Livsstilsendring

Hverdagsaktiv03.05.2019

Spennende nyhet!

God kveld alle sammen. Nå er det noen dager siden jeg har skrevet her på bloggen og det er på tide med en oppdatering.

Black Friday: Her er årets villeste tilbud!

Jeg har løpt stafett i Bergen som dere nå har fått med dere, men jeg har også en spennende nyhet. Jeg har bestemt meg for å løpe også neste år.

Da blir det for hverdagsaktiv.blogg.no i halvmaraton!

Jeg har allerede startet trening til dette med jevn løping over lengre distanser.

Milløpene kommer på løpende bånd fremover for egen del som treningsløp og planen er å holde en akseptabel hastighet til neste år.

På min vei mot dette målet vil jeg delta i årets Øygardsmil. Påmelding er ordnet og som sagt så er treningsløpene allerede i gang. Det å kunne ha happenings i sikte på denne måten vil jeg ikke kalle et mål for meg, men et nytt steg på veien til bedre helse. Det er motiverende å ha noe gøy å se frem til og trene mot. Jeg vil altså anbefale alle å gjøre slike stunt. Ikke for å nødvendigvis det å løpe så himla fort, men for å gjennomføre noe du vet har gitt deg mye god helse på veien.

Som sagt blir det som planlagt en halvmaraton til neste år, men jeg må innrømme at det frister sykt mye med en hel også. Ikke for noe som helst annet enn å gi meg selv en opplevelse jeg har lyst til å ha. Det kan da altså være at når tiden er inne for påmelding til neste års BCM at jeg krysser av for hel og ikke halv. Dette kommer selvsagt an på den formen jeg er i på dette tidspunktet.

Det vil alltid være slik at ingenting er spikret i stein og helsen er det som til enhver tid vil styre disse valgene. Jeg satser derfor på full sjekk før jeg gjennomfører et slikt løp.

Men i mellomtiden så trener jeg til dette arrangementet som jeg synes er moro. Det er jo veien mot målet som er det egentlige målet, nemlig det å klare å trene jevnlig hele året. For hver eneste meter tilbakelagt er det helsegevinst rett i lomma. Det er derfor jeg løper.

0 kommentarer

Hverdagsaktiv28.04.201928.04.2019

Positive vibrasjoner og livsstilsendring

En nydelig søndag denne ukes avslutning også. Denne vinden av positive vibber blåser meg i ansiktet og effektivt blåser vinterstøv og negative bølger ut av kroppen.

Black Week: Sjekk de råeste tilbudene som gjelder nå!

Det er fortsatt endorfiner og små doser av adrenalin igjen i kroppen etter gårsdagens Bergen city maraton. Jeg hadde derfor gleden av å ha en times økt som PT i dag. Godt fornøyd med knallinnsats over 5 kilometer løping og avslutning med styrkeøvelser. Jeg må bare beundre hvor flinke deltakere jeg har.

Og når det regner på presten, så drypper det jo på klokkeren, heter det. Jeg kjente gårsdagens løp i bena, men det forsvant greit etter et par kilometers løping. No pain, no gain, ikke sant?

Været i dag på Ågotnesbanen bidro også til å lokke frem et par ekstra dråper med endorfiner. Det er en sinnsykt god følelse for en som før var en dårlig trent røyker å kunne løpe “omtrent til dommedag” og bare nyte oksygenet som fyller kroppen og hjernen med liv.

Husk det at hvis du er en som er i dårlig form, røyker og har generelt dårlig holdning til trening fordi du aldri har klart å komme over dørterskelmila, så kan jeg bare si en ting. Hvis JEG klarer å endre drittform til godt trent, ja så kan hvem som helst som vil, klare det.

Hvis du faktisk er villig til å endre et par etablerte sannheter, samt er tøff nok til å ta et endringsvalg, et livsvalg for deg selv og dine nære, ja så be om hjelp til dette. Ikke blås det vekk med et skuldertrekk. Tenk på hvor tøft og bra det er å kunne oppleve livet, barn, barnebarn og deg selv i god form og ved god helse.

Jeg nyter i alle fall dette til det fulle. Jeg er så glad for livet og helsen og skal aldri tilbake til dritten.

I stedet får jeg oppleve gleden av å kunne løpe og stoltheten av å kjenne på en sterk og positiv holdning i meg selv. Tro meg, det kan anbefales.

4 kommentarer

Hverdagsaktiv27.04.2019

Ny rekord!

Så i dag var det klart for vårens flotteste eventyr!

Bergen City Maraton startet i dag klokken 09.40 for vår del i stafettlaget. Vi var altså ti kolleger og venner som var samlet i år som i fjor for å løpe stafett sammen med tusenvis av andre mennesker. Og det beste av alt, her var det plass til alle. Fra supertrente og til den mer slappe førstegangsløper. Alle koste seg. Mest imponerende i dag var en kar som sto på vekslingsfeltet med meg i Nordnes parken og skulle gjennomføre stafetten i rullestol. Kanon bra og all ære til denne gjengen.

Som vanlig var jeg små-nervøs før jeg reiste hjemmefra og pisse-regn gjorde meg litt betenkt og usikker. Ville jeg klare å løpe raskt nok? Klarer jeg målet mitt om samme tid som i fjor? Puh, mange små-nervøse tanker i hodet.

På bussen innover mot sentrum forsvant regnet og nervene omtrent samtidig. Og på spaserturen langs løypen sammen med fysioterapeuten gjorde at vi landet godt og var klare som egg.

I Nordnes parken var det høy musikk av den spenstige og gode sorten som pisket opp stemningen. Alle rundt meg var blide og smilende. Det var som en fest der oppe. Det er fantastisk å oppleve så mye glede. Det gir en jammen ekstra krefter før start.

Fra i fjor hadde vi bestemt oss for å gjøre så godt vi kan og kose oss maks. Men vi hadde også som et lite mål om å løpe ørlite fortere enn våre venner og kolleger i Sund kommune administrasjonen. Vårt lag består av ergo og fysioterapeuter og sykepleiere og i fjor slo vi dem med noen få minutter. Motivasjonen var derfor høy og mange hadde trent litt ekstra tror jeg til årets løp. Det er noe annet å løpe fort enn å løpe langt synes jeg så jeg var svært usikker på egen form.

Selve løpet gikk prikkfritt og jeg fulgte med på en app om hvor de andre var. Jeg kunne se begge lagene og det ble raskt klart at vårt lag Team Helse Angels ledet stort etter første del av løpet. Dette gikk veien, men presset økte på meg i selve løpet. Ville jeg klare å holde ledelsen hele veien eller ville jeg miste ledelsen på oppløpet? Usikkerhet snek seg inn.

Det skulle vis seg at de andre på laget hadde gitt meg et solid forsprang så frykten var ubegrunnet. Jeg fikk imidlertid konkurransefølelsen og gikk hardt ut fra start. God følelsen kom umiddelbart da jeg suste forbi noen spreke unge damer og en fyr med solide dreads og flagg i dreadsene. Så utrolig kult. En maratondame ble neste offer. Jeg gikk opp i ryggen hennes og bestemte meg for å forsøke å henge på. Det gikk pinadø for sent så jeg suste forbi på innsiden av henne. Vel, suste var kanskje litt sterkt, men jeg gikk i alle fall forbi og la henne godt bak meg. Så snakker vi ikke om de unge spreke herrene som peiste forbi meg i høy fart. Vel halvveis i løpet mitt kom pusteproblemene. Prestasjons-astma tenkte jeg og satt effektivt diagnosen selv.

Om det var uante krefter eller pur viljestyrke som dro meg videre vet jeg ikke, men gjennom folkehavet hørte jeg “heia Willy! Heia Willy!” Mine gode kolleger heiet meg frem og kreftene kom tilbake. Jeg hang meg i ryggen på en sprek løpedame som holdt god fart og hun registrerte ikke at jeg kom opp på siden av henne. Tenk deg synet, her er du rundt 30 år og så kommer en skjegget gråsprengt bestefar opp og forsøker å gå forbi deg. Hun så faktisk litt sur ut, men publikum var helt med. I full jubel spurtet jeg med den spreke løperen hengende ved siden av meg de siste 100 meterne. Helt til prestasjons-astmaen bestemte seg for å vrenge lungene mine og fylle dem med vann og elvestein. Jeg vaklet i mål og damen knuste meg på de siste 40 meterne. Bra for henne. Og attpåtil sto pinadø dreadsmannen der. På et eller annet tidspunkt hadde han sust forbi meg og knust meg. Antagelig når jeg i bevisstløs tilstand rundet fisketorget.

Men jeg var fornøyd. Fornøyd med at laget vårt fikk adskillig bedre tid enn i fjor og særs fornøyd med at jeg løp et minutt og 13 sekunder raskere enn i fjor. DET er jeg sinnssykt fornøyd med.

Uansett folkens. Det å delta i slike events er moro. Og motiverende. Meld dere på et lite løp og begynn å trene dere opp. Gjerne sammen med kolleger eller en vennegjeng. Det er en opplevelse dere ikke vil angre på.

0 kommentarer

Hverdagsaktiv, Livet sånn generelt24.04.2019

Ro i min sjel og fred i mitt sinn

Personlig trener og hverdagsaktiv, Willy Marthinussen

Hei i kvelden her fra hverdagsaktiv.

Dagen i dag har vært av det gode slaget. Jeg har bestemt meg for å velge en positiv fremtid full av selvtillit og motivasjon. Det er egentlig ganske enkelt når man bare bestemmer seg for å velge.

Jeg er veldig heldig som har så mye motivasjon og glede i meg til å gjøre livet lyst. Det er en verdi jeg setter stor pris på.

Sporty julegaver til kupp-priser nå: Spar opptil 70 prosent

Alle kan forøvrig velge hvordan vi skal ta ting som forstyrrer livet vårt. I alle fall til en viss grad.

I dag har jeg vært så heldig at jeg har fått løpe ute i nydelig sommervær. Det har sikkert vært over 20 grader her vest i havet i dag. Nok en strålende kveld nærmer seg slutten og i morgen er det en ny dag. Den har jeg bestemt at skal være enda bedre enn den i dag. det å kunne løpe ute hver eneste dag er en stor verdi for meg. Det gir ro i min sjel og fred i mitt sinn, som det heter.

Kvelden nytes forøvrig på min kjære terrasse med en iskald lettøl hengende i en hengekøye og bare lytte til verden der rundt meg. Smilende toner fra selve livet, fuglene og humler som suser dovent forbi. Akk, hvor godt det er å leve!

0 kommentarer

Hverdagsaktiv, Livsstilsendring22.04.201922.04.2019

Min motivasjon til å være personlig trener

Strålende sol, trening av styrke og 5 kilometer med løpetrening innen dagens økt som personlig trener var omme. En klokketime med veiledet trening.

Som dere vet så har jeg i tillegg til bloggen et ønske om å kunne drive veiledning og trening. Dette startet jeg med nylig og så langt går dette supert. Flere har tatt kontakt og ønsker personlig trener til en pris som faktisk er overkommelig. Også livsstilscoaching er det mulig å bestille.

Jeg koser meg virkelig med mye trening om dagen og det å kunne bringe motivasjon og kunnskap videre til andre er bare nydelig. Spesielt når jeg selvsagt kan formidle det jeg tror på i forbindelse med livsstilsendring og motivasjon.

Og som sagt så har dagen i så måte vært fantastisk bra.

Det er jo ikke til å komme fra at det å fungere som personlig trener også gir meg selv mye ekstra trening. Det er jo selvsagt en svært god ting.

Det å kunne formidle kunnskap jeg tror på er viktigere enn alt for meg. Gjennom svært mange år der jeg har arbeidet med dette, samt gjennom personlige erfaringer både innen motivasjon, endringsteknikker, røykeslutt og trening med mening, har jeg sett det meste. Jeg har sett hva som virker, og jeg har sett hva som ikke virker. Derfor er det godt å få kunne formidle ting jeg tror på.

Det er i hovedsak tre ting som er viktige her.

Det ene er at de som er minst i faresonen til å pådra seg livsstilssykdommer, gjerne er dem som drar nytte av ren trening. Ingen hemmelighet at det fungerer godt. Spørsmålet er om dem klarer å opprettholde trening over tid..? Noen studier sier nei. Man ender opp som støttemedlemmer i eget treningsliv. Dette er da også min erfaring. Det er kun de mest ressurssterke som virkelig tjener på dette.

Det andre er at mellomgruppen er dem som gjerne drar nytte av de offentlige tilbudene, men fortsatt er de et stykke unna det å “trenge” trening med endringsfokus. Periodene de får tildelt er gjerne rundt 6 måneder i snitt, og det er for lite til å oppnå endring. Man får et godt treningsgrunnlag, men så snart de er ferdige så faller de tilbake til “gamle synder” hvis man kan si det slik.

Den siste gruppen er dem vi ikke når. Det er dessverre denne gruppen mennesker som sliter aller mest med å kunne benytte seg av de offentlige tilbudene. Denne gruppen er dem som allerede har livsstilssykdommer eller andre funksjonsnedsettelser. Dem som ikke lar seg motivere så lett eller å klare å trene hardt over tid.

Denne gruppen er voksende i Norge. Denne gruppen sitter fortsatt hjemme og sliter fordi de ikke passer inn i tøffe treningstilbud.

Denne gruppen trenger noe annet enn trening. Denne gruppen trenger veiledning til aktivitet ikke pushing mot hard trening selv om trening virker. Trening virker over kort sikt, men denne gruppen trenger å kjenne på mestring. Forsiktig å bygge sten på sten. Det finnes det dessverre lite ressurser og faktisk også forståelse for i det offentlige.

Min motivasjon for å drive med dette på FRITIDEN, er å sørge for å gi de aller svakeste en ørliten mulighet. En mulighet til å få tid til å bygge seg opp, samt trygghet til å kunne være AKTIV, IKKE TRENINGSGUD, resten av livet. En mulighet til å ha en god AKTIVITETSBALANSE sett opp mot de indre faktorene og forutsetningene man har. Etter min mening er det dessverre et ALT FOR STORT fokus på selve treningen, og et for lite fokus på å ha et balansert liv.

Vel nok syting fra meg. Jeg vil i alle fall åpne opp for å gi mulighet for aktivitet på tidspunkt som flere har mulighet til å kunne delta på, samt gratistilbud på lavterskelnivå og personlig trening til en pris som ikke skremmer vannet av dem som ikke har. Det er det som motiverer meg aller mest.

0 kommentarer

Livet sånn generelt21.04.201921.04.2019

Trollmannens hender

hekser og berøring — Trollmannens varme hender

Bildet over illustrerer en mann på en sopelime. Med sine varme hender rir han antagelig inn i solnedgangen eller han er på vei mot Lyderhorns fjelle i Bergen for å kaste seg inn i vill heksedans. Hva vet jeg. Om hendene hans er varme vites ikke, og hvor han egentlig er på vei heller ikke.

De varme henders kraft

Mange har varme hender. Og mange har dem ikke. Hva er så varme hender og hvordan definerer man dette?

Det finnes mangt der ute som ikke kan forklares. Like ens finnes det mye som faktisk også kan forklares. Det å finne ut hva som er rett og hva som er galt kan ofte være en utfordring. Det som er sikkert er at varme hender er et omdiskutert område som skaper motsetninger. Noen tror, andre ikke. Uansett hvilken oppfatning du selv har til dette, så kan vi vel være enig om at berøring er av et gode og at dette oppleves som en god kraft av de fleste.

Jeg -En trollmann?

Så langt tilbake som jeg selv kan huske har jeg hatt varme hender. Dette blir selvsagt en påstand som ingen bør ta for gitt, da det overhode ikke kan underbygges med vitenskapelige fakta.

Det at jeg ut i fra slektskapet bakover i generasjoner kan defineres eller at det kan antydes at jeg er en trollmann, bør altså tas med en god klype salt. Jeg synes likevel at det er litt morsomt i et historisk perspektiv at jeg stammer fra en slekt med uvanlige egenskaper. Der slekten faktisk har vært en del av de såkalte hekseprosessene som var i Finnmark fra rundt 1570 tallet, til rundt 1695.

Nå i påsken er det tro som gjelder. Tro kan flytte fjell som det heter, og det tror i alle fall jeg fullt og fast på. Ikke som religiøs på noe vis, da jeg er ikke troende i forhold til alt som har med religion å gjøre, men som over snittet interessert i hva hjernen vår kan utføre rent praktisk og med et vitenskapelig utgangspunkt.

Litt tilbake til det jeg tror kan være historien bak mine egne varme hender. Jeg stammer fra hekser og trollmenn pleier jeg litt spøkefullt å si. Dette fordi de troende sørget for å brenne slektningen min Maren Hemmingsdatter på bålet i de såkalte hekseprosessene i Finnmark. De gjorde nok dette fordi de trodde fullt og helt på at denne stakkars damen hadde noe andre ikke hadde. Hva vet jeg?

Maren Hemmingsdatter
Fødselsdato:	1620
Fødested:	Ekkerøy, Finnmark, Norge
Død:	1662 (42) Vardø, Finnmark, Norway (Hun ble henrettet fordi hun var HEKS!!)

Min tipp, tipp….. osv. Stakkars dame som ved dom av 28.11.1662 i Vardø ble dømt til ild og bål for trolldomskunster .Maren var hustru til Ole Sørensen og ble i rettsaken navngitt som Hemmings mor.

Min historie er at jeg altså alltid har hatt varme hender. Ofte er dette beskrevet som en målbar varme som stråler ut fra hendene til dem som har dette. Men det kan også være ikke målbar varme. Bare den blotte følelsen av varm berøring kan ha helsebringende virkning. Også den tryggheten for eksempel pleiere gir til sine pasienter kan ha beroligende og tryggende effekt på syke og svake pasienter.Vi vet også at alle mennesker trenger berøring for å kunne få stimuli til hjernen. Og hjernen trenger i høyeste grad slik stimuli for å kunne utvikle sanseapparatet blant annet.

Når vi i vårt samfunn i dag velger vekk den daglige berøring så mister vi mye av den sansestimulerende effekten som vi oppnår og hjelper hjernen vår med å kunne utvikle. Vi mister også trygghet, empatiske følelser og den varmen kroppen trenger når hjernen er utrygg. Derfor er berøring så viktig. Vi burde aldri være redde for berøringens kraft og de varme hender som gode mennesker har.

Studier antyder sterkt at effekten av regelmessig og gjentatte varme berøringer kan settes i sammenheng med økt nivå av det fordelaktige hormonet oksitocin, og lavere nivåer av stresshormoner for både menn og kvinner. Det å redusere stress er viktig for den allmenne helsetilstanden. Særlig menn burde få kjenne mer på effekten av berøring og da spesielt med tanke på stressreduksjon i forbindelse med høyt blodtrykk. Det er imidlertid viktig at man opprettholder kraften av de varme hender. Oksitocinaktiviteten vil nemlig være mer kraftfull når man gir varme berøringer regelmessig og gjentatte ganger. Dette er selvsagt interessant i et helsemessig perspektiv.

Det er viktig her å understreke at såkalte varme hender og healing gjennom bønn IKKE har noen som helst vitenskapelig påviselig effekt utover placebo effekten. Nylig ble det publisert en artikkel fra Harvard Medical School om en studie gjennomført på flere store amerikanske sykehus, og som viste at bønn ikke har noen effekt i å redusere antallet komplikasjoner etter hjertekirurgi. Faktisk viste resultatet av studien at de menneskene som det ble bedt for, hadde dårligere resultater enn de som ikke visste om at de ble bedt for, eller de som ikke ble bedt for. Det vi derimot vet er at såkalt sansestimulering har en god effekt på kropp og hjerne rent fysiologisk som jeg har nevnt.

Hvorvidt placeboeffekten har noe å gjøre med opplevelsen av det som regnes som “varme hender” å gjøre vet ikke jeg, men mine egne varme hender er varme hver eneste dag. Antagelig skyldes det god blodsirkulasjon som følge av regelmessig trening. Antagelig. Hva vet jeg…..?

2 kommentarer

Hverdagsaktiv19.04.2019

Rolige langturer

God morgen alle sammen her fra vest i havet på Sotra.

Dagen i dag begynner nydelig akkurat som i går. Med strålende solskinn, fuglekvitter og om mulig enda høyere temperatur enn i går. Helt fantastisk at vi kan få oppleve en slik påske.

Jeg forbereder meg på en løpetur i denne strålende morgenen selvsagt. Jeg har en rolig mil på programmet kun for kosen sin del og som en del av planen mot Bergen City maraton om knappe to uker.

Det å kunne løpe på svært lav intensitet behøver slett ikke være ueffent hvis man har dette som en del av en større plan. Det å kunne kjøre intervaller 3-4 ganger i uken og så krydre kropp og sjel med rolige langløp er fornuftig.

Igjen må man se på hva som er målet ditt. Skal du bli raskere og sterkere så er kombinasjonen mellom intervaller og langløp å anbefale. Skal du kun mosjonere, ja så foretrekker jeg flere langløp enn intervaller. Smak og behag.

En fordel med rolige langløp uten pauser er at man kan få finpusset løpeteknikken sin. Som jeg har nevnt tidligere så kan man virkelig få mer ut av en løpetur hvis man finpusser løpsteknikk. Ikke minst så sørger man for at skadepotensialet minimeres. Er du den typen som bare løper avgårde og stamper i vei, så er sjansen for at hofter,rygg og ikke minst knær får såpass mye juling at det ikke er like gøy ved neste tur.

Tenk på teknikken når du løper altså.

Her er en liten video om dette som jeg selv finner nyttig fra personlig trener Andrea Brygard.

Det kan kjennes uvant i begynnelsen det å skifte måte å løpe på, men tro meg, du vil ha igjen for det i lengden. Jo før du legger om jo bedre opplevelser får du. Jeg kan også nevne at gode løpesko er en fordel for bena dine. Spesielt når du løper langt vil du kjenne fordelen med gode sko.

Hvis du ikke har løpt noe særlig tidligere så kan det være en fordel å regulere farten. Det å senke tempoet når pusten svir og du har langt igjen er med på å gi deg en bedre løpsopplevelse. Det er ikke slik at man må kjøre på for fullt når man løper langt, men heller kunne regulere tempoet underveis slik at man kan finne en jevn løpefart uten å måtte krype ned i en grøft. Øk heller tempoet de siste fire hundre meterne som i en sluttspurt. Kondisen og utholdenhet, samt høyere gjennomsnittsfart kommer etterhvert som kropp og lunger blir bedre trent. Tålmodighet er en dyd.

Så nå er det på tide for meg å komme meg ut på landeveien og løpe en mil, høre fuglene synge og kjenne solen varme. Fortsatt god påske!

0 kommentarer

Ergoterapi, Hverdagsaktiv, Livsstilsendring14.04.201914.04.2019

Gratistilbud!

Denne uken har vært gull for meg rent treningsmessig. Ikke bare har jeg fått startet opp med tøffere egentrening som er i rute til Bergen city marathon, men jeg har fått mange nye deltakere gratistreningene mine.

I dag gyver vi løs på nok et arrangement der vi løper, jogger, går og gogger i en klokketime.

Jeg gleder meg alltid til disse fine søndagene der vi kan nyte flotte baneforhold på Ågotnes idrettspark sammen med andre som ønsker å være ørlite mer aktiv. Det å legge inn èn liten klokketime der vi får utfordret pulsen og muskulatur i rygg, hofte armer og ben er en svært god investering i egen helse. Når Man i tillegg vet at dette er gullstandarden for ulike utfordringer med ensomhet, depresjoner, uro og annet, ja så er det vel ingenting å vente på.

Som mange av dere som har fulgt bloggen min en stund vet, så er det viktig for meg å lage et gratis tilbud til alle som ønsker å være i aktivitet. Spesielt for dem som er lite i bevegelse fra før skal dette være et trygt og sammensveiset tilbud som er tuftet på felleskap, glede og respekt for alle andre mennesker. For meg er antimobbing i alle former og gode holdninger til andre mennesker avgjørende for egen glede, god helse og et bedre liv.

Bloggen hverdagsaktiv.blogg.no ble startet opp nettopp for å kunne gi et tilbud til dem som var særlig utsatt. Mange kommunale og private tiltak er svært gode, men de mangler også noe som jeg mener vi kan være med å dekke, nemlig plass til alle og det faktum at det er et gratis tilbud med en løype som alle kan gå i sitt tempo. Så enten man er fullbefaren konkurranseløper eller om du sitter i rullestol så er det plass på en slik bane som dette.

Sliter du med ulike psykiske vansker, ja så er det plass til deg også. Enten man vil gå for seg selv eller løpe mot de raskeste er det opp til hver enkelt. Deltakelse er nøkkelordet.

Det å kunne møte opp og delta er for mange det første skrittet til et nytt liv, eller en bedring av livskvalitet. Hvis man møter opp og overhodet ikke er i stand til å bevege seg en eneste meter, ja så er du pinadø plass til deg også. Fordi du da har overvunnet terskelen over det å delta. Du er like velkommen som alle andre. Dette tilbudet skiller seg derfor ut fra de fleste offentlige og private tiltak som har et fokus på dem som er mye bedre og som kan nyttiggjøre seg et tempo som mange ikke klarer.

Min soleklare overbevisning er at det er alt for få tilbud til dem som ikke klarer noe som helst. Til dem som av ulike grunner ikke klarer å gå ut av døren i frykt for å møte livet. Det er alt for få gratis tilbud på tider som ikke ligger i arbeidstiden til folk eller når folk er opptatt med annen form for tilbud. Derfor har hverdagsaktiv.blogg.no tilbudet om søndager når jeg selv har anledning til det.

Jeg vil kunne bistå deltakerne med råd og motivasjon til å kunne bli mer aktiv innenfor den timen vi er i bevegelse, men også hvordan man kan ta disse timene på egenhånd.

Så husk å spørre meg om ulike ting dere lurer på underveis så skal jeg svare dere så godt jeg klarer. Det er også fullt mulig å sende inn spørsmål til meg via facebooksiden min PTHVERDAGSAKTV.

Velkommen til en fin dag i det som ser ut til å bli en solskinnsdag med aktiv bevegelse i fokus. Husk at det er ikke viktig hva man gjør, men OM MAN GJØR!

0 kommentarer

Livet sånn generelt13.04.2019

Selektiv hørsel -Goodbye!

Som jeg muligens har sagt tidligere har jeg altså vært til øre, nese og hals doktoren for å sjekke mine øyensynlig, gigantisk problemer med snorking. I følge min kone.

Da er det jo slik at jeg også tok en obligatorisk hørselstest. Denne gav raskt resultater som fortalte at mitt lille nær møte med en gigantisk høyttaler på en Motorhead konsert på 80 tallet, faktisk har gitt meg en betydelig hørselsskade på høyre øre. Det forklarer jo mye om hvorfor jeg ikke hører på det ene øret, og hvorfor jeg kun klarer å høre en ting om gangen. Det var visst noe med frekvensene, ifølge legen.

Uansett er jeg henvist til audiografen som da skal sjekke ut dette med høreapparat.

Her er det en todelt følelse. For det første er jeg smårystet over at jeg må ha høreapparat i en alder av 50, men samtidig er jeg ikke overrasket. Jeg er da også innerst inne glad for at jeg gjør noe aktivt med en situasjon som for meg har vært ganske vanskelig over tid og svært slitsomt å leve med.

Jeg vil herved si et stort og rungende UNNSKYLD til alle som over de siste årene har oppfattet meg som fraværende, uoppmerksom og uinteressert i det som blir sagt.

Jeg har altså til mitt forsvar en GOD GRUNN til dette. Jeg har pokker ikke hørt en dritt av hva dere har sagt!

Jeg må innrømme at det har vært svært slitsomt å forsøke og få med meg samtaler. Spesielt når flere snakker og det er litt uro rundt, så er det svært vanskelig å få med meg hva som blir sagt. Det har derfor vært lettere å bare smile og late som om jeg får med meg ting, enn å stadig uttrykke HÆ, for hver setning eller ord jeg ikke får med meg.

Derfor GLEDER jeg meg stort nå til at min såkalte “SELEKTIVE HØRSEL” muligens vil bli gjort noe med. Jeg håper inderlig at et høreapparat kan være med å gi meg et avbrekk i hverdagen der jeg faktisk kan høre hva som blir sagt. Det er utrolig slitsomt å ikke få med seg ting og spesielt når man sitter i møter og i foredrag. Dette går i stor grad ut over livsskvaliteten.

Og så en oppfordring til alle dere som sliter med å oppfatte ting. Bestill en time til hørsels kontroll for å finne ut om hjelpemidler kan lette din situasjon. Jeg gleder meg til å få orden på dette selv og skulle ønske jeg hadde gjort det for årevis siden. Det skulle selvsagt også de rundt meg. Så forhåpentligvis er det nå goodbye til selektiv hørsel og velkommen til aktivt å nyte gode samtaler.

Om et par uker er jeg klar for å stikke til audiografen og oppdateringer om dette vil selvsagt også komme her på bloggen. Ikke minst blir det spennende å se hvilke typer apparater som finnes og hvilke som kan passe for meg.

0 kommentarer

Hverdagsaktiv08.04.2019

Som sagt så gjort!

Tre uker igjen til Bergen city maraton, og i går skrev jeg om hvilke planer jeg hadde for å få opp farten frem til startdagen.

Annonsørinnhold

Black Friday: Her er årets villeste tilbud!

Og som sagt så gjort. I dag begynte jeg med styrke og sirkeltrening i frisklivssentralen. I kveld stakk jeg bort på løpebanen på Ågotnes idrettspark for å ta noen runder med intervalltrening. Jeg hadde lyst til å løpe to kilometer på full guffe bare for å se hvordan det egentlig sto til med pusten. For det er jo pusten som er problemet når man skal løpe kort og fort.

Jeg varmet godt opp og tøyde lett ut før jeg løp noen testrunder i moderat tempo. Jeg fikk pulsen ned i sone 1 og startet et fem x fire hundre meters løp i maks tempo. Jada, jeg må ærlig innrømme at det så bedre ut enn ventet. Tiden var akseptabel på to kilometer i høyt tempo. I løpet av de neste ukene vil jeg nok bedre formen enda mer hvis jeg prioriterer intervalltreninger.

Det er annerledes å løpe fort enn å løpe seigt og langt, og det er vel ingen tvil at jeg trives best i sone 4 over tid enn å slite i sone fem. Imidlertid er det viktig at lungene får noen utfordringer innimellom slik at vi kan utvikle kondisen enda mer enn bare ved å ligge jevnt i lavere tempo.

Uansett så gleder jeg meg stort til å løpe for verdens beste helse angels i stafetten. Dette blir moro.

0 kommentarer