Så er det bare en kveld igjen til jeg løper Bergen City Maraton. Jeg gleder meg til denne sosiale og flott dagen sammen med gode venner og kolleger i Sund kommune. Alle forberedelser er nå gjort og jeg er klar som et egg. Det er meldt lett regn i morgen , men jeg håper vi får en dag uten regn. Jeg tar denne dagen på veien mot neste store mål som er neste års maraton i Bergen. På veien skal jeg ha i alle fall en halvmaraton. Jeg skal ikke løpe på tid, bare løpe for egen mestring og tilfredsstillelsen av å fullføre uten å måtte ta pause.
Det å elske sin trening handler om å endre et innarbeidet tankesett om at trening er no dritt som er nødvendig. Hvis du er av den typen som hater all form for trening, så kan det faktisk være lurt å se litt nærmere på gamle sannheter og type trening. Det å finne motivasjon krever ofte et oppgjør med gamle sannheter og en selvransakelse i forhold til egen kropp, smerteterskel og intensitet i det du gjør. Også tålmodighet spiller en rolle. Ønsker du å få hjelp til å avklare dette så send meg gjerne en kommentar.
Siste dagen før løpet i dag altså og jeg har vært ute å løpt et par kilometer bare for å få lungene i gang og samtidig legge siste hånd på bena. Det er viktig å få dem litt i gang. Dessuten hadde jeg lite lyst til å bryte mønsteret med 6 løpedager på rad nå. Selvsagt i ulikt tempo og i ulik intensitet. Det er likevel lagt inn to testløp for full maskin. Disse er jeg sånn passe fornøyd med, men er i rute i forhold til eget mål om å løpe minst like fort som i fjor.
Til slutt vil jeg ønske alle deltakere i Bergen city marathon 2019 masse lykke til og ønske om en fantastisk dag uten skader.
Som dere vet så har jeg i tillegg til bloggen et ønske om å kunne drive veiledning og trening. Dette startet jeg med nylig og så langt går dette supert. Flere har tatt kontakt og ønsker personlig trener til en pris som faktisk er overkommelig. Også livsstilscoaching er det mulig å bestille.
Jeg koser meg virkelig med mye trening om dagen og det å kunne bringe motivasjon og kunnskap videre til andre er bare nydelig. Spesielt når jeg selvsagt kan formidle det jeg tror på i forbindelse med livsstilsendring og motivasjon.
Og som sagt så har dagen i så måte vært fantastisk bra.
Det er jo ikke til å komme fra at det å fungere som personlig trener også gir meg selv mye ekstra trening. Det er jo selvsagt en svært god ting.
Det å kunne formidle kunnskap jeg tror på er viktigere enn alt for meg. Gjennom svært mange år der jeg har arbeidet med dette, samt gjennom personlige erfaringer både innen motivasjon, endringsteknikker, røykeslutt og trening med mening, har jeg sett det meste. Jeg har sett hva som virker, og jeg har sett hva som ikke virker. Derfor er det godt å få kunne formidle ting jeg tror på.
Det er i hovedsak tre ting som er viktige her.
Det ene er at de som er minst i faresonen til å pådra seg livsstilssykdommer, gjerne er dem som drar nytte av ren trening. Ingen hemmelighet at det fungerer godt. Spørsmålet er om dem klarer å opprettholde trening over tid..? Noen studier sier nei. Man ender opp som støttemedlemmer i eget treningsliv. Dette er da også min erfaring. Det er kun de mest ressurssterke som virkelig tjener på dette.
Det andre er at mellomgruppen er dem som gjerne drar nytte av de offentlige tilbudene, men fortsatt er de et stykke unna det å “trenge” trening med endringsfokus. Periodene de får tildelt er gjerne rundt 6 måneder i snitt, og det er for lite til å oppnå endring. Man får et godt treningsgrunnlag, men så snart de er ferdige så faller de tilbake til “gamle synder” hvis man kan si det slik.
Den siste gruppen er dem vi ikke når. Det er dessverre denne gruppen mennesker som sliter aller mest med å kunne benytte seg av de offentlige tilbudene. Denne gruppen er dem som allerede har livsstilssykdommer eller andre funksjonsnedsettelser. Dem som ikke lar seg motivere så lett eller å klare å trene hardt over tid.
Denne gruppen er voksende i Norge. Denne gruppen sitter fortsatt hjemme og sliter fordi de ikke passer inn i tøffe treningstilbud.
Denne gruppen trenger noe annet enn trening. Denne gruppen trenger veiledning til aktivitet ikke pushing mot hard trening selv om trening virker. Trening virker over kort sikt, men denne gruppen trenger å kjenne på mestring. Forsiktig å bygge sten på sten. Det finnes det dessverre lite ressurser og faktisk også forståelse for i det offentlige.
Min motivasjon for å drive med dette på FRITIDEN, er å sørge for å gi de aller svakeste en ørliten mulighet. En mulighet til å få tid til å bygge seg opp, samt trygghet til å kunne være AKTIV, IKKE TRENINGSGUD, resten av livet. En mulighet til å ha en god AKTIVITETSBALANSE sett opp mot de indre faktorene og forutsetningene man har. Etter min mening er det dessverre et ALT FOR STORT fokus på selve treningen, og et for lite fokus på å ha et balansert liv.
Vel nok syting fra meg. Jeg vil i alle fall åpne opp for å gi mulighet for aktivitet på tidspunkt som flere har mulighet til å kunne delta på, samt gratistilbud på lavterskelnivå og personlig trening til en pris som ikke skremmer vannet av dem som ikke har. Det er det som motiverer meg aller mest.
I dag er det nøyaktig en uke igjen til Bergen City maraton. Det er nesten som om det er litt fortrengt og jeg trodde faktisk i går at det var mye lenger til. Etter en helt nødvendig sjekk av dato og realitet, så begynner det å gå opp for meg. Uansett om du skal løpe halv eller hel maraton så skal du nå være rimelig klar. Men også i mosjonsklassene 5 kilometer og stafett er dette nå alvor.
Jeg løp en halv halvmaraton i går bare for å få gitt kroppen en aerob gjennomkjøring samt å få bena i løpeform. Den siste uken skal jeg restituere og forsøke å få igang overskudd.
Men først og fremst så gjelder det å nyte at man i det hele tatt kan være med på dette vårens vakreste eventyr. Det er ikke noe jeg selv tar for gitt med så mange ulike sosiale elementer som ligger i dette. I fjor vant jeg over meg selv. I år skal jeg videreutvikle meg selv innen deltakelse. For det å delta kan mange ganger være vanskeligere enn selve løpeturen. Den er tross alt ikke så lang og man trenger pinadø ikke å prestere, bare gjennomføre. Det er rammen, deltakelsen og det sosiale aspektet i dette som betyr noe. Og det er jo nettopp dette som for mange kan være selve kneiken som må knekkes.
De som klarer å delta til tross for ensomhet, sosial angst eller andre utfordringer rent psykisk er de jeg heier aller mest på i dette løpet.
Uansett tid man bruker så betyr det ingenting i forhold til det å kunne delta og vinne over seg selv. Det er mulig og det er gjennomførbart. Det må vi aldri glemme. Jeg oppfordrer alle som sliter til å melde seg på neste års BCM så raskt det er mulig, bare for å starte en prosess inne i seg selv om å mestre det å kunne delta. Og treningen du gjennomfører på egen hånd eller sammen med andre vil uansett gi deg så mye glede og mestring på veien at du vil garantert få en bedre almennhelse samt også psykisk helse på veien din mot et slikt arrangement.
Deltakelse trumfer psykisk sykdom
Sosial angst, generelle angstlidelser, depresjoner og andre psykiske utfordringer vet vi kan bedres gjennom trening. Her er det ingen tvil. Du vil allerede etter kort tid oppleve at trening og aktivitet gjør noe med hodet ditt på en ytterst positiv måte. Målrettet jevnlig trening gjør noe med hele systemet ditt. Har jeg en spesielt dårlig dag for eksempel, ja så tar jeg på meg løpesko og løper det bedre. Jeg skal ikke påstå at jeg løper det av meg hver gang, men jeg løper meg jaggu bedre hver eneste gang.
Det er også viktig å tenke på alt du gjør og ikke alt du ikke får til. Hvis du for eksempel bestemmer deg for å gå ut alene og være aktiv, ja så har du greid det utmerket hvis du går kun små turer i ditt nærområde. Løper du noen meter i tillegg ja så skal du pokker meg tenke at du har klart å begynne. Ikke tenke på at du ikke klarte slik og slik.
Det å hele tiden tenke på hva du klarte og gi pokker i hva du ikke klarer er en treningsak. Du er nødt til å snu en negativ måte å tenke på og begynne å tenke bevisst på alt du klarer i stedet for.
Jeg tenker at jeg klarer alt jeg kan hver eneste dag. Det andre det øver jeg på. Hver eneste dag.
Dagen i dag begynner nydelig akkurat som i går. Med strålende solskinn, fuglekvitter og om mulig enda høyere temperatur enn i går. Helt fantastisk at vi kan få oppleve en slik påske.
Jeg forbereder meg på en løpetur i denne strålende morgenen selvsagt. Jeg har en rolig mil på programmet kun for kosen sin del og som en del av planen mot Bergen City maraton om knappe to uker.
Det å kunne løpe på svært lav intensitet behøver slett ikke være ueffent hvis man har dette som en del av en større plan. Det å kunne kjøre intervaller 3-4 ganger i uken og så krydre kropp og sjel med rolige langløp er fornuftig.
Igjen må man se på hva som er målet ditt. Skal du bli raskere og sterkere så er kombinasjonen mellom intervaller og langløp å anbefale. Skal du kun mosjonere, ja så foretrekker jeg flere langløp enn intervaller. Smak og behag.
En fordel med rolige langløp uten pauser er at man kan få finpusset løpeteknikken sin. Som jeg har nevnt tidligere så kan man virkelig få mer ut av en løpetur hvis man finpusser løpsteknikk. Ikke minst så sørger man for at skadepotensialet minimeres. Er du den typen som bare løper avgårde og stamper i vei, så er sjansen for at hofter,rygg og ikke minst knær får såpass mye juling at det ikke er like gøy ved neste tur.
Tenk på teknikken når du løper altså.
Her er en liten video om dette som jeg selv finner nyttig fra personlig trener Andrea Brygard.
Det kan kjennes uvant i begynnelsen det å skifte måte å løpe på, men tro meg, du vil ha igjen for det i lengden. Jo før du legger om jo bedre opplevelser får du. Jeg kan også nevne at gode løpesko er en fordel for bena dine. Spesielt når du løper langt vil du kjenne fordelen med gode sko.
Hvis du ikke har løpt noe særlig tidligere så kan det være en fordel å regulere farten. Det å senke tempoet når pusten svir og du har langt igjen er med på å gi deg en bedre løpsopplevelse. Det er ikke slik at man må kjøre på for fullt når man løper langt, men heller kunne regulere tempoet underveis slik at man kan finne en jevn løpefart uten å måtte krype ned i en grøft. Øk heller tempoet de siste fire hundre meterne som i en sluttspurt. Kondisen og utholdenhet, samt høyere gjennomsnittsfart kommer etterhvert som kropp og lunger blir bedre trent. Tålmodighet er en dyd.
Så nå er det på tide for meg å komme meg ut på landeveien og løpe en mil, høre fuglene synge og kjenne solen varme. Fortsatt god påske!
Denne uken har vært gull for meg rent treningsmessig. Ikke bare har jeg fått startet opp med tøffere egentrening som er i rute til Bergen city marathon, men jeg har fått mange nye deltakere gratistreningene mine.
I dag gyver vi løs på nok et arrangement der vi løper, jogger, går og gogger i en klokketime.
Jeg gleder meg alltid til disse fine søndagene der vi kan nyte flotte baneforhold på Ågotnes idrettspark sammen med andre som ønsker å være ørlite mer aktiv. Det å legge inn èn liten klokketime der vi får utfordret pulsen og muskulatur i rygg, hofte armer og ben er en svært god investering i egen helse. Når Man i tillegg vet at dette er gullstandarden for ulike utfordringer med ensomhet, depresjoner, uro og annet, ja så er det vel ingenting å vente på.
Som mange av dere som har fulgt bloggen min en stund vet, så er det viktig for meg å lage et gratis tilbud til alle som ønsker å være i aktivitet. Spesielt for dem som er lite i bevegelse fra før skal dette være et trygt og sammensveiset tilbud som er tuftet på felleskap, glede og respekt for alle andre mennesker. For meg er antimobbing i alle former og gode holdninger til andre mennesker avgjørende for egen glede, god helse og et bedre liv.
Bloggen hverdagsaktiv.blogg.no ble startet opp nettopp for å kunne gi et tilbud til dem som var særlig utsatt. Mange kommunale og private tiltak er svært gode, men de mangler også noe som jeg mener vi kan være med å dekke, nemlig plass til alle og det faktum at det er et gratis tilbud med en løype som alle kan gå i sitt tempo. Så enten man er fullbefaren konkurranseløper eller om du sitter i rullestol så er det plass på en slik bane som dette.
Sliter du med ulike psykiske vansker, ja så er det plass til deg også. Enten man vil gå for seg selv eller løpe mot de raskeste er det opp til hver enkelt. Deltakelse er nøkkelordet.
Det å kunne møte opp og delta er for mange det første skrittet til et nytt liv, eller en bedring av livskvalitet. Hvis man møter opp og overhodet ikke er i stand til å bevege seg en eneste meter, ja så er du pinadø plass til deg også. Fordi du da har overvunnet terskelen over det å delta. Du er like velkommen som alle andre. Dette tilbudet skiller seg derfor ut fra de fleste offentlige og private tiltak som har et fokus på dem som er mye bedre og som kan nyttiggjøre seg et tempo som mange ikke klarer.
Min soleklare overbevisning er at det er alt for få tilbud til dem som ikke klarer noe som helst. Til dem som av ulike grunner ikke klarer å gå ut av døren i frykt for å møte livet. Det er alt for få gratis tilbud på tider som ikke ligger i arbeidstiden til folk eller når folk er opptatt med annen form for tilbud. Derfor har hverdagsaktiv.blogg.no tilbudet om søndager når jeg selv har anledning til det.
Jeg vil kunne bistå deltakerne med råd og motivasjon til å kunne bli mer aktiv innenfor den timen vi er i bevegelse, men også hvordan man kan ta disse timene på egenhånd.
Så husk å spørre meg om ulike ting dere lurer på underveis så skal jeg svare dere så godt jeg klarer. Det er også fullt mulig å sende inn spørsmål til meg via facebooksiden min PTHVERDAGSAKTV.
Velkommen til en fin dag i det som ser ut til å bli en solskinnsdag med aktiv bevegelse i fokus. Husk at det er ikke viktig hva man gjør, men OM MAN GJØR!
Og som sagt så gjort. I dag begynte jeg med styrke og sirkeltrening i frisklivssentralen. I kveld stakk jeg bort på løpebanen på Ågotnes idrettspark for å ta noen runder med intervalltrening. Jeg hadde lyst til å løpe to kilometer på full guffe bare for å se hvordan det egentlig sto til med pusten. For det er jo pusten som er problemet når man skal løpe kort og fort.
Jeg varmet godt opp og tøyde lett ut før jeg løp noen testrunder i moderat tempo. Jeg fikk pulsen ned i sone 1 og startet et fem x fire hundre meters løp i maks tempo. Jada, jeg må ærlig innrømme at det så bedre ut enn ventet. Tiden var akseptabel på to kilometer i høyt tempo. I løpet av de neste ukene vil jeg nok bedre formen enda mer hvis jeg prioriterer intervalltreninger.
Det er annerledes å løpe fort enn å løpe seigt og langt, og det er vel ingen tvil at jeg trives best i sone 4 over tid enn å slite i sone fem. Imidlertid er det viktig at lungene får noen utfordringer innimellom slik at vi kan utvikle kondisen enda mer enn bare ved å ligge jevnt i lavere tempo.
Uansett så gleder jeg meg stort til å løpe for verdens beste helse angels i stafetten. Dette blir moro.
Nå er det altså bare 3 uker igjen til vårens vakreste eventyr.
Bergen City Maraton går av stabelen som vanlig i denne fine vårmåneden. Jeg deltok i fjor for første gang sammen med flotte kolleger fra jobben på stafettlaget. Ti stykker fordelt på 10 etapper.
Det blir samme distanse på meg i år som i fjor, nemlig siste etappe. Sjarmøretappen. Jeg er fornøyd med det.
Lengden er på 1,9 kilometer så her skal det trykkes til fra start. Men jeg som er vant til å løpe litt lenger og litt saktere må legge inn flere hurtigløp og i alle fall et testløp før selve konkurransedagen. Akkurat nå går det litt for sakte per kilometer.
Men det er jo selvsagt det sosiale aspektet i en slik konkurranse som er det viktigste og det gleder jeg meg STORT til. Med så mange fine folk og gode venner rundt meg blir dette supergøy!
Etter konkurransen skal vi da også i år spise god mat og ha det hyggelig sammen. Dette blir gøy!
Men altså nå må jeg legge inn et par ekstra gear og få farten opp før start. Det blir intervalltrening fremover der jeg løper på bane. 10 runder og fem runder hurtige intervaller. Jeg begynner med en rolig på rundt 9 kmt, deretter en for full maskin osv.
Dette bør gjøre susen. Jeg bør også legge inn et testløp på fem runder for full maskin i god tid før selve løpet. Kostholdet bør også være på plass da jeg trenger en ørlite lettere kropp. Vinterkroppen er litt seig, ha ha ha.
Jeg anbefaler alle å forsøke å melde seg på slike arrangementer da det er både sosialt og en svært god anledning til å komme seg i gang med aktivitet.
Som noen av dere nå vet så har jeg altså startet et prosjekt på fritiden min, i tillegg til jobben min som ergoterapeut. Med lang og bred erfaring innen livsstilsendring så jeg et behov for å ha gruppetreninger som et lavterskeltilbud utenom “kontortid”.
Mange har dessuten et stort behov for å ha noe de føler seg komfortable i og som tilbud de ikke trenger å prestere i og oppnå noe annet enn å bare være i. Jeg har da åpnet en søndagsgruppe, en løpe, jogge, gå og goggegruppe som er tilrettelagt for alle uansett form og uansett motivasjonsnivå. Hensikten er at det skal være på et tidspunkt som alle kan klare, derfor en søndags formiddag, og at det skjer i en setting som er tilrettelagt for alle enten de er vant til å løpe maraton, eller om man bruker rullestol. Alle kan være med.
Jeg vil stille med min kunnskap og gi gode råd og motivasjon og være tilgjengelig for spørsmål om trening, aktivitet og motivasjon. Aktiviteten skjer på en friidrettsbane og da er vi samlet i såpass stor grad at vi faktisk er en samlet gruppe. Vi holder på i en hel klokketime og gjør kun så godt vi kan.
Her er det ingen kommandotrening og geriljapushing!
Man har i dag et utall gratis tilbud i kommunal og privat regi rundt om. Dette er jo helt supert. Hvorfor trenger vi et til da kan man tenke? Vel det gjør vi kanskje ikke, men erfaringene mine viser med all tydelighet at de tilbudene som eksisterer ofte har en terskel som er litt høyere enn det de aller ferskeste innen livsstilsendring vil takle. Det er dessuten svært vanskelig å få fri fra jobb og familie i en hektisk hverdag, samt at noen tilbud rett og slett koster for mye penger. Man kan godt argumentere med at et tolv ukers kurs til 1000-1500 kroner ikke er all verden, men det er jaggu mye hvis man ikke har dem.
Derfor ønsket jeg å lage til et tilbud der alle kunne delta. Enten man klarer å komme en gang imellom eller hver eneste gang. Det spiller liten rolle. Jeg har plass til alle slik det er nå. Man trenger ingen form for utstyr og man trenger ikke å prestere noe som helst. Bare være med i en time.
Jeg ønsker å ha Sotras eller nye Øygardens største og beste lavterskeltilbud. Jeg ønsker at det skal være en plass der alle er ønsket og velkommen uansett. Jeg ønsker at aktivitet i sammen med andre skal være inngangsporten til et nytt liv og jeg ønsker at dette tilbudet skal være frøet som får flere blomster til å spire.
Jeg vet at mange av dere lurer på om dere er sprek nok eller om dere klarer å være med. Til det er det bare å si at ja, det er dere. Fordi der er altså INGEN KRAV! Det er den største forskjellen på mitt tilbud og andres. Dette tilbudet er ikke designet for at dere skal oppnå annet en en time i bevegelse. Det er ikke laget for at dere skal gunne på og slite, det er KUN laget for å ha det fint sammen med andre og være en start på noe mer. EN gang. Ingen press, ingen sluttdato.
Jeg ser at tilbudet vokser nå og dette gjør meg ydmyk og stolt. Jeg håper at tiden fremover vil tilbudet vokse seg inn i himmelen og i alle fall være et sted der vi som er aller minst spreke kan ha et startpunkt for et nytt liv, eller bare et samlingssted der ensomhet knuses og nye drømmer starter. Jeg vil i alle fall gjøre mitt til at dette blir bra for hver enkelt.
Jeg vil ønske alle hjertelig velkommen til en time med fysisk aktivitet og forhåpentligvis en god opplevelse. Ta gjerne med dere venner eller familie, men hunder er dessverre ikke tillatt på løpebanen. Ta med dere klær til å være aktiv ute i en time og gjerne drikke. Velkommen skal dere alle være! Lurer dere på noe så send meg gjerne en mail på
[email protected] eller send en melding på facebooksiden vår pthverdagsaktiv. På facebooksiden får dere dessuten siste info og arrangementene vil også bli annonsert her. Spre det gode budskap slik at flest mulig får sjansen til å delta!
Med 17 varmegrader ute og vi skriver 4 April er det som om vår og sommer holder sine armer rundt deg og klemmer deg hardt.
Noe så utrolig deilig er det lenge siden årstidene har gitt meg. Dette er muligens et blaff, men det betyr ingenting. Bare det å løfte armene ut i luften, kjenne duften av vår og høre fuglene synge, er ubetalelig.
I sådan stund blir tungsinn og indre frost tint opp og en optimistisk varme sprer seg til alle deler av denne stivfrosne kroppen her i alle fall.
Helt utrolig hvor mye dette betyr for meg, men jeg jubler og koker av optimisme!
Nesten litt skremmende hvor mye jeg setter pris på dette. Lurer på om jeg er litt koko av og til. Uansett skulle jeg mer enn gjerne hatt sommertemperatur hele året rundt.
Okey! Dette var et spontant lite og jublende innlegg! Jeg blir bare så boblende glad når jeg både ser og kjenner temperaturer og solskinn som bærer med seg sommer.
Man kjenner at man lever når smertene jager i skulderleddet. Spesielt når man løfter armen over hodet for å hente noe i hyllen. Tårene presser seg ut av øynene selv om man ikke vil i det smerten lyner gjennom arm og skulder.
Mange har diagnosen artrose. Og skuldrene er for mange et utsatt område i kroppen.
Selv har jeg operert høyre skulder for nå snart to år siden. Og med godt resultat må jeg legge til. Det tok imidlertid mer enn et år med trening og rehabilitering før smertene forsvant. Nå har venstre skulder begynt å bli dårlig med akkurat de samme symptomene.
Denne gangen er jeg imidlertid mer usikker på om jeg vil operere. Grunnen til det er at jeg var ute av drift såpass lenge sist, og at jeg nå støtter meg til nyere forskning om at trening hjelper muligens bedre enn operasjon.
Dette vil da selvsagt kreve at jeg faktisk trener, samt at legene uansett bør ha det siste ordet i saken. Hvis du er en av dem som mistenker at du har artrose, eller slitasjegikt som det også kalles, så bør du uansett få dette utredet.
Det er jo ikke sikkert at smertene skyldes artritt, men kanskje andre tilstander som for eksempel bursitt, eller betennelser i slimposer i skulderen.
Dette er jo to ulike tilstander som i utgangspunktet krever ulik behandling. Det er derfor det er så viktig med god utredning.
Ved bursitt er det vondt og vanskelig å løfte hånden over skulderhøyde. Det er da heller ikke anbefalt da slimposene da blir klemt og dette kan bidra til å opprettholde betennelsen. Den mest effektive behandlingen i dag er å få en sprøyte med steroider.
For artrose er det mer og mer vanlig å starte opp med treningsterapi fremfor operasjon. Dette må i så fall spesialisten din si noe om.
Så folkens, ikke gå rundt å ha vondt. Bestill time til lege og finn ut beste måte å behandle deg på!
