Takk til Høyesterett

Reklame |

 

 

 

Tusen takk til Høyesterett for deres avgjørelse om hvilke ytringer som skal være lov og ikke. En modig og nødvendig presisering har blitt tatt. Det å kalle andre for rotter og kakerlakker blir nå straffet. Det er på høy tid!

 

Alt for lenge har grumset i kommentarfeltene fått lov å spre dritten sin uten for store konsekvenser. NÅ ER DET NOK!

 

“I anstendighetens navn” er en setning som lenge har vært fraværende i debattforum over det ganske store nett landskapet. Flere og flere tyr til karakteristikker som går langt over streken når det gjelder anstendighet og vanlig folkeskikk. Felles for all denne dritten er at de hevder seg beskyttet av ytringsfriheten. Det er ingen tvil om at ytringsfriheten skal ivaretas og gjøre det mulig for alle slags meninger enten man liker dem eller ikke, å bli ytret. Det finnes derimot en grense som flere og flere tråkker over i anstendighetens navn. Det å kalle andre mennesker unevnelige ting blir heretter straffet. Takk og pris for det.

 

Jeg er tilhenger av å stenge kommentarfelt over en lav sko når de ikke klarer å moderere innleggene som pøses ut og som inneholder dårlig skjulte trusler og hatefulle ytringer av rasistiske og personlige angrep på enkeltindivider. Hvis folk har behov for å ytre kontroversielle ting og egen oppfatninger om hvordan samfunnet og verden bør være så gjerne det. Men MÅ man bruke HATEFULLE og LOVLØSE karakteristikker mot andre mennesker eller grupper? I et demokrati skal det selvsagt være rom for å ha sterke meninger, men igjen, MÅ det være ulovlig og ekkelt grums dere spyr ut?

 

Mangelen på fornuftig og saklig debattevne gjør at dere som ytrer dere på en ulovlig måte faktisk jobber aktivt imot den samme ytringsfriheten som dere skriker etter selv. Hatet, karakteristikkene og dårlig skjulte trusler gjør at deres meningsmotstandere ikke lenger tør å ytre seg offentlig. Grumset vinner. Dette er et tap for det demokratiet dere selv forsøker å dra frem som en viktig faktor i deres argumentasjon i de saker dere ytrer dere om. Om merk at jeg IKKE snakker om ytringer som forholder seg til loven, men ytringer som BRYTER norsk lov.

 

Jeg håper virkelig at folk nå etterhvert tar til motmæle mot alt dette hatet som florerer i kommentarfeltene og jeg håper virkelig at vår politikere i ALLE partier er tydelig i deres egen språklige formulering slik at polarisering og hat ikke får grobunn i politikken. Det er virkelig uheldig at enkeltpolitikere og partier fremmer en mer polarisert debatt som i verste fall kan styrke hatet i kommentarfeltet. Etter min mening burde kommentarfelt i langt større grad sette krefter inn på å slette, samt anmelde alt av ulovligheter, trusler og grums. 

 

Så igjen, takk til Høyesterett for denne nødvendige presisering, og så håper jeg inderlig at saklighet og og alminnelig folkeskikk er det som vinner en diskusjon i fremtiden uavhengig av hvilken mening man måtte ha.

 

Ta deg sammen råkjører!

Reklame |

 

 

Nå er jeg passe lei folkens!

 

Hei alle gode mennesker der ute. Ja, i dag er jeg så irritert over alle disse forbanna hissigproppene i trafikken. På vei til jobb så møter jeg pinadø litt av hvert der ute på veien som er til fare for både seg selv og andre. Skulle pinadø tro at folk spiste sinnapulver til frokost. Verst er gamle gubber i 60 årene. Mange av diss skulle aldri fått beholdt lappen etter fylte 55 år. Enten skaper de livsfarlige situasjoner ved å irritere alle rundt seg med norgesmesterskap i saktekjøring, eller så skal dem pokker meg lapdanse meg opp i hekken med sine dyre erstatninger for liten tiss. Bilister som dere er farlige i trafikken!

 

Hva er egentlig greia med folk som bare MÅ fremvise drittungeoppførsel i trafikken egentlig? Hissige og sure grinebitere som viser fingern, hytter med nevene og det som verre er. Flere ganger har det vært nære på at katastrofer har skjedd med meg eller biler rundt meg fordi noen arrogante drittsekker av menn og kvinner bare må vise at de er tilstede og i stand til hva som helst. Jeg er sykt irritert over alle dere som kjører rundt med ALTFOR LITE selvbilde som dere velger å kompensere for i trafikken til tross for at det potensielt kan ta livet av både dere selv og nabobarna. Egoister kaller jeg dere!

 

Selv holder jeg fartsgrensen på en slik måte at ingen trenger å presse meg i bakre støtfanger. Og ja, jeg har fått justert speedometeret da dette oftest viser feil fart. Det burde flere sinkekjørere og hattemenn med bygdesertifikat gjøre. Det beste er faktisk om dere begynner å hjelpe klimaet med å legge fra dere bilen for godt, å begynne å ta bussen.

Dere er livsfarlige mange av dere! 

 

Selv kjører jeg heller ikke over stokk og stein. Jeg har da det for pokker ikke så travelt at jeg trenger å risikere livet for å komme frem 5 minutter før. Ikke for fort, ikke for sakte, men akkurat passe. Kan hende jeg ikke har behov for å vise hvor mandig jeg er i form av hestekrefter, villmannskjøring og kompensatoriske store biler…

 

Ruskjøring, råkjøring og uvettig bruk av bil er potensielle dødsfeller. Tenker dere overhodet ikke over hvilke holdninger dere sprer rundt dere? Tenker dere overhodet ikke på konsekvensene over det å gjøre seg selv til drapsmenn og kvinner når dere meier ned uskyldige? 

 

Tenker vi ikke på disse tingene når vi tøff i trynet gasser opp? Tenker vi aldri på dette når små barn blir livredde for å gå til skolen på grunn av bilist galninger som på død og liv skal bevise overfor omverden hvor tøff de er på landeveien?

 

Men verst av alle er disse folka som med sin enorme visdom tror at bøter går til politiets juletrefest eller kake på fredagen. Besatt blinker dem med lyset for å advare andre om kontroller. Besatt laster dem ned apper som opplyser dem om trafikkontroller slik at de kan gasse på uten å bli tatt. Intelligens med samme nummer som fartsgrensen i et tett befolket område. Skammelig er det!

 

Skjerpings alle dere bilister med et overdrevent behov for å oppføre dere som rasshøl i trafikken! Tenk over at dere er rollemodeller for deres barn. Tenk over at det kan være et barn i veien rundt neste sving. Tenk over at råkjørere faktisk FORTJENER å bli tatt slik at det i neste omgang ikke er dem som meier ned familien din. Tenk over det når du neste gang vurderer å legge ut informasjon om hvor det er kontroll eller blinker med lysene for å advare. Tenk deg om neste gang du presser deg opp i ræven på bilen foran deg. Tenk deg om neste gang du skriker og hyler på medtrafikanter, tenk på hvilke signaler du sender til barn og barnebarn. Tenk deg om neste gang du putter i deg medisiner før du trer skipperhatten på deg og slingrer avgårde til butikken. Tenk deg om neste gang du river forbi en sinkekjører, hører smellet og våkner uten bein…hvis du noen gang våkner da…

Tenk deg om!

 

 

Menn sutrer ikke likevel!

Reklame |

 

 

System Professional//Eskimo//TID Watches//System Professional//TID Watches//Bvlgari//TID Watches//Bvlgari//Brinna Slate//Davidoff//Hugo Boss

 

Hei alle fine folk!

 

I dag har jeg gode nyheter til alle dere menn der ute. I gårsdagens Innlegg i Bergens Tidende ble jeg behørig satt til veggs for min påstand om at menn sutrer for mye. I dag er jeg så glad for at dere menn der ute virkelig ikke tar dritt fra noen. Jeg opplevde at dere virkelig tok til motmæle for disse uhyrlige påstandene der jeg kalte menn sutrende. Jeg legger meg paddeflat selvsagt.

For det første så generalisert jeg. Dette var selvsagt ikke en genistrek fra min side. Jeg burde virkelig ikke sørget for at jeg feide alle menn over en kam. Jeg burde jo sagt at dette kun gjelder en liten promille av den mannlige befolkningen, inklusive meg selv. Det er da ikke riktig at når jeg selv er sutrete, så betyr dette at alle andre menn er det også?! Dette beklager jeg selvsagt på det dypeste. Jeg burde også ha satt opp en ørliten infoboks at innlegget kan tolkes ironisk. Det at jeg ikke hadde opplyst om dette er selvsagt kritikkverdig. I tillegg burde jeg jo også presisert at sutring i denne sammenhengen ikke gjaldt alle dem som aldri går til lege, noe de burde, og at dette gjaldt små og relativt ufarlige ting som småsmerte, ørsmå vondter og forkjølelsestilstander av mild type.

Jeg beklager selvsagt på det sterkeste. Til mitt forsvar er jeg jo kun en blogger, altså en rosa pingle uten evne til å forstå at MENN er MENN!

 

Jeg ser jo i ettertid at alle Norges menn absolutt har krav på en unnskyldning fordi jeg pirket borti deres mandighet når det egentlig var meg selv som bloggende rosadyr som tok feil. La oss være særlig glad for dette i ettertid. Vi kan en gang for alle slå ettertrykkelig fast at begrepet MANFLU er noe tøv som muligens er oppfunnet for å kunne disse oss…jeg mener dere menn der ute som skal ha seg frabedt å bli kalt sutrete når vi vet hvor alvorlig det kan bli med rennende nese.

Jeg legger meg flat og tusler rolig og flau inn igjen. Men jeg har lært noe av dette da om det er en trøst. Jeg kan nå med god samvittighet fortelle alle kvinner og andre der ute at min påstand om at menn er sutrete om småting viser seg IKKE Å STEMME! Det er jeg i alle fall glad for 🙂 Jeg lærer så lenge jeg lever er mitt nye slagord!

 

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

Arbeider du kun for pengenes skyld?

 

 

Står du på siden å ser ut på en verden som raser forbi?

Føler du at du ikke får anledning til å bidra?

Opplever du at kapteinen på skipet plasserer deg som dekksgutt selv om du har lengst fartstid, og mest formell utdanning?

 

Da er du ikke alene.

 

Svært mange i arbeidslivet opplever å bli forbigått når viktige oppgaver skal tildeles blant arbeidstakergruppen. Oppgaver blir systematisk tildelt andre uten at du som har både erfaring, fartstid og formell kompetanse blir vurdert i prosesser.

 

Visste du at dette er ulovlig? Visste du at dette kommer under psykososial mobbing på arbeidsplassen? Visste du at dette er en sikker oppskrift på å manøvrere deg som ansatt ut i lengre eller kortere sykemelding?

 

Det kan hende du vet det, men ikke lenger har krefter til å gjøre noe med det. Det å fratas muligheten til å bli “EMPOWERED” er en stor psykisk påkjenning for deg som arbeidstaker. Det er et mestringstap uten like å bli tildelt jobben med å vaske dørken når du har papirer på å styre skuta som kaptein eller styrmann.

 

Mange ledere er ikke bevisste nok på de konsekvensene dette får for den ansatte verken i sin daglige motivasjon og kreative bidragsevne, men også for lysten til å bidra til å seile, synge og utvikle seg. Til slutt står du kanskje i en situasjon der du er mer enn godt nok fornøyd med å tjene til livets opphold. Du går med andre ord på jobb kun for pengenes skyld.

 

Jeg tror det er svært mange som opplever dette i sitt yrke. Denne stadige nedgraderingen og forbigåing i ditt daglige virke som arbeidstaker. Sjefen har sine favoritter, er en kjent problemstilling, og dette er nærmest umulig å gjøre noe med.

 

Hvis du står med slike problemer burde du kanskje vurdere å ta tak i det via bedriftshelsetjeneste, tillitsvalgte eller kanskje enda bedre, lederne selv hvis dem er mottakelige for dialog.

 

Alt henger sammen og det å være tilsidesatt er ikke greit. Noen ganger kan det være lurt å vurdere alle muligheter, men husk at arbeidsmiljøloven er viktig som et redskap for å bedre din egen arbeidshverdag.

 

Øyeblikk

 

Når du våkner og ser at du fikk enda en dag. Det er en lykke og en gave man bør ta vare på. Det er de små tingene som gir det smilet i hjertet som betyr noe. Å slå fast at det som har vært ikke var noe annet enn øyeblikk. De øyeblikkene som seiler forbi en hele tiden.

 

Vil vi vel egentlig slippe å se disse små og store gavene i hverdagen? De øyeblikkene er vel egentlig det som er livet?

Jeg tror mange, alt for mange, tar disse øyeblikkene litt for gitt. La gå at de oftest er litt grå og kjedelige, kanskje til og med litt irriterende, men det er vel egentlig fordi vi selv lar dem være det?

 

Vi er flinke til å bruke denne grå malingen. Uten å tenke over det ofte nok så velger vi å male øyeblikkene i denne samme gråfargen. Vi har jo så mange andre farger i vår livspalett at det egentlig er rart at vi velger stemningsreduserende farger. Eller mer riktig, velger å ikke se gleden, verdien og lykken i de vakre gråfargene.

 

Jeg gledet meg over å kunne åpne øynene i morges. En natt var borte for alltid, men den bevisste dagen lå foran meg.Den tilbyr alt jeg vil, ønsker og velger å ta imot. Den er utømmelig og gavmild. Så i mitt liv er den alltid velkommen. Jeg velger å ta imot de gaver den måtte tilby. Alltid. Øyeblikkene er Konge.

 

En dag vil natten ikke ta slutt. Øyeblikkene har sluttet å gi. Jeg hadde bare en sjanse til å gripe dem. Det var bedre jeg gjorde det enn at jeg ikke gjorde det…

 

Eat, sleep, game, repeat!

Reklame |

Gaming og ensomhet

 

 

 

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

 

 

 

Ensomme unge menn og kvinner. De bare sitter der og gamer. Sliter med sine egne tanker. Har ingen sosiale kontakter annet enn over Twitch, in game chat og slike ting. Et eget språk og egne regler strengt regulert av dette fellesskapet.

De fleste uten kunnskap om tematikken finner det rart, uutholdelig og som et fenomen som bør avvikles til beste for den som gamer. Ensomme unge menn og kvinner. Hva tenker dere egentlig om følgende tanke:

 

“Hvis gamingverden er det eneste du har i livet til trøst, støtte og fellesskap, hva ville du da hatt igjen hvis dette ble tatt fra deg?”

 

En ting er å fysisk fjerne dette fra mennesker som sitter bak ensomhetens slør fordi DU mener at dette ikke er riktig eller normalt, men en helt annen ting er å fjerne det siste håpet, det siste halmstrået, den eneste kontakten de har med sine omgivelser. Foreldre, fagfolk og andre bør være klar over i hvilken ende man begynner en bedringsprosess. Det alle kan være enig om er at det å sitte hjemme isolert og gjerne med mange tilleggs-vansker til ensomheten, ikke er av det gode. Fordømming av gamere, gaming og nettbaserte tjenester bør man imidlertid være forsiktig med å skrike irritert og høyt over. Foreldre som med bakgrunn i egne, ofte gammeldagse preferanser, skriker og kjefter på sine barn over spilletider, chat verden og antall timer brukt på rommet, vel dere legger ytterligere stein til byrden. I verste fall hjelper dere noen videre ut i en bunnløs fortvilelse over ikke å mestre livet.

 

Uansett hva vi “gamliser” mener og ikke mener om gaming, nettbruk og timer brukt på sosiale medier, så er verden i dag annerledes enn i vår tid. Alle kontakter, venner og sosiale preferanser ligger i dag i en virtuell verden. Skille mellom virkelighet og virtuell virkelighet blir mindre og det er lite og ingenting vi kan gjøre med det. 

 

“If you cant beat them, joint them”.

“There is an old political adage which says, If you can’t lick ’em, jine (join) ’em,” wrote Quentin Reynolds in ‘The Wounded Don’t Cry’ .” (Popular Library, 1963). This has become a common piece of advice given in situations where one side is greatly outnumbered by the other.” (Wikipedia).

 

Selv skulle de ønske. Inderlig ønske, at de var en del av fellesskapet. En del av det såkalt normale. Men for de aller fleste av dem så har hendelser i livet eller permanente sykdoms og funksjonsnedsettelser ført til at det ene tok det andre. Man kan ikke si til en med autismespekterforstyrrelser at “nå må du skjerpe deg” “Kom deg ut blant andre”. Vi kan ikke si til dem som hele sitt liv har blitt mobbet at det er på tide å legge vekk PC og komme seg sammen med andre mennesker. Det ville nemlig kunne føre til ytterligere tapsopplevelser. Ytterligere nederlag. Da er det mye bedre å sette seg inn i deres situasjon. Join them. Være en del av deres univers og forsøk å forstå. Sette seg inn i hva spillverden handler om. Forstå de uskrevne reglene i en slik situasjon.

 

Mange tenker feilaktig at man bør sette hardt mot hardt. Tough love, er også et middel tenker mange. Dette er svært uheldig etter min oppfatning. Jo mer man presser et menneske som fra før er presset, jo mer motstand er det sannsynlig at du får.

De mange unge menn og kvinner som sitter der å er ensomme og isolerte er et problem. Først og fremst for dem selv, men også for familien deres og det som en gang var deres venner. Litt etter litt brytes de ned til et point of no return. Der sitter man uten verken håp eller fremtid. Mange har forsøkt å gå til psykologer og får mye og omfattende hjelp av hjelpeapparatet, men med all respekt til de mange gode intensjoner, hadde dette virket ja så hadde det ikke vært et problem.

 

Hjelpeapparatet forstår ikke problematikkens fundament. De forstår ikke problemets komplekse utgangspunkt. Dette er en påstand jeg mener står trygt i den erfaringen jeg selv har. Viljen, ønske og kraften er tilstede, men som utelukkende symptom tenkende i sin tilnærming til vanskelighetene. Hva kan vi gjøre for å få dem til å føle seg bedre, liksom. Hva kan vi fortelle og undervise dem i hvordan vi skal få dem vekk fra den forferdelige virtuelle verden? Altså fjerne håpet, den siste trygge planken, den siste kontakten med en verden som de føler seg trygg i. Dette er typisk for et hjelpeapparat som ikke forstår gamernes natur. Deres grunnlag og virkelighet. Og et hjelpeapparat som er fordømmende i sin tilnærming til denne rare, ufyselige og forferdelig virtuelle virkeligheten. Dette er feil måte å forstå problemets natur. Problemets opprinnelse om man vil.

 

“ It takes one to know one”.

 

Dette utsagnet bygger jeg på det faktum at hvis man skal klare å arbeide konstruktivt og løsningsorientert rundt disse vanskelighetene, så må man også ha en felles forståelse av problemets egenart. Man må på mange måter både forstå og akseptere denne verden. Man bør til og med ha vært eller kjenne til å ha kompetanse om hva det er som foregår i denne verden. Det nytter for eksempel ikke å prate med en som KUN er opptatt av et spesielt spill og der nøkkelen til kontakt og kommunikasjon er via spillet, hvis man selv ikke vet en døyt om hva spillet går ut på. Du kan ikke bygge en grunnmur uten å vite hva sement er, og hva den inneholder av blandingsforhold. Man må ha førstehånds kunnskap om det man snakker om.

 

Når jeg arbeider med motivasjon og endring av livsstil så innebærer jo ikke det kun å trene mer og spise sunt. Det handler vel så mye om å arbeide med dem som av ulike grunner befinner seg et sted i livet der man ikke ønsker å være. Men de har alle et ønske om å endre noe som tar dem ut av ofte desperate situasjoner, eller situasjoner der point of no return har kommet. Man har bare gitt opp til “realitetene”.

Jeg arbeider med ensomhet, isolasjon, utvikling, motivasjon og endringsmekanismer hos svært mange mennesketyper og fra absolutt alle samfunnslag og alder. Gamerne er vår nye pariakaste. Selv om det har blitt noe bedre så er det fortsatt langt igjen før denne gruppen ikke lenger stigmatiseres for deres interesse for spill og virtuell virkelighet. Det vi må passe på er å kunne anerkjenne at det utmerket går an å ha et balansert forhold til dette slik at den virtuelle og den virkelige verden går hand i hand.

 

Vi kan ikke ut i fra våre gamle fordommer om at det var bedre før da vi klatret i trærne, sette oss til administratorer for ungdommens liv og interessefelt slik de opplever det i dag.

 

Når jeg jobber med endring så er det særlig tre ting som er førende for utvikling i en retning som alle kan leve godt med.

Det første er en grundig kartlegging av hva som er ÅRSAKENE til at man isolerer seg. Det andre er å finne en levelig løsning mellom årsakene og øyeblikket. Og det tredje er å bruke INTERESSE og MESTRINGSTANKEN på en slik måte at endring kan oppstå.

Det er også viktig å huske på at det å endre slike ting er noe ganske annet enn å slutte å røyke kun ved å tvert kutte ut problemet. Med røykeuvaner er det egentlig enkelt. Enten røyker du eller så røyker du ikke. Med gaming, isolasjon og da gjerne i kombinasjon med en rekke andre tilstander er det ikke slik. Du kan ikke i disse tilfellene si at enten så gamer du eller så gjør du det ikke. Det blir for vanskelig for de fleste og det er i de fleste tilfellene heller ikke ønskelig.

 

De beste resultatene får man der man som terapeut og coach faktisk gidder å sette seg inn i alle deler av klientens underliggende problemer, samt å forstå det språket og handlingsmønstre som gjelder for den enkelte. Det finnes nemlig ingen standardmal om hvordan man gjør dette. Individuell tilnærming og aksept, forståelse og interesse for dem man møter er avgjørende. 

 

For å si det enkelt, har du ikke peiling på hva Twitch er så stiller du med et særlig dårlig utgangspunkt. Hvis du spyr av tanken om å sitte i 5 timer å spille et spill så skinner disse holdningene lett gjennom. Motstand øker og relasjonsbygging har dårlige vekstvilkår. hvis du tror at nøkkelen til å bedre tilstanden til denne gruppen er å “PÅTVINGE, eller FORKLARE” at gaming er noe dritt, ja så har du misforstått denne gruppen totalt. Vellykket endring skjer ved indre motivasjon ikke å forklare folk hva DU synes er fornuftig.

 

Eat, game, sleep og repeat er en hedersbadge for denne gruppen, ikke en forferdelig statement over tapt ungdom. La tilnærmingen til et bedre liv faktisk gå hånd i hånd med denne. La sluttresultatet være jatakk begge deler i en sunn og levelig balanse.

 

Willy Marthinussen

 

Converse//Converse//Converse//Converse//Converse

Sutrete og pinglete menn

Reklame |

 

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

 

 

Vi menn er sannelig noen skrøpelige vesener. Ikke alltid selvsagt, men jevnt over. Det skal bare en liten forkjølelse eller en aldri så liten neseskilleveggoperasjon til før vi nærmest er døende. Hva er det med oss som i det ene sekundet er knallharde individer som når som helst kan dra ut å fange mat til familien med klubbe og fiskestang, for så å falle nærmest dau om ved litt småknask her og der.

Svare er like enkelt som det er flaut. Vi elsker å bli syntes synd i. Vi elsker en kone som løper rundt og steller og passer på oss, mens vi selv ligger strykeflat å venter på om vi muligens overlever. Dette tenkte jeg på i dag da jeg faktisk fikk et blikk som fortalte meg at det jaggu var på tide å manne seg opp. Operasjonen var vellykket og jeg kan for første gang i livet puste gjennom nesen, så hva pokker ligger jeg der å syter for?! “Stakkars meg”, ” Åhh det er så synd i meg!” Typisk eller?

Da slo det meg med ett, “Hva faen er jeg sutrer etter?”

Nei, si det. Det nytter heller ikke å avfeie det med at vi menn bare er slik. Hva med å virkelig ta tak og faktisk finne frem klubben, overse bagateller og gå ut der å fang en fjelløve eller en moskusokse? Med bare nevene helst!

Som sagt så gjort. Jeg tok en avgjørelse, selv om det fortsatt gjør litt vondt i nesen, om at NÅ ER DET NOK! Gutten blir til MANN.

Jeg er nok ikke alene om å være litt sutrete mann, men trenger vi å å være det? Tenker vi over at det faktisk er belastende for dem rundt oss? Som steller og stuller og gir os omsorg? Nei, kom igjen mannfolk. Stram dere opp ti hakk og bli litt mer mann! Det skal i alle fall denne MANNEN!

 

Peace and Love folkens!

Reklame |

Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch

 

Hei alle fine folk.

I går skrev jeg et innlegg der jeg mente at det var på høy tid at noen skar gjennom å hentet hjem uskyldige barn. En vanskelig problemstilling, men alt i alt helt riktig. Selvsagt var det noen som var uenig, men det må man også få lov til å være.

 

I dag er jeg imidlertid opptatt av hvorfor vi generelt sett synes å være såpass lite raus mot alt vi ikke liker, frykter eller ikke forstår. Det synes som om vi i større grad nå enn tidligere tar i bruk harde ord, meninger og skriker høyt på områder vi ikke gjorde før?

 

Jeg synes at vi bør i større grad være mye rausere mot de ting vi ikke liker. Det å være raus og god mot andre betyr nemlig IKKE at vi støtter deres handlinger. Det betyr heller IKKE at vi skal tilsidesette lover og regler som følge av handlinger noen har gjort. Det betyr faktisk bare at vi i langt større grad bør vise mer forståelse og raushet mot ÅRSAKENE til at noen gjør gale ting.

 

Vi har etter min mening, lett for å dømme og hate andre mennesker for det de har gjort UTEN å vite noe som helst om verken årsaker, psyke, eller andre faktorer som fører til handlinger vi finner forkastelige. Helt uten filter skriker vi i det offentlige og private rom om hvor jævlige disse menneskene er. Men har du spurt deg selv om det er menneskene eller handlingene som er jævlige?

 

La det være HELT KLINKENDE KLART. Jeg forakter uhyrlige HANDLINGER som de aller fleste av oss gjør. Men jeg prøver da alltid å forstå ÅRSAKEN til handlingene før jeg dømmer selve mennesket. For hva vet jeg om deres mentale, sosiale, miljømessige bakgrunn som ledet til handlingen?

 

Vi bør derfor være mer rause i vår tilnærming. Vi vet ikke om handlingene er utført i psykose eller annen sykdom for eksempel. 

Mange kritiserer dem som tar sitt eget liv. Kaller dem feige og det som verre er. Men de som har kunnskap om hvordan depresjonsmørket fungerer, ja de holder munn. De forstår, derfor sier de ikke slike ting. Da er man raus.

 

Igjen, før man kommenterer over hvor fæl jeg er som kan si dette, les nøye gjennom teksten og særlig avsnittet om at jeg på INGEN MÅTE STØTTER HANDLINGER. Jeg bare velger å utvise forståelse for at ikke alle har eller har hatt det like bra som andre. Derfor bør jeg da også nyansere mine uttalelser til enhver tid. Jeg forsvarer aldri handlingene.

 

Raushet i dagens samfunn kunne vi trengt mer av. Vold avler vold er det noe som heter og i sannhet bør hat og fordommer bekjempes med empati, forståelse og rettferd. Empati trumfer har. Forståelse og kunnskap trumfer uvitenhet og frykt, og rettferdighet trumfer urettferdighet. Samtidig må det være konsekvenser. Konsekvenser for handlinger og gjentakelsesfare. Gjøres dette konsekvent på en human og rettferdig måte så har vi som samfunn blitt mye bedre.

 

Raushet kan og bør deles ut generøst i våre nære kretser, til våre omgivelser enten det er mennesker vi kjenner eller ikke kjenner. Et smil er så mye mektigere enn et surt og hatefullt tryne i hverdagen.

 

Peace and love mine venner, peace and love!

 

Virkelig, FRP?

 

Akkurat når du trodde at FRP ikke kunne bli mer uspiselig medmenneskelig sett, ja så ble de akkurat det. Sutringen deres over at ansvarlig voksne mennesker setter uskyldige syke og Norske barn foran deres politikk, er intet mindre enn kvalmende synes jeg.

 

Argumentet over av vi henter hjem det de kaller et antatt IS medlem er det eneste vi hører. Ikke et ord om det at avgjørelsen ble tatt på et HUMANITÆRT grunnlag. Reaksjonen deres står ikke i stil til deres såkalte kristne fundament i partiet.

 

Det nevnes ikke at kvinnen som hentes hjem ble pågrepet. Det nevnes ikke at offentlige instanser er koblet på for å vurdere samt ta hensyn til BARNAS BESTE, uavhengig av hva mor har gjort eller ikke gjort. 

 

Vi er alle enige om at det å hente hjem mennesker som beviselig er en varig og potensell sikkerhetsfare for landet, ikke er hva vi vil, men det går da for pokker an å skille mellom klinten og hveten. Et barn er å blir uskyldig oppe i alt dette. Det å hente hjem enkeltpersoner som er syke betyr da for pokker ikke at vi inviterer all verdens potensielle uhumskheter hjem? Til og med FRP burde skjønne dette. Jeg har faktisk såpass stor tiltro til PST og norske myndigheter at jeg ikke finner grunn til bekymring.

 

Jeg mener at Fremskrittspartiets holdninger når det kommer til human tenkning og human argumentasjon ikke eksisterer. Og hvis den gjør det, så ser iallefall ikke jeg den. Det er uspiselig å sutre over at norske syke barn ikke blir hentet hjem på humanitært grunnlag. 

 

Enda mer uspiselig blir dette når vi hører at det kun er en liste med andre seirer som kan gjøre dem blid igjen. Hva for noe? Her skriker de av sine lungers fulle hals når vi henter syke barn hjem og endatil antyder at de vil forlate regjeringen, men hvis dem får gjennomslag på andre saker så er det greit likevel?!  Hva denne listen vil inneholde blir jo spennende å se. Hva er det som kan dekke over dette? Færre bompenger? Større kvoter over grensen? Direkte uspiselig og nedrig etter min oppfatning.

 

Det er min klinkende klare oppfatning av at vi overhodet ikke lenger kan eller bør følge dette partiet som synes å ha mistet all form for humant blikk på sine medmennesker. FRP, jeg er dritt lei av dere!

Operasjon nese

 

Hei alle fine folk!

 

Nå er det et døgn siden operasjonen jeg tok. En skjev neseskillevegg skulle endelig bli rett. En kronglete sti inne i nesa skulle forvandles til en motorvei.

 

Og det gikk fint. Akkurat nå og det siste døgnet har imidlertid vært sykt smertefullt. Man merker det når meisling, stikking, brekking og sying har foregått oppi noe så ømt som en nese. Heldigvis har jeg blitt stelt og stullet med av konemor. Smerter og mannfolk er ikke kompatible, ha ha ha.

 

På Mandag skal bandasjen av. Gruer meg til dette også, men gleder meg litt også. Blir godt å få puste skikkelig igjen. Under operasjonen fikk jeg sjansen til å trekke pusten et par drag gjennom nesen. For en utrolig opplevelse! Full gjennomgang! Det gleder jeg meg til å kjenne på igjen.

 

Jeg valgte å ta operasjonen fordi jeg til stadighet snorket mye og at jeg ikke fikk nok luft gjennom nesen. Dette gav meg nærmest daglig hodepine når jeg våknet om morgenen. Og det begrenset oksygentilførselen min når jeg løper. En plage jeg har levd med nesten hele livet. Det blir sykt rart å kunne puste normalt gjennom nesen. Endelig! Og hvis snorkingen forsvinner, ja så vet jeg en som vil bli glad!

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top