Fibromyalgi og trening

 

Mange sliter i dag med diagnosen Fibromyalgi. Men hva er egentlig Fibromyalgi?

 

Fibromyalgi beskrives av Norsk Revmatikerforbund som

 

Et utbredt helseproblem som preges av vedvarende smerter. Smertene kan komme og gå, og de kan vandre rundt i kroppen. Mange med fibromyalgi kan også føle seg utmattet og ha søvnproblemer. Symptomene kan variere i intensitet og forverres ofte av stress”.

Sjekk forøvrig også ut bloggen til Mallemey i revmatikerforbundet. Her finner du mange gode tips og innlegg.

 

Fibromyalgi er også i høyeste grad en usynlig sykdom.Mine tanker om dette kan du lese mer om her. Mange som får diagnosen Fibromyalgi, har også tilleggsvansker med lav selvtillit, stress, og psykiske vansker som følge av problemer som oppstår i kjølvannet av sykdommen. Ofte skyldes problemene sosial eksklusjon, tap av arbeid, manglende forståelse og konstant tretthet.

 

La det være sagt med en gang. Det finnes i utgangspunktet ingen klar kur mot Fibromyalgi. Men det finnes mange måter å leve med, samt håndtere sykdommen slik at man kan få et tilnærmet normalt liv.

 

Det finnes mange som mener mangt om behandling og trening sett opp mot fibromyalgi, men faktum er at det finnes like mange “behandlings – og treningsmetoder, som det finnes mennesker med sykdommen. Altså er det svært uheldig å sette opp treningsprogrammer som er generaliserte.

 

Så hva mener jeg egentlig med dette. Hvis man surfer rundt på nettet så finnes det et tonn med ulike treningsråd, kostholdsråd og kognitiv samtaleterapi råd og mye mer. Men det som funker for Andersen, funker nødvendigvis ikke for Hansen. Det kan tvert imot forverre situasjonen for Hansen.

 

Det vi derimot vet noe om er at hvis den enkelte pasient får en grundig kartlegging av kvalifisert personell som legger fokus på helt andre ting enn trening i starten, så vil sjansene til å lykkes være forbedret. Ergoterapeuter har spisskompetanse på denne type kartlegging. For som sagt handler det i mindre grad om trening innledningsvis, enn aktivitetstilpasning og aktivitetsanalyse. Ergoterapeuter er spesialister på dette feltet.

 

Så er det slik at trening også er en av de beste metodene for å bli bedre sett under ett. Men det må være riktig trening tilpasset den enkelte. Og her er det aktivitet og trening gjerne skiller lag. For hvis man har en forståelse av at trening er det eneste som hjelper, ja så hopper man bukk over begrepet aktivitet.

 

Det er stor forskjell på betydningen av aktivitet kontra betydningen av trening.

Trening defineres ofte som å gjøre noe gjentatte ganger for å bli bedre. Herunder krever dette innen fysisk trening at det øker pulsen og gir en form for fysisk anstrengelse, litt lett forklart.

 

Aktivitet kan være mange ulike ting. De fleste har sin egen oppfatning av hva dette er, men ergoterapeuter bruker ofte en definisjon av aktivitet som beskriver mennesket

 

“som en organisme, som bevarer seg selv og opprettholder balansen i en verden av virkelighet og aktualitet ved at være i aktivt vigør og aktivt bruk, det vil si at ved å bruke og leve og anvende sitt liv i harmoni med sin egen natur og den omgivende natur. Det er den bruk, vi gjør av oss selv, som gir hvert eneste organ det ultimate stempel”(Kielhofner 2002).

 

Derfor er det lurt å finne sin egen vei gjennom jungelen av ulike tilbud. EN vei der aktivitetene er meningsfulle for deg selv.

 

Det finnes likevel noen gode tips og råd som er mer valide enn andre når det kommer til trening og Fibromyalgi.

 

En av mine favoritt metoder skal jeg beskrive kort her.

 

Først og fremst vil jeg trekke frem en studie gjort av G.A Mcain mfl.

Denne viser at Høy intensitetstrening fra McCains protokoll ble kopiert og sammenliknet med lav intensitetstrening, som bestod bl.a. aerobic, dans, stretching, isometrisk styrketrening og avspenning. Hovedkonklusjonen av studien var at høy intensitetstrening bare førte til beskjeden økning av fysisk kapasitet. Det var heller ingen bedring i psykologisk status og generell helse.(McCain GA, Bell DA, Mai FM et al. A controlled study of the effects of a supervised cardiovascular fitness training program on the manifestations of primary fibromyalgia. Arthritis Rheum 1988; 31: 1135 – 41.

 

Med andre ord, så viser dette at tung og eksplosiv trening IKKE har den forventede effekten hos mange med Fibromyalgi. Dette samsvarer med de erfaringer jeg selv opplever i klinisk arbeid. Den største faren er at det er vanskelig og opprettholde trening når man utfører såpass tunge økter over tid. Dette fører til frafall av trening og aktivitet.

 

Derimot så viser studier klart at såkalt LAVINTENSIV trening fungerer bedre for mange. En studie gjort av Richards & Scott, konkluderte med at

 

“foreskrevet gradert aerob trening er en enkel, billig og lett tilgjengelig behandling av fibromyalgi. Etter tre måneder var det signifikant flere deltakere som vurderte seg selv som mye eller veldig mye bedre. 35 % av dem som trente rapporterte bedret helse sammenliknet med 18 % i avspenningsgruppen. Etter ett år var antall ømme punkter redusert i begge grupper”.

 

Min oppfatning er at alle som sliter med fibromyalgi bør starte med en grundig og faglig god kartlegging av aktivitet potensialet sitt. På bakgrunn av dette, bør lavintensive aktiviteter introduseres gradvis og over tid i kombinasjon med andre tiltak som energiøkonomisering og tilpasning av ens psykososiale miljø og så videre.

 

Først når dette er øvd på og mestret, så kan progresjon foregå. En svært forsiktig og gradvis overgang fra lav til høyere aktivitet og intensitet er nødvendig før man i det hele tatt vurderer “TRENING” av høy intensitet som eneste mulighet.

 

Selvsagt er dette kun min mening støttet opp av noen få studier og klinisk erfaring gjennom mange år. Som nevnt innledningsvis finnes det like mange metoder for den enkelte som det finnes mennesker. Det er derfor så viktig at man får en grundig og god kartlegging som mulig for å finne det som passer for akkurat deg.

 

Er du godt kjent med egen diagnose og kropp, ja så har du mange av svarene selv av hva som virker og hva som ikke virker. Stol på deg selv og vær tålmodig i din kamp for å komme ut av en vond sirkel. Hvis du har prøvd ut ulike treningsformer før og du fortsatt ikke har kommet videre, ja så er sjansen stor for at du trenger en restart med muligens helt nye innfallsvinkler til aktivitet.

Begynn gjerne med lystbetonte aktiviteter og bevegelser i et tempo der du ikke kjenner smerter. Vær tålmodig og øk mengden etter hvordan du føler deg. Hold tilbake intensitet selv om du føler deg frisk til det. Fordel gjerne aktivitetene i passe små doser utover dagen. Litt etter litt så kan du øke mengde og intensitet inntil smertegrensen. Ikke over, ikke under, men inntil. Igjen, vær tålmodig. Når kropp og smerter har vent seg til dette, så øk igjen. Fortsett slik inntil du føler deg klar til å forsøke med lett trening inntil smertegrensen. Igjen vær tålmodig og målrettet. Dette er en livsstil prosess som du skal trives med ikke la deg plages gjennom noe du hater. Det er derfor det er så viktig å finne din egen vei gjennom dette.

Masse lykke til og send meg gjerne spørsmål hvis du lurer på noe. Sjekk da ut facebooksiden min pthverdagsaktiv. Her vil du kunne sende meg meldinger og spørsmål direkte.

Tusen hjertelig takk!

 

Takk for alle flotte tilbakemeldinger, liker og delinger på dr siste innlegg på bloggen min. Det har tatt helt av og nå er bloggen hverdagsaktiv blant de mest leste bloggene i landet.

 

Godt befestet på topplisten, ligger vi pr i dag blant topp 40 i landet og det er jeg veldig stolt og ydmyk over.

Særlig er det innlegget om det å være usynlig syk som har engasjert mange. Dette er et tema jeg da også kommer til å skrive mer om fremover. Det er viktig at folk blir klar over at noen sliter med sitt uten at det nødvendigvis synes. De trenger å bli sett, forstått og akseptert.

Så finnes det veier ut av mørket. Fremover vil jeg sette fokus på at trening ikke er for alle. Noen diagnoser som for eksempel den usynlige og noe uglesette ME diagnosen, der er trening i de fleste former ikke anbefalt. Her trengs det alternative måter å gjøre ting på.

Jeg vil videre sette et fokus på hvordan man trener fra halsen og oppover. Det er nemlig ikke slik at alle MÅ trene for å få et bedre liv. Det finnes noen som verken har lyst eller kan trene. Det MÅ VI TA INDIVIDUELLE HENSYN TIL! Ikke bare be dem seile sin egen sjø.

Så følg med fremover på bloggen folkens. Her kommer det daglige innlegg om mangt og meget!

 

Og igjen tusen takk for alle delinger, likes  og kommentarer på de innleggene som har vært. Fortsett å dele bloggen og innleggene mine. Det setter jeg umåtelig stor pris på.

 

 

 

 

 

Glør i et døende bål

 

 

Jeg har så mye på hjertet for tiden. Jeg er i en kreativ periode i livet. Tidligere var dette å sette seg ned å lage kunst i form av fotografi og andre former for billedkunst. Dette har jo ikke forlatt meg, men etter at jeg ble syk for over to år siden nå så har jeg måttet legge fotografering på is.

 

Nå er det slik at jeg bobler over med skrivelyst. Jeg har som sagt så mye å si og så mye å formidle. I dag lever jeg bra med sykdommene mine og har lært meg ulike måter å takle dem på. Dette har jeg måttet klare selv, men med god hjelp fra mine nærmeste. Så uansett hvor mye omverdenen forsøker å knekke deg, ja så finnes det veier å leve videre på.

 

Mitt problem var jo at jeg brant for sterkt for ting jeg interesserte meg for. Når man brenner for noe så vet alle at det er lett å brenne opp. Men brenner du sterkt nok for noe, ja så finner man en vei. Trodde jeg. Det var før jeg møtte så stor motstand i det jeg brant for at flammene slukte det jeg hadde. Til slutt var det bare små gnister igjen. Og bål kan ikke leve på små gnister. Man må ha ved til bålet og hvis det aldri blir skaffet til veie, ja så dør flammene.

 

Det å være usynlig syk er som vann på de siste gnistene. Mye røyk og lite ild. Det vil si at vi prøver så godt vi kan å blåse liv i flammene, men vi ender opp med mye røyk og lite ild. Og så finnes det alltid en eller annen som løper livet av seg med et brannslukningsapparat for å slukke de få gnistene som ligger gjemt der dypt inne i asken.

 

Jeg har gjort så godt jeg kan å slukke de flammene som er inne i meg godt hjulpet av verdens ignoranse og holdninger. Likevel så blir jeg ikke helt kvitt de glørne som fortsatt ligger der inne en plass. Det hjelper da og skrive eller bare dra støpselet ut av og til. Det å finne tilbake til kreativitet og livsglede. For meg har dette vært nødvendig for å holde depresjonen min i sjakk. For mye flammer, ja så vet jeg at brannslukningsapparatet blir funnet frem.

 

Når jeg tenker tilbake så er det ingen tvil om at livet er lunefullt. Jeg har hatt perioder i livet der jeg har trodd at ingenting var mulig lenger, men har alltid visst et sted at jeg har mer å gi. Og det å kunne være bevisst på dette har da også tatt meg fra minus til pluss her i livet. I dag er jeg sterkere enn noen gang før. Jobber 100% og vel så det, men veien har vært tung. For meg selv så har det vært viktig å innse at hvis man brenner for noe, ja så bør man innimellom kaste kaldt vann på bålet. Bare for å holde flammen nede slik at man ikke blir fortært av det bålet som hjertet ditt tente.

 

Så er det slik at mange klarer å finne gode bålplasser. Steder der flammene får vokse seg store og sterke. Der man har folk rundt seg som stadig sørger for å holde liv i flammene. Dette gir næring til bålet. Næring til å kunne ha det varmt, trygt og godt. Her vil bålet vokse seg stort og sterkt og være med på å gi mange den varmen og tryggheten de trenger. For kun slik holder de ulvene borte.

 

Vedmesteren sørger for dette. Vedmesteren finner de riktige typene av brennbare materialer. De riktige ved typene. Vedmesteren sørger for at bålet får den nødvendige næringen og veden som sørger for at bålet kan vokse og bli stort. De beste vedmesterne sørger også for å holde bålet passe stort. Ikke for lite, men passe stort. Ved å kontrollere flammen så kan vedmesteren sørge for at bålet er perfekt.

Andre steder dør bålet sakte ut. Veden er våt og det finnes ikke knusk til opptenning.

 

Husk en ting alle dere som sliter med usynlig sykdom og tilstander i livet som fratar dere muligheten til å gløde, til å brenne for noe til å få tilstrekkelig med rom til å la bålet få vokse. Ikke la dere overmanne av motgang. Ikke la dere overmanne av indignasjon. Ikke la dere føre i feil retning bare fordi sykdom og motgang forsøker å fortelle deg om alt det negative i livet. Det finnes alltid en vei ut til et bedre liv.  Dette vet jeg alt om.

 

Man kommer langt med tålmodighet. Men man kommer enda lengre hvis man aktivt går videre i livet. Man kan tenke bakover på alt det dårlige, men dette er bak deg og således ikke konstruktivt. Man kan vite om det. Man har lærdommen. Man har minnene. Men man kan ikke gjøre noe med det. Det er derfor svært viktig å se seg om. Gå aktivt ut i skogen og lete etter de gode leirplassene. Finne det beste stedet for å tenne et nytt bål. For vi har lært å være gode vedmestere. Vi kan bål! Da er det bare å fyre opp og sørge for at folk rundt en får varme i kroppen. Det er vi som er vedmesteren. Det vi som brenner og sørger for livgivende varme. Vi er ikke lengre glør i et døende bål.

 

Snorker du?

 

Ja, jeg er en snorker!!! Huff, det var vanskelig å si, men godt nå når jeg har kommet ut med det he, he , he.

 

Snorking er noe dritt. Ikke bare ødelegger det den friske dagen din og fyller den med en konstant tretthet, men den tar pokker meg nattesøvnen fra kona også. Jeg vet ikke hva som er verst, men en gretten kone kan være en utfordring for oss fredselskende og tidvis konfliktskye menn.

 

Det var derfor at jeg for snart et år siden bestilte time til øre, nese, hals spesialist. Selvsagt godt hjulpet av kona som med vennlig press og oppmuntring truet med kjevlebank om jeg ikke gjorde det. Sånn i all vennlighet selvsagt.

 

Vel det var altså et års ventetid. Jeg hadde vel egentlig glemt hele greien, men det hadde altså ikke min kone…

 

Så bar det til spesialist da, med litt sånn skrekkfølelse for en 50 åring med symptomer på helseangst.

 

Uansett så har tretthet om dagen en årsak. Så hvis middagsluren blir for lang eller for hyppig, ja noen hviler flere ganger om dagen, så kan dette være et tegn på at noe ikke er riktig.

 

Det er svært viktig at man tar seg en tur til legen og får avklart og utelukket at det ikke er andre ting som plager deg. Manglende vitaminer kan også ha noe og si. Be om en full sjekk og alle blodprøver, så får du avklart mye. Ikke hold noe tilbake når du prater med legen din.

 

Hvis du vet at du snorker så kan dette være en av årsakene til at du er trøttere enn normalt.

 

Vel fremme hos spesialist måtte jeg ha en hørselstest. Dette var noe de gjorde med alle forklarte dem. Ja, ja da så resultatet ble uansett nedsatt hørsel på det ene øret. Antagelig etter en Motorhead konsert på 80 tallet, hva vet jeg.

Nedsatt hørsel ja, men å derfra henvise meg til audiograf… neste blir vel at jeg må ha høreapparat?!

 

Spesialisten kikket både her og der og fant ut at jeg måtte gå med overvåkingsapparat for å registrere pustestopp.

 

3 måneders ventetid på dette var det også, så i mellomtiden får kona ta til takke med øre plugger om natten. Men litt sånn seriøst folkens. La ikke livskvaliteten reduseres hvis du er en som snorker. Det finnes løsninger på dette. Selv så har jeg fått en nesespray som ikke gir avhengighet og som dessuten har bedre effekt enn de du får i butikken. Bare her er det altså gevinst å hente.

 

En ting er dem rundt deg hvis du snorker, men visste du at du faktisk kan bli alvorlig syk av snorkingen? Hvis du har såkalt søvnapne`, altså pustestopp i løpet av natten, ja så har du forhøyet fare for alvorlig hjerte – og karsykdommer. Dette altså i tillegg til at du konstant går rundt trett og uopplagt.

 

Så det er vel egentlig å bite i det sure eplet og bestille time til spesialist. Heller i dag enn i morgen folkens, da ventetiden kan være lang.

 

Det finnes mye informasjon om dette på nettet. Både råd og behandlinger kan man finne mye om. Det å begynne en livsstilsendring for å gå ned i vekt er en av de beste metodene for å håndtere snorkeproblemet. 

 

Gjør deg selv og dine omgivelser en stor tjeneste og få orden på snorkingen din. Jo før jo bedre. Og tenk også på hva dette gjør for kondisjonen din. Bare det å få mer oksygen til organer og hjerne vil gi deg et helt nytt liv!

 

 

 

Fra eggløsning til løpetid!

 

Ja i går skrev jeg altså et innlegg om egg. Eller det vil si mangelen på løsninger i forhold til om egg er usunt eller ikke. Les mer om det her.

Konklusjonen var uansett at det foreløpig ikke finnes en utvetydig eggløsning hos forskerne. Og forskere uten eggløsning bør vi altså ta med en klype salt. Altså en ørliten klype der altså, da for mye salt også er usunt.

I dag våknet jeg til nydelig solskinn. Det gav meg lysten på frisk luft og D vitaminer i kroppen. På med treningsutstyr og så gikk jeg rett i løpetid.

Borte på Ågotnes idrettspark, var det iskaldt, men likevel deilig i solen. Det å løpe langt krever en viss kontroll over rundetidene. Å kunne holde jevnt tempo er viktig. Jeg bruker aktivitetsklokken til dette for alt den er verdt.

Etter rundt 7 kilometer senket jeg tempoet kraftig i en runde da planen var å gunne på resten. En runde der pulsen får roe seg litt er helt greit synes jeg. Nå klarte jeg ikke å gunne på såpass mye som jeg ønsket, men var likevel fornøyd da klokken fortalte meg at jeg hadde satt ny rekord på milen min.

Og for å sette eggløsninger opp mot fysisk aktivitet og trening, ja så er det mye bedre å fortsatt kunne nyte et par egg i ny og ne enn å droppe dem helt. Og er man i regelmessig fysisk aktivitet eller at man regelmessig har løpetid, ja så er det kolesterolsenkende så det holder!

Og det å sette av løpetid til seg selv, er definitivt en av de aller beste treningsformene som finnes.

Ha en flott Søndag alle sammen!

Vårens blide kyss

 

Vårens blide kyss

Man kjenner det dypt inne i seg selv. Det skjer noe udefinerbart der inne i dypet. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra, men det kjennes ut som om noen spiller på et sett med nervetråder i sentralnervesystemet mitt. Det er som om noe puster forsiktig på ryggraden. På innsiden av ryggraden. Så sprer det seg utover i kroppen som forsiktige kyss, eller som fra pusten til en som er nær huden din.

 

Kanskje det kommer fra en følelse som ikke vet hvor den skal. Litt usikkert brer den seg i alle retninger i kroppen og prøver å finne en plass å lande. Som en sommerfugl flyr den rundt å leter. Vimsete, litt hit og litt dit. Lander. Letter igjen og flyr rundt inne i meg. Utenpå meg.

 

Jeg vet at jeg nærmer meg lyset. Jeg vet at sommerfuglene i kroppen har en mening. En hensikt som bare jeg vet om. Jeg kjenner lyset treffe deres lette vinger og ser at vingeslagene smiler mot meg. Tross enkelte kalde vindpust fremdeles så står ilingen i kroppen igjen som vinner. En varme som brer seg utover fra ryggraden og til alle deler av kroppen min. Våren er på vei. Små bevis fra hverdagen dukker opp som snapshots foran øynene mine. Små fargeklatter i jorden rundt meg i form av krokus, snøklokker og lyder av vårlige små skrik fra himmelen. Jeg løfter blikket og ser mot lyset. Lytter til de små fine tonene som leker seg mellom tretoppene. Mellom pusekatter og begynnende knoppdannelser i trær og busker rundt meg. Jeg venter i lengsel på lyden av summende insekter på gule løvetann. Jeg titter på egne hender og skjelver lett i pusten fra sommerfuglene. Ser dansen deres. Føler vingene deres som sprer seg utover i et hav av evig lykke.

 

Skogens røster puster liv i mine indre nervefibre. Jeg lar våren få puste meg i ansiktet. Jeg føler. Jeg ser.

Vibrasjoner i en kropp som langsomt tiner i vårsol kjennes deilig og tilfredstillende ut. Jeg føler vårens ansikt nær meg. Så nær meg at jeg kjenner varme fra dypet av den. Lett kysser den meg med vårlig lekenhet og driver videre i luften. Den har en verden å leke i. Den har så mange å glede.

 

Mine favorittblomster er løvetann. Disse sterke, uavhengige og samtidig utskjelte nydelige vesener som samles overalt i vårlige familiesamlinger. Der leker dem i grøfter og på enger og farger tilværelsen til dem rundt seg gul og lys. Sprer sine lysende gledesrop til alle som vil se og høre deres livgivende kraft. Overalt hvor de har lagt i skjul er deres styrke uovertruffen. Med voldsom kraft kan de sprenge seg gjennom murer. Med styrke til å gi selv de kaldeste små grøfter nytt liv og ny varme. Deres blotte tilstedeværelse gir farger i hjertene til dem rundt seg. Fordi de vet hva motstand vil si. Fordi de vet hvor lett det er å bli tråkket i stykker av uvørne mennesker med lite respekt for deres nydelige farger og kraftfulle egenskaper. Jeg kjenner en lengsel etter deres lek. En lengsel etter deres tilstedeværelse i vårens vakreste eng.

 

Denne livets eng der sommerfuglene og biene flyr rundt i et samarbeid med å klargjøre livets eng til den forvandlingen sommeren gir. Der løvetannen smiler til engblomstene og kysser lett bien som forsiktig kysser den tilbake. Der dråper av vårens nektar kan gi liv til nye generasjoner av bier, humler og sommerfugler. Denne livets eng der jeg trekker pusten dypt inn og lukker øynene. Jeg kjenner duften av blomstene i livet mitt. Jeg hører småfuglenes vårlige toner fra skogen foran meg. Jeg kjenner pusten fra lette sommerfuglvinger som gir en sval bris over kroppen min. Jeg ser fargene som bærer bud om lysere tider. Jeg kjenner vårens hjertebank i kroppen min. Jeg kjenner strengene i meg leker i takt med vårens raske hjerteslag. Som i en rytme der musikken spilles på nervestrenger og trommeslagene fra hjertet blander seg med rytmiske toner fra en flaggspett et sted der inne i skogen. Vårens lette kyss styrer den gleden jeg føler.

 

Denne gleden over selve livet. Denne gleden over å kjenne en ny dag. Gleden over å våkne tidlig i et lys som bringer bud om lettere dager. Der florlette gardiner blafrer i morgenbrisen. Der sommerfuglene leker mellom løvetann og smørblomster. Der livet atter en gang våkner sammen med meg. Strekker seg utover og vekker skogen rundt oss, vekker bølgene i vannet som dovent ruller innover steinete strender. Som viser veien til nye horisonter. Der bekkens klukkende latter tuller med småstein i kulpen. Den sammen kulpen der fossekallen bader, der småspurv rister av seg dråper som glinser som diamanter i solen. Den samme kulpen der dråpediamanter mot naken hud vasker vekk vinterens tungsinn. Lar mennesket våkne. Lar lyset vekke nytt liv. Der sommerfuglene svever over kulpen i søken etter løvetannens gule, myke seng.

 

Lyset er lysere nå enn noen gang. Lyset gjør en sterkere og vårens lette, lekende kyss gjør meg sterkere. Mer motstandsdyktig mot kulden som omgir meg. Mer i stand til å vokse meg gjennom murer. Gjennom asfalt. Jeg skaper og jeg finner kreativitet og styrke sammen med grøftens innbyggere. Sammen med alle dem som har sett samholdet og leken her hvor tiden står stille. Her nede hvor vi kun sanser motorveien der oppe. Såvidt hører lyden av hektisk aktivitet der noen aldri får med seg at livet er nå. Livet finnes her der roen og freden som er skapt av lyset, av godhet og av tålmodighet som ender opp i denne bakevjen av en grøftekant. Der lyset består av løvetann, smørblomster og andre levende farger. Der livet endres av summende insekter i samspill med blomstene, fargene og dråpene av dugg om morgenen. Der sommerfuglene hviler sine vinger på senger av farger. Der våren beriker deres tilstedeværelse med lekende, blide og lette kyss.

 

Jeg åpner mine øyne og kjenner etter. Kjenner etter og konstaterer med et lite lekende smil over leppene mine, at våren er her.

 

 

 

Med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna?

 

Hei i kvelden godtfolk!

 

I dag slo det meg igjen. Hva er egentlig viktigst? Å trene slik at kroppen får juling, og da selvsagt på en “GOD” måte, altså at man blir gjennomtrent og oftest i pulssone fem, eller er det viktigst å trene på å få hodet med seg? Hvor bør fokus ligge? Hva bør PTèr, terapeuter, trenere fokusere på? Og hva gjør en trener god?

 

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil i denne saken. Trening er sekundært. Trening BØR ALLTID komme i andre rekke.

Når trenere driver gerilja og kommandotrening på mennesker som skal begynne sin livsstilsreise eller andre som sliter med motivasjonen, ja så er dette en sikker oppskrift på ta en risiko som oftest viser seg å drive folk ut i et evig støttemedlemskap i treningssenteret. Knallharde programmer vil nesten uten unntak føre til mestringstap hos de aller fleste etter min erfaring.

Det er slik at alt man har lært av øvelser og teknisk utførelse av ulike programmer ikke betyr en dritt hvis personen du skal trene ikke er motivert. Og det må i alle fall ikke bli slik jeg har hørt flere trenere si, at litt svinn må man regne med! Hva pokker er det for en holdning? Ser man da mennesker som av ulike grunner ikke klarer å følge med på et opplegg som er laget for å passe treneren og ikke mennesket foran seg som “COLLATERAL DAMAGE”? 

I mitt hode er dette et tegn på dårlig menneskekunnskap og et snevert syn på hva trening og aktivitet skal innebære.

I min bok handler trening og aktivitet om å prate om endring. Om å finne områder som ikke er slitsomme, om å bygge stein på stein slik at kroppen stadig klarer mer i takt med at endringer setter seg i hodet.

Til pises med treningsregimer! Til pokkers med geriljagudene som slenger ut no pain no gain! Ta og stapp “løp til du spyr”, et sted der solen ikke skinner! 

Ja til kognitive tilnærminger og lette øvelser som går arm i arm med endringsprosessen. Ja til at kropp får være kropp og at livsstilsendring tar et helt liv i tid! Ja til et normalt liv med normalt sunt kosthold. Ikke prøv å tving alle over i “DITT EGET AKTIVE TRENINGSBILDE”. Det er nemlig ikke mulig for de fleste, og dessuten en av de viktigste grunnene til at man ender opp som støttemedlen på senteret.

Det er synd, synes jeg, at fokuset på treningseffekt i dag hos mange ligger på kropp og ikke på helsemessige fordeler. I undersøkelser vises det likevel til at flest trener for å få bedre helse, men det er det kroppslige fokuset som ligger først. Og dette er etter min erfaring, spesielt når det gjelder unge mennesker.

Så vi som trener andre mennesker bør alltid ha et fokus der motivering og varig endring er det viktige. Det hjelper nemlig fint lite at vi trener dem i knallform i løpet av tolv uker og så går alt i dass fordi de da står alene og skal forsøke og opprettholde et regime der endring fra halsen og opp ikke har blitt implementert.

Det jeg selv erfarer er at hvis vi skaper en aktivitetsplattform der man kjenner på mestring i et tempo der hjernen styrer progresjonen, ja så vil gevinstene i form av helsefordeler og kropp komme av seg selv. Helt automatisk. Og det beste av alt er at hvis man ber om veiledning fra terapeuter som meg selv og andre som tenker i de baner, så får man et opplegg som man vil trives med og faktisk vil være i stand til å opprettholde resten av livet. Det er langt bedre enn å gunne på og løpe med trynet først inn i veggen og få støttemedlem tatovert i panna!

Så, folkens, finn en personlig veileder eller trener som kan endre tankesett før dere begynner med trening. Da vil dere oppdage at det bygges stein på stein i riktig tempo og at riktige aktiviteter og mengde, tempo og motstand gjøres på en bedre måte enn å ha fokus på kroppsfett, pulsøkninger og vektreduksjoner. Det er nemlig ikke verd noe hvis man ikke klarer mer enn et par måneder og så blir det for tungt eller dyrt eller tidkrevende og opprettholde.

Det å finne trenere som setter mennesket i fokus samt ha en kvalitetsmessig godt kartlagt inngang til en livsstilsendring, skiller klinten fra hveten i ditt valg av PT eller terapeuter.

 

Ønsker dere alle en riktig god kveld.

Mvh Willy

Søndagstrening

 

 

God HERLIG søndag alle sammen!

 

I dag er det en helt annen dag enn i går. I går våknet jeg til slaps og sludd, regn og vann og vind om en annen. Ikke den helt store motivatoren for utetrening i alle fall. Jeg HATER regn, sludd og rå luft. Her er jeg vel lik de fleste i så måte. Men ingen god dag uten en aldri så liten treningsøkt, ikke sant? I gårsdagens innlegg delte jeg også mitt treningsprogram for kroppsvektstrening inne. Den sitter i leggene i dag hos meg og tyder på en bra økt. Programmet ser forøvrig slik ut:

 

Knebøy: 3 sett a 15 reps – 5 sek pause mellom settene

Tåhev: 100 stykker uten pause

Rygghev: 10 reps a 3 sett 5 sek pause mellom settene

Hip thrust: 15 reps a 3 sett – 5 sek pause mellom settene

Planke: inntil utmattelse – 3 sett

Sideplanke begge sider: Som over

Mountainclimber: 20 x 3 sett – 5 sek pause mellom sett

Armhev: så mange som mulig uten pause 3 sett

Knebøy: 10 x 3 sett om igjen som avslutning denne gangen sakte ned 

 

Dette programmet kan med fordel gjentas 3-4 ganger i uka med tilpasning kun til antall repetisjoner og sett etter behov.

 

I dag våkner jeg altså til minusgrader og strålende sol ute! Dette gjør noe med humøret selvsagt, og det er ingen som helst tvil om at det blir løpetur ute litt senere i dag. Men først så vil jeg også nevne at min treningsdag også inneholder utallige “Småøvelser”. Man kan tenke og tro at småøvelser ikke har så mye for seg, men det har det definitivt altså. Det å legge inn øvelser for utvidelse av bevegelsesrom, små styrkeøvelser som utforderer kjernemuskulatur og ikke minst HOLDNINGSØVELSER gjennom dagen, er viktig. Det å slaffe rundt som en sekk bare fordi det er fridag kan være digg det, men å rette seg opp og stramme litt her og der er viktig for totalen som regnes etter året er omme.

Hvis du er en av dem som vet at holdningen kunne vært bedre, ja så skal du få et aldri så lite hverdagstips her:

 

Legg deg på gulvet og la ryggen få treffe mest mulig av flaten. Skyv hoften frem og i stilling.

Kjenn litt på hvordan ryggen rettes ut. Eventuelt kan du stå med ryggen mot en vegg, rette deg opp, skyv brystet frem og løft blikket mot horisonten. Rett opp hoften ved å skyve den litt forover, trekk inn magen og stram rumpen. Gå som om du eier verden. Kjenn litt på dette og forsøk å rette deg opp for hver gang du “faller sammen”.

 

Det å øve på en god holdning kan for noen være litt preget av smerter. Dette er ikke farlig, men tyder mer på en litt dårlig trent støtte og kjernemuskulatur. Husk at øvelse gjør mester og at øvelser for å trene støtte og kjernemuskulatur vil hjelpe deg mye på veien. Bare det å løfte brystet og se mot horisonten vil umiddelbart gi deg mer luft i lungene, og selvtillit!

 

For min del får jeg utrolig mye “gratis” trening for kjernen ved løping. Her er jeg superbevisst på å holde en god kroppsholdning under løpet. Dette krever at legger, lår og hofter har god støttemuskulatur aktivert. Da løper jeg mye mer økonomisk og det igjen fører til mer gevinst. Bare ved å holde hodet høyt og overkroppen løftet vil gi inntil 30% mer oksygen til lungene. Dette kommer godt med når tempoet øker og kondisen svir.

Så folkens, i dag løper jeg i solen og som vi vet så gir ti minutter i solen bortimot hele dagsbehovet for D vitaminer. Ingenting å vente på der altså!

Ønsker alle en strålende Søndag!

Mvh Willy

 

Dagens treningsprogram!

 

God morgen alle fine folk!

 

I dag våknet jeg til et forferdelig snøvær ute. Det er som dere vet, ikke min favoritt. I går hadde jeg vårfornemmelser. Ja egentlig de siste dagene har jeg hatt litt sånn vårlig følelse i kroppen.

Jeg hadde planlagt  løpe ute i dag og hadde sett for meg en lang og nydelig tur i solskinn og med temperaturer som gledet et vårhjerte.

Den gang ei! Vinteren nekter å slippe taket. Kulden plager leddene mine og mørket irriterer sinnet mitt. Puh, der gikk det over! Heldigvis så er vi mennesker i stand til å VELGE hvordan vi ser på ting. Jeg velger å være positiv uansett! Jada, det er vanskelig innimellom og det er også greit, men det å være positiv så ofte som mulig, er jo en grei regel.

Men altså, heller vår og sommer enn vinter.

SÅ da blir det hverdagstrening i dag i stedet for lette og nydelige steg på tørr og fin asfalt. Ja jeg løper helst på asfalt da løpeteknikk sørger for at jeg har det greit med det. Dessuten er det studier som peker på at leddene våre faktisk trenger å bli litt utfordret på hardt underlag. Dette krever etter min mening at løpeteknikken sitter og at man har gode løpesko. Men altså det satte snøbyene en stopper for.

I dag gjennomfører jeg en sirkeltrening i heimen i stedet for. Her ligger jeg først og fremst fokus på kjernemuskulatur. Programmet jeg vil gjennomføre ser slik ut:

Knebøy: 3 sett a 15 reps – 5 sek pause mellom settene

Tåhev: 100 stykker uten pause

Rygghev: 10 reps a 3 sett 5 sek pause mellom settene

Hip thrust: 15 reps a 3 sett – 5 sek pause mellom settene

Planke: inntil utmattelse – 3 sett

Sideplanke begge sider: Som over

Mountainclimber: 20 x 3 sett – 5 sek pause mellom sett

Armhev: så mange som mulig uten pause 3 sett

Knebøy: 10 x 3 sett om igjen som avslutning denne gangen sakte ned 

 

Dette programmet kan gjentas 3 ganger. Da får man en bra gjennomgang der hele kroppen får kjørt seg bra. Programmet kan også deles opp i flere mindre deler eller færre reps for dem som ikke klarer alt. Man kan da for eksempel kjøre øvelsene der man tar så mange man klarer pr. øvelse og kjører i gjennom flere ganger.

 

Etter dette kan man ikke gjøre annet enn å vente på våren som fortsatt altså glimrer med sitt fravær. Som løpergutt elsker jeg jo løping mer enn slike programmer, men har valgt å øve på å like programmer også. Sånn at jeg nå begynner å bli bra trent i å like styrkeøkter. For det er jo et valg å begynne å øve på ting man ikke liker? Jeg vet jo sånn rent fornuftig sett at styrkeøkter i kombinasjon med kondisjonsøkter gir den beste effekten, så da trenger jeg jo å øve på de tingene jeg ikke er så veldig glad i, ikke sant?

 

Forøvrig så ønsker jeg dere alle en strålende god helg! Husk at det er fullt mulig å sende meg kommentarer og spørsmål om ting dere lurer på. Jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan!

Mvh Willy

 

 

 

 

Diabetes 2 – tren deg frisk?

 

Hei folkens!

I dag er det svært mange som får diagnosen Diabetes 2. I følge folkehelseinstituttet har i dag rundt 216 000 type 2–diabetes. Det å få en slik diagnose er ikke noe hyggelig beskjed å få fra legen. Men kanskje det verste er vissheten om at den i mange tilfeller kunne vært ungått.

Blant de viktigste påvirkbare risikofaktorene for type 2-diabetes er:

  • overvekt og fedme
  • fysisk inaktivitet
  • kosthold
  • røyking
  • tidligere svangerskapsdiabetes

 

Hva er egentlig diabetes 2? Helsedirektoratet har gitt ut en liten film om dette. Denne kan du se her og anbefales.

 

Husk at det er over 200000 mennesker i dag som altså har fått påvist type 2 diabetes. Det vi vet er at det også er et betydleig antall uoppdagede tilfeller. Dette betyr at mange altså går rundt med type 2 diabetes uten å være klar over dette selv. I tillegg kommer også alle dem som står i fare for å utvikle diabetes type 2. Det er også en stor økning i antall barn som får påvist Diabetes type 2.

Diabetes mellitus er en kronisk sykdom karakterisert ved et vedvarende forhøyet blodsukker, og forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner i kroppen.

Diabetes skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Arv spiller en rolle, men triggerfaktorer for sykdommen er inaktivitet, usunn livsstil og overvekt.

Diabetes 2 type 2-diabetes gir økt dødelighet og risiko for senkomplikasjoner fra hjerte- og karsystemet, nyrer, øyne og nerver. Så det å få denne diagnosen er altså ikke noe greit.

Hjerteproblemer er en kjent komplikasjon av sykdommen. Diabetikere har fem ganger så høy risiko for å få hjerte og karsykdommer enn befolkningen ellers. Det er mye! En komplikasjon jeg selv ville fryktet i alle fall! Også nervesystemet og blodårene dine er i trøbbel med denne sykdommen.

Vi kan ikke gjøre så mye med arv, men når vi vet at triggerfaktorene for å utvikle diabetes type 2 er inaktiv livsstil, dårlig kosthold og usunne vaner generelt, ja så burde det ikke være tvil om hva man burde gjøre. Dessverre er det enkelt å si det, men desto vanskeligere å utføre det, ikke sant?

 

Det å motivere seg for å komme i gang med livsstilsendring kan være vanskelig. Spesielt hvis man får en pekefinger i ansiktet. Vi vet av hjernens funksjoner at det å utføre endringer og nylæring fungerer svært dårlig uten at det finnes en indre motivasjon og lyst til å delta i egen endring. Så det å kunne identifisere og akseptere at man skal  gjennom en livsstilsendring er absolutt essensielt. Hvis man da har fått en alvorlig diagnose som potensielt kan ta livet av deg alt for tidlig, ja så kan det ofte trigge en indre motivasjon til å søke hjelp. For det finnes heldigvis hjelp å få.

Mange kommuner har i dag opprettet frisklivssentral. Ta kontakt med legen din eller kommunen direkte for å få informasjon om dette. Ikke vent med å endre livsstil, men start i går. Og ikke fortvil hvis du ikke klarer det umiddelbart. Endring krever øving og øving er en mer aktiv hverdag, og en god kostholdsplan. Be legen eller helsepersonell i din kommune om råd.

Det er også mulig å gjøre mye mens man venter. Det å få en legetime frem i tid er ofte demotiverende for oppstart av egen livsstilsendring.

 

“Jeg skal begynne etter at jeg har vært hos legen” 

“Jeg venter til høsten”

“Jeg venter til svarene fra blodprøven er der”

 

 

Unnskyldninger kan skade deg for livet, så ikke vent på at shit happens, men vær dønn ærlig med deg selv og in egen situasjon.

 

For en ting er helt sikkert. Hvis du står i fare for å få dette så er det ingenting å vente på. Start i går! Da kan du faktisk reversere denne utviklingen og fjerne trusselen og dermed oppnå at du unngår alle komplikasjoner ved diabetes type 2.  Hvis du får diabetes 2 så får man høyt blodsukker, noe som kan føre til symptomer som tretthet, slapphet, tørste, vekttap. Og det beste er hvis man forebygger det.

 

Men hva med dem som har fått diagnosen? Er det håp for dem? Og hva kan skje hvis man ikke endrer livsstil?

 

Senkomplikasjoner av type 2 diabetes kan gi deg  avleiringer på innsiden av små blodkar. Dette gir nedsatt blodtilførsel og medfører skade på større blodårer, hjerte, nyrer, øyne, nerver. Personer med diabetes har også økt risiko for å utvikle kroniske sår og infeksjoner i føttene. Jeg har erfart flere som har måttet amputere lemmer etter slike infeksjoner og det er ikke en hyggelig situasjon. 

 

Så kan man da bli frisk igjen av diabetes type 2? 

Man kan ved livsstilsendring og regelmessig trening og et tilpasset kosthold, bli helt symptomfri. Det vil si at man kan kvitte seg med symptomene som gir plagene som følger sykdommen. Men hvis man tar tilbake sin “gamle” livsstil, ja så får man symptomene tilbake. Så en endring må være permanent. Men man kan leve utmerket og med normal livsslengde bare man holder seg til en god livsstil. I tillegg til det så følger det en haug med andre fordeler ved å trene og være fysisk aktiv. Kondisjon, vekttap, styrke, og ikke minst en hjerne som forebygger demens.

 

Det å endre kosthold er en svært god plass å starte sin livslange reise mot bedre helse. For det er en livslang prosess. Det må ingen være et øyeblikk i tvil om. Så det å få gode råd fra ernæringsfysiologer kan hjelp deg mye i starten. Man finner også en god veileder fra helsedirektoratet her.

Så er det selvsagt det å begynne med alle de andre mulighetene man har som røykekutt, vektreduksjon og mer daglig fysisk aktivitet i alle former. Husk at det å gå en liten spasertur daglig ikke er nok, men man må faktisk bli svett og andpusten for å kunne få nødvendig utbytte av den daglige treningen. Ti minutter med anstrengende fysisk aktivitet daglig er nok som en start og vil gi deg MASSE helsegevinst i begynnelsen. Så etterhvert som du blir sprekere så kan du øke dosen! Både styrketrening og utholdenhetstrening påvirker blodsukkeret gunstig, og kombinasjonen gir best effekt.

Husk at diabetes også kan i noen tilfeller påvirke om du får helseattest til fornying av sertifikatet ditt. For personer som rammes av dette kan altså også sykdommen føre til kjøreforbud i særskilte tilfeller.

 

Uansett hvordan man ser på trening og livsstilsendring til dagen så skjønner man at denne typen diagnose ikke er noe man vil ha. Det beste er å forebygge sykdommen ved å ta tak i eget liv og begynne å trene og ha et sunt kosthold. Har man fått diagnosen så kan man altså ikke bli helt kvitt den, men man kan stanse den og bli helt symptomfri ved å gjøre de nødvendige grepene om egen livsstil. Søk profesjonell hjelp og få tilrettelagt for økt aktivitet i livet ditt, så er du bedre rustet til å møte dette på en god måte.

Ikke lev på en løgn for deg selv der du tror at det ikke nytter eller at du ikke får det vanskelig med en slik diagnose, men ta grep om egne “sannheter”. Endre måten du ser på trening og aktivitet samt kostholdet ditt. Bestem deg ikke om en uke eller om noen dager, men gjør grep allerede i kveld. Lurer du på om du er faresonen? Bestill legetime i morgen den dag og få en utredning av din fastlege!

 

Masse lykke til og ha en flott kveld!

Mvh Willy

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top