Som passe makelig anlagt er det klart at trening er en utfordring i hverdagen. Det er ikke alltid like lett å motivere seg selv til en økt etter en lang dag på jobb og etter at man har spist middag. Kvelden kommer og man siger umerkelig lenger og lenger ned i sofaen.
Kjenner på en måte hvordan pondusen drar en lengre og lengre bort fra smerten som ofte følger med når man i et desperat forsøk prøver å reise seg for å dra noen fine HIIT økter eller en spretten liten 4 minutters Tabata økt.Dette kan være like effektivt som 30 minutters løping på tredemølle!
Det gir jo så mye overskudd!
Små smertedrag glir over ansiktet. Og mens du forbanner den spretne PT damen som ruller over skjermen i youtube videoen foran deg, forsøker du å sette opp en tapper mine til de andre i rommet. «Jeg tror jeg tar en treningsøkt» Stemmen glir ut over leppene dine uten at du egentlig ville det. Hvem i helsike sa det!? Fanden på skulderen din som forsøker å piske deg til treningshelvetet smiler fornøyd sammen med resten av familien rundt deg. «Så flink du er» lyder det fra andre enden av sofaen. Du skjønner at slaget er tapt. Du må faktisk reise deg og gjøre noe.
Slukøret tutler du ut til badet for å ta på deg treningsbukse. Den er faen blitt mindre siden sist og du slenger ut en forbannelse mot den eller de som har kokt den på 90 grader.
Vel, vel ikke noe å gjøre med det nå. Bare å sette i gang. Hva skal du gjøre for at dette skal gå så raskt og smertefritt som mulig.
Her kunne du faktisk fylt inn hva som helst av øvelser, men jeg skal hjelpe deg i denne situasjonen. Dagens lille øvelse innebærer et minimum av smerte og krever et minimum av tid.
Dagens øvelse er hip thrust! Hvis du vil ha en vekt oppå kan du gjerne gjøre det. Da tar det mindre tid før du er på repetisjon maksimum.
Men aller først stiller du deg opp foran speilet på badet eller i gangen alt ettersom. Begynn å gå på stedet i takt til musikk som du synes er ok. Litt festmusikk eller last ned noe tabata musikk fra spotify for å få opp tempoet og gå i takt til dette i 10 minutter. Sørg for at de neste to minuttene er gåtempoet økt til rask småløping for å klare å holde takten! Alt uten å forlate badet.
Neste minuttet så utfører du så mange squats du klarer!
Det er nå signalstoffene i hjernen begynner å gi deg litt fredagsfølelse. En god og varm følelse av glede. Og hvis du ikke kjenner det så fortsetter du egentlig å håpe på at dette snart tar slutt!
Uansett har du allerede blitt litt andpusten og helsegevinst kan inkasseres i form av mestringsfølelse og litt bedre helse i kroppsfibrene dine!
Når du nå er blitt sliten kan du legge deg ned på matten. Ligg på ryggen og ta så mange hip thrust du klarer. Ikke gi deg! Forestill deg hva som helst i denne situasjonen slik at motivasjon til å prestere gir deg liiiitt mer enn du trodde du kunne.
Når du når repetisjon maksimum gir du deg for denne gangen. Du har nå gjennomført en haug mer trening enn du ellers ville gjort hvis du tok valget om å ligge på sofaen. Finn glede i de små tingene. Lær deg selv å like smerten som følger med. At dette smaker vondt kan man vel leve med når man vet at dette gjør sitt til at man lever lengre i snitt. La det begynne å smake litt godtvondt. Det er i det minste en begynnelse til å like å stå i krigen.
Ikke gi deg, vær mann eller kvinne nok til å stå i det! Husk at det vil bli bedre etter hvert!
I dag har jeg lyst til å ta opp noe vi mennesker ofte er veldig flink til, nemlig å pleie våre problemer.
Et problem er faktisk ikke et problem før det har oppstått. Det er jo logisk, ikke sant? Og når vi samtidig vet at de aller fleste problemer vi går rundt å bekymrer oss for ALDRI oppstår uansett, ja så er det vel i realiteten bortkastet energi?
Vel, vi mennesker liker ikke problemer. Vi prøver alle å unngå problemer. Det er jo i og for seg forståelig, men har du tenkt over at problemer også skaper rom for kreativitet og løsningsmuligheter som faktisk er med på å utvikle dine egenskaper til selvutvikling?
Jeg har mange, mange ganger de siste årene skrevet om og forfektet at “det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det”. Dette er nyttig å vite hvis man har en tendens til å problematisere alt i livet. For en ting er at problemer dukker opp som må løses, noe helt annet er det når man behandler både potensielle og eksisterende problemer som et tilfelle som pleies av deg.
Alt for mange glemmer å se på totaliteten i og rundt problemer. For å ta et eksempel. Ha problemet vært? I så fall, hvorfor fortsetter du å tenke på det som har vært når du ikke kan gjøre noe med det?
Er problemet et potensielt problem som enda ikke er oppstått? Igjen så kan du ikke løse et problem som enda ikke eksisterer. Du kan med andre ord ikke gjøre noe med det.
Kunnskap er nøkkelen til trygghet og ro i hverdagen. Jo mer man vet, jo tryggere er man. Det er derfor svært viktig å være mer åpen for korrekt og valid kunnskap som gir deg den tryggheten du trenger slik at problemer og usikkerhet i hverdagen lettere kan forbigås eller legges helt vekk.
Noen mennesker er dessverre så låst i gamle mønstre at negative energier fullstendig overdøver hverdagens potensielle gleder og positive energier. Man velger altså å pleie problemer og negativitet. Er ikke det et dårlig valg? Mange føler dessverre at de ikke klarer å legge vekk vanskelige ting. Det er forståelig. Selv sverger jeg til å hele tiden spørre meg selv følgende:
“har jeg et problem? I så fall, kan jeg gjøre noe med det?”
Oftest er svaret nei. Da kan det legges vekk. Det er unødvendig å bruke tid på ting man likevel ikke får gjort noe med, ikke sant?
Tenk litt over dette i dag. Det skal jeg nemlig gjøre. Tenk litt over alt i livet du faktisk ikke kan gjøre NOE SOM HELST MED. Burde det da strengt tatt fortsatt være et problem?
Denne helgen kom endelig det jeg har ventet på i over 20 år. Første skoledag for meg i det som blir et nytt kapittel i livet mitt. Denne helgen og frem til Mars 2020 skal jeg få anledning til å møte, og bli kjent med nye mennesker og lære mer om hypnoterapi.
I dag starter veien mot godkjent hypnoterapeut!
Så sitter jeg her da. Med skoleveske, penn og papir. Og et kompendium på rundt 500 sider. Jeg sitter med et barnslig og forventningsfullt blikk mot læreren. Jeg har altså gledet meg siden jeg leste de første bøkene om hypnose på universitetsbiblioteket for mer enn 20 år siden. Jung, Mesmer, Hjorth, mfl. Og nå skal jeg arbeide mot å klare eksamen her.
Skoledagene er lange, men svært interessante. Her lærer man i sannhet mye. Ikke bare om hvordan andres sinn virker, men også mye om meg selv. Jeg finner det spennende og det gir meg en ny selvinnsikt jeg ikke hadde fra før.
Hypnoterapi blir heldigvis mer og mer brukt også i helsevesenet. Haukeland universitetssjukehus bruker for eksempel hypnose som en del av behandlingen innen irritabel tarm syndrom. Selv møtte jeg for første gang hypnose på smerteklinikken ved Haukeland sykehus i 1992/93.
Det er som sagt svært interessant å lære mer. Kunnskap kan man rett og slett ikke få nok av og kunnskap om mye forskjellig er av betydning for din forståelse av hva som skjer rundt deg i verden, men også i deg selv. Det verste du kan gjøre er å ha et lukket sinn for endring. Et lukket sinn får ikke anledning til å utvikle nye nervebaner og ny læring.
Frank Zappa sa en gang at “sinnet er som en fallskjerm. Den virker ikke hvis den ikke er åpen”.
Hypnoterapi kan benyttes for svært mange problemer og forskningen støtter også opp om denne formen for verktøy til å kunne gi tetapeutisk behandling.
Klassen er en stor og fin klasse med spennende mennesker. Jeg er veldig glad for å møte slike flotte og forskjellige mennesker. Det gir en egen og ny innsikt for meg selv i det å kunne møte nye mennesker. En ny innsikt og kunnskap er jo aldri dumt, ikke sant?
Som ergoterapeut som arbeider en del med hjernen, kognitive funksjoner og nevrologi er det interessant at mye av kunnskapen og de konseptene vi benytter oss av i ergoterapi, rehabilitering, motiverende intervju samt rent helsepedagogisk og sansestimulering/integrasjon, er bygget på viten om hvordan hjernen og sinnet kan påvirkes. Derfor er det jo svært rart at hypnoterapi av noen fortsatt forbindes med hypnoseshow og underholdnings hypnose. Denne formen for hypnose har lite og ingenting å gjøre med terapeutisk virksomhet. Jeg tror sterkt på at formidling av kunnskap vil være nøkkelen til at slike gode verktøy blir bedre og mer riktig forstått.
Jeg synes jeg er svært heldig som har verktøy nå fra både ergoterapi, samtaleterapi/kognitiv terapi og hypnoterapi og EFT. Dette sammen med lang og variert erfaring gir meg unike og sterke verktøy i mitt eget liv og til bruk i relasjon med andre mennesker. Jeg gleder meg stort til å starte opp til våren. Og som sagt i et tidligere innlegg så vil det komme tilbud fra meg før den tid om røyke og snuskutt behandling gjennom eget selskap som nå er offisielt startet opp.
Er du interessert og motivert for å kvitte deg med denne dårlige vanen, ja så meld gjerne din interesse allerede nå for mer informasjon.
Lange og intense dager er det, men svært matnyttig og med timer som er fylt med kvalitets lærdom fra en av Norges kanskje aller fremste innen hypnoterapi. Allerede nå er vi godt i gang med teknikker og kunnskap som vil gjøre oss til svært dyktige hypnoterapeuter. Selv er jeg i alle fall klar til å hjelpe deg til røykekutt og snuskutt ganske så snart. Den lange erfaringen jeg selv har fra før med røykekutt og motivasjonsarbeid sammen med coaching og hypnoterapi blir en sterk kombinasjon for at du som er motivert skal lykkes!
Ønsker dere alle en nydelig Søndag. Selv er jeg på skolen i dag også. Det er ren nytelse!
Suksess sier noe om hvor godt man lykkes med ulike prosjekt eller satsingsområder. Ved livstilssendring definerer man gjerne suksess opp mot feks. Vekttap, større muskler eller bedre kondis. Man sammenligner seg ofte med andres suksess på dette området. Vi mennesker har en ganske lik tilnærming til dette og vi definerer altså egen suksess opp mot vellykkede andre.
Vi er alle mer enn god nok som vi er!
Og det må man aldri glemme! Uansett hvordan man ser på andres såkalte perfekte liv eller hvor flink og tøff de er til å trene hardt så er de likevel ikke deg. De er de og godt er det. Vi er alle unike og det er jo nettopp det som utgjør menneskenes spennende mangfold. Vi trenger
ikke å gjøre våre egne liv make til andre! Vi er egne unike individer og takk og pris for det.
Punkt 1
Følg kun dine egne mål. Ikke sammenlikn målene med andres. Vær bevisst på på ha realistiske mål og sørg spesielt for å ha et langt nok tidsperspektiv på måloppnåelsen.
Punkt 2
Gå solo! Ikke for alt i verden bør måloppnåelse gjøres avhengig av noen andre. Dette må du faktisk gjøre selv uten støtte eller hjelp fra andre. Man har faktisk ikke råd til å være avhengig av at andre av ulike årsaker velger å være bremsekloss i det som er ditt eget løp. For eksempel så har man avtalt en joggetur med en venn og da er det lett for å avlyse turen hvis vennen plutselig ikke kan.
Punkt 3
Hold målene for deg selv! Det er mye verre å opprettholde veien mot målet hvis man har press på seg fra omgivelsene. Da gjør det ingenting om det er dager som er nede dager. Det eneste som da skjer er at tiden mot måloppnåelsen øker. Det er viktig at man hele tiden har fokus på at dager som er nede ikke gjør at hele løpet er kjørt. Det tar bare liiitt lengre tid. Og tid har man nok av hvis målet er bedre helse resten av livet med mest mulig aktivitet og bevegelse.
Punkt 4
Hvis målet er å komme i bedre form eller ta av et kilo eller flere så husk at det må være en balanse mellom inntak og uttak på spise og aktivitetskontoen. Man bør altså være såpass aktiv at man forbrenner litt mer enn hva man inntar av mat. Mange lurer på hvorfor man ikke går ned i vekt selv om man spiser relativt sunt. Forklaringen er ofte at man spiser mer enn man forbrenner eller omtrent like mye og da står man på stedet hvil. Tell gjerne kaloriinntaket ditt og sørg for å være så hverdagsaktiv så mulig. Krydre aktiviteter i dagliglivet med trening som gjør deg svett og andpusten så ofte som mulig.
Punkt 5
Kickstart dagene dine med selvtillitsøvelser! Når du står opp så smil selv om du er i et dritthumør. Ta et bevisst valg om å smile uansett hvor elendig dagen begynner. Et godt tips er å le til seg selv i speilet på badet og i tillegg rett opp ryggen, overdriv holdningen din ved å skyte frem brystet, løfte blikket mot horisonten og si til deg selv at du er best! Hvis tungsinnet likevel kommer så gjenta prosessen. Ta en rask spasertur ut der blikket løftes og ryggen rettes opp.gå som om du eier hele veien! Dette vil automatisk gi deg en boost!
Så dette var i korte trekk 5 punkt mot det å lykkes med det å nå livsstilsmål. Det finnes mange ulike tilnærminger til dette og vi som arbeider med motivasjonsarbeid har mange triks og tips i vår bok. Vi har gjort mange erfaringer gjennom mange år på hva som virker og det er selvsagt ofte svært individuelt hvordan dette legges opp i personlige helsesamtaler med mennesker som trenger motivasjon og veikart mot suksess.
Håper dette var til hjelp og ikke nøl med å kommenter eller send spørsmål hvis du lurer på noe i forbindelse med dette innlegget.
Valg, valg, valg. Eller bare å hengi seg til alt uten å sette et fritt valgt filter foran?
Noen valg i hverdagen er av den enkle sorten, andre igjen er svært vanskelige.
Men er det egentlig veldig komplisert?
Mange føler at lyset som burde være der fra man åpner øynene om morgenen ikke automatisk tennes. I stedet er det svarte natten som dominerer dagene. Hverdagen blir da veldig tunge og valgene synes blytunge eller beint fram umulig.
Det er da hjernen trenger tilsnakk!
Bryteren er på veggen, men du må faktisk reise deg å skru den på selv. Det er ingen andre som gjør det for deg. Og det er faktisk ditt eget ansvar å reise deg fra stolen, gå bort å trykke på bryteren til lyset.
Depresjonsmørket er et troll. Men troll sprekker i lyset.
Så hev stemmen mot deg selv og hjernen din, jag trollet ut blant folk så er sjansen stor for at deppetrollet sprekker.
Velg aktivt å ha lyset på. Det er det eneste som er bra for deg.
Alle er i stand til å ta fri valg. På sammen måte som man velger å ta kakestykket til høyre i stedet for venstre, ja så er det ditt bevisste valg. Jeg tenker ofte på at når lyset er av ja så er det mitt valg å skru det på igjen. Og da gjør jeg det. Enkelt? Nei, men likevel et valg.
I går publiserte altså #Bergenstidende et innlegg jeg tidligere har publisert på bloggen. Dette innlegget omhandler det å være usynlig syk og stigmaet som gjerne følger med dette. Mange presses ut av et arbeidsliv som blir stadig mer resultatorientert og stadig mindre personlig tilrettelagt. I alle fall for dem som av ulike grunner sliter med sine ting.
Innlegget mitt om usynlig sykdom er lest og delt over 19000 ganger siden jeg publiserte det og svært mange har kommentert i ulike fora på det jeg har skrevet. Jeg vil takke hver enkelt som har engasjert seg i dette og spesielt takke dem som har gitt tilbakemelding om at dette har hjulpet dem og gitt dem mer styrke i hverdagen.
Vi mennesker har en tendens til å tro det verste om andre. Ikke alle selvsagt, men dessverre veldig mange. Vi agerer for ofte med en forutinntatt holdning til de ting i livet som ikke passer våre holdninger, kultur og oppfatning om hva som er rett og galt. Men, husk at det som er rett for en kan være galt for en annen og motsatt.
Hvorfor velger vi å dømme andre? Hvorfor må vi på død og liv kommentere og senge ut fornærmelser i øst og vest? Gjør det oss godt eller er vi bare så misunnelige på andre at vi synes at det er helt greit å trykke ned andre for deres kulturelle, holdningsmessige eller personlige meninger?
Jeg blir litt satt ut når tilsynelatende oppegående mennesker strekker seg til det ytterste for å trykke andre ned med stygge ord, kjefting, hersketeknikker og #shaming av alt mulig og umulig.
Hva er det egentlig som trigger en slik oppførsel? Hva er det som kan rettferdiggjøre slikt?
Jeg respekterer alles meninger. Jeg slenger aldri ukvemsord og stygge karakteristikker mot andre selv om jeg er blodig uenig i deres synspunkt. Jeg har derimot en slags forståelse for at folk gjør som de gjør. Jeg tror at de aller verste i kommentarfelt og andre fora, på et tidspunkt i livet har møtt så mye motstand og slit at det å klaske ut dritt blir en slags “payback to the world”. Det unnskylder ikke deres handlinger, men det kan være med å forklare hvorfor. Vi burde derfor ikke fordømme, men heller hjelpe dem til å forstå at det ikke er greit. Det vil si ikke fordømme dem som PERSONER, men det er greit å fordømme handlingene.
Jeg har fulgt med i mange år på nyheter og debattklima. Jeg sitter igjen med et klart inntrykk av at manglende kunnskap er en hovedårsak til frykt og uforstand. Frykt og uforstand leder lett til hat og ukvemsord i offentlig debatt.
Det er lett å skjønne at bitterhet i livet kan være ødeleggende for mennesker. Jeg selv er bitter for de ting som har skjedd meg i livet for mange, mange år siden. Men ved å endre holdninger i oss selv og legge fortiden bak oss så vil faktisk livet bli bedre å leve. Det er mye bedre å være likt enn å være hatet og alt begynner med et smil og et vennlig ord. Det man gir er det man får. Hvis du likevel er overbevist om det motsatte, ja så forstår jeg det, men det er ditt valg. Mitt er å legge fortiden bak meg og se lyst og vennlig på nuet og fremtiden.
Heisann alle gode venner, kjente og dere ukjente som dropper innom bloggen min.
Jeg ville fortelle dere om hvordan depresjon arter seg for meg, men finner ikke ordene til å forme dette på en fornuftig måte.
Så jeg bare forteller dere en liten historie om hvordan jeg står opp om morgenen. Ser ut av vinduet og driver vekk…
Ser ut i en grå masse av skyer. Skyer som ikke flytter seg. Skyer som ligger der som en bergenssommer uten så mye som et solgløtt. Det er som om jeg sakte kler på meg klærne og alt inni meg forteller meg om hvor ubrukelig disse skyene er. Jeg tar meg selvsagt sammen og vandre ut for å gå på jobb. Det regner og det er høst ute. Hver eneste dag regner det. De grå skyene blir mørkere etterhvert som jeg nærmer meg jobb. Selv om jeg sitter inne i en varm bil så dundrer regndråpene tungt inn på bilruten. De treffer bilruten og viskerne klarer ikke helt å ta unna alt det våte. Det kalde. Det grå.
Lyden av regndråpene hamrer ikke bare på ruten, men dundrer inn i hodet til et sted der sorgen ligger. En sorg som bare vaskes ut fra iskalde strukturer i hjernebarken. Vannet løser opp fastfrosset sorg og lar det renne nedover i små bekker inne i hodet mitt. Gjennom små kanaler og til slutt ut gjennom øynene mine. Nedover kinnet. Faenskapet klør.
Jeg åpner døren til bilen og går rolig ut i morgendisen. Det er fortsatt mørkt og kaldt. Gatelyktene foran meg er uklare. Dråpene i øynene gjør at bildet av verden rundt meg forvrenges på en litt underlig og bisarr måte. De grå skyene er mye mørkere nå. Sinnet er blytungt. Så tungt at det går utover evnen til å løfte bena fremover. Stegene mine stanser opp. Iskald sorg renner nedover nakken min og uten paraply kjennes det virkelig håpløst ut. Jeg ser ikke enden av gaten jeg går i. Jeg ser ikke sidegatene i mørket. Jeg føler kun regnet, kulden og de mørke skyene som henger over meg. Inni meg. Gjennom tåkefylte gater som dette er det ikke mulig å kjenne varme.
Jeg sitter meg ned på en trapp og føler synd på meg selv. Som en liten tass med lighter og ikke en liten pike med svovelstikker. Henne var det i det minste noen vakkert med. Det er det ikke med meg. Jeg føler kun en overveldende sorg inni meg som truer hele min eksistens. Gatelykten over meg vibrerer i vinden som nå har økt på. Dammen foran meg på asfalten speiler lyset fra gatelykten og lager et teatralsk skjær over bena mine. Våt og kald kjenner jeg vinden ekstra godt og jeg håper at nummenheten snart sprer seg gjennom hele kroppen. Det døyver den iskalde sorgen. Døyver den men fjerne den ikke.
Vinden vil blåse den vekk denne gangen også. De mørke skyene vil løse seg opp og regnet vil erstattes med vårlig leg i små bekker som ler og skriker av en livsglede bare en bekk i vårløsning kan ha. Løpende nedover. hoppende og full av livslyst der solen atter varmer et frossent sinn. Et sinn som i går var mørkt, men som i dag ler av glede.
Inntil neste gang det skyer over.
Depresjon er den tilstanden der flest menn tar sitt eget liv.
Tungsinnet er ubeskrivelig tungt og følelsen av hjelpeløshet kjennes overveldende. Det finnes hjelp å få. Søk den hjelpen folkens. Ikke la denne tilstanden overta det som er deg. Fordi DU er VIKTIGERE enn depresjonen. Åpenhet og sikkerheten det er å kontakte hjelp er et lys i det tunge mørket som er over en. Det er ingen helter i kampen mot depresjon annet enn åpenhet og evnen til å be om hjelp. Menn er for dårlig til dette, men dette MÅ og SKAL snu. Vi er da pokker i stand til å sloss mot noe som ikke er virkelig annet enn inne i sinnet vårt. Vi skal ha kontroll. VI skal åpne opp å fjerne skyene og regnet. Vi skal tette alle bekker som vasker ut sorgtunge tanker av håpløshet. Og vi skal gjøre det SAMMEN MED NOEN. Fordi vi er verdt det.
Shopping på svensk side av grensen er en opplevelse.
Ikke bare sparer vi rundt 50 kroner på hele handleturen i og med at vi ikke verken røyker eller drikker, men vi får aktivitet og bevegelse så det holder når vi vandrer på de endeløse slettene inne i Nordby shoppingcenter.
Selvsagt får vi også shoppet litt gøy og nødvendige ting som klær og diverse. Gøy!
Men det jeg synes er ALLER MORSOMST er antropologien i det å spasere rundt. Her møter man alle slags karakterer. Alt fra Harry Handel og til Kari Bien flagrer forbi. Et syn for de av oss som er mer enn gjennomsnittet opptatt av andre mennesker.
Det å observere alt fra ansiktsuttrykk til hvordan andre forholder seg til sine omgivelser i en slik setting er morsomt og lærerikt. I stedet for å haste forbi i mengden finner jeg utrolig stor glede i å observere. Det er også svært nyttig å kunne lese andre mennesker, så slik sett er dette veldig lærerikt.
Nå er det selvsagt ikke slik at jeg går rundt å stirrer. Ehh..creepy!
Nei, jeg glir mer rundt og er tilstede med respekt for alle som utgangspunkt.
For meg er ikke Harry Handel og Kari Bien kun andre shoppere, men livshistorier. De har så mye å fortelle som kanskje aldri blir fortalt. Hvis jeg kan lese kun et forord i deres fortelling, ja så er de verdsatt. Som mennesker lever vi ulike liv. Harry og Kari vil forbli ukjent for meg og kanskje de aller fleste, men ved å SE dem så eksisterer de for meg.
Jeg er en menneskenerd. En som forsøker å se historiene bak de ulike ansiktene. Det gir meg kunnskap og det gir Harry og Kari verdi.
Nå skal jeg kjøpe meg noe morsomt og så se om det finnes en historie bak noen flere her inne. Jeg digger svenskehandel!
Hei alle der ute med smerter. Enten du har kroniske smerter, akutte smerter eller perifere smerter av og til så vil du ha nytte av å lese dette innlegget.
Smerte kan deles inn i fire typer: Nociceptiv, nevropatisk, idiopatisk og psykogen smerte.
Smerte er vår venn!
Smerter er vår venn fordi den beskytter oss fra å få skader som er uopprettelige. Ta for eksempel smerte ved forbrenning. Hvis du legger hånden på en plate som er varm så vil smerter sørge for å gi beskjed til hjernen din om å trekke hånden vekk. Hvis du ikke reagerer på smerteopplevelsen så risikerer du 3 grads forbrenning.
Smerte er en ubehagelig og sensorisk følelsesmessig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen. Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos ulike personer. Smerteopplevelsen kan både være et resultat av det som utløser smerten, samtidig som psykiske, sosiale, kulturelle, og eksistensielle faktorer og tidligere hendelser kan ha betydning for opplevelsen av smerte (NHI).
Vel, her er det mange fremmedord og ulike forklaringer på hva smerte egentlig er. Vi er altså enig om at smerter er bra for oss da de fungerer som en alarmklokke for å varsle oss om potensiell skade.
Jeg er opptatt av kroniske smerter ettersom jeg er kronisk smertepasient selv. Når noe er kronisk er det at smerteopplevelsen har en varighet på mer enn ca. 3 måneder. Det er mange som har vært og er kronikere gjennom store deler av livet. Selv har jeg hatt kroniske smerter i snart 30 år.
Det viktige her er ikke smertene i seg selv, men hvordan man som person opplever å takle smerter. For smerter kan takles, behandles, dempes, kontrolleres og til og med fjernes i såpass stor grad at man kan leve bra med et minimum av opplevd smerte.
Å fjerne opplevelsen av smerte.
Det er jo selvsagt det store spørsmålet. Hvordan letter vi smertene våre i hverdagen. Dessverre så finnes det ikke et entydig og klart svar, men vi vet noe. Vi vet at ulike mennesker opplever smerte forskjellig og at man som person kan ha smerter som skiller seg betydelig fra person til person selv om hoveddiagnosen er den samme.
Dette er spesielt fremtredende hos kroniske smertepasienter med ulike muskel og skjelett smerter. Herunder ligger det diagnoser som
Fibromyalgi
Artroser
Ryggsmerter
Smerter etter traumer
Revmatiske lidelser
Nerveskader/nevropatiske smerter
Spondyloartritt
Spondylartropati
Psykiske lidelser
Og mange flere ulike grunner til at man defineres som smertepasient.
Og da sitter vi igjen med veldig mange mennesker som av en eller flere grunner bruker store deler av livet sitt på å ha det vondt. Det er en forferdelig situasjon å leve i både for dem det gjelder, men også for pårørende og nære. Man er hjelpeløs.
Jeg ville ha kontrollen på smertene – det var ikke smertene som skulle kontrollere meg!
Dette preget også mitt liv i mange, mange år. Helt til jeg bestemte meg for at det var på tide å ta tilbake livet mitt. Å ta kontroll over smertene. De skulle pokker ikke lenger få kontrollere mitt liv.
Jeg lærte meg alt jeg kunne om hva smerter er for noe og hvordan man kan behandle dette. Jeg tok innover meg at jeg trengte å forstå at kropp og sinn henger sammen i mye større grad enn hva jeg selv mente at det gjorde. Jeg var en av dem som tenkte at det som gjør vondt ikke ble påvirket av hodet. Så feil tok jeg. En av hovednøklene for å redusere mine smerter var nemlig å jobbe med psyken, hodet og overbevisningene om at jeg selv bestemte over hvor vondt jeg skulle ha det.
Dette virket ikke med en gang og jeg slet en lang periode på flere uker før jeg sakte men sikkert begynte å redusere smerteopplevelsen.
For det er her man må begynne. Med å akseptere at uansett hvor og hvordan smertene oppleves, så er opplevelse noe man kan kontrollere. Ikke misforstå meg for smerter i et kne eller rygg gjør vondt uansett hva og hvordan man har det. Poenget her er at hvis du er glad så oppleves smerte mindre belastende enn hvis du er trist og lei. Den vonde sirkelen her er åpenbar.
Jeg trengte også å gjøre noe fysisk i tillegg til å jobbe hardt med hjernen min og det å minimere smerte i stedet for å fokusere på hvor jæ..vond det gjør. Jeg sa til meg selv tusen ganger for dagen at “Jeg har da f..ikke vondt”. Løgn selvsagt men jeg løy tilslutt så mye at jeg begynte å tro på det. Og det virket!
En annen ting jeg altså gjorde var å begynne å gå ut til tross for smerter. Besøke andre, gå på handlesenteret, spasere små turer bare for å rense hjernen. Jeg var svært bevisst på å ikke la smertene hindre meg i å gjøre ulike ting. Smertene skulle komme i siste rekke.
Trening ja. Det er et helt kapittel for seg. Jeg var av den typen som IKKE kunne trene fordi en eller annen doktor hadde en eller annen gang sagt til meg at jeg skulle ta det med ro.
Så feil kan man ta.
Det er ingen overdrivelse å si at for meg har smertehelvete vært umulig å overleve hadde det ikke vært for trening og aktivitet i hverdagen.
Uten det å endre livsstil, tankesett og generelt holdninger til alt rundt meg hadde jeg ikke vært i live i dag.
Jeg hadde det i mange år såpass stritt med fattigdom, smerter, og psykisk ruin at livet ikke lenger var til å bære. Da bestemte jeg meg som sagt for å sette en strek. En tydelig strek over fortiden og starte et helt nytt liv. Et liv der hovedingrediensen var livsglede, sosialt samspill, trening og aktivitet samt en annen måte å se omgivelsene mine på. I tillegg var det helt sentralt å fjerne gammel dritt om alt som var urettferdig, alt som var vondt og alt jeg ikke lenger kunne gjøre noe med.
Som sagt så gjort. Trening var gratis så det kunne jeg jo gjøre. Jeg visste at trening ville hjelpe for mange av ryggsmertene mine. Det var likevel vondt som pokker, men jeg begynte svært forsiktig. Små turer ble altså til lengre og til slutt løp jeg min første kilometer. Dette var en mestring som ikke kunne beskrives. En vidunderlig følelse. I dag er jeg i ful jobb og vel så det. Jeg driver eget firma på siden og jeg er blogger. Men det viktigste er at smertene er redusert med 80 til 90 prosent. Det er tidvis svært vondt, men kortvarig og som regel har det en årsak som at jeg for eksempel har løpt en halvmaraton. Men da har man da pokker meg lov til å ha litt vondt. Det lever jeg godt med.
Og nettopp dette er viktig. Hvordan du velger å leve med DIN OPPLEVELSE av smertene. Her er en liten liste med konkrete tips:
En livsstilsendring er ofte nødvendig
Endre måten du tenker om dine smerter fra negative til positive tanker
Sørg for å være kritisk til deg selv når tanker om at smertene gjør at du ikke kan, kommer.
Klart du kan! Du kan hvis du er villig til å endre tankene dine fra negative til positive
Begynn å trene. Ikke slik trening som en PT serverer deg, men helt på egenhånd med kun deg selv. Tren veldig smått, mindre enn det du tror er nødvendig. Stopp når smertene setter inn – fortsett når de er borte
Hvis smertene er konstante, vurder om de er av en slik art at du må ringe luftambulansen eller om du kan sette og reise deg en gang til.
Vær bevisst på verdien av hverdagsaktivitet og hverdagsøvelser
Begynn å løpe. Spesielt hvis du hater løping. Da er dette en utmerket måte å endre negativitet til positivitet. Ikke stå fast i gamle fordommer om at du ikke er skapt for løping. Alle er skapt for løping
Hvis du løper så løp sakte, nesten i gåtempo og ta svært små løpesteg. Blir du andpusten så sakk farten enda mer. Resultatene kommer.
Vær tålmodig – livsstilsendring tar et helt liv!
Masse lykke til med smertebehandlingen og livsstilsendring!
Jeg vil ta opp noe svært viktig i dag. Dem som blir regelmessig og systematisk mobbet på egen arbeidsplass er en gruppe mennesker som vi ikke ofte snakker om. Jeg tror at det her finnes STORE MØRKETALL og at mobbing er langt mer utbredt enn folk tror.
Spesielt MENN er svært utsatt for kollegers og sjefers systematiske mobbing, tror jeg. Det er litt tabu og ta dette opp på egen arbeidsplass, for menn skal helst bite i seg det meste. Menn skal være tøffe og ikke føle seg KRENKA for et godt ord. Så utvikler dette seg til i beste fall sykemelding og i verste fall tar folk sitt eget liv.
I forhold til det med mobbing på arbeidsplassen er det veldig, veldig mye som er såpass i grenseland til hva som regnes for innenfor loven at dem som mobber aldri blir straffet for dette.
Det kan være fleipete kommentarer som stikker dypere for mottaker enn det mobberen selv tror, og det kan være faglig underkjennelse i hverdagen. Jeg tror at dette med faglig underkjennelse er en farlig måte å drive i en organisasjon. Et eksempel er at en eller flere uoffisielle “ledere” på arbeidsplassen til stadighet bestemmer faglig tilnærming og tiltak basert på deres egne stemmer, og at du som person sjeldent eller aldri blir hørt eller får gjennomslag for dine faglige forslag. Her syndes det utrolig mye tror jeg.
Så har vi ledere som gjør akkurat det samme. Det å tildele viktige oppgaver til medarbeidere som har mindre ansiennitet, erfaring og formell kompetanse enn deg selv skjer ofte. Dette er i følge arbeidsmiljøloven, mobbing. Og skjer det samme om og om igjen, ja så er det systematisk mobbing. I verste fall rammes dette av straffeloven og i beste fall så slipper sjefen unna med en pekefinger. Den som rammes risikerer i noen tilfeller å bli så syk at man i realiteten risikerer å falle ut av arbeidslivet for godt.
At det finnes mye rart blant sjefer på mange arbeidsplasser er det ikke tvil om. Selv ble jeg systematisk mobbet under læretiden min som rørlegger. Jeg ble så sterkt mobbet at jeg utviklet angst, magesår og slet i mange år med lav selvtillit. Heldigvis ville tilfeldighetene det slik at jeg fikk tilbud om ny jobb. Mobberen fikk aldri noen form for reprimande. Han var sjef og miljøet var slik at man skulle tåle alt. Så når sjefen stadig vekk velger andre enn deg uten at det er faglige grunner til dette, ja så er det forbigåelse. Det sårer. Arbeidstakeren som blir forbigått mister motivasjon, selvbilde og faglig trygghet. Svært mange sjefer tror jeg er på denne måten. De får betalt for sine valg med en medarbeider som mister arbeidslyst, mister lysten til å bidra med nye og kreative ideer i organisasjonen, og i verste fall så gir de opp og slutter.
Dette var jo i et tøft og mannsdominert miljø, men det samme gjelder i alle yrker. Man har mobbere over alt.
Jeg tror mange mobbere ikke er klar over at de potensielt kan bidra til at mennesker faller ut av arbeidslivet eller i verste fall tar sitt eget liv. Og det ved å bruke gråsonemobbing som sjeldent kan medføre noe straff eller reprimande simpelthen fordi det er såvidt innenfor regelverket. Man kan rett og slett ikke “tas” for noe.
Men man glemmer da sykemeldingene der folk “har møtt veggen”, langtidssyke som har utviklet psykiske lidelser, eller ulike smerteproblematikker forårsaket i hovedsak av psykosomatiske årsaker. Uansett hva og hvorfor man forsvinner ut av arbeidslivet, så er jeg overbevist om at mange av disse skyldes helt eller delvis mobbing på arbeidsplassen.
Ofte er som nevnt også de nærmeste på en arbeidsplass dem som mobber. ” må ikke komme her å fortelle hva og hvordan vi skal gjøre jobben vår” eller at de som mobber systematisk går forbi deg i ulike saker og tar ting opp med dine kolleger fordi de er “snillere” eller “mer på lag” med dem. Så ender du opp som den ingen vil høre på eller alle er uenig med. Uansett hva som er riktig fremgangsmåte for jobben. De uoffisielle lederne har på denne måten blitt mobberne. Det er vondt. Så går man hjem med vondt i magen hver eneste dag til man blir syk. Så blir faktisk noen så syk at de i beste fall langtidssykemeldes. I verste fall så…
Jeg håper at flest mulig tenker nøye igjennom hvordan man agerer, velger og kommuniserer på sin egen arbeidsplass. Jeg håper at uenighet om faglige tilnærminger kan være en ting som styrker, utvikler og forbedrer rutiner og arbeidsmetodikk i fremtiden. Jeg håper sjefer og ledere generelt enten det er mellomledere eller toppledere ønsker å ha inspirerte, kreative og energiske medarbeidere som i felleskap kan gjøre bedriften til noe bedre. At de tar grep når de ser den usynlige mobbingen. Ja gode ledere kjenner sine medarbeidere og bruker aktivt sine menneskelige relasjonsevner til å fremme medarbeidernes styrker. Ikke stilltiende la noen gli ut i sykemeldinger som skyldes gråsonemobbing.
Husk at det er lett å kaste skitt til folk. Er du villig til å stå til ansvar for andres liv og helse? Da har du faktisk bidratt til å hjelpe noen ut av arbeidslivet. Harde ord kanskje, men i sin ytterste konsekvens kan noen lett drives til å ta sitt eget liv der mobbing i gråsonen var starten på sykemeldingen. Der man faller ut av arbeidslivet mister man sitt sosiale nettverk og isolasjon, angst og depresjon kan følge. Og når vi vet at depresjon tvinger svært mange til å ta sitt eget liv i Norge, ja så er dette virkelig noe å tenke nøye igjennom.
Alt man gjør å sier mot andre kan altså ha fatale konsekvenser. Tenk litt på det og se deg om på jobben din. Er det noen du egentlig ønsker å si unnskyld til? Er det noe ved deg selv du kan endre? En selvbevissthet over hvordan du selv kommuniserer til andre mennesker kan noen ganger være på sin plass.
