I dette innlegget har jeg tenkt å skrive om en sak som har opptatt meg i alle år. Dette er et tema som jeg synes fortjener langt større oppmerksomhet enn det faktisk får.
Dødsstraff, moral og solidaritet.
Det er ikke meningen å plassere skam og skyld på noen, men bare fortelle litt om et for meg svært viktig prinsipielt standpunkt jeg tok for svært mange år siden. Jeg tok da en prinsipiell avgjørelse om ALDRI å reise til land i verden som fortsatt praktiserer DØDSSTRAFF.
Tenk på dette folkens, at når og hvis noen dømmes til døden i et land, uansett grunner, så setter altså dette landet til side en av menneskets viktigste egenskaper, nemlig håpet. Håpet om en bedre verden. Fordi etter min mening er man ikke et hakk bedre enn en som har tatt et liv, hvis man selv gjør seg til dommer over alle dommere og tar et liv som gjengjeld.
Jeg legger meg ikke bort i andre lands rettspraksis, men jeg har altså et moralsk ansvar selv om ikke å reise til steder som praktiserer det å ta et liv. Dette er en mening jeg har hatt hele mitt voksne liv.
Svært mange reiser til land som har praktisert dødsstraff de siste ti årene. Ifølge Amnesty finnes per 2018 en lang liste over slike land.
AFGHANISTAN
ANTIGUA OG BARBUDA
BAHAMAS
BAHRAIN
BANGLADESH
BARBADOS
BELIZE
BOTSWANA
CUBA
DE FORENTE ARABISKE EMIRATER
DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK
EGYPT
EKVATORIAL- GUINEA
ETIOPIA
GAMBIA
GUYANA
HVITERUSSLAND
INDIA
INDONESIA
IRAN
IRAK
JAMAICA
JAPAN
JEMEN
JORDAN
KINA
KOMORENE
KONGO
KUWAIT
LESOTHO
LIBANON
LIBYA
MALAYSIA
MONGOLIA
NIGERIA
NORD- KOREA
OMAN
PAKISTAN
PALESTINSKE SELVSTYREOMRÅDER
QATAR
KITTS OG NEVIS
LUCIA
ST.VINCENT OG GRENADINENE
SAUDI ARABIA
SINGAPORE
SOMALIA
SUDAN
SYRIA
SØR-SUDAN
TAIWAN
TRINIDAD OG TOBAGO
TSJAD
UGANDA
USA
VIETNAM
ZIMBABWE
(kilde Amnesty international)
Mitt eget prinsipielle standpunkt vil vare til denne for meg feile politikken slutter og human avstraffelse av forbrytere vil være i fokus.
I USA er det flere stater som nå mener at praksisen med dødsstraff er grunnlovsstridig og avskaffer denne praksisen. Det er likevel mange stater som fortsatt opprettholder den. For meg er dette uforståelig. I julemåneden dette året vil jeg fokusere på empati, forståelse og evne til å gjøre våre omgivelser og venner litt bedre enn før.
Hva mener dere kjære lesere? Hva er dine prinsipielle standpunkt?
Julehandel. Bare tanken gjør at de fleste menn får influensalignende symptomer når det nærmer seg denne skrekkens dag. Tegnene har vært der lenge. Kona har skiftet ut popmusikken med Kurt Nilsens julefavoritter og regnet pøser ned. Eneste forskjellen fra i sommer er at vannet nå er kaldt, godt ispedd sur og kald nordavind som feier inn fra Spitsbergen der den har kjølt seg godt nok , klar til å spidde meg med sine isbrodder midt i ansiktet.
Inne fra stuen lyder «the weather outside is frightful» Tviler vel egentlig at herr Nilsen bryr seg så veldig mye om det?
Jeg skjønner at det nå nærmer seg et farvel med rolige ettermiddager og kvelder der Nilsen påpeker så treffende at «the fire is so delightful..» Disse fine rolige vinterkvelder skiftes ut med kaos på kjøpesenteret..
Jeg kjenner svetten sile mer enn selve julenissen som trener spinning i en finsk sauna før himmelferdene over den vide verden starter. Og det før lyden av en trippende kone kommer mot meg med smørblide øyne og julenisselue på hodet. Jeg vet hva som kommer… »Du?vi skal på senteret å handle julegaver..og etterpå må vi ta julematen. Du vet vi får mange gjester og med den lille bilen må vi nok kjøre flere ganger»
En liten jævel på skulderen min hvisker meg i øret! « Simuler hjertestans!» hmm, fristende, men jeg slår det fort fra meg av etiske grunner. I stedet forsøker jeg meg på en ny en der jeg mumler frem noe om at jeg må på trening. Jeg synes selv der og da at det var en god ide, men jeg var som vanlig bevisstløs i gjerningsøyeblikket å glemte at hun er utdannet ergoterapeut som meg.. »hva skal du trene for når du kan få bære handleposene – og jeg kan for din skyld parkere bilen lengst vekk fra inngangen!» Heisen kan du også slippe å ta så dette blir flere fluer i en smekk!»
Ok. Jeg følte meg sjanseløs og en stille tanke for forbi i hodet mitt om «Happy wife..happy life» Jeg rakk så vidt å registrere tanken før jævelen på skulderen min satt fyr på hele happy wife tanken?det ulmet opp som den siste fyrstikken til den lille piken med svovelstikkene og forsvant.. har ikke sett den siden.
Slik kunne det lett ha vært for meg for noen år siden. Jeg bestemte meg for å gjøre dette til min egen fordel, sørge for at julehandel kunne bli en for meg god opplevelse. For å klare dette må man endre noe som ligger der som en klam sannhet som man har øvd på i mange mange år, godt hjulpet av etablerte fake news fra media om at alle menn har det slik.. det er nærmest som om man ikke helt er riktig mann hvis man ikke hater julehandel, eller all handel for den saks skyld.
Ut fra dette har jeg funnet noen strategier som har hjulpet meg til å endre fokus. Jeg satt meg ned i god tid før november og planla julens mas for å erstatte den med juleglede.
Punkt 1 Hva kan jeg gjøre for å nyte selve turen til senteret? ? Svar: Ta det som en treningsøkt! Det er mye enklere å motivere seg for en treningsøkt enn shopping, i alle fall for de fleste menn jeg kjenner.
Punkt 2 Sørg for å ta trapper og utnytt mangelen på handlevogner til styrkeøvelser.
Punkt 3: Sørg for å gå på senteret når det er mest folk. Lær deg ansiktsleken og gjett hva folk tenker når man går der i mengden..tro meg. Her ligger det an til mange morsomme tanker som gjør at tiden bare flyr avgårde. På dette tidspunktet kan man se at kona begynner å bli litt strammere rundt munnen og mer kontant i spørsmålene til betjeningen. Da setter man inn støtet: «hvis du vil så kan vi gå å ta en kopp kaffe» Dette virker så å si alltid og når skuldrene senkes så foreslår man lett henslengt at vi burde gå å trene i morgen også.. sjansen er stor for at du da får lapp med deg å går alene..da kan du ta den tiden du trenger å bruke tiden som den treningsøkten det egentlig er. For har du egentlig tenkt over hva disse turene innebærer?
Er du en handlingens mann/kvinne eller ønsker du å bli det? Har du noen gang tenkt over hvordan du handler i butikken?
Selv synes jeg det er greit å være en handlingens mann. Jeg har aldri likt å handle, men har ved å finne ut hva jeg tjener på dette i form av aktivitet så har jeg vært bevisst på å lære meg å like dette.
Det heter seg at «En svale gjør ingen sommer» Men hvis det blir en hel flokk med svaler så begynner det å likne noe. Da begynner det i sannhet å smake fugl.
For å gi et konkret eksempel på dette: Hvis det er noen andre enn deg selv som vanligvis handler så sørg for å ta kontrollen her. Og hvis det er stemning for det så gjør det sammen med de andre i huset. Sjansen for at man må gå noen ekstra treningsrunder rundt i butikken er dermed større. Legg inn noen forslag om at du har sett noen stilige bluser i en butikk og smil mens du får enda en ekstra runde inn i klesbutikken. Og på toppen av det hele scorer du ekstrapoeng hos kona, noe som kan komme godt med når julestresset koker som verst. Uansett så er det aktivitet å tjene på det å gå i butikken å handle.
Skriv en handleliste og følg denne fra øverst til nederst. Dette innebærer at du må gå ekstra langt inne i butikken i stedet for å plukke strategisk slik at du slipper å ta flere runder.
Dette kan selvsagt synes noe søkt, men sannheten er jo nettopp at ved endring av gamle vaner til nye så teller hvert skritt. Endring må man øve på og ved å endre ulike daglige aktiviteter og rutiner så får man maks ut av ting man før gjorde sitt ytterste for å minimere. Samlet ekstra aktivitet etter 12 måneder kan bli betydelig!
Vær bevisst hvorfor og hvordan man maksimerer sine daglige aktiviteter ved å analysere selve aktiviteten.
Et mer uvanlig tips er å hente et og et brev i posten, eller hva med å ta 50 tåhev hver gang du pusser tenner?
Kun fantasien setter grenser for hvilke aktiviteter som kan maksimeres og utnyttes til det fulle!
Hvilke hverdagsaktiviteter har du god erfaring med? Hvilken nye har du lyst å lage?
Det har nå vært skrevet mye fra min side om stigmatisering ved sykdom og da særlig mot alle dem som lider av sykdommer man ikke kan se.
Men hvordan skal man egentlig komme seg videre når livet en gang har blitt slik at man er fanget i en sirkel av depresjon, sosial angst og ulike negative spor som synes vanskelig å komme seg ut fra?
Vel, det finnes like mange svar som det finnes skjebner der ute blant dere flotte mennesker. Og nettopp det å evne å se seg selv i et nytt lys er en av nøklene for å ta neste steg videre.
Spør gjerne deg selv om noen av strategiene du har forsøkt hittil faktisk har forsøkt. Har det egentlig det så burde ting være i orden ikke sant? Og har det ikke det så bør du egentlig endre din oppfatning av tanken om at du har kontroll og er på rett vei.
Hvis du kan innrømme at du ikke har kontroll, ja så er du i ferd med å få etablert et overtak over en negativ sirkel i livet. Aksept av egen situasjon og manglende tiltak for bedring er viktig for å komme seg videre.
Så hva bør du konkret gjøre?
Det er veldig lett å synke inn i en tilstand av negativitet og oppgitthet. Dette må fjernes. En av de viktigste tiltalen jeg selv gjorde var å ha en totalrenovering av mine sosiale medier. Mange som sliter søker å finne trøst på ulike sider på for eksempel Facebook. Dette gjorde også jeg. Det som derimot skjedde var at en strøm av triste og klagende innlegg fylte ferden min. Ustanselig. Og går man inn på disse sidene på Facebook, ja så er det nesten uvirkelig hvor mye negativitet som pumpes ut.
En ting er at man selv blir bombardert av andres problemer, men for mange så tar man også innover seg deres problemer.
“Vi med ….”
“Oss med …”
Jeg forlot alle slike grupper på Facebook. Jeg tok et grep om å fjerne en stadig større strøm av negativitet som ble pumpet inn i ferden min.
I tillegg har jeg selektivt sluttet å følge en drøss med mennesker som forsyner feeden med søppel, hat og negativitet.
Tro meg folkens, det var en befrielse å bli kvitt denne elven av negativitet og tristhet. At noen finner trøst og mening med dette kan jeg forstå, men det var altså ikke for meg. Når denne strømmen forsvant, ja så steg humøret mitt umiddelbart!
Det andre grepet jeg gjorde var å anerkjenne at man ikke kan bli likt av alle.
Hverdagen var tidvis fylt av et ønske og et selvpålagt krav om å gjøre ALLE til lags. Da går det ikke greit når du møter mennesker i livet som åpenbart enten utnytter deg, ikke tåler trynet ditt eller konstant forsøker å trykke deg ned. Man havner i en skvis mellom å være snill og prøve å forstå hvorfor dette ikke blir gjengjeldt.
Det å be sin indre selv om at alle disse menneskene har en påvirkning på deg som ikke gjør deg bra, om å dra til…et annet sted, vær også en befrielse.
Hvis du kun har igjen de få som virkelig bryr seg, eller til og med ingen, ja så vil det være mye mer verdifullt enn en haug med falske venner eller kjente.
Jeg åpnet meg.
Det å være ærlig overfor seg selv og slutte å tro på julenissen om at bare jeg gjør slik og slik så blir folk fornøyd er et viktig grep. Ved å åpne seg og snakke om mine problemer, forsvant en del mennesker. Eller mer rett, de forble tause. Da er det rimelig lett å fjerne dem, ikke sant? Jeg hever meg over dem og finner fred med at jeg ALLTID OG FOR EVER VIL VÆRE MER ENN GOD NOK FOR MEG SELV!!!
Dette har nok vært de viktigste endringene i livet mitt når jeg nå er sterkere enn noen gang sammen med å senke den evinnelige strømmen av krav og prestasjon. Spør deg selv om hva som egentlig er viktig i livet. Det å leve eller å bare halvveis eksistere?
Jeg vet godt at mange sliter med dette. Og det kan være enkelt for meg å si hvordan jeg har klart å ta viktige grep. Men for mange er det ikke så lett å gjøre i praksis. Det kan godt hende at man da trenger en coach som kan hjelpe deg videre. Selv jobber jeg som coach og terapeut ved Bergen Helhetsklinikk i Strandgaten 16 i Bergen og kan hjelpe deg videre med dine vanskeligheter. I tillegg er vi mange der som har lang erfaring med helhetlig tilnærming.
Hei alle fine folk! Her er et aldri så lite bildedryss fra turen min til direktesendingen på tv2.
Hverdagsaktiv med Peter Bubresko
I sofaen under sending
I samtale med Atle Pettersen
I studio med Peter Bubresko og Elisabeth Kjølholdt
Ved God morgen Norge veggen!
Følg forøvrig med de neste dagene. Jeg har nå pratet mye om det å være usynlig syk. Nå er det på tide å dele tipsene og rådene som jeg selv har brukt for å komme meg videre til å oppnå lykke, tilhørighet og selvtillit i livet!
Ja nå sitter jeg her på Flesland flyplass og gleder meg til å komme meg i luften!
Bare det er unreal! For tre uker siden hadde jeg ekstrem flyskrekk og nå er den borte vekk! Hypnoterapi for flyskrekk kan virkelig anbefales!
Fra Mars utvider jeg repertoaret og behandler også deg med flyskrekk. Jeg gleder meg til å komme meg ombord i flyet å få slappe av litt. Det har vært noen hektiske timer i dag med mye styr så nå er jeg sliten. Journalisten som jeg har hatt kontakt med i produksjonsselskapet har hjulpet meg veldig mye. Det føles litt som en slik VIP behandling. Flybilletter og hotell booket på forhånd og alt tilrettelagt for meg. Helt fantastisk. Kan jo bli vant med slikt ha, ha, ha.
Uansett så gleder jeg meg til å møte opp i God Morgen Norge studio og få sett litt hvordan det er. Fyldig rapport om dette kommer senere!
Ved min side i sofaen vil fastlege Elisabeth Kjølholdt sitte. Hun også vil si noe om dette viktige temaet usynlig sykdom. Litt nervøs er jeg for om jeg blir såpass ivrig at jeg begynner å prate som en usammenhengende foss. Det kan nemlig lett skje når jeg brenner for et emne. Men det går vel som regel greit.
Jeg fortsetter å jobbe veldig hardt for å kunne etablere et foretak som er bærekraftig. Det er neimen ikke alltid like lett å få til ting når man jobber hardt med noe som ikke alle forstår. Det blir litt som å sykle i motbakke uten gear. Uansett så er jo det å starte et foretak som skal drive med flere ulike ting, noe komplisert. Jeg har nesten utelukkende fått positive tilbakemeldinger, gratulasjoner og støtteerklæringer, men det har også vært noe få som tydeligvis ikke unner en suksess. Jeg går utifra at de har mer enn nok med seg selv…
Jeg derimot vil ikke gi meg å skrive blogg, drive terapi for dem som trenger det og hjelpe mennesker på riktig vei når de står fast på et sted de ikke ønsker å være. Og hvis enkelte ønsker å stikke kjepper i hjulene for meg, ja så vil jeg takle det også.
Men her og nå er jeg ekstremt fornøyd med tingenes tilstand. Jobben ved Bergen Helhetsklinikk er ekstremt givende og jeg har blitt svært godt mottatt. Ryktene forteller at jeg har sluttet i min nåværende jobb, men det kan jeg altså avkrefte her og nå.
Det er allerede begynt å komme kunder til våre flotte lokaler og de første timene med røykesluttpakker er i gang.
Nå lander jeg straks på Oslo lufthavn Gardermoen, og Kapteinen melder om sluddbyger og 0 grader..typisk østlandsvær. Ikke solfylt og 6 varmegrader som hjemme i Bergen, nei. Hahaha.
Akkurat nå gleder jeg meg vilt til å sjekke inn på First Hotell Millenium i Sentrum. Må slappe litt av før jeg besøker min kjære datter som bor og jobber i Oslo
På plass i studio!
Spent og smånervøs stiger jeg opp trappene til møterommet. Her blir jeg møtt av en hyggelig dame som forsyner meg med kaffe og viser meg inn til sminken. Selvsagt er jeg jo glad for at de hadde sparkel nok til å fylle i de verste rynkene i et morgentrøtt ansikt, hehehe. Jeg rakk også en fin prat med Atle Pettersen. Han presenterte en julesang. Også en fin fyr med interesse for tema og musikkterapi, selvsagt.
Etter en forberedende prat med Peter i GMN forsvant all nervøsitet. Veldig fin fyr og han fikk meg til å slappe av. Plutselig satt jeg i sofaen med kameraer over alt. 5,4,3,2,1 og så var det igang. 1,2,3,4,5 og så var det over !
Utrolig så fort tiden går når man snakker om noe man brenner for.
Hei alle gode mennesker der ute. Og spesielt til alle dere som kjenner på stigmatiseringen over sykdom som ingen kan se.
Tro meg. Det er ikke lett å forstå at noen der ute fortsatt kan dømme og fordømme dem som sliter med sykdommer som ingen kan se. Dette er temaet jeg tar opp i God Morgen Norge på førstkommende Onsdag.
Nå er det pakking og forberedelser til flyreisen i morgen. Hovedstaden, her kommer jeg!
Dere som har skrevet til meg her eller på facebook under Bergens Tidendes innlegg om saken skal vite en ting. Jeg har lest alle og jeg ser dere alle!
Selv har jeg opplevd stigmatisering som viser den menneskeforakten enkelte kan lire av seg når man er uheldig å bli syk. Dette skjer også i dag. I 2019! Jeg selv har fått tilbakemeldinger som er rettet mot meg selv og mine egne vansker. Dette gav meg en følelse av avmakt som jeg aldri tidligere har følt. Så til dere som kommenterer, slenger med leppa og fjerndiagnostiserer og synes jeg burde begrave meg undre dyna, dere kan skamme dere. Dere aner ikke hva dette gjør med folk.
Svært mange som er syk i dagens Norge vil før eller senere oppleve en følelse av at det er vanskelig å opprettholde sitt daglige liv når man blir syk. Slengkommentarer, megetsigende blikk, overhjelpsomme mennesker med fjerndiagnostiske evner vil alltid gjøre sitt ytterste for å forsure og ikke minst forlenge sykdomsprosessen din.
“Jeg så X i går..Trodde han var syk”
“Så at X var på et arrangement til tross for at hun hadde feber”
“Tror du ikke X hadde lagt ut selfie på Facebook på toppen av Ulriken? Ikke mye syk hun nei”
“Jeg trodde X var syk,men jeg så ham i et basseng i syden. Det kan han , men jobbe det gidder han ikke”
At de ikke skammer seg. At de ufortrødent fortsetter å spy ut sin inkompetanse for hvilke tiltak som trengs i ulike medisinske prosesser. At de faktisk velger å trakassere sine medmennesker på en slik måte!? Uholdbart og et tegn i tiden på hvor kunnskapsløse og FARLIGE noen mennesker er.
Jeg håper på at når dette settes på dagsordenen på en såpass stor plattform som den Tv2 GMN er, at det jeg skal snakke om på tv vil bidra til større aksept for at grønne resepter, forebyggende og rehabiliterende tankesett og sosial inklusjon vil i fremtiden være en minst like stor del av helbred for den enkelte som å fylle kroppen med medisiner og samtidig kreve at den som er syk ikke får gå ut, ikke kan delta i eksponeringsterapi, ikke kan reise på behandlingsreiser, ikke kan ha en facebook konto ikke kan dele bilder av sin rehabilitering der turen denne gang gikk til en fjelltopp, ikke kan gjøre noe som helst annet enn å tilbringe sin sykdom i sengen eller liggende på sofaen. Enhver lege i dag ville foreskrevet det motsatte av hva disse menneskene mener å inneha av såkalt medisinsk kompetanse..
For det er det som er resultatet av denne stigmatiseringen. Og det som først var en sykdom er nå plutselig blitt til to, tre, fire…..
Som dere vet de av dere som leser bloggen fast, nærmer det seg nå den store dagen da jeg skal på God morgen Norge for å prate om et for meg og tydeligvis mange andre, viktig tema. Den siste tiden har jeg hørt fra kjente og ukjente at innlegget har nådd de fjerneste kroker og steder i landet og det er utrolig mye støtte å få fra samtlige som leser dette innlegget om stigmatiseringen som kan skje når man er syk.Innlegget finner du her.
Jeg vil benytte anledningen til å TAKKE FOR STØTTEN FRA ALLE SAMMEN som gir meg styrke og tilbakemelding på at det jeg gjør og skriver har en viktig betydning for dem i deres liv og livssituasjon. Jeg har møtt så utrolig mye positivitet og kjærlighet fra alle som er rammet av de negative holdninger de har møtt på sin vei når de desperat forsøker å overleve blikkene, kommentarene og uforstanden som råder. Det er et reelt problem og jeg er svært glad det nå er satt på dagsordenen.
For å komme litt tilbake til overskriften. Jeg vil gjerne dele med dere en strategi for å bedre sin hverdag når ting er tyngre enn vanlig. Disse tre tipsene har hjulpet meg mange ganger selv og fungerer fint hvis du lar dem fungere for deg. Altså er det viktig å åpne seg og la seg forandre i prosessen når ting hoper seg opp enten det er indre eller ytre faktorer som er årsaken.
Har du en dritt dag? Ja har ikke vi alle dem? Vit at du ikke er alene. Men det å vite det er ikke nok, liksom så man trenger litt mer enn bare det å vite at det er andre som har det verre. Man trenger noe konkret for seg selv, ikke sant? Husk at vi tenker rundt regnet 70.000 tanker i løpet av et døgn. 70% av disse tankene er negative i følge forskning. Da er det ikke mye positivitet igjen liksom. Men med denne viten er det også mulig å velge konkret andre tanker. Mitt mantra er å ikke lenger bry seg om negative tanker. Lett og si, vanskelig å gjøre. Men øvelse gjør mester! Lyv så du tror det selv og si til deg selv at selv om du har en drittdag så skal du faen meg smile i deg gjennom elendigheten og le på de vanskelige punktene. Med livsvisdom så vet man at drittdager kommer og går. Det er bare å gi blanke i dritten når den er der fordi du fornuftig sett vet at denne dagen i morgen er historie som man aldri mer møter.
Du har dårlig samvittighet for alt du ikke klarer. Huff. Dette er en klassiker. Denne følelsen er en selvpålagt selvskading som din hjerne har pålagt hodet ditt som straff mot deg selv. Du kan tenke på dette som om at hodet ditt plutselig har bestemt seg for å tiltale deg for følelsebrudd. SÅ tar hjernen din rollen som dommer og dømmer deg til dårlig samvittighet før den samme hjernen følger deg til fengselstraff med selvplaging som videre straffetiltak i ditt eget samvittighets fengsel. Hva Søren?! Og hele tiden er det du selv som tillater dette. Huff. Har du hørt uttrykket “gjøre så godt som en kan?” Ja det har de fleste. Likevel så er det aldri godt nok for mange. Da er det på tide å kontakte fornuften din. Den er forøvrig en glimrende advokat som vil med en eneste setning få deg frikjent fra deg selv. “Jeg gjorde så godt jeg kunne i dag under de forutsetningen jeg hadde denne dagen”
Ja ikke sant? Det er nemlig ingen som kan si at hvis du gjorde så GODT DU KUNNE, ja så er det ikke mulig å gjøre ting bedre eller hva? SÅ her er det bare å legg bort all dårlig samvittighet, bre teppet rundt seg og smile når du gir F i alt som heter dårlig samvittighet. Du er da for pokker ingen selvplager!
3. Spøkeselproblemer. Vel jada. Spøkelses-problemer kaller jeg det når det tårner seg opp med vansker og problemer du ikke får gjort noe med. La meg ta et lite eksempel. I de siste årene har du som menneske opplevd så mye dritt at det har ført deg ut på en dårlig plattform. Mesteparten av dagen vier du til å hate, gruble og forbanne de problemene du har vært igjennom. Ikke nok med det men du bruker resten av tiden for å skremme deg selv med problemer som muligens oppstår i fremtiden. Enten i morgen, i neste uke, eller snart. Du planlegger dagene dine med et forbehold om at shit will happen. Herav spøkelses-problemer. Spør deg selv nå. KAN DU GJØRE NOE MED PROBLEMENE SOM VAR? Gårsdagens hendelser kan du ikke gjøre noe som helst med. Så hvorfor bruke tid på det? Hvorfor vie 70% av tankevirksomheten din til å fylle hode med negativ tenking på problemer som allerede er historie!? Ser du poenget? Og hva morgendagens potensielle problemer gjelder så er ikke et problem et problem før du står midt i det i øyeblikket. Da kan du rasjonelt handle. Men vi vet at de fleste problemer som vi går å frykter ALDRI VIL OPPSTÅ uansett. Ja så er de egentlig bare spøkelses-problemer ikke sant?
Nei, Folkens. Nyt øyeblikkene. Hvert eneste av dem. Og husk at når dører blir lukket rundt deg, ja så vil nye dører åpnes. Alltid!
Først og fremst så er dagens innlegg viet et fenomen som mange opplever. Og med mange så vet jeg at dette gjelder svært mange. Og spesielt er det mange kvinner som er supersnille selvplagere og dermed sin egen verste fiende.
Folkens! Når er det egentlig på tide å ta vare på seg selv? Skal vi strekke oss så langt for andre at vi selv går på stumper og stykker? Er det egentlig å være snill? Er det liksom vårt lodd i livet at det å hjelpe andre langsomt skal føre oss selv inn i en tilstand av selvdestruktiv oppførsel?
Nei, selvsagt ikke. Det finnes mange gode grunner til å være den hjelpsomme engelen og den som holder en trygg og hjelpsom hånd over andre, men å være det på en slik måte at man langsomt ødelegger seg selv er da ikke meningen?
Så er det mange som forteller meg at de ikke klarer å si ifra og at det er så vanskelig å si nei når noen spør og så videre og så videre. En evig karusell av godhet til alle andre enn en selv. Det finnes likevel en måte å ordne dette på uten at andre får vite om at du er mer i stand til egenomsorg enn tidligere. Det er å simulere andre former for godhet.
La oss ta et eksempel. Når venn eller venninne ringer og ber om hjelp for tusende gang og du føler deg sliten, ja så kan du med god samvittighet fortelle at du ikke har det bra og at du er gjennomsliten. Det er faktisk helt innafor å være ærlig med deg selv. Og gode venner vil faktisk meget godt forstå at det er slik.
Er det familien din som forventer alt og litt til av deg, ja så er det faktisk på tide å be om utvidet hjelp og forståelse. Det er pokker ikke du som skal vaske og stelle for alle, men et forbanna samarbeid om alle de ulike oppgavene som finnes i en husholdning. Og til alle dere menn der ute, så anbefaler jeg å legge vekk middelalderske tanker om kvinne og manns arbeid. I et moderne og utviklende hjem er det samarbeid om ulike ting som gjelder.
Vær en MANN og lær deg hvordan en vaskemaskin fungerer og hvilke klær som kan vaskes på de ulike programmene. Å si at du koker en ullgenser er med all respekt en løgn. Du klarer å operere avansert maskineri, men ikke en enkel vaskemaskin? Skjerp deg, ha ha ha! Hjelp i det minste til med å brette klær som hovedbildet illustrerer. Det er faktisk ikke så vanskelig og kan være veldig meditativt. Dessuten så vil din kjære sette umåtelig stor pris på at du UOPPFORDRET legger deg til en vane med å ta over denne oppgaven på permanent basis heretter.
Som mann er det fint å gi en bukett blomster i ny og ne, men vet du hva som er ALLER BEST? Jo, det er å gi familien et ryddig og ferdig støvsugd hus noen ganger i uken. For eksempel 5 dager i uken. Det tar deg 30 minutter med helt gratis trening der kjernemuskulatur får gjennomgå. Tungt sier du? DA bør du tenke på hva du gir dine nære av tyngde hver gang du dropper å hjelpe til i huset.
Og dere kvinner og menn som opplever at dine nære nærmest ikke forstår at du trenger hjelp bør si ifra. Det er ikke mulig å hjelpe noen hvis dere selv har kjørt dere i grøften, er det vel?
La oss faktisk slå et slag for å forstå at vi alle trenger en pause i vår mission to help. La oss slå et slag for samarbeid mellom venner og kjente. Mellom mann og kone og familie. Hvis ikke de forstår dette så er det greit å si ifra. Det er greit å sette det opp som et eget tema på neste telefonsamtale. Hvis de ikke forstår så er det deres problem. Ikke ditt.
Alle trenger å få betalt for den hjelpen de mottar med et minimum av respekt og forståelse. En forståelse om at det noen gir deg av omsorg, hjelp og praktiske ekstrahender, faktisk kan betales begge veier. Ikke utnytt dine næres omsorgsevne, men gi like mye tilbake. Ikke vær din egen verste fiende. Si i fra når det er nok!
Som dere vet så tar jeg utdanning som hypnoterapeut og allerede etter kort tid inn i første semester har jeg blitt headhuntet inn som terapeut hos Bergen Helhetsklinikk.
Jeg er selvsagt umåtelig STOLT over dette og for meg er det en stor bekreftelse på at min lange erfaring og kunnskap om å behandle mennesker, er verdt noe. Det å bli tatt på alvor for den kunnskapen jeg har er faktisk veldig viktig for meg og bidrar selvsagt til å gjøre meg enda bedre og mer kreativ som terapeut.
Anyway, Andrew Newton er en av verdens beste hypnoterapeuter og en stor ressurs på dette området. Å få han og Ronny Hansen ved hypnoseakademiet som lærere innen hypnoterapi er uhyre verdifullt for den jobben jeg gjør ved Bergen Helhetsklinikk.
Og selvsagt takket jeg da også ja da jeg fikk tilbudet om å bli hypnotisert å få terapi av en så dyktig terapeut som Andrew. Mitt problem var flyskrekk.
Flyskrekken min har ødelagt mye for meg i form av at reisegleden til både meg selv og mine nærmeste har blitt ødelagt. Jeg får en skrekk inne i meg om det bare ble snakket om eventuelle flyturer. Så når denne muligheten dukket opp, ja så tvilte jeg ikke et sekund!
Full av motivasjon fikk jeg en times behandling av Andrew. Og resultatet? Jeg gleder meg nå veldig til neste flytur som blir til Oslo.
Det er en merkelig følelse å bli hypnotisert og være i full kontroll over alt. Og samtidig ha det så UTROLIG bra. Ordene i terapien ble både viktige og uviktige på en gang, men etterpå så var følelsen av frykt borte som dugg for solen. Det viser hvor kraftig dette verktøyet er.
Uansett så er jeg fortsatt klar for å fly. Jeg gleder meg til neste flytur da jeg skal besøke min datter i Oslo for første gang. Hun har bodd der i flere år. Det var derfor på høy tid å gjøre noe med dette problemet som egentlig har satt meg i et fengsel i så mange år. Nærmere bestemt i over 30 år.
Flyskrekk er bare en av mange ting som jeg bruker hypnose for. Det å trene og løpe krever ofte litt ekstra motivasjon. Da er spissing av motivasjonen en ting som denne behandlingsformen har vært god å ha for meg. Neste uke er jeg for første gang på jobb for Bergen Helhetsklinikk. Det gleder jeg meg enormt til.
Vel folkens, jeg ønsker dere alle en strålende Søndag. Prøv å finne ekstra motivasjon til å løpe en svært rolig joggetur eller gå en tur ut med familie eller venner. Litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse.
Det er ikke hvordan man har det, men mer hvordan man tar det!
Ulike mennesker møter ulike utfordringer på ulike måter. Det eneste som er sikkert i livet er at alle lever med sine ting og reagerer ulikt på hva som måtte møte en på sin livsvei.
Life is a bitch and then you die – blir for pessimisten måten man møter utfordringer, mens for optimistene blir altså utsagnet til Life is a beach – and then you dive!
Hvilken kategori tihører du?
Det er faktisk slik at det å være pessimist er et indre valg.
Optimist er også et valg og uansett hva man tenker om det så kan dette endres. På samme måte som man står over et valg om å drikke kaffe eller te.. om å velge rød eller blå genser.. om å velge fisk eller kjøtt til middag, så kan man jobbe seg fra pessimist til optimist.
Hvordan gjør man så dette?
Vel, man tar et bevisst valg og så velger man å arbeide aktiv for å endre sin kognitive adferd på dette området.
For eksempel så har man kanskje hele sitt liv vært en utpreget pessimist? I alle situasjoner har man i alle år sagt til seg selv og andre at “jeg er pessimist”.
Hva med å starte dagene med å snu dette på hodet og si til seg selv og andre at “jeg er utpreget optimist”
Ikke så lett kanskje å overbevise seg selv om dette, men tro meg, sier man noe mange nok ganger så ender man ofte opp med å tro på det. Lyv så du tror det selv, rett og slett. Svært mange studier støtter opp om at måten man tenker på har betydning for hvordan vi har det. Selv har jeg det jo som alle andre litt trasig innimellom. Manglende selvtillit kan snike seg inn hos hvem som helst. Jeg pleier å si høyt til meg selv, “Oi, der forsvant selvtilliten….og der gikk det over! Flaks!”.
Life er IKKE en bitch hvis du som person velger å legge vekk negative tanker. Jeg påstår ikke at det er lett, men som alt annet man vil bli god på i livet, så må man øve hver eneste dag for å bli bedre. Husk at problemer ikke er problemer hvis de ikke er der, har oppstått, eller er bak deg. Grubler du på fremtidige problemer, ja så skal du vite at minst 70% av alle potensielle problemer aldri oppstår. Hvorfor da bruke tid og krefter på dem?
Dessuten så bør man tenke på hva man som menneske egentlig ønsker – å møte situasjoner resten av livet med en negativ og angstfull holdning tilfelle det ender med et brak..? Eller ta ting som det kommer med å møte situasjoner med et smil og en tilnærming om at life goes on anyway!
Valget må man kanskje øve på men valget er likevel ditt eget bevisste valg.
Jeg selv valgte “Life is a beach- and then you dive”
