Hei alle sammen! Igjen vil jeg ønske alle følgere, støttespillere og lesere i 2018 en strålende dag.
Takket være alle dere som har lest og delt bloggen min er jeg nå trygt plassert på ny plattform. Fortsatt er det litt å sette seg inn i, men det virker også ganske bra når alt kommer til alt.
Det er i disse dager ET ÅRS JUBILEUM for HVERDAGSAKTIV.BLOGG.NO!
Jeg er både stolt og ydmyk for all støtte og tilbakemeldinger som er gitt til meg gjennom bloggen og meldinger og privat. Det viser at det er behov for å ha en blogg der jeg deler mine tanker om livsstilsendring og setter dette litt i et livsperspektiv.
Jeg har skrevet nesten 400 hundre innlegg i det året som har gått og flere skal det bli også til neste år.
Det vil komme flere spennende nyheter på bloggen til neste år og mange muligheter til å lære mer om hvordan man best kan leve et godt liv med hverdagsaktivitet og gode kostholdsvaner. Det blir mer om treningstips og mer om endring samt også flere treningsvideoer i ny og ne.
Ønsker du å lære å løpe langt? Finne glede i aktivitet? Få sunne treningsvaner?
Til neste år vil jeg regelmessig gi deg mine beste råd her på bloggen!
I dag har jeg hatt årets nest siste treningsøkt. Det ble, ikke så uventet, en løpetur på 3000 meter. Det kjennes godt for hode og kropp og kunne kose meg med en liten 3000 meter nå. Før ble jeg fysisk dårlig når jeg tenkte på å løpe i det hele tatt. Så siste uken har jeg løpt rundt 6,5 mil, med halvmaraton som høydepunkt. Jeg synes det er ganske bra for en halvgamling på 51 år.
Så hvis du aldri har løpt før så vil du finne gode tips til hvordan jeg selv startet og hvordan jeg overlevde de første månedene med slit før ting ble bedre. Fremover i 2019 vil du kunne finne mye om hvordan jeg gikk fra et hatforhold til løping og til det som nå er blitt en livsstil.
Ønsker alle et riktig godt nytt år. Ta vare på hverandre!
Dagen i dag har for meg inneholdt forskjellig ting. Det å få unnagjort litt handling og få klargjort ting til nyttårsaften er jo bevegelse og dermed mer trening enn å ligge på sofaen.
Snart er det jo på tide for de fleste å sette nye mål for neste år gjennom de sedvanlige nyttårsløftene, eller nyttårsforsett. Ja ja, ikke så gale det hvis man klarer det. Selv sverger jeg til det eneste og ultimate målet om å være mest mulig aktiv i hverdagen. Dette gjelder ikke bare trening og svette, men også det å være minst mulig sittende i hverdagen, og minst mulig henslengt på sofaen. Det gjelder også prinsippet om å være sunn med måte. Og med måte mener jeg selvsagt at det er helt greit å gå på en snopesmell i ny og ne, men at mengdene og hyppigheten dette skjer, reduseres til et minimum.
Når det gjelder trening og slikt så gidder jeg aldri å ha et klart mål. Ikke skal jeg bli idrettsutøver og ikke skal jeg forbedre tiden min til kunne klare ulike krav. Men jeg vil ha en best mulig helse i en sunnest mulig kropp. Jeg er da for pokker glad i livet! Og det å holde seg i god form er for meg synonymt med å være glad i livet.
Så nyttårsløfter holder jeg for meg selv og fortsetter de daglige øktene mine, samt det å glede seg maks over livet og dets goder.
Andre juledag løp jeg halvmaraton, 2,2 mil uten pause. Det svidde i bena, men var utrolig stort for meg. Det å kjenne på følelsen av å klare dette uten å få nær døden opplevelse, er noe jeg som 51 åring aldri hadde trodd jeg skulle klare. Så hadde jeg jo forventet at gangsperre og smerter skule ødelagt dagene etter et slikt løp. Her har imidlertid alle milløpene mine sørget for at både rygg, ben og resten av denne gamle skrotten, klarte og motstå alt. Jeg føler meg knallsterk for tiden og ingen følgesmerter og gangsperre etter dette løpet.
Ja så da følte jeg for å knalle til i dag med hurtigløp over tre tusen meter. Som sagt så gjort. Her stilte jeg inn kroppen på et høyt tempo og knallet til med 3000 meter i høy hastighet. Jeg lå jevnt på en puls som lå tett opp til makspuls hele veien. AI AI, sykt vondt, men grusomt deilig å klare det. Og ja, jeg hadde klart kravet til å komme inn på politiskolen! Pokker ikke verst for en 51 åring!
Så til alle dere som tenker at dere skal komme i gang etter nyttår. Start heller i dag med å bevege deg mer, sitte mindre, spise litt mindre mengder samt holde et normalt og sunt kosthold. Så kan trening komme litt etter litt. Husk at trening og livsstilsendring skal vare hele livet, så du har god tid til å finne dine favorittaktiviteter. For meg selv var det løping og siden jeg startet med å elske dette så har jeg aldri sett meg tilbake.
Denne julen er over og romjulstiden er her. For øyeblikket planlegger jeg neste års endringsprosedyrer og måter å leve livet til det fulle.
Nyttår er jo tradisjonelt tiden for de store løftene til seg selv. Og like ofte som vi lover oss selv og andre noe, like ofte ender det med å gå solid på trynet. Hvorfor er det egentlig slik? Kan jo hende at vi tar for mye og for hardt i når vi setter våre mål?
Vel, uansett så har jeg nådd mange av mine forsett i 2018. Mest fordi jeg ikke hadde så mange mål, men mer fordi jeg ville leve livet. Leve det så bra og så sunt som mulig UTEN å gå på akkord med livsnyting.
Det har jeg klart. Året som har gått har inneholdt mange smeller. Også helt på tampen av året har jeg gått på trynet. Men jeg klarer å reise meg igjen også. Litt klokere, litt sterkere og litt mer utholdende for hver gang. Jeg har også hatt mange svært gode og fine opplevelser. Mange mennesker som jeg kjenner har gitt meg troen på mennesket. Tro på at folk bryr seg om hverandre og tro på at alle er i stand til å endre mitt syn på mennesket. Andre igjen har bekreftet for meg at det finnes folk som ikke innehar de menneskelige kvaliteter som jeg trodde dem hadde. Dem har valgt avstand og stillhet, mistro samt å snu ryggen til en i stedet for å velge støtte, vennskap og empati. Det kan være tungt å kjenne på slikt, men likevel er det ikke mine valg, men mer andres livssvalg. Dem om det.
Men slik er jo livet. Vi preges alle av de valg man tar. De livsvalg man tar er våre egne. Da kan man ikke gjøre noe med det, men kun håpe at hvis vi/dem tar livsvalg, så er det i det minste de riktige valgene.
Jeg hadde en tanke om å være mest mulig aktiv i det året som har gått. Det har jeg klart. Og mer enn det også. Jeg har i år løpt mye mer enn jeg noen gang trodde at en mann på 50 pluss, meg selv, kunne klare. Og det å avslutte året med å løpe halvmaraton i går, var kronen på verket. At jeg skulle klare å løpe så langt uten pause er smått utrolig inne i hodet mitt. Det kjennes utrolig stort for meg. Det er også mulig å lære dette vekk til andre som tviler på at dette kan de fleste klare. Neste år vil jeg satse enda mer på å få andre i mer aktivitet.
Til neste år har jeg fortsatt ingen andre mål enn å være litt mer aktiv enn i år. Og kan jeg klare å bli enda mer aktiv så er jeg fornøyd. Samtidig vil jeg klare å vært enda mer utadvent og med enda mer selvtillit enn i år. Det handler mye om å ta mer ansvar samt det å stole på meg selv slik at andre kan bli mer kjent med hvem jeg virkelig er. Jeg ønsker også til neste år å få venner som jeg kan dele gode opplevelser sammen med. Venner som bryr seg om mine kvaliteter og ikke tar avstand på grunn av mine meninger, vil være svært viktig for meg.
Jeg ønsker også at neste år skal kunne fylles med mye smil og glede, livsnyting og opplevelser med min kjære familie. Jeg ønsker at neste år skal stå i mestringens tegn. Mestring og en bedre hverdag for mine barn og min frue vil være et absolutt krav at jeg skal strekke meg etter. Familien skal alltid gå foran alt. Det er mitt ønske.
SÅ alle mine gode venner. Når det gjelder bloggen har jeg et klart ønske om å fylle den med kvalitet, erfaringer, trening, og tips til livsstilsendring. Jeg vil skrive om ting som er viktig for meg meg og som er viktig for andre. Dette året har jeg mottatt mange tilbakemeldinger fra mennesker som har funnet inspirasjon og aktivitetsglede i det jeg har blogget om. Ikke et eneste negativ innlegg eller kommentar har funnet veien til innboksen min. Dette inspirerer og gleder meg enormt og denne gleden overskygger den merkbare stillheten rundt mine meninger jeg også har møtt. Det vil være svært viktig for meg å skrive slik at enda flere kan bli inspirert og finne motivasjon til å være mer aktive, trene mer samt foreta livsstilsvalg som endrer deres liv til noe positivt. Når en 51 år gammel ryggoperert eksrøyker klarer å løpe flere mil i uken samt et halvmaraton sånn på sparket, ja så er det pokker meg håp for alle!
Neste år vil postene mine være mer rettet mot kvalitet kontra kvantitet. Jeg kommer IKKE til å legge ut nye blogginnlegg daglig, men så ofte jeg har noe kvalitetsmessig bra og skrive om. Her vil det for meg være like viktig å skrive om livets små og store gleder, som det vil være viktig å skrive så ofte som mulig om hverdagsaktivitet, livsstilsendring og treningstips.
Jeg håper at alle dere som har fulgt min reise i 2018 vil fortsette å følge meg i 2019.
Med et oppriktig ønske om et godt nytt år til alle dere fra meg i hverdagsaktiv.
Takk for følge så langt og jeg gleder meg til et nytt år med nye muligheter
Hver eneste dag trener jeg. På mange ulike måter selvsagt. Det å være i bevegelse er trening selv om mange ville hevde at det trengs en økning av puls for å kunne kalle det trening. Men det er jeg da heller ikke uenig i. Forskjellen er vel at hvis du skal kunne kalle det EFFEKTIV trening for å nå et spesifikt mål, så bør du opp i puls for å kunne nå målene dine. Men, hvis du ikke er aktiv i det hele tatt eller svært lite, ja så er det å stå mer eller gå mer eller simpelthen være i bevegelse mer enn ikke i bevegelse, være å regne som en treningsstart.
Mange har ulike begrensninger både fysisk og psykisk som kan hindre dem i å være aktive nok. Jeg liker ikke ordet trening heller så godt, nettopp fordi det stiller en forventning til den som skal utføre det. Da er det liksom opplest og vedtatt at man ikke kan kalle det trening før man har slitt seg dønn ut, eller stanses av smerter.
Her liker jeg mer tanken om stein på stein. Man må faktisk kunne ha et stort nok bevegelsesrom, eller evne til å kunne bevege seg FØR man setter i gang å kjøre harde økter. Det å være klar over at man trenger å få tilpasset trening etter en individuell vurdering av bevegelsemulighet, er altfor ofte oversett. Da risikerer man ikke bare å få mestring knust, men også i verste fall langvarige skader.
Nå er det jo slik at vi alle er forskjellig og mennesket er vel i utgangspunktet en utålmodig art. Det er ofte lett å ta på seg for mye eller å høre på råd fra andre som ikke har kunnskap om hvordan kropp og ikke minst sjel henger sammen. Det å vite noe om hva som skal til er essensielt for å kunne endre en livsstil og samtidig opprettholde sin nye livsstil resten av livet.
Tålmodighet er en dyd sies det og det er spesielt viktig når man starter en livsstilsendring.
Sett deg konkrete livsmål og ikke kortsiktige delmål. Dette er jo å banne litt i kirken i min verden, men jeg står absolutt inne for dette. Grunnen er rett og slett den lange erfaringen jeg har med å arbeide med livsstilsendring. Ja man kan nå mange delmål på veien, og man kan la seg drive fremover med å ha disse delmålene.
Men, og det er et STORT MEN, hva når du har nådd de målene du har satt deg? Hva når du IKKE når de målene du har satt deg? Hvor mange mål kan du presse inn resten av livet? Hvem er der for deg når mål må revurderes? Er du i stand til å vite hvordan mål graderes? Vet du hvordan motivasjonen til å nå målene skifter med dagsform og livshendelser?
Nei, veien er ofte mer komplisert enn det som reklamen og som mange som lever et treningsaktivt liv vil ha det til. Igjen, man bør ha et endelig mål. Men det bør være et mål som slutter den dagen man ikke klarer mer på grunn av alderdom og lyst. Hva med å heller lære seg å leve samtidig som man er aktiv? Hva med å lære hvordan livsstilsendring er en dynamisk og foranderlig prosess der livets utfordringer kan brukes til din FORDEL i stedet for som unnskyldninger til å ende opp som støttemedlem i et treningssenter?
Som jeg har sagt før. Det er klart at man får resultater ved å gunne på og få riktig treningsveiledning av profesjonelle. Det er klart at det raskt oppstår resultater hvis du jobber knallhardt over tid. Og det er selvsagt ikke slik at det dermed kan stoppe opp. Mange som får god og riktig veiledning opplever at det er livsforandring. De opplever at de får et nytt liv fordi de klarer å knekke koden til å elske trening og et sunnere liv. Og det er selvsagt fint.
Men mitt poeng er at det likevel er mange flere som Ikke klarer det. De som sliter med ulike diagnoser enten det går på kroppslige plager eller psykiske plager eller til og med kombinasjoner av dette. Og hvis du i tillegg legger til økonomiske vansker, ja så blir det ofte håpløst vanskelig å få til noe som helst.
Derfor er det viktig å for meg å formidle at det finne svært gode løsninger på dette i tillegg til de som kun sliter med motivasjon. Det finnes profesjonelle terapeuter som vet hvordan man kan arbeide med begge deler. Altså hode, kropp og sunne råd i en livsstilsendringsprosess. Selv har jeg erfaring med å ta de vanskelige og krevende samtalene som ofte danner starten på en endringsprosess. Selv har jeg den kompetansen som trengs for å videreforedle endringstanker inn mot et sunnere kosthold og aktivitetsnivå som gjør at du er i stand til å endre livsstil.
For det er ikke lett for mange å “bare å komme seg i gang”. Det er ikke så enkelt at det bare å trekke på seg tightsen og guffe på med ordene “JUST DO IT” hengende som et ekko fra helvete over deg. Det er IKKE lett for en med sosial angst å bare komme seg bort på treningssenteret. Det er veldig lett for en med dårlig økonomi å velge mat på bordet i stedet for treningsavgift. Det er slett ikke lett for dem med smerteproblematikk å bare å begynne å tøye, bøye og løfte vekter. Og det er da heller ikke lett for dem som har alt dette samlet. Det eneste mange kjenner er et liv som har motarbeidet deg så lenge du kan huske. Så da er det vanskelig å ta innover seg at “det er jo bare å…”
Det jeg vil anbefale deg som sliter med å komme i gang er å skifte perspektiv. Skift syn på at bare du trener hardt nok og ofte nok så blir alt bra. Oppsøk en som kan dette med helsesamtaler, livsstilsendring og treningsmetoder for hvordan nettopp DU, kan klare mer enn i forrige uke. Og hvordan nettopp DU kan forandre deg gitt de forutsetninger DU har. Fordi det er så individuelt. Og nettopp derfor må du få kyndig veiledning i den prosessen du er i. Ikke fall for kortsiktige løsninger. Få en skikkelig kartlegging og rådgivning fra profesjonelle. Det vil alltid være det beste.
Det finnes mange måter å trene på. Veldig mange kan man være enige om. Og det finnes stort sett ingenting som kan frarådes når det kommer til det å være aktiv.
Min absolutte favoritt treningsmetode er uten et fnugg av tvil, løping
Så hvorfor digger jeg denne noe kjedelige og ensformige måten å bli sliten på?
Jo først og fremst fordi jeg ALDRI har likt å løpe. Jeg ble så fort sliten og lei når jeg løp at det var nærmest et mareritt. Det å gå var mye gøyere.
En dag fikk jeg det for meg i et bevisstløst øyeblikk, at jeg skulle begynne å gå/småløpe. Jadda, her snakket vi to hundre meter. Da var jeg nærmest i koma. Fyttekatta så vondt det var. Lungene brant og bena kjentes ut som jeg hadde løpt på glødende kull. Dritt trening.
Men så gikk det opp for meg at det nok var lurt å gi dette en fair sjanse. Jeg hadde jo kunnskap nok i massevis om at løpetrening var noe av det beste man kunne trene hvis man ville ha både kondisjon, styrke og samtidig fjerne noen kilo som hadde lagt seg makelig tilrette rundt livet.
Så da gav jeg det flere sjanser. Og det viste seg å være noe av det lureste jeg har gjort ever!
På bare 14 dager så gikk jeg fra å klare 200 meter til å løpe uten pause et par kilometer. Og for en følelse! Jeg følte meg litt som supermann over det jeg hadde klart.
Jeg hadde ingen mål eller plan om bli raskere, men et sterkt ønske om å løpe så langt som mulig uten å ta pauser. Da måtte jeg finne rette løpesteget og evne å klare å regulere farten fornuftig. Fortsatt så løper jeg 1 til 3 mil i uken. Og jevn løping i rolig tempo er det beste jeg vet.
Fordi jeg elsker følelsen av å passere en mil uten å være andpusten. Jeg elsker å kjenne at legger, lår, rumpe, mage og rygg med mer blir sterkere. Og ikke minst elsker jeg det faktum at hjernen får en skikkelig rens i prosessen.
Det å løpe fjerner problemer, tunge tanker, negativitet og lavt selvbilde. Så hva er det da som ikke er å like? Alt med løping er bra. Alle burde faktisk få løpetrening på resept for mange ulike tilstander og sykdommer.
Jeg kommer nok aldri til å forsøke å løpe så raskt som mulig fordi det ikke er et mål å bli raskere. Det er selve løpingen som er målet. Derfor løper jeg alltid fra 6 kilometer og til 1,4 mil hver gang. Og jeg elsker å løpe både på mølle og langs landeveien.
Så folkens, ikke avfeie løpetrening før dere har gitt det reale sjanser. Uansett så er det å løpe tungt til å begynne med, men det gir såpass raskt resultater og er så bra for kroppen og helsen at det er få treningsformer som kan måle seg med løping. Og HELE KROPPEN får kjørt seg.
Løping anbefales på det sterkeste!
Nei nå er det atter løpetid for meg. See you all soon mine venner!
dagens luke inneholder de usynlige. Dem du aldri ser og dem du aldri helt vet hvor er. De bare er der. Som oftest er dette ensomme mennesker som av ulike grunner er blitt usynlige. Usynlige på jobb, på skole eller på andre arenaer i livet.
Noen usynlige er blitt slik på grunn av sykdom. Ofte er det sykdom som andre ikke ser eller forstår. Eller muligens ikke vil ha noe med å gjøre. Ofte er det svært vanskelig for disse usynlige å noen gang bli synlige igjen. Kanskje de har vært svært synlig før og nå er de liksom ikke mer. Usynlig.
Dagens luke inneholder aksept og forstørrelsesglass slik at de usynlige i alle fall skal blir mer synlig enn dem er i dag. Det gjelder å sette de gode hensiktene i førersetet. det å sette lys på og forstå hvordan man blir usynlig. Og ikke minst evne å sette lyset på dem igjen.
Ring eller meld din usynlige venn innimellom selv om synligheten ikke dukker opp med en gang. Selv om man blir avvist så er det ofte en grunn til det.
Dagens luke inneholder rydding av bod og loft samt det å finne frem all julepynten for dem som enda ikke har pyntet treet. Ting skal gjerne oppdateres og lys muligens skiftes? Lag dette til en familieaktivitet for å finne frem de beste minnene som skal på treet. Og husk altså også på de usynlige. La dem bli synlig i ditt liv!
Langt der borte, der borte hvor himmelen møter fjellet. Langt der borte dannes linjen som kalles horisonten.
Man står der og skuer mot denne linjen. Denne taggete og ujevne linjen som er tegnet mot den grå himmelen over en. Man kjenner seg overgitt til det mektige landskapet rundt en. Man får en hutrende følelse som raskt kryper opp langs ryggraden. En følelse som stammer fra ur genene våre et sted. Fra en tid da mennesket ikke var gitt det herredømme de har i dag. Den gangen ærefrykt var noe som betydde noe mer enn det det gjør i dag.
Paralysert står man der. Man klarer kun å puste. Kroppen ellers virker ikke. Man blir bare stående å se utover dette storslåtte landskapet foran en. Man tenker man skal løfte en fot og ta et lite, nølende skritt fremover, men bena er blytunge.
Litt etter litt våkner sansene og nervesystemet til live. Kroppen fylles med lett, frisk fjelluft. Som en heliumdose fylles bena med lette gasser og begynner lekent og raskt å trippe videre mot den taggete linjen der fremme. Lukten av fjellbusker og kratt kiler neseborene og fyller også lungene med kruttsterk energi. En energi som kun kan komme til deg ved å gi kroppens sanseapparat den friheten den trenger i åpent og lekende terreng. Drevet av aktivitet som gir en varige minner og påfyll av storslagne bilder i hjernebarken, kombinerer man gange med småløping og konsentrasjon. For hvert eneste konsentrerte skritt i raskt tempo utfordres hjernens læringssenter og danner titusenvis av nye synapser. En klar forebygging av kognitiv svikt og en økning av celler som gir økt læringspotensiale fosser inn i den fantastiske plastiske hjernen vår.
Horisonten er fortsatt like langt borte, men kroppen er godsliten etter løpeturen over stein og tue i kronglete og utfordrende terreng.
Man stanser opp et øyeblikk for å få igjen pusten og ned pulsen. Naturens Spotify spiller en låt i det fjerne med den siste hiten fra fjellrype og Heilo et sted i krattet der borte i lien. Heilo er fjellvandrerens følgesvenn. Hans vemodige plystring ringer i ørene og skaper en litt nedstemt følelse i kroppen. Samtidig blir man litt glad innvendig fordi naturen fortsatt kan skape slike hits på fjellet. En mektig følelse når den blandes med tur, løping, vandring og selve fjellets storslagne omgivelser. Et sted der magien rår. Vinden som uler forbi deg skaper lyden av joik i det fjerne. Litt som nå når ettermiddagen sakte blir til kveld og mørket pakker inn horisonten i et beskyttende teppe. Over deg danser Gudene i Aurora Borealis lys. Det er party i Odins verden. Party for fjellgudene i lyset fra solens magnetiske støv som er spredt tilfeldig over himmelhvelvingen. I flere farger og med grønt som basisfarge flakker lyset frem og tilbake. Man legger seg ned i lyngen. På rygg ligger man der og titter opp på den mektige hvelvingen over seg. Og man kan sverge på at dette er det nærmeste himmelriket man kan komme. I det fjerne høres kun stillhet.
Teltet ved siden av deg er kommet opp. Det blir mer og mer innbydende etter hvert som kulden i luften blir mer påfallende. En kald dugg bretter sine vinger rundt deg og du hutrer lett. På tide å trekke seg inn i et varmt telt der ovnen i midten av type vedfyrt varmer hele deg. Man kryper inn i soveposen og varmen brer seg fra ytterst til innerst. Ansiktet koker lett, men på en god måte. Fjellet har strødd sine magiske frø på varmen og plantet en god tretthet i kroppen din. Man lukker øynene og glir inn i dyp søvn.
Nattens diamanter blinker i takt med flammehavet som flakker over himmelhvelvingen. Frosten utenfor hindrer ikke at drømmene får liv i søvnen. Stille flyr man over viddene på drømmevinger. Stjernene skinner og blinker i hvitt, gult og tidvis rødt. Viddens magi virker på kropp og sjel og man tenker over hvor heldig man er som lever i et slikt scenario. En dyp og murrende magisk tone høres langt der ute i det fjerne. Lyden av stille, dyp joik gir magien i øyeblikket ekstra kraft. På drømmevinger seiler man over stille, månelyse vann som glitrer i gjenskinnet fra stjernehimmelen og nordlys.
Man kan ikke la være å drømme om den reisen man har gjort i livet og som fortsatt beriker livet ens hver eneste dag. Det å nyte en slik magi er en livsreise verdig. En fantastisk reise og en fantastisk opplevelse. Hver dag er en ny magisk tone som spiller livets vakreste toner til ære for kun deg. Det å kjenne på de dype murrende tonene fra et sted langt borte, trekker drømmen i retning av Ultima Thule. Der på grensen mellom fantasi og virkelighet flyter man som en Peter Pan figur over himmelen på drømmevinger. Et sted langt der borte i horisonten ligger de nye dagene. Der et sted ligger undring og ny magi. Et stille sted der drager og løver, ulver og trollmenn bor. Et sted der fremme ligger landet som kun eksisterer i ens eget sinn, den verden som betyr alt for en. I dette landet finnes trygghet og mestring, kamp, gleder og sorger. I dette landet bortenfor grensene til Ultima Thule finnes det lille rommet der du er hersker, konge og magiens trollmann.
Teltet der oppe på fjellet pakkes godt rundt en når dagen langsomt våkner. Det kjennes godt ut å åpne øynene atter en gang. Å kjenne på fjellets veldige hall rundt en samtidig som man ligger godt innpakket i posen sin. Ovnen har blitt lunken og fjellets kraft overtar innsiden av soveposen. Lukten av varm kaffe brer seg i teltet. Drømmevingene glir inn i magiens verden som en gnist som blusser opp og forsvinner. Kaffen rister en tilbake til livet. Vandringen kan fortsette.
Med ny kraft og styrke kjenner man på milene som tilbakelegges. Hver, nye dag er en gave som må forvaltes på beste mulige måte. Endring er nødvendig for å kunne fornye kraften man trenger til å møte stadig nye fjelltopper og horisonter. Vandringen kan gjøres lettere hvis man lar fantasiene få innpass, ved å alliere seg med prinser, konger og trollmenn fra landet bortenfor Ultima Thule. Vandrerstaven er vårt sverd i kampen mot det onde. En kamp som er evig og som kan lettes ved å bruke trollmannens magiske pulver. Ved å plukke de gyldne bærene som viddene gir en, og ved å fange sin mat i viddenes mange vann. Det finnes nok å leve av for den som vet hvordan man sanker den energien som finnes.
På denne vandringen som kalles livet, over vidder og med fjellets godhet rundt en, møter man på myrer, vann og store steiner. Men også små klukkende bekker og livgivende opplevelser som krydrer dagene våre. De tunge steinene og vandring over tunge sorgfulle myrer, blir mye lettere hvis vi av og til stanser og drikker av de klukkende og muntre små bekkene som gir oss av livets vann. De gir en det en trenger for å klare å vandre videre når horisonten virker lengre borte enn noen gang. Man får inn den magien og styrken man trenger for å forstå at vandringen ikke skal ha et mål men at vandringen i seg selv er målet. De skrittene man tar i tunge myrer og i bratte bakker er der for en grunn. De er der for at sverdet skal slipes og kroppen skal styrkes i kampen mot tomrommet. De er der for å minne en på at bakenfor bakkene ligger nye sølvglitrende vann og mektige fosser. Opplevelser som gir en frysninger av glede og opplevelser som fyller en med ærefrykt og undring. Opplevelser som bekrefter at vandringen er meningsfull. Og atter en gang går det mot kveld.
Teltet er ditt ly. Soveposen kan rulles ut og ovnen fylles med den varmen man trenger når man innimellom hviler sin trette, men fornøyde kropp. Viddene man vandrer på er en venn som tross sin mektige magi og veldige tilstedeværelse kjennes trygg og god. Vandringene man tar, stien man følger og naturens store og små undere tar hånden din og leder deg inn i drømmen på ny. På drømmevinger står man i silhuett på en topp. Man skuer utover trollmannens rike. Viddene er mektige som livet selv. Taggene som tegnes i horisonten møter igjen den magiske ilden over himmelhvelvingen. Langt der borte speiler flammen seg i sølvglitrende vann. Man strekker seg ut og løftes oppover av de mektige drømmevingene sine. Man glir over landskapet for å se hva som ligger der borte i horisonten, men man kommer aldri frem for å få vite noe. Fordi viddene ikke vil fortelle. Fordi viddene ikke skal fortelle. Det er ikke mulig å fly så langt frem at man får vite hva morgendagen bringer. Livets vidder skal ikke det. Man skal kun fly over å nyte de opplevelsene disse mektige opplevelsene viddene kan gi. Hver en tue, myr, bakke og stein er en gave. En gave som ligger klar for å oppleves for den som evner å se magien i hvert eneste sekund man vandrer mellom dem.
Et smil flakker over ansiktet ditt. Trollmannen fortsetter å vandre. Trygg og sikker nyter han vært eneste steg. Lukker øynene atter en gang og hører Heiloens langtrukne og litt sorgfulle sang i det fjerne. Sorgtung, ja. Men likevel vet man at det inne i sorgen finnes gnister av liv og glede. Fordi Heiloen vet å fly på sine egne drømmevinger på de viddene som er livet dens.
Bålet varmer fortsatt. Bålet dør aldri ut hvis man vet å legge på mer ved.
Ønsker dere alle en strålende ny dag og en fantastisk luciadag.
Hallo alle gode mennesker. Dagens innlegg inneholder reklame// Ta en tur innom sponsorene mine for hyggelige og flott tilbud. Klikk dere inn på bildene over!
I en rekke innlegg her på bloggen har jeg hatt et særlig fokus på lidelser og diagnoser som kommer under det vi kaller #usynligsyk. #Usynligsykdom er et mye større problem for svært mange, enn selve sykdommen, da stigmaet rundt tilstander som man ikke kan se med det blotte øyet er stort og fører ofte til at folk får sterkere symptomer, økt smerte, og dårligere psykisk helse.
Listen over #usynligesykdommer er lang som et vondt år og mange har bedt meg om å nevne spesifikt ulike sykdommer.
Jeg vil skrive mange flere innlegg fremover der de ulike diagnosene vil bli tatt opp, samt gi gode råd om hvordan man kan takle dem bedre. I dag vil jeg starte med Fibromyalgi.
Fremover vil jeg ta opp:
#/CFS/ME
#Kreft
#IBS
#Aspergers/autismelidelser
#Psykiske lidelser
#Muskel – Og skjelettlidelser
#Ryggsmerter
#Metabolsk Syndrom
#Lipødem
Listen er svært lang og dere må gjerne gi meg tilbakemeldinger om spesifikke ting som bør nevnes og gis faglige råd om fra ergoterapeuten. Her kan man også få råd om hvilke rettigheter man har innen hjelpemidler som NAV yter støtte til opp mot din tilstand. Det er mange hjelpemidler som kan være aktuelle for at hverdagen din kan bli lettere.
I dag ønsker jeg å rette fokus på FIBROMYALGI.
Trening og aktivitet er et av flere viktige våpen mot denne diagnosen. Norsk Helseinformatikk beskriver den kort som
«Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden blir ofte mer plagsom med tiden, og mange av pasientene kan fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom. De fleste som får diagnosen merker en stadig forverring av tilstanden, og opplever at det er blitt tungt å leve med smertene.»
Svært mange har denne tilstanden med store plager som gjør ens hverdag smertefull og til og med ufør i mange tilfeller.
Det finnes ikke noe entydig svar på hva som gjør at noen får fibromyalgi. Tidligere var det vanlig at mange oppfattet dette som en angst eller psykisk relatert sykdom. I dag vet man imidlertid bedre. Det er i dag konsensus om at fibromyalgi er en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Altså litt enklere forklart, at der andre får vondt av noe, der får personer med fibromyalgi vondere.
Så hva gjør man med dette?
Det er lett å tenke seg til at medikamentell behandling er en hovedbehandling. Tradisjonelle smertemedikamenter har imidlertid ikke vist seg å ha noe særlig god effekt. Slik at blandingsbehandlinger der man endrer livsstil, lærer å leve med smerter, enkelte smertestillende medikamenter og sist men ikke minst, fysisk aktivitet, har vist seg å kunne gi mennesker med fibromyalgi best mulig hverdag.
Fysisk aktivitet er den behandlingsformen som gjennom studier har hatt størst effekt på flest.
Det å øke sin kunnskap om at fibromyalgien ikke er ødeleggende for kroppen, men mer som en kronisk smerteopplevelse, kan hjelpe på mange. Kunnskap om egen sykdom er viktig og det finnes mange gode ressurser der ute på nettet om dette temaet.
Fysisk aktivitet er viktig ved mange sykdommer og tilstander. Dette vet vi med sikkerhet og jeg har gjennom mange års erfaring med fysisk aktivitet og aktivitetsanalyser som jo utgjør selve grunnstammen i ergoterapifaget, erfart at fysisk aktivitet og trening har effekt. Og da også gjerne i sammen med andre behandlingsformer som meditasjon, yoga og liknende. Det mange imidlertid gjør feil her er å kontakte hjelp som ikke uten videre har den kompetansen som kreves for å balansere dette.
Ergoterapeuter og fysioterapeuter som har arbeidet med disse problemstillingene over tid, er gjerne de som er best kvalifisert til å balansere aktivitetsnivået hos mennesker med Fibromyalgi.
Ergoterapeuter har gjennom sin utdanning særlig fokus på balansen mellom aktivitet og hvile, noe som er essensielt i tilnærmingen til ulike smerteproblematikker og tilstander som for eksempel Fibromyalgi. Gjennom spesifikke kartleggingsmetoder og spesifikk tilnærming til det å finne lystbetonte og balanserte treningsaktiviteter kan vi som ergoterapeuter finne de individuelle små, men viktige forskjellene som gir en riktig og avbalansert aktivitet. Det er altså ikke bare å gunne på. Slik at når du leter etter #coacher og motivatorer så bør du finne folk som har de grunnleggende kvalifikasjoner utover kun treningskunnskap og kunnskap om kosthold.
Når man har Fibromyalgi er det å anbefale trening som gir bedre kondisjon.
Når kondisen blir bedre, får man større overskudd og en større muskelmasse gjør hverdagen enklere. Kondisjonstrening vil også gi en følelse av mestring som igjen er med å redusere smerter. Lett til moderat kondisjonstrening er å foretrekke. Aktivitet og trening med såkalt eksplosivitet er ikke å anbefale. Dette kan være ballspill, løping med høy intensitet og trening der muskler og ledd får høy belastning.
Uansett er det viktig å ikke isolere seg, men søke den hjelpen man trenger for å kunne være både sosialt aktiv og i en riktig #aktivitetsbalanse. Og heldigvis er tiden da en ergoterapeut kun ble sett på som formidler av hjelpemidler definitivt over!
Ønsker dere alle en fin og fredfull dag i kjærlighetens tegn.
Hva er egentlig femti? Hva er Feit og hva i hinmannen er egentlig ferdig?!
Okey så er man bikket den magiske grensen. Femti år! Kjennes egentlig uvirkelig, men kalenderen den jævelen, lyger ikke. Og for ikke å snakke om feit! Var en tur ute hos mine foreldre for noen dager siden. Kjente meg super, levende, ungdommelig og godt trent på samme tid. Så meg selv i speilet før jeg gikk og synes jeg så en antydning til at speilet rødmet av synet. Etter å ha vurdert meg selv til å være en blanding mellom en gresk Gud og Tor med hammeren, gikk jeg med blikket løftet ut til mine foreldre.
Som vanlig var det hyggelig, helt til min mor elskverdig kommenterte: «Du har pinadø fått litt mage du!»
Jaha. Jeg kjente jo stikket der selvtilliten som jeg hadde bygget opp hele den morgenen bare lakk ut av lungene, litt som om noen stakk hull på et bildekk. Det samme bildekket som nå lå som en lufttom belg rundt det samme livet som tidligere den morgenen Poseidon hadde vært misunnelig på.
Speilet i gangen til min mor fikk plutselig en form som jeg kun tidligere har sett på Lunds tivoli. Et speil der bisarre former i alle slags forferdelige proporsjoner lyste mot meg som en slags jevn buing fra fanden i speilet.
Mage!? Jeg har da ikke mage! Alle andre femtiåringer har mage, men ikke jeg! Ikke lenge siden jeg leste et sted at alle har sixpack!!!! Det er bare ulik avstand inn til den!
Selvsagt, handler det å få sixpack om kostholdsendring, men jeg har da et sunt kosthold? Jeg spiser stort sett sunt. Det er bare det at når man som mann passerer femti så hender det noe med appetitten og man begynner å få særinteresser om kulinariske mesterverk og det å nyte det viktige i livet med god mat og drikke.
Likevel spiser jeg da sunt. Det er bare det at jeg nok spiser for mye, for ofte og litt uregelmessig sammensatt. Og så var det det med hukommelsen da. Klokken ca. lunch spiser jeg en middagstallerken med noe sunt og godt og en liten time senere repeterer jeg dette gjerne. Da med en liten stikkende kommentar fra min kone om at det er bare en time siden jeg spiste så mye sunt forrige måltid.
Hun mumler noe om hukommelse som en inntørket rosin.
Og som voksen mann med egen fri vilje og et stort behov for å markere revir så later jeg som jeg ikke hører og overser mumlingen hennes på stedet! Ja jeg hørte den kommentaren om selektiv hørsel, du.
Men alvorlig talt. Magefett er ikke å spøke med og første skritt til å fjerne dette er å se på kosthold og tening i fin kombinasjon. Mange spiser relativt sunt, men da er gjerne problemet at man spiser uregelmessig og i for store mengder. Har du tenkt på det? Hvis du som stolt mann på femti år titter ned og ikke ser «tærne» dine så er det vel på tide å ta grep eller?
Hva med å bli femti og fit for fight i stedet for femti, feit og ferdig?
Jo før du begynner livsstilsendring jo før kommer du dit du vil! Ikke nødvendig å hive seg rundt for å starte en radikal endring med mindre du er helt sikker på å klare dette, men for mange som føler seg litt mer tilbakelent så kan en regulering av kaloriinntak være en god start.
Spis sunt og i riktige mengder og intervaller så er du i gang. Sett deg gjerne mål om å finne gastronomiske sunne høydepunkt.
Og fortsett å se deg i speilet å sammenlikn deg med en gresk Gud, løft brystkassen opp og frem så øker både selvtillit og mengde livgivende luft inn i lungene. Begynn å bevege deg mer og tren gjerne korte økter med høy belastning. Kos deg i hverdagen, men alt med måte og ta på alvor at helseresultater kommer ikke av seg selv.
