Livsstilsendring med LifeMaze metoden

Reklame | bergen helhetsklinikk, hverdagsaktiv hypnoterapeut willy marthinussen

lifemaze
Endring av livsstil

 

NA-KD Basic//MANGO//NA-KD Boho//MANGO//NA-KD Trend//The Marc Jacobs Snapshot//NA-KD Trend//NA-KD//NA-KD//NA-KD Trend

 

 

Hei alle flotte og vakre mennesker! Tiåret er i gang!!!! Jeg ønsker dere alle et strålende flott år og et enda bedre tiår!

2019 er historie og ble avsuttet med et aller siste milløp ute på asfalt. En spektakulær følelse å løpe inn i det nye året med 1 mil på årets siste mil av totalt 618 kilometer i fjor. Året 2020 starter veldig bra med nok et milløp i boken på denne aller første dagen av dette tiåret.

Alle dere som ønsker å endre livsstil og som har satt deres mål for videre suksess med endringen, jeg ber der om å være tålmodig. Skal du ned i vekt så er det ALLER viktigste å regulere kostholdet ditt. Trening kommer i andre eller faktisk i tredje rekke her. Det aller viktigste er å ta tak i kostholdet og mengden av kilokalorier som du får i deg. Klarer du å finne en god balanse med å kunne spise sunnere og ha fokus på riktig mengde, ja så er det slik at du nesten ikke trenger å trene særlig mye, selv om det hjelper også bra på.

Som inspirasjon for all løpingen min ligger et inderlig ønske om å ha det gøy med helsen min. Det vil si at det å gjøre det som for meg er MENINGSFULLE aktiviteter innenfor min egen komfortsone, er det som er selve drivkraften for å holde deg gående, eller skal vi si løpende, mil etter mil.

 

Jeg har arbeidet med frisklivssentral siden jeg startet kommunal frisklivssentral i 2012. Jeg har innført mange ergoterapeutiske grunnholdninger i denne prosessen og i arbeidet med livsstilsendring og jeg har også deltatt i en masteroppgave om det å bruke ergoterapeuter i frisklivssentral. Konklusjonen og erfaringene jeg har tatt med meg videre er at ergoterapeuters tilnærming til livsstilsendring er uvurderlig. Aller mest fordi ergoterapeuter har et stort fokus på HELHETLIG tilnærming til den enkeltes drivkraft, samt gjennomgående praktisk kunnskap og kompetanse på det som kalles EMPOWERMENT. Vi ergoterapeuter har også innfelt i vår grunnfilosofi at vi jobber med vilje og vanesystemet til de brukerne vi møter, men også det som vi kaller det åndelige.

Jeg har enda ikke sett andre yrkesgrupper som arbeider med livsstilsendring ut i fra samtlige av disse perspektivene. Dette påpekes også i Masteroppgaven jeg henviser til.

Det å kunne arbeide med menneskers motivasjon gjennom å ha kunnskap om deres vilje og vanesystem over tid er avgjørende for å kunne påvirke varig endring. Men også det å kunne skape et lystbetont aktivitetssamarbeid med sine omgivelser, er viktig. Vi vet alle at når man begynner på et treningsopplegg og klarer kanskje å stå i noe kjedelig, tungt og utmattende over tid, ja så dropper man til slutt ut og blir støttemedlem på treningsenteret. Dette er totalt bortkastet tid og også direkte skadelig fordi erfaringene viser at man graver seg faktisk enda dypere ned etter slike MESTRINGSTAP. Intet annet enn trist.

 

Som coach innen livsstilsendring har jeg hjulpet mange med inspirasjon til å kunne finne en levelig måte å få et sunnere og mer helsebringende liv. Dette har jeg ikke gjort ved å fokusere på knallhard trening og kostholdsregimer som kan ta knekken på hvem som helst. Dette har jeg gjort ved å lage PERSONLIGE inspirasjonspakker som er basert på ditt eget liv og din livssituasjon samt vilje og vanepåvirkning. Endring skjer ikke ved å peise på, men ved å ha en fornuftig og tilpasset inngang til ditt nye liv.

 

Basert på min lange erfaring innen endring av livsstil og coaching innen folkehelse, helse og terapeutisk intervensjon, har jeg nå laget et helt eget konsept for endring.

 

LifeMaze metoden

Lifemaze metoden er en kombinasjonsmetode for livsstilsendring. Her ser vi på det å føre en uheldig livsstil som er egnet til å skade seg selv som en livslabyrint. Det å fastne i et mønster der livsstil fører til potensiell skade på kropp og sinn, vil ofte være like vanskelig å komme seg ut av som det å manøvrere seg ut av en labyrint. Vi fastner ofte i våre egne gamle rutiner, økonomi, sosiale faktorer og det miljøet vi tilhører og er vant med. Dette gir oss trygghet, men også dessverre anledning til å fortsette å rote rundt med egen helse og aldri komme seg ut av labyrinten.

LifeMaze er et helt nytt konsept som jeg har satt sammen basert på alle disse omstendighetene og laget et kart som gjør det mulig å finne ut av denne labyrinten. LifeMaze metoden er ikke noe legemiddel eller noe hokus pokus, men mer en unik kombinasjon av vel etablerte og valide terapimetoder. Disse metodene er satt sammen på en helt ny og unik måte som aldri tidligere har vært gjort før, og som har tatt for seg alle de problemer som folkehelsearbeidere har sett over mange år. Ved å adressere disse områdene og finne terapeutiske løsninger på vanskelighetene så har man altså en helt spesiell forutsetning for å kunne adressere de eventuelle områdene som gjør at man feiler hver eneste gang.

 

Jeg har som coach valgt å sette dette sammen av flere grunner. Først og fremst så er det viktig for meg selv å finne en metode for å kunne hjelpe dem som har forsøkt ALT. Metoden er ikke en metode som gir et hundre prosent sikkert utfall, men kan gi et godt løft på veien mot en total livsstilsendring ved å jobbe med HELHETEN i sitt liv på en måte som ikke nødvendigvis innebærer knallhard trening og stramme kosthold, men med et stort fokus på hverdagsaktivitet og et helt normalt sunt og godt kosthold som alle kan ha råd til.

Konseptet er kun tilgjengelig for dem som kommer til meg som terapeut ved Bergen Helhetsklinikk. Dette fordi ingen andre har denne kombinasjonen av kunnskap og erfaring som skal til foreløpig. Metoden innebærer 5 timer med terapi og 3 timer oppfølging over ett år. Det er altså ingen quick fix, men et dedikert opplegg der jeg som coach følger deg gjennom et helt år for å sikre ettervern og påfyll av terapi. De 5 første timen innebærer helhetlige motiverende samtaler og terapi. Ønsker du mer informasjon om dette er det bare å ta kontakt med meg på [email protected]

 

Men litt tilbake til milløpene mine. Jeg bruker selvhypnose mye for å opprettholde motivasjonen. Jeg simpelthen ELSKER å løpe en mil. Og når det å løpe en mil i sone 2-3 innebærer at man forbrenner i snitt rundt 1000 kcal. ja så er jeg kjempehappy. Også det faktum at denne typen aktivitet er kartlagt og tilpasset mine aktivitetsbehov på en måte som gjør at jeg faktisk elsker hver eneste meter, ja da er det bare herlig. Hypnose er et verktøy som er meget kraftig og kan utgjøre den lille forskjellen fra det å være innesluttet i sin labyrint til det å finne aktiviteter som passer deg og som man virkelig kan elske å gjøre resten av livet. Derfor har selvhypnose en stor del av æren for min egen livsstilsendring for nå snart 7 år siden. Anbefales!

Tålmodighet er en dyd. Og endring kommer ikke rekende på en fjøl, men man kan godt finne metoder som gjør endring lettere å leve med. Husk at en livsstilsendring innebærer at man forandrer hele sitt liv, resten av livet. Endrer man livet fra usunt til sunt, ja så lever man med en mye bedre helse også. Det er i alle fall mitt valg for fremtiden.

 

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

 

 

Vandreren

 

 

Jeg vil reise til verdens ende, for å se på en soloppgang. Det er ikke mange som vil reise så langt for å gjøre det, tror jeg. Jeg vil reise der med lys i hjertet, slik at solen kan få litt mer av en annen type lys. Kanskje hjertelyset kan bringe stråler av godhet og toleranse til en verden som har litt for lite?

 

Jeg har en slags bønn med meg på reisen, selv om jeg ikke er religiøs. Dette er en bønn om at troen slutter fred med sine egne fordommer og menneskeskapte overbevisninger i jakten på det fullkomne. Det er vel egentlig det imperfekte i oss som er det virkelige perfekte? Det å tro er et gode for å skape håp, ikke hat. Så hvorfor bruke det slik?

 

Uforstand og inkompetanse er en kilde til misforståelser, frykt og lidelse. Det er derfor jeg lukker øynene og legger bak meg den støvete veien med alle dets humper og hindringer. Veiens ubarmhjertige fartsdumper tilhører fortidens slit og er et tilbakelagt øyeblikk som jeg ikke trenger å bringe med meg i en ryggsekk av visdom eller en sekk med gode minner. Jeg har møtt mange på denne støvete veien. Ikke alle har vist sitt sanne blikk og de som har vært verst er de som har båret inkompetansens bok i sin ryggsekk. Godt man kan gå forbi, passere og aldri se seg tilbake.

 

Denne veien mot nye soloppganger langt der mot verdens ende har også sin rasteplasser. Og som de fleste rasteplasser har dem også sine spann der søppel kan legges fra seg. Jeg tror ikke mange legger fra seg søppelet da dette innebærer en sorg og en bekjennelse av personlig tap. Men hvems tap er det egentlig sitt?

Jeg tømmer min ryggsekk for tunge byrder. Det er like smertefullt som det er en lettelse. Smertefullt fordi du legger igjen litt av det du trodde var lyset i ditt eget hjerte, lettelse fordi lyset egentlig var var dødd ut. Blitt til et mørke du ikke selv ønsket eller var herre over.

 

Så lenge jeg går, så lenge jeg lever. Så lenge jeg lever så lenge jeg går. Denne evige marsjen mot soloppgang er en prosess der hjertet får juling, mot og gleder. Denne livets bevegelse mot soloppgang, ikke solnedgang. Soloppgang fordi noe annet er ikke konstruktivt. Noen ganger tar jeg av meg skoene og kjenner grusen mot mine nakne føtter. jeg kjenner at jeg er ekstra sårbar da. Ekstra forsiktig i skrittene mine. Steg for steg trår jeg i grusen og oftest kjenner jeg smerten under bena som små kniver mot nerveendinger under føttene. Da er det bare å sette seg ned å ta på seg skoene igjen. Beskytte meg mot de stikkende smertene. 

 

Noen ganger har jeg frosset. Kjent en nattlig kulde som har lagt et tynt islag rundt kroppen min. Frost som har truet med å lage rim i stegene mine. Som har fått føttene mine til å gå sakte. Det har derfor noen ganger vært et behov for å finne en rasteplass. Et sted der jeg har tent et lite bål for å kjenne varmen fra de små visne pinner jeg har fylt sekken min med underveis. Det er en viss tilfredsstillelse i det å legge på disse visne og knusktørre pinnene på det lille bålet. Ofte har det lille bålet brent, for å kunne kvitte meg med det rasket som har plaget meg og fått meg til å blø. På deres torner har jeg blitt stukket og derfor er det nødvendig å stanse opp her i veikanten å få liv i den lille gnisten som jeg fortsatt har båret med meg. Latt rusk og rask bli lagt på bålet og forsiktig blåst liv i den lille gnisten om og om igjen til rasket er brent opp og varmen igjen har fylt kroppen.

 

Som en vandrer med freidig mot er jeg nå på vei. Alltid på vei. Det er slik det skal og bør være, ikke sant?

Å gå langs denne kronglete veien er jo selve gleden, sorgen og ens hele eksistens. Det er fint å kunne vandre her til tross for dets lunefulle natur. Til tross for veiens farlige svinger og av og til veipirater som er ute etter å skade deg. Som regel går det bra. Som regel får vi gå hele veien. Som regel er det mye mer spennende og morsomme ting som skjer på denne veien enn pirater, rask og rusk. Motbakkene på veien har vært mange, men de gjør en også sterk. Sterkere enn de fleste. Rikere enn de mange. Det er ingen tvil om at veien har krevd liv. Og det er ingen tvil om at mange har gått ut til siden og forsvunnet i grøften. LIkevel er det noe eget med denne veien som leder til soloppgangen, ikke til solnedgangen. 

 

Jeg går med minner i sinnet. For veldig mange mil siden så husker jeg en medvandrer sa, “enjoy the ride”. og det er egentlig det jeg gjør. Det vi alle burde gjøre. Buckle up, its going to be a bumpy ride, er et kjent sitat fra “all about Eve” en film fra 1950. Noen ganger kjennes det godt å hente frem visdom fra andre som har gått denne veien før.Som kjenner den, men likevel ikke har gått samme vei som deg. Han fikk rett. Ikke det at det betyr noe. Jeg tråkker stødig fremover. Mot soloppgangen.

 

Jeg vet jo at det vil komme en dag da bena ikke lenger vil kjenne grusen under meg. Ikke engang hvis jeg går uten sko. jeg vet jo at en gang vil krabbe i stedet for å gå. Og en dag vil jeg heller ikke krabbe, men langsomt legge meg til rette ved siden av veien. I en vakker grøft der engen grenser inn mot veikanten. Jeg håper det er sommer. Jeg håper jeg kan høre lyden av vinden, lyden av insekter som synger mellom blomstenes vakre øyne. Jeg håper jeg klarer å se smørblomstenes lysegule skinn gjennom strå, løvetann og engkarse. Og at jeg klarer å være våken til soloppgangen brer sine morgenstråler over det som engang var en vandrer.

 

Willy Marthinussen 2019

 

Jeg har to jobber!

Reklame | Bergen Helhetsklinikk a/s

 

 

Hei alle fine folk!

 

Håper dere alle har det fint nå denne dagen. Jeg selv har det helt supert etter å ha stått usedvanlig tidlig opp i dag. 05:30 viste klokken da jeg åpnet gluggene og møtte verden i stillhet. Meditasjon, kaffe og kontemplasjon er stikkordene for denne morgenseansen i dag.

 

Som dere vet så har jeg startet eget firma der bloggen er hovedbase for oppstarten. Etter at bloggen begynte å generere inntekt så var det nødvendig å få ting i ordnede forhold. Det var som noen av dere muligens vet, også en mulighet for meg å starte et foretak som tok for seg foredragsvirksomhet og som et administrativt grunnlag for egen terapivirksomhet.

 

Jeg er allerede i gang med onlinecoaching og har egne lokaler gjennom Bergen helhetsklinikk A/S, hvor jeg driver som terapeut. Jeg tar nå tilleggsutdanning som hypnoterapeut og EFT terapeut, slik at verktøykassen min når det gjelder kunnskap, blir betydelig styrket.

 

Som sagt så er jeg en del av hypnoterapiteamet hos Bergen Helhetsklinikk.

 

Jeg har lenge drømt om å kunne ta et skritt videre mot det jeg brenner aller mest for, nemlig folkehelse og livsstilsendring. Ved å drive dette som selvstendig næringsdrivende får jeg muligheten til å kunne kombinere og utføre motivasjonsarbeid, treningsprinsipper, endringsmekanismer og kartlegging i tråd med det jeg selv kan stå inne for og som gir meg den friheten og gjennomføringskraften jeg ellers ikke ville hatt.

 

Vi er mange ulike terapeuter på Bergen Helhetsklinikk og som det ligger i navnet så tilbyr vi en helhetlig tilnærming til dine ulike problemer. Vi tilbyr noe som helhetlig vil passe for de aller fleste. Det å ta tak i ÅRSAKENE til dine vanskeligheter er sentralt hos oss. Det er vår oppfatning at det ikke er nok med å behandle symptomene dine, men faktisk behandle det som kan være årsakene til dine problemer.

 

Stress er av et onde hos mange i dagens samfunn og det er derfor viktig å kunne lære seg å takle stress. Stressbehandling hos meg innebærer en dialog og kartlegging av hva som ligger til grunn for stresset. Når dette er identifisert så kan selve behandlingen bestå av hypnoterapi, EFT og avspenning/triggerpunktsmassasje. Det er også vanlig å få med seg en digital lydfil som kan benyttes som avspenning og stressreduksjon.

 

Er du nysgjerrig på våre tilbud så ta gjerne en tur innom www.bergenhelhetsklinikk.no og sjekk ut våre terapeuter, tilbud og online booking.

 

Jeg lukker øynene og ser utover verden

Reklame |

 

 

God morgen alle flotte mennesker!

Klokken er nå 08.30 straks og jeg har nær sagt som vanlig vært våken siden 05.30.

 

For meg er dette mer vanlig nå enn det er uvanlig. Jeg trives også med dette. Synes det er ganske digg å stå opp grytidlig og bare kjenne på morgenen. Høre på ingenting og noen ganger skrive litt på ulike ting og prosjekter over en god kopp kaffe. Nå har jeg vært sykemeldt en god stund og jeg har fått mye tid til refleksjon. Morgenen er for meg en tid for kontemplasjon og stille meditasjon. Jeg synes faktisk det hjelper meg til å kunne sortere ut en del av den dritten som til stadighet hamrer løs på oss mennesker fra ulike hold. En slags renselsestid disse stille morgenene.

Jeg elsker lyden av stillhet. Stillhet, og særlig den stillheten som finnes i det øyeblikket natt blir til dag, er god. Sansene leker med kroppen og sinnet og den kreative delen av hjernen våkner til liv. Ideer fødes og skrotes like fort igjen. Flakkende forbi meg i millisekunder, men likevel godt synlige for mitt indre. Jeg lukker øynene og ser utover verden. Det er i denne tidlige skumringstimen synet er på sitt klareste og landskapet rundt meg på sitt vakreste. Dette landskapet kan kun sees med øynene lukket og sansene åpen. Nattens mørke viker og morgenens lys overtar atter en gang. Dette lyset vil alltid skinne. Selv når jeg lukker øynene.

Vi er hva vi velger og vi ser det ønsker å se. For meg så er det en kreativ fornøyelse og lukke øynene å se på den utrolige verden som sprer lys ut over sinnets sletter. Det finnes ingen grenser i dette landskapet. Det finnes ikke hat og urett. Kun bølgende enger av lykke og fred. Av dyp og inderlig kjærlighet. Jeg ser med lukkede øyne. Ut over disse markene. Skogen i det fjerne representerer mine muligheter og fjellene i bakgrunnen mitt håp. Jeg lukker øynene når jeg virkelig vil se. Kanskje alle burde prøve det?

 

Dagen i dag er intet unntak. Morgenlyset sprenger seg frem. Fjerner mørket fra natten som har lagt der som et teppe over verden. Jeg velger å åpne øynene for lyset denne morgenen også. Fordi det er så utrolig fint dette lyset.

Ingenting er så digg som å stå tidlig opp. Ingenting er så kjipt som å ikke få sove. Det finnes en verden mellom disse to fjellene. En dal der kreativitetens elv renner. Jeg tar enda en liten slurk av nytrukket kaffe og smiler for meg selv. En ny dag er kommet.

 

les flere innlegg her!

Menn i tights

 

Livsstilsendring og fortidens spøkelser

 

Når livsstilsendring saboteres!

 

Manglende selvtillit? Her er 5 tips til et mer selvsikkert deg!

 

Sjekk ut hverdagsaktiv på facebook og hverdagsaktiv på Instagram

 

Går nyttårsforsettene i dass som vanlig?

Reklame |

 

 

Ultimate Run Bra//Wilma & Louise Yogamatte for barn Sebra//Abilica Bamboo YogaMat//adidas Originals//Yogablokk, Rosa

 

 

Så er vi igang igjen kjære lesere! Nyttår nærmer seg

og med det så settes stadig mer hårete mål for neste års livsstilsendring, røykeslutt og ja, det ene med det andre.

Det er ikke noe galt i å ha verken nyttårsforsett eller hårete mål, men det de fleste opplever er jo at etter en viss tid så går målene rett i dass. Hvorfor er det egentlig slik? 

I mitt møte med mennesker som trenger å motiveres til økt aktivitet har jeg ofte lange samtaler der vi gjennomgår ulike faktorer for motivasjon. Motivasjon er noe som er dynamisk og som forandrer seg nesten fra dag til dag. Mange klarer ikke å holde på motivasjonen over tid noe som da altså gjør det svært vanskelig å holde nyttårsforsettene man lover bort på nyttårsaften.

Utgangspunktet for innlegget mitt i dag er å se litt på hvordan man lykkes med å klare å oppfylle sitt ønske om livsstilsendring. For at motivasjon skal kunne opprettholdes må man starte med å ha et inderlig ønske om å klare noe man har satt seg fore. Dette kalles ofte for indre motivasjon og er noe som bygges opp over tid. Og nettopp tid er essensielt i dette. Hvor mange ganger har man ikke kastet seg på en bølge av enten slanking eller trening eller annet som man ikke klarer? Kanskje flere ganger enn man klarer å huske? Og da vil også hjernen ha lett for å huske nederlagene.

På samme måte må motivasjonsfrøet som plantes på nyttårsaften nettopp være et frø som plantes og som må få omsorg, stell og ikke minst tid til å vokse. Akkurat som en delikat plante krever det at man gir dette stell og at dette frøet vannes hver eneste dag fremover.

Så hvordan da lykkes med å klare ditt nyttårsforsett?

Oppsummert kan vi si at man må tenke på løftet som starten på noe annet – der ulike elementer er med å påvirke suksess og tilbakefall. Det å ta hensyn og høyde for at løftet møter tilbakefall og motgang og samtidig si til deg selv at dette er helt normalt og så gi dette ny næring hver eneste gang man møter motstand, er det som skal til for å få frøet til å utvikle seg til et stort og fint tre som skal vokse og trives resten av livet!

Så ved ethvert løfte gitt dette året og inn mot neste år,  må det altså være et prosjekt der man er helt klar over vil møte motgang og som man er like klar over at man må reise seg etter fall og starte på ny frisk så raskt som mulig. Jo flere ganger man reiser seg etter å ha falt, jo bedre vil vanesystemet ditt lære hjernen opp til å kjenne igjen suksess. Husk at hjernen har brukt mange år på å lære seg dårlige vaner og man må da være bevisst på å bruke laaang tid på å lære hjernen av med dette og lære seg gode vaner i stedet.

Jeg selv har ingen nyttårsforsetter for 2020. Annet enn å være enda sunnere enn i fjor. Det å stadig sette seg mål man ikke kan klare å følge opp, er etter min mening en svært dårlig ide.

Men, hvorfor blir det alltid slik at man setter seg disse målene og like ofte som man gjør det, ja så går man på trynet hver eneste gang?

Enkelt forklart er det at man ikke er forberedt godt nok på hva målene man setter seg egentlig innebærer, og at målene man setter er for vanskelige å opprettholde over tid. Det å sette seg mål er ikke nødvendigvis løsningen, men mer en del av problemet.

Hva med å gi blanke i å sette seg mål som det å gå ned x antall kilo, løpe ti mil i uken, trene hver dag, melde seg inn i et treningssenter uten å ha økonomi til det, la andre definere målene, og masse andre eksternt påvirkede målsetninger.

Og hva menes med eksternt påvirkede målsetninger?

God måloppnåelse kommer utelukkende fra en indre motivert stemme som har fått utvikle seg over tid. Kjappe løsninger fungerer nesten alltid svært dårlig. Selv har jeg de siste årene bevisst gitt blanke i alt som heter mål og løfter om et nytt og bedre liv.

De fleste personlige trenere og motivatorer har lagt sin elsk på det å stadig sette seg mål. Det er da et tankekors at såpass mange av dem som rådes til dette, faktisk går på snørra hver eneste gang. Det er altfor mange støttemedlemmer på de ulike treningssentrene der ute og altfor mange som ikke når målene allerede etter et par uker inn i Januar. Hvorfor er det da slik?

Svaret er dessverre like komplisert som det er enkelt. En altfor dårlig kartlegging av den enkeltes indre motivasjon og forutsetninger i sine personlige preferanser, er ofte det enkle svaret. Det mer kompliserte svaret er at en slik mangel på individuell kartlagt forutsetning for endring, er fraværende. Ja det finnes mange gode trenere og motivatorer der ute, men et for ensidig fokus på trening og kosthold, gjør ofte sitt til at folk mislykkes. Man kan IKKE, og jeg gjentar IKKE, klare å gjennomføre endring som man i utgangspunktet ikke klarer å leve med resten av livet.

Altså er trening og kosthold dømt til å mislykkes hvis de individuelle forutsetninger ikke er tilstede. Det er DERFOR man bør skaffe seg oversikt og gjerne da kvalifisert hjelp på et HELT ANNET NIVÅ enn å ansette personlig trener uten noe form for innsikt innen menneskelig motivasjon og psykologi, ei heller nok livserfaring for å kunne formidle kunnskap nok til å endre personers indre motivasjon på mer permanent basis.

Det er med andre ord langt fra nok å kunne vite alt om muskler og trening, pulsøkning og bevegelse for å kunne foreta endring hos den enkelte.

Det og love endring i løpet av et par uker, er også i beste fall en sannhet med visse modifikasjoner.

Ja man kan komme i bra form på et par uker, men man kan altså ikke regne med å opprettholde dette de nærmeste 50 åra med mindre det finnes et varig grunnlag for det på innsiden av hodet ditt. Og nettopp det å inneha kunnskapen om endringsmekanismer og hjernefunksjoner, er essensielt for å kunne veilede folk til varig endring. Det å vite noe om hvordan man danner nye synapser for læring og endring virker på den enkelte, er viktig.

I bunn og grunn og oppsummert så er budskapet mitt til dere kjære lesere, et klart råd om IKKE KASTE DERE PÅ NYTTÅRSLØFTER uten å ha et knallhardt og edruelig mål om at livsstilsendring er oppnåelig FORDI du faktisk VIL DET!

Jeg skal her gi dere mine aller beste tips for å klare å gjennomføre endringen på en best mulig måte. Noen vil kalle det å gi råd om å fjerne alle mål, for å banne i kirken, men min erfaring med dem som sliter ALLER mest med å klare livsstilsendring, er nettopp at dem setter seg mål dem av ulike grunner ikke klarer å gjennomføre over tid. Og som jeg har sagt før, man kan oppnå endring i løpet av kort tid. Det er enkelt, men å oppnå varig endring, krever litt mer enn det. Det krever også eksperthjelp i de fleste tilfeller.

TIPS 1:

IKKE SETT DEG NOEN MÅL I DAG! OG HVIS DU SKAL GJØRE DET LIKEVEL, SÅ BØR DET VÆRE ET MÅL OM Å ENDRE LIVET DITT. VERKEN MER ELLER MINDRE. IKKE SETT DEG DELMÅL ENGANG. KUN DET Å SI TIL SEG SELV AT ENDRING MÅ TIL ER DET FØRSTE OG TRYGGESTE SKRITTET DU TAR. FOKUSER KUN PÅ DET FAKTUM AT DU VIL ENDRE LIVET DITT DETTE ÅRET.

TIPS 2:

NÅR DU HAR BESTEMT DEG FOR LIVSSVARIG ENDRING SÅ ER RÅDET Å BEVEGE SEG LITT MER I DAG ENN I GÅR. AKSEPTER AT TRENING OG SLIKT KOMMER SENERE. IKKE BESTILL DEG KORT PÅ TRENINGSSENTERET NÅ, MEN BEGYNN HELLER MED Å FOKUSERE PÅ ENKLE ØVELSER OG SMÅ TURER DE FØRSTE UKENE.

TIPS 3:

AKSEPTER AT DET ER GREIT Å GÅ PÅ SMELLER. TIL OG MED MANGE DE FØRSTE UKENE OG MÅNEDENE. DET ER HELT GREIT Å FEILE PÅ ULIKE OMRÅDER. MAN ER IKKE HELT MENNESKE FØR MAN EVNER Å INNSE AT DET ER MENNESKELIG Å IKKE KLARE TING. ENDRING LIGGER UANSETT IKKE I DET Å GUNNE PÅ OG ENDRE ALT PÅ DØD OG LIV. KOS DEG MED DET FAKTUM AT ENDRING TAR ET HELT LIV OG AT DET ER DEN TOTALE SUMMEN AV ØKT BEVEGELSE, ET SUNNERE KOSTHOLD OG REPETISJON SOM FØRER TIL ENDRING.

TIPS 4:

SKAFF DEG KUNNSKAP OM KOSTHOLD. FORHOLD DEG TIL ET HELT NORMALT KOSTHOLD SOM ER SUNT OG GODT. TENK HELLER MER PÅ MENGDE ENN PÅ Å KNAFSE I DEG MAT DU SYNES SMAKER PYTON. LIVSSTILSENDRING HANDLER OM Å SKAFFE SEG NYE VANER, MEN DET Å BASERE KOSTHOLDET PÅ TING DU IKKE TRIVES MED, ER FEIL VEI Å GÅ. DET ER MENGDEFORHOLDET MELLOM DET DU PUTTER INN I KROPPEN OG DET SOM FORBRENNES UT AV KROPPEN OVER TID SOM BETYR MEST. SØRG DERFOR FOR Å HA ET NORMALT KOSTHOLD SOM DU KAN LEVE GODT MED. REDUSER DET SOM ÅPENBART ER USUNNE VANER TIL ET MINIMUM.

TIPS 5:

SKAFF DEG KVALIFISERT HJELP FRA PERSONER SOM HAR KUNNSKAP Å FORMIDLE. SOM HAR DE NØDVENDIGE KVALIFIKASJONER SOM KREVES FOR Å GJENNOMFØRE ENDRING OG GI DEG DEN KUNNSKAPEN SOM TRENGS FOR Å LYKKES BEDRE. SPØR DEG SELV OM DE TI SISTE ÅRENE MED TILTAK HAR LYKKES ELLER OM DET FINNES EN GRUNN TIL AT DU FORTSATT HAR BEHOV FOR Å SETTE DEG NYE NYTTÅRSLØFTER HVERT ENESTE ÅR. HVORFOR MÅ DU DET? HAR DU DA EGENTLIG LYKKES? TIL TROSS FOR ALL EKSPERTISE? TIL TROSS FOR GODE INTENSJONER OG ALSKENS MÅL SOM ER SATT FØR AV BÅDE DEG SELV OG PERSONLIGE TRENERE?

NEI, SKAFF DEG HJELP TIL SKIKKELIG KUNNSKAP OM HVORDAN ENDRING, AKTIVITET OG KOSTHOLD HENGER SAMMEN. BEGYNN MED HODET OG TREN DEG NEDOVER ER MITT KLARE RÅD.

Så like sikkert som nyttårsstormen her jeg bor sikkert knuser takstein som vanlig, så er jeg sikker på at mange vil ende opp med knuste drømmer om årets nyttårsløfter som da gikk åt skogen denne gangen også.

Været kan vi ikke styre mine gode lesere, men drømmer om å klare det vi går inn for kan vi klare hvis vi har kunnskap og riktig vilje om det vi ønsker for resten av vårt liv. Motivasjon er ikke konstant, men heller en dynamisk ting som påvirkes av ulike hendelser i hverdagen. Både på godt og vondt. Når man vet dette så er det faktisk enklere å gå på en smell. Fordi at man da vet at om en dag eller to så er motivasjonen tilbake. Livsstilsendring tar et helt liv. Når man vet dette så er det ingenting som haster annet enn det å bli sunnest mulig for din egen helses skyld.

Ønsker dere alle lykke til med dine egne nyttårsliv!

LES forøvrig flere innlegg om endring her:

 

Menn i tights

 

Livsstilsendring og fortidens spøkelser

 

Når livsstilsendring saboteres!

 

Manglende selvtillit? Her er 5 tips til et mer selvsikkert deg!

 

Sjekk ut hverdagsaktiv på facebook og hverdagsaktiv på Instagram

 

Scarf, Jera, Svart//NA-KD Accessories//NA-KD//MANGO//NA-KD Accessories//MANGO

Kritikk takk uten snikksnakk

Hverdagsaktiv og Peter i God Morgen Norge

 

 

Du bør aldri kritisere noen før du selv har kunnskap nok om det du kritiserer.

 

Hei alle fine folk!

 

Dagens visdomsord fra meg er nettopp det å fokusere på større respekt, godhet, forståelse og åpenhet rundt oss som enkeltmennesker. Vi kan kanskje ikke redde verden alene, men vi bør nå etterhvert klare å gå mer i oss selv, våre holdninger og vår tilnærming til store og små hendelser i våre egne omgivelser og de omgivelsene samfunnet vårt bor i.

 

Dagens bønn på denne dagen, bør stå i uselviskhetens tegn. Å være uselvisk bør vi også dra med oss inn i et nytt år. Vi bør utvise mer forståelse og respekt for våre medmennesker, også dem som vi normalt ikke klarer å forholde oss til. Og vi bør i alle fall ikke dømme og kritisere andre for deres meninger, kunnskap, og egenart uten at vi selv er i stand til å forstå hvorfor andre agerer slik som de gjør.

 

Vi som jobber i helsevesenet er for eksempel veldig konservative i vår tankegang og vi overfører noen ganger våre meninger om hvordan ting henger sammen til dem vi skal behandle. Vi bør gå i oss selv i større grad og akseptere at ikke vårt eget verdensbilde eller kunnskapsgrunnlag, alltid er det som er riktigst for de enkeltmennesker vi møter.

 

Det finnes som oftest en grunn til at andre oppfører seg og forstår ting på en annen måte enn oss selv. Det er derfor viktig at vi som mennesker både aksepterer og forstår at andre har ulike oppfatninger om hva som er det rette, enn det vi gjør i dag. Vi trenger ikke være enig i alt, men vi bør da kunne holde oss for gode til å kritisere ting vi overhodet ikke verken forstår eller har kunnskap nok om til å forstå.  Og hvis vi ikke ønsker å verken forstå eller å skaffe oss kunnskap om hva andre mener om mangt, ja så bør vi ihvertfall ti stille med å forhåndsdømme.

 

Kritikk takk uten snikksnakk er jo dagens overskrift. Det er en mening bak dette selvsagt. Det å drive aktivt med kritikk er et GODE vi mennesker har. Det er helt nødvendig å være aktivt kritiker til både det ene og det andre. Uten det å ha en kritisk tilnærming til og et kritisk blikk på rett og urett i samfunnet, ja så ville vi fortsatt vært steinaldermennesker. Ikke det at det var noe galt i å være steinaldermenneske, men på et eller annet tidspunkt var det en eller annen som var kritisk til å denge løs på andre med klubbe og mer humane diskusjonsformer ble da etterhvert tatt i bruk. I dag er det mer verbale klubber som tas i bruk. Ofte denges det løs på meningsmotstandere med primitive redskap og svært tynt kunnskapsgrunnlag. Dette bør vi som individer ta til oss og regulere til noe mer konstruktivt og utviklende.

 

Så ja takk til kritikk takk, men spar oss for all del for kunnskapsløst snikksnakk.

 

For all del. Man bør aldri slutte å utfordre gitte sannheter, men fortsette å fremføre kritiske meninger om mangt. Men det er da altså en STOR forskjell på å latterliggjøre, mobbe, utestenge og fordømme andres meninger, med det å akseptere, forstå og sette seg inn i andres meninger. Man har en fordømt plikt å skaffe tilveie informasjon og kunnskap om saker og ting, FØR man velger å kritisere. Det er likevel en kjensgjerning at noen fortsatt opererer slik rundt sine medmennesker, dessverre.

For min egen del så vil jeg alltid forsøke å bli et litt bedre menneske for hver dag som jeg lever. Det å hate, fordømme og kritisere andre uten å ha en egen evne til å sette seg inn i deres situasjon er en vei som kun fører til mer hat, misforståelser og ufred. Enda verre er det kanskje å bevisst bruke hersketeknikker, falske nyheter, provokasjoner og mobbing i det offentlige rom, slik blant annet endel politikere gjør. Det å bruke polariserende argumenter og statements for å bevisst få til egen vinning på bekostning av samfunnsklima, er intet annet enn forkastelig. Det viser vel egentlig hvor lite kunnskap og valide argumenter de selv har når slike virkemidler tas i bruk. Igjen, dette er en forkastelig måte å forsøple dem som forsøker å skape fred og gode klima for samfunnsdiskusjon. Vi bør alle stå opp for å verne våre verdier i det samfunnet vi lever i. Vi bør skrike ganske høyt mot politikere, organisasjoner, samfunnsdebattanter og andre som forsøker å spre hat og ufred med argumenter som bygger på kunnskapsløshet og skjeve verdisyn. 

 

Stå opp og kjemp MOT polariserende argumentasjonsteknikk.

 

Og i dag på denne dagen vil jeg ønske dere alle en fredelig og fin julehøytid. En fredelig og fornyende romjulsfeiring og ikke minst et riktig godt nytt og fredelig år som kommer. Må 2020 bli et veiskille der gammelt hat, ufred og uenigheter kan legges bort og håp, kjærlighet og aksept blir gullstandarden i samfunnet. Når polariserende mennesker, mennesker som hater, mennesker som skaper frykt og skam, ikke lenger blir hørt, men ties ihjel, ja så mister de sine evner til å plage andre. Som trollene de er så sprekker de i kunnskapens lys. Som troll så klarer de ikke å forstå at aksept og kjærlighet trumfer hat og polariserende retorikk, og som trollene de er så skal vi som enkeltpersoner vise vår kjærlighet til også dem. For ved å gjøre nettopp det så faller deres ufine og kunnskapsløse meningsinnhold som støv til jorden. Helt uten kraft.

 

Med all mulig kjærlighet og fred til alle dere gode mennesker der ute, RIKTIG GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

 

Willy Marthinussen

 

Unikt nytt konsept i 2020

Reklame |

 

 

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

 

God morgen alle fine folk!

 

I dag føler jeg absolutt ikke for å være hverdagsaktiv. Opp å løpe eller nå skal vi peise på med å få gjort ting, synes å være laaangt unna denne morgenen.

Vi trenger i sannhet ikke å ha dårlig samvittighet hvis vi ikke klarer noe en dag eller tre etter min mening. Stress ned og nyt julelysene, juletreet og andre trivielle ting i hverdagen innimellom.

Bare det å synke sammen i sofaen tidlig en morgen  med kaffekoppen og god morgen Norge på tv2 er avstressende på en litt sånn tidig måte. Hunden ligger henslengt i sofaen ved siden av meg å drømmer om julemat antagelig og resten av huset sover. Ute er det som vanlig vått og trist, men med lysglimt i det fjerne. Jeg tenker at disse lysene viser vei inn i en god julefeiring med familiebesøk. Gleder meg til dette.

Neste år er på vei med stormskritt. Jeg gleder meg vilt til alle utfordringene som står i kø. Nytt firma, skolegang og nye titler i boken venter. Ny jobb har jeg også på gang. Eller mer riktig er det vel å si at med firmaet så er det ekstra jobb. Jeg vil fortsatt være 100% ergoterapeut. I tillegg vil jeg også ha jobb som Hypnoterapeut, foredragsholder og coach i 2020. Dette blir umåtelig spennende og jeg gleder meg til å kunne drive med livsstilsendringer for alle som trenger dette på en helt ny og revolusjonerende måte i Norge. Mitt eget konsept for livsstilsendring og helsefremming er klart og dette vil ganske sikkert kunne hjelpe mange av dem som sliter med dørstokk milen. Svært mange har liksom forsøkt alt. Svært mange har møtt veggen. Det finnes utallige støttemedlemskap på ulike treningssentre der ute. Likevel blir det flere og flere av dem som trenger det aller mest, i listene over dem som rammes av overvekt, og livsstilsrelaterte sykdommer. Hvorfor er det slik? Virker ikke tiltakene som eksisterer? Etter min mening så gjør det ikke det. I alle fall ikke nok.

 

Verdenspremiere i Januar på et helt nytt konsept!

Derfor har jeg utviklet et helt nytt konsept innen livsstilsendring som aldri har vært forsøkt i Norge. Konseptet er særlig rettet mot dem som sliter med dørstokk milen. Ingen fjas og svada, men metoder og erfaring satt i system som er vel utprøvd over mange år med dette arbeidet. Jeg har gjennom svært mange år gjort unike erfaringer innen arbeid med livsstilsendring. Jeg har som flere av dere også vet, både videreutdanning innen folkehelse og en rekke andre kurs innen dette området. Dette gleder jeg meg stort til å få jobbe videre med i 2020. Mer om dette kommer etterhvert her på bloggen folkens! Dette blir svært spennende å lansere som terapeut og coach.

 

Men altså akkurat nå…her i sofaen, her tar jeg en ekstra kopp med kaffe og nyter synet av julelysene, Buddyen min og lyden fra oppvaskemaskinen som summer i bakgrunnen. Det å lære avstressing er gull verdt!

Ønsker dere alle en strålende dag.

Les også mine tidligere innlegg om:

Stressbulking i trafikken

Stress ned da menneske

Jeg drømmer om en hvit jul

Manglende selvtillit? Her er 5 tips til et mer selvsikkert deg!

 

Karo Kauer x NA-KD//Giorgio Armani//NA-KD Boho

Stressbulking og idioter i trafikken!

 

 

NA-KD//NA-KD Basic//Trendyol//NA-KD Trend//Abrand//Trendyol//NA-KD//Trendyol

 

 

Hei alle fine folk!

 

I dag tar jeg for meg stressbulking av bilen og stressede bilister.

Har du noen gang stressbulket bilen din, eller kanskje kjenner du noen som er skikkelig stresset i trafikken?

Alle andre er idioter og du er den eneste som virkelig kan kjøre bil? Kjenner du kanskje igjen deg selv eller andre i denne beskrivelsen av en bilist nær deg?

Hva er det egentlig som skaper slik ufattelig irritasjon hos det som vanligvis er ordentlige og hyggelige mennesker?

 

Smilende setter de seg inn i bilen, starter opp og ruller sakte ut på veien. Så med ett…smilet krymper inn til et skjevt, ondskapsfullt og forvridd ansiktsuttrykk. Øynene smalner til ondskapens sorte djeveløyne med mord i blikket og foten hamrer taktfast hardt mot vekselvis bremse og gasspedal. Bilen rykker brutalt og taktfast fremover i køen. Ondskapen og hodet dreier sikkert over i hissigmodus der du på sekunder forvandles til en kreatur hentet rett ut fra filmen eksorsisten.

 

Hulemannens sanne ansikt av trafikal primitivitet kommer til overflaten og avslører den ellers så hyggelige sjåførens sanne stressnivå på innsiden…Når villdyret våkner,liksom.

 

Hva er det for mørke krefter som forvandler ellers oppegående mennesker til villdyr med primitive og morderiske tanker mot sine omgivelser i trafikken? Jeg må jo glatt innrømme at jeg selv også har slengt fra meg gloser som hvis noen hadde hørt meg, ville kvalifisert til utestengelse fra himmelen på livstid. Hva er det som gjør oss så steike gal og forbannet mot våre medtrafikanter? Og har det en løsning? Finnes det gode grunner for å fortsette å oppføre seg slik? Er slik oppførsel farlig og kostbar? Og ikke minst, treffer bannskapen den eller de som den er myntet på?

 

For det første så er det ganske normalt at menn med lite kontroll over egen oppførsel og mindreverdighetskomplekser oppfører seg slik i trafikken. Dette er en påstand jeg slenger ut her nå og motsvar må gjerne komme og diskuteres. Kvinner er forresten ikke et hakk bedre. Hva deres problem er når dem av en eller annen grunn finner det for godt å presse seg opp i hekken på forankjørende og febrilsk fløyte, blinke og “dytte” bilen foran seg fremover fordi denne ligger kun tre kilometer i timen over fartsgrensen, vites ikke. Hva som driver denne hissigheten til slike høyder må jo muligens skyldes manglende tro på egne ferdigheter i trafikken, eller kanskje er det en sterk overdreven tro på sådan?

 

Som sagt har jeg også holdt på slik tidligere. Inntil jeg faktisk oppdaget hvor lite denne oppførselen gavnet meg selv og særlig hvor lite de idiotene jeg delte vei med faktisk ble rammet av bannskapen og hissige utfall mot deres bakre støtfanger. Det var rett og slett en fornøyelse å legge dette bak meg. Det å ta en kjøretur etter dette er nå bare en fornøyelse samt at jeg sparer tusenvis av kroner på det.

 

Hvordan? Hvorfor?

 

Ja det er egentlig enkelt hvis man tenker over det. Se for deg at du er ute i siste liten og du trenger å gjøre unna julehandelen. Du peiser på for å rekke senteret, og du tråkker litt for hardt på gassen for å rekke frem. Du priser deg lykkelig for at det er lite trafikk og  fyker forbi en fotoboks som du ikke husker at var der. Julegaven til 300 kroner har nå steget til 2300 kroner. Vel fremme på senteret er det kaos med andre idioter som faen ikke kan verken være tidlig ute eller parkere. Du banner høylytt og prøver febrilsk å finne en luke nær inngangen. Der! Hurtig presser du deg forbi to gamle damer med handlevogn, fløyter utålmodig på en mann med handleposer og skviser deg og bilen inn i et altfor lite hull av en parkeringsplass. Bare for å høre lyden av metall mot metall. En stygg stripe i lakken gliser mot deg i et fandenivoldsk flir. Mannen med posene flirer og damene med handlevogn ler og rister på hodet. Julegaven har plutselig steget til 5839 kroner. Minst! At det er andres feil ifølge deg selv er det faktisk ingen og aller minst forsikringsselskapet ditt som bryr seg en dritt om.

 

Stressnivået ditt er nå så høyt at blodtrykket ditt når et faretruende høyt nivå. Risikoen for slag og hjerteproblemer er betydelig økt. Som skattebetaler synes jeg det er noe dritt at din trafikale galskap skal belaste helsenorge og min egen og mine barns sikkerhet bare fordi du måtte sette et stressnivå såpass høyt. Såpass høyt at du faktisk gikk fra en habil sjåfør til en potensiell drapsmann som kjører inn i en gruppe unger langs veien i det blodtrykket ditt fremprovoserer et slag. 

 

Er det virkelig verdt det folkens?

 

For min del er det ikke det. Jeg vil heller jobbe med å bli en trafikal sikkerhet enn et usikkert monster i trafikken. Så hvis du er av typen som skriker, hyler, banner og presser deg frem, og hvis du er av typen som synes at alle andre er drittdårlige sinker og idioter rundt deg, ja så burde du kanskje vurdere å la andre kjøre? Altså for din egen og andres sikkerhet liksom? Fordi du faktisk er en fare for både deg selv og andre. Du har egentlig ingenting i trafikken å gjøre. Parker bilen for godt med mindre du ikke tar grep.

 

Men, seriøst folkens. Er det virkelig slik at vi ikke takler å komme litt sent? Er det virkelig slik at vi ikke fikser å være i trafikken uten å skrike vilt og uhemmet mot folk som ikke hører oss likevel? Er det virkelig slik at vi velger å straffe, pine, og påføre oss selv potensiell sykdomsfare ved å kjefte på folk rundt oss som til alt overmål ikke engang enser at vi gjør det? Hvor dum går det egentlig an å bli? Meg selv inkludert her selvsagt.

 

Så jeg selv har tatt grep. Jeg velger aktivt vekk stress og sinne med god tid, fornuftig kjøring, og aktivt slippe dere sinnatagger forbi meg i trafikken. Aktivt velger jeg å parkere langt vekke fra inngangen på kjøpesenteret fordi galningene med høyt trafikalt blodtrykk skviser seg helst inn i selve kjøpesenteret i sin jakt på stressbulking og det å spare tre ekstra skritt med fysisk aktivitet.

Jeg velger aktivt å utsette til i morgen det som potensielt stresser meg i dag. 

 

Hvorfor?

Jo fordi jeg sparer tusenvis i bøter, bulking, og striper i lakken. Og fordi jeg kun straffer meg selv og ikke dem som uansett ikke hører meg likevel. Fordi jeg sparer meg selv for stress som kan føre til sykdom og ulykker. Fordi jeg ikke gidder å være den som er skyld i at noen kanskje mister livet eller blir skadet for livet på grunn av hastighet eller stressfylt og hasardiøs kjøring. Derfor!

Jeg oppfordrer alle dere som føler dere truffet av dette til å ta grep! Jeg oppfordrer alle dere som er nær dem som oppfører seg slik om å ta grep og fortelle dem om hvordan de oppfører seg. Jeg oppfordrer alle om å forebygge stress som kun rammer dere selv, egen familie og egne barn på grunn av idiotoppførselen din. Den kan ABSOLUTT IKKE FORSVARES!

Meninger om dette folkens?

Ønsker alle en stressfri og fredelig juletid!

 

 

 

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

Drit deg ut med god samvittighet!

I dag skriver jeg om det å feile kjære venner!

 

Det å feile er vi mennesker utrolig redde for. Det setter oss i et lys som tilsynelatende er så dårlig, at vi sliter med å se noe annet enn mørke rundt oss. I alle fall i øyeblikket. Til omgivelsene våre har glemt alt og vi kan gå videre.

 

Det er vanskelig når man driter på draget, selvsagt, og det er vanskelig når man gjør eller sier ting som er feil. Spesielt er det vanskelig når de feilene vi gjør får konsekvenser, ikke sant?

 

Men er det virkelig så fælt? Eller kan det tenkes at det å gjøre feil faktisk er menneskelig? Selvsagt vet vi svaret. Logisk sett så vet vi at det er menneskelig å feile. Alle feiler hele tiden. Uten feil ville vi ikke hatt læring. Og hadde vi ikke hatt læring, ja så hadde det ikke fantes utvikling.

 

De fleste mennesker vet jo dypest sett dette ufravikelige faktum. Men likevel så går vi mennesker rundt å er livredde for å feile. Hvorfor er det slik?

 

Vel, det er et større spørsmål, men jeg tror at hvis vi setter oss ned og reflekterer litt over dette, ja så er det enklere å forstå. 

 

Krav er et stikkord!

 

Hele tiden stilles det krav til oss. Og vi selv stiller krav til oss selv. Og forventninger om alt mulig fra A til Å. Og like naturlig som det å gå på do, ja så er det naturlig å ikke klare alle krav og oppfylle alle forventninger til oss. Vi feiler. Eller bedre sagt, vi klarer selvsagt ikke alt som forventes av oss. Det er nemlig ikke mulig i dagens krav og forventningssamfunn. Og nettopp det, skal vi si noe om.

 

Feile og drit deg ut med verdens største selvfølgelighet!

 

Selvsagt! Det burde vi alle bli flinkere til folkens. Som nevnt tidligere så er det å feile og drite seg ut selve fundamentet for læring! Og vi alle burde le mer av oss selv når tabbene lyser mot oss og alle ler av oss. Eller ler de med oss? Selvhøytidelighet burde vi jobbe mer med å få bort. Da blir livet litt enklere. 

 

Vi kan også akseptere at noen av oss trenger mer tid enn andre for å lære av sine feil. Hvis vi justerer våre forventninger til oss selv og andre, ja så er det vel enklere å akseptere en viss tidsbruk i en lærekurve? Det betyr rett og slett å vise mer storsinn både overfor seg selv, men også til dem rundt oss. Akseptere at vi selv og andre gjør samme feil flere ganger. Rettled i stedet for å kritisere.

 

Le mer av våre egne og andres feil. Skryt mer av tabber, ikke ha så høye forventninger til alt som ikke er mulig. Og folkens. F…k krav som er så høye at man aldri når dem! Lev godt med dine egne tabber og feil, nyt livet og chill mer!

 

Ønsker dere alle en nydelig dag!

 

Lys opp din hverdag

 

Hei alle flotte mennesker.

 

Først i dag vil jeg altså si noe svært viktig for meg. Og det er hvor enormt stor pris jeg setter på alle dere som liker, kommenterer, deler og støtter hverdagsaktiv sitt budskap om mer aktivitet i hverdagen og godhet mot våre medmennesker. Dette betyr svært mye for meg personlig.

 

Den siste tiden har jeg dessverre vært sykemeldt. Noen ganger pisker sykdom eller andre ting deg i ansiktet,  men all støtte og tilbakemelding i form av meldinger og annet har løftet meg opp. 

 

Jeg er sterkere enn noen gang når jeg tenker på julen, og ikke minst mot alle nye og spennende ting som er på gang for neste år.

 

Det finnes alltid et lys folkens. Og for alle dere der ute som av en eller annen eller flere grunner har sitt å slite med, ja så vit at det alltid finnes et lys. Der noen dører lukkes vil alltid nye åpnes. Jeg støtter dere alle personlig for ny utvikling, endring og suksess i livet. 

 

Nå i julemåneden er det mange som sliter med ulike ting. Ensomhet, fattigdom, hverdagsproblemer, psykiske vansker og annen sykdom. Dette skal dere alle vite, folkens, jeg ser dere alle sammen! Og meldingen min er klar! Vit at dette alltid vil ordne seg og at dører som er lukket akkurat nå ALLTID vil føre til at nye muligheter vil åpne seg.

 

Man kan være langt nede, ikke sant? Men ved å aktivt flytte sitt fokus, eller i det minste trene daglig på å smile, le, og ufarliggjøre negative tanker, kan du bedre situasjonen din. Snakk med andre eller bare deg selv om positive setninger og tren aktivt på å legge bort negativitet. Jeg påstår ikke at dette er en mirakelformel, men som med all annen trening så blir man sakte og sikkert sterkere. Det blir lettere å tåle de trøkkene livet noen ganger serverer deg.

 

Lyse opp din egen hverdag, det er ofte ingen andre som bærer et lys inn i dagen din og det å finne frem eget lys i form av positiv energi og det å finne og lete etter alle de små hyggelige tingene i livet er uvurderlig. Gå bare en tur på kjøpesenteret og sett opp et smil på dine lepper så vil du se veldig mange smil på din vei. Du trenger ikke engang kjøpe noe, bare vandre rundt å samle smil og varme fra andre mennesker.

 

Husk gjerne også å dele ut mange flere smil enn det du selv får. Dette gir positiv glede hver gang noen gir deg et smil tilbake. 

 

Man fjerner ikke problemer med dette, men man bærer et lite lys inn i tilværelsen sin. En gnist av håp. En varme som sprer seg gjennom kropp og sjel. Det å sette pris på de aller minste positive tingene i livet, vet alle som sliter med ensomhet, hverdagsensomhet, fattigdom og sykdom, alt om. Så start gjerne med å sette pris på deg selv også.

 

Det å sette pris på seg selv kan være utfordrende. Desto viktigere er det å faktisk sette ekstra stor pris på en selv. Vi er ofte gode på å gi mye, noen ganger alt for mye, pris på dem rundt en som man kanskje ikke får så mye positiv feedback fra. Dette kan fort tappe oss ekstra mye. All oppspart energi suges sakte ut av oss av ulike negative energityver rundt oss. Slutt gjerne med å kaste verdifull godhet og positiv energi ut av vinduet mot slike mennesker. De vil uansett aldri gi deg noe tilbake. Det er faktisk lov å gi litt mer faen i ting og andre som kun behandler deg dårlig. De vil sjeldent forstå deg uansett.

 

Det er kun deg selv som forstår deg selv.

 

Derfor, min venn, er det oftest kun deg selv som kan hjelpe deg selv. Blir man sittende fast og vente på hjelp fra omgivelsene, ja så må du kanskje vente lenge. Det er AVGJØRENDE å ta tak i egne problemer for å komme videre. Ved ensomhet må du selv ut å vise deg…må du selv invitere og gi…

Ved sykdom må du selv ta tak i det du selv er herre over…leve der du kan og lære å takle de vanskeligheter som er…lære å leve i stedet for å eksistere i negative dager.

 

Husk at det vil alltid være negative krefter rundt deg som bevisst eller ubevisst vil dra deg ned. Denne type krefter enten det er personer, organisasjoner eller andre faktorer, vil man alltid slite med. Det å lære seg å distansere eller fjerne dette fra livet ditt, er viktig for egen utvikling og livsglede. Ikke bruk tid og krefter på å vri andre sine negative ting inn på deg selv. Husk at alt som ligger der i fortiden er det lite og ingenting du får gjort noe med. Du trenger dermed ikke vie tiden din til å gruble over det lenger. Lukk døren og gå videre. Og trenger du hjelp til å lukke dørene, ja så finnes det hjelp å få.

 

Kontakt verdifulle mennesker i livet ditt. Og kanskje viktigst er det å åpne dørene for NYE MULIGHETER og nye mennesker i livet. Den neste fremmede du møter kan faktisk bli din aller beste venn! Vær åpen om vansker hvis du klarer, da forståelse og kunnskap ofte er nøkkelen til bedre kommunikasjon. God kommunikasjon i livet er ofte en nøkkel til å åpne dører og nye muligheter. 

 

Carpe Diem, folkens, Carpe Diem

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top