Er du en av dem som virkelig sliter med å få skritt telleren til å gå over 10.000 skritt hver eneste dag? Til og med det å nå 3000 skritt er vanskelig, liksom? Man kan klare det innimellom, men hallo HVER ENESTE DAG?? Fakarten ikke riktig klok de som fant på dette.
Men hvem var det nå egentlig som faktisk fant på dette? Du vil nok bli forbauset over å høre hvor dette tallet egentlig kommer i fra. Tallet kommer fra Japan i det herrens år 1964 da et Japansk firma lanserte en skritt teller som skulle bidra til å øke bevisstheten til bedre helse hos folk flest.
Dingsen ble kalt Manpo – Kei. Manpo betyr skritt og kei betyr måler.
Bakgrunnen var at forskeren Dr Yoshiro Hatano mente at hvis inaktive Japanere økte sine skritt fra 4000 i snitt hver dag til 10000 så ville man forbrenne inntil 500kcal mer hver dag.
Dette ble en markedsførings suksess og 10000 skritt for dagen var født.
Men, holder dette mål i 2018?
Det er helt sikkert at å gå 10000 skritt for dagen er sunt. Ingen tvil om det. Men som jeg har skrevet om før så er det svært vanskelig å opprettholde et så stort antall skritt daglig. Det er nå en ting. Det som er verre er at folk blir lurt til å tro at dette er nok for å komme seg i bedre form eller å gå ned i vekt.
Selvsagt er det fint hvis man regulerer kosten og samtidig går 10000 for dagen resten av livet, men for de fleste er dette et urealistisk mål. Desssuten er 10000 skritt også litt for lite hvis man skal ha god effekt av gåingen. Her bør man egentlig opp i minst 15000 skritt hvis det skal monne. Så det gjorde det plutselig enda vanskeligere, ikke sant?
Sannheten om de titusen skrittene er at det i beste fall forhindrer ytterligere forfall. I beste fall får man fine turer ute som er flott og helseforbedrende i seg selv. Men altså den helt store helsegevinsten oppnår du altså ikke. Og mest fordi dette er vanskelig å opprettholde over tid. Og fordi det ikke er nok altså.
Så hva gjør man? Bare å kaste skrittelleren?
Nei selvsagt ikke. Bruk gjerne skritteller for å se hvor lite du har gått. Slik at du kan holde oversikt over det totale antall skritt. Slik at du kan motivere deg selv til å være mest mulig aktiv. Det er ikke dermed sagt at du må ha noen mål, men la målet være å gå så mye som mulig hver dag.
Jeg selv har skiftet ut ti tusen skritt om dagen, med så mange som mulig om dagen. I tillegg så gjør jeg små økter med HIIT trening så ofte som mulig i løpet av uken. Her er mitt eneste mål å nå makspuls så ofte og lenge som mulig. Dette har effekt!
Dette gir forbedring av kondisjon og muskler. Og gir mye større effekt og helsegevinst enn 10000 skritt for dagen.
100 sekunder med intens trening er faktisk noe jeg selv foretrekker. Jeg liker også å løpe lengre turer samt at jeg er så hverdagsaktiv som mulig. Det gir meg frihet til ikke å måtte skyndte meg for å nå de forbanna 10000 skrittene.
Her er et av de mest leste blogginnleggene jeg har hatt. Dette legges nå i kategorien mest leste, og jeg bør vel samtidig anbefale å lese dagens innlegg som du finner her, samtidig som du er her.
Sjekk også ut hverdagsaktiv på facebook, instagram og snapchat!
Ja det er sant som jeg sier det. Jeg er sykt kjekk! Jeg er også vanvittig pen, sterk, smart, hyggelig, snill og, ja rett ut superMANN med STOR M! Jeg er rett og slett en blanding av en gresk GUD, Tor med hammeren og George Clooney! For ikke å snakke om alt jeg er dyktig på. Finnes ikke den ting jeg ikke kan. Alt som ikke kan la seg gjøre av andre, det kan jeg. Jeg har også en overdrevet flott holdning, kropp og en mental styrke som overgår absolutt det som har vært av sammenlignbare personer gjennom historien! Jeg er PERFEKT! Nei, mer enn det. JEG ER OVERPERFEKT!
Det eneste jeg ikke har er SELVTILLIT!
Phu, DER gikk det over takk og pris!
Det er lett å bli stemplet som arrogant, selvopptatt, stygg, hatet, dårlig likt, ikke akseptert, looser, taper, dust, fæl, klysete, dum, egoistisk, og så videre, (fyll ut flere ord om du vil) hvis du påstår alt det jeg nevnte innledningsvis, og faktisk mener det!
Men hvorfor skal vi ikke mene litt av alt i alle fall? Til dagen møter jeg ofte mennesker med alt dette og motsatt fortegn. Mennesker som ikke klarer å se at de er fine, god mennesker. Mennesker med så lav selvtillit at de ikke klarer hverdagen. Det, er fælt det!
Tenk å ikke klare å gå i butikken å kjøpe seg et klesplagg fordi man tror at alle uansett synes du er stygg. Tenk å gå på skole eller arbeid og tro at alle synes du er lite smart. Tenk å leve livet å tro at alle har noe imot deg, dine og ditt utseende. At alle misliker deg fordi du er slik og sånn. At alle hater deg fordi noen en gang sa noe dumt.
Det er mange som har det slik. Det betyr ikke at det er sannheten som møter deg når du går ut av døren. Det NOEN sa for lenge siden betyr ikke at vedkommende engang husker at det som ble sagt var sårende. Når du går i butikken for å handle er det lite sannsynlig at noen bryr seg døyten om akkurat deg! De fleste bryr seg nemlig ikke. Og de som kikker på deg gjør det statistisk sett på grunn av at de finner deg interessant på en eller annen måte. Og det er jo en god ting, ikke sant?
De fleste har mer enn nok med seg selv og sine ting, enn til å tutle rundt å være negativt opptatt av andre. De som likevel pøser ut negativitet og mobbete holdninger vet vi er de som har de største problemene med seg selv. Det er jo de som trenger hjelp! Ikke det at ikke mobbing er forkastelig og stygt, men det sier mer om den som mobber enn den som blir mobbet. Det å mobbe andre er en skam. Tenk dere om og løs noen egne problemer før dere går etter andre mennesker!
Alt dette jeg sa innledningsvis i dette innlegget, er sant. Det er slik jeg forsøker å finne mine murer. Mine mursteiner av selvtillit. Det å klare å gå gjennom dagene med en selvtillit som jeg trenger for å kunne både klare jobben min, men også bekjempe min sosial angst. Jeg har vært der jeg ikke vil være. Med en sosial angst som var gjennomgripende i livet mitt. Jeg husker for mange år siden da jeg reiste de 5 milene fra hjemmet og til skolen for å ta generell studiekompetanse. Da var jeg i midten av 30 årene. Når jeg kom frem husker jeg at hvis døren var lukket inn til klasserommet, eller den lukket seg foran meg, så snudde jeg og reiste de 5 milene hjem igjen. Jeg klarte ikke å takle at alle snudde seg og så på meg. Dette var et eksempel av mange på hvordan jeg kunne slite for å komme meg igjennom dagene.
Jeg skjønte jo at det ikke skulle være slik. Men hva kan man gjøre når livet spiser en opp innenfra? Nå hjernen forteller deg at du ikke er verdt en dritt? Når du er overbevist om at du er selve definisjonen på alt som er negativt og dumt? Du kan ikke gjøre noe som helst! Ikke en dritt kan du faktisk gjøre.
Du kan ikke gjøre noen ting FØR du ENDRER din Holdning til et par sentrale ting.
For min del var det å endre hvordan jeg skulle takle å få eventuell motgang og kritikk fra mine omgivelser. Jeg så på det med en kirurgisk tilnærming. Jeg sa til meg selv at jeg ikke kunne brydd meg mindre om at alle ville le av meg hvis jeg sa noe i en forsamling. Hva kan skje hvis de gjør det likevel? Jo man kan innse at man har sagt noe teit, slik som 99, 9 prosent av alle i verden sier mange ganger for dagen, og så le av seg selv. Være såpass lite selvhøytidelig at man gir F i om man driter seg loddrett ut! Le til verden og hvis verden ikke ler tilbake så er det deres problem!
Hvis man har så lite selvtillit at man ikke klarer å gjøre stort i verken sosiale, familiære, profesjonelle eller liknende sammenhenger, så sier i alle fall jeg til meg selv at jeg gir nå vel F. Jeg er en gresk GUD!
Selvsagt kan mange være uenige å begynne med å kommentere negative ting. Selvsagt kan folk pisse på deg og kalle deg idiot, selvsagt kan folk oppføre seg som amøber bare for å trekke seg selv frem på din bekostning! Hva så? Deres forbanna problem! Jeg har det greit jeg. Hvis noen mennesker har så lyst til å tråkke på andre, så er det da ikke jeg som har et problem?
Hvis 6 milliarder av verdenes 7 milliarder mennesker ikke tåler trynet på meg så er det fortsatt en milliard mennesker som liker meg! Det er en del det! Ikke sant?
Ja så jeg sier til meg selv at jeg er best. Jeg vet jo at jeg ikke er det, men jeg er mer enn god nok for de fleste. Og jeg som alle andre i verden har like mye rett til å drite meg ut offentlig som alle andre, ikke sant? Og jeg kan vel også le av mine egne feil hvis andre ler av dem? Er jo rett og rimelig det vel?
Jeg kan se meg i speilet å si til meg at speilet lyver hvis jeg vil? Min rett, mitt speil! Hva andre tenker har jeg lært meg å gi blaffen i. Mitt speil! Dessuten så betyr det ikke noe som helst hvordan man ser ut så lenge man lever. Mitt liv, mitt speil, min verden.
Jeg har funnet ut at dette funker for meg, men det var en lang vei å gå før jeg VALGTE å tenke slik. Man må faktisk AKTIVT VELGE å tenke slik, handle deretter samt lære å gi totalt F på en god måte. Hvis man bryr seg om andre og er snill og god med sine omgivelser, så kan du være sikker på at du kan drite deg ut herfra og til evigheten uten at folk flest dømmer deg nord og ned. Ta et valg i dag om å ofre negativiteten og vær din indre Greske GUD. Vær din indre George Clooney, vær din indre Ghandi. Da trenger du ikke å være redd for noe!
Hei alle sammen! Igjen vil jeg ønske alle følgere, støttespillere og lesere i 2018 en strålende dag.
Takket være alle dere som har lest og delt bloggen min er jeg nå trygt plassert på ny plattform. Fortsatt er det litt å sette seg inn i, men det virker også ganske bra når alt kommer til alt.
Det er i disse dager ET ÅRS JUBILEUM for HVERDAGSAKTIV.BLOGG.NO!
Jeg er både stolt og ydmyk for all støtte og tilbakemeldinger som er gitt til meg gjennom bloggen og meldinger og privat. Det viser at det er behov for å ha en blogg der jeg deler mine tanker om livsstilsendring og setter dette litt i et livsperspektiv.
Jeg har skrevet nesten 400 hundre innlegg i det året som har gått og flere skal det bli også til neste år.
Det vil komme flere spennende nyheter på bloggen til neste år og mange muligheter til å lære mer om hvordan man best kan leve et godt liv med hverdagsaktivitet og gode kostholdsvaner. Det blir mer om treningstips og mer om endring samt også flere treningsvideoer i ny og ne.
Ønsker du å lære å løpe langt? Finne glede i aktivitet? Få sunne treningsvaner?
Til neste år vil jeg regelmessig gi deg mine beste råd her på bloggen!
I dag har jeg hatt årets nest siste treningsøkt. Det ble, ikke så uventet, en løpetur på 3000 meter. Det kjennes godt for hode og kropp og kunne kose meg med en liten 3000 meter nå. Før ble jeg fysisk dårlig når jeg tenkte på å løpe i det hele tatt. Så siste uken har jeg løpt rundt 6,5 mil, med halvmaraton som høydepunkt. Jeg synes det er ganske bra for en halvgamling på 51 år.
Så hvis du aldri har løpt før så vil du finne gode tips til hvordan jeg selv startet og hvordan jeg overlevde de første månedene med slit før ting ble bedre. Fremover i 2019 vil du kunne finne mye om hvordan jeg gikk fra et hatforhold til løping og til det som nå er blitt en livsstil.
Ønsker alle et riktig godt nytt år. Ta vare på hverandre!
Hallo alle gode mennesker. Dagens innlegg inneholder reklame// Ta en tur innom sponsorene mine for hyggelige og flott tilbud. Klikk dere inn på bildene over!
I en rekke innlegg her på bloggen har jeg hatt et særlig fokus på lidelser og diagnoser som kommer under det vi kaller #usynligsyk. #Usynligsykdom er et mye større problem for svært mange, enn selve sykdommen, da stigmaet rundt tilstander som man ikke kan se med det blotte øyet er stort og fører ofte til at folk får sterkere symptomer, økt smerte, og dårligere psykisk helse.
Listen over #usynligesykdommer er lang som et vondt år og mange har bedt meg om å nevne spesifikt ulike sykdommer.
Jeg vil skrive mange flere innlegg fremover der de ulike diagnosene vil bli tatt opp, samt gi gode råd om hvordan man kan takle dem bedre. I dag vil jeg starte med Fibromyalgi.
Fremover vil jeg ta opp:
#/CFS/ME
#Kreft
#IBS
#Aspergers/autismelidelser
#Psykiske lidelser
#Muskel – Og skjelettlidelser
#Ryggsmerter
#Metabolsk Syndrom
#Lipødem
Listen er svært lang og dere må gjerne gi meg tilbakemeldinger om spesifikke ting som bør nevnes og gis faglige råd om fra ergoterapeuten. Her kan man også få råd om hvilke rettigheter man har innen hjelpemidler som NAV yter støtte til opp mot din tilstand. Det er mange hjelpemidler som kan være aktuelle for at hverdagen din kan bli lettere.
I dag ønsker jeg å rette fokus på FIBROMYALGI.
Trening og aktivitet er et av flere viktige våpen mot denne diagnosen. Norsk Helseinformatikk beskriver den kort som
«Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden blir ofte mer plagsom med tiden, og mange av pasientene kan fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom. De fleste som får diagnosen merker en stadig forverring av tilstanden, og opplever at det er blitt tungt å leve med smertene.»
Svært mange har denne tilstanden med store plager som gjør ens hverdag smertefull og til og med ufør i mange tilfeller.
Det finnes ikke noe entydig svar på hva som gjør at noen får fibromyalgi. Tidligere var det vanlig at mange oppfattet dette som en angst eller psykisk relatert sykdom. I dag vet man imidlertid bedre. Det er i dag konsensus om at fibromyalgi er en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Altså litt enklere forklart, at der andre får vondt av noe, der får personer med fibromyalgi vondere.
Så hva gjør man med dette?
Det er lett å tenke seg til at medikamentell behandling er en hovedbehandling. Tradisjonelle smertemedikamenter har imidlertid ikke vist seg å ha noe særlig god effekt. Slik at blandingsbehandlinger der man endrer livsstil, lærer å leve med smerter, enkelte smertestillende medikamenter og sist men ikke minst, fysisk aktivitet, har vist seg å kunne gi mennesker med fibromyalgi best mulig hverdag.
Fysisk aktivitet er den behandlingsformen som gjennom studier har hatt størst effekt på flest.
Det å øke sin kunnskap om at fibromyalgien ikke er ødeleggende for kroppen, men mer som en kronisk smerteopplevelse, kan hjelpe på mange. Kunnskap om egen sykdom er viktig og det finnes mange gode ressurser der ute på nettet om dette temaet.
Fysisk aktivitet er viktig ved mange sykdommer og tilstander. Dette vet vi med sikkerhet og jeg har gjennom mange års erfaring med fysisk aktivitet og aktivitetsanalyser som jo utgjør selve grunnstammen i ergoterapifaget, erfart at fysisk aktivitet og trening har effekt. Og da også gjerne i sammen med andre behandlingsformer som meditasjon, yoga og liknende. Det mange imidlertid gjør feil her er å kontakte hjelp som ikke uten videre har den kompetansen som kreves for å balansere dette.
Ergoterapeuter og fysioterapeuter som har arbeidet med disse problemstillingene over tid, er gjerne de som er best kvalifisert til å balansere aktivitetsnivået hos mennesker med Fibromyalgi.
Ergoterapeuter har gjennom sin utdanning særlig fokus på balansen mellom aktivitet og hvile, noe som er essensielt i tilnærmingen til ulike smerteproblematikker og tilstander som for eksempel Fibromyalgi. Gjennom spesifikke kartleggingsmetoder og spesifikk tilnærming til det å finne lystbetonte og balanserte treningsaktiviteter kan vi som ergoterapeuter finne de individuelle små, men viktige forskjellene som gir en riktig og avbalansert aktivitet. Det er altså ikke bare å gunne på. Slik at når du leter etter #coacher og motivatorer så bør du finne folk som har de grunnleggende kvalifikasjoner utover kun treningskunnskap og kunnskap om kosthold.
Når man har Fibromyalgi er det å anbefale trening som gir bedre kondisjon.
Når kondisen blir bedre, får man større overskudd og en større muskelmasse gjør hverdagen enklere. Kondisjonstrening vil også gi en følelse av mestring som igjen er med å redusere smerter. Lett til moderat kondisjonstrening er å foretrekke. Aktivitet og trening med såkalt eksplosivitet er ikke å anbefale. Dette kan være ballspill, løping med høy intensitet og trening der muskler og ledd får høy belastning.
Uansett er det viktig å ikke isolere seg, men søke den hjelpen man trenger for å kunne være både sosialt aktiv og i en riktig #aktivitetsbalanse. Og heldigvis er tiden da en ergoterapeut kun ble sett på som formidler av hjelpemidler definitivt over!
Ønsker dere alle en fin og fredfull dag i kjærlighetens tegn.
Jeg slår øynene opp. Kjenner på den nye dagen. Min dag i dag. Kjenner at jeg ikke har særlig lyst til å stå opp riktig enda. Kjenner at jeg burde fordi kroppen krever at jeg beveger den. Med et aldri så lite sukk står jeg langsomt opp og tusler inn i dusjen.
Jeg kjenner at det varme vannet omslutter meg og jeg føler på at leddene løsner og smertene forlater kroppen sammen med dampen fra dusjen. Det kjennes bra. Jeg har imidlertid fortsatt ikke lyst til å komme meg igang. Jeg burde ha en treningsøkt. Vil ikke så jeg bare bestemmer meg for å gjøre akkurat det. Starter møllen og begynner å gå i rolig tempo. Etter ti minutter øker jeg farten og jogger rolig i takt med 80talls heavyen som durer i ørene på meg. Jeg kjenner at kroppen begynner å fungere bedre. Humøret stiger etterhvert som endorfinfesten i hjernen når nye høydepunkt. Full fest i hjernen gjør sinnsykt godt for resten av kroppen.
Jeg tenker med meg selv at jeg gleder meg til våren med bedre vær slik at jeg kan gjøre dette ute. Men akkurat nå trives jeg godt med å gjøre det i heimen. Hverdagsaktivitet som en liten eller lang løpetur på mølla eller 50 ganger opp trappen til andre etasje? Har bestemt meg for å gjøre begge deler. Jeg starter med å ta 3 trinn om gangen. Sakte slik at hvert steg blir som et utfall. Femti ganger kjennes bra i lårene.
Jeg tar så 50 repetisjoner tåhev. På hver fot. Før 50 på samlede ben. Der brenner i leggene, men dette gjør underverker for løpetreningen din. Iallefall hvis du er vant til å løpe på forfoten.
Jeg avslutter med så mange armhevinger jeg klarer. 10 sekunder pause. Så nye armhevinger så mange jeg klarer. Den siste omgangen klarer jeg knapt å løfte kroppen en eneste gang. Jeg er ferdig. Jeg unner meg en ny varm dusj. Fordi jeg fortjener det. Bare for å fjerne de siste smertetegnene fra leddene mine.
Ville ikke trene i dag. Gjorde det likevel bare på trass. Det kjennes fanden så bra! Anbefales på det sterkeste.
Det stikker i brystet når jeg reiser meg. En liten fugl på skulderen letter mens den skriker ut hjertesvikt! Neh, ikke denne gangen heller heldigvis. Jeg puster lettet ut, mens hostekulen jager gjennom mellomgulvet. Det er nok kun muskulært som legen sa sist jeg var der. For tre år siden. Helsikes hoste, men jeg tror egentlig at det er med å styrke magemuskulaturen min? Vet ikke men det kjennes sannsynlig.
Sitter jo her hjemme og ser på tv boksen. Kona maser om livsstilsendring og treningssenteret. Spinning og yoga, pilates og løping i skog og mark. Vedder på at hun ikke har peiling på at slike ting kan være direkte livsfarlig for voksne mannfolk i min alder?
Vedder på at hun ikke vet at det å ha magebelte, hengepupper og skvalperæv faktisk er et symbol på makt i noen kulturer? Husker bare ikke hvilken kultur.. men en eller annen i alle fall.
Dessuten så er dette uaktuelt da det er lite mandig å iføre seg kondomdress. Man er da for faen MANN!
Jada, har nok sett disse selvmordskandidatene i 50 årene løpende langs landeveien i all slags vær. Og har også hørt på nyhetene at folk i den alderen stuper som fluer når de sykler, løper og på død og liv skal være med i triatlon og slikt vanvidd. Har nok fått med meg at skadestuene rundt omkring fylles ekstra opp når fjols til fjells fyker over 7-fjellsturer og andre toppturer i regi av diverse turgale lag og organisasjoner rundt det ganske land!
Kona mener for øvrig at jeg burde komme meg i gang med livsstilsendring så snart som mulig. Hun minner meg på at jeg hadde lovet noe om «inntil døden skiller oss» Men det er da ikke meningen at dette skal skje lenge før tiden. Se til pitlande å komme deg til legen for en 100.000 kilometerservice! Det var ikke et spørsmål, mer en kommando. For svingende, jeg liker dårlig kommandogreier. Det fikk jeg mer enn nok av i militæret.
Jeg, en voksen og selvstendig MANN med stor M, bestemmer da for pokker selv!?
Ikke det nei. Litt motvillig måtte jeg krype til korset å dra meg avgårde til legen. Hovedmålet var å sjekke hele dritten. Med særlig fokus på hjerteformen, blodtrykk og slikt. Ja og så selvsagt en PSA prøve. Bedre med en PSA prøve enn å høre de fæle ordene «slapp av og legg deg i fosterstilling» etterfulgt av en lege som trekker på gummihansken og peker faretruende mot deg.
Jeg skjelver bare med tanken. Takk og pris er det snakk om en blodprøve og ikke pekefingre som er greien nå. Og takk for det!
Og selv synes jeg hele greien var fryktelig. Jeg tenkte at nå har jeg alle verdens sykdommer opphopet i kroppen. Tette årer, prostatakreft, blodforgiftning, hjerteflimmer, angina ditt og angina datt, osteoporose, leddgikt og demens.
Ja, det med demens var jeg vel egentlig litt mer forberedt på enn de andre diagnosene da min kone mer enn en gang hadde antydet at jeg med stor sannsynlighet led av noe hun kalte midlertidig kognitiv svikt antagelig relatert til vaskulær demens. Hva det egentlig betydde har jeg glemt!
Ok. Jeg bestemte meg for å vise dem alle sammen! Jeg bestilte time til legen og tutlet meg avgårde. Lang historie kort: ALT var helt i orden!
Takk og pris. En helt egen ro fylte kroppen og der og da bestemte jeg at NÅ skal ting endres. Livsstilsendring; Here I come!
Helt til legen sa: Eh, du jeg bestiller time til hjertespesialist for deg. Bare for å gjennomlyse årene dine. Okey? En anelse tvil og redsel snek seg inn i ryggmargen. Var jeg likevel nummeret før et alvorlig hjerteinfarkt? Var jeg nummeret før bestilling av kasse med 6 håndtak på? Burde jeg skrive testamentet nå?!
Legen trøstet meg med at det var kun for å sjekke og at jeg nok var i kjempeform. Jeg klarte å ta det til meg og var egentlig veldig glad for at jeg hadde tatt initiativet til å få full service på kroppen. Det var en stor trygghet og en virkelig inspirasjon til å endre noen av de verste uvanene i livet.
Jeg hadde jo noen av dem. Alt jeg hadde av fordommer, la jeg i en bøtte jeg kalte «dritt jeg vil bli kvitt»
Jeg innså at de sannheter jeg hadde, måtte snues til å bli dritt jeg hadde blitt kvitt. Jeg forsøkte å ha en fornuftig og realistisk tilnærming til de sannheter jeg før hadde og sa til meg selv at jeg antagelig kom til å like en liten joggetur ute langs veien. Det er nok både nyttig å moro på samme tid. Dessuten behøvde jeg jo ikke å løpe så langt. Og hvis jeg skulle risikere å møte naboen så kunne jeg jo si at jeg trener til New York maraton. Det høres jo egentlig litt tøft ut! Det er jo ikke for pingler, kunne jeg jo si. En liten hvit løgn har da aldri skadet noen?
Fornøyd med meg selv, la jeg en plan for å fremstå som en slags IRONMAN light. Helt til jeg oppdaget at formen kom snikende raskere enn jeg egentlig hadde regnet med. Skulle det såååå lite til å bedre formen?
Så for å gjøre en kort og grei oppsummering, så må det være å konkludere med at menn er pingler når det kommer til å gå til legen. Jeg skjønner godt hva og hvordan menn tenker om dette temaet, la det være sagt. Jeg har likevel en klar oppfordring til alle menn om disse tingene. Ta for pokker tak i deg selv og ikke vær en pinglete hattekjører på livets vei. Kjør bestemt og selvsikkert til legen for full service på kroppen slik at du har en mulighet til å overleve noen år lenger enn dine forfedre et par hundre år tilbake i tid, som dauet i 30/40 årene.
Voks opp og vis brystkassen til omverdenen og ikke fremstå som spjælingen uten baller nok til en enkel legetime, der du til og med slipper å få en gummikledt advarende pekefinger mot deg. Ha baller mann! For pokker, du kan!
Her kan noe av hemmeligheten bak en varig suksess med din livsstilsendring ligge. De færreste av oss vil kunne være i stand til å trene hver eneste dag. Mange som skal i gang med livsstilsendring starter med topp motivasjon og gyver løs på trening av ymse slag og sliter seg gjennom til dels harde treningsprogram.
I utgangspunktet er det jo ikke noe galt i dette, men erfaringen min viser at det å opprettholde dette over tid er svært vanskelig. De fleste av dem som starter med livsstilsendring setter seg ofte urealistiske mål og urealistiske tidsrammer for å nå sine mål og delmål. Så kommer man til et punkt der målene ikke nås og det er da svært lett å tenke negativt som for eksempel:
«akkurat, det var det jeg tenkte, klarte ikke dette heller»
Tanken om å mislykkes/feile i måloppnåelsen sniker seg inn og i stedet for et skritt frem er man to tilbake. Så i stedet for mestringsfølelse blir det mestringstap? noen som kjenner seg igjen?
Så hvordan kan man angripe dette?
Når jeg gir råd om livsstilsendringer så er det viktigste å ha en gjennomgang med seg selv om hva man egentlig ønsker å oppnå. Endring tar tid og krever at gamle etablerte «sannheter» gjennomgås med kritisk ærlighet. For eksempel så krever varig endring et livsslangt perspektiv.
Målet blir da: Bedre helse resten av livet!
Tidsramme: Resten av livet.
Tiltak: Bevege seg mer daglig.
Delmål: Klare noen ganger med moderat til høy intensitet per måned
Helt konkret eksempel kan være at man finner en sannhet som har tatt år å etablere i eget hode. Som for eksempel:
«Du vil aldri få se meg løpende langs veien med tunga hengende ut av munnen? folk som gjør dette ber jo om å få kneproblemer, hjerteproblemer osv?»
Så hva med å starte din nye livsstilsendring med å endre denne oppfatningen til «Jeg gleder meg til jeg blir like flink som disse»? Jeg vil begynne med å gå tur på en gitt strekning og kanskje småjogge små deler av denne strekningen? Eventuelt gå så raskt jeg kan i alle motbakker..?
Utfordre innarbeidede sannheter ? endring tar en hel livstid ? trening skjer først og fremst fra halsen og oppover ? Begynn med å bevege deg mer enn i går ?Helsedirektoratet anbefaler 150 minutter i ukender man i løpet av dagen blir andpusten minst en gang ? Klarer du det ikke?
Ikke fortvil… husk at tidsrammen er resten av livet! Litt hver dag i begynnelsen er bedre enn ingenting!
Husk også at hvis man er helt i starten på en livsstilsendring kan til og med så lite som 10 minutter rask gange daglig gi betydelig helsefordel!
Et lite tips kan være å investere i en aktivitetsklokke. Da ser man hvor mye eller lite man beveger seg og mange vil bli ekstra motivert av dette. Bruk også naturen rundt deg til å samle opplevelser!
Lurer du på noe i forbindelse med dette innlegget så legg igjen en kommentar så vil vi forsøke å svare deg så godt vi kan
