Kickstart dagene dine – 5 punkt til suksess

Reklame |

smil

Playboy//Urban Classics//Globe//Polo Ralph Lauren//Globe//Buffalo

 

Hva er suksess?

Suksess sier noe om hvor godt man lykkes med ulike prosjekt eller satsingsområder. Ved livstilssendring definerer man gjerne suksess opp mot feks. Vekttap, større muskler eller bedre kondis. Man sammenligner seg ofte med andres suksess på dette området. Vi mennesker har en ganske lik tilnærming til dette og vi definerer altså egen suksess opp mot vellykkede andre.

Vi er alle mer enn god nok som vi er!

Og det må man aldri glemme!  Uansett hvordan man ser på andres såkalte perfekte liv eller hvor flink og tøff de er til å trene hardt så er de likevel ikke deg. De er de og godt er det. Vi er alle unike og det er jo nettopp det som utgjør menneskenes spennende mangfold. Vi trenger

ikke å gjøre våre egne liv make til andre! Vi er egne unike individer og takk og pris for det.

Punkt 1

Følg kun dine egne mål. Ikke sammenlikn målene med andres. Vær bevisst på på ha realistiske mål og sørg spesielt for å ha et langt nok tidsperspektiv på måloppnåelsen.

Punkt 2

Gå solo! Ikke for alt i verden bør måloppnåelse gjøres avhengig av noen andre. Dette må du faktisk gjøre selv uten støtte eller hjelp fra andre. Man har faktisk ikke råd til å være avhengig av at andre av ulike årsaker velger å være bremsekloss i det som er ditt eget løp. For eksempel så har man avtalt en joggetur med en venn og da er det lett for å avlyse turen hvis vennen plutselig ikke kan.

Punkt 3

Hold målene for deg selv! Det er mye verre å opprettholde veien mot målet hvis man har press på seg fra omgivelsene. Da gjør det ingenting om det er dager som er nede dager. Det eneste som da skjer er at tiden mot måloppnåelsen øker. Det er viktig at man hele tiden har fokus på at dager som er nede ikke gjør at hele løpet er kjørt. Det tar bare liiitt lengre tid. Og tid har man nok av hvis målet er bedre helse resten av livet med mest mulig aktivitet og bevegelse.

Punkt 4

Hvis målet er å komme i bedre form eller ta av et kilo eller flere så husk at det må være en balanse mellom inntak og uttak på spise og aktivitetskontoen. Man bør altså være såpass aktiv at man forbrenner litt mer enn hva man inntar av mat. Mange lurer på hvorfor man ikke går ned i vekt selv om man spiser relativt sunt. Forklaringen er ofte at man spiser mer enn man forbrenner eller omtrent like mye og da står man på stedet hvil. Tell gjerne kaloriinntaket ditt og sørg for å være så hverdagsaktiv så mulig. Krydre aktiviteter i dagliglivet med  trening som gjør deg svett og andpusten så ofte som mulig.

Punkt 5

Kickstart dagene dine med selvtillitsøvelser! Når du står opp så smil selv om du er i et dritthumør. Ta et bevisst valg om å smile uansett hvor elendig dagen begynner. Et godt tips er å le til seg selv i speilet på badet og i tillegg rett opp ryggen, overdriv holdningen din ved å skyte frem brystet, løfte blikket mot horisonten og si til deg selv at du er best! Hvis tungsinnet likevel kommer så gjenta prosessen. Ta en rask spasertur ut der blikket løftes og ryggen rettes opp.gå som om du eier hele veien! Dette vil automatisk gi deg en boost!

Så dette var i korte trekk 5 punkt mot det å lykkes med det å nå livsstilsmål. Det finnes mange ulike tilnærminger til dette og vi som arbeider med motivasjonsarbeid har mange triks og tips i vår bok. Vi har gjort mange erfaringer gjennom mange år på hva som virker og det er selvsagt ofte svært individuelt hvordan dette legges opp i personlige helsesamtaler med mennesker som trenger motivasjon og veikart mot suksess.

Håper dette var til hjelp og ikke nøl med å kommenter eller send spørsmål hvis du lurer på noe i forbindelse med dette innlegget.

Helseblogger og influencer utenom listene

Reklame |

 

Polo Ralph Lauren//Urban Classics//Buffalo//Playboy//Globe//Globe

Hei alle gode mennesker og influencere og blogg kolleger!

Det er jammen litt rart å tenke på, men også litt godt. Nå har jeg holdt på snart 2 år som blogger der hovedtemaet har vært helseråd, hverdagsaktivitet og hvordan bruke aktivitet som medisin mot alt mulig. Spesielt har jeg forsøkt å nå alle dem som trenger motivasjon til å komme i gang for aller første gang.

Jeg har nådd svært mange med mine råd og faglige tilnærming til bedre folkehelse. Det har vært svært viktig for meg å formidle råd som bunner i adekvat forskning og som er basert på Helsedirektoratets livsstilsråd.

For å være helt ærlig så er jeg superstolt over at enkelte av mine innlegg har blitt publisert i ulike medier og dermed lest av mange fler enn hva jeg trodde var mulig. Innlegget mitt om usynlig sykdom for eksempel, ble delt i Bergens Tidende og ble lest av nesten 200.000 mennesker!!!  Dessverre så har ikke dette vist seg igjen på bloggen i antall unike besøkende.

Litt rart å se at andre som skriver innlegg om hvilken bukse man bør gå med på en Søndag, når tusenvis av klikk og at bildet av en hamburger ligger på toppen av listene. Ikke fordi jeg ikke unner dem dette, for det gjør jeg, men synes likevel det er litt kjipt at fagblogger og folkehelseråd ikke når inn blant de 100 mest leste. 

Vi trenger både mannlige og kvinnelige  bloggere som skriver om helse og fagstoff. Vi trenger også en motvekt til mote, trening og skjønnhetstips, er min mening. Det er vel plass til begge deler? Jeg tror på mangfoldet og at slike bloggere som meg selv har en viktig rolle i bloggverden.

Derfor fortsetter jeg å dele mine innlegg om forebyggende helse og hverdagsaktivitet i mange år fremover. Det gjør jeg om jeg har 1 som leser eller om jeg når toppen av blogglistene. Jeg håper selvsagt å nå så høyt at de viktige budskapene jeg formidler kan deles med flest mulig.

Jeg innser selvsagt at temaene jeg skriver om er mye kjedeligere enn mye annet ha ha og skrivung er uansett en terapi for meg. Noe jeg finner glede i. Slik begynte det og slik må det vel egentlig bare fortsette.

Ønsker dere alle en flott kveld

Shaming, blaming og smil

Reklame |

smil

OFRA Cosmetics//Trendyol//Pilgrim//Trendyol//Carolina Gynning//Pilgrim//GANT Home//Garnpakke Baby Merino, 12pk, Adlibris, 50 g, Autumn

 

Heisann alle gode mennesker!

 

I går publiserte altså #Bergenstidende et innlegg jeg tidligere har publisert på bloggen. Dette innlegget omhandler det å være usynlig syk og stigmaet som gjerne følger med dette. Mange presses ut av et arbeidsliv som blir stadig mer resultatorientert og stadig mindre personlig tilrettelagt. I alle fall for dem som av ulike grunner sliter med sine ting.

 

Innlegget mitt om usynlig sykdom er lest og delt over 19000 ganger siden jeg publiserte det og svært mange har kommentert i ulike fora på det jeg har skrevet. Jeg vil takke hver enkelt som har engasjert seg i dette og spesielt takke dem som har gitt tilbakemelding om at dette har hjulpet dem og gitt dem mer styrke i hverdagen.

Vi mennesker har en tendens til å tro det verste om andre. Ikke alle selvsagt, men dessverre veldig mange. Vi agerer for ofte med en forutinntatt holdning til de ting i livet som ikke passer våre holdninger, kultur og oppfatning om hva som er rett og galt. Men, husk at det som er rett for en kan være galt for en annen og motsatt.

Hvorfor velger vi å dømme andre? Hvorfor må vi på død og liv kommentere og senge ut fornærmelser i øst og vest? Gjør det oss godt eller er vi bare så misunnelige på andre at vi synes at det er helt greit å trykke ned andre for deres kulturelle, holdningsmessige eller personlige meninger?

Jeg blir litt satt ut når tilsynelatende oppegående mennesker strekker seg til det ytterste for å trykke andre ned med stygge ord, kjefting, hersketeknikker og #shaming av alt mulig og umulig.

Hva er det egentlig som trigger en slik oppførsel? Hva er det som kan rettferdiggjøre slikt?

Jeg respekterer alles meninger. Jeg slenger aldri ukvemsord og stygge karakteristikker mot andre selv om jeg er blodig uenig i deres synspunkt. Jeg har derimot en slags forståelse for at folk gjør som de gjør. Jeg tror at de aller verste i kommentarfelt og andre fora, på et tidspunkt i livet har møtt så mye motstand og slit at det å klaske ut dritt blir en slags “payback to the world”. Det unnskylder ikke deres handlinger, men det kan være med å forklare hvorfor. Vi burde derfor ikke fordømme, men heller hjelpe dem til å forstå at det ikke er greit. Det vil si ikke fordømme dem som PERSONER, men det er greit å fordømme handlingene.

Jeg har fulgt med i mange år på nyheter og debattklima. Jeg sitter igjen med et klart inntrykk av at manglende kunnskap er en hovedårsak til frykt og uforstand. Frykt og uforstand leder lett til hat og ukvemsord i offentlig debatt.

Det er lett å skjønne at bitterhet i livet kan være ødeleggende for mennesker. Jeg selv er bitter for de ting som har skjedd meg i livet for mange, mange år siden. Men ved å endre holdninger i oss selv og legge fortiden bak oss så vil faktisk livet bli bedre å leve. Det er mye bedre å være likt enn å være hatet og alt begynner med et smil og et vennlig ord. Det man gir er det man får. Hvis du likevel er overbevist om det motsatte, ja så forstår jeg det, men det er ditt valg. Mitt er å legge fortiden bak meg og se lyst og vennlig på nuet og fremtiden.

Ønsker dere alle en fin dag

Mørke skyer av depresjon

Reklame |

Usynlig sykdom

 

SEB MAN//Beard Monkey//Beard Monkey//Beard Monkey//Beard Monkey//Beard Monkey//Captain Fawcett//SEB MAN

 

 

Heisann alle gode venner, kjente og dere ukjente som dropper innom bloggen min.

 

Jeg ville fortelle dere om hvordan depresjon arter seg for meg, men finner ikke ordene til å forme dette på en fornuftig måte.

 

Så jeg bare forteller dere en liten historie om hvordan jeg står opp om morgenen. Ser ut av vinduet og driver vekk…

 

Ser ut i en grå masse av skyer. Skyer som ikke flytter seg. Skyer som ligger der som en bergenssommer uten så mye som et solgløtt. Det er som om jeg sakte kler på meg klærne og alt inni meg forteller meg om hvor ubrukelig disse skyene er. Jeg tar meg selvsagt sammen og vandre ut for å gå på jobb. Det regner og det er høst ute. Hver eneste dag regner det. De grå skyene blir mørkere etterhvert som jeg nærmer meg jobb. Selv om jeg sitter inne i en varm bil så dundrer regndråpene tungt inn på bilruten. De treffer bilruten og viskerne klarer ikke helt å ta unna alt det våte. Det kalde. Det grå.

 

Lyden av regndråpene hamrer ikke bare på ruten, men dundrer inn i hodet til et sted der sorgen ligger. En sorg som bare vaskes ut fra iskalde strukturer i hjernebarken. Vannet løser opp fastfrosset sorg og lar det renne nedover i små bekker inne i hodet mitt. Gjennom små kanaler og til slutt ut gjennom øynene mine. Nedover kinnet. Faenskapet klør.

 

Jeg åpner døren til bilen og går rolig ut i morgendisen. Det er fortsatt mørkt og kaldt. Gatelyktene foran meg er uklare. Dråpene i øynene gjør at bildet av verden rundt meg forvrenges på en litt underlig og bisarr måte. De grå skyene er mye mørkere nå. Sinnet er blytungt. Så tungt at det går utover evnen til å løfte bena fremover. Stegene mine stanser opp. Iskald sorg renner nedover nakken min og uten paraply kjennes det virkelig håpløst ut. Jeg ser ikke enden av gaten jeg går i. Jeg ser ikke sidegatene i mørket. Jeg føler kun regnet, kulden og de mørke skyene som henger over meg. Inni meg. Gjennom tåkefylte gater som dette er det ikke mulig å kjenne varme.

 

Jeg sitter meg ned på en trapp og føler synd på meg selv. Som en liten tass med lighter og ikke en liten pike med svovelstikker. Henne var det i det minste noen vakkert med. Det er det ikke med meg. Jeg føler kun en overveldende sorg inni meg som truer hele min eksistens. Gatelykten over meg vibrerer i vinden som nå har økt på. Dammen foran meg på asfalten speiler lyset fra gatelykten og lager et teatralsk skjær over bena mine. Våt og kald kjenner jeg vinden ekstra godt og jeg håper at nummenheten snart sprer seg gjennom hele kroppen. Det døyver den iskalde sorgen. Døyver den men fjerne den ikke. 

 

Vinden vil blåse den vekk denne gangen også. De mørke skyene vil løse seg opp og regnet vil erstattes med vårlig leg i små bekker som ler og skriker av en livsglede bare en bekk i vårløsning kan ha. Løpende nedover. hoppende og full av livslyst der solen atter varmer et frossent sinn. Et sinn som i går var mørkt, men som i dag ler av glede.

 

Inntil neste gang det skyer over. 

 

Depresjon er den tilstanden der flest menn tar sitt eget liv. 

Tungsinnet er ubeskrivelig tungt og følelsen av hjelpeløshet kjennes overveldende. Det finnes hjelp å få. Søk den hjelpen folkens. Ikke la denne tilstanden overta det som er deg. Fordi DU er VIKTIGERE enn depresjonen. Åpenhet og sikkerheten det er å kontakte hjelp er et lys i det tunge mørket som er over en. Det er ingen helter i kampen mot depresjon annet enn åpenhet og evnen til å be om hjelp. Menn er for dårlig til dette, men dette MÅ og SKAL snu. Vi er da pokker i stand til å sloss mot noe som ikke er virkelig annet enn inne i sinnet vårt. Vi skal ha kontroll. VI skal åpne opp å fjerne skyene og regnet. Vi skal tette alle bekker som vasker ut sorgtunge tanker av håpløshet. Og vi skal gjøre det SAMMEN MED NOEN. Fordi vi er verdt det.

“Been there, done that!”

 

På jobb igjen og vel så det…

Reklame |

willy marthinussen hverdagsaktiv.blogg.no

Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold

 

Hallo i kvelden godtfolk!

 

Høstferien er definitivt over og jeg var tilbake i jobb igjen i dag. Når man jobber 100% på dagtid som meg så er det alltid mye å gjøre. Ikke noe unntak i dag. Helst litt mer fordi ting har en tendens til å bygge seg opp når man er vekke. Helsevesenet sover aldri.

Heldigvis har jeg gode kolleger som rydder unna.

Når jeg skriver jobb igjen og vel så det er det selvsagt fordi oppstarten av nytt foretak tar veldig mye av resttiden min. Det er alltid mye å gjøre og forholde seg til når et nytt selskap ser dagens lys. Heldigvis har jeg veldig mange års erfaring på området som selvstendig næringsdrivende, så det hjelper jo litt på. Likevel er det mye praktisk som skal gjøres.

Bare prosessen med å finne og lage firmanavnet og logo samt det å fullføre arbeidet med forretningsplan er et kapittel for seg. Her kan man ikke la tilfeldighetene rå.

Men spennende og moro er det. Nå er det bare dager igjen før tilleggsutdannelsen min er i gang. Jeg gleder meg veldig til å bruke hele alle helgene fremover til å få ny kunnskap innen hypnoterapi.

Motivasjonen er på topp og jeg gleder meg til å kunne tilby en fullverdig terapitjeneste til dem som måtte trenge dette til neste år. Men allerede på slutten av dette året vil jeg tyvstarte såvidt med et tilbud som kommer til å bli veldig bra. Hva dette er skal jeg ikke røpe enda, men følg med på bloggen så kommer det plutselig!

Jeg har stor tro på klinisk hypnoterapi i kombinasjon med tradisjonell motivasjon og ergoterapeutisk tilnærming. Dette feltet er det forsket mye på og at det virker veldig bra både som enkeltstående terapiform, men også i kombinasjon med annen terapi.

Det er bare å begynne å glede seg. Ønsker du å vite mer om om dette med tanke på å allerede nå forberede en slik form for terapi så send meg en mail om dette. Jeg vil gi dere all den informasjon dere trenger om dette temaet.

Bloggen skal oppdateres hyppig fremover så følg med.

Nå tilbake til arbeid med planer og annet knask som hører firmabiten til før det er køyen og ny arbeidsdag i morgen

Willy

 

Gnålet om målet

Reklame |

CRAFT//CRAFT//CRAFT//CRAFT//CRAFT//NA-KD Accessories

 

I mange år har jeg arbeidet med livsstilsendring. I denne prosessen følger jeg bestemte prosedyrer. Første kontakt er gjerne en telefon fra deltaker som ønsker å endre livsstil. Så avtales en helsesamtale der vi gjennomgår en såkalt motiverende samtale samt kartlegger deltakers forutsetninger for aktivitet.

 

Så starter vi med fysisk aktivitet i grupper. Som leder av gruppen kjenner jeg alles forutsetninger for fysisk aktivitet, basert på kartleggingen og helsesamtalen.

 

Det som har slått meg i alle disse årene er det overdrevne fokuset som er på måloppnåelse. Ikke det at det er noe galt i å sette seg mål, men min klare erfaring er at alt gnålet om målet faktisk er mer ødeleggende for de aller fleste, enn det er inspirerende og motiverende.

 

Jeg har flere ganger tidligere skrevet om denne problematikken i forbindelse med livsstilsendring. Og spesielt er det de som er svakest som sliter med målgnålet.

 

Det gjør ikke saken bedre når samfunnet generelt, både innen helsefag og ellers følger opp med stadig nye krav og mål som folk “bør” klare å gjennomføre.

 

Et eksempel er Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet. 150 minutter i uka og minst 10 minutter kontinuerlig aktivitet i strekk der pulsen skal opp og helst svetten frem.

 

Men det er altså veldig mange, og faktisk de aller fleste jeg møter som ikke klarer 1 minutt engang. Da er det lett å gi opp.

 

Her er altså det springende punktet i gnålet om målet.

 

NÅR skal fagfolk, trenere, PTer inspiratorer og coacher legge vekk det evinnelige gnålet om målet?!

 

Svært mange trenger altså å bli fortalt at mosjon og daglig aktivitet er mye mer enn løping, styrke, sixpack og evne til lange powerwalks. 

De trenger faktisk støtte på at daglig aktivitet er det du klarer enten det er å reise seg fra stolen to ganger, gå opp trappen eller en liten tur i postkassen.

 

De trenger ikke jages inn i gymmen for å nå et mål der fremme.

 

De trenger derimot å trygges og styrkes i at alt er aktivitet og at stillesitting er det verste man gjør. Legg vekk mål som ofte aldri nåes og frem gleden ved det hver og en klarer. 

 

Gjennom aktivitet til ny aktivitet.

 

Dette er ergoterapi i et nøtteskall. Det betyr enkelt at hvis man legger til rette for at folk skal bevege seg mer, ja så vil aktivitetsnivået øke. Jeg vil legge til at dette skjer uten at man tenker så mye på måloppnåelse. Med en gang man setter seg mål så får man problem med å følge opp de KRAV som følger med.

 

Og nettopp DEN OVERDREVNE KRAVMENTALITETEN I SAMFUNNET er problemet. Da jobber man mot seg selv hele tiden. Målet blir en stressfaktor på den veien en selv eller andre har satt for deg. Dette møter jeg daglig. Det er vondt og se at folk holder et par uker og så gir opp fordi målet ikke nås. Da er det nærmest umulig for meg å fortelle dem at livsstilsendring innebærer å være mest mulig aktiv resten av livet. Inne i deres tanker ringer en bjelle med x antall kilo reduksjon i vekt som de heller ikke nå klarte. 

Tapsopplevelse er de vant til. Dette var enda et tap av måloppnåelse som ikke fungerte.

 

Så nå bør det bli stopp. Full stopp av å sette mål for andre. Vi er simpelthen ikke i stand til å sette realistiske mål for verken oss selv eller andre.

 

Vi bør stanse krava til andre og oss selv i mye større grad enn hva vi gjør i dag. Både Storbritannia og USA har anbefalt at alt teller. I Norge holder Helsedirektoratet fortsatt på en anbefaling om at man bør klare 10 minutter kontinuerlig aktivitet som gir pulsøkning. Allerede her har mange av dem som trenger det ALLER MEST gitt opp. Det kan vel ikke være meningen?

 

Gnålet om målet fortsetter helt sikkert, men suksess innen livsstilsendring for de aller fleste innebærer faktisk å legge vekk målene og heller konsentrere seg om mantraet at “vi gjør så godt vi kan, så ofte som vi kan”.

 

Først når man fjerner kravene til ulike mål, så kan man faktisk begynne å glede seg over veien til et friskere liv. Det å finne glede i å leve et aktivt liv er bedre enn å påføre seg daglig stress over alle måla som er anbefalt fra kreti og pleti. 

Legg vekk krava og enjoy life folkens!

 

Willy

 

Oppstart av egen virksomhet

Reklame | Hverdagsaktiv

Hverdagsaktiv

 

Jeg føler meg så utrolig stolt og ydmyk i disse dager folkens.

Etter en lang periode for bare noen få år siden der fotograf foretaket mitt måtte avsluttes på grunn av sykdom, har jeg nå klart å etablere et nytt selskap. Hverdagsaktiv er nå offisielt registrert som et eget foretak.

Med meg som ballast har jeg erfaring og formell utdannelse som

  • Bachelor ergoterapeut 15 års erfaring med særlig fokus på nevrorehabilitering
  • Videreutdanning i helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre
  • 7 års erfaring som leder og trener i frisklivssentral
  • Mange års erfaring som leder av rehabiliteringsteam
  • Motiverende intervju
  • Helsepedagogisk kursing
  • Personlig trener
  • Kunstfotograf
  • Industrirørlegger
  • Selvstendig næringsdrivende
  • Diverse kurs omhandlende ergoterpi og kartlegging/analyse av aktivitet

Med dette som plattform vil foretaket kunne tilby en rekke tjenester fremover som blant annet

  • Coaching
  • Foredragsvirksomhet
  • Hypnoterapi
  • Veiledning innen livsstilsendring og trening

Bloggen hverdagsaktiv.blogg.no vil fortsatt være en portal for eget foretak og formidlingsplattform for GRATIS RÅD OG VEILEDNING og mye annet.

 

Egen plattform for hypnoterapeut delen av virksomheten vil også komme i 2020.

 

Jeg er svært stolt over å kunne presentere dette til dere som har fulgt hverdagsaktiv. Jeg vil fremover etterhvert kunne dele mye gratis tips og kunnskap om temaet hverdagsaktivitet. 

 

Jeg brenner for å gjøre kunnskap om aktivitet tilgjengelig for alle. Det vil jeg sette all min kraft og erfaring  inn på å klare gjennom bloggen.

 

Jeg er svært ydmyk over å klare å klatre meg selv opp igjen fra depresjon og angst. Det å klare å komme dit jeg er i dag til tross for plagene, det å klare å leve med angst og depresjon gjennom å erverve kunnskap til å takle dette, er for meg en stor mestringsopplevelse. 

 

Jeg ser på fremtiden med et POSITIVT BLIKK og på fortiden? Hvilken fortid? Her tas kun gode minner med videre.

 

Willy

Vekk fra kronisk smertehelvete – Dette gjorde jeg

Reklame |

Smerter i hverdagen

 

 

Hei alle der ute med smerter. Enten du har kroniske smerter, akutte smerter eller perifere smerter av og til så vil du ha nytte av å lese dette innlegget.

 

Smerte kan deles inn i fire typer: Nociceptiv, nevropatisk, idiopatisk og psykogen smerte.

 

Smerte er vår venn! 

 

Smerter er vår venn fordi den beskytter oss fra å få skader som er uopprettelige. Ta for eksempel smerte ved forbrenning. Hvis du legger hånden på en plate som er varm så vil smerter sørge for å gi beskjed til hjernen din om å trekke hånden vekk. Hvis du ikke reagerer på smerteopplevelsen så risikerer du 3 grads forbrenning.

 

Smerte er en ubehagelig og sensorisk følelsesmessig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen. Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos ulike personer. Smerteopplevelsen kan både være et resultat av det som utløser smerten, samtidig som psykiske, sosiale, kulturelle, og eksistensielle faktorer og tidligere hendelser kan ha betydning for opplevelsen av smerte (NHI).

 

Vel, her er det mange fremmedord og ulike forklaringer på hva smerte egentlig er. Vi er altså enig om at smerter er bra for oss da de fungerer som en alarmklokke for å varsle oss om potensiell skade.

 

Jeg er opptatt av kroniske smerter ettersom jeg er kronisk smertepasient selv. Når noe er kronisk er det at smerteopplevelsen har en varighet på mer enn ca. 3 måneder. Det er mange som har vært og er kronikere gjennom store deler av livet. Selv har jeg hatt kroniske smerter i snart 30 år.

Det viktige her er ikke smertene i seg selv, men hvordan man som person opplever å takle smerter. For smerter kan takles, behandles, dempes, kontrolleres og til og med fjernes i såpass stor grad at man kan leve bra med et minimum av opplevd smerte.

 

Å fjerne opplevelsen av smerte.

 

Det er jo selvsagt det store spørsmålet. Hvordan letter vi smertene våre i hverdagen. Dessverre så finnes det ikke et entydig og klart svar, men vi vet noe. Vi vet at ulike mennesker opplever smerte forskjellig og at man som person kan ha smerter som skiller seg betydelig fra person til person selv om hoveddiagnosen er den samme. 

 

Dette er spesielt fremtredende hos kroniske smertepasienter med ulike muskel og skjelett smerter. Herunder ligger det diagnoser som

 

  • Fibromyalgi
  • Artroser
  • Ryggsmerter
  • Smerter etter traumer
  • Revmatiske lidelser
  • Nerveskader/nevropatiske smerter
  • Spondyloartritt
  • Spondylartropati
  • Psykiske lidelser

 

Og mange flere ulike grunner til at man defineres som smertepasient.

 

Og da sitter vi igjen med veldig mange mennesker som av en eller flere grunner bruker store deler av livet sitt på å ha det vondt. Det er en forferdelig situasjon å leve i både for dem det gjelder, men også for pårørende og nære. Man er hjelpeløs.

 

Jeg ville ha kontrollen på smertene – det var ikke smertene som skulle kontrollere meg!

 

Dette preget også mitt liv i mange, mange år. Helt til jeg bestemte meg for at det var på tide å ta tilbake livet mitt. Å ta kontroll over smertene. De skulle pokker ikke lenger få kontrollere mitt liv.

 

Jeg lærte meg alt jeg kunne om hva smerter er for noe og hvordan man kan behandle dette. Jeg tok innover meg at jeg trengte å forstå at kropp og sinn henger sammen i mye større grad enn hva jeg selv mente at det gjorde. Jeg var en av dem som tenkte at det som gjør vondt ikke ble påvirket av hodet. Så feil tok jeg. En av hovednøklene for å redusere mine smerter var nemlig å jobbe med psyken, hodet og overbevisningene om at jeg selv bestemte over hvor vondt jeg skulle ha det.

 

Dette virket ikke med en gang og jeg slet en lang periode på flere uker før jeg sakte men sikkert begynte å redusere smerteopplevelsen. 

 

For det er her man må begynne. Med å akseptere at uansett hvor og hvordan smertene oppleves, så er opplevelse noe man kan kontrollere. Ikke misforstå meg for smerter i et kne eller rygg gjør vondt uansett hva og hvordan man har det. Poenget her er at hvis du er glad så oppleves smerte mindre belastende enn hvis du er trist og lei. Den vonde sirkelen her er åpenbar.

 

Jeg trengte også å gjøre noe fysisk i tillegg til å jobbe hardt med hjernen min og det å minimere smerte i stedet for å fokusere på hvor jæ..vond det gjør. Jeg sa til meg selv tusen ganger for dagen at “Jeg har da f..ikke vondt”. Løgn selvsagt men jeg løy tilslutt så mye at jeg begynte å tro på det. Og det virket!

 

En annen ting jeg altså gjorde var å begynne å gå ut til tross for smerter. Besøke andre, gå på handlesenteret, spasere små turer bare for å rense hjernen. Jeg var svært bevisst på å ikke la smertene hindre meg i å gjøre ulike ting. Smertene skulle komme i siste rekke.

 

Trening ja. Det er et helt kapittel for seg. Jeg var av den typen som IKKE kunne trene fordi en eller annen doktor hadde en eller annen gang sagt til meg at jeg skulle ta det med ro.

Så feil kan man ta.

Det er ingen overdrivelse å si at for meg har smertehelvete vært umulig å overleve hadde det ikke vært for trening og aktivitet i hverdagen.

 

Uten det å endre livsstil, tankesett og generelt holdninger til alt rundt meg hadde jeg ikke vært i live i dag.

Jeg hadde det i mange år såpass stritt med fattigdom, smerter, og psykisk ruin at livet ikke lenger var til å bære. Da bestemte jeg meg som sagt for å sette en strek. En tydelig strek over fortiden og starte et helt nytt liv. Et liv der hovedingrediensen var livsglede, sosialt samspill, trening og aktivitet samt en annen måte å se omgivelsene mine på. I tillegg var det helt sentralt å fjerne gammel dritt om alt som var urettferdig, alt som var vondt og alt jeg ikke lenger kunne gjøre noe med.

 

Som sagt så gjort. Trening var gratis så det kunne jeg jo gjøre. Jeg visste at trening ville hjelpe for mange av ryggsmertene mine. Det var likevel vondt som pokker, men jeg begynte svært forsiktig. Små turer ble altså til lengre og til slutt løp jeg min første kilometer. Dette var en mestring som ikke kunne beskrives. En vidunderlig følelse. I dag er jeg i ful jobb og vel så det. Jeg driver eget firma på siden og jeg er blogger. Men det viktigste er at smertene er redusert med 80 til 90 prosent. Det er tidvis svært vondt, men kortvarig og som regel har det en årsak som at jeg for eksempel har løpt en halvmaraton. Men da har man da pokker meg lov til å ha litt vondt. Det lever jeg godt med.

 

Og nettopp dette er viktig. Hvordan du velger å leve med DIN OPPLEVELSE av smertene. Her er en liten liste med konkrete tips:

 

  • En livsstilsendring er ofte nødvendig
  • Endre måten du tenker om dine smerter fra negative til positive tanker
  • Sørg for å være kritisk til deg selv når tanker om at smertene gjør at du ikke kan, kommer.
  • Klart du kan! Du kan hvis du er villig til å endre tankene dine fra negative til positive
  • Begynn å trene. Ikke slik trening som en PT serverer deg, men helt på egenhånd med kun deg selv. Tren veldig smått, mindre enn det du tror er nødvendig. Stopp når smertene setter inn – fortsett når de er borte
  • Hvis smertene er konstante, vurder om de er av en slik art at du må ringe luftambulansen eller om du kan sette og reise deg en gang til.
  • Vær bevisst på verdien av hverdagsaktivitet og hverdagsøvelser
  • Begynn å løpe. Spesielt hvis du hater løping. Da er dette en utmerket måte å endre negativitet til positivitet. Ikke stå fast i gamle fordommer om at du ikke er skapt for løping. Alle er skapt for løping
  • Hvis du løper så løp sakte, nesten i gåtempo og ta svært små løpesteg. Blir du andpusten så sakk farten enda mer. Resultatene kommer.
  • Vær tålmodig – livsstilsendring tar et helt liv!

Masse lykke til med smertebehandlingen og livsstilsendring!

Willy

 

 

Høstferie unplugged!

 

 

Halloen godtfolk!

 

Jeg er endelig kommet til vakre, rolige og nærmest meditative Larvik. På høstferie med flokken min.

 

Jeg gleder meg til en halv uke med ferie og en shoppingtur til Sverige for harryhandel og kos.

 

Larvik er en rolig småby. For meg som liker å sveve rundt nærmest i meditativ ro, er dette midt i blinken. Løpeturer i bøkeskogen og åpne landskap er balsam for sjelen. Mange flere enn meg burde ta en pause fra hverdagen hvis det var mulig. Det er det man kaller “SJELABOT”.

 

JEG DIGGER LARVIK!

 

Larvik er som en søvnig liten småby der livet går litt saktere enn hjemme. Evnen til å få daglig stress på avstand ligger imidlertid hos deg selv. Ta en pustepause fra hverdagen så ofte som du kan, selv om det bare er en halvtimes spasertur et sted der du ikke pleier å gå. Dette er bra for blodtrykk, høye skuldrer, stress og mye mer. Tenk over det. Meditasjon i hverdagen er også gull verdt. Så her er vi i Larvik med senkede skuldrer og relativt unplugged fra hverdagens slit og strev. Anbefales!

 

Ønsker dere alle en flott dag!

 

Willy

Klar for “nosejob”!

Reklame |

 

Så sitter jeg her da. På venterommet litt en privat klinikk. Henvist fra øre,nese og hals spesialist for vurdering av operasjon i nesen.

 

Det er selvsagt ikke hverdagskost for en ekte mann hvis arr på kroppen skyldes naturlig slitasje og merker fra 80 tallets noe ville tider. Arr jeg bærer med en viss stolthet over et levd liv. Så her sitter jeg altså for å fikse nesen av alle ting.

 

Kunne jo vært noe mer mandig enn det tenker jeg, som for eksempel et kutt i fingeren eller et øksehugg i leggen. Men neida, her skulle det være et “usynlig” lite snitt på neseskilleveggen. Mandig.

 

Operasjondato ble satt til 8 November og doktoren forsikret at dette skulle bli bra. Kanskje. Hmm. Han sa at målet ikke var å få symmetri på nesen, men mer slik at det skulle bli lettere å puste.

 

Ikke symmetri?! Påsto han virkelig at nesen min var skjev? Det har jeg aldri tenkt over før, men nå tar jeg meg i å se etter i speilet. Huff. Ingenting er vel verre enn mannlig forfengelighet for de over 50. Jeg trøster meg greit med at en ørlite skjev nese er en hedersbevisning og et resultat etter en striladans i 1983. Gode greier.

 

Vel, vel nå er det jo slik at det er medisinske årsaker til dette inngrepet. Jeg hadde jo aldri operert noe av kosmetiske årsaker som ikke forringet livet mitt av betydning. Vi skal alle bære vårt naturlige utseende med stolthet, synes jeg.

 

Så nå venter jeg spent på smertene og plagene etter en slik nosejob og satser på at jeg etterpå får puste litt bedre både når jeg løper og når jeg sover.

 

Følg med for oppdatering operasjonsdagen!

 

Willy

NA-KD Classic//Richmond & finch//Sparkz//Richmond & finch

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top