Hverdagsaktiv.blogg.no

ERGOTERAPI – FAGKUNNSKAP – HYPNOSE – RØYKESLUTT – HVERDAGSAKTIVITET – LIVSSTILSENDRING – COACHING

År: 2019

Drøm og virkelighet

Vårens blide kyss

 

Vårens blide kyss

Annonsørinnhold
Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler
Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Man kjenner det dypt inne i seg selv. Det skjer noe udefinerbart der inne i dypet. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra, men det kjennes ut som om noen spiller på et sett med nervetråder i sentralnervesystemet mitt. Det er som om noe puster forsiktig på ryggraden. På innsiden av ryggraden. Så sprer det seg utover i kroppen som forsiktige kyss, eller som fra pusten til en som er nær huden din.

 

Kanskje det kommer fra en følelse som ikke vet hvor den skal. Litt usikkert brer den seg i alle retninger i kroppen og prøver å finne en plass å lande. Som en sommerfugl flyr den rundt å leter. Vimsete, litt hit og litt dit. Lander. Letter igjen og flyr rundt inne i meg. Utenpå meg.

 

Jeg vet at jeg nærmer meg lyset. Jeg vet at sommerfuglene i kroppen har en mening. En hensikt som bare jeg vet om. Jeg kjenner lyset treffe deres lette vinger og ser at vingeslagene smiler mot meg. Tross enkelte kalde vindpust fremdeles så står ilingen i kroppen igjen som vinner. En varme som brer seg utover fra ryggraden og til alle deler av kroppen min. Våren er på vei. Små bevis fra hverdagen dukker opp som snapshots foran øynene mine. Små fargeklatter i jorden rundt meg i form av krokus, snøklokker og lyder av vårlige små skrik fra himmelen. Jeg løfter blikket og ser mot lyset. Lytter til de små fine tonene som leker seg mellom tretoppene. Mellom pusekatter og begynnende knoppdannelser i trær og busker rundt meg. Jeg venter i lengsel på lyden av summende insekter på gule løvetann. Jeg titter på egne hender og skjelver lett i pusten fra sommerfuglene. Ser dansen deres. Føler vingene deres som sprer seg utover i et hav av evig lykke.

 

Skogens røster puster liv i mine indre nervefibre. Jeg lar våren få puste meg i ansiktet. Jeg føler. Jeg ser.

Vibrasjoner i en kropp som langsomt tiner i vårsol kjennes deilig og tilfredstillende ut. Jeg føler vårens ansikt nær meg. Så nær meg at jeg kjenner varme fra dypet av den. Lett kysser den meg med vårlig lekenhet og driver videre i luften. Den har en verden å leke i. Den har så mange å glede.

 

Mine favorittblomster er løvetann. Disse sterke, uavhengige og samtidig utskjelte nydelige vesener som samles overalt i vårlige familiesamlinger. Der leker dem i grøfter og på enger og farger tilværelsen til dem rundt seg gul og lys. Sprer sine lysende gledesrop til alle som vil se og høre deres livgivende kraft. Overalt hvor de har lagt i skjul er deres styrke uovertruffen. Med voldsom kraft kan de sprenge seg gjennom murer. Med styrke til å gi selv de kaldeste små grøfter nytt liv og ny varme. Deres blotte tilstedeværelse gir farger i hjertene til dem rundt seg. Fordi de vet hva motstand vil si. Fordi de vet hvor lett det er å bli tråkket i stykker av uvørne mennesker med lite respekt for deres nydelige farger og kraftfulle egenskaper. Jeg kjenner en lengsel etter deres lek. En lengsel etter deres tilstedeværelse i vårens vakreste eng.

 

Denne livets eng der sommerfuglene og biene flyr rundt i et samarbeid med å klargjøre livets eng til den forvandlingen sommeren gir. Der løvetannen smiler til engblomstene og kysser lett bien som forsiktig kysser den tilbake. Der dråper av vårens nektar kan gi liv til nye generasjoner av bier, humler og sommerfugler. Denne livets eng der jeg trekker pusten dypt inn og lukker øynene. Jeg kjenner duften av blomstene i livet mitt. Jeg hører småfuglenes vårlige toner fra skogen foran meg. Jeg kjenner pusten fra lette sommerfuglvinger som gir en sval bris over kroppen min. Jeg ser fargene som bærer bud om lysere tider. Jeg kjenner vårens hjertebank i kroppen min. Jeg kjenner strengene i meg leker i takt med vårens raske hjerteslag. Som i en rytme der musikken spilles på nervestrenger og trommeslagene fra hjertet blander seg med rytmiske toner fra en flaggspett et sted der inne i skogen. Vårens lette kyss styrer den gleden jeg føler.

 

Denne gleden over selve livet. Denne gleden over å kjenne en ny dag. Gleden over å våkne tidlig i et lys som bringer bud om lettere dager. Der florlette gardiner blafrer i morgenbrisen. Der sommerfuglene leker mellom løvetann og smørblomster. Der livet atter en gang våkner sammen med meg. Strekker seg utover og vekker skogen rundt oss, vekker bølgene i vannet som dovent ruller innover steinete strender. Som viser veien til nye horisonter. Der bekkens klukkende latter tuller med småstein i kulpen. Den sammen kulpen der fossekallen bader, der småspurv rister av seg dråper som glinser som diamanter i solen. Den samme kulpen der dråpediamanter mot naken hud vasker vekk vinterens tungsinn. Lar mennesket våkne. Lar lyset vekke nytt liv. Der sommerfuglene svever over kulpen i søken etter løvetannens gule, myke seng.

 

Lyset er lysere nå enn noen gang. Lyset gjør en sterkere og vårens lette, lekende kyss gjør meg sterkere. Mer motstandsdyktig mot kulden som omgir meg. Mer i stand til å vokse meg gjennom murer. Gjennom asfalt. Jeg skaper og jeg finner kreativitet og styrke sammen med grøftens innbyggere. Sammen med alle dem som har sett samholdet og leken her hvor tiden står stille. Her nede hvor vi kun sanser motorveien der oppe. Såvidt hører lyden av hektisk aktivitet der noen aldri får med seg at livet er nå. Livet finnes her der roen og freden som er skapt av lyset, av godhet og av tålmodighet som ender opp i denne bakevjen av en grøftekant. Der lyset består av løvetann, smørblomster og andre levende farger. Der livet endres av summende insekter i samspill med blomstene, fargene og dråpene av dugg om morgenen. Der sommerfuglene hviler sine vinger på senger av farger. Der våren beriker deres tilstedeværelse med lekende, blide og lette kyss.

 

Jeg åpner mine øyne og kjenner etter. Kjenner etter og konstaterer med et lite lekende smil over leppene mine, at våren er her.

 

 

 

Hverdagsaktiv

Når idretten koster for mye!

 

I en ny rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – NOVA, viser det seg at de aller fleste ungdom er innom en eller annen form for idrettslag eller organisasjoner i løpet av barne og ungdomstida.Rundt 75%  prosent av dem mellom 13 og 18 år er med i et idrettslag i løpet av ungdomstiden, ifølge svar fra 225 000 ungdommer i følge undersøkelsen. Dette er selvsagt gledelige tall, men tallene skjuler også en bekymring.

Annonsørinnhold
Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler
Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Undersøkelsen viser også nemlig at hele 6 av 10 unge slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstida. Og det er spesielt ungdom fra lavere sosiale lag som slutter. I undersøkelsen pekes det på at unge jenter i lavere sosiale lag er blant dem som oftest slutter. Dette er bekymringsfullt.

 

Spesielt er det altså bekymringsfullt siden vi vet at de som slutter også har en dårligere livskvalitet enn dem som fortsetter å trene. For min del har jeg også tidligere tatt opp dette temaet i bloggen min i dette innlegget om klasseskille i treningsnorge

Her har jeg pekt på ulikheter først og fremst innen prestasjonskulturen, men også de økonomiske forskjellene som eksisterer.

Spørsmålet er nok mer sammensatt, for det er ikke noe nytt fenomen at ungdom faller ut av organisert idrett. Problemet i dag er at KONSEKVENSENE av dette er i dag mer bekymringsfullt, tror jeg. For det første så henger dette sammen med mitt foregående innlegg, nemlig forslaget fra Høyre om å låse inne problembarn, øke straffenivået og således straffe seg ut av manglende innsats på forebyggende tiltak i barne og ungdomstiden. Slik har det vært siden jeg vokste opp, men det endrer likevel ikke behovet for at samfunnet sammen med både frivillig og organisert aktivitet gjør en felles innsats mot økte forskjeller i samfunnet.

 

Det er bekymringsfullt når barn og unge ikke lenger har råd til å delta på arrangementer, cuper, reiser og alle slags økninger i kontingent. For ikke å snakke om utstyrspresset som er tilstede. Og da snakker jeg ikke om at man kan låne utstyr og kjøpe brukt på finn.no, men om det usynlige presset som barn og unge påfører seg selv for ikke å falle utenfor. Det blir mye enklere å si til sine venner at dem ikke gidder mer, enn å fortelle at man ikke har råd. Dette er tragisk og uakseptabelt.

Så kan man selvsagt argumentere til dommedag om at man må stå mot presset, men hvordan kan man det når dette er en allerede tapt kamp, tilsynelatende? Og ikke minst så er det også mange idrettslag og organisasjoner som bidrar ubevisst til økt press. Det å øke prisen på deltakelse er ikke det store problemet. Det er derimot kravene om drakter, utstyr, spesialutstyr, og reiser til alskens dyre destinasjoner som er det virkelig store problemet. Ja, mange har råd, men som denne studien viser er altså frafallet fra ungdom som kommer fra lavere sosiale lag fremhevet.

 

Så er det bekymringsfullt på en annen måte, nemlig det vanvittige prestasjonspresset som kommer stadig tidligere i idretten. Kravene til å prestere blir stadig tøffere. Henger du ikke med her så plasseres man på sidelinjen mange steder. Dette er en UTIDIG HOLDNING når vi snakker om breddeidrett. Ungene slutter altså ikke bare fordi foreldre ikke har råd, men fordi kravene fra idretten er for store og tøffe for mange.

Det vi ser er at mange unge også går til private treningssentre for videre trening. Det er forsåvidt bra, men er også med på å øke forskjellene for endel unge som ikke har råd til å betale det det koster. Kjipt at alle vennene dine går på styrketrening og du er den som ikke har råd.

 

Det er etter min mening mange tegn i tiden som tyder på at det er et stort behov for at samfunnet tar grep i forebyggende helse og aktivitetsproblemer for unge. Og med det et solid løft innen subsidiering av idrettstilbud, tilrettelegging slik at kommuner kan få muligheter til å skape arenaer og samlingspunkt for ungdom, samt at det skapes alternative muligheter for unge. Alt fra mekking på bil, til gaming og musikk til klatring og ulike sporter som kan fenge dem som ikke nødvendigvis ønsker å løpe, spille fotball eller håndball.

Med andre ord så ønsker jeg meg et samfunn der aktivitet, idrett, trening og interesser kan falle sammen i en større sammenheng. UTOPI? Ja, kanskje, men likevel vil dette være mulig å få gjennomført hvis det satses skikkelig.

Og til idretten! En liten bønn til dere. La barna få det det gøy lengst mulig! La ungdommene slippe å sitte på reservebenken hver bidige gang. Se litt lenger enn egen ambisjon og la bredden få rom. Vil dere trene eliteutøvere så søk jobb som trenere innen eliten. Idretten har et samfunns og folkehelseansvar i å legge til rette for at alle kan delta uten å presses ut av en aktiv oppvekst! Ta det ansvaret!

 

Mvh Hverdagsaktiv

 

Livet sånn generelt

Å låse inne barn er en innrømmelse av nederlag

 

I dag kjente jeg på at jeg ble både sjokkert og provosert. Jeg kom over et innlegg der Høyres Peter C. Frølich hadde et forslag om å utvide ordinger med å sperre inne problemungdom og problembarn som var kriminelle. Forslaget var endatil slik at man da ville bygge egne institusjoner til dem der de skulle være under barnevernets tilsyn.

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

Virkelig. Har vi ikke kommet lenger enn å løse slike problemer med straff og frihetsberøvelse? Hva med forebyggende tiltak på en rekke områder i stedet?

Det er en kjent sak at forebygging av helseproblemer og rehabilitering, er litt sånn politikernes “sorte får”.

Populære forslag der man bevilger penger til mer synlige løsninger er en vinner nærmest uansett. Forebygging koster penger og resultater synes dårlig på kort sikt. Altså så vil det ofte brukes mer penger på å reparere der skade allerede er oppstått, enn å forebygge for å unngå skader.

Det å bruke penger på forebyggende tiltak er ikke så dumt faktisk, kjære politikere. Men det koster altså noe. Når skal man egentlig ta denne kostnaden?

Et forslag nylig fra Peter Christian Frølich i Høyre, går ut på å låse problembarn inne. For å løse problemet med voldelige og utagerende barne -og ungdomskriminelle. Dette blir da en utvidelse av de rettigheter barnevernet allerede har, sier han og viser til at det er juridisk forsvarlig og enighet om dette. For å løse logistikken rundt dette foreslår han å bygge egne institusjoner til oppbevaring av disse problembarna. Selvsagt i samarbeid med barnevernstjenesten, understrekes det. Jeg lurer på om barnevernstjenesten er enig i at dette er en god løsning. Jeg lurer også på om helse -og sosialfaglige instanser synes det er en god ide å institusjonalisere barn, kontra det å forebygge for å unngå problemet. Jeg tviler.

Jeg blir i beste fall betenkt når man vil institusjonalisere barn. Her forsøker altså høyre å straffe seg ut av det ansvaret de har for å forebygge problemene.

Vi ser fra USA hvordan det har gått. De har altså et straffenivå som er hinsides det vi er vant med. Så har de da også et tilbakefall på nær 80 %. Her på bjerget med lave straffer og et etter min mening mer humant system som vi tross alt har, er tilbakefallet til kriminalitet rundt 20%.

Dette legges det merke til i utlandet.

Så vil altså Frølich parallelt med å bygge institusjoner, opprette en rekke forebyggende tiltak. Det er vel og bra, men dette har da også blitt sagt siden jeg var ungdom på 80 tallet. Jeg tror det ikke før jeg får se det.

Hva med å begynne med de forebyggende tiltakene Frølich?

Uansett så er forslaget dårlig etter min oppfatning. Barn og unge i dag trenger at forebyggende tiltak iverksettes nettopp for å unngå at vi får en situasjon med barne og ungdomskriminalitet. Med all respekt for idretten så nytter det ikke å kun satse på et felt der det ofte kun er de beste som blir ivaretatt. Det nytter ikke å pøse penger inn i idrett systemer som har en prestasjonskultur der alt for mange faller utenfor, eller som krever for mye i egenbetaling.

Alle er ikke interessert i å drive med idrett.

Så har man problemer med integrering som de færreste vil ta tak i. I denne sammenhengen er det da altså sosioøkonomiske vansker for en ganske stor gruppe. Vi snakker om barnefattigdom, fattigdom generelt, og at man må ofte velge vekk fritidstilbud fordi det koster for mye. Antallet gratistilbud er begrenset både i innhold og i omfang.

Så oppstår det problemer i de lokalisasjoner der barn og unge samles, og problemer er et faktum. Hva med å satse penger på å forebygge? Hva med å lage gode og varierte tilbud til barn og unge i stedet for å bruke pengene til å reparere dem etter at skade allerede er oppstått?

Jeg husker enda at det ble satset penger gjennom den såkalte eldremilliarden for en del år tilbake. Litt for mange år siden etter min mening, men likevel en god innsats. Hva med å gi nye milliarder i et skikkelig løft på varierte, forebyggende helse, sosial og øremerkede tiltak? Eller er det bedre å løpe rundt med brannslukkingsapparatet og slukke små og store branntilløp i evig tid? Hva koster ikke det på sikt?

Nå er det ikke slik at jeg vil fjerne reaksjoner på lovbrudd eller å ikke sette grenser for barn og unge. Tvert i mot. Samfunnet må ha lover og regler og straffereaksjoner der loven brytes. Jeg ønsker imidlertid at samfunnet og politikere skal begynne å se på ÅRSAKEN TIL PROBLEMENE og ikke bare syte over resultatet som oppstår når forebyggende tiltak ikke er gode nok. Og når barn og unge bryter loven så er jammen ikke strengere straffer måten å takle ting på. Det er årsaker til at barn og unge faller ut og da snakker jeg om alt fra sosioøknomiske årsaker, til helsemessige lidelser som det ikke gis gode nok tilbud til å behandle og forebygge.

Hva med å starte med å gi barne og ungdomspsykiatrien mer midler til å behandle i tidlig fase?

Jeg tviler på at de som styrer velger vekk brannvarslere i eget hjem, men heller stoler på at brannvesenet både skal oppdage og slukke brannen i tide.

Jeg tviler på at dem velger vekk forsikringer, selv om de er dyre, for å risikere at deres nye dyre bil eller båt skades eller ødelegges uten at man får erstatning.

Poenget er at før man bruker penger på å reparere der man ikke har bevilget penger til forebygging i stor nok grad, ja så vil problemene bare feies under teppet, igjen og igjen.

Det er et samfunnsansvar å legge til rette for en god oppvekst. Det er milliarder å spare på å sette inn forebyggende tiltak og tidlig intervensjon. Ved å ta grep tidlig, legge til rette for aktivitet og varierte andre tilbud, ved å subsidiere idrett, og opprette fritidstilbud som er gratis og som følger samfunnsutviklingen og nye trender, så vil mye penger bli brukt, men enda mer spart.

Men det nytter ikke å opprette fritidsklubber med ludo som eneste alternativ. Man må treffe ungdommen og de behov dem har. Man bør ha rom for ulikhet og man bør ha aksept for at alle er forskjellige. Og i min bok bør man også forstå at det finnes ÅRSAKER TIL AT TING GÅR SKEIS.

Da er det viktig at ÅRSAKEN FIKSES og ikke bare symptomene.

Man gipser da tross alt ikke en brukket fot ti ganger uten å fjerne teppet man har snublet i hver gang.

Mvh willy marthinussen

Hverdagsaktiv.blogg.no

Hverdagsaktiv

Med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna?

 

Hei i kvelden godtfolk!

Annonsørinnhold
Sommerens fineste bikinier og badedrakter
Sommerens fineste bikinier og badedrakter

 

I dag slo det meg igjen. Hva er egentlig viktigst? Å trene slik at kroppen får juling, og da selvsagt på en “GOD” måte, altså at man blir gjennomtrent og oftest i pulssone fem, eller er det viktigst å trene på å få hodet med seg? Hvor bør fokus ligge? Hva bør PTèr, terapeuter, trenere fokusere på? Og hva gjør en trener god?

 

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil i denne saken. Trening er sekundært. Trening BØR ALLTID komme i andre rekke.

Når trenere driver gerilja og kommandotrening på mennesker som skal begynne sin livsstilsreise eller andre som sliter med motivasjonen, ja så er dette en sikker oppskrift på ta en risiko som oftest viser seg å drive folk ut i et evig støttemedlemskap i treningssenteret. Knallharde programmer vil nesten uten unntak føre til mestringstap hos de aller fleste etter min erfaring.

Det er slik at alt man har lært av øvelser og teknisk utførelse av ulike programmer ikke betyr en dritt hvis personen du skal trene ikke er motivert. Og det må i alle fall ikke bli slik jeg har hørt flere trenere si, at litt svinn må man regne med! Hva pokker er det for en holdning? Ser man da mennesker som av ulike grunner ikke klarer å følge med på et opplegg som er laget for å passe treneren og ikke mennesket foran seg som “COLLATERAL DAMAGE”? 

I mitt hode er dette et tegn på dårlig menneskekunnskap og et snevert syn på hva trening og aktivitet skal innebære.

I min bok handler trening og aktivitet om å prate om endring. Om å finne områder som ikke er slitsomme, om å bygge stein på stein slik at kroppen stadig klarer mer i takt med at endringer setter seg i hodet.

Til pises med treningsregimer! Til pokkers med geriljagudene som slenger ut no pain no gain! Ta og stapp “løp til du spyr”, et sted der solen ikke skinner! 

Ja til kognitive tilnærminger og lette øvelser som går arm i arm med endringsprosessen. Ja til at kropp får være kropp og at livsstilsendring tar et helt liv i tid! Ja til et normalt liv med normalt sunt kosthold. Ikke prøv å tving alle over i “DITT EGET AKTIVE TRENINGSBILDE”. Det er nemlig ikke mulig for de fleste, og dessuten en av de viktigste grunnene til at man ender opp som støttemedlen på senteret.

Det er synd, synes jeg, at fokuset på treningseffekt i dag hos mange ligger på kropp og ikke på helsemessige fordeler. I undersøkelser vises det likevel til at flest trener for å få bedre helse, men det er det kroppslige fokuset som ligger først. Og dette er etter min erfaring, spesielt når det gjelder unge mennesker.

Så vi som trener andre mennesker bør alltid ha et fokus der motivering og varig endring er det viktige. Det hjelper nemlig fint lite at vi trener dem i knallform i løpet av tolv uker og så går alt i dass fordi de da står alene og skal forsøke og opprettholde et regime der endring fra halsen og opp ikke har blitt implementert.

Det jeg selv erfarer er at hvis vi skaper en aktivitetsplattform der man kjenner på mestring i et tempo der hjernen styrer progresjonen, ja så vil gevinstene i form av helsefordeler og kropp komme av seg selv. Helt automatisk. Og det beste av alt er at hvis man ber om veiledning fra terapeuter som meg selv og andre som tenker i de baner, så får man et opplegg som man vil trives med og faktisk vil være i stand til å opprettholde resten av livet. Det er langt bedre enn å gunne på og løpe med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna!

Så, folkens, finn en personlig veileder eller trener som kan endre tankesett før dere begynner med trening. Da vil dere oppdage at det bygges stein på stein i riktig tempo og at riktige aktiviteter og mengde, tempo og motstand gjøres på en bedre måte enn å ha fokus på kroppsfett, pulsøkninger og vektreduksjoner. Det er nemlig ikke verd noe hvis man ikke klarer mer enn et par måneder og så blir det for tungt eller dyrt eller tidkrevende og opprettholde.

Det å finne trenere som setter mennesket i fokus samt ha en kvalitetsmessig godt kartlagt inngang til en livsstilsendring, skiller klinten fra hveten i ditt valg av PT eller terapeuter.

 

Ønsker dere alle en riktig god kveld.

Mvh Willy

Hverdagsaktiv

Søndagstrening

 

 

Annonsørinnhold
Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet
Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

God HERLIG søndag alle sammen!

 

I dag er det en helt annen dag enn i går. I går våknet jeg til slaps og sludd, regn og vann og vind om en annen. Ikke den helt store motivatoren for utetrening i alle fall. Jeg HATER regn, sludd og rå luft. Her er jeg vel lik de fleste i så måte. Men ingen god dag uten en aldri så liten treningsøkt, ikke sant? I gårsdagens innlegg delte jeg også mitt treningsprogram for kroppsvektstrening inne. Den sitter i leggene i dag hos meg og tyder på en bra økt. Programmet ser forøvrig slik ut:

 

Knebøy: 3 sett a 15 reps – 5 sek pause mellom settene

Tåhev: 100 stykker uten pause

Rygghev: 10 reps a 3 sett 5 sek pause mellom settene

Hip thrust: 15 reps a 3 sett – 5 sek pause mellom settene

Planke: inntil utmattelse – 3 sett

Sideplanke begge sider: Som over

Mountainclimber: 20 x 3 sett – 5 sek pause mellom sett

Armhev: så mange som mulig uten pause 3 sett

Knebøy: 10 x 3 sett om igjen som avslutning denne gangen sakte ned 

 

Dette programmet kan med fordel gjentas 3-4 ganger i uka med tilpasning kun til antall repetisjoner og sett etter behov.

 

I dag våkner jeg altså til minusgrader og strålende sol ute! Dette gjør noe med humøret selvsagt, og det er ingen som helst tvil om at det blir løpetur ute litt senere i dag. Men først så vil jeg også nevne at min treningsdag også inneholder utallige “Småøvelser”. Man kan tenke og tro at småøvelser ikke har så mye for seg, men det har det definitivt altså. Det å legge inn øvelser for utvidelse av bevegelsesrom, små styrkeøvelser som utforderer kjernemuskulatur og ikke minst HOLDNINGSØVELSER gjennom dagen, er viktig. Det å slaffe rundt som en sekk bare fordi det er fridag kan være digg det, men å rette seg opp og stramme litt her og der er viktig for totalen som regnes etter året er omme.

Hvis du er en av dem som vet at holdningen kunne vært bedre, ja så skal du få et aldri så lite hverdagstips her:

 

Legg deg på gulvet og la ryggen få treffe mest mulig av flaten. Skyv hoften frem og i stilling.

Kjenn litt på hvordan ryggen rettes ut. Eventuelt kan du stå med ryggen mot en vegg, rette deg opp, skyv brystet frem og løft blikket mot horisonten. Rett opp hoften ved å skyve den litt forover, trekk inn magen og stram rumpen. Gå som om du eier verden. Kjenn litt på dette og forsøk å rette deg opp for hver gang du “faller sammen”.

 

Det å øve på en god holdning kan for noen være litt preget av smerter. Dette er ikke farlig, men tyder mer på en litt dårlig trent støtte og kjernemuskulatur. Husk at øvelse gjør mester og at øvelser for å trene støtte og kjernemuskulatur vil hjelpe deg mye på veien. Bare det å løfte brystet og se mot horisonten vil umiddelbart gi deg mer luft i lungene, og selvtillit!

 

For min del får jeg utrolig mye “gratis” trening for kjernen ved løping. Her er jeg superbevisst på å holde en god kroppsholdning under løpet. Dette krever at legger, lår og hofter har god støttemuskulatur aktivert. Da løper jeg mye mer økonomisk og det igjen fører til mer gevinst. Bare ved å holde hodet høyt og overkroppen løftet vil gi inntil 30% mer oksygen til lungene. Dette kommer godt med når tempoet øker og kondisen svir.

Så folkens, i dag løper jeg i solen og som vi vet så gir ti minutter i solen bortimot hele dagsbehovet for D vitaminer. Ingenting å vente på der altså!

Ønsker alle en strålende Søndag!

Mvh Willy

 

Hverdagsaktiv

Dagens treningsprogram!

 

God morgen alle fine folk!

Annonsørinnhold
Sommerens fineste bikinier og badedrakter
Sommerens fineste bikinier og badedrakter

 

I dag våknet jeg til et forferdelig snøvær ute. Det er som dere vet, ikke min favoritt. I går hadde jeg vårfornemmelser. Ja egentlig de siste dagene har jeg hatt litt sånn vårlig følelse i kroppen.

Jeg hadde planlagt  løpe ute i dag og hadde sett for meg en lang og nydelig tur i solskinn og med temperaturer som gledet et vårhjerte.

Den gang ei! Vinteren nekter å slippe taket. Kulden plager leddene mine og mørket irriterer sinnet mitt. Puh, der gikk det over! Heldigvis så er vi mennesker i stand til å VELGE hvordan vi ser på ting. Jeg velger å være positiv uansett! Jada, det er vanskelig innimellom og det er også greit, men det å være positiv så ofte som mulig, er jo en grei regel.

Men altså, heller vår og sommer enn vinter.

SÅ da blir det hverdagstrening i dag i stedet for lette og nydelige steg på tørr og fin asfalt. Ja jeg løper helst på asfalt da løpeteknikk sørger for at jeg har det greit med det. Dessuten er det studier som peker på at leddene våre faktisk trenger å bli litt utfordret på hardt underlag. Dette krever etter min mening at løpeteknikken sitter og at man har gode løpesko. Men altså det satte snøbyene en stopper for.

I dag gjennomfører jeg en sirkeltrening i heimen i stedet for. Her ligger jeg først og fremst fokus på kjernemuskulatur. Programmet jeg vil gjennomføre ser slik ut:

Knebøy: 3 sett a 15 reps – 5 sek pause mellom settene

Tåhev: 100 stykker uten pause

Rygghev: 10 reps a 3 sett 5 sek pause mellom settene

Hip thrust: 15 reps a 3 sett – 5 sek pause mellom settene

Planke: inntil utmattelse – 3 sett

Sideplanke begge sider: Som over

Mountainclimber: 20 x 3 sett – 5 sek pause mellom sett

Armhev: så mange som mulig uten pause 3 sett

Knebøy: 10 x 3 sett om igjen som avslutning denne gangen sakte ned 

 

Dette programmet kan gjentas 3 ganger. Da får man en bra gjennomgang der hele kroppen får kjørt seg bra. Programmet kan også deles opp i flere mindre deler eller færre reps for dem som ikke klarer alt. Man kan da for eksempel kjøre øvelsene der man tar så mange man klarer pr. øvelse og kjører i gjennom flere ganger.

 

Etter dette kan man ikke gjøre annet enn å vente på våren som fortsatt altså glimrer med sitt fravær. Som løpergutt elsker jeg jo løping mer enn slike programmer, men har valgt å øve på å like programmer også. Sånn at jeg nå begynner å bli bra trent i å like styrkeøkter. For det er jo et valg å begynne å øve på ting man ikke liker? Jeg vet jo sånn rent fornuftig sett at styrkeøkter i kombinasjon med kondisjonsøkter gir den beste effekten, så da trenger jeg jo å øve på de tingene jeg ikke er så veldig glad i, ikke sant?

 

Forøvrig så ønsker jeg dere alle en strålende god helg! Husk at det er fullt mulig å sende meg kommentarer og spørsmål om ting dere lurer på. Jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan!

Mvh Willy

 

 

 

 

Ergoterapi, Livsstilsendring

Diabetes 2 – tren deg frisk?

 

Hei folkens!

Annonsørinnhold
Sommerens fineste bikinier og badedrakter
Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I dag er det svært mange som får diagnosen Diabetes 2. I følge folkehelseinstituttet har i dag rundt 216 000 type 2–diabetes. Det å få en slik diagnose er ikke noe hyggelig beskjed å få fra legen. Men kanskje det verste er vissheten om at den i mange tilfeller kunne vært ungått.

Blant de viktigste påvirkbare risikofaktorene for type 2-diabetes er:

  • overvekt og fedme
  • fysisk inaktivitet
  • kosthold
  • røyking
  • tidligere svangerskapsdiabetes

 

Hva er egentlig diabetes 2? Helsedirektoratet har gitt ut en liten film om dette. Denne kan du se her og anbefales.

 

Husk at det er over 200000 mennesker i dag som altså har fått påvist type 2 diabetes. Det vi vet er at det også er et betydleig antall uoppdagede tilfeller. Dette betyr at mange altså går rundt med type 2 diabetes uten å være klar over dette selv. I tillegg kommer også alle dem som står i fare for å utvikle diabetes type 2. Det er også en stor økning i antall barn som får påvist Diabetes type 2.

Diabetes mellitus er en kronisk sykdom karakterisert ved et vedvarende forhøyet blodsukker, og forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner i kroppen.

Diabetes skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Arv spiller en rolle, men triggerfaktorer for sykdommen er inaktivitet, usunn livsstil og overvekt.

Diabetes 2 type 2-diabetes gir økt dødelighet og risiko for senkomplikasjoner fra hjerte- og karsystemet, nyrer, øyne og nerver. Så det å få denne diagnosen er altså ikke noe greit.

Hjerteproblemer er en kjent komplikasjon av sykdommen. Diabetikere har fem ganger så høy risiko for å få hjerte og karsykdommer enn befolkningen ellers. Det er mye! En komplikasjon jeg selv ville fryktet i alle fall! Også nervesystemet og blodårene dine er i trøbbel med denne sykdommen.

Vi kan ikke gjøre så mye med arv, men når vi vet at triggerfaktorene for å utvikle diabetes type 2 er inaktiv livsstil, dårlig kosthold og usunne vaner generelt, ja så burde det ikke være tvil om hva man burde gjøre. Dessverre er det enkelt å si det, men desto vanskeligere å utføre det, ikke sant?

 

Det å motivere seg for å komme i gang med livsstilsendring kan være vanskelig. Spesielt hvis man får en pekefinger i ansiktet. Vi vet av hjernens funksjoner at det å utføre endringer og nylæring fungerer svært dårlig uten at det finnes en indre motivasjon og lyst til å delta i egen endring. Så det å kunne identifisere og akseptere at man skal  gjennom en livsstilsendring er absolutt essensielt. Hvis man da har fått en alvorlig diagnose som potensielt kan ta livet av deg alt for tidlig, ja så kan det ofte trigge en indre motivasjon til å søke hjelp. For det finnes heldigvis hjelp å få.

Mange kommuner har i dag opprettet frisklivssentral. Ta kontakt med legen din eller kommunen direkte for å få informasjon om dette. Ikke vent med å endre livsstil, men start i går. Og ikke fortvil hvis du ikke klarer det umiddelbart. Endring krever øving og øving er en mer aktiv hverdag, og en god kostholdsplan. Be legen eller helsepersonell i din kommune om råd.

Det er også mulig å gjøre mye mens man venter. Det å få en legetime frem i tid er ofte demotiverende for oppstart av egen livsstilsendring.

 

“Jeg skal begynne etter at jeg har vært hos legen” 

“Jeg venter til høsten”

“Jeg venter til svarene fra blodprøven er der”

 

 

Unnskyldninger kan skade deg for livet, så ikke vent på at shit happens, men vær dønn ærlig med deg selv og in egen situasjon.

 

For en ting er helt sikkert. Hvis du står i fare for å få dette så er det ingenting å vente på. Start i går! Da kan du faktisk reversere denne utviklingen og fjerne trusselen og dermed oppnå at du unngår alle komplikasjoner ved diabetes type 2.  Hvis du får diabetes 2 så får man høyt blodsukker, noe som kan føre til symptomer som tretthet, slapphet, tørste, vekttap. Og det beste er hvis man forebygger det.

 

Men hva med dem som har fått diagnosen? Er det håp for dem? Og hva kan skje hvis man ikke endrer livsstil?

 

Senkomplikasjoner av type 2 diabetes kan gi deg  avleiringer på innsiden av små blodkar. Dette gir nedsatt blodtilførsel og medfører skade på større blodårer, hjerte, nyrer, øyne, nerver. Personer med diabetes har også økt risiko for å utvikle kroniske sår og infeksjoner i føttene. Jeg har erfart flere som har måttet amputere lemmer etter slike infeksjoner og det er ikke en hyggelig situasjon. 

 

Så kan man da bli frisk igjen av diabetes type 2? 

Man kan ved livsstilsendring og regelmessig trening og et tilpasset kosthold, bli helt symptomfri. Det vil si at man kan kvitte seg med symptomene som gir plagene som følger sykdommen. Men hvis man tar tilbake sin “gamle” livsstil, ja så får man symptomene tilbake. Så en endring må være permanent. Men man kan leve utmerket og med normal livsslengde bare man holder seg til en god livsstil. I tillegg til det så følger det en haug med andre fordeler ved å trene og være fysisk aktiv. Kondisjon, vekttap, styrke, og ikke minst en hjerne som forebygger demens.

 

Det å endre kosthold er en svært god plass å starte sin livslange reise mot bedre helse. For det er en livslang prosess. Det må ingen være et øyeblikk i tvil om. Så det å få gode råd fra ernæringsfysiologer kan hjelp deg mye i starten. Man finner også en god veileder fra helsedirektoratet her.

Så er det selvsagt det å begynne med alle de andre mulighetene man har som røykekutt, vektreduksjon og mer daglig fysisk aktivitet i alle former. Husk at det å gå en liten spasertur daglig ikke er nok, men man må faktisk bli svett og andpusten for å kunne få nødvendig utbytte av den daglige treningen. Ti minutter med anstrengende fysisk aktivitet daglig er nok som en start og vil gi deg MASSE helsegevinst i begynnelsen. Så etterhvert som du blir sprekere så kan du øke dosen! Både styrketrening og utholdenhetstrening påvirker blodsukkeret gunstig, og kombinasjonen gir best effekt.

Husk at diabetes også kan i noen tilfeller påvirke om du får helseattest til fornying av sertifikatet ditt. For personer som rammes av dette kan altså også sykdommen føre til kjøreforbud i særskilte tilfeller.

 

Uansett hvordan man ser på trening og livsstilsendring til dagen så skjønner man at denne typen diagnose ikke er noe man vil ha. Det beste er å forebygge sykdommen ved å ta tak i eget liv og begynne å trene og ha et sunt kosthold. Har man fått diagnosen så kan man altså ikke bli helt kvitt den, men man kan stanse den og bli helt symptomfri ved å gjøre de nødvendige grepene om egen livsstil. Søk profesjonell hjelp og få tilrettelagt for økt aktivitet i livet ditt, så er du bedre rustet til å møte dette på en god måte.

Ikke lev på en løgn for deg selv der du tror at det ikke nytter eller at du ikke får det vanskelig med en slik diagnose, men ta grep om egne “sannheter”. Endre måten du ser på trening og aktivitet samt kostholdet ditt. Bestem deg ikke om en uke eller om noen dager, men gjør grep allerede i kveld. Lurer du på om du er faresonen? Bestill legetime i morgen den dag og få en utredning av din fastlege!

 

Masse lykke til og ha en flott kveld!

Mvh Willy

 

 

 

Hverdagsaktiv

Trener for livet!

 

God dag folkens!

I dag gikk det opp for meg. Etter å ha stusset over hvorfor jeg trener en liten stund, har jeg nå kommet frem til et godt svar.

Den siste tiden har jeg altså fundert over ulike grunner til at jeg trener. Og det viser seg at det jeg egentlig trener for er å leve. En selvransaking var på sin plass da jeg følte at treningen ble mye trening uten mening. Det vil si at jeg nok hadde begynt så smått å se på treningen som noe mekanisk og automatisert. Gleden er der fortsatt, men altså grunnene var begynt å bli litt diffuse.

Slik at jeg følte for en oppsummering for meg selv som jeg altså ville dele med dere alle her på bloggen.

Punkt 1.

Jeg trener altså for å leve. Ikke bare eksistere, men å leve. Jeg innser at det å leve krever noe av kroppen og sinnet mitt. Derfor er det viktig å holde kropp og sinn i god form. Nettopp for å kunne være i stand til å leve livet til det fulle.

Punkt 2.

Det er for meg svært avstressende. Som en person som har mye følelser inni og utenpå, er det lett for meg å bli stresset og urolig. Trening produserer dopamin og endorfin og gir meg en avstressing som ingenting i verden kan måle seg med. Den roen som oppstår under og etter en lang løpetur, den kan ikke kjøpes for penger!

Punkt 3.

Utholdenhet og bedre pust.

For meg som har alltid hatt dårlig kondis når ting skal gjøres, er det helt nydelig å kunne løpe kilometer etter kilometer uten å bli særlig andpusten. Det å nå være i stand til å ha full kontroll over pust og pulssoner, kjennes bare så nydelig ut at det nesten ikke er sant. Og for en mestringsfølelse! Det gjør noe helt spesielt med selvtillit og selvbilde.

Det er lurt å ta en slik oppsummering dann og vann. Bare for å realitetsorientere seg selv og gi en selv avklaring som kanskje blir litt borte etterhvert. Uansett så er gleden og nytten av trening udiskutabel.

Ønsker dere en fortsatt god dag!

Mvh Willy

Blogg

Hvordan promoterer du bloggen din?

 

God kveld folkens!

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

 

Som en liten oppfølging til gårsdagens innlegg om rosabloggens mulige død som dere finner her,

Jeg vil først takke for alle gode svar i gårsdagens innlegg. Jeg fikk svart litt sent og det beklager jeg selvsagt, men slik er det nå engang når man har mye på seg 🙂

Så vil jeg i dag sette litt fokus på hvordan man promoterer egen blogg. Hva er deres favorittplasser for egen promotering av bloggen og finnes det gode verktøy for å gjøre dette på en god måte?

Selv vil jeg jo tro at bare man skriver interessante ting som folk leser vil det være nok i seg selv, men jeg ser jo at det postes villig på sosiale medier og på andre steder. Selv bruker jeg jo sosiale medier mye til dette, men er egentlig usikker på effekten av slikt all den tid antall lesere ikke heves noe særlig. Hva er deres erfaring?

Hva er deres favoritter for promotering av bloggen og hva bør man absolutt styre unna?

Sleng ut kommentarer folkens

 

Blogg

Er rosabloggen døende?

 

God dag venner!

Dagens innlegg spinner rundt noe jeg har tenkt på en liten stund. Etter at jeg selv ble blogger på denne plattformen har jeg sett en viss endring i bloggverden.

Fortsatt troner altså de samme gamle toppbloggerne øverst på listene, men nye bloggere fyller på under dem igjen. Alt er som vanlig. Tilsynelatende.

Men jeg synes at det skjer noe med tall og type blogger. Mulig det bare er en forbigående trend, men jeg velger å kommentere det likevel.

Toppbloggerne har altså mye lavere lesertall enn da jeg startet for et år siden og bloggere som før hadde rundt 1000 til 5000 lesere har nå rundt 500 til 1000 lesere.

I alle fall slik jeg leser topplisten.

Er svært mange av bloggerne forsvunnet etter at bloggsoft gjorde endringene? Er nye bloggere i ferd med å overta hegemoniet til dem som “alltid” har lagt på topp, eller rundt midten?

Hva synes dere mine medbloggere om dette?

Og ikke minst, er fag og mikrobloggerne på full fart fremover?

Hvilke konsekvenser vi da dette få for rosabloggerne?

Er rosabloggen i ferd med å dø, eller er det en midlertidig “dump”?

Det kan jo hende at det som skjedde på facebook er i ferd med å skje på blogg, nemlig at de voksne er i ferd med å overta bloggverden?

Ikke vet jeg, men det at fagblogger og liknende er på full fart frem kan umulig være negativt. Spesielt synes jeg at helseblogger og ideelle organisasjoner som har et faglig godt innhold burde få en egen kategori eller liste slik det var før.

Det er nok plass til alle og om fremtiden vet vi ingenting.

Hva mener dere andre medbloggere? Overtar de “voksne” bloggverdenen? Er rosabloggen døende?

Kjør debatt! 🙂

Mvh willy

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top