Har du kontroll på kondisen?

Puls! Makspuls og pulssoner og alt mulig slags greier. Ikke lett for oss vanlig dødelige å følge med på alt dette, men er det egentlig så viktig?

 

Det å vite noe om hvordan pulsen vår virker kan faktisk være med på å gi deg en bedre treningsopplevelse. Det å vite om du trener med riktig intensitet kan være nøkkelen til å bli bedre. Så hvis du lurer på hvorrfor du har stagnert i treningen, ja så kan det være at du trener i “feil” pulssone.

I ergoterapien kaller vi dette innenfor eller utenfor egen utviklingssone. Egentlig ganske logisk. Hvis du hele tiden ligger på en for lav intensitet, ja så utvikler du ikke så mye bedring av kondisjonen. Men hvis du utfordrer deg selv innimellom, ja så bedrer du kondisjonen. Hvis du har en aktivitetsklokke så er det lurt å sette seg inn i dette med pulssoner. Her finner du ut om du ligger for lenge eller kun inne i en for lav sone, slik som sone 1 til 2, eller om du bør trykke til slik at du får noen minutter i sone 3-5.

Løper du med jevn fart og ligger i minst 60% av makspuls, ja så er det mye bedre for utvikling av kondis enn å ligge konstant i lavere intensitet.

 

En enkel måte å finne din makspuls er å bruke denne kalkulatoren. Eller måle makspulsen neste gang du er ute og løper. Finn deg da en motbakke, varm godt opp og løp noen gode bakkedrag til du er helt dønn ferdig. Mål pulsen din på topp.

Skal du sørge for at kondisjonen din bedres, ja så bør du vite makspulsen din med andre ord. Med denne nyvunne kunnskapen kan du sjekke formen din også. Dette er nyttig både på kort sikt, men også på lengre sikt da du kan bruke tallene til å sjekke om formen bedres eller ikke.

 

Her er hvordan du bruker den kunnskapen som kommer av å vite noe om PULSFALL.

 

Pulsfallet ditt sier noe om formen din. Og for å finne pulsfallet ditt så tar du å måler pulsen din når det er på makspuls. Altså når du nettopp er ferdig med et godt og heftig bakkedrag og du i realiteten ikke klarer å gi mer. Sjekk pulsen din, vent et minutt mens du står i ro, og sjekk pulsen igjen. Tallet du da får er pulsfallet ditt.

For å gi et eksempel: Hvis du har en puls på 190 etter et bakkedrag og måler 170 slag i minuttet etter et minutt altså, ja så har du altså 190 -170=20 slag i minuttet.

Pulsdroppet er på 20 bpm.

 

Under 12 slag: Risikosone – oppsøk lege og få hjertet undersøkt

12-20: Dårlig-middels fysisk form. Bør trene mer.

20-30: God fysisk form.

30-40: Meget god fysisk form.

40 slag og mer: På høyde med godt trente idrettsutøvere

 

Husk at dette er estimater og dermed ikke dønn nøyaktig, men kan likevel være en bra indikator på hvordan formen din er.

 

For min egen del er jeg nøye på og få noen intervalløkter på hver løpetur. Hvor lange og tunge dem er varierer etter humøret mitt, men de er alltid med. Jeg har lært meg å holde jevn fart under løpeturen og ligger da i sone 3-4 på 10 kilometers løp, og de siste 2-3 kilometerne ligger jeg i sone 5. Noen ganger legger jeg inn intervaller på 1×4 minutter med spurt under lengre løp, og noen ganger bare går jeg rett til sone 5 hvis det dreier seg om 2-3 kilometersløp.

Poenget mitt er altså at vi må tørre å gi gass innimellom for å kunne utfordre våre grenser. Det er jo nettopp dette som gir oss fremgang. Hvis vi hele tiden ligger og koser oss med for lav intensitet, ja så skjer det heller ikke så mye kondisjonsutvikling. Lær deg og regulere farten etter hvert som du løper ved å bruke pulsklokken på en best mulig måte. Det har jeg gjort og det har da også gitt meg mye mer glede og gevinst ut av treningen.

 

Når det er sagt så er jo også lange koseløp også digg. Dette kan du også gjøre. Det viktigste er tross alt å holde seg aktiv.

Fantastisk løpedag!

 

Hei og god søndag alle venner!

 

Først vil jeg gjerne si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger og delinger av hverdagsaktiv sitt viktige budskap. Det er jo vanskelig å dele de sidene av meg selv som inneholder mine vanskeligheter, men samtidig synes jeg det er veldig godt å kunne nå ut til flest mulig slik at vi kan få en større åpenhet om problemer og ikke minst kunne gi et bidrag til andre i samme situasjon eller liknende situasjoner.

 

En viktig del av bloggen, er som dere vet hverdagsaktivitet , trening og bevegelse. Folkehelse er noe jeg brenner særlig sterkt for og det å kunne inspirere flest mulig til å begynne å være mer aktiv er viktig for meg. Igjen så vil jeg si tusen takk for at dere er med på å spre det gode budskap.

I den forbindelse opprettet jeg i fjor LØPESØNDAG MED HVERDAGSAKTIV.

Dette er et gratistilbud til alle som vil og klarer å komme seg til gruppetrening ute i friluft. Her trener vi grunnleggende løpetrening i et tempo som er tilpasset den enkelte og hva de klarer. Jeg tør påstå at denne gruppen kan alle være med i. Oppslutningen i fjor var ikke voldsom, men oppstart i dag bærer bud om en nydelig vår. Et godt oppmøte av mennesker som jeg tror koste seg maksimalt i løpegruppen i dag.

Vi holdt til her på en lokal idrettsbane med løpedekke og fikk en klokketime der jeg selv fungerte som rådgiver og motivator. Alle årstider var representert i den timen vi holdt på. Vi fikk oppleve både snøstorm, solskinn, slaps og vind. Men en veldig kjekk økt. Jeg storkoste meg sammen med andre mennesker på løpeturen rundt banen. Vi klarte å komme oss over fem kilometer den timen vi holdt på. Det synes jeg var imponerende!

Jeg gleder meg allerede til neste løpegruppe.

 

Så en oppfordring til slutt. Fortsett og like, kommentere og dele siden min slik at jeg får nå ut til flest mulig. Jeg setter umåtelig stor pris på det folkens!

Ønsker dere alle en strålende søndag.

 

`kje tenk på det…

 

I dag skriver jeg om en diagnose som er godt kjent av mange. Og med godt kjent mener jeg selvsagt godt kjent i leddene våre. Smerter er en unaturlig, men likevel naturlig følge av Artritt. Selv har jeg diagnosen Artritt, eller Polyartritt, som det heter når vanskene er over flere ledd. Derav Poly som betyr mange, eller flere.

 

Polyartritt er smerte lokalisert til flere ledd og kan være ledsaget av hevelse, varmeøkning, rødhet eller redusert bevegelighet i det samme leddet.

Smerte lokalisert i to til fire ledd kalles oligoartritt, i fem eller flere kalles det polyartritt

Alle ledd består av ben og brusk og en omgivende leddkapsel. Inne i leddet finnes leddvæske. Rundt leddene er det leddbånd, sener og muskler. Alle disse strukturene kan ved sykdom føre til smerter.

Selv er jeg tidvis sterkt plaget av smerter i fingrenes ytterste ledd. Innimellom er det såpass vondt at jeg ikke klarer å knytte hendene, andre ganger kjenner jeg lite og ingenting til det.

Årsakene kan være mange og jeg skal ikke gå nærmere inn på det her, men du kan finne mye god informasjon om dette her.

For mange som lever med ulike smerter forårsaket av artritt kan hverdagen mange ganger være svært vanskelig. Konstant tretthet og smerter gjør en mye mer inaktiv enn man ønsker. Og som vi vet så er inaktivitet en ond sirkel som fører en dypere inn i tilleggssykdommenes verden.

Av erfaring vet jeg at været og humøret spiller en rolle i hvordan man opplever smertene i kroppen når man våkner om morgenen og har vondt, er stiv, og alt knirker. Hvis det regner og blåser sideveis i tillegg, ja så gjør det noe med totalopplevelsen vår. Vi vet at det blir en drittdag.

 

Det er lett for andre å bare slenge ut “Ta deg sammen, så går det over”, og da er ihvertfall dagen kjørt! Medisiner og smertestillende hjelper, men bør da være som et stadig minkende tillegg til andre og mer varige løsninger.

 

Det er svært viktig at vi som sliter med disse tingene, snur oss og forteller speilet hvilken retning vi ønsker å gå videre. Ved å klare å akseptere situasjonen vår så er man på vei. Deretter er det viktig med informasjon. Det å finne ut mest mulig om sykdommen vår begynner med fastlegen eller en henvisning til spesialister innen feltet. Her vil man kunne få mye råd og strategier for å kunne leve best mulig med smerter, og med plagene man har.

 

Norges revmatikerforbund og andre organisasjoner og nettsteder har også mye kunnskaps og erfaringsbasert kunnskap om artritt og tilsvarende diagnoser og er et godt sted å starte sin jakt på informasjon. Om artrose finner du kunnskap her.

 

Og tro det folkens, det å skaffe seg god og riktig informasjon er ofte selve nøkkelen til en løsning. Hvis vi bare tutler rundt og sliter med alt for oss selv, ja så vet vi ikke noen ting som kan føre til en bedring av livsstil og smerter. Dette fører en bare dypere inn i slit og slep.

 

Så punkt en MÅ bli å søke relevant og valid informasjon.

 

Dernest er det å finne ut hva som kan være DIN VEI videre. Vi er jo alle forskjellige og det å finne en måte å leve med sykdommen på som passer akkurat deg, er viktig. Det å hoppe på alle andres erfaringer kan være ok, men hjelper ikke i lengden hvis du ikke trives med det.

 

Hvor mange ganger jeg har sagt til meg selv at “jeg har prøvd ALT”, har jeg ikke tall på. Ingenting har heller ikke virket, men først når jeg fant kombinasjoner og riktige mengder og intensitet i trening og smertestillende, så har ting blitt bedre.

 

For trening og fysisk aktivitet er neste og viktige punkt.

 

Sørg for å finne ditt eget aktivitetsnivå og intensitet, samt frekvens.

 

Det siste punktet i dag er kanskje det punktet som har hjulpet meg mest. Dette er aksept. Med aksept for at man sliter, samt åpenhet om det man har, vil omverdenen også muligens forstå. Men det er forskjell på å fortelle alle om egen sykdom og det å mase hull i hodet på alle som er nær deg. La sykdommen få fred. Ikke mas om det for da gir du næring til å holde den foran deg, ikke bak deg slik du helst vil. Som min sønn alltid sier klok som han er,

 

“kje tenk på det”

 

Så siste punktet i dag må være, ikke tenk på det.

 

Overtenking og tyt på de rundt deg nærer som sagt dritten du sliter med og trenger ikke oppmerksomhet til vanlig. Så ikke tenk på det! Kanskje det viktigste rådet av alle…

 

Fibromyalgi og trening

 

Mange sliter i dag med diagnosen Fibromyalgi. Men hva er egentlig Fibromyalgi?

 

Fibromyalgi beskrives av Norsk Revmatikerforbund som

 

Et utbredt helseproblem som preges av vedvarende smerter. Smertene kan komme og gå, og de kan vandre rundt i kroppen. Mange med fibromyalgi kan også føle seg utmattet og ha søvnproblemer. Symptomene kan variere i intensitet og forverres ofte av stress”.

Sjekk forøvrig også ut bloggen til Mallemey i revmatikerforbundet. Her finner du mange gode tips og innlegg.

 

Fibromyalgi er også i høyeste grad en usynlig sykdom.Mine tanker om dette kan du lese mer om her. Mange som får diagnosen Fibromyalgi, har også tilleggsvansker med lav selvtillit, stress, og psykiske vansker som følge av problemer som oppstår i kjølvannet av sykdommen. Ofte skyldes problemene sosial eksklusjon, tap av arbeid, manglende forståelse og konstant tretthet.

 

La det være sagt med en gang. Det finnes i utgangspunktet ingen klar kur mot Fibromyalgi. Men det finnes mange måter å leve med, samt håndtere sykdommen slik at man kan få et tilnærmet normalt liv.

 

Det finnes mange som mener mangt om behandling og trening sett opp mot fibromyalgi, men faktum er at det finnes like mange “behandlings – og treningsmetoder, som det finnes mennesker med sykdommen. Altså er det svært uheldig å sette opp treningsprogrammer som er generaliserte.

 

Så hva mener jeg egentlig med dette. Hvis man surfer rundt på nettet så finnes det et tonn med ulike treningsråd, kostholdsråd og kognitiv samtaleterapi råd og mye mer. Men det som funker for Andersen, funker nødvendigvis ikke for Hansen. Det kan tvert imot forverre situasjonen for Hansen.

 

Det vi derimot vet noe om er at hvis den enkelte pasient får en grundig kartlegging av kvalifisert personell som legger fokus på helt andre ting enn trening i starten, så vil sjansene til å lykkes være forbedret. Ergoterapeuter har spisskompetanse på denne type kartlegging. For som sagt handler det i mindre grad om trening innledningsvis, enn aktivitetstilpasning og aktivitetsanalyse. Ergoterapeuter er spesialister på dette feltet.

 

Så er det slik at trening også er en av de beste metodene for å bli bedre sett under ett. Men det må være riktig trening tilpasset den enkelte. Og her er det aktivitet og trening gjerne skiller lag. For hvis man har en forståelse av at trening er det eneste som hjelper, ja så hopper man bukk over begrepet aktivitet.

 

Det er stor forskjell på betydningen av aktivitet kontra betydningen av trening.

Trening defineres ofte som å gjøre noe gjentatte ganger for å bli bedre. Herunder krever dette innen fysisk trening at det øker pulsen og gir en form for fysisk anstrengelse, litt lett forklart.

 

Aktivitet kan være mange ulike ting. De fleste har sin egen oppfatning av hva dette er, men ergoterapeuter bruker ofte en definisjon av aktivitet som beskriver mennesket

 

“som en organisme, som bevarer seg selv og opprettholder balansen i en verden av virkelighet og aktualitet ved at være i aktivt vigør og aktivt bruk, det vil si at ved å bruke og leve og anvende sitt liv i harmoni med sin egen natur og den omgivende natur. Det er den bruk, vi gjør av oss selv, som gir hvert eneste organ det ultimate stempel”(Kielhofner 2002).

 

Derfor er det lurt å finne sin egen vei gjennom jungelen av ulike tilbud. EN vei der aktivitetene er meningsfulle for deg selv.

 

Det finnes likevel noen gode tips og råd som er mer valide enn andre når det kommer til trening og Fibromyalgi.

 

En av mine favoritt metoder skal jeg beskrive kort her.

 

Først og fremst vil jeg trekke frem en studie gjort av G.A Mcain mfl.

Denne viser at Høy intensitetstrening fra McCains protokoll ble kopiert og sammenliknet med lav intensitetstrening, som bestod bl.a. aerobic, dans, stretching, isometrisk styrketrening og avspenning. Hovedkonklusjonen av studien var at høy intensitetstrening bare førte til beskjeden økning av fysisk kapasitet. Det var heller ingen bedring i psykologisk status og generell helse.(McCain GA, Bell DA, Mai FM et al. A controlled study of the effects of a supervised cardiovascular fitness training program on the manifestations of primary fibromyalgia. Arthritis Rheum 1988; 31: 1135 – 41.

 

Med andre ord, så viser dette at tung og eksplosiv trening IKKE har den forventede effekten hos mange med Fibromyalgi. Dette samsvarer med de erfaringer jeg selv opplever i klinisk arbeid. Den største faren er at det er vanskelig og opprettholde trening når man utfører såpass tunge økter over tid. Dette fører til frafall av trening og aktivitet.

 

Derimot så viser studier klart at såkalt LAVINTENSIV trening fungerer bedre for mange. En studie gjort av Richards & Scott, konkluderte med at

 

“foreskrevet gradert aerob trening er en enkel, billig og lett tilgjengelig behandling av fibromyalgi. Etter tre måneder var det signifikant flere deltakere som vurderte seg selv som mye eller veldig mye bedre. 35 % av dem som trente rapporterte bedret helse sammenliknet med 18 % i avspenningsgruppen. Etter ett år var antall ømme punkter redusert i begge grupper”.

 

Min oppfatning er at alle som sliter med fibromyalgi bør starte med en grundig og faglig god kartlegging av aktivitet potensialet sitt. På bakgrunn av dette, bør lavintensive aktiviteter introduseres gradvis og over tid i kombinasjon med andre tiltak som energiøkonomisering og tilpasning av ens psykososiale miljø og så videre.

 

Først når dette er øvd på og mestret, så kan progresjon foregå. En svært forsiktig og gradvis overgang fra lav til høyere aktivitet og intensitet er nødvendig før man i det hele tatt vurderer “TRENING” av høy intensitet som eneste mulighet.

 

Selvsagt er dette kun min mening støttet opp av noen få studier og klinisk erfaring gjennom mange år. Som nevnt innledningsvis finnes det like mange metoder for den enkelte som det finnes mennesker. Det er derfor så viktig at man får en grundig og god kartlegging som mulig for å finne det som passer for akkurat deg.

 

Er du godt kjent med egen diagnose og kropp, ja så har du mange av svarene selv av hva som virker og hva som ikke virker. Stol på deg selv og vær tålmodig i din kamp for å komme ut av en vond sirkel. Hvis du har prøvd ut ulike treningsformer før og du fortsatt ikke har kommet videre, ja så er sjansen stor for at du trenger en restart med muligens helt nye innfallsvinkler til aktivitet.

Begynn gjerne med lystbetonte aktiviteter og bevegelser i et tempo der du ikke kjenner smerter. Vær tålmodig og øk mengden etter hvordan du føler deg. Hold tilbake intensitet selv om du føler deg frisk til det. Fordel gjerne aktivitetene i passe små doser utover dagen. Litt etter litt så kan du øke mengde og intensitet inntil smertegrensen. Ikke over, ikke under, men inntil. Igjen, vær tålmodig. Når kropp og smerter har vent seg til dette, så øk igjen. Fortsett slik inntil du føler deg klar til å forsøke med lett trening inntil smertegrensen. Igjen vær tålmodig og målrettet. Dette er en livsstil prosess som du skal trives med ikke la deg plages gjennom noe du hater. Det er derfor det er så viktig å finne din egen vei gjennom dette.

Masse lykke til og send meg gjerne spørsmål hvis du lurer på noe. Sjekk da ut facebooksiden min pthverdagsaktiv. Her vil du kunne sende meg meldinger og spørsmål direkte.

Tusen hjertelig takk!

 

Takk for alle flotte tilbakemeldinger, liker og delinger på dr siste innlegg på bloggen min. Det har tatt helt av og nå er bloggen hverdagsaktiv blant de mest leste bloggene i landet.

 

Godt befestet på topplisten, ligger vi pr i dag blant topp 40 i landet og det er jeg veldig stolt og ydmyk over.

Særlig er det innlegget om det å være usynlig syk som har engasjert mange. Dette er et tema jeg da også kommer til å skrive mer om fremover. Det er viktig at folk blir klar over at noen sliter med sitt uten at det nødvendigvis synes. De trenger å bli sett, forstått og akseptert.

Så finnes det veier ut av mørket. Fremover vil jeg sette fokus på at trening ikke er for alle. Noen diagnoser som for eksempel den usynlige og noe uglesette ME diagnosen, der er trening i de fleste former ikke anbefalt. Her trengs det alternative måter å gjøre ting på.

Jeg vil videre sette et fokus på hvordan man trener fra halsen og oppover. Det er nemlig ikke slik at alle MÅ trene for å få et bedre liv. Det finnes noen som verken har lyst eller kan trene. Det MÅ VI TA INDIVIDUELLE HENSYN TIL! Ikke bare be dem seile sin egen sjø.

Så følg med fremover på bloggen folkens. Her kommer det daglige innlegg om mangt og meget!

 

Og igjen tusen takk for alle delinger, likes  og kommentarer på de innleggene som har vært. Fortsett å dele bloggen og innleggene mine. Det setter jeg umåtelig stor pris på.

 

 

 

 

 

Syke og eldre som en ressurs?

 

 

Mange sliter som meg med ulike små og litt større plager. Av og til er det veldig lett å overgi seg til tungsinn, depresjon og oppgitthet. Man spør seg selv om det aldri skal ta slutt, liksom.

 

“Hvis man aldri klarer å åpne døren så bør man ikke gi opp. For hvis man gir opp så er det så utrolig kjedelig å ikke være tilstede når den engang åpner seg. Og den åpner seg alltid, det er sikkert”.

 

Sitatet tror jeg stammer fra Carole King, en av musikkhistoriens største navn. Hun var også en som virkelig har kjent på hva livet har å by på av slit og motgang.

 

Når man sliter i motgang og sykdom er det lett å bli avskrevet som en bidragsyter i arbeidslivet. Man forventes å inneha et plettfritt rulleblad når det kommer til sykdom som har noe å gjøre med psyken.

 

Det mange arbeidsgivere ikke tenker på er de ressursene som ligger i å ha personer med ulike opplevelser som tilleggsutdanning. Og ja, jeg kaller det tilleggsutdanning da det er hevet over enhver tvil at mennesker som har ulike opplevelser og erfaringsbasert kunnskap om andre deler av livet enn bare skolebenken har mye å gi. Mye og gi i form av en unik menneskekunnskap og evne til å se ting i flere dimensjoner.

 

Det er synd disse ressursene ikke blir brukt godt nok. Vi burde høstet grovt av deres kunnskap og erfaring i arbeidslivet. Noen steder har de forstått dette. Brukerspesialister innen helsevesenet er blitt mer vanlig heldigvis. Så ting skjer, men ikke nok. I det offentlige er mitt inntrykk at man er litt flinkere enn i det private.

 

Dem som har ulik erfaringsbasert kunnskap og formell kunnskap og som jobber med mennesker, skal vite at man er i denne sammenhengen en stor ressurs for arbeidsgivere. Dessverre er det mye negative holdninger som er med på å forhindre en tilbakegang til arbeidslivet for mange. Dette betyr at mange blir uføre i sin kamp for å bli tilsidesatt i det arbeidslivet de engang tilhørte. Dette er både bedriftens tap, arbeidstakers tap, men også samfunnets tap.

 

Lovverket i norge regulerer tilpasset og tilrettelagt arbeidsliv. Det er ikke dermed sagt at arbeidstakere ikke trenger moralsk og holdningsmessig tilpasning i arbeidslivet, og kanskje i enda større grad enn fysisk tilrettelegging. De psykososiale faktorene på en arbeidsplass er ofte vanskelige å ta fatt i, men det er også kanskje det viktigste. Arbeidsgivere som hopper over dette ansvaret bryter arbeidsmiljøloven.

 

Jeg siterer fra § 4.3 i Arbeidsmiljøloven:

 

  1. Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
  2. Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.
  3. Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
  4. Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

 

Det å ikke satse på ulikhet i bedriften er som sagt et stort tap for mangfoldet på en arbeidsplass. Det er også en dårlig utnyttelse av bedriftens totalkompetanse. Bedrifter og organisasjoner som ikke utnytter arbeidstakere med huller i cvèn eller kun erfaringsbasert kompetanse, risikerer å miste en svært viktig dimensjon til deres totalkompetanse som finnes i bedriften med andre ord.

 

Det er viktig for alle bedrifter og organisasjoner og kunne bygge nettverk. Jo større nettverk, jo bedre er det. Ved å ekskludere mennesker med ulik bakgrunn eller hull i cvèn på grunn av sykdom, eller simpelthen ekskludere noen fra et arbeidsmiljø, vil være å begrense et potensielt nettverk. Eller mer riktig, si fra seg relasjonskompetanse innen nettverksbygging. Ingen er bedre på å bygge relasjoner med ulike grupper enn de som vet hvor skoen trykker, ikke sant?

 

Mitt håp er at det skjer en større holdningsendring i samfunnet der ulikhet blir utnyttet til sitt fulle potensial. Der de som falt ut ikke forblir ute, men gis muligheter til å bli satset på. Mitt håp er at flere forstår at dette er en stor ressurs for samfunnet, den enkelte og arbeidslivet.

 

Vi snakker mye om å satse på de unge. Det er selvsagt svært viktig. Men det å kunne tilby de eldre et verdig arbeidsliv er også helt nødvendig. Vi snakker om å forebygge innen eldrehelse og da bør vi også inkludere arbeidslivet. Arbeidsplassen er en svært viktig arena for eldres helse og hvis vi ikke skal bruke deres erfaring og kompetanse lengst mulig, ja så må vi bruke ekstra ressurser på å ivareta følgetilstandene som kan oppstå når de utelates.

 

Vi kan ikke proklamere for at flest mulig skal bo hjemme lengst mulig og være sjef i eget liv, samtidig som vi fratar eldre en mulighet til å være lenger i arbeidslivet. Det å være til nytte og bli brukt for de ressursene som ligger der enten man er, har vært eller står i fare for å bli syk, er forebyggende tiltak. Forebygging er som alle vet langt bedre enn å måtte ta kostnadene med resultet av brannslukkingen i etterkant. Logisk. Slik er det for de unge, og slik er det for de eldre. Slik er det for de som av ulike grunner har slitt, eller sliter. Ved riktig tilrettelegging og satsing på de ressursene som ligger der ubrukt, ja så vil totalgevinsten potensielt kunne være formidabel.

 

Min oppfordring er klinkende klar. Sats på dem som brenner for noe. De vil være viktigere enn noen gang. Sats på dem som tror de aldri kan få sjansen. For når de først blir gitt en sjanse så har du en lojal superarbeidstaker. Sats på de eldre. For de har kunnskap mange ikke kan forestille seg eksisterte. Sats på de med funksjonsnedsettelser både fysiske og psykiske lidelser. Å legge til rette for alle vil gi en helt ny dimensjon til din bedrift eller organisasjons totalkompetanse og ansikt utad.

 

Usynlig syk, eller synlig frisk?

Reklame | polar

 

 

 

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

 

Vi ser dem løpe på fjellet, vi ser dem shoppe på handlesenteret. De som ikke er i jobb, men som helst burde vært det. De er jo frisk, sier de. Klarer dem dette, ja så klarer de også og jobbe?

 

De ser i alle fall synlig frisk ut.

 

Eller er det egentlig usynlig syk?

 

Hva er egentlig forskjellen her?

 

Mange mennesker sliter med ulike sykdommer som man ikke kan se med det blotte øye. Og er det noe vi mennesker liker å snakke om , ja så er det været OG andres sykdommer. Eller deres åpenbare mangel på dette. Manglende kunnskap eller eget behov for å være aktuell kan være en av årsakene til at folk i tide og utide slenger ut tankeløse og sårende kommentarer om andres arbeidsevne eller deres åpenbare manglende deltakelse i ulike ting.

 

Hva er det som gjør at alle de som har denne slenge med leppa holdningen gjør dem i stand til å friskmelde andre mennesker kun med et blikk? Jammen er de flinke. Gi dem sporenstreks jobb som diagnostiske verktøy i et helseforetak, de vil jo potensielt spare samfunnet for milliardbeløp!

 

Her er en svært kort liste over sykdom du IKKE KAN SE!

  • Kreft
  • Psykisk sykdom
  • Revmatiske lidelser
  • Multippel sklerose
  • muskel – og skjelettlidelser
  • IBS
  • Migrene
  • Fibromyalgi

 

Som sagt er dette en SVÆRT KORT LISTE.

Ved første øyekast på denne listen så ser man at noen av disse kan være fra lette til svært alvorlige i gradering. Felles for disse diagnosene er også behovet for aktivitet. Mange av disse diagnosene vil også oppstå samtidig hos flere. Og fortsatt være usynlige for det blotte øye. Men legg gjerne merke til at en fellesnevner her er altså behovet for AKTIVITET, FOREBYGGING og SOSIAL DELTAKING.

 

Medisinen de med sykdommer av denne typen er altså det å kunne være i aktivitet, trene, gå på turer, gjøre lystbetonte aktiviteter og da så mye som mulig for å kunne dempe symptomer, men også ha en aktivitet som er tilpasset døgnrytme.

 

For mange vil det være avgjørende å få dagen til å gå rundt. Det å kunne energiøkonomisere vil ofte være av avgjørende betydning. Dette vil si at for å klare hele dagen bør man bruke kreftene i passelige doser og med høyest mulig trivselsfaktor. Altså meningsfulle aktiviteter som er egnet til å gi de som er syke mer energi i hverdagen.

 

SÅ er det sånn at mange argumenterer for at de kan gjøre det samme i jobbsituasjonen sin i stedet for å bli sykemeldt. Og her er jeg ikke uenig, såfremt det er mulig å få til en tilrettelegging av arbeidsplassen som er hensiktsmessig, samt at arbeidsplassen er et sted der man finner sosiale gleder og utvikling.

Men for mange som blir syke, så er det svært slitsomt å føle seg som en belastning i en jobb du ikke klarer å utføre til det fulle. Det gir altså potensielt en ekstra belastning som for mange legger stein til den byrden man allerede føler.

 

Uansett hvor du snur deg så blir dem med usynlige sykdommer stigmatisert i deler av samfunnet.  Dette er holdninger man ikke burde finne i dagens opplyste samfunn. Men det er jo bare å ta en titt i ulike kommentarfelt så skjønner man at man fortsatt har en lang vei å gå.

Uvitenhet er også en menneskerett, så det lever jeg godt med, men manglende forståelse og empati er jo holdninger man må motsi til det fulle.

 

Selv har jeg alltid vært åpen med tanke på egne vanskeligheter og dette har da også hjulpet meg mye. Andre klarer slett ikke å være så åpen og det må vi respektere. Uansett så har alle en soleklar plikt til å moderere sine kommentarer og vaske sine holdninger med tanke på det å se hvordan andre kan ha det eller ikke ha det. Det å være usynlig syk skal ikke føre til varig ufør, men behandles som alle andre synlige tilstander. Med empati, omsorg og forståelse. Det har vi en fordømt plikt til å gjøre hvis vi har alminnelig folkeskikk iboende i oss selv.

Så neste gang du ser en tilsynelatende frisk og oppegående person på dagtid klatre i fjellet, svømme i havet, reise på sydenferie, eller shoppe på handlesenteret, så husk på at det pokker ikke er alt du vet. For alt du vet er reisen til syden AVGJØRENDE for personer med revmatiske lidelser. For alt du vet så er turen på handlesenteret foreskrevet av psykolog for å utfordre sin sosiale eller generaliserte angst, for alt du vet så er personen som du ser på fjellet ute på livsnødvendige treningsturer i forbindelse med kreftsykdom, enten det er forebyggende , styrkende eller rehabiliterende. neste gang du du ser en person på joggetur så vet du ikke om dette er et ledd i prosessen med å komme tilbake i jobb etter muskel – og skjelettlidelser. Du vet ikke, så da er det vel ingen grunn til å slenge med leppa heller, er det vel?

 

Ta vare på dine medmennesker. Forstå at det er mange ulike grunner til at noen blir syke og fortsatt gjør ting som man ikke forbinder med det å være borte fra jobb. Det finnes grunner til at at folk blir sykmeldt og det er mellom legen din og deg. Ikke forståsegpåere med overnaturlige evner som kan “se” at andre er friske.

Pass på hva dere sier og hvilke holdninger dere forfekter til deres omgivelser. Vi har et ansvar for ikke å  øke belastningen det er å ikke være synlig frisk.

 

Selv om man tilsynelatende er synlig frisk, er det altså godt mulig at man er usynlig syk.

Christmas Chaos Coordinator! – -T-skjorte – svart//Jultröja Merry Christmas//Julegenser Christmas Allover//Julegenser Nordic Christmas Rød//Julegenser Barn Christmas Symbols//Supernatural – Saving Christmas Hunting Things -Julegensere – flerfarget//Ugly Christmas Sweater – Totenkopf -Julegensere – svart//Jultröja Full Of Gifts//Jultröja Sonic Merry Christmas

Snorker du?

 

Ja, jeg er en snorker!!! Huff, det var vanskelig å si, men godt nå når jeg har kommet ut med det he, he , he.

 

Snorking er noe dritt. Ikke bare ødelegger det den friske dagen din og fyller den med en konstant tretthet, men den tar pokker meg nattesøvnen fra kona også. Jeg vet ikke hva som er verst, men en gretten kone kan være en utfordring for oss fredselskende og tidvis konfliktskye menn.

 

Det var derfor at jeg for snart et år siden bestilte time til øre, nese, hals spesialist. Selvsagt godt hjulpet av kona som med vennlig press og oppmuntring truet med kjevlebank om jeg ikke gjorde det. Sånn i all vennlighet selvsagt.

 

Vel det var altså et års ventetid. Jeg hadde vel egentlig glemt hele greien, men det hadde altså ikke min kone…

 

Så bar det til spesialist da, med litt sånn skrekkfølelse for en 50 åring med symptomer på helseangst.

 

Uansett så har tretthet om dagen en årsak. Så hvis middagsluren blir for lang eller for hyppig, ja noen hviler flere ganger om dagen, så kan dette være et tegn på at noe ikke er riktig.

 

Det er svært viktig at man tar seg en tur til legen og får avklart og utelukket at det ikke er andre ting som plager deg. Manglende vitaminer kan også ha noe og si. Be om en full sjekk og alle blodprøver, så får du avklart mye. Ikke hold noe tilbake når du prater med legen din.

 

Hvis du vet at du snorker så kan dette være en av årsakene til at du er trøttere enn normalt.

 

Vel fremme hos spesialist måtte jeg ha en hørselstest. Dette var noe de gjorde med alle forklarte dem. Ja, ja da så resultatet ble uansett nedsatt hørsel på det ene øret. Antagelig etter en Motorhead konsert på 80 tallet, hva vet jeg.

Nedsatt hørsel ja, men å derfra henvise meg til audiograf… neste blir vel at jeg må ha høreapparat?!

 

Spesialisten kikket både her og der og fant ut at jeg måtte gå med overvåkingsapparat for å registrere pustestopp.

 

3 måneders ventetid på dette var det også, så i mellomtiden får kona ta til takke med øre plugger om natten. Men litt sånn seriøst folkens. La ikke livskvaliteten reduseres hvis du er en som snorker. Det finnes løsninger på dette. Selv så har jeg fått en nesespray som ikke gir avhengighet og som dessuten har bedre effekt enn de du får i butikken. Bare her er det altså gevinst å hente.

 

En ting er dem rundt deg hvis du snorker, men visste du at du faktisk kan bli alvorlig syk av snorkingen? Hvis du har såkalt søvnapne`, altså pustestopp i løpet av natten, ja så har du forhøyet fare for alvorlig hjerte – og karsykdommer. Dette altså i tillegg til at du konstant går rundt trett og uopplagt.

 

Så det er vel egentlig å bite i det sure eplet og bestille time til spesialist. Heller i dag enn i morgen folkens, da ventetiden kan være lang.

 

Det finnes mye informasjon om dette på nettet. Både råd og behandlinger kan man finne mye om. Det å begynne en livsstilsendring for å gå ned i vekt er en av de beste metodene for å håndtere snorkeproblemet. 

 

Gjør deg selv og dine omgivelser en stor tjeneste og få orden på snorkingen din. Jo før jo bedre. Og tenk også på hva dette gjør for kondisjonen din. Bare det å få mer oksygen til organer og hjerne vil gi deg et helt nytt liv!

 

 

 

Når dagen fylles av grått

Når dagen fylles av grått, vet man at den er for lang. Litt for lang til å kose seg med de elementer en fargerik dag ville inneholdt. Når denne dagen velger å kle seg i grått, er det kanskje fordi den ønsker og understreke tungsinn, mismot, sorg og sykdom. Grunnen til at dagen velger å kle seg i grått og ikke i sort er vel egentlig bare fordi håpet alltid vil stå bak denne dagen. Lyse på den med sine lykter for å understreke at dagen ikke er natt.

 

Når håpet finnes der i bakgrunnen så er det likevel et håp. Det vil det alltid være. Men fanden vil også prøve å male dagen mørkere. Kaste skitt og sot. I form av sykdom, sorg og trist fargeløshet. Ikke engang ulike gråtoner som ville gjort dagen mer spennende. Bare en kjip grå tone. En skittengrå til og med. Farget slik av kommentarer som sårer, farget slik av utstøting, mobbing og hat. Farget slik av kroppslig sykdom. Når våren kommer, ja så kommer vel fargene også?

 

Jeg vet ikke. Jeg vet vel egentlig bare at man av og til føler seg som en larve i en kokong. En fargeløs skapning der man sannelig ikke er sikker på om man kommer ut noensinne, eller om tilfeldighetene vil ha det slik at noen trakker på den der den ligger. Knust og presset ned i jorden som en gang skapte den. For så å bli til ny jord igjen. I en evig grå sirkel.

 

Men, dere vet at det like fullt kan snu. LIke fullt kan man altså sprenge seg frem fra kokongen og bre sin farger ut over verden. Spre sine vinger som har så mye å vise denne verden av hvor fine fargene dens er når bare den får anledning til å fly. Fly rundt og spre sine farger der de grå dagene er. Spre sine sterkeste farger der dagene er sorte og fyllt av skitt. Spre sine motiverende og glade budskap i en fantastisk dans som kan gi dem som trenger det mest farger i deres liv. Ikke har den mye. Ikke har den verdens kunnskap og verdens akademiske tyngde på ryggen. Men den har kjærlighet og forståelse for fargene. Forståelse for hvordan de grå dagene kan males. Innen fra. Fordi de grå dagene kan fargelegges bare man bruker riktig pensel. Bare man ser de fargerike vingene til sommerfuglen som er der for å male dagen i lyse og trivelige farger.

 

Jeg vil trekke inn pusten dypt. Løfte mitt blikk stolt. Stolt over alt jeg har gjort. Jeg vil løfte min kropp i stolt forvissning over at jeg er et menneske som bryr seg om andre. Jeg vil åpne mine øyne for de fargerike dagene. De dagene som fyller mitt liv med meningsfulle øyeblikk. De dagene som er grå og menneskene som farger de grå kan få lov til å reise nå. De har ikke lenger den grå penselen i sin hånd. De kan ikke lenger male mine dager grå igjen. Jeg vil løfte mine vinger mot gleden og nye fargerike dager. Jeg vil fylle mitt liv med fargerike blomster som står sammen med meg i kampen mot de grå dagene. Jeg vil omfavne håpet. Jeg vil på nytt leve et verdig liv.

 

 

 

 

Med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna?

 

Hei i kvelden godtfolk!

 

I dag slo det meg igjen. Hva er egentlig viktigst? Å trene slik at kroppen får juling, og da selvsagt på en “GOD” måte, altså at man blir gjennomtrent og oftest i pulssone fem, eller er det viktigst å trene på å få hodet med seg? Hvor bør fokus ligge? Hva bør PTèr, terapeuter, trenere fokusere på? Og hva gjør en trener god?

 

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil i denne saken. Trening er sekundært. Trening BØR ALLTID komme i andre rekke.

Når trenere driver gerilja og kommandotrening på mennesker som skal begynne sin livsstilsreise eller andre som sliter med motivasjonen, ja så er dette en sikker oppskrift på ta en risiko som oftest viser seg å drive folk ut i et evig støttemedlemskap i treningssenteret. Knallharde programmer vil nesten uten unntak føre til mestringstap hos de aller fleste etter min erfaring.

Det er slik at alt man har lært av øvelser og teknisk utførelse av ulike programmer ikke betyr en dritt hvis personen du skal trene ikke er motivert. Og det må i alle fall ikke bli slik jeg har hørt flere trenere si, at litt svinn må man regne med! Hva pokker er det for en holdning? Ser man da mennesker som av ulike grunner ikke klarer å følge med på et opplegg som er laget for å passe treneren og ikke mennesket foran seg som “COLLATERAL DAMAGE”? 

I mitt hode er dette et tegn på dårlig menneskekunnskap og et snevert syn på hva trening og aktivitet skal innebære.

I min bok handler trening og aktivitet om å prate om endring. Om å finne områder som ikke er slitsomme, om å bygge stein på stein slik at kroppen stadig klarer mer i takt med at endringer setter seg i hodet.

Til pises med treningsregimer! Til pokkers med geriljagudene som slenger ut no pain no gain! Ta og stapp “løp til du spyr”, et sted der solen ikke skinner! 

Ja til kognitive tilnærminger og lette øvelser som går arm i arm med endringsprosessen. Ja til at kropp får være kropp og at livsstilsendring tar et helt liv i tid! Ja til et normalt liv med normalt sunt kosthold. Ikke prøv å tving alle over i “DITT EGET AKTIVE TRENINGSBILDE”. Det er nemlig ikke mulig for de fleste, og dessuten en av de viktigste grunnene til at man ender opp som støttemedlen på senteret.

Det er synd, synes jeg, at fokuset på treningseffekt i dag hos mange ligger på kropp og ikke på helsemessige fordeler. I undersøkelser vises det likevel til at flest trener for å få bedre helse, men det er det kroppslige fokuset som ligger først. Og dette er etter min erfaring, spesielt når det gjelder unge mennesker.

Så vi som trener andre mennesker bør alltid ha et fokus der motivering og varig endring er det viktige. Det hjelper nemlig fint lite at vi trener dem i knallform i løpet av tolv uker og så går alt i dass fordi de da står alene og skal forsøke og opprettholde et regime der endring fra halsen og opp ikke har blitt implementert.

Det jeg selv erfarer er at hvis vi skaper en aktivitetsplattform der man kjenner på mestring i et tempo der hjernen styrer progresjonen, ja så vil gevinstene i form av helsefordeler og kropp komme av seg selv. Helt automatisk. Og det beste av alt er at hvis man ber om veiledning fra terapeuter som meg selv og andre som tenker i de baner, så får man et opplegg som man vil trives med og faktisk vil være i stand til å opprettholde resten av livet. Det er langt bedre enn å gunne på og løpe med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna!

Så, folkens, finn en personlig veileder eller trener som kan endre tankesett før dere begynner med trening. Da vil dere oppdage at det bygges stein på stein i riktig tempo og at riktige aktiviteter og mengde, tempo og motstand gjøres på en bedre måte enn å ha fokus på kroppsfett, pulsøkninger og vektreduksjoner. Det er nemlig ikke verd noe hvis man ikke klarer mer enn et par måneder og så blir det for tungt eller dyrt eller tidkrevende og opprettholde.

Det å finne trenere som setter mennesket i fokus samt ha en kvalitetsmessig godt kartlagt inngang til en livsstilsendring, skiller klinten fra hveten i ditt valg av PT eller terapeuter.

 

Ønsker dere alle en riktig god kveld.

Mvh Willy

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top