aktivitet

Livsstilsendring21.03.2019

Snorker du?

Ja, jeg er en snorker!!! Huff, det var vanskelig å si, men godt nå når jeg har kommet ut med det he, he , he.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Snorking er noe dritt. Ikke bare ødelegger det den friske dagen din og fyller den med en konstant tretthet, men den tar pokker meg nattesøvnen fra kona også. Jeg vet ikke hva som er verst, men en gretten kone kan være en utfordring for oss fredselskende og tidvis konfliktskye menn.

Det var derfor at jeg for snart et år siden bestilte time til øre, nese, hals spesialist. Selvsagt godt hjulpet av kona som med vennlig press og oppmuntring truet med kjevlebank om jeg ikke gjorde det. Sånn i all vennlighet selvsagt.

Vel det var altså et års ventetid. Jeg hadde vel egentlig glemt hele greien, men det hadde altså ikke min kone…

Så bar det til spesialist da, med litt sånn skrekkfølelse for en 50 åring med symptomer på helseangst.

Uansett så har tretthet om dagen en årsak. Så hvis middagsluren blir for lang eller for hyppig, ja noen hviler flere ganger om dagen, så kan dette være et tegn på at noe ikke er riktig.

Det er svært viktig at man tar seg en tur til legen og får avklart og utelukket at det ikke er andre ting som plager deg. Manglende vitaminer kan også ha noe og si. Be om en full sjekk og alle blodprøver, så får du avklart mye. Ikke hold noe tilbake når du prater med legen din.

Hvis du vet at du snorker så kan dette være en av årsakene til at du er trøttere enn normalt.

Vel fremme hos spesialist måtte jeg ha en hørselstest. Dette var noe de gjorde med alle forklarte dem. Ja, ja da så resultatet ble uansett nedsatt hørsel på det ene øret. Antagelig etter en Motorhead konsert på 80 tallet, hva vet jeg.

Nedsatt hørsel ja, men å derfra henvise meg til audiograf… neste blir vel at jeg må ha høreapparat?!

Spesialisten kikket både her og der og fant ut at jeg måtte gå med overvåkingsapparat for å registrere pustestopp.

3 måneders ventetid på dette var det også, så i mellomtiden får kona ta til takke med øre plugger om natten. Men litt sånn seriøst folkens. La ikke livskvaliteten reduseres hvis du er en som snorker. Det finnes løsninger på dette. Selv så har jeg fått en nesespray som ikke gir avhengighet og som dessuten har bedre effekt enn de du får i butikken. Bare her er det altså gevinst å hente.

En ting er dem rundt deg hvis du snorker, men visste du at du faktisk kan bli alvorlig syk av snorkingen? Hvis du har såkalt søvnapne`, altså pustestopp i løpet av natten, ja så har du forhøyet fare for alvorlig hjerte – og karsykdommer. Dette altså i tillegg til at du konstant går rundt trett og uopplagt.

Så det er vel egentlig å bite i det sure eplet og bestille time til spesialist. Heller i dag enn i morgen folkens, da ventetiden kan være lang.

Det finnes mye informasjon om dette på nettet. Både råd og behandlinger kan man finne mye om. Det å begynne en livsstilsendring for å gå ned i vekt er en av de beste metodene for å håndtere snorkeproblemet.

Gjør deg selv og dine omgivelser en stor tjeneste og få orden på snorkingen din. Jo før jo bedre. Og tenk også på hva dette gjør for kondisjonen din. Bare det å få mer oksygen til organer og hjerne vil gi deg et helt nytt liv!

0 kommentarer

Livet sånn generelt18.03.2019

Når dagen fylles av grått

Når dagen fylles av grått, vet man at den er for lang. Litt for lang til å kose seg med de elementer en fargerik dag ville inneholdt. Når denne dagen velger å kle seg i grått, er det kanskje fordi den ønsker og understreke tungsinn, mismot, sorg og sykdom. Grunnen til at dagen velger å kle seg i grått og ikke i sort er vel egentlig bare fordi håpet alltid vil stå bak denne dagen. Lyse på den med sine lykter for å understreke at dagen ikke er natt.

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Når håpet finnes der i bakgrunnen så er det likevel et håp. Det vil det alltid være. Men fanden vil også prøve å male dagen mørkere. Kaste skitt og sot. I form av sykdom, sorg og trist fargeløshet. Ikke engang ulike gråtoner som ville gjort dagen mer spennende. Bare en kjip grå tone. En skittengrå til og med. Farget slik av kommentarer som sårer, farget slik av utstøting, mobbing og hat. Farget slik av kroppslig sykdom. Når våren kommer, ja så kommer vel fargene også?

Jeg vet ikke. Jeg vet vel egentlig bare at man av og til føler seg som en larve i en kokong. En fargeløs skapning der man sannelig ikke er sikker på om man kommer ut noensinne, eller om tilfeldighetene vil ha det slik at noen trakker på den der den ligger. Knust og presset ned i jorden som en gang skapte den. For så å bli til ny jord igjen. I en evig grå sirkel.

Men, dere vet at det like fullt kan snu. LIke fullt kan man altså sprenge seg frem fra kokongen og bre sin farger ut over verden. Spre sine vinger som har så mye å vise denne verden av hvor fine fargene dens er når bare den får anledning til å fly. Fly rundt og spre sine farger der de grå dagene er. Spre sine sterkeste farger der dagene er sorte og fyllt av skitt. Spre sine motiverende og glade budskap i en fantastisk dans som kan gi dem som trenger det mest farger i deres liv. Ikke har den mye. Ikke har den verdens kunnskap og verdens akademiske tyngde på ryggen. Men den har kjærlighet og forståelse for fargene. Forståelse for hvordan de grå dagene kan males. Innen fra. Fordi de grå dagene kan fargelegges bare man bruker riktig pensel. Bare man ser de fargerike vingene til sommerfuglen som er der for å male dagen i lyse og trivelige farger.

Jeg vil trekke inn pusten dypt. Løfte mitt blikk stolt. Stolt over alt jeg har gjort. Jeg vil løfte min kropp i stolt forvissning over at jeg er et menneske som bryr seg om andre. Jeg vil åpne mine øyne for de fargerike dagene. De dagene som fyller mitt liv med meningsfulle øyeblikk. De dagene som er grå og menneskene som farger de grå kan få lov til å reise nå. De har ikke lenger den grå penselen i sin hånd. De kan ikke lenger male mine dager grå igjen. Jeg vil løfte mine vinger mot gleden og nye fargerike dager. Jeg vil fylle mitt liv med fargerike blomster som står sammen med meg i kampen mot de grå dagene. Jeg vil omfavne håpet. Jeg vil på nytt leve et verdig liv.

8 kommentarer

Livsstilsendring16.03.2019

Endelig eggløsning?

God lørdagskveld alle sammen!

I dag kom jeg over en ny studie fra USA, der man kobler økt inntak av egg til økt fare for hjertesykdom og død. Huff, nå igjen tenker jeg da. Jeg trodde virkelig at å spise mine tre egg til salaten om fredagen på jobb var innafor. Men, neida.

Men helt alvorlig folkens. La oss gå litt dypere inn i denne studien og se på hva dette egentlig forteller oss. Sånn kort sagt selvsagt.

Det er altså gjort en studie der man har satt sammen tallene fra 6 ulike studier om hvordan egg i kosten henger samen med økt kolesterol. Dette er jo ikke noe nytt. Vi har tidligere hørt fra mange hold at det ikke er bra å spise for mye egg. Men nå konkluderes det i alle fall som en antydning, at det å gafle i seg mengder med egg, kan ha noe å si for hjertesykdom.

Eller kanskje mer korrekt, jo mer egg og KOLESTEROLFREMKALLENDE matvarer, jo høyere risiko. Vel dette er jo som sagt ikke noe nytt. Det er gjort mange studier som peker på sammenhengen mellom høyt kolesterol og hjertesykdom.

Kolesterol er et fettstoff, og når det transporteres i blodet er det bundet til store transportmolekyler. Det finnes to typer kolesterol, og kroppen trenger begge. Når kolesterolet er bundet til molekylet LDL, omtales det ofte som “det dårlige kolesterolet”. Årsaken er at for mye kolesterol bundet til LDL kan øke faren for hjerte- og karsykdommer. Når det er bundet til HDL-molekylet, kalles det for “det gode kolesterolet” fordi kolesterol bundet til denne typen transportmolekyl ser ut til å minske risikoen.

Det er verdt å merke seg at sammenhengen mellom egge spising og negative helseeffekter var relativt svak i denne undersøkelsen. Det er også verd å merke seg at dette er en livsstilsundersøkelse og at denne typen studier har høstet kritikk fra mange hold.

Det interessante her er at igjen sitter vi med en studie som potensielt kan slås opp som en STOR og FARLIG nyhet. Dette kan skremme folk fra å spise egg og ikke ha den effekten at man generelt bør ha et sunt og godt kosthold der ulike matvarer har en god balanse og inntas i moderate mengder. Spiser du tolv egg om dagen, ja så blir nok kolesterolet påvirket, men igjen, hvem i all verden trykker i seg tolv egg om dagen?!

Nei, da tar jeg slike studier med en god klype salt. Det vil si, det er nok bedre å redusere et overforbruk av salt enn å kutte de tre eggene mine til salaten på jobb om fredagene. Det at vi spiser for mye salt er faktisk et større problem enn eggproblemer.

Så igjen bør vi ha et moderat og sunt kosthold. Fråtsing har aldri vært av et gode uansett og fremdeles står vi igjen med en ny studie som overhodet ikke har funnet eggløsningen.

Kos dere med lørdagssnopet og ha en fortsatt fin helg!

Mvh Willy

7 kommentarer

Hverdagsaktiv14.03.2019

Når idretten koster for mye!

I en ny rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – NOVA, viser det seg at de aller fleste ungdom er innom en eller annen form for idrettslag eller organisasjoner i løpet av barne og ungdomstida.Rundt 75% prosent av dem mellom 13 og 18 år er med i et idrettslag i løpet av ungdomstiden, ifølge svar fra 225 000 ungdommer i følge undersøkelsen. Dette er selvsagt gledelige tall, men tallene skjuler også en bekymring.

Undersøkelsen viser også nemlig at hele 6 av 10 unge slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstida. Og det er spesielt ungdom fra lavere sosiale lag som slutter. I undersøkelsen pekes det på at unge jenter i lavere sosiale lag er blant dem som oftest slutter. Dette er bekymringsfullt.

Spesielt er det altså bekymringsfullt siden vi vet at de som slutter også har en dårligere livskvalitet enn dem som fortsetter å trene. For min del har jeg også tidligere tatt opp dette temaet i bloggen min i dette innlegget om klasseskille i treningsnorge

Her har jeg pekt på ulikheter først og fremst innen prestasjonskulturen, men også de økonomiske forskjellene som eksisterer.

Spørsmålet er nok mer sammensatt, for det er ikke noe nytt fenomen at ungdom faller ut av organisert idrett. Problemet i dag er at KONSEKVENSENE av dette er i dag mer bekymringsfullt, tror jeg. For det første så henger dette sammen med mitt foregående innlegg, nemlig forslaget fra Høyre om å låse inne problembarn, øke straffenivået og således straffe seg ut av manglende innsats på forebyggende tiltak i barne og ungdomstiden. Slik har det vært siden jeg vokste opp, men det endrer likevel ikke behovet for at samfunnet sammen med både frivillig og organisert aktivitet gjør en felles innsats mot økte forskjeller i samfunnet.

Det er bekymringsfullt når barn og unge ikke lenger har råd til å delta på arrangementer, cuper, reiser og alle slags økninger i kontingent. For ikke å snakke om utstyrspresset som er tilstede. Og da snakker jeg ikke om at man kan låne utstyr og kjøpe brukt på finn.no, men om det usynlige presset som barn og unge påfører seg selv for ikke å falle utenfor. Det blir mye enklere å si til sine venner at dem ikke gidder mer, enn å fortelle at man ikke har råd. Dette er tragisk og uakseptabelt.

Så kan man selvsagt argumentere til dommedag om at man må stå mot presset, men hvordan kan man det når dette er en allerede tapt kamp, tilsynelatende? Og ikke minst så er det også mange idrettslag og organisasjoner som bidrar ubevisst til økt press. Det å øke prisen på deltakelse er ikke det store problemet. Det er derimot kravene om drakter, utstyr, spesialutstyr, og reiser til alskens dyre destinasjoner som er det virkelig store problemet. Ja, mange har råd, men som denne studien viser er altså frafallet fra ungdom som kommer fra lavere sosiale lag fremhevet.

Så er det bekymringsfullt på en annen måte, nemlig det vanvittige prestasjonspresset som kommer stadig tidligere i idretten. Kravene til å prestere blir stadig tøffere. Henger du ikke med her så plasseres man på sidelinjen mange steder. Dette er en UTIDIG HOLDNING når vi snakker om breddeidrett. Ungene slutter altså ikke bare fordi foreldre ikke har råd, men fordi kravene fra idretten er for store og tøffe for mange.

Det vi ser er at mange unge også går til private treningssentre for videre trening. Det er forsåvidt bra, men er også med på å øke forskjellene for endel unge som ikke har råd til å betale det det koster. Kjipt at alle vennene dine går på styrketrening og du er den som ikke har råd.

Det er etter min mening mange tegn i tiden som tyder på at det er et stort behov for at samfunnet tar grep i forebyggende helse og aktivitetsproblemer for unge. Og med det et solid løft innen subsidiering av idrettstilbud, tilrettelegging slik at kommuner kan få muligheter til å skape arenaer og samlingspunkt for ungdom, samt at det skapes alternative muligheter for unge. Alt fra mekking på bil, til gaming og musikk til klatring og ulike sporter som kan fenge dem som ikke nødvendigvis ønsker å løpe, spille fotball eller håndball.

Med andre ord så ønsker jeg meg et samfunn der aktivitet, idrett, trening og interesser kan falle sammen i en større sammenheng. UTOPI? Ja, kanskje, men likevel vil dette være mulig å få gjennomført hvis det satses skikkelig.

Og til idretten! En liten bønn til dere. La barna få det det gøy lengst mulig! La ungdommene slippe å sitte på reservebenken hver bidige gang. Se litt lenger enn egen ambisjon og la bredden få rom. Vil dere trene eliteutøvere så søk jobb som trenere innen eliten. Idretten har et samfunns og folkehelseansvar i å legge til rette for at alle kan delta uten å presses ut av en aktiv oppvekst! Ta det ansvaret!

Mvh Hverdagsaktiv

0 kommentarer

Livet sånn generelt14.03.201914.03.2019

Å låse inne barn er en innrømmelse av nederlag

I dag kjente jeg på at jeg ble både sjokkert og provosert. Jeg kom over et innlegg der Høyres Peter C. Frølich hadde et forslag om å utvide ordinger med å sperre inne problemungdom og problembarn som var kriminelle. Forslaget var endatil slik at man da ville bygge egne institusjoner til dem der de skulle være under barnevernets tilsyn.

Virkelig. Har vi ikke kommet lenger enn å løse slike problemer med straff og frihetsberøvelse? Hva med forebyggende tiltak på en rekke områder i stedet?

Det er en kjent sak at forebygging av helseproblemer og rehabilitering, er litt sånn politikernes “sorte får”.

Populære forslag der man bevilger penger til mer synlige løsninger er en vinner nærmest uansett. Forebygging koster penger og resultater synes dårlig på kort sikt. Altså så vil det ofte brukes mer penger på å reparere der skade allerede er oppstått, enn å forebygge for å unngå skader.

Det å bruke penger på forebyggende tiltak er ikke så dumt faktisk, kjære politikere. Men det koster altså noe. Når skal man egentlig ta denne kostnaden?

Et forslag nylig fra Peter Christian Frølich i Høyre, går ut på å låse problembarn inne. For å løse problemet med voldelige og utagerende barne -og ungdomskriminelle. Dette blir da en utvidelse av de rettigheter barnevernet allerede har, sier han og viser til at det er juridisk forsvarlig og enighet om dette. For å løse logistikken rundt dette foreslår han å bygge egne institusjoner til oppbevaring av disse problembarna. Selvsagt i samarbeid med barnevernstjenesten, understrekes det. Jeg lurer på om barnevernstjenesten er enig i at dette er en god løsning. Jeg lurer også på om helse -og sosialfaglige instanser synes det er en god ide å institusjonalisere barn, kontra det å forebygge for å unngå problemet. Jeg tviler.

Jeg blir i beste fall betenkt når man vil institusjonalisere barn. Her forsøker altså høyre å straffe seg ut av det ansvaret de har for å forebygge problemene.

Vi ser fra USA hvordan det har gått. De har altså et straffenivå som er hinsides det vi er vant med. Så har de da også et tilbakefall på nær 80 %. Her på bjerget med lave straffer og et etter min mening mer humant system som vi tross alt har, er tilbakefallet til kriminalitet rundt 20%.

Dette legges det merke til i utlandet.

Så vil altså Frølich parallelt med å bygge institusjoner, opprette en rekke forebyggende tiltak. Det er vel og bra, men dette har da også blitt sagt siden jeg var ungdom på 80 tallet. Jeg tror det ikke før jeg får se det.

Hva med å begynne med de forebyggende tiltakene Frølich?

Uansett så er forslaget dårlig etter min oppfatning. Barn og unge i dag trenger at forebyggende tiltak iverksettes nettopp for å unngå at vi får en situasjon med barne og ungdomskriminalitet. Med all respekt for idretten så nytter det ikke å kun satse på et felt der det ofte kun er de beste som blir ivaretatt. Det nytter ikke å pøse penger inn i idrett systemer som har en prestasjonskultur der alt for mange faller utenfor, eller som krever for mye i egenbetaling.

Alle er ikke interessert i å drive med idrett.

Så har man problemer med integrering som de færreste vil ta tak i. I denne sammenhengen er det da altså sosioøkonomiske vansker for en ganske stor gruppe. Vi snakker om barnefattigdom, fattigdom generelt, og at man må ofte velge vekk fritidstilbud fordi det koster for mye. Antallet gratistilbud er begrenset både i innhold og i omfang.

Så oppstår det problemer i de lokalisasjoner der barn og unge samles, og problemer er et faktum. Hva med å satse penger på å forebygge? Hva med å lage gode og varierte tilbud til barn og unge i stedet for å bruke pengene til å reparere dem etter at skade allerede er oppstått?

Jeg husker enda at det ble satset penger gjennom den såkalte eldremilliarden for en del år tilbake. Litt for mange år siden etter min mening, men likevel en god innsats. Hva med å gi nye milliarder i et skikkelig løft på varierte, forebyggende helse, sosial og øremerkede tiltak? Eller er det bedre å løpe rundt med brannslukkingsapparatet og slukke små og store branntilløp i evig tid? Hva koster ikke det på sikt?

Nå er det ikke slik at jeg vil fjerne reaksjoner på lovbrudd eller å ikke sette grenser for barn og unge. Tvert i mot. Samfunnet må ha lover og regler og straffereaksjoner der loven brytes. Jeg ønsker imidlertid at samfunnet og politikere skal begynne å se på ÅRSAKEN TIL PROBLEMENE og ikke bare syte over resultatet som oppstår når forebyggende tiltak ikke er gode nok. Og når barn og unge bryter loven så er jammen ikke strengere straffer måten å takle ting på. Det er årsaker til at barn og unge faller ut og da snakker jeg om alt fra sosioøknomiske årsaker, til helsemessige lidelser som det ikke gis gode nok tilbud til å behandle og forebygge.

Hva med å starte med å gi barne og ungdomspsykiatrien mer midler til å behandle i tidlig fase?

Jeg tviler på at de som styrer velger vekk brannvarslere i eget hjem, men heller stoler på at brannvesenet både skal oppdage og slukke brannen i tide.

Jeg tviler på at dem velger vekk forsikringer, selv om de er dyre, for å risikere at deres nye dyre bil eller båt skades eller ødelegges uten at man får erstatning.

Poenget er at før man bruker penger på å reparere der man ikke har bevilget penger til forebygging i stor nok grad, ja så vil problemene bare feies under teppet, igjen og igjen.

Det er et samfunnsansvar å legge til rette for en god oppvekst. Det er milliarder å spare på å sette inn forebyggende tiltak og tidlig intervensjon. Ved å ta grep tidlig, legge til rette for aktivitet og varierte andre tilbud, ved å subsidiere idrett, og opprette fritidstilbud som er gratis og som følger samfunnsutviklingen og nye trender, så vil mye penger bli brukt, men enda mer spart.

Men det nytter ikke å opprette fritidsklubber med ludo som eneste alternativ. Man må treffe ungdommen og de behov dem har. Man bør ha rom for ulikhet og man bør ha aksept for at alle er forskjellige. Og i min bok bør man også forstå at det finnes ÅRSAKER TIL AT TING GÅR SKEIS.

Da er det viktig at ÅRSAKEN FIKSES og ikke bare symptomene.

Man gipser da tross alt ikke en brukket fot ti ganger uten å fjerne teppet man har snublet i hver gang.

Mvh willy marthinussen

Hverdagsaktiv.blogg.no

0 kommentarer

Hverdagsaktiv11.03.2019

Med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna?

Hei i kvelden godtfolk!

I dag slo det meg igjen. Hva er egentlig viktigst? Å trene slik at kroppen får juling, og da selvsagt på en “GOD” måte, altså at man blir gjennomtrent og oftest i pulssone fem, eller er det viktigst å trene på å få hodet med seg? Hvor bør fokus ligge? Hva bør PTèr, terapeuter, trenere fokusere på? Og hva gjør en trener god?

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil i denne saken. Trening er sekundært. Trening BØR ALLTID komme i andre rekke.

Når trenere driver gerilja og kommandotrening på mennesker som skal begynne sin livsstilsreise eller andre som sliter med motivasjonen, ja så er dette en sikker oppskrift på ta en risiko som oftest viser seg å drive folk ut i et evig støttemedlemskap i treningssenteret. Knallharde programmer vil nesten uten unntak føre til mestringstap hos de aller fleste etter min erfaring.

Det er slik at alt man har lært av øvelser og teknisk utførelse av ulike programmer ikke betyr en dritt hvis personen du skal trene ikke er motivert. Og det må i alle fall ikke bli slik jeg har hørt flere trenere si, at litt svinn må man regne med! Hva pokker er det for en holdning? Ser man da mennesker som av ulike grunner ikke klarer å følge med på et opplegg som er laget for å passe treneren og ikke mennesket foran seg som “COLLATERAL DAMAGE”?

I mitt hode er dette et tegn på dårlig menneskekunnskap og et snevert syn på hva trening og aktivitet skal innebære.

I min bok handler trening og aktivitet om å prate om endring. Om å finne områder som ikke er slitsomme, om å bygge stein på stein slik at kroppen stadig klarer mer i takt med at endringer setter seg i hodet.

Til pises med treningsregimer! Til pokkers med geriljagudene som slenger ut no pain no gain! Ta og stapp “løp til du spyr”, et sted der solen ikke skinner!

Ja til kognitive tilnærminger og lette øvelser som går arm i arm med endringsprosessen. Ja til at kropp får være kropp og at livsstilsendring tar et helt liv i tid! Ja til et normalt liv med normalt sunt kosthold. Ikke prøv å tving alle over i “DITT EGET AKTIVE TRENINGSBILDE”. Det er nemlig ikke mulig for de fleste, og dessuten en av de viktigste grunnene til at man ender opp som støttemedlen på senteret.

Det er synd, synes jeg, at fokuset på treningseffekt i dag hos mange ligger på kropp og ikke på helsemessige fordeler. I undersøkelser vises det likevel til at flest trener for å få bedre helse, men det er det kroppslige fokuset som ligger først. Og dette er etter min erfaring, spesielt når det gjelder unge mennesker.

Så vi som trener andre mennesker bør alltid ha et fokus der motivering og varig endring er det viktige. Det hjelper nemlig fint lite at vi trener dem i knallform i løpet av tolv uker og så går alt i dass fordi de da står alene og skal forsøke og opprettholde et regime der endring fra halsen og opp ikke har blitt implementert.

Det jeg selv erfarer er at hvis vi skaper en aktivitetsplattform der man kjenner på mestring i et tempo der hjernen styrer progresjonen, ja så vil gevinstene i form av helsefordeler og kropp komme av seg selv. Helt automatisk. Og det beste av alt er at hvis man ber om veiledning fra terapeuter som meg selv og andre som tenker i de baner, så får man et opplegg som man vil trives med og faktisk vil være i stand til å opprettholde resten av livet. Det er langt bedre enn å gunne på og løpe med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna!

Så, folkens, finn en personlig veileder eller trener som kan endre tankesett før dere begynner med trening. Da vil dere oppdage at det bygges stein på stein i riktig tempo og at riktige aktiviteter og mengde, tempo og motstand gjøres på en bedre måte enn å ha fokus på kroppsfett, pulsøkninger og vektreduksjoner. Det er nemlig ikke verd noe hvis man ikke klarer mer enn et par måneder og så blir det for tungt eller dyrt eller tidkrevende og opprettholde.

Det å finne trenere som setter mennesket i fokus samt ha en kvalitetsmessig godt kartlagt inngang til en livsstilsendring, skiller klinten fra hveten i ditt valg av PT eller terapeuter.

Ønsker dere alle en riktig god kveld.

Mvh Willy

4 kommentarer

Hverdagsaktiv10.03.2019

Søndagstrening

God HERLIG søndag alle sammen!

I dag er det en helt annen dag enn i går. I går våknet jeg til slaps og sludd, regn og vann og vind om en annen. Ikke den helt store motivatoren for utetrening i alle fall. Jeg HATER regn, sludd og rå luft. Her er jeg vel lik de fleste i så måte. Men ingen god dag uten en aldri så liten treningsøkt, ikke sant? I gårsdagens innlegg delte jeg også mitt treningsprogram for kroppsvektstrening inne. Den sitter i leggene i dag hos meg og tyder på en bra økt. Programmet ser forøvrig slik ut:

Knebøy: 3 sett a 15 reps – 5 sek pause mellom settene

Tåhev: 100 stykker uten pause

Rygghev: 10 reps a 3 sett 5 sek pause mellom settene

Hip thrust: 15 reps a 3 sett – 5 sek pause mellom settene

Planke: inntil utmattelse – 3 sett

Sideplanke begge sider: Som over

Mountainclimber: 20 x 3 sett – 5 sek pause mellom sett

Armhev: så mange som mulig uten pause 3 sett

Knebøy: 10 x 3 sett om igjen som avslutning denne gangen sakte ned

Dette programmet kan med fordel gjentas 3-4 ganger i uka med tilpasning kun til antall repetisjoner og sett etter behov.

I dag våkner jeg altså til minusgrader og strålende sol ute! Dette gjør noe med humøret selvsagt, og det er ingen som helst tvil om at det blir løpetur ute litt senere i dag. Men først så vil jeg også nevne at min treningsdag også inneholder utallige “Småøvelser”. Man kan tenke og tro at småøvelser ikke har så mye for seg, men det har det definitivt altså. Det å legge inn øvelser for utvidelse av bevegelsesrom, små styrkeøvelser som utforderer kjernemuskulatur og ikke minst HOLDNINGSØVELSER gjennom dagen, er viktig. Det å slaffe rundt som en sekk bare fordi det er fridag kan være digg det, men å rette seg opp og stramme litt her og der er viktig for totalen som regnes etter året er omme.

Hvis du er en av dem som vet at holdningen kunne vært bedre, ja så skal du få et aldri så lite hverdagstips her:

Legg deg på gulvet og la ryggen få treffe mest mulig av flaten. Skyv hoften frem og i stilling.

Kjenn litt på hvordan ryggen rettes ut. Eventuelt kan du stå med ryggen mot en vegg, rette deg opp, skyv brystet frem og løft blikket mot horisonten. Rett opp hoften ved å skyve den litt forover, trekk inn magen og stram rumpen. Gå som om du eier verden. Kjenn litt på dette og forsøk å rette deg opp for hver gang du “faller sammen”.

Det å øve på en god holdning kan for noen være litt preget av smerter. Dette er ikke farlig, men tyder mer på en litt dårlig trent støtte og kjernemuskulatur. Husk at øvelse gjør mester og at øvelser for å trene støtte og kjernemuskulatur vil hjelpe deg mye på veien. Bare det å løfte brystet og se mot horisonten vil umiddelbart gi deg mer luft i lungene, og selvtillit!

For min del får jeg utrolig mye “gratis” trening for kjernen ved løping. Her er jeg superbevisst på å holde en god kroppsholdning under løpet. Dette krever at legger, lår og hofter har god støttemuskulatur aktivert. Da løper jeg mye mer økonomisk og det igjen fører til mer gevinst. Bare ved å holde hodet høyt og overkroppen løftet vil gi inntil 30% mer oksygen til lungene. Dette kommer godt med når tempoet øker og kondisen svir.

Så folkens, i dag løper jeg i solen og som vi vet så gir ti minutter i solen bortimot hele dagsbehovet for D vitaminer. Ingenting å vente på der altså!

Ønsker alle en strålende Søndag!

Mvh Willy

0 kommentarer

Hverdagsaktiv05.03.2019

Hverdagsaktiv i dagens avis

God kveld alle fine folk!

For en tid tilbake ble jeg altså kontaktet av en journalist i Bergensavisen, BA. Det var da interessant for dem å publisere et av blogginnleggene mine. Det er jo alltid kult at folk leser det jeg skriver og ikke minst engasjerer seg i meningene mine.

Det innlegget som fattet interesse var LA OSS FOR POKKER VÆRE NORMALE

Etter en liten runde i redigering ble altså innlegget publisert i dag. Jeg håper jo at flere skal få lese det viktige jeg mener noe om i dette innlegget, nemlig å sette barnas LEK foran i et stadig mer prestasjonskrevende samfunn. Kommenter gjerne på innlegget som dere finner her. eller på originalinnlegget.

Det å kunne nå frem med meningene mine er viktig for meg. Det er også derfor jeg ber alle om å dele bloggen min raust rundt til alle. Jeg mener jo bestemt at jeg kan være en slags motvekt til et samfunn som stiller tidvis for store krav til alle og ikke krav som er justert ut i fra enkeltindividets forutsetninger. Derfor er det viktig for meg å kunne fremme de saker som gjør at flest mulig kan få ta del i aktivitet i alle former og til en pris som ikke kun dem med mye penger kan klare. Det å fremme vår aller beste og gratis ressurs nemlig natur, trening, bevegelse, og aktivitet som jo er tilgjengelig for ALLE hvis man bare legger tilrette for dette.

Derfor har jeg da også startet gratis joggegruppe, gir råd og strategier gratis på bloggen her og ellers underveis når vi har joggegruppe. Det er jo da også mulig å få coaching for livsstilsendring personlig. Kontakt hverdagsaktiv for nærmere info om dette.

Som ergoterapeut med mange års erfaring har jeg god innsikt i ulike systemer som man er innom hvis man har ulike diagnoser og hvilke hjelpetiltak man har krav på. Det er ofte vanskelig å få en god kartlegging innen folkehelsetiltak og livsstilsendring. Som coach kan jeg være til nytte.

Så fortsett og dele bloggen slik at vi kan skape et stort og fint engasjement rundt livsstilsendring for alle og aktivitetsmuligheter tilpasset alle!

Ønsker dere alle en strålende kveld!

Mvh WIlly

0 kommentarer

Hverdagsaktiv02.03.2019

Kondisjonstrening er viktigere enn du tror

God kveld alle gode mennesker!

Uansett hvordan du snur og vender på dette med å trene eller ikke trene og hvilken trening som er bedre enn den andre og så videre, er vi nok alle enige om at trening, uansett type, er av det gode.

Det som skjer når man er i regelmessig trening og aktivitet med høy intensitet er mye. Både for vår fysiske og for vår psykiske helse.

Men visste du at det finnes en type trening som er uovertruffen alle andre?

Og det handler selvsagt ikke så mye om spesifikk trening, men mer om kondisjonsnivået ditt. Det hjelper ikke å være såpass sterk at du kan løfte mange kilo hvis kondisen din er dårlig. Det hjelper heller ikke å gå seg en liten tur for å øke kondisen hvis du tar med deg røyk og god tid på veien. Det er jo selvsagt bedre enn å ligge på sofaen, men det gir svært lite reell gevinst i form av økt kondisjon.

Men hva er egentlig kondisjon?

Kondisjon er altså kort fortalt utholdenheten din. Mer nøyaktig om det her.

Og hvorfor er det viktig å trene kondisjon?

Jo først og fremst fordi uten så klarer ikke musklene våre å fungere. Og når vi da vet at hjertet vårt er en stor muskel, ja så sier det seg selv. Det er faktisk så viktig å trene kondisen med tanke på hjertehelsen vår at hvis vi alle hadde hatt fokus på dette så hadde vi kunnet redusert hjertedødelighet med ganske mange prosent.

En studie som viser dette kan du lese mer om her.

Så derfor sverger jeg til kondisjonstrening som førstevalget av treningstype, men sørger også for å gi musklene sin del. Det jeg selv merker godt er at utholdenheten i styrketreningen nå er mye, mye større enn før jeg begynte med kondisjonstrening. Dette betyr at kroppen og hjertet er i stand til å pumpe mer livgivende oksygen ut til muskler og organer gjennom blodbanen. Og jo mer utholdende man er jo mer repetisjoner klarer man å ta uten at kroppen får for mye “juling”.

Så min absolutte favoritt er som dere vet dere som kjenner meg, er altså løping. Både korte intervaller og spesielt lange distanser gir meg både aerob og anaerob utbytte. Det beste er likevel at med løping og da spesielt løping der teknikken sitter riktig, så vil også kjernemuskulatur, samt ben, armer og, ja hele kroppens muskelapparat være i sving. Så selv med lite eller få styrkeøkter i uken, så vil løpeturer kunne kompensere bra for dette.

Det er jo heller ingen bakdel at løping aktiverer flest muskler og dermed også øker forbrenningen mest. Er det rart jeg gleder meg til hver eneste løpeøkt?

Dessuten så gir løpingen også veldig fine uteopplevelser. Det å kunne ha kondisjon nok til å bare kose seg kilometer etter kilometer med fuglesang og frisk luft er ubetalelig. Frisk luft i hjernen gjør også noe med depresjoner, tungsinn og nedstemthet.

Det er ikke så rart at jeg gleder meg til i morgen da hverdagsaktiv.blogg.no har jogge, løpe, gogge gruppe her på Ågotnes idrettspark, ikke sant? Jeg kan forøvrig anbefale en kort løpetur også en lørdagskveld. Man trenger ikke mer enn et lite kvarter.

Masse lykke til folkens og fortsatt god helg!

Mvh WIlly

0 kommentarer

Drøm og virkelighet, Livsstilsendring28.02.2019

Du er ikke gammel fattern, du bare ser slik ut!

Noen ganger er dørstokken litt høy. noen ganger trengs det litt ekstra for å fly…

Tunge ben. Tunge tanker. Bare å kjenne på realiteten. Ubetydelige dråper haster forbi utenfor vinduet. I hodet mitt vokser dem seg store som små bøtter med vann som noen der oppe målrettet kaster mot bakken. Smerten i skulderen har plaget meg lenge nå. Litt for lenge synes jeg. Jeg kjenner hjertet banke litt fortere bare jeg tenker på treningstøyet som ligger der ute på badet. I bagen som jeg i endorfin rus forrige gang jeg lot meg overtale av et eller annet på skulderen min, lå slengt innerst i kroken på badet. Nesten skjult av vaskemaskinen ligger den der med et litt såret uttrykk i handtakene. Med et blikk rundt glidelåsen som ser misbilligende på meg som om den vil si med en litt såret stemme, «Var det alt jeg betydde for deg?»

Jeg kjenner på et stikk av dårlig samvittighet. Tenker på alle andre som bare ligger slengt inn i en krok. Ubrukelige. Glemt, og med hengende handtak rundt livet. Den fortjener bedre da tenkte jeg og tutlet litt tafatt ut for å hente den. Jeg ombestemte meg da jeg kom til døren.

Med et langt sukk sank jeg sammen i sofaen igjen. For pokker hvor tung denne dagen kjennes. Jeg lukker øynene og forsøker å viske vekk bildet av den triste bagen som nå virker enda tristere. Jeg trekker et langt pust dypt ned i lungene og forsøker å holde pusten så lenge som mulig. Det hjelper litt, men skaper også stjerner foran øynene mine. Stjerner som danser panisk i mørket foran meg et sted. Lurer på hvor dem kommer fra og hva som fremkaller slike utrolige heftige stjernedanser. Så forsvinner dem også ut i intet. Jeg puster rolig ut. Skal visst bruke 8 sekunder på utpust og tre sekunder på innpust i følge en eller annen diffus nettside et sted. En med henvisning til meditative teknikker. Akkurat nå kunne jeg trengt å fly litt. Bare litt. Selv med flyskrekk skulle det vært deilig.

Med et brak er jeg tilbake i virkeligheten. Hvem pokker er det jeg prøver å lure? Jeg tar en rask og fandenivoldsk beslutning. Jeg river kroppen opp av sofaen igjen, ber tunge tanker dra til landet der gamle Erik dyrker djevelskap og går med fortsatt tunge ben mot badet. Forbanna tunge drittben, tenker jeg i det jeg river opp døren til badet. Men jeg skal pokker meg vise dem drittbena at det er jeg som bestemmer!

Bagen min har krøpet litt frem fra kroken mellom veggen. Den presser seg frem mellom et vått håndkle og et par flasker tøymykning. Jeg synes jeg ser et litt overlegen glis i glidelåsen som bøyer seg fra handtaket og opp mot sideluken i bagen. «Jasså, du ombestemte deg?». Jeg snerrer litt tilbake og lirer av meg en serie ord som ville fått hinmannen til å gråte av stolthet. Bagen brydde seg lite om det.

Jeg skal vise meg selv, sa jeg og trakk en sprek tights opp av magen på bagen. Trakk den på meg og tenkte på ordene til min yngste sønn. «Du er ikke gammel fattern, du bare ser sånn ut»! Ungdommen nå til dags.

På med tights og løpesko, jakke og nøkkel til treningsenteret i lomma. Jeg overser glatt ordene fra guttungen om at hvis han ser meg på treningsenteret med tights så ville han gitt meg en imaginær klask på tygga! He, he, he, jeg bryr meg fint lite og bestemmer meg for å gå med tights likevel. Etter en kort men intens diskusjon med speilet på badet så vinner speilet. Jeg tar en shorts utenpå som en gylden middelvei.

Veien mot utgangsdøren synes nå kortere. Jeg er kledt i treningsklær og alt annet er klart. Det gjaldt bare å komme seg over den første tunge kneiken. Livet kjennes bra ut i det jeg går ut døren og virkeligheten knaser i grusen under skoene mine.

Vel fremme trykker jeg på hurtigstart og grunnen under meg beveger seg sakte. De blytunge bena mine går nærmest mot sin egen vilje og jeg synes også at løpeskoene klager under vekten min. Måleren på møllen som viser antall kilokalorier forbrent viser 4 og jeg øker motstand og fart. Sakte men sikkert beveger jeg meg bortover rullebanen. Som en diger Airbus A380 beveger jeg meg sakte fremover. Jeg forestiller meg at jeg er et fly. Lukker øynene et ørlite sekund mens jeg ruser motoren. Så slipper jeg løs alle kreftene, skrur på hendelen som fungerer som gasspedal og løper alt jeg kan. Bortover rullebanen løper jeg. Maks hastighet de få meterne jeg klarer før jeg trekker hendelen bakover, føler kroppen lette i en perfekt takeoff. Flyr høyere og høyere. Endorfiner hamrer inn i hodet og mens skylaget i hodet langsomt forsvinner under meg så går jeg over i marsjfart.

Banen eksisterer kun bak meg. Reisen fortsetter. I marsjfart ligger jeg på stø kurs mot evig endring. Jeg setter flyet på autopilot og lar bena gå av seg selv. Jeg er på vei. På vei mot varmere tider. På vei mot lysere horisonter. Der borte forbi mørket finnes lyset. Alltid. Man må bare bruke vingene våre så flyr vi lettere.

Bak meg ligger uværskyene. Mørke triste skyer av tunge tanker og urettferdighet. Bak meg. Bak meg for alltid. Selvsagt ser jeg også skyer foran meg. Det er jo helt normalt. Forskjellen er at det er jeg som styrer flyet. Det er jeg selv som setter kursen. Det er JEG SOM BESTEMMER!

Flyet rister lett i turbulens. Farten er litt høy så jeg regulerer det til sone tre på instrumentet på armen min. Pulsklokken svarer med å flytte den digitale nålen ned i riktig marsjfart. Jeg flyr. Jeg seiler på skyer og selv turbulensen kjennes ut som gode ilinger langs ryggraden. Jeg er på vei. Mot lyset. Og det er jeg selv som har satt kursen. Det er jeg som bestemmer. Det er jeg selv som er piloten.

Mvh Willy

2 kommentarer