Hei alle sammen. En stund siden siste innlegg nå, men her er en liten oppdatering.
For tiden er jeg i hardtrening til neste løpekonkurranse som jeg har meldt meg på. Dette løpet er sommernatts-løpet i Bergen 08.Juni. Løpet starter klokken 22.00 i Nygårdsparken og går over fem strake kilometer. Altså et helt overkommelig løp som jeg har som mål å fullføre. Som alltid har jeg ingen formening om tiden jeg vil bruke og det er heller ikke form meg viktig.Det viktige er her å løpe så fort jeg kan for å kjenne på mestringen av å fullføre.
Hardtreningen er forøvrig løping, spinning og styrkeøvelser for ben og core. En nydelig blanding av hummer og kanari der altså. Det er jo faktisk veien her som er det morsomme og ikke selve resultatene. Vel det er jo ekstra hyggelig å få komplimenter for det å være sprek, så det gir jo ekstra motivasjon selvsagt. Det viktige er imidlertid her all den gode helsegevinsten jeg innkasserer på veien mot et nytt og bedre trent liv.
Hva så med motivasjonen?
Jo dette er svært lett. Ikke til å begynne med, for da er alt vanskelig, men det å sette seg ned og ta en alvorsprat med seg selv er svært viktig. Har du for eksempel sagt til deg selv følgende uttrykk?
” Jeg kommer aldri til å slutte å røyke før jeg slutter å puste…”
“Du kommer aldri til å se meg halse avgårde i kondomdress, det er jo å be om hjerteinfarkt….”
“Jeg spiser jo sunt…jeg bare nyter livet med mye mat..ingen skal fortelle meg at det ikke er viktig…”
“Trening er for ungdom..jeg er for gammel for dette…”
“Jeg har så vondt i både her og der..derfor er det ikke lurt å trene….sier legen…”
Ser dere? Hvis noen av disse statementene passer deg så bør du kanskje sette deg ned å ta en alvorsprat med deg selv og dine ETABLERTE SANNHETER. Eller kanskje man heller skal kalle det for det det er, nemlig etablerte løgner. For fysisk aktivitet står ALDRI i veien for noen av disse utsagnene. Det er så mange variabler inne trening og hverdagsaktivitet, at ALLE kan og børe ha en viss grad av tilpasset trening.
Ta et sannhetens oppgjør med deg selv i dag!
Be om hjelp fra nærmeste frisklivssentral eller fastlegen din om å bli henvist til lokale tilbud på ditt hjemsted. Det viktigste er at du blir enig med deg selv om at livsstilsendring er noe ALLE kan gjøre.
Smak litt på ordet så dukker det kanskje opp ulike tanker. Er du en som aldri er ensom så tenker du kanskje på ett vis. Er du en som er ensom selv, ja så får du andre tanker rundt dette ordet.
Selve ordet ensom er et sterkt ord. Det er et ord som gir sterke assosiasjoner til noe sorgfullt eller depressivt i vårt følelsesregister. Men hva er det egentlig? Hva vil det si å være ensom? Og viktigst kanskje, går det an å gjøre noe med det?
Jeg vil tro at alle mennesker føler seg ensomme i en eller flere perioder i livet. Noen er kortvarig ensomme, andre har det slik gjennom et helt liv. Noen lever godt med det å være ensom, men de aller fleste sliter med ensomhet som noe tungt og dystert.
Jeg selv er ofte ensom. Jeg er ensom fordi jeg til en viss grad har valgt selv å være ensom. Ikke slik ensom som man gjerne forbinder ensomhet med, men som et valg gjort av meg selv. Jeg er ikke ensom til dagen. Til dagen har jeg verdens beste familie rundt meg og jeg har mange gode kolleger og kjente i mitt yrke som ergoterapeut. Men jeg er ensom i den forstand at jeg har valgt vekk deler av sosial kontakt med andre av ulike grunner. Dette innebærer for meg at jeg ikke klarer å opprettholde dette over tid. Jeg kjenner spesielt på dette ved mangelen av venner og familie som jeg besøker på fritiden. Men det er noe jeg har valgt selv, og noe har andre valgt meg vekk fra dem. Hvorfor i all verden vil noen gjøre dette kan man tenke?
Svaret på det er at det finnes traumer i livet som gjør at man ikke klarer eller tror at noen vil kunne ha glede over ens selskap. Ulike hendelser som gjør at sosial angst kommer snikende inn i livet ditt.
Men likevel har jeg det altså bra. Savnet etter nære venner vil alltid være der, men da vil det være mer opp til meg selv å ordne opp i det. Jeg kan ikke avvise andre som inviterer meg i det uendelige og samtidig forvente at de fortsetter å invitere. Dette er et faktum. Og med tiden så blir det en vane. Og det blir en lettelse å ikke bli forventet. Det å føle på at andre forventer noe av en blir et press som det egentlig er lettest å unngå. Og da sitter man igjen alene. Ensom. Ensom i det faktum at det er en selvvalgt ensomhet. Skulle jeg ønske det var annerledes? Ja det skulle jeg, men fortsatt er det enkleste å la være.
Ensom er også dem som VIRKELIG er ensomme. Ensomme i ordets rette forstand. Det å sitte for seg selv et sted og føle seg som en totalt utenforstående til verden. Uten familie eller venner så blir hverdagen særlig tøff for mange. Jeg skulle virkelig ønske at det finnes plass for dem alle i en stor sal der vi kunne slutte å være ensomme. Men dette er vel muligens utopi?
Så hva burde vi gjøre?
Jeg har urokkelig tro på en tilnærming der vi som mennesker begynner å se andre enn bare oss selv. Det å gi et smil til dem rundt deg i hverdagen er bra det, men det er altså sjelden nok. Hva med å invitere seg selv bort til noen du vet eller aner sliter? Hva med å være der for dem selv om de tilsynelatende ikke er så veldig interessert? Snakk ærlig med dem å spør direkte. Dette vil hjelpe mange flere enn du tror.
Det er også viktig å skape små fellesskapsgrupper. Ikke bare invitere folk til fest og så tenke at dem kommer. For mange som sliter vil det være som å hoppe over Mount Everest. EN umulighet, men andre ord. Dette fordi mange som er ensomme, og spesielt dem som har vært det lenge, ikke lenger har selvtillit nok til å ta sats og bare la det stå til. Nei, man må begynne med EN TIL EN. Man må begynne et sted og da er det beste å starte med å invitere på en kopp kaffe eller hva som helst, bare for å prate. Så etterhvert kan man bygge seg ut derfra.
Jeg vet fra meg selv at det er svært vanskelig å komme på tilstelninger der det er flere enn en person til stede. Det er en grunn til at man er ensom, ikke sant?
Og hvis du aldri har opplevd ensomhet enda, ja så vit at du med størst sannsynlighet vil møte dette på et tidspunkt i livet. Vit at ENSOMHET KAN RAMME DEG OGSÅ.
Men det finnes altså håp. Hvis alle vi som medlemmer av samfunnet og deltakere i livet bare kunne bruke noen sekunder på å slutte å ekskludere og begynne å bry oss, ja så vil vi kunne redde livet til mange. Vi vil kunne redde helsen til flere og vi vil kunne endre sorg til glede for den ene. Vi vil være i stand til å gi en liten smule varme til våre medmennesker i stedet for å åpne fryseboksen. Samfunnet vårt har har svært godt av litt varme nå. Enkeltmennesker som er ensomme har DESPERAT behov for å tines opp igjen også.
Jeg har opprettet en løpegruppe for folk som ønsker å møtes for en times aktivitet og løping her lokalt på Sotra. Dette er et lavterskeltilbud som absolutt ALLE kan benytte seg av. Her finnes det alle typer mennesker. Felles er det at de er nettopp det, mennesker. Trent eller utrent, ung eller gammel, her er det plass til alle.
Men helt spesielt invitert er dere som er ensomme. Og er det vanskelig å ta det første skrittet, ja så send meg en melding. Som livscoach kan jeg hjelpe deg videre til noe som er bedre enn det du kanskje har i dag. Send meg spørsmål og jeg vil prøve å svare så godt jeg kan. Send meg din historie, fordi den er VIKTIG! Og jeg vil gjerne ha deg med på en felles aktiv time, med forståelse og et smil på lur. Jeg bryr meg virkelig.
Det å bry seg er det viktigste vi gjør som mennesker.
Her er en oppdatering på hverdagsaktiv som for tiden er litt saktegående i forhold til bloggen og frekvensen på publiserte innlegg. Grunnen er enkel. Ferie og avslapping har stått øverst på mitt program de siste ukene. Det har vært mye arbeid på meg de siste ukene. Spesielt fra halsen og oppover, noe som har gått ut over mine kreative funksjoner i forhold til å lage nye innlegg.
Imidlertid betyr dette ikke at det vil dabbe av, men heller komme flere og tydeligere budskap fra meg fremover over hvor viktig det er med aktivitetsbalanse og faktisk balanse i livet er. Det er ikke slik at hvis man gjør ulike ting så MÅ man levere til enhver tid. Slikt tankesett vil skape leveringspress enten det er blogging, foto, eller hva som helst man driver med. Leveringspress fjerner våre kreative tanker og steriliserer det innholdet vi ønsker å ha.
“UTSETT TIL I MORGEN DET DU IKKE HAR OVERSKUDD TIL Å GJØRE I DAG!”
Det er faktisk helt nødvendig for å kunne ha et balansert liv og en glede i kroppen over det man gjør. I vår hverdag stilles det stadig større krav. Jeg har sagt det før og sier det mer enn gjerne igjen, “FU… KRAV!”
Hvis vi alle utnytter den gleden vi har inne i oss til å utføre de oppgavene vi selv har valgt, ja så tar dette noe tid. Tid som er nødvendig for å ha en BALANSE i det man gjør.
Flere skulle nok hatt det litt bedre hvis vi klarte å fjerne unødvendigheter i livet og heller fokusere på det som fyller oss med energi og glede. Det har litt med bevisste valg å gjøre, tror jeg. Vi velger jo å gjøre ulike ting. Hva hvis vi av og til velger å IKKE gjøre ulike ting?
De siste dagene har vært av den svært gode sorten. Mye dritt er tilbakelagt også. Det er særlig viktig å endre sitt tankesett til å leve i nuet synes jeg. Det å hele tide se tilbake på alt som har vært er for ofte negativt ladet og har således liten verdi.
Dagen i dag har igjen inneholdt litt av hvert når det gjelder å holde seg i form. Som alltid er alle gjøremål i hverdagen spicet opp med hverdags trening og aktivitet på steroider. Godt for kropp og godt for sjel.
Været gjør også sitt til at jeg smiler til verden rundt meg og spesielt gleder jeg meg over de positive og flinke kollegene jeg trives veldig godt med på jobben. De gjør faktisk dagene komplett for meg. Man er virkelig heldig når man faktisk kan glede seg over å gå på jobb hver eneste dag man møter teamet sitt.
I dag har jeg fått være med på spinning med frisklivssentralen og en styrkeøkt etter dette, samt en selvvalgt intervall-økt på 3000 meter på møllen etter arbeidstid. Nydelig opplading til en rolig og fin kveld i heimen.
Det er noe med det å kunne ha kolleger rundt seg som sprer smil og positiv glede, spøker og ler for å berike dagen. Fy til dem som kun sprer dritt. Get a life!
Jeg synes det at å leve i øyeblikket, leve uten tanke bakover annet enn å minnes de gode tingene i livet er det som funker for meg. På den måten smiler livet og positiviteten litt bredere smil i hverdagen. Og et smil er smittsomt. Så i stedet for å kaste rundt seg med dritt og beskyldninger i hytt og dynevær, ja så prøv å smil litt oftere. Det hjelper på det meste.
I snitt løper jeg rundt 2 til 4 mil i uken. Hver uke hvis det passer seg slik. Det er noe jeg ALDRI så for meg for noen få år siden. Og det beste med alt er at hver eneste meter er verdens beste følelse. Den frihet, lykkerus og kroppslig smertedemping som oppstår er ubeskrivelig.
Jeg møter jo ofte mennesker som forteller at de HATER Å LØPE.
Det er fullt forståelig. Det ER tungt om du ikke regulerer farten til ditt eget nivå. Hvis du forventer å løpe på tid hver gang du er ute, ja så blir det fort tungt og vondt.
Jeg er imidlertid STOLT MOSJONIST og har ikke behov for annet enn å NYTE LØPETUREN. Og det e jo det jeg lærer bort til alle dem som har lyst til å lære dette selv. Hvordan klare å elske å løpe. Og da selvsagt løpe kilometer etter kilometer. For det finnes en nøkkel til suksess.
Når jeg selv fant denne løpenøkkelen, ja så åpnet en ny fantastisk verden seg for meg. Et nytt liv med steike god kondis, utholdenhet og ikke minst styrke i kroppen.
Tenk å få være over 50 år og være bedre trent på alle områder enn en 30 åring! Det er pokker meg en følelse altså!
For det handler om KUNNSKAPEN OM BEVEGELSE.
Og da bevegelse som overvinner smerter, diagnoser og depresjoner. For det er mulig. Det kan jeg skrive under på. Og det behøver heller ikke nødvendigvis være et blodslit. Personlige trenere som presenterer opplegg der blodslit er en del av oppskriften, bommer totalt.
I dag sitter jeg forøvrig på ræven og restituerer. Det kan jeg nemlig gjøre med god samvittighet. Jeg trener også i dag, men da med hverdagsaktiviteter på steroider!
Igjen, kunnskap om hvordan. Og jeg er sjeleglad for at jeg fant NØKKELEN TIL EN AKTIV HVERDAG tidsnok til å redde livet.
Men er det egentlig alltid slik? Eller er det for ofte helger der man er mer utslitt av helgen enn man hadde planlagt?
Hva bruker du egentlig helgen til?
Det å bruke helgen, eller det å misbruke helgen er to vidt forskjellige ting.
Hvis du til stadighet føler deg utslitt etter helgen, ja da har du muligens ikke forvaltet den godt nok..?
Vi snakker jo mye om kroppspress og treningspress der hovedfokuset er å se best mulig ut. Vi legger enormt mye penger og arbeid inn i det glansbildet vi ønsker å vise til omverden, ikke sant? Og sånn er det muligens også for hus og hjem?
Vi kjenner oss vel alle igjen hva som skjer hvis svigermor, venner eller egentlig hvem som helst ringer og melder sin ankomst. Da er det panikk i huset. Man fyker rundt og panikkrydder, støvsuger og vasker sentrale steder, og da en ekstra grønnsåpedusj her og der, slik at alt ser bra ut.
Det er ikke snakk om å bare flytte bøkene fra stolen slik at det er plass til å sitte. Nei her skal det kjemisk rensing til. Og når besøket er over, ja da er man utslitt. Glad, men utslitt kan jeg legge til.
Men poenget er at det ikke er det eneste vi fyller helgen med. Kjøring på barn, besøk både her og der, handling, husvask, rydding, trening og mye mye mer.
Mange er jo fullstendig utkjørt når helgen er over og vi burde være klar og opplagt for en ny og krevende uke på jobb. Hva synes dere er den optimale helgen?
Nå er jo alle helger ulike og det er jo bra, men som nevnt så er det kanskje noe å tenke på, dette med å ha nok. Akkurat nok til å nyte helgen. Ikke å måtte nødvendigvis fylle opp all ledig fritid med ulike oppgaver og mer eller mindre nødvendige ting.
Hva med å skaffe seg en aktivitetsbalanse i livet? Hva med å ha en ærlig gjennomgang av hele familiens tidsskjema og aktivt velge hva man ønsker og må bruke tid på?
Utsett til i morgen det du ikke gidder i dag pleier jeg å si litt sånn spøkefullt, men det ligger litt alvor bak. Det er viktig å sørge for en pust i bakken. Det er viktig å gjøre ting som fyller opp med ny energi der arbeidsuken har tappet vekk den energien du har hatt. Helgene skal ikke være så fulle av oppgaver og ting at man i realiteten jobber 7 dager i uken.
Hva man gjør er uviktig, men det må være egnet til å fylle opp dine lagre med glede, energi og positivisme. Da får kropp og sjel det godt.
Ta å gjennomgå dagen din og begynn med å kutte ut det som suger energien ut av deg. Ting du ikke verken vil ha eller trenger i livet ditt. Ta grep slik at du får et overtall av positive timer i døgnet og ikke negativt ladede timer.
Så nyt en riktig god helg med gode prioriteringer!
Pulsfall er det mange som har hørt om, men ikke så mange som egentlig vet hva dette er eller innebærer. Det å vite litt om egen trening og effekten i hva man gjør kan være svært nyttig. For mange virker det veldig komplisert å måtte sette seg inn i slike ting, men tro meg det er veldig mye nyttigere enn du tror.
Bare det å vite noe om din egen hvilepuls over tid kan være med å gi deg en pekepinn om hvordan helsen din er. Er hvilepulsen din jevnt over for høy, ja så kan dette være en indikasjon på helseproblemer. En normal hvilepuls skal ligge på mellom 60 og 80 slag i minuttet. Den enkleste måten å måle hvilepulsen over tid er ved hjelp av en pulsklokke, eller det å registrere antall slag pr. minutt før du står opp om morgenen og mens du altså fortsatt ligger i sengen. Finn pulsen på håndleddet ditt – tell antall slag i 30 sekunder og multipliser dette med 2. Da får du hvilepulsen. Hvis du registrerer denne et par uker så vil du få et ganske bra gjennomsnittstall. Og er altså pulsen i snitt over 80, ja så bør du vurdere en tur til fastlegen.
Men hvis du altså er interessert i å finne ut hvordan formen din egentlig er, ja så er det å måle pulsdroppet ditt en bra metode. Pulsdropp er altså makspulstallet ditt minus antall pulsslag på et minutt.
For å ta et eksempel: Hvis makspulsen din er på 185 etter et bakkedrag der du tar ut alt, så måler du pulsen etter et minutt. Hvis tallet da er 164 så er pulsdroppet 21 slag. Ser man da på tabellen under så ser man altså at formen din viser god fysisk form. Faller den kun med 12 slag eller mindre, ja så må du få sjekket deg hos legen.
Under 12 slag: Risikosone – oppsøk lege og få hjertet undersøkt
12-20: Dårlig-middels fysisk form. Bør trene mer.
20-30: God fysisk form.
30-40: Meget god fysisk form.
40 slag og mer: På høyde med godt trente idrettsutøvere
Kilde NTNU
Det å tilstrebe en hverdag med mye aktivitet og en brukbar variasjon i puls økning er å anbefale for å kunne ha en god helse. Husk at det er vanskelig å trene 24/7 og heller ikke meningen. Det er likevel lurt å fylle dagene med hverdags aktiviteter som det å gå mer, husvask, ta trappene fremfor heisen, løpe til bussen, til postkassen, løpe litt her og der i små spurter og så videre. På denne måten vil hverdagene kunne få de aktivitetene du trenger. Samtidig vil du gjennom ulike puls drivende aktiviteter som å løpe opp alle trapper i løpet av en dag, bli litt andpusten. Her snakker vi rein helsegevinst ut over de treningsøktene du allerede har per uke.
Min maks-puls er på 191 og jeg ligger vanligvis på et puls dropp på rundt 35. Dette er for meg en god pekepinn på at det jeg gjør har hatt god effekt på min egen helse. Hvilepulsen min er jevnt på 58 slag i minuttet og det er 30 bedre enn for noen år siden da jeg hadde for høyt blodtrykk.
La meg si det igjen. Det å være mer aktiv i hverdagen gir helsegevinst. Det å begynne å trene gir helsegevinst. Det å være hverdagsaktiv gir helsegevinst. Så derfor gjør jeg fortsatt alt dette. Og vet dere? Jeg elsker å ha denne kanonformen jeg faktisk har. Jeg elsker å ha en kropp som fungerer bedre enn når jeg var 20 år. Jeg elsker å kunne gå opp trappene uten å bli andpusten. Jeg elsker at jeg har lagt på meg x antall kilo med muskler som faktisk gir meg den kraft, styrke og selvtillit som gjør at livet føles supert.
Så hvis du innerst inne ønsker å komme i bedre form så skal du i alle fall vite at hvis jeg klarte dette, ja så kan hvem som helst klare det. Det finnes ikke en aldersgrense for det. Det finnes ikke begrensninger. Alt er mulig! Det umulige tar bare litt lenger tid!
I går skrev jeg om det å løpe. I dag skriver jeg om det å gå. Hva er egentlig galt med å gå? Vel, ingenting. Tvert imot. De som går i stedet for å sitte i ro vinner umåtelig mye mer enn ingenting i form av helsegevinst.
Inaktivitet dreper flere i verden enn man kanskje er klar over.
Stillesittende livsstil er en direkte årsak til den dramatisk økende barnefedmen verden over.
42 millioner barn under fem år er overvektige, 35 millioner av disse bor i lav- og middelinntektsland.
I Norge er det over 46% av dødsfallene før fylte 70 år som skyldes usunn livsstil og inaktivitet. 46%! Det er tall fra 2016, men det er ingen grunn til å anta at dette er særlig forandret i dag.
Jeg har en teori om at dette i stor grad skyldes en kombinasjon av flere ting. For det første så er det etter min oppfatning og erfaring en klar sammenheng mellom dette og spesielt 4 ulike faktorer.
Sosioøkonomiske faktorer
Kunnskap
Kultur og miljø
Kroppslig forurensing
Så hvis vi ser disse i 4 faktorene hver for seg så har vi et utgangspunkt for hvor skoen trykker. Ser vi dem samlet så ser vi klart at det er en forbindelse mellom dem som gjennomsyrer det som kjennetegner årsakene til for tidlig død som skyldes livsstilssykdommer. Altså grunnen til de 46%. I alle fall slik jeg mener det.
Det er derfor dette er vanskelig. Årsakene er altså ikke bare sammensatt, men også hver for seg vanskelig og dyrt rent samfunnsmessig å gjøre noe med. Det er likevel småtterier i forebyggende tiltak rent kostnadsmessig, enn hva det koster å IKKE gjøre noen med dette. Forebyggingsbudsjett er politikere generelt lite glad i, men dette er altså mye dyrere å ikke satse på.
Brannsikringstiltak er dyrt, men å bygge nytt etter at vi har brent opp bygningen er dyrere.
Jeg har ofte møtt mennesker som ikke ønsker å endre en eller flere av disse faktorene. Eller det er mer rett og si at de ikke vet helt hvordan man kan la være å TENKE at disse faktorene ikke er mulig å gjøre noe med. Rent helsemessig, der altså.
Sosioøkonomiske faktorer.
Det er klart at det å gjøre noe med økonomi er vanskelig. Dette skyldes jo mange ting. Og da er det lett å ikke ta seg råd til ulike trenings – og livsstilstiltak. Fordi man tenker ofte da at man er nødt til å være en del av et treningssenter eller liknende for å oppnå resultater. Men det trenger man da altså ikke. En aktiv og sunn livsstil er faktisk helt gratis. Man trenger heller ikke å reise til all slags toppturer, eller gå i timevis for å bedre et inaktivt liv betraktelig.
2. Kunnskap.
Kunnskap er ofte nøkkelen til en bedre livsstil. Hvis du vet hva som trengs, ja så er det bare å gjennomføre. Det er ikke dermed sagt at man klarer å motivere seg sånn umiddelbart, men ved å øve på forsøkene om og om igjen, ja så er du faktisk i gang med å endre hjernen fysisk. Denne fysiske endringen i hjernen vil gi deg mer og mer evne og kunnskap til å klare selve endringen. Og med jevnlig øving kommer mer kunnskap. Jo mer man klarer jo mer vil du forstå og oppleve.
3. Så har du kultur og miljø.
Dette er etter min mening den faktoren som er vanskeligst å gjøre noe med. Dette handler nemlig om sabotørene rundt deg og deg selv som sabotør mot egen helse.Hvis man har “ØVD” på en elendig livsstil hele livet, ja så er man veldig god på å ha det slik. Det å endre noe man er veldig god på og til og med liker, ja det er svært vanskelig. Når man i tillegg må kjempe mot den eksisterende kulturen og vanene som er rundt deg. Det er ikke lett å si nei til middagen som alle de andre i familien spiser og som er kjøpt på bensinstasjonen hver eneste dag. Dyrt er det også. Det er ikke lett å si nei til alle usunne vaner og oppfordringer fra sine omgivelser om å ikke løpe langs veien som en idiot. Da ber man jo om hjerteinfarkt, ikke sant? Og dine egne “SANNHETER”. Jeg skal da for pokker ikke slutte med dette! Jeg skal da for pokker spise hva jeg vil! Jeg vil da for pokker ikke kle meg i treningsklær å løpe rundt som en idiot! Jeg vil ikke! Jeg kan ikke! Jeg tør ikke! Jeg må ikke! Ser du poenget?
4. I kroppslig forurensing
henger dette også sammen med andre ting. Med dårlig råd spiser man vanligvis mer usunt fordi dette er jevnt over billigere enn sunn mat. Men med økt kunnskap så vet man at det finnes mye sunn mat som er like billig og til og med billigere enn mye av den usunne maten. Ved å endre vaner så kan kulturelle faktorer brytes og ved å øve på å slutte å røyke samt å slutte å drikke mengder ja så påvirker det både økonomi og gir deg en sunnere livsstil. Det å slutte å røyke og spise sunnere samt være mer aktiv gir deg helsemessige og økonomiske gevinster enn du tror. Så hva med å ta et grep, begynne å ØVE på et bedre liv?
Jeg har gjort det. Jeg har gjennomført det. Jeg har lykkes i det! Det kan pokker meg du også!
En nydelig søndag denne ukes avslutning også. Denne vinden av positive vibber blåser meg i ansiktet og effektivt blåser vinterstøv og negative bølger ut av kroppen.
Det er fortsatt endorfiner og små doser av adrenalin igjen i kroppen etter gårsdagens Bergen city maraton. Jeg hadde derfor gleden av å ha en times økt som PT i dag. Godt fornøyd med knallinnsats over 5 kilometer løping og avslutning med styrkeøvelser. Jeg må bare beundre hvor flinke deltakere jeg har.
Og når det regner på presten, så drypper det jo på klokkeren, heter det. Jeg kjente gårsdagens løp i bena, men det forsvant greit etter et par kilometers løping. No pain, no gain, ikke sant?
Været i dag på Ågotnesbanen bidro også til å lokke frem et par ekstra dråper med endorfiner. Det er en sinnsykt god følelse for en som før var en dårlig trent røyker å kunne løpe “omtrent til dommedag” og bare nyte oksygenet som fyller kroppen og hjernen med liv.
Husk det at hvis du er en som er i dårlig form, røyker og har generelt dårlig holdning til trening fordi du aldri har klart å komme over dørterskelmila, så kan jeg bare si en ting. Hvis JEG klarer å endre drittform til godt trent, ja så kan hvem som helst som vil, klare det.
Hvis du faktisk er villig til å endre et par etablerte sannheter, samt er tøff nok til å ta et endringsvalg, et livsvalg for deg selv og dine nære, ja så be om hjelp til dette. Ikke blås det vekk med et skuldertrekk. Tenk på hvor tøft og bra det er å kunne oppleve livet, barn, barnebarn og deg selv i god form og ved god helse.
Jeg nyter i alle fall dette til det fulle. Jeg er så glad for livet og helsen og skal aldri tilbake til dritten.
I stedet får jeg oppleve gleden av å kunne løpe og stoltheten av å kjenne på en sterk og positiv holdning i meg selv. Tro meg, det kan anbefales.
Bergen City Maraton startet i dag klokken 09.40 for vår del i stafettlaget. Vi var altså ti kolleger og venner som var samlet i år som i fjor for å løpe stafett sammen med tusenvis av andre mennesker. Og det beste av alt, her var det plass til alle. Fra supertrente og til den mer slappe førstegangsløper. Alle koste seg. Mest imponerende i dag var en kar som sto på vekslingsfeltet med meg i Nordnes parken og skulle gjennomføre stafetten i rullestol. Kanon bra og all ære til denne gjengen.
Som vanlig var jeg små-nervøs før jeg reiste hjemmefra og pisse-regn gjorde meg litt betenkt og usikker. Ville jeg klare å løpe raskt nok? Klarer jeg målet mitt om samme tid som i fjor? Puh, mange små-nervøse tanker i hodet.
På bussen innover mot sentrum forsvant regnet og nervene omtrent samtidig. Og på spaserturen langs løypen sammen med fysioterapeuten gjorde at vi landet godt og var klare som egg.
I Nordnes parken var det høy musikk av den spenstige og gode sorten som pisket opp stemningen. Alle rundt meg var blide og smilende. Det var som en fest der oppe. Det er fantastisk å oppleve så mye glede. Det gir en jammen ekstra krefter før start.
Fra i fjor hadde vi bestemt oss for å gjøre så godt vi kan og kose oss maks. Men vi hadde også som et lite mål om å løpe ørlite fortere enn våre venner og kolleger i Sund kommune administrasjonen. Vårt lag består av ergo og fysioterapeuter og sykepleiere og i fjor slo vi dem med noen få minutter. Motivasjonen var derfor høy og mange hadde trent litt ekstra tror jeg til årets løp. Det er noe annet å løpe fort enn å løpe langt synes jeg så jeg var svært usikker på egen form.
Selve løpet gikk prikkfritt og jeg fulgte med på en app om hvor de andre var. Jeg kunne se begge lagene og det ble raskt klart at vårt lag Team Helse Angels ledet stort etter første del av løpet. Dette gikk veien, men presset økte på meg i selve løpet. Ville jeg klare å holde ledelsen hele veien eller ville jeg miste ledelsen på oppløpet? Usikkerhet snek seg inn.
Det skulle vis seg at de andre på laget hadde gitt meg et solid forsprang så frykten var ubegrunnet. Jeg fikk imidlertid konkurransefølelsen og gikk hardt ut fra start. God følelsen kom umiddelbart da jeg suste forbi noen spreke unge damer og en fyr med solide dreads og flagg i dreadsene. Så utrolig kult. En maratondame ble neste offer. Jeg gikk opp i ryggen hennes og bestemte meg for å forsøke å henge på. Det gikk pinadø for sent så jeg suste forbi på innsiden av henne. Vel, suste var kanskje litt sterkt, men jeg gikk i alle fall forbi og la henne godt bak meg. Så snakker vi ikke om de unge spreke herrene som peiste forbi meg i høy fart. Vel halvveis i løpet mitt kom pusteproblemene. Prestasjons-astma tenkte jeg og satt effektivt diagnosen selv.
Om det var uante krefter eller pur viljestyrke som dro meg videre vet jeg ikke, men gjennom folkehavet hørte jeg “heia Willy! Heia Willy!” Mine gode kolleger heiet meg frem og kreftene kom tilbake. Jeg hang meg i ryggen på en sprek løpedame som holdt god fart og hun registrerte ikke at jeg kom opp på siden av henne. Tenk deg synet, her er du rundt 30 år og så kommer en skjegget gråsprengt bestefar opp og forsøker å gå forbi deg. Hun så faktisk litt sur ut, men publikum var helt med. I full jubel spurtet jeg med den spreke løperen hengende ved siden av meg de siste 100 meterne. Helt til prestasjons-astmaen bestemte seg for å vrenge lungene mine og fylle dem med vann og elvestein. Jeg vaklet i mål og damen knuste meg på de siste 40 meterne. Bra for henne. Og attpåtil sto pinadø dreadsmannen der. På et eller annet tidspunkt hadde han sust forbi meg og knust meg. Antagelig når jeg i bevisstløs tilstand rundet fisketorget.
Men jeg var fornøyd. Fornøyd med at laget vårt fikk adskillig bedre tid enn i fjor og særs fornøyd med at jeg løp et minutt og 13 sekunder raskere enn i fjor. DET er jeg sinnssykt fornøyd med.
Uansett folkens. Det å delta i slike events er moro. Og motiverende. Meld dere på et lite løp og begynn å trene dere opp. Gjerne sammen med kolleger eller en vennegjeng. Det er en opplevelse dere ikke vil angre på.
