Usynlig sykdom – Veien ut av tungsinnet

Reklame |

 

 

Christmas Chaos Coordinator! – -T-skjorte – svart//Jultröja Merry Christmas//Julegenser Christmas Allover//Julegenser Nordic Christmas Rød//Julegenser Barn Christmas Symbols//Supernatural – Saving Christmas Hunting Things -Julegensere – flerfarget//Ugly Christmas Sweater – Totenkopf -Julegensere – svart//Jultröja Full Of Gifts//Jultröja Sonic Merry Christmas

 

Det har nå vært skrevet mye fra min side om stigmatisering ved sykdom og da særlig mot alle dem som lider av sykdommer man ikke kan se.

 

Men hvordan skal man egentlig komme seg videre når livet en gang har blitt slik at man er fanget i en sirkel av depresjon, sosial angst og ulike negative spor som synes vanskelig å komme seg ut fra?

 

Vel, det finnes like mange svar som det finnes skjebner der ute blant dere flotte mennesker. Og nettopp det å evne å se seg selv i et nytt lys er en av nøklene for å ta neste steg videre.

 

Spør gjerne deg selv om noen av strategiene du har forsøkt hittil faktisk har forsøkt. Har det egentlig det så burde ting være i orden ikke sant? Og har det ikke det så bør du egentlig endre din oppfatning av tanken om at du har kontroll og er på rett vei.

 

Hvis du kan innrømme at du ikke har kontroll, ja så er du i ferd med å få etablert et overtak over en negativ sirkel i livet. Aksept av egen situasjon og manglende tiltak for bedring er viktig for å komme seg videre.

 

Så hva bør du konkret gjøre?

 

Det er veldig lett å synke inn i en tilstand av negativitet og oppgitthet. Dette må fjernes. En av de viktigste tiltalen jeg selv gjorde var å ha en totalrenovering av mine sosiale medier. Mange som sliter søker å finne trøst på ulike sider på for eksempel Facebook. Dette gjorde også jeg. Det som derimot skjedde var at en strøm av triste og klagende innlegg fylte ferden min. Ustanselig. Og går man inn på disse sidene på Facebook, ja så er det nesten uvirkelig hvor mye negativitet som pumpes ut. 

 

En ting er at man selv blir bombardert av andres problemer, men for mange så tar man også innover seg deres problemer. 

 

“Vi med ….”

“Oss med …”

 

Jeg forlot alle slike grupper på Facebook. Jeg tok et grep om å fjerne en stadig større strøm av negativitet som ble pumpet inn i ferden min.

 

I tillegg har jeg selektivt sluttet å følge en drøss med mennesker som forsyner feeden med søppel, hat og negativitet.

 

Tro meg folkens, det var en befrielse å bli kvitt denne elven av negativitet og tristhet. At noen finner trøst og mening med dette kan jeg forstå, men det var altså ikke for meg. Når denne strømmen forsvant, ja så steg humøret mitt umiddelbart!

 

Det andre grepet jeg gjorde var å anerkjenne at man ikke kan bli likt av alle. 

 

Hverdagen var tidvis fylt av et ønske og et selvpålagt krav om å gjøre ALLE til lags. Da går det ikke greit når du møter mennesker i livet som åpenbart enten utnytter deg, ikke tåler trynet ditt eller konstant forsøker å trykke deg ned. Man havner i en skvis mellom å være snill og prøve å forstå hvorfor dette ikke blir gjengjeldt.

 

Det å be sin indre selv om at alle disse menneskene har en påvirkning på deg som ikke gjør deg bra, om å dra til…et annet sted, vær også en befrielse.

Hvis du kun har igjen de få som virkelig bryr seg, eller til og med ingen, ja så vil det være mye mer verdifullt enn en haug med falske venner eller kjente.

 

Jeg åpnet meg.

 

Det å være ærlig overfor seg selv og slutte å tro på julenissen om at bare jeg gjør slik og slik så blir folk fornøyd er et viktig grep. Ved å åpne seg og snakke om mine problemer, forsvant en del mennesker. Eller mer rett, de forble tause. Da er det rimelig lett å fjerne dem, ikke sant? Jeg hever meg over dem og finner fred med at jeg ALLTID OG FOR EVER VIL VÆRE MER ENN GOD NOK FOR MEG SELV!!!

 

Dette har nok vært de viktigste endringene i livet mitt når jeg nå er sterkere enn noen gang sammen med å senke den evinnelige strømmen av krav og prestasjon. Spør deg selv om hva som egentlig er viktig i livet. Det å leve eller å bare halvveis eksistere? 

 

Jeg vet godt at mange sliter med dette. Og det kan være enkelt for meg å si hvordan jeg har klart å ta viktige grep. Men for mange er det ikke så lett å gjøre i praksis. Det kan godt hende at man da trenger en coach som kan hjelpe deg videre. Selv jobber jeg som coach og terapeut ved Bergen Helhetsklinikk i Strandgaten 16 i Bergen og kan hjelpe deg videre med dine vanskeligheter. I tillegg er vi mange der som har lang erfaring med helhetlig tilnærming.

 

Send meg gjerne en epost på [email protected] 

For mer informasjon.

 

Ønsker dere alle en strålende helg!

Scarf, Jera, Svart//NA-KD Accessories//NA-KD//MANGO//NA-KD Accessories//MANGO

Snart på vei til Oslo – God morgen Norge setter usynlig sykdom på agendaen

Reklame |

Be kind, always

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

 

Hei alle gode mennesker der ute. Og spesielt til alle dere som kjenner på stigmatiseringen over sykdom som ingen kan se.

Tro meg. Det er ikke lett å forstå at noen der ute fortsatt kan dømme og fordømme dem som sliter med sykdommer som ingen kan se. Dette er temaet jeg tar opp i God Morgen Norge på førstkommende Onsdag.

Nå er det pakking og forberedelser til flyreisen i morgen. Hovedstaden, her kommer jeg!

Jeg har som dere vet, fått utrolig mange tilbakemeldinger om hvor viktig det er det jeg har skrevet i innlegget om usynlig sykdom.

Dere som har skrevet til meg her eller på facebook under Bergens Tidendes innlegg om saken skal vite en ting. Jeg har lest alle og jeg ser dere alle!

Selv har jeg opplevd stigmatisering som viser den menneskeforakten enkelte kan lire av seg når man er uheldig å bli syk. Dette skjer også i dag. I 2019! Jeg selv har fått tilbakemeldinger som er rettet mot meg selv og mine egne vansker. Dette gav meg en følelse av avmakt som jeg aldri tidligere har følt. Så til dere som kommenterer, slenger med leppa og fjerndiagnostiserer og synes jeg burde begrave meg undre dyna, dere kan skamme dere. Dere aner ikke hva dette gjør med folk.

Svært mange som er syk i dagens Norge vil før eller senere oppleve en følelse av at det er vanskelig å opprettholde sitt daglige liv når man blir syk. Slengkommentarer, megetsigende blikk, overhjelpsomme mennesker med fjerndiagnostiske evner vil alltid gjøre sitt ytterste for å forsure og ikke minst forlenge sykdomsprosessen din.

“Jeg så X i går..Trodde han var syk”

“Så at X var på et arrangement til tross for at hun hadde feber”

“Tror du ikke X hadde lagt ut selfie på Facebook på toppen av Ulriken? Ikke mye syk hun nei”

“Jeg trodde X var syk,men jeg så ham i et basseng i syden. Det kan han , men jobbe det gidder han ikke”

 

At de ikke skammer seg. At de ufortrødent fortsetter å spy ut sin inkompetanse for hvilke tiltak som trengs i ulike medisinske prosesser. At de faktisk velger å trakassere sine medmennesker på en slik måte!? Uholdbart og et tegn i tiden på hvor kunnskapsløse og FARLIGE noen mennesker er.

 

Jeg håper på at når dette settes på dagsordenen på en såpass stor plattform som den Tv2 GMN er, at det jeg skal snakke om på tv vil bidra til større aksept for at grønne resepter, forebyggende og rehabiliterende tankesett og sosial inklusjon vil i fremtiden være en minst like stor del av helbred for den enkelte som å fylle kroppen med medisiner og samtidig kreve at den som er syk ikke får gå ut, ikke kan delta i eksponeringsterapi, ikke kan reise på behandlingsreiser, ikke kan ha en facebook konto ikke kan dele bilder av sin rehabilitering der turen denne gang gikk til en fjelltopp, ikke kan gjøre noe som helst annet enn å tilbringe sin sykdom i sengen eller liggende på sofaen. Enhver lege i dag ville foreskrevet det motsatte av hva disse menneskene mener å inneha av såkalt medisinsk kompetanse..

 

For det er det som er resultatet av denne stigmatiseringen. Og det som først var en sykdom er nå plutselig blitt til to, tre, fire…..

 

Be kind! Always!

 

 

Tre kjappe tips for å bedre hverdagen

 

 

NA-KD Accessories//Scarf, Jera, Svart//NA-KD//MANGO//NA-KD Accessories//MANGO

 

 

Heisann alle fine mennesker!

 

Som dere vet de av dere som leser bloggen fast, nærmer det seg nå den store dagen da jeg skal på God morgen Norge for å prate om et for meg og tydeligvis mange andre, viktig tema. Den siste tiden har jeg hørt fra kjente og ukjente at innlegget har nådd de fjerneste kroker og steder i landet og det er utrolig mye støtte å få fra samtlige som leser dette innlegget om stigmatiseringen som kan skje når man er syk. Innlegget finner du her.

Jeg vil benytte anledningen til å TAKKE FOR STØTTEN FRA ALLE SAMMEN som gir meg styrke og tilbakemelding på at det jeg gjør og skriver har en viktig betydning for dem i deres liv og livssituasjon. Jeg har møtt så utrolig mye positivitet og kjærlighet fra alle som er rammet av de negative holdninger de har møtt på sin vei når de desperat forsøker å overleve blikkene, kommentarene og uforstanden som råder. Det er et reelt problem og jeg er svært glad det nå er satt på dagsordenen.

For å komme litt tilbake til overskriften. Jeg vil gjerne dele med dere en strategi for å bedre sin hverdag når ting er tyngre enn vanlig. Disse tre tipsene har hjulpet meg mange ganger selv og fungerer fint hvis du lar dem fungere for deg. Altså er det viktig å åpne seg og la seg forandre i prosessen når ting hoper seg opp enten det er indre eller ytre faktorer som er årsaken.

 

  1. Har du en dritt dag? Ja har ikke vi alle dem? Vit at du ikke er alene. Men det å vite det er ikke nok, liksom så man trenger litt mer enn bare det å vite at det er andre som har det verre. Man trenger noe konkret for seg selv, ikke sant? Husk at vi tenker rundt regnet 70.000 tanker i løpet av et døgn. 70% av disse tankene er negative i følge forskning. Da er det ikke mye positivitet igjen liksom. Men med denne viten er det også mulig å velge konkret andre tanker. Mitt mantra er å ikke lenger bry seg om negative tanker. Lett og si, vanskelig å gjøre. Men øvelse gjør mester! Lyv så du tror det selv og si til deg selv at selv om du har en drittdag så skal du faen meg smile i deg gjennom elendigheten og le på de vanskelige punktene. Med livsvisdom så vet man at drittdager kommer og går. Det er bare å gi blanke i dritten når den er der fordi du fornuftig sett vet at denne dagen i morgen er historie som man aldri mer møter.
  2. Du har dårlig samvittighet for alt du ikke klarer. Huff. Dette er en klassiker. Denne følelsen er en selvpålagt selvskading som din hjerne har pålagt hodet ditt som straff mot deg selv. Du       kan tenke på dette som om at hodet ditt plutselig har bestemt seg for å tiltale deg for følelsebrudd. SÅ tar hjernen din rollen som dommer og dømmer deg til dårlig samvittighet før den samme hjernen følger deg til fengselstraff med selvplaging som videre straffetiltak i ditt eget samvittighets fengsel. Hva Søren?! Og hele tiden er det du selv som tillater dette. Huff. Har du hørt uttrykket “gjøre så godt som en kan?” Ja det har de fleste. Likevel så er det aldri godt nok for mange. Da er det på tide å kontakte fornuften din. Den er forøvrig en glimrende advokat som vil med en eneste setning få deg frikjent fra deg selv. “Jeg gjorde så godt jeg kunne i dag under de forutsetningen jeg hadde denne dagen”

Ja ikke sant? Det er nemlig ingen som kan si at hvis du gjorde så GODT DU KUNNE, ja så er det ikke mulig å gjøre ting bedre eller hva? SÅ her er det bare å legg bort all dårlig samvittighet, bre teppet rundt seg og smile når du gir F i alt som heter dårlig samvittighet. Du er da for pokker ingen selvplager!

  3. Spøkeselproblemer. Vel jada. Spøkelses-problemer kaller jeg det når det tårner seg opp med vansker og problemer du ikke får gjort noe med. La meg ta et lite eksempel. I de siste årene har du som menneske opplevd så mye dritt at det har ført deg ut på en dårlig plattform. Mesteparten av dagen vier du til å hate, gruble og forbanne de problemene du har vært igjennom. Ikke nok med det men du bruker resten av tiden for å skremme deg selv med problemer som muligens oppstår i fremtiden. Enten i morgen, i neste uke, eller snart. Du planlegger dagene dine med et forbehold om at shit will happen. Herav spøkelses-problemer. Spør deg selv nå. KAN DU GJØRE NOE MED PROBLEMENE SOM VAR?  Gårsdagens hendelser kan du ikke gjøre noe som helst med. Så hvorfor bruke tid på det? Hvorfor vie 70% av tankevirksomheten din til å fylle hode med negativ tenking på problemer som allerede er historie!? Ser du poenget? Og hva morgendagens potensielle problemer gjelder så er ikke et problem et problem før du står midt i det i øyeblikket. Da kan du rasjonelt handle. Men vi vet at de fleste problemer som vi går å frykter ALDRI VIL OPPSTÅ uansett. Ja så er de egentlig bare spøkelses-problemer ikke sant?

 

Nei, Folkens. Nyt øyeblikkene. Hvert eneste av dem. Og husk at når dører blir lukket rundt deg, ja så vil nye dører åpnes. Alltid!

 

 

 

 

 

Jeg skal på TV2!

Reklame |

 

Holmegaard//Der Grinch – Grinch stealing Christmas Tree -Statue – flerfarget//Victorian//The Nightmare Before Christmas – What A Wonderful Nightmare (Nightmare Before Christmas) -Statue –

 

 

Heisann alle fine folk!

Ja som overskriften sier så går hverdagsaktiv direkte på TV2 neste uke. Nærmere bestemt på GMN, altså God morgen Norge.

 

Her i forrige uke tikket det  altså inn en melding fra en journalist i teamet til God Morgen Norge og ville høre mer om innlegget Usynlig syk – Synlig frisk. Det var da selvsagt at jeg gjerne stilte opp for å prate om dette viktige temaet.

Det er nå bestemt at dette er et tema som vil bli belyst i sendingen i neste uke. Onsdag 27.11.19 går jeg altså direkte i studio.

Selvsagt gleder jeg meg veldig og er skikkelig spent før dette, men viktigheten av å belyse noe som jeg brenner så mye for. Utrolig mange har gitt meg tilbakemelding om hvor bra det er jeg har satt et søkelys på dette temaet. Mange har takket og hittil har jeg faktisk ikke sett en eneste hatefull kommentar. Kun et par kritiske kommentarer har jeg sett.

Det å føle på denne stigmatiseringen når en blir syk, er en forferdelig opplevelse. Jeg vet at de fleste ville nok påberope seg at de selv ikke forfekter en kultur som vil ønske noen vondt. Men ved å slenge med leppa om hvor frisk den og den ser ut og kommentarer om hva de klarer og ikke klarer, kan være nok til å lede et medmenneske ut i uføretrygd resten av livet. Ikke bare det, men også få enkelte til å gi helt opp.

Man kunne sagt mye om holdninger i samfunnet og om kulturer i arbeidslivet. Men det faktum at flere hundre tusen har lest en kronikk i avisen som først ble publisert på bloggen her, viser at kulturer og holdninger er et STORT problem for mange. Det er ikke mye som skal til før du er uglesett på en arbeidsplass hvis du for eksempel ikke følger de kulturelle normer som til enhver tid gjelder og som ofte er satt av uformelle ledere og det til enhver tid eksisterende miljøet på arbeidsplassen.

 

Det er svært synd at vi i moderne tid fortsatt lar organisasjonen, arbeidsplassen eller miljøet vi arbeider i, tillate at denne kulturelle og holdningsmessige bøddelvirksomheten får fortsette.

 

Det er på tide at vi belyser denne generelle holdningen i samfunnet. Det tar nemlig mennesker som kan arbeide og trives i et arbeidsmiljø og reduserer dem til personer med langt flere sykdommer enn selve grunnsykdommen. Mennesker som slenger med leppa og tydeligvis synes at folk bør skjerpe seg og dra seg på jobb, forstår kanskje ikke så mye av hverken organisasjonspsykologi, HMS, og hvordan et firma eller organsiasjon faktisk tjener penger. Lykkelige ansatte gir en arbeider som drar bedriften fremover, sørger for godt arbeidsmiljø og gir et miljø med kreativitet og utvikling. Slenger du med leppa eller ditt “USYNLIGE BLIKK” ja så driver du kontraproduktivt.

 

Spør deg selv om når du sist skrøt over en som for tiden er sykemeldt. Spør deg selv om sist du ringte vedkommende og fortalte at han/henne var savnet på jobben. Spør deg selv om sist du fremsnakket en kollega som av ulike grunner ikke klarte det samme som deg. Spør deg selv om sist du vurderte å sette deg inn i en annens situasjon og se deg selv i denne.

Denne siste setningen beskriver at det ikke er noe vi setter oss inn i uten å vite hva empati egentlig er for noe. Det er nemlig forskjell på EMPATI og SYMPATI.

Empati kan beskrives som en evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner. Setter man dette inn i arbeidslivskontekst, ja så bør altså vi som gode ledere, kolleger og samarbeidspartnere i en organisasjon, faktisk forsøke at det kan ligge mye mer bak en tur i butikken eller på fjellet for den som er syk. Det kan være en del av tilhelings eller rehabiliteringsfasen hos den enkelte. Har du EMPATI for denne siden av saken, ja så vil du forhåpentligvis kunne forstå mer.

 

Sympati er å føle med noen. Å gråte når noen har det vondt, å trøste noen som trenger det, å Det å gråte sammen med noen eller å gå i butikken for noen som ikke klarer det er ikke empati. Men, det kan kalles sympatiske eller prososiale handlinger.

 

Men altså. Dette med å støtte en som er syk og ikke på jobb, dette med å ringe for å høre hvordan det går og samtidig sørge for at vedkommende blir INKLUDERT og ikke EKSKLUDERT på grunn av sitt fravær, er vesentlig for suksess i tilbakeføringen til jobb. Når ringte du som sjef for eksempel til din ansatte og ønsket vedkommende god bedring?

 

Jeg er svært glad og spent som sagt før min aller første TV opptreden i neste uke. Håper at flere deler innlegget mitt og gir det god fart over hele landet slik at vi en gang for alle kan få kvitte oss med et holdnings og kultursett som er UAKSEPTABELT i 2019.

Facebooksiden min finner dere her.

Instagram her

 

 

Christmas Chaos Coordinator! – -T-skjorte – svart//Jultröja Merry Christmas//Julegenser Christmas Allover//Julegenser Nordic Christmas Rød//Julegenser Barn Christmas Symbols//Supernatural – Saving Christmas Hunting Things -Julegensere – flerfarget//Ugly Christmas Sweater – Totenkopf -Julegensere – svart//Jultröja Full Of Gifts//Jultröja Sonic Merry Christmas

 

Ondemannen kommer og tar deg!

Reklame |

 

Ja, dette husker jeg at min salige farmor fortalte meg da jeg var liten. Hensikten var å skremme oss småunger til ikke å gå ut etter mørkets frembrudd. Tanken var den gang velmenende og god selv om dagens pedagogikk ikke ville anbefalt en slik metode.

Da er det skremmende at dagens pedagogikk fortsatt skremmer livet, bokstavelig talt, ut av unge og eldre homofile menn og kvinner. Ondemannen eksisterer faktisk i dag også i form av homoterapi og sektliknende metoder for “avvenning” av kjærlighet mellom to mennesker.

Wikipedia beskriver denne konverteringsterapien slik:

“Konverteringsterapi (etter engelsk [gay] conversion therapy), også kalt seksuell reorienteringsterapi (sexual reorientation therapy), homoterapireparasjonsterapi (reparative therapy), homoomvending og annet, er pseudovitenskapelig behandling av LHBTIQ-personer for å endre seksuell orientering og kjønnsidentitet. Terapien skal hjelpe mennesker å forandre en «uønsket legning» fordi religiøs tro definerer den å være mot naturens orden og synd mot Gud; det gjelder oftest å «omvende» homo- eller biseksualitet til heteroseksuelle følelser og praksis. Behandlingen benytter både psykologiske og åndelige metoder, som samtaleterapi, praktiske og mentale øvelser, bønnhåndspåleggelse og i sjeldne tilfeller djevelutdrivelse[1]

Det er ikke bevist at mennesker kan forandre seksuell orientering. Psykiatrisk helsepersonell vitner om at terapiformen isteden kan oppleves som et psykisk overgrep og føre til depresjonselvskading og selvmord.[2]

Konverteringsterapi er særlig kjent fra evangelikale og andre ytterliggående kristne miljøer i USA, et land der religions- og ytringsfrihet står sterkt. I Norge har først og fremst kristenkonservative frikirkemenigheter støttet tanken om at seksuelle følelser og legninger kan forandres gjennom aktiv sjelesorg og behandling.Homoterapi er forbudt i Storbritannia, flere europeiske land og en rekke amerikanske delstater som anser virksomheten som uetisk og farlig, særlig for sårbare ungdommer som ikke klarer å forandre seg.”

 

Hadde dette vært det herrens år 1600 etter K. ville jeg på en måte forstått at den totale mangel på empati og kunnskap basert på datidens tro, ville kunne ledet til slikt et foraktelig tankesett. Den gang var det min egen familie som fikk svi, bokstavelig talt, gjennom hekseprosessene i Finnmark da slektningen min Maren Hemmingsdatter ble brent på bålet av de samme ondemennene som synes å vende tilbake i dagens samfunn.

Er vi ikke kommet lenger i Norge 2019 enn at Ondemannen fortsatt får regjere?

Så homoterapi er liksom greit for disse såkalte velmenende religiøse terapeutene å utøve en type behandling som i følge enkelte tar liv? Jeg er RYSTET!

Spesielt er jeg rystet over at denne praksisen faktisk er lov i Norge i dag. Og nesten enda mer rystende er regjeringens svar på dette. KRF synes vi ikke bør verken utrede eller gjøre noe med dette. Det var da heller ingen bombe, da Ondemennene kommer fra deres egen kjeller i form av kirkelige submiljø av uhumskheter. Mest skuffet er jeg over Erna Solberg og Høyre som forøvrig er imot denne loven, men som i sedvanlig politikerånd vil sette ned en UTREDNING først! RYSTENDE.

Her støtter jeg AP som krever en UMIDDELBAR lovendring i forhold til dette spørsmålet.

Den tidligere homoterapeuten Ulf Lidman sier at han sluttet å telle etter at 56 personer hadde begått selvmord. Altså har vi en potensiell livsstruende situasjon her. Dette må stoppe umiddelbart. Ikke overlates til en politisk utredning. Dessuten må de skyldige i dette etterforskes for å se om dette kan ha straffbare elementer i seg. Hvis mer enn 50 personer har tatt sitt liv på grunn av eller som konsekvens av denne type “behandling”, ja så bør noe skje sporenstreks.

 

Min sønn er homofil. Jeg er UMÅTELIG stolt av ham og hans evne til kjærlighet mot andre mennesker. Hvis Ondemannen kødder med min sønn sine følelser, ja så gir jeg ikke fem flate øre for denne religiøse subkulturen av mennesker som burde vært sendt med første tidsmaskin til 1600 tallet der de hører hjemme. Maren Hemmingsdatter kan ikke lenger si noe, men det kan pokker meg jeg!

Ondemannen kommer og tar deg har blitt noe håndgripelig med dette synet som ikke er noe nytt. Konverteringsterapi er og har vært et omdiskutert felt. Det som er bekymringsfullt er at det har gått under radaren de siste årene og dermed bidratt til mye sorg og elendighet for homofile som har blitt rammet av en slik praksis. Sett lyset på slik faenskap! Ondemannen har ikke noe å gjøre i et opplyst samfunn. Den respekten jeg tidligere hadde for KRF og deres bidrag til verdighet i samfunnet er med et, bokstavelig talt, gått opp i flammer. Rettferdighet og respekt for de homofiles følelser og rett til å elske hvem de vil KREVES! Jeg synes jeg hører salige Maren Hemmingsdatter rope ut sin forakt for denne praksisen som med all respekt å melde må opphøre i GÅR!

Mvh Willy

 

Christmas Chaos Coordinator! – -T-skjorte – svart//Jultröja Merry Christmas//Julegenser Christmas Allover//Julegenser Nordic Christmas Rød//Julegenser Barn Christmas Symbols//Supernatural – Saving Christmas Hunting Things -Julegensere – flerfarget//Ugly Christmas Sweater – Totenkopf -Julegensere – svart//Jultröja Full Of Gifts//Jultröja Sonic Merry Christmas

Life is a beach – And then you dive!

Reklame |

 

 

Playboy//Urban Classics//Globe//Polo Ralph Lauren//Globe//Buffalo

 

Det er ikke hvordan man har det, men mer hvordan man tar det! 

Ulike mennesker møter ulike utfordringer på ulike måter. Det eneste som er sikkert i livet er at alle lever med sine ting og reagerer ulikt på hva som måtte møte en på sin livsvei.

Life is a bitch and then you die – blir for pessimisten måten man møter utfordringer, mens for optimistene blir altså utsagnet til Life is a beach – and then you dive!

Hvilken kategori tihører du? 

Det er faktisk slik at det å være pessimist er et indre valg.

Optimist er også et valg og uansett hva man tenker om det så kan dette endres. På samme måte som man står over et valg om å drikke kaffe eller te.. om å velge rød eller blå genser.. om å velge fisk eller kjøtt til middag, så kan man jobbe seg fra pessimist til optimist.

Hvordan gjør man så dette?

Vel, man tar et bevisst valg og så velger man å arbeide aktiv for å endre sin kognitive adferd på dette området.

For eksempel så har man kanskje hele sitt liv vært en utpreget pessimist? I alle situasjoner har man i alle år sagt til seg selv og andre at “jeg er pessimist”.

Hva med å starte dagene med å snu dette på hodet og si til seg selv og andre at “jeg er utpreget optimist”

Ikke så lett kanskje å overbevise seg selv om dette, men tro meg, sier man noe mange nok ganger så ender man ofte opp med å tro på det. Lyv så du tror det selv, rett og slett. Svært mange studier støtter opp om at måten man tenker på har betydning for hvordan vi har det. Selv har jeg det jo som alle andre litt trasig innimellom. Manglende selvtillit kan snike seg inn hos hvem som helst. Jeg pleier å si høyt til meg selv, “Oi, der forsvant selvtilliten….og der gikk det over! Flaks!”.

Life er IKKE en bitch hvis du som person velger å legge vekk negative tanker. Jeg påstår ikke at det er lett, men som alt annet man vil bli god på i livet, så må man øve hver eneste dag for å bli bedre. Husk at problemer ikke er problemer hvis de ikke er der, har oppstått, eller er bak deg. Grubler du på fremtidige problemer, ja så skal du vite at minst 70% av alle potensielle problemer aldri oppstår. Hvorfor da bruke tid og krefter på dem?

Dessuten så bør man tenke på hva man som menneske egentlig ønsker – å møte situasjoner resten av livet med en negativ og angstfull holdning tilfelle det ender med et brak..? Eller ta ting som det kommer med å møte situasjoner med et smil og en tilnærming om at life goes on anyway!

Valget må man kanskje øve på men valget er likevel ditt eget bevisste valg.

Jeg selv valgte “Life is a beach- and then you dive”

Er du klar til å velge en bedre hverdag?

 

Scarf, Jera, Svart//NA-KD Accessories//NA-KD//MANGO//NA-KD Accessories//MANGO

 

Pleier du dine problemer?

Reklame |

 

Playboy//Urban Classics//Globe//Polo Ralph Lauren//Globe//Buffalo

 

 

Hallo i dagen flotte, fantastiske mennesker!

 

I dag har jeg lyst til å ta opp noe vi mennesker ofte er veldig flink til, nemlig å pleie våre problemer.

 

Et problem er faktisk ikke et problem før det har oppstått. Det er jo logisk, ikke sant? Og når vi samtidig vet at de aller fleste problemer vi går rundt å bekymrer oss for ALDRI oppstår uansett, ja så er det vel i realiteten bortkastet energi?

 

Vel, vi mennesker liker ikke problemer. Vi prøver alle å unngå problemer. Det er jo i og for seg forståelig, men har du tenkt over at problemer også skaper rom for kreativitet og løsningsmuligheter som faktisk er med på å utvikle dine egenskaper til selvutvikling?

 

Jeg har mange, mange ganger de siste årene skrevet om og forfektet at “det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det”.  Dette er nyttig å vite hvis man har en tendens til å problematisere alt i livet. For en ting er at problemer dukker opp som må løses, noe helt annet er det når man behandler både potensielle og eksisterende problemer som et tilfelle som pleies av deg.

 

Alt for mange glemmer å se på totaliteten i og rundt problemer. For å ta et eksempel. Ha problemet vært? I så fall, hvorfor fortsetter du å tenke på det som har vært når du ikke kan gjøre noe med det?

Er problemet et potensielt problem som enda ikke er oppstått? Igjen så kan du ikke løse et problem som enda ikke eksisterer. Du kan med andre ord ikke gjøre noe med det. 

 

Kunnskap er nøkkelen til trygghet og ro i hverdagen. Jo mer man vet, jo tryggere er man. Det er derfor svært viktig å være mer åpen for korrekt og valid kunnskap som gir deg den tryggheten du trenger slik at problemer og usikkerhet i hverdagen lettere kan forbigås eller legges helt vekk.

 

Noen mennesker er dessverre så låst i gamle mønstre at negative energier fullstendig overdøver hverdagens potensielle gleder og positive energier. Man velger altså å pleie problemer og negativitet. Er ikke det et dårlig valg? Mange føler dessverre at de ikke klarer å legge vekk vanskelige ting. Det er forståelig. Selv sverger jeg til å hele tiden spørre meg selv følgende:

 

 “har jeg et problem? I så fall, kan jeg gjøre noe med det?” 

Oftest er svaret nei. Da kan det legges vekk. Det er unødvendig å bruke tid på ting man likevel ikke får gjort noe med, ikke sant?

 

Tenk litt over dette i dag. Det skal jeg nemlig gjøre. Tenk litt over alt i livet du faktisk ikke kan gjøre NOE SOM HELST MED. Burde det da strengt tatt fortsatt være et problem?

 

Willy

 

Casall//Nike//Bliz Active//adidas//Silva

 

Lys eller mørke? Ditt valg!

Reklame |

 

 

OFRA Cosmetics//Trendyol//Pilgrim//Trendyol//Carolina Gynning//Pilgrim//GANT Home//Garnpakke Baby Merino, 12pk, Adlibris, 50 g, Autumn

 

Lys eller mørke?

Varmt eller kaldt?

Vått eller tørt?

Sorg eller glede?

 

Valg, valg, valg. Eller bare å hengi seg til alt uten å sette et fritt valgt filter foran?

 

Noen valg i hverdagen er av den enkle sorten, andre igjen er svært vanskelige.

Men er det egentlig veldig komplisert?

Mange føler at lyset som burde være der fra man åpner øynene om morgenen ikke automatisk tennes. I stedet er det svarte natten som dominerer dagene. Hverdagen blir da veldig tunge og valgene synes blytunge eller beint fram umulig.

 

Det er da hjernen trenger tilsnakk!

 

Bryteren er på veggen, men du må faktisk reise deg å skru den på selv. Det er ingen andre som gjør det for deg. Og det er faktisk ditt eget ansvar å reise deg fra stolen, gå bort å trykke på bryteren til lyset.

 

Depresjonsmørket er et troll. Men troll sprekker i lyset.

Så hev stemmen mot deg selv og hjernen din, jag trollet ut blant folk så er sjansen stor for at deppetrollet sprekker.

 

Velg aktivt å ha lyset på. Det er det eneste som er bra for deg.

 

Alle er i stand til å ta fri valg. På sammen måte som man velger å ta kakestykket til høyre i stedet for venstre, ja så er det ditt bevisste valg. Jeg tenker ofte på at når lyset er av ja så er det mitt valg å skru det på igjen. Og da gjør jeg det. Enkelt? Nei, men likevel et valg.

 

Willy

Mørke skyer av depresjon

Reklame |

Usynlig sykdom

 

SEB MAN//Beard Monkey//Beard Monkey//Beard Monkey//Beard Monkey//Beard Monkey//Captain Fawcett//SEB MAN

 

 

Heisann alle gode venner, kjente og dere ukjente som dropper innom bloggen min.

 

Jeg ville fortelle dere om hvordan depresjon arter seg for meg, men finner ikke ordene til å forme dette på en fornuftig måte.

 

Så jeg bare forteller dere en liten historie om hvordan jeg står opp om morgenen. Ser ut av vinduet og driver vekk…

 

Ser ut i en grå masse av skyer. Skyer som ikke flytter seg. Skyer som ligger der som en bergenssommer uten så mye som et solgløtt. Det er som om jeg sakte kler på meg klærne og alt inni meg forteller meg om hvor ubrukelig disse skyene er. Jeg tar meg selvsagt sammen og vandre ut for å gå på jobb. Det regner og det er høst ute. Hver eneste dag regner det. De grå skyene blir mørkere etterhvert som jeg nærmer meg jobb. Selv om jeg sitter inne i en varm bil så dundrer regndråpene tungt inn på bilruten. De treffer bilruten og viskerne klarer ikke helt å ta unna alt det våte. Det kalde. Det grå.

 

Lyden av regndråpene hamrer ikke bare på ruten, men dundrer inn i hodet til et sted der sorgen ligger. En sorg som bare vaskes ut fra iskalde strukturer i hjernebarken. Vannet løser opp fastfrosset sorg og lar det renne nedover i små bekker inne i hodet mitt. Gjennom små kanaler og til slutt ut gjennom øynene mine. Nedover kinnet. Faenskapet klør.

 

Jeg åpner døren til bilen og går rolig ut i morgendisen. Det er fortsatt mørkt og kaldt. Gatelyktene foran meg er uklare. Dråpene i øynene gjør at bildet av verden rundt meg forvrenges på en litt underlig og bisarr måte. De grå skyene er mye mørkere nå. Sinnet er blytungt. Så tungt at det går utover evnen til å løfte bena fremover. Stegene mine stanser opp. Iskald sorg renner nedover nakken min og uten paraply kjennes det virkelig håpløst ut. Jeg ser ikke enden av gaten jeg går i. Jeg ser ikke sidegatene i mørket. Jeg føler kun regnet, kulden og de mørke skyene som henger over meg. Inni meg. Gjennom tåkefylte gater som dette er det ikke mulig å kjenne varme.

 

Jeg sitter meg ned på en trapp og føler synd på meg selv. Som en liten tass med lighter og ikke en liten pike med svovelstikker. Henne var det i det minste noen vakkert med. Det er det ikke med meg. Jeg føler kun en overveldende sorg inni meg som truer hele min eksistens. Gatelykten over meg vibrerer i vinden som nå har økt på. Dammen foran meg på asfalten speiler lyset fra gatelykten og lager et teatralsk skjær over bena mine. Våt og kald kjenner jeg vinden ekstra godt og jeg håper at nummenheten snart sprer seg gjennom hele kroppen. Det døyver den iskalde sorgen. Døyver den men fjerne den ikke. 

 

Vinden vil blåse den vekk denne gangen også. De mørke skyene vil løse seg opp og regnet vil erstattes med vårlig leg i små bekker som ler og skriker av en livsglede bare en bekk i vårløsning kan ha. Løpende nedover. hoppende og full av livslyst der solen atter varmer et frossent sinn. Et sinn som i går var mørkt, men som i dag ler av glede.

 

Inntil neste gang det skyer over. 

 

Depresjon er den tilstanden der flest menn tar sitt eget liv. 

Tungsinnet er ubeskrivelig tungt og følelsen av hjelpeløshet kjennes overveldende. Det finnes hjelp å få. Søk den hjelpen folkens. Ikke la denne tilstanden overta det som er deg. Fordi DU er VIKTIGERE enn depresjonen. Åpenhet og sikkerheten det er å kontakte hjelp er et lys i det tunge mørket som er over en. Det er ingen helter i kampen mot depresjon annet enn åpenhet og evnen til å be om hjelp. Menn er for dårlig til dette, men dette MÅ og SKAL snu. Vi er da pokker i stand til å sloss mot noe som ikke er virkelig annet enn inne i sinnet vårt. Vi skal ha kontroll. VI skal åpne opp å fjerne skyene og regnet. Vi skal tette alle bekker som vasker ut sorgtunge tanker av håpløshet. Og vi skal gjøre det SAMMEN MED NOEN. Fordi vi er verdt det.

“Been there, done that!”

 

Winter is coming…

Reklame | Richmond/finch polar morris paul

(Reklame)

Richmond & finch//Polar//Morris Paul II Blue Metal

 

Man kjenner det inne i dypet av hjernen. En fornuftig, men likevel utydelig hvisken fra et sted der inne som man egentlig ikke vet hvor er. Livslysten minker i takt med fallende temperaturer ute. Det som skulle være en opplevelse i septembers vakre fargeeksplosjon er erstattet med grått vissent løv.

Det finnes mange gode grunner til å finne nytelse i livet. Det finnes dessverre også mye sorg. Sorgen min er en følelse av å ha mislyktes. En følelse av å ikkje være godnok. En følelse av å være en meningsløs klovn. Venneløs, tiltaksløs, inkompetent og ubrukelig. Litt som et vått løv liggende på asfalten. Du ser kun avtrykket av den. Ved neste regnbyge svinner den hen. Går i oppløsning. Og molekylene går i sirkel tilbake til en annen verden.

 

Hva er det egentlig som gjør at man føler seg slik?

 

Tungsinn, eller depresjon? Nedstemthet eller bare oppgitthet? Sorger og gleder er vanlig i livet. Det er det som skaper selve livet. Uten verken opp eller nedturer ville livet vært helt flatt. Ikke noe å trakte etter med andre ord.

«Winter is coming» er et kjent sitat frå serien Game of Thrones. Dette betyr at en tid der dagene har et illevarslende og sorgtungt preg over seg, nærmer seg. En tid der man forbereder seg på vinterens slit.

Hvorfor har mange mennesker det slik inni seg? Jeg tror at vi mennesker er skapt slik for nettopp å ikkje ha et «flatt» liv. Det er ikke slik at man nødvendigvis skal la seg henfalle til denne «vintertiden» inne i seg selv, men at livet bør være en arena der vi lærer å leve med vinteren. Kanskje til og med nyte den?

Det er nemlig mulig å fjerne tungsinnet. Det er mulig å finne tilbake til lyset når høstmørket truer med evig vinter. Det er mulig å tenne et lys i et kaldt og mørkt sinn som har gitt opp. Det er mulig å finne gnister der flammer har sluknet. Livets flammer burde jo brenne lengst mulig for alle, ikkje sant?

Dessverre er det ikkje alltid slik.

I årene frå 2008 og frem til 2015 tok 1910 pasienter som var ivaretatt under psykisk helsevern, livet sitt i følge en rapport frå Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF). Dette innebærer at en pasient annen hver dag tar sitt eget liv. Dette er pasienter som er under en eller annen form for psykisk helsevern. Dette er intet mindre enn skremmende høye tall.

Og viss vi går tilbake til setningen «Winter is coming», ja så er den dessverre veldig treffende. Det viser seg at

 

DIAGNOSEN DEPRESESJON ER DEN SOM TAR FLEST LIV!

 

Alle forstår jo at kreft og hjertelidelser, samt mange andre somatiske tilstander er potensielt dødelige, men det er et alt for lite fokus på at også PSYKISKE LIDELSER kan være dødelige. Når vi nå ser i enkelte kommuner at det kuttes psykiatrien, ja så bør man være forsiktig med å stemme annet enn sak. Denne saken er viktig og livreddende. Det er jo et paradoks at enkelte vil redusere psykiatritilbudet i kommunen når vi vet at de norske selvmordstallene aldri har vært høyere. Og dette er tall som gjelder dem som er i eller nettopp er «ferdigbehandlet» innen psykiske helsetjenester. Mørketallene kan dermed være betydelige.

Psykiske lidelser utgjør meir enn en tredjedel av vår totale sykdomsbelastning i norge og det er den viktigste årsaken til uføretrygd for mennesker under 44 år. Det er da et tankekors igjen at man sparer seg til fant ved å prioritere vekk fra budsjetter tiltak og forebygging fra denne sektoren til fordel for å spare noen kroner på ikke dødelige saker.

Det er et faktum i dag at flere menn enn kvinner tar sitt eget liv. Selv de som har fått en eller annen spesialisthjelp tar sitt eget liv. Spesielt menn i alderen 35-44. Men også her finnes det usikre tall. Spesielt blant eldre er det nok store mørketall.

Og som nevnt, depresjon er den store stygge ulven her. Depresjon kjennes ut som en håpløshet som ikkje går over. En vedvarende tro på at ingenting blir bedre. Noen gang. Dette innebærer for svært mange en stor psykisk smerte.

 

Høstmørket

 

Høsten kjennes kald og våt ut. Det er en mangel på farger i det landskapet jeg ser utover. En mangel på tilstedeværelse i elementene. Der man sitter og skuer ut over landskapet ser man ikkje fargene som personen ved siden av deg ser så tydelig. Det er to forskjellige verdener. Og viktigst. Man ser heller ikkje muligheten for at fargene noen sinne kommer tilbake. Alle dagligdagse problemer, alt frå økonomi til den evige og konstante duren frå fabrikken man arbeider i, vokser til en monoton og flat støy som kun virker fremmende for ens egen nedstemthet. Ens kreativitet er borte. Ens evne til deltakelse er også borte. Denne snikende likegyldigheten har tatt over hjernen.

 

Det gode her er at man har avfunnet seg med at det er slik. Det triste er at man har avfunnet seg med at det er slik.

 

Høst blir til vinter. Blir vinter til vår?

Med fasit i hånden så blir vinter ALLTID til vår. Og våren er ALLTID en ny start. For alle. Også for dem med depresjonen hengende over seg. Det finnes ALLTID lys der ute. Bak den mørke veggen. Bak tungsinnet. Bak høstmørket og vinterkulden. Alltid.

 

Men hvordan skal man så gripe an denne håpløsheten?

 

Det er selvsagt ikke verdens enkleste oppgave. Selv synes jeg det er enklest å forsøke å rasjonalisere, sortere og fjerne det jeg kan. Dette betyr at tøffe valg kan utføres utan at man legger sine følelser inn i det i så stor grad som man kanskje pleier og som i tillegg kan vere ødeleggende for en.

 

  • BE OM HJELP og VÆR ÅPEN OM DINE PROBLEMER!

Dette er helt essensielt! Ring hjelpetelefoner eller bruk familie/venner som du stoler på og fortell dem hvordan du har det.

INGEN er skrudd sammen så perfekt at de fikser dette alene.

Usikker på hvem du ringer? RING 113!

 

 

  • Rasjonaliser:

Finn din måte å se på følelsene som en ting du kan forme. For eksempel som en leirklump. Vit at du kan ta å forme denne etter eget ønske og forgodtbefinnende. Si til deg selv at følelser er noe som skal være der for å gi deg flere dimensjoner i livet. Ikkje bare fjerne gleden din. Rasjonaliser det på en slik måte at det blir du og din fornuft som bestemmer over følelsene.

  • Sorter:

Bruk kun det du trenger i hverdagen. Ikkje samle opp all mulig dritt du ikkje kan gjøre noe med, men sorter alt du ikkje trenger for å overleve vekk. Herunder ligger følelser og problemer som du ikkje kan gjøre noe med, eller som du egentlig har påvirkningskraft over. Sorter vekk alt du kan, så sitter du igjen med langt færre ting i sekken. Du trenger jo ikkje samle på alt du ikkje kan gjøre noe med, ikke sant?

  • Fjern:

det du ikkje har bruk for. Kanskje det viktigste du gjør for hjernen din er å kaste på søpla alt du ikkje trenger av vonde følelser, smerter og sorg. Lettere sagt enn gjort, men hvis du er godt i gang med de to første punktene så er eg helt sikker på at du kan kvitte deg med ting du ikkje har bruk for eller som er med på å dra deg ned. Selv sverger jeg til en slags mental søppedunk der eg har kastet alt det vonde i livet nedi. Alt som ligger bak meg forsvinner jo ikkje, men det trengs dog heller ikke å dveles ved. Jeg har tatt et fornuftvalg og latt følelser være følelser og dumpet de tingene jeg ikke trenger fra fortiden i denne mentale søppelkassen. La fortid være fortid. Spar på og hent frem de gode minnene i stedet.

 

Stormene raser inni oss. Det er helt nødvendig at de gjør det. Simpelthen for å la oss få kjenne på elementene av det livet vi lever. For å la oss få kjenne og føle kulden mot naken hud. For å kjenne på savn, sorg og gråt. For å la oss føle motgang og strev. Kun på denne måten vil sansene våre få den treningen de trenger for å utvikles, for å leve og for møte vanskelige tider. Winter is coming, men det gjør pokker meg også sommeren.

Med beste hilsen fra willy

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top