I dag har jeg hatt store planer om å løpe. Løpe langt. I alle fall en hel mil. Så langt kom jeg ikke. I hele dag har jeg følt meg sykt lat. Fullstendig tom for energi. Kanskje det skyldes at jeg har hatt jobbehelg med hypnoterapi? Man tømmer jo seg selv mentalt og på grunn av hvor gøy og givende det er så merker man det ikke før etterpå.
Så planene for en energigivende løpetur gikk i vasken. Dette er jo normalt. Noen ganger er det bare slik. Det viktige her er å ikke stresse med dårlig samvittighet for manglende trening.
Jeg får endelig tid til å oppdatere dere ørlite grann siden det er nå en stund siden siste innlegg. Jeg har vært ekstremt opptatt og har hatt hode fullt av foredrag, skole og jobb den siste tiden.
Foredragene mine bestilles av flere og forberedelsene tar tid og krefter. Men du verden så moro det er å arbeide med!
Jeg koser meg veldig når jeg får lov til å formidle viktige saker. Foredraget mitt om usynlig sykdom ble veldig godt mottatt og det førte også til at flere ville høre det jeg hadde på hjertet.
Samtidig er jeg jo i full jobb som ergoterapeut. Med mange nye utfordringer i hverdagen når tre kommuner blir til en stor, blir det selvsagt en del utfordringer å ta tak i.
Så har jeg jo skole ved hypnoseakademiet i tillegg. Lesing, øving og styring av eget selskap tar utrolig mye tid og krefter. Det er da svært godt at alt er lystbetont og sykt moro.
Jeg bygger nå opp selskapet så godt jeg kan og det er derfor svært hyggelig når klienter forteller meg at de opplever det jeg gir som særlig verdifullt og viktig for endringsarbeidet deres. Jeg får mange tilbakemeldinger på at det opplegget jeg kjører med Øygarden Senter for Klinisk Hypnose, er en riktig vei å gå. Så langt har jeg blitt mottatt svært godt i markedet.
Jeg føler jo at jeg jobber 24/7, men det er også nydelig å kunne drive med noe du elsker. Det er ikke alle forunt og jeg er svært takknemlig for at jeg har det slik.
Ja, folkens, det mener jeg virkelig er på høy tid. Vi er alle i stand til å kunne utvise respekt og saklig argumentasjon i debatter, blogger og avisinnlegg. I kommentarfelt og i ulike grupper på sosiale medier er standarden i beste fall ufin. Det er ofte en total mangel på sosial forståelse, respekt og kunnskapsbasert argumentasjon. Det synes som om dårlig skjulte trusler, nedsettende karakteristikker og spydigheter er mer normen enn avviket. Det er etter min mening derfor på tide med et skikkelig opprør til forsvar av vanlig folkeskikk!
Hvor er vi egentlig på vei?
Er vi redusert til en nasjon av uhøflige drittsekker hvis arroganse og nedlatende holdninger til våre medmennesker er normalen?
Er vi nordmenn blitt et kynisk og kalkulerende folkeslag der egoismen råder? Der politikere kynisk og kalkulert bruker polarisering som aktivt verktøy for å oppnå politisk gevinst og makt? Der nettroll og kverulanter bruker all slags nedlatende og truende ord for å knuse sine meningsmotstandere? Der den gjengse nordmann ikke lenger våger å tilkjennegi sine egentlige meninger av frykt for den rasende og farlige mobben der ute?
Dessverre så tror jeg det. Det blir stadig vanskeligere å argumentere høflig og balansert i et samfunn der kunnskap betyr stadig mindre i den offentlige debatten og hard ordbruk, dårlig skjulte trusler, frekkhet, arroganse, latterliggjøring og nedlatenhet dominerer kommentarfelt, og sosiale medier.
Som blogger har også jeg fått oppleve dette når jeg har uttrykt mine meninger. Bare det at meningene mine først er publisert på en blogg har fått noen til å kommentere nedlatende og med en forakt jeg ikke trodde var mulig. Der min intelligens trekkes ned i dritten utelukkende fordi jeg er, blant mye annet, en blogger.
Dette er jo ikke noe nytt. Slik har det vært etter min mening lenge. For lenge. Noe skjedde med Norge på et tidspunkt. Slik er det bare og det må vi bare leve med sier folk og trekker på skuldrene.
Vel, det er IKKE GREIT!
Slik vil ikke vi ha det, vel? Jeg vil ha et skikkelig oppgjør med denne manglende folkeskikken som nå råder. Ikke fordi det kun er det eneste ordentlige å gjøre, men fordi dette truer våre demokratiske rettigheter og prinsipper. Vi har en rett til å ytre hva vi vil. Vi har en plikt til å ivareta ytringsfrihet, men har vi ikke en etisk plikt til å utvise alminnelig folkeskikk?
Slik det er nå mener jeg at ytringsfriheten er truet fordi mennesker som ytrer seg sables ned av dårlige manerer og mangel på god og saklig argumentasjon. Dette fører til at mange viktige stemmer ikke lenger tør å ytre sine meninger. Da er det gått fra å være ytringsfrihet til å bli ytrings begrensning. Denne begrensningen er ikke på grunn av saklig og vinnende argumentasjon, men på grunn av dårlig skjulte trusler, karakteristikker av sine meningsmotstandere og mangel på alminnelig folkeskikk!
Alvorlig talt, folkens. Det må da kunne gå an å være uenig i sak uten å bruke drittslenging og spydigheter som klubbe? Det er noe som heter seg at man kommer lengst med et smil. Man må da kunne være uenig i sak uten å sable ned person?
Vi har alle et ansvar for å utvise vanlig folkeskikk. Bloggere, samfunnsdebattanter, politikere, media og organisasjoner har et særlig stort ansvar for å holde en tone i debatter og samtaler ellers som fremmer trygghet og ikke minst gir en lyst til å delta i den offentlige debatten med sine meninger. Det er helt klart at det er mange der ute med stemmer som man nok kunne klart seg uten på grunn av deres stadige angrep på sine meningsmotstandere. Mange av dem kunne med fordel vært beskyttet mot seg selv av en noe strengere moderering av kommentarfeltene. Men, husk også at det å være strenge i moderering også er en begrensning av ytringsfrihet. Men når man nå etter min mening har kommet så langt at kommentarfelt faktisk stenges på grunn av hets og ufine kommentarer, ja så er dette enda verre.
I mitt forrige innlegg på bloggen skriver jeg for første gang om behovet for et opprør. Et opprør til fordel for alminnelig folkeskikk. Jeg mener det er på HØY TID!
Det er på tide å ta et kraftig folkeskikkopprør i Norge etter min mening.
Folkeskikk er begynt å bli et fremmedord i samfunnsliv, debattforum og generelt i politikken. Polarisering, ufine karakteristikker, nedlatende og spydige kommentarer, strategier som setter mennesker og grupper opp mot hverandre, dårlig skjulte trusler og hatkommentering setter standarden alt for ofte i samfunnsdebatten.
Dette er en trussel mot demokratiet vårt.
Svært mange vegrer seg for å delta i offentlig debatt på grunn av frykten for å møte alt fra kverulanter til nettroll.
Hva er egentlig en kverulant?
«Påståelig person som har lett for å føle at man begår urett mot ham, og som forlanger oppreisning og unnskyldninger i den anledning»
Lurer på hvor denne beskrivelsen passer best i dagens ulike debattforum? Synes da vitterlig at det er noe svært kjent med denne beskrivelsen. Kan det være slik at dette er gjennomgangsbeskrivelsen av de som til stadighet kommenterer på alt og alle, og da helst negativt, i de mange kommentarfeltene rundt omkring?
Vel, jeg ser ganske mange likhetstrekk hos en del av de som stadig slenger ut sine meninger. Tar man seg tid til å følge noen av de mest aktive i kommentarfelt, ja så ser man at det er mange som kommenterer daglig. Dette er en styrke for debatten tenker jeg. Problemet, synes jeg er at ganske mange av dem har et fellestrekk. De er imot alt og alle, nærmest uansett mening og tema. De lar seg veldig lett påvirke av andres meninger der de føler seg urettmessig behandlet og deretter forlanger oppreisning for det meningsmotstandere formidler. Lyder det kjent? I tillegg er det helt umulig å få dem til å endre oppfatning i saker. Uansett hva forskning, anstendighet og sunn fornuft sier, ja så er de like påståelige i sin sak. Lyder det kjent?
Dette hadde ikke vært noe problem for meg hadde det ikke vært for at denne stadige kveruleringen fra debattanter som nærmest har gjort det til en livsoppgave å sutre, klage og kjefte i kommentarfeltene, bare hadde holdt seg til meningsutveksling. Sunn og god meningsutveksling er en styrke for debatten og for demokratiet. Kjefting og kverulering mot alle og enhver uansett hva folk skriver inn, er det ikke. Dette er nemlig årsaken til at den gjengse meningsytrer slutter å skrive inn i kommentarfeltene. Fordi uansett hva man ytrer eller har mening om så VET MAN at man blir sablet ned og latterliggjort av KVERULANTENE som bor i kommentarfeltene.
Det er også forskjeller her. Merk deg gjerne at jeg ikke kaller dem nettroll. Nettroll er de som mobber og truer i debatter. Disse andre holder seg oftest konsekvent innenfor loven. Det hinder dem ikke i å ytre meninger om en ting i det ene sekundet og noe helt annet i det neste sekundet. Kverulanter gjør jo gjerne det.
Poenget mitt er at det IKKE er ulovlig. Man har en soleklar rett til ytring og takk og pris for det. Også kverulantene har rett på å ytre seg. HELDIGVIS. For det er slik demokratiet SKAL virke. Problemet mitt er at balansen og anstendigheten, eller mangelen på høflig og saklig kritikk av andre, om man vil si det slik, er av en slik art at folk flest vegrer seg for å mene offentlig. Dette er en fare for de demokratiske prinsippene. Det er ofte en tullete og nedlatende tone fra kverulantgjengen som etter min mening bryter med vanlig folkeskikk. Jeg selv tåler å høre litt av hvert, men det vil ikke si det samme som at jeg liker det. Det å være nedlatende og spydig i en debatt på en slik måte som bryter med normal folkeskikk, er og blir slitsomt å høre på eller lese.
Jeg håper at flere vil debattere hvis kverulantene skjerper seg. Det er fullt mulig å ha sterke meninger mot alt og alle UTEN å oppføre seg nedlatende og frekk mot andre mennesker. Jeg selv har blitt kalt for det ene og det andre etter innlegg jeg selv har hatt og jeg synes IKKE det er like kjekt å ytre seg som før fordi jeg vet at spydigheter og usaklige karakteristikker kommer.
Og nei, jeg godtar IKKE at dette er noe vi bare må leve med!
Totalt sett er det på høy tid med voksenopplæring i den offentlige debatten og en kraftig moderering av kommentarfeltene når det gjelder saklighet og folkeskikk. Det er på tide å ta en kraftig folkeskikkdebatt i Norge. Er du enig eller uenig i at vi burde ha et skikkelig opprør for å få tilbake alminnelig folkeskikk i Norsk samfunnsdebatt og i samfunnet generelt?
Alle har sin egen personlige fremtoning. Mannlige bloggere er en mangelvare i bloggernes rike. Eller mer nøyaktig er det en mangelvare på topplistene. Ja, foruten bloggkollega kokkejaevel, pappahjerte og en og annen til.
Jeg har stor sans for kokkejaevel. Det er så deilig at det finnes en som han som er ærlig og ikke minst såpass lite selvhøytidelig. Ikke mye drittslenging og mobbing av andre der i gården. Norske bloggtoppen trenger slike som han.
Anstendighet og ærlig folkeskikk er forøvrig mangelvare i dagens samfunn synes jeg. Det er derfor nydelig at det finnes bloggere som tar avstand offentlig mot slikt. Takk for det kokkejaevel!
Jeg er stolt over meg selv av samme årsak. Jeg har aldri mobbet andre for hvem de er, hvordan de ser ut og hva som burde og kunne vært. Jeg hadde selv et utgangspunkt i at jeg ser ut som jeg gjør og er faktisk helt normal. En gamlis med helt standard tryne og helt standard fremtoning. Og jeg digger det å være normal. Jeg er stolt over ikke å fremstå falsk og som et glansbilde i glosset format.
Jeg er faen ikke noe glansbilde!
Vi alle kan gjøre mye i det å fortelle våre medmennesker at det er faktisk mer enn godt nok. Det er det normale som er normalt, og det glossy og photoshoppede som er det unormale. Derfor burde vi alle sørge for å hylle gråpapiret og ikke de glossy glansbildene.
Vær stolt over at du er den unike i vår verden. Dere unge bør stå opp og kjempe for det normale og unike og ta avstand fra kroppspress, unormal operasjonspress og mobbing av gråpapiret. Vær stolt av dere selv for dere er mer enn god nok som normale.
Hei alle gode mennesker. I dag hadde jeg den aller første skikkelige løpeturen etter operasjonen min.
Det er alltid en viss risiko for at det kan oppstå blødninger etter en neseoperasjon så jeg var litt spent. Jeg hadde uansett bestemt meg for å ikke løpe en hel mil i dag, men var fast bestemt på å klare 5k. Og det klarte jeg!.
Det var imidlertid blytungt og her fikk jeg en bekreftelse på hvor raskt kondisen forfaller. Trening er i sannhet ferskvare. Men når det er sagt så digget jeg hver eneste meter. Det gikk ikke fort, men det var helse i hver eneste steg, både for kropp og for sinn. Neste gang blir det en svært rolig mil, hvis jeg klarer det. Hvis ikke så er det også helt greit. Tålmodighet er en dyd.
Jeg har sagt det før mange ganger her på bloggen og kan godt si det igjen. Det å trene eller å være i aktivitet innenfor det som er gledessonen din er MYE viktigere enn å peise seg selv til utmattelse. Risikoen for at du møter veggen er for stor for de fleste. Finn ditt gledesnivå og enjoy life og god helse.
En aktiv hverdag er altså ferskvare. Mange gir opp det å være i aktivitet på grunn av sykdom eller smerter av ulik grad. Det er veldig synd. De aller fleste som lider av smerter og ulike funksjonsnedsettelser, vil tjene på å være så aktiv som mulig. Inaktivitet er en av de viktigste årsakene til for tidlig død i verden. Jeg er ikke interessert i å være en del av den statistikken i alle fall.
Så om du går en tur eller løper en mil så er det perfekt. Ikke la andre sette forventninger til hva som er innafor og ikke. Det er du som må kjenne på hva som er gledessonen din og finne en måte du kan trives med aktivitet daglig resten av livet. Med mindre du selvsagt vil begynne å trene til OL eller noe slikt. De fleste har imidlertid nok med å være i jevn aktivitet og spise riktig mengde og relativt sunt. Da kommer også resultater i form av helsegevinst.
Husk at der er ikke hvor mye du gjør sjeldent, men hvor aktiv du er ofte, som bestemmer helsen din.
Tusen takk til Høyesterett for deres avgjørelse om hvilke ytringer som skal være lov og ikke. En modig og nødvendig presisering har blitt tatt. Det å kalle andre for rotter og kakerlakker blir nå straffet. Det er på høy tid!
Alt for lenge har grumset i kommentarfeltene fått lov å spre dritten sin uten for store konsekvenser. NÅ ER DET NOK!
“I anstendighetens navn” er en setning som lenge har vært fraværende i debattforum over det ganske store nett landskapet. Flere og flere tyr til karakteristikker som går langt over streken når det gjelder anstendighet og vanlig folkeskikk. Felles for all denne dritten er at de hevder seg beskyttet av ytringsfriheten. Det er ingen tvil om at ytringsfriheten skal ivaretas og gjøre det mulig for alle slags meninger enten man liker dem eller ikke, å bli ytret. Det finnes derimot en grense som flere og flere tråkker over i anstendighetens navn. Det å kalle andre mennesker unevnelige ting blir heretter straffet. Takk og pris for det.
Jeg er tilhenger av å stenge kommentarfelt over en lav sko når de ikke klarer å moderere innleggene som pøses ut og som inneholder dårlig skjulte trusler og hatefulle ytringer av rasistiske og personlige angrep på enkeltindivider. Hvis folk har behov for å ytre kontroversielle ting og egen oppfatninger om hvordan samfunnet og verden bør være så gjerne det. Men MÅ man bruke HATEFULLE og LOVLØSE karakteristikker mot andre mennesker eller grupper? I et demokrati skal det selvsagt være rom for å ha sterke meninger, men igjen, MÅ det være ulovlig og ekkelt grums dere spyr ut?
Mangelen på fornuftig og saklig debattevne gjør at dere som ytrer dere på en ulovlig måte faktisk jobber aktivt imot den samme ytringsfriheten som dere skriker etter selv. Hatet, karakteristikkene og dårlig skjulte trusler gjør at deres meningsmotstandere ikke lenger tør å ytre seg offentlig. Grumset vinner. Dette er et tap for det demokratiet dere selv forsøker å dra frem som en viktig faktor i deres argumentasjon i de saker dere ytrer dere om. Om merk at jeg IKKE snakker om ytringer som forholder seg til loven, men ytringer som BRYTER norsk lov.
Jeg håper virkelig at folk nå etterhvert tar til motmæle mot alt dette hatet som florerer i kommentarfeltene og jeg håper virkelig at vår politikere i ALLE partier er tydelig i deres egen språklige formulering slik at polarisering og hat ikke får grobunn i politikken. Det er virkelig uheldig at enkeltpolitikere og partier fremmer en mer polarisert debatt som i verste fall kan styrke hatet i kommentarfeltet. Etter min mening burde kommentarfelt i langt større grad sette krefter inn på å slette, samt anmelde alt av ulovligheter, trusler og grums.
Så igjen, takk til Høyesterett for denne nødvendige presisering, og så håper jeg inderlig at saklighet og og alminnelig folkeskikk er det som vinner en diskusjon i fremtiden uavhengig av hvilken mening man måtte ha.
Hei alle gode mennesker der ute. Ja, i dag er jeg så irritert over alle disse forbanna hissigproppene i trafikken. På vei til jobb så møter jeg pinadø litt av hvert der ute på veien som er til fare for både seg selv og andre. Skulle pinadø tro at folk spiste sinnapulver til frokost. Verst er gamle gubber i 60 årene. Mange av diss skulle aldri fått beholdt lappen etter fylte 55 år. Enten skaper de livsfarlige situasjoner ved å irritere alle rundt seg med norgesmesterskap i saktekjøring, eller så skal dem pokker meg lapdanse meg opp i hekken med sine dyre erstatninger for liten tiss. Bilister som dere er farlige i trafikken!
Hva er egentlig greia med folk som bare MÅ fremvise drittungeoppførsel i trafikken egentlig? Hissige og sure grinebitere som viser fingern, hytter med nevene og det som verre er. Flere ganger har det vært nære på at katastrofer har skjedd med meg eller biler rundt meg fordi noen arrogante drittsekker av menn og kvinner bare må vise at de er tilstede og i stand til hva som helst. Jeg er sykt irritert over alle dere som kjører rundt med ALTFOR LITE selvbilde som dere velger å kompensere for i trafikken til tross for at det potensielt kan ta livet av både dere selv og nabobarna. Egoister kaller jeg dere!
Selv holder jeg fartsgrensen på en slik måte at ingen trenger å presse meg i bakre støtfanger. Og ja, jeg har fått justert speedometeret da dette oftest viser feil fart. Det burde flere sinkekjørere og hattemenn med bygdesertifikat gjøre. Det beste er faktisk om dere begynner å hjelpe klimaet med å legge fra dere bilen for godt, å begynne å ta bussen.
Dere er livsfarlige mange av dere!
Selv kjører jeg heller ikke over stokk og stein. Jeg har da det for pokker ikke så travelt at jeg trenger å risikere livet for å komme frem 5 minutter før. Ikke for fort, ikke for sakte, men akkurat passe. Kan hende jeg ikke har behov for å vise hvor mandig jeg er i form av hestekrefter, villmannskjøring og kompensatoriske store biler…
Ruskjøring, råkjøring og uvettig bruk av bil er potensielle dødsfeller. Tenker dere overhodet ikke over hvilke holdninger dere sprer rundt dere? Tenker dere overhodet ikke på konsekvensene over det å gjøre seg selv til drapsmenn og kvinner når dere meier ned uskyldige?
Tenker vi ikke på disse tingene når vi tøff i trynet gasser opp? Tenker vi aldri på dette når små barn blir livredde for å gå til skolen på grunn av bilist galninger som på død og liv skal bevise overfor omverden hvor tøff de er på landeveien?
Men verst av alle er disse folka som med sin enorme visdom tror at bøter går til politiets juletrefest eller kake på fredagen. Besatt blinker dem med lyset for å advare andre om kontroller. Besatt laster dem ned apper som opplyser dem om trafikkontroller slik at de kan gasse på uten å bli tatt. Intelligens med samme nummer som fartsgrensen i et tett befolket område. Skammelig er det!
Skjerpings alle dere bilister med et overdrevent behov for å oppføre dere som rasshøl i trafikken! Tenk over at dere er rollemodeller for deres barn. Tenk over at det kan være et barn i veien rundt neste sving. Tenk over at råkjørere faktisk FORTJENER å bli tatt slik at det i neste omgang ikke er dem som meier ned familien din. Tenk over det når du neste gang vurderer å legge ut informasjon om hvor det er kontroll eller blinker med lysene for å advare. Tenk deg om neste gang du presser deg opp i ræven på bilen foran deg. Tenk deg om neste gang du skriker og hyler på medtrafikanter, tenk på hvilke signaler du sender til barn og barnebarn. Tenk deg om neste gang du putter i deg medisiner før du trer skipperhatten på deg og slingrer avgårde til butikken. Tenk deg om neste gang du river forbi en sinkekjører, hører smellet og våkner uten bein…hvis du noen gang våkner da…
Står du på siden å ser ut på en verden som raser forbi?
Føler du at du ikke får anledning til å bidra?
Opplever du at kapteinen på skipet plasserer deg som dekksgutt selv om du har lengst fartstid, og mest formell utdanning?
Da er du ikke alene.
Svært mange i arbeidslivet opplever å bli forbigått når viktige oppgaver skal tildeles blant arbeidstakergruppen. Oppgaver blir systematisk tildelt andre uten at du som har både erfaring, fartstid og formell kompetanse blir vurdert i prosesser.
Visste du at dette er ulovlig? Visste du at dette kommer under psykososial mobbing på arbeidsplassen? Visste du at dette er en sikker oppskrift på å manøvrere deg som ansatt ut i lengre eller kortere sykemelding?
Det kan hende du vet det, men ikke lenger har krefter til å gjøre noe med det. Det å fratas muligheten til å bli “EMPOWERED” er en stor psykisk påkjenning for deg som arbeidstaker. Det er et mestringstap uten like å bli tildelt jobben med å vaske dørken når du har papirer på å styre skuta som kaptein eller styrmann.
Mange ledere er ikke bevisste nok på de konsekvensene dette får for den ansatte verken i sin daglige motivasjon og kreative bidragsevne, men også for lysten til å bidra til å seile, synge og utvikle seg. Til slutt står du kanskje i en situasjon der du er mer enn godt nok fornøyd med å tjene til livets opphold. Du går med andre ord på jobb kun for pengenes skyld.
Jeg tror det er svært mange som opplever dette i sitt yrke. Denne stadige nedgraderingen og forbigåing i ditt daglige virke som arbeidstaker. Sjefen har sine favoritter, er en kjent problemstilling, og dette er nærmest umulig å gjøre noe med.
Hvis du står med slike problemer burde du kanskje vurdere å ta tak i det via bedriftshelsetjeneste, tillitsvalgte eller kanskje enda bedre, lederne selv hvis dem er mottakelige for dialog.
Alt henger sammen og det å være tilsidesatt er ikke greit. Noen ganger kan det være lurt å vurdere alle muligheter, men husk at arbeidsmiljøloven er viktig som et redskap for å bedre din egen arbeidshverdag.
Vi menn er sannelig noen skrøpelige vesener. Ikke alltid selvsagt, men jevnt over. Det skal bare en liten forkjølelse eller en aldri så liten neseskilleveggoperasjon til før vi nærmest er døende. Hva er det med oss som i det ene sekundet er knallharde individer som når som helst kan dra ut å fange mat til familien med klubbe og fiskestang, for så å falle nærmest dau om ved litt småknask her og der.
Svare er like enkelt som det er flaut. Vi elsker å bli syntes synd i. Vi elsker en kone som løper rundt og steller og passer på oss, mens vi selv ligger strykeflat å venter på om vi muligens overlever. Dette tenkte jeg på i dag da jeg faktisk fikk et blikk som fortalte meg at det jaggu var på tide å manne seg opp. Operasjonen var vellykket og jeg kan for første gang i livet puste gjennom nesen, så hva pokker ligger jeg der å syter for?! “Stakkars meg”, ” Åhh det er så synd i meg!” Typisk eller?
Da slo det meg med ett, “Hva faen er jeg sutrer etter?”
Nei, si det. Det nytter heller ikke å avfeie det med at vi menn bare er slik. Hva med å virkelig ta tak og faktisk finne frem klubben, overse bagateller og gå ut der å fang en fjelløve eller en moskusokse? Med bare nevene helst!
Som sagt så gjort. Jeg tok en avgjørelse, selv om det fortsatt gjør litt vondt i nesen, om at NÅ ER DET NOK! Gutten blir til MANN.
Jeg er nok ikke alene om å være litt sutrete mann, men trenger vi å å være det? Tenker vi over at det faktisk er belastende for dem rundt oss? Som steller og stuller og gir os omsorg? Nei, kom igjen mannfolk. Stram dere opp ti hakk og bli litt mer mann! Det skal i alle fall denne MANNEN!
