Romjulstrening

God kveld alle fine folk!

Dagen i dag har for meg inneholdt forskjellig ting. Det å få unnagjort litt handling og få klargjort ting til nyttårsaften er jo bevegelse og dermed mer trening enn å ligge på sofaen.

Snart er det jo på tide for de fleste å sette nye mål for neste år gjennom de sedvanlige nyttårsløftene, eller nyttårsforsett. Ja ja, ikke så gale det hvis man klarer det. Selv sverger jeg til det eneste og ultimate målet om å være mest mulig aktiv i hverdagen. Dette gjelder ikke bare trening og svette, men også det å være minst mulig sittende i hverdagen, og minst mulig henslengt på sofaen. Det gjelder også prinsippet om å være sunn med måte. Og med måte mener jeg selvsagt at det er helt greit å gå på en snopesmell i ny og ne, men at mengdene og hyppigheten dette skjer, reduseres til et minimum.

Når det gjelder trening og slikt så gidder jeg aldri å ha et klart mål. Ikke skal jeg bli idrettsutøver og ikke skal jeg forbedre tiden min til  kunne klare ulike krav. Men jeg vil ha en best mulig helse i en sunnest mulig kropp. Jeg er da for pokker glad i livet! Og det å holde seg i god form er for meg synonymt med å være glad i livet.

Så nyttårsløfter holder jeg for meg selv og fortsetter de daglige øktene mine, samt det å glede seg maks over livet og dets goder.

Andre juledag løp jeg halvmaraton, 2,2 mil uten pause. Det svidde i bena, men var utrolig stort for meg. Det å kjenne på følelsen av å klare dette uten å få nær døden opplevelse, er noe jeg som 51 åring aldri hadde trodd jeg skulle klare. Så hadde jeg jo forventet at gangsperre og smerter skule ødelagt dagene etter et slikt løp. Her har imidlertid alle milløpene mine sørget for at både rygg, ben og resten av denne gamle skrotten, klarte og motstå alt. Jeg føler meg knallsterk for tiden og ingen følgesmerter og gangsperre etter dette løpet.

Ja så da følte jeg for å knalle til i dag med hurtigløp over tre tusen meter. Som sagt så gjort. Her stilte jeg inn kroppen på et høyt tempo og knallet til med 3000 meter i høy hastighet. Jeg lå jevnt på en puls som lå tett opp til makspuls hele veien. AI AI, sykt vondt, men grusomt deilig å klare det. Og ja, jeg hadde klart kravet til å komme inn på politiskolen! Pokker ikke verst for en 51 åring!

Så til alle dere som tenker at dere skal komme i gang etter nyttår. Start heller i dag med å bevege deg mer, sitte mindre, spise litt mindre mengder samt holde et normalt og sunt kosthold. Så kan trening komme litt etter litt. Husk at trening og livsstilsendring skal vare hele livet, så du har god tid til å finne dine favorittaktiviteter. For meg selv var det løping og siden jeg startet med å elske dette så har jeg aldri sett meg tilbake.

Mvh Hverdagsaktiv

Reisen gjennom året – Mot nytt liv i 2019

Hei alle fine mennesker der ute!

Denne julen er over og romjulstiden er her. For øyeblikket planlegger jeg neste års endringsprosedyrer og måter å leve livet til det fulle.

Nyttår er jo tradisjonelt tiden for de store løftene til seg selv. Og like ofte som vi lover oss selv og andre noe, like ofte ender det med å gå solid på trynet. Hvorfor er det egentlig slik? Kan jo hende at vi tar for mye og for hardt i når vi setter våre mål?

Vel, uansett så har jeg nådd mange av mine forsett i 2018. Mest fordi jeg ikke hadde så mange mål, men mer fordi jeg ville leve livet. Leve det så bra og så sunt som mulig UTEN å gå på akkord med livsnyting.

Det har jeg klart. Året som har gått har inneholdt mange smeller. Også helt på tampen av året har jeg gått på trynet. Men jeg klarer å reise meg igjen også. Litt klokere, litt sterkere og litt mer utholdende for hver gang. Jeg har også hatt mange svært gode og fine opplevelser. Mange mennesker som jeg kjenner har gitt meg troen på mennesket. Tro på at folk bryr seg om hverandre og tro på at alle er i stand til å endre mitt syn på mennesket. Andre igjen har bekreftet for meg at det finnes folk som ikke innehar de menneskelige kvaliteter som jeg trodde dem hadde. Dem har valgt avstand og stillhet, mistro samt å snu ryggen til  en i stedet for å velge støtte, vennskap og empati. Det kan være tungt å kjenne på slikt, men likevel er det ikke mine valg, men mer andres livssvalg. Dem om det.

Men slik er jo livet. Vi preges alle av de valg man tar. De livsvalg man tar er våre egne. Da kan man ikke gjøre noe med det, men kun håpe at hvis vi/dem tar livsvalg, så er det i det minste de riktige valgene.

Jeg hadde en tanke om å være mest mulig aktiv i det året som har gått. Det har jeg klart. Og mer enn det også. Jeg har i år løpt mye mer enn jeg noen gang trodde at en mann på 50  pluss, meg selv, kunne klare. Og det å avslutte året med å løpe halvmaraton i går, var kronen på verket. At jeg skulle klare å løpe så langt uten pause er smått utrolig inne i hodet mitt. Det kjennes utrolig stort for meg. Det er også mulig å lære dette vekk til andre som tviler på at dette kan de fleste klare. Neste år vil jeg satse enda mer på å få andre i mer aktivitet.

Til neste år har jeg fortsatt ingen andre mål enn å være litt mer aktiv enn i år. Og kan jeg klare å bli enda mer aktiv så er jeg fornøyd. Samtidig vil jeg klare å vært enda mer utadvent og med enda mer selvtillit enn i år. Det handler mye om å ta mer ansvar samt det å stole på meg selv slik at andre kan bli mer kjent med hvem jeg virkelig er. Jeg ønsker også til neste år å få venner som jeg kan dele gode opplevelser sammen med. Venner som bryr seg om mine kvaliteter og ikke tar avstand på grunn av mine meninger, vil være svært viktig for meg.

Jeg ønsker også at neste år skal kunne fylles med mye smil og glede, livsnyting og opplevelser med min kjære familie. Jeg ønsker at neste år skal stå i mestringens tegn. Mestring og en bedre hverdag for mine barn og min frue vil være et absolutt krav at jeg skal strekke meg etter. Familien skal alltid gå foran alt. Det er mitt ønske.

SÅ alle mine gode venner. Når det gjelder bloggen har jeg et klart ønske om å fylle den med kvalitet, erfaringer, trening, og tips til livsstilsendring. Jeg vil skrive om ting som er viktig for meg meg og som er viktig for andre. Dette året har jeg mottatt mange tilbakemeldinger fra mennesker som har funnet inspirasjon og aktivitetsglede i det jeg har blogget om. Ikke et eneste negativ innlegg eller kommentar har funnet veien til innboksen min. Dette inspirerer og gleder meg enormt og denne gleden overskygger den merkbare stillheten rundt mine meninger jeg også har møtt. Det vil være svært viktig for meg å skrive slik at enda flere kan bli inspirert og finne motivasjon til å være mer aktive, trene mer samt foreta livsstilsvalg som endrer deres liv til noe positivt. Når en 51 år gammel ryggoperert eksrøyker klarer å løpe flere mil i uken samt et halvmaraton sånn på sparket, ja så er det pokker meg håp for alle!

Neste år vil postene mine være mer rettet mot kvalitet kontra kvantitet. Jeg kommer IKKE til å legge ut nye blogginnlegg daglig, men så ofte jeg har noe kvalitetsmessig bra og skrive om. Her vil det for meg være like viktig å skrive om livets små og store gleder, som det vil være viktig å skrive så ofte som mulig om hverdagsaktivitet, livsstilsendring og treningstips.

Jeg håper at alle dere som har fulgt min reise i 2018 vil fortsette å følge meg i 2019.

Med et oppriktig ønske om et godt nytt år til alle dere fra meg i hverdagsaktiv.

Takk for følge så langt og jeg gleder meg til et nytt år med nye muligheter

Mvh Willy Marthinussen

Luke 21

God dag alle!

Dagens luke er av det korte slaget.

Dagens luke er ordet snill. Det å være snill med andre gir en noe som absolutt ikke kan kjøpes for penger. Den følelsen man føler når man blir møtt med snillhet, godhet og kjærlighet, den kan ikke kjøpes.

Dagens snille gest kan gå til alle dem du møter på din vei. Hjelp en venn, gi din plass i køen, kjøp en kopp kaffe til en som trenger det eller noe annet snilt mot andre. Det vil du aldri angre på.

Dagens luke inneholder i tillegg 2×3 kilometer intervalltrening. Løp rolig en kilometer, deretter hold pluss 80 prosent makspuls. Rolig en i en kilometer og 80% av maks i en kilometer. Gjenta 2 ganger.

Aktiviteten kan graderes fra å løpe til å kjøre powerwalking i stedet.

Lykke til

Mvh Willy

Alle kan trene! Det er jo bare å…?

 

Hver eneste dag trener jeg. På mange ulike måter selvsagt. Det å være i bevegelse er trening selv om mange ville hevde at det trengs en økning av puls for å kunne kalle det trening. Men det er jeg da heller ikke uenig i. Forskjellen er vel at hvis du skal kunne kalle det EFFEKTIV trening for å nå et spesifikt mål, så bør du opp i puls for å kunne nå målene dine. Men, hvis du ikke er aktiv i det hele tatt eller svært lite, ja så er det å stå mer eller gå mer eller simpelthen være i bevegelse mer enn ikke i bevegelse, være å regne som en treningsstart.

Mange har ulike begrensninger både fysisk og psykisk som kan hindre dem i å være aktive nok. Jeg liker ikke ordet trening heller så godt, nettopp fordi det stiller en forventning til den som skal utføre det. Da er det liksom opplest og vedtatt at man ikke kan kalle det trening før man har slitt seg dønn ut, eller stanses av smerter.

Her liker jeg mer tanken om stein på stein. Man må faktisk kunne ha et stort nok bevegelsesrom, eller evne til å kunne bevege seg FØR man setter i gang å kjøre harde økter. Det å være klar over at man trenger å få tilpasset trening etter en individuell vurdering av bevegelsemulighet, er altfor ofte oversett. Da risikerer man ikke bare å få mestring knust, men også i verste fall langvarige skader.

Nå er det jo slik at vi alle er forskjellig og mennesket er vel i utgangspunktet en utålmodig art. Det er ofte lett å ta på seg for mye eller å høre på råd fra andre som ikke har kunnskap om hvordan kropp og ikke minst sjel henger sammen. Det å vite noe om hva som skal til er essensielt for å kunne endre en livsstil og samtidig opprettholde sin nye livsstil resten av livet.

Tålmodighet er en dyd sies det og det er spesielt viktig når man starter en livsstilsendring.

Sett deg konkrete livsmål og ikke kortsiktige delmål. Dette er jo å banne litt i kirken i min verden, men jeg står absolutt inne for dette. Grunnen er rett og slett den lange erfaringen jeg har med å arbeide med livsstilsendring. Ja man kan nå mange delmål på veien, og man kan la seg drive fremover med å ha disse delmålene.

Men, og det er et STORT MEN, hva når du har nådd de målene du har satt deg? Hva når du IKKE når de målene du har satt deg? Hvor mange mål kan du presse inn resten av livet? Hvem er der for deg når mål må revurderes? Er du i stand til å vite hvordan mål graderes? Vet du hvordan motivasjonen til å nå målene skifter med dagsform og livshendelser?

Nei, veien er ofte mer komplisert enn det som reklamen og som mange som lever et treningsaktivt liv vil ha det til. Igjen, man bør ha et endelig mål. Men det bør være et mål som slutter den dagen man ikke klarer mer på grunn av alderdom og lyst. Hva med å heller lære seg å leve samtidig som man er aktiv? Hva med å lære hvordan livsstilsendring er en dynamisk og foranderlig prosess der livets utfordringer kan brukes til din FORDEL i stedet for som unnskyldninger til å ende opp som støttemedlem i et treningssenter?

Som jeg har sagt før. Det er klart at man får resultater ved å gunne på og få riktig treningsveiledning av profesjonelle. Det er klart at det raskt oppstår resultater hvis du jobber knallhardt over tid. Og det er selvsagt ikke slik at det dermed kan stoppe opp. Mange som får god og riktig veiledning opplever at det er livsforandring. De opplever at de får et nytt liv fordi de klarer å knekke koden til å elske trening og et sunnere liv. Og det er selvsagt fint.

Men mitt poeng er at det likevel er mange flere som Ikke klarer det. De som sliter med ulike diagnoser enten det går på kroppslige plager eller psykiske plager eller til og med kombinasjoner av dette. Og hvis du i tillegg legger til økonomiske vansker, ja så blir det ofte håpløst vanskelig å få til noe som helst.

Derfor er det viktig å for meg å formidle at det finne svært gode løsninger på dette i tillegg til de som kun sliter med motivasjon. Det finnes profesjonelle terapeuter som vet hvordan man kan arbeide med begge deler. Altså hode, kropp og sunne råd i en livsstilsendringsprosess. Selv har jeg erfaring med å ta de vanskelige og krevende samtalene som ofte danner starten på en endringsprosess. Selv har jeg den kompetansen som trengs for å videreforedle endringstanker inn mot et sunnere kosthold og aktivitetsnivå som gjør at du er i stand til å endre livsstil.

For det er ikke lett for mange å “bare å komme seg i gang”. Det er ikke så enkelt at det bare å trekke på seg tightsen og guffe på med ordene “JUST DO IT” hengende som et ekko fra helvete over deg. Det er IKKE lett for en med sosial angst å bare komme seg bort på treningssenteret. Det er veldig lett for en med dårlig økonomi å velge mat på bordet i stedet for treningsavgift. Det er slett ikke lett for dem med smerteproblematikk å bare å begynne å tøye, bøye og løfte vekter. Og det er da heller ikke lett for dem som har alt dette samlet. Det eneste mange kjenner er et liv som har motarbeidet deg så lenge du kan huske. Så da er det vanskelig å ta innover seg at “det er jo bare å…”

Det jeg vil anbefale deg som sliter med å komme i gang er å skifte perspektiv. Skift syn på at bare du trener hardt nok og ofte nok så blir alt bra. Oppsøk en som kan dette med helsesamtaler, livsstilsendring og treningsmetoder for hvordan nettopp DU, kan klare mer enn i forrige uke. Og hvordan nettopp DU kan forandre deg gitt de forutsetninger DU har. Fordi det er så individuelt. Og nettopp derfor må du få kyndig veiledning i den prosessen du er i. Ikke fall for kortsiktige løsninger. Få en skikkelig kartlegging og rådgivning fra profesjonelle. Det vil alltid være det beste.

mvh Hverdagsaktiv

Løpetid!

Heisann godtfolk!

Det finnes mange måter å trene på. Veldig mange kan man være enige om. Og det finnes stort sett ingenting som kan frarådes når det kommer til det å være aktiv.

Min absolutte favoritt treningsmetode er uten et fnugg av tvil, løping

Så hvorfor digger jeg denne noe kjedelige og ensformige måten å bli sliten på?

Jo først og fremst fordi jeg ALDRI har likt å løpe. Jeg ble så fort sliten og lei når jeg løp at det var nærmest et mareritt. Det å gå var mye gøyere.

En dag fikk jeg det for meg i et bevisstløst øyeblikk, at jeg skulle begynne å gå/småløpe. Jadda, her snakket vi to hundre meter. Da var jeg nærmest i koma. Fyttekatta så vondt det var. Lungene brant og bena kjentes ut som jeg hadde løpt på glødende kull. Dritt trening.

Men så gikk det opp for meg at det nok var lurt å gi dette en fair sjanse. Jeg hadde jo kunnskap nok i massevis om at løpetrening var noe av det beste man kunne trene hvis man ville ha både kondisjon, styrke og samtidig fjerne noen kilo som hadde lagt seg makelig tilrette rundt livet.

Så da gav jeg det flere sjanser. Og det viste seg å være noe av det lureste jeg har gjort ever!

På bare 14 dager så gikk jeg fra å klare 200 meter til å løpe uten pause et par kilometer. Og for en følelse! Jeg følte meg litt som supermann over det jeg hadde klart.

Jeg hadde ingen mål eller plan om bli raskere, men et sterkt ønske om å løpe så langt som mulig uten å ta pauser. Da måtte jeg finne rette løpesteget og evne å klare å regulere farten fornuftig. Fortsatt så løper jeg 1 til 3 mil i uken. Og jevn løping i rolig tempo er det beste jeg vet.

Fordi jeg elsker følelsen av å passere en mil uten å være andpusten. Jeg elsker å kjenne at legger, lår, rumpe, mage og rygg med mer blir sterkere. Og ikke minst elsker jeg det faktum at hjernen får en skikkelig rens i prosessen.

Det å løpe fjerner problemer, tunge tanker, negativitet og lavt selvbilde. Så hva er det da som ikke er å like? Alt med løping er bra. Alle burde faktisk få løpetrening på resept for mange ulike tilstander og sykdommer.

Jeg kommer nok aldri til å forsøke å løpe så raskt som mulig fordi det ikke er et mål å bli raskere. Det er selve løpingen som er målet. Derfor løper jeg alltid fra 6 kilometer og til 1,4 mil hver gang. Og jeg elsker å løpe både på mølle og langs landeveien.

Så folkens, ikke avfeie løpetrening før dere har gitt det reale sjanser. Uansett så er det å løpe tungt til å begynne med, men det gir såpass raskt resultater og er så bra for kroppen og helsen at det er få treningsformer som kan måle seg med løping. Og HELE KROPPEN får kjørt seg.

Løping anbefales på det sterkeste!

Nei nå er det atter løpetid for meg. See you all soon mine venner!

Mvh Hverdagsaktiv

På drømmevinger over viddene

Copyright WIlly Marthinussen

 

Langt der borte, der borte hvor himmelen møter fjellet. Langt der borte dannes linjen som kalles horisonten.

Man står der og skuer mot denne linjen. Denne taggete og ujevne linjen som er tegnet mot den grå himmelen over en. Man kjenner seg overgitt til det mektige landskapet rundt en. Man får en hutrende følelse som raskt kryper opp langs ryggraden. En følelse som stammer fra ur genene våre et sted. Fra en tid da mennesket ikke var gitt det herredømme de har i dag. Den gangen ærefrykt var noe som betydde noe mer enn det det gjør i dag.

Paralysert står man der. Man klarer kun å puste. Kroppen ellers virker ikke. Man blir bare stående å se utover dette storslåtte landskapet foran en. Man tenker man skal løfte en fot og ta et lite, nølende skritt fremover, men bena er blytunge.

Litt etter litt våkner sansene og nervesystemet til live. Kroppen fylles med lett, frisk fjelluft. Som en heliumdose fylles bena med lette gasser og begynner lekent og raskt å trippe videre mot den taggete linjen der fremme. Lukten av fjellbusker og kratt kiler neseborene og fyller også lungene med kruttsterk energi. En energi som kun kan komme til deg ved å gi kroppens sanseapparat den friheten den trenger i åpent og lekende terreng. Drevet av aktivitet som gir en varige minner og påfyll av storslagne bilder i hjernebarken, kombinerer man gange med småløping og konsentrasjon. For hvert eneste konsentrerte skritt i raskt tempo utfordres hjernens læringssenter og danner titusenvis av nye synapser. En klar forebygging av kognitiv svikt og en økning av celler som gir økt læringspotensiale fosser inn i den fantastiske plastiske hjernen vår.

 

Horisonten er fortsatt like langt borte, men kroppen er godsliten etter løpeturen over stein og tue i kronglete og utfordrende terreng.

Man stanser opp et øyeblikk for å få igjen pusten og ned pulsen. Naturens Spotify spiller en låt i det fjerne med den siste hiten fra fjellrype og Heilo et sted i krattet der borte i lien. Heilo er fjellvandrerens følgesvenn. Hans vemodige plystring ringer i ørene og skaper en litt nedstemt følelse i kroppen. Samtidig blir man litt glad innvendig fordi naturen fortsatt kan skape slike hits på fjellet. En mektig følelse når den blandes med tur, løping, vandring og selve fjellets storslagne omgivelser. Et sted der magien rår. Vinden som uler forbi deg skaper lyden av joik i det fjerne. Litt som nå når ettermiddagen sakte blir til kveld og mørket pakker inn horisonten i et beskyttende teppe. Over deg danser Gudene i Aurora Borealis lys. Det er party i Odins verden. Party for fjellgudene i lyset fra solens magnetiske støv som er spredt tilfeldig over himmelhvelvingen. I flere farger og med grønt som basisfarge flakker lyset frem og tilbake. Man legger seg ned i lyngen. På rygg ligger man der og titter opp på den mektige hvelvingen over seg. Og man kan sverge på at dette er det nærmeste himmelriket man kan komme. I det fjerne høres kun stillhet.

Teltet ved siden av deg er kommet opp. Det blir mer og mer innbydende etter hvert som kulden i luften blir mer påfallende. En kald dugg bretter sine vinger rundt deg og du hutrer lett. På tide å trekke seg inn i et varmt telt der ovnen i midten av type vedfyrt varmer hele deg. Man kryper inn i soveposen og varmen brer seg fra ytterst til innerst. Ansiktet koker lett, men på en god måte. Fjellet har strødd sine magiske frø på varmen og plantet en god tretthet i kroppen din. Man lukker øynene og glir inn i dyp søvn.

Nattens diamanter blinker i takt med flammehavet som flakker over himmelhvelvingen. Frosten utenfor hindrer ikke at drømmene får liv i søvnen. Stille flyr man over viddene på drømmevinger. Stjernene skinner og blinker i hvitt, gult og tidvis rødt. Viddens magi virker på kropp og sjel og man tenker over hvor heldig man er som lever i et slikt scenario. En dyp og murrende magisk tone høres langt der ute i det fjerne. Lyden av stille, dyp joik gir magien i øyeblikket ekstra kraft. På drømmevinger seiler man over stille, månelyse vann som glitrer i gjenskinnet fra stjernehimmelen og nordlys.

Man kan ikke la være å drømme om den reisen man har gjort i livet og som fortsatt beriker livet ens hver eneste dag. Det å nyte en slik magi er en livsreise verdig. En fantastisk reise og en fantastisk opplevelse. Hver dag er en ny magisk tone som spiller livets vakreste toner til ære for kun deg. Det å kjenne på de dype murrende tonene fra et sted langt borte, trekker drømmen i retning av Ultima Thule. Der på grensen mellom fantasi og virkelighet flyter man som en Peter Pan figur over himmelen på drømmevinger. Et sted langt der borte i horisonten ligger de nye dagene. Der et sted ligger undring og ny magi. Et stille sted der drager og løver, ulver og trollmenn bor. Et sted der fremme ligger landet som kun eksisterer i ens eget sinn, den verden som betyr alt for en. I dette landet finnes trygghet og mestring, kamp, gleder og sorger. I dette landet bortenfor grensene til Ultima Thule finnes det lille rommet der du er hersker, konge og magiens trollmann.

 

Teltet der oppe på fjellet pakkes godt rundt en når dagen langsomt våkner. Det kjennes godt ut å åpne øynene atter en gang. Å kjenne på fjellets veldige hall rundt en samtidig som man ligger godt innpakket i posen sin. Ovnen har blitt lunken og fjellets kraft overtar innsiden av soveposen. Lukten av varm kaffe brer seg i teltet. Drømmevingene glir inn i magiens verden som en gnist som blusser opp og forsvinner. Kaffen rister en tilbake til livet. Vandringen kan fortsette.

Med ny kraft og styrke kjenner man på milene som tilbakelegges. Hver, nye dag er en gave som må forvaltes på beste mulige måte. Endring er nødvendig for å kunne fornye kraften man trenger til å møte stadig nye fjelltopper og horisonter. Vandringen kan gjøres lettere hvis man lar fantasiene få innpass, ved å alliere seg med prinser, konger og trollmenn fra landet bortenfor Ultima Thule. Vandrerstaven er vårt sverd i kampen mot det onde. En kamp som er evig og som kan lettes ved å bruke trollmannens magiske pulver. Ved å plukke de gyldne bærene som viddene gir en, og ved å fange sin mat i viddenes mange vann. Det finnes nok å leve av for den som vet hvordan man sanker den energien som finnes.

På denne vandringen som kalles livet, over vidder og med fjellets godhet rundt en, møter man på myrer, vann og store steiner. Men også små klukkende bekker og livgivende opplevelser som krydrer dagene våre. De tunge steinene og vandring over tunge sorgfulle myrer, blir mye lettere hvis vi av og til stanser og drikker av de klukkende og muntre små bekkene som gir oss av livets vann. De gir en det en trenger for å klare å vandre videre når horisonten virker lengre borte enn noen gang. Man får inn den magien og styrken man trenger for å forstå at vandringen ikke skal ha et mål men at vandringen i seg selv er målet. De skrittene man tar i tunge myrer og i bratte bakker er der for en grunn. De er der for at sverdet skal slipes og kroppen skal styrkes i kampen mot tomrommet. De er der for å minne en på at bakenfor bakkene ligger nye sølvglitrende vann og mektige fosser. Opplevelser som gir en frysninger av glede og opplevelser som fyller en med ærefrykt og undring. Opplevelser som bekrefter at vandringen er meningsfull. Og atter en gang går det mot kveld.

 

Teltet er ditt ly. Soveposen kan rulles ut og ovnen fylles med den varmen man trenger når man innimellom hviler sin trette, men fornøyde kropp. Viddene man vandrer på er en venn som tross sin mektige magi og veldige tilstedeværelse kjennes trygg og god. Vandringene man tar, stien man følger og naturens store og små undere tar hånden din og leder deg inn i drømmen på ny. På drømmevinger står man i silhuett på en topp. Man skuer utover trollmannens rike. Viddene er mektige som livet selv. Taggene som tegnes i horisonten møter igjen den magiske ilden over himmelhvelvingen. Langt der borte speiler flammen seg i sølvglitrende vann. Man strekker seg ut og løftes oppover av de mektige drømmevingene sine. Man glir over landskapet for å se hva som ligger der borte i horisonten, men man kommer aldri frem for å få vite noe. Fordi viddene ikke vil fortelle. Fordi viddene ikke skal fortelle. Det er ikke mulig å fly så langt frem at man får vite hva morgendagen bringer. Livets vidder skal ikke det. Man skal kun fly over å nyte de opplevelsene disse mektige opplevelsene viddene kan gi. Hver en tue, myr, bakke og stein er en gave. En gave som ligger klar for å oppleves for den som evner å se magien i hvert eneste sekund man vandrer mellom dem.

Et smil flakker over ansiktet ditt. Trollmannen fortsetter å vandre. Trygg og sikker nyter han vært eneste steg. Lukker øynene atter en gang og hører Heiloens langtrukne og litt sorgfulle sang i det fjerne. Sorgtung, ja. Men likevel vet man at det inne i sorgen finnes gnister av liv og glede. Fordi Heiloen vet å fly på sine egne drømmevinger på de viddene som er livet dens.

Bålet varmer fortsatt. Bålet dør aldri ut hvis man vet å legge på mer ved.

 

Ønsker dere alle en strålende ny dag og en fantastisk luciadag.

 

Mvh Willy

#drømmevinger #drøm #virkelighet #livet #vandring #fjell #vidde #magi #varme #endring #livsstil #asperger #kjærlighet #trollmannen

 

 

 

HIIT ER DRITT?

 

Innovasjon skapes av evnen til å gjøre ting på en utradisjonell måte. For å ta livet av innovative tanker må man være villig til å stå på det tradisjonelle. Det som er konsensus i den tiden man lever. Man dreper også innovativ utvikling ved å torpedere meningene til dem som man ikke klarer å se som seg selv. Dem som faller utenfor normalen, eller tradisjonell tenkning om man vil.

For mange mange år siden fanget mine egne erfaringer om livsstilsendring den faglige nysgjerrigheten min. Jeg innså at dem som trente ikke kunne identifiseres med svært mange som var lik meg. Mekanismene som fungerte for noen og dem som det var mange selvdrevne mennesker bak, var mekanismer svært mange jeg hadde møtt, inklusive meg selv, IKKE fungerte for. Husk at dette var helt tilbake i 2012/2013.

Så hva var det som funket da?
Noen svært få studier pekte på og mot såkalt HIIT trening. Høy intensiv intervall trening. Her var det en slags metode som ikke krevde lange tunge og krevende løp. Her var det en treningsform som pekte på effekt hos de fleste kun ved korte og intense treningsformer. Det var til og med noen som påsto at 20 sekunder ganger 4 repetisjoner kunne bidra til initierende endring.

Innovative og tildels kontroversielle tanker den gang. Og for oss få som ytret dette som noe som kunne få flere til å endre sine vaner og starte en ny vane med en høyere aktiv hverdag, ja vi fikk så ørene flagret av de som visste bedre. HIIT var DRITT.

I dag vet vi at mange starter sin endringsprosess nettopp ved bruk av tidsbesparende øvelser. I dag vet vi at mange av dem som var kritiske nå bruker dette for alt det er verdt.

Innovativt og kontroversielt var også tanken om at livsstilsendring og effekt kun krevde at folk skulle være selvdrevne etter kun få uker. For oss som kritisk argumenterte for at endring tok mye, mye lenger tid, ble kampen mot etablert tankesett en vanskelig og sår affære. Da de første rapportene om at folk trengte opp mot et til to år for å etablere varig endring kom, ble det stille. Vi som argumenterte for det samme tidlig, og før ekspertene på trening, ja vi blir fortsatt ikke hørt på.

Glemt er bidragene vi gav. Glemt er erfaringene vi formidlet. Bøkenes konsensus  råder fortsatt over brukererfaringer, innovasjon og personlige preferanser ervervet fra den skolen, tiden og bakgrunnen man har. Evnen til å lytte, forstå og integrere andres kunnskap og brukererfaringer, begrenses til å kun nettopp si at man forstår. Men er man villig til å ta det i bruk? Jeg tviler. Er man villig til å heie frem nye tanker som ikke nødvendigvis er etablert i et akademisk miljø? Selvsagt ikke. Det har i alle fall jeg erfart. Som den gang jeg dro frem HIIT trening. Som den gang jeg fremmet tanken om lange intervensjoner for å oppnå varig endring. Fordi de fleste ut i fra både ny og eldre forskning på hjernens evner til reorganisering, vil trenge minst 7 måneder og inntil to år for å endre en vane. Vi som sa dette fikk da også den gangen høre dette. Det er fortsatt vanskelig.

Så hva bringer så fremtiden? Hva er så det nye HIIT og TABATA? Hva er det nye når “HELE NORGE” trener? Hva er det nye når en stadig større gruppe faller utenfor et nå, tilnærmet rekordstort tilbud til fysisk aktivitet og trening?

Det virker som om tilbudene om trening og varierte tilbud nå er flere enn folk som har behov. Men er det slik da at dem som nås og klarer å komme seg i gang er de som er ressurssterke nok? Er det dem som synes at tilbudene er billig nok? Tilgjengelig nok? Morsomme og sosiale nok? Dritbra nok fordi de ledes av kjente PT er, riktige faggrupper eller rett og slett så dyre at dem bare MÅ VIRKE?

Hvorfor øker da gruppene med barn og unge i overvektskategorien? Hvorfor øker inaktivitet i de grupper med flere utfordringer samtidig? Hvorfor øker antallet som IKKE klarer, har lyst til eller evne til å starte endring? Er det fordi vi ansvarliggjør mennesker som ikke er i stand til å bli ansvarligjort? Og hva med oss som fortsatt tenker i en viss grad mot konsensus? Som tenker at de som klarer å delta egentlig skulle hatt et noe mindre fokus enn dem som av ulike grunner aldri når døren til etablerte tilbud.

Ikke vet jeg, men med et rekordstort tilbud, med en rekordstor vilje til å hjelpe både fra private og offentlige aktører, da er det et tankekors at innovative tanker, etablerte brukererfaringer og stemmene fra dem som aldri når gymmen eller idrettstilbudet, turgruppen eller liknende fortsatt ikke blir hørt. Kan hende de faller utenfor dette også? Slik de fortsatt faller utenfor? Kan hende de fortsatt prioriterer brød og melk  fremfor det som andre kaller billig? Kan hende de er redd for å komme fordi stigma er for stort? Kan hende dem faller utenfor de kategorier det etablerte krever for å få innpass?

Og hva da med dem som ønsker å bidra med nye tanker? Tør dem å fortsatt legge dem frem for andre? Nei. Tør dem gå på enda flere nederlag? Nei. Tør man ta sjansen på å føle seg sablet ned for sine meninger? Nei. Til det er sårene for dype og følelsen av utilstrekkelighet for stor.

Så til dere der ute som arbeider utradisjonelt. Til dere som klarer å kombinere eksisterende og valid kunnskap med innovasjon og vilje til endring av metode, system og tankesett. Stå på for det dere tror på hvis du fortsatt brenner for det du gjør. Stå på fordi endring tar tid. Stå på selv om dere møter motstand i det dere vil, gjør og ønsker. Men pass på å ikke brenn dere opp i prosessen. Det kan fort bli en høy pris å betale. Pass på at dere selv ikke ender opp i den gruppen som ikke lenger hører til. Som ikke lenger har  støtte. Ta vare på dere selv i kampen for å nå dem som ikke klarer det vi sammen kjemper for, nemlig bedre folkehelse for ALLE.

Mvh Willy

#folkehelse #Hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #endring

 

Endringer på bloggen og endring generelt

Photo by Ross Findon on Unsplash

 

Hei og god kveld folkens!

 

Dagens frustrasjon er altså litt om skifte fra gammel bloggplattform til ny. WordPress heter altså nyvinningen. Dette har ikke så mye å si for alle dere som leser innleggene mine, men er knotete for meg som blogger. Mye nytt å sette seg inn i som nevnt i mitt forrige innlegg.

Endring kan jo være frustrerende, men uten endring så går heller ikke verden fremover. Endringer er en måte å utforske nye ting på, justere, evaluere og ende opp med noe som er bedre enn det var før.

Ja det krever litt av oss. Det er litt som om man må kvitte seg med en del vaner man har lagt seg til, og slik sett så likner utvikling en livsstilsendring. Man må våge å endre noe for å bli bedre. Man må også være forberedt på hardt arbeid når man arbeider med endringer. Men hardt arbeid har sjelden skadet noen sies det.

Det er også sagt at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, sies det også. Så alle dere som i disse tider står i en endringsprosess, enten det er på bloggen, i livet, eller i forhold til jobb, så husk at endring kun er vanskelig hvis noen saboterer prosessen for deg.

Ønsker dere alle en god kveld. Og hvis dere ser noe rart her på bloggen fremover så gi meg en kommentar slik at jeg kan forsøke å få endringene til å gå så smooth som mulig.

I tillegg til dere andre bloggere som leser dette, jeg ønsker en hel masse tilbakemeldinger på gode tips for å komme oss igjennom denne spennende endringen. Sleng med deres beste tips og kommenter så vi kan hjelpe hverandre.

Sees i morgen tidlig når en NY LUKE i hverdagsaktiv sin julekalender åpnes.

Mvh willy

 

 

Det kjennes fanden så bra!

Jeg slår øynene opp.  Kjenner på den nye dagen. Min dag i dag. Kjenner at jeg ikke har særlig lyst til å stå opp riktig enda. Kjenner at jeg burde fordi kroppen krever at jeg beveger den.
Med et aldri så lite sukk står jeg langsomt opp og tusler inn i dusjen. 

Jeg kjenner at det varme vannet omslutter meg og jeg føler på at leddene løsner og smertene forlater kroppen sammen med dampen fra dusjen. Det kjennes bra. Jeg har imidlertid fortsatt ikke lyst til å komme meg igang. Jeg burde ha en treningsøkt. Vil ikke så jeg bare bestemmer meg for å gjøre akkurat det.
Starter møllen og begynner å gå i rolig tempo. Etter ti minutter øker jeg farten og jogger rolig i takt med 80talls heavyen som durer i ørene på meg. Jeg kjenner at kroppen begynner å fungere bedre. Humøret stiger etterhvert som endorfinfesten i hjernen når nye høydepunkt. Full fest i hjernen gjør sinnsykt godt for resten av kroppen.

Jeg tenker med meg selv at jeg gleder meg til våren med bedre vær slik at jeg kan gjøre dette ute. Men akkurat nå trives jeg godt med å gjøre det i heimen. Hverdagsaktivitet som en liten eller lang løpetur på mølla eller 50 ganger opp trappen til andre etasje?   Har bestemt meg for å gjøre begge deler. Jeg starter med å ta 3 trinn om gangen. Sakte slik at hvert steg blir som et utfall. Femti ganger kjennes bra i lårene.

Jeg tar så 50 repetisjoner tåhev. På hver fot.  Før 50 på samlede ben. Der brenner i leggene, men dette gjør underverker for løpetreningen din.  Iallefall hvis du er vant til å løpe på forfoten.

Jeg avslutter med så mange armhevinger jeg klarer. 10 sekunder pause. Så nye armhevinger så mange jeg klarer. Den siste omgangen klarer jeg knapt å løfte kroppen en eneste gang. Jeg er ferdig. Jeg unner meg en ny varm dusj. Fordi jeg fortjener det. Bare for å fjerne de siste smertetegnene fra leddene mine.

Ville ikke trene i dag. Gjorde det likevel bare på trass.  Det kjennes fanden så bra! Anbefales på det sterkeste.

Mvh Willy 

#treningstips #trening #hverdagsaktivitet #livsstilsendring #livsglede #leddsmerter #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdag

Ha baller mann! Dritt jeg vil bli kvitt!

Det stikker i brystet når jeg reiser meg. En liten fugl på skulderen letter mens den skriker ut hjertesvikt! Neh, ikke denne gangen heller heldigvis. Jeg puster lettet ut, mens hostekulen jager gjennom mellomgulvet. Det er nok kun muskulært som legen sa sist jeg var der. For tre år siden. Helsikes hoste, men jeg tror egentlig at det er med å styrke magemuskulaturen min? Vet ikke men det kjennes sannsynlig.

Sitter jo her hjemme og ser på tv boksen. Kona maser om livsstilsendring og treningssenteret. Spinning og yoga, pilates og løping i skog og mark. Vedder på at hun ikke har peiling på at slike ting kan være direkte livsfarlig for voksne mannfolk i min alder?

Vedder på at hun ikke vet at det å ha magebelte, hengepupper og skvalperæv faktisk er et symbol på makt i noen kulturer? Husker bare ikke hvilken kultur.. men en eller annen i alle fall.

Dessuten så er dette uaktuelt da det er lite mandig å iføre seg kondomdress. Man er da for faen MANN!

Jada, har nok sett disse selvmordskandidatene i 50 årene løpende langs landeveien i all slags vær. Og har også hørt på nyhetene at folk i den alderen stuper som fluer når de sykler, løper og på død og liv skal være med i triatlon og slikt vanvidd. Har nok fått med meg at skadestuene rundt omkring fylles ekstra opp når fjols til fjells fyker over 7-fjellsturer og andre toppturer i regi av diverse turgale lag og organisasjoner rundt det ganske land!

 

Kona mener for øvrig at jeg burde komme meg i gang med livsstilsendring så snart som mulig. Hun minner meg på at jeg hadde lovet noe om «inntil døden skiller oss» Men det er da ikke meningen at dette skal skje lenge før tiden. Se til pitlande å komme deg til legen for en 100.000 kilometerservice! Det var ikke et spørsmål, mer en kommando. For svingende, jeg liker dårlig kommandogreier. Det fikk jeg mer enn nok av i militæret.

Jeg, en voksen og selvstendig MANN med stor M, bestemmer da for pokker selv!?

Ikke det nei. Litt motvillig måtte jeg krype til korset å dra meg avgårde til legen. Hovedmålet var å sjekke hele dritten. Med særlig fokus på hjerteformen, blodtrykk og slikt. Ja og så selvsagt en PSA prøve. Bedre med en PSA prøve enn å høre de fæle ordene «slapp av og legg deg i fosterstilling» etterfulgt av en lege som trekker på gummihansken og peker faretruende mot deg.

Jeg skjelver bare med tanken. Takk og pris er det snakk om en blodprøve og ikke pekefingre som er greien nå. Og takk for det!

Og selv synes jeg hele greien var fryktelig. Jeg tenkte at nå har jeg alle verdens sykdommer opphopet i kroppen. Tette årer, prostatakreft, blodforgiftning, hjerteflimmer, angina ditt og angina datt, osteoporose, leddgikt og demens.

Ja, det med demens var jeg vel egentlig litt mer forberedt på enn de andre diagnosene da min kone mer enn en gang hadde antydet at jeg med stor sannsynlighet led av noe hun kalte midlertidig kognitiv svikt antagelig relatert til vaskulær demens. Hva det egentlig betydde har jeg glemt!

 

Ok. Jeg bestemte meg for å vise dem alle sammen! Jeg bestilte time til legen og tutlet meg avgårde. Lang historie kort: ALT var helt i orden!

Takk og pris. En helt egen ro fylte kroppen og der og da bestemte jeg at NÅ skal ting endres. Livsstilsendring;  Here I come!

Helt til legen sa: Eh, du jeg bestiller time til hjertespesialist for deg. Bare for å gjennomlyse årene dine. Okey? En anelse tvil og redsel snek seg inn i ryggmargen. Var jeg likevel nummeret før et alvorlig hjerteinfarkt? Var jeg nummeret før bestilling av kasse med 6 håndtak på? Burde jeg skrive testamentet nå?!

Legen trøstet meg med at det var kun for å sjekke og at jeg nok var i kjempeform. Jeg klarte å ta det til meg og var egentlig veldig glad for at jeg hadde tatt initiativet til å få full service på kroppen. Det var en stor trygghet og en virkelig inspirasjon til å endre noen av de verste uvanene i livet.

Jeg hadde jo noen av dem. Alt jeg hadde av fordommer, la jeg i en bøtte jeg kalte «dritt jeg vil bli kvitt»

Jeg innså at de sannheter jeg hadde, måtte snues til å bli dritt jeg hadde blitt kvitt. Jeg forsøkte å ha en fornuftig og realistisk tilnærming til de sannheter jeg før hadde og sa til meg selv at jeg antagelig kom til å like en liten joggetur ute langs veien. Det er nok både nyttig å moro på samme tid. Dessuten behøvde jeg jo ikke å løpe så langt. Og hvis jeg skulle risikere å møte naboen så kunne jeg jo si at jeg trener til New York maraton. Det høres jo egentlig litt tøft ut! Det er jo ikke for pingler, kunne jeg jo si. En liten hvit løgn har da aldri skadet noen?

Fornøyd med meg selv, la jeg en plan for å fremstå som en slags IRONMAN light. Helt til jeg oppdaget at formen kom snikende raskere enn jeg egentlig hadde regnet med. Skulle det såååå lite til å bedre formen?

 

Så for å gjøre en kort og grei oppsummering, så må det være å konkludere med at menn er pingler når det kommer til å gå til legen. Jeg skjønner godt hva og hvordan menn tenker om dette temaet, la det være sagt. Jeg har likevel en klar oppfordring til alle menn om disse tingene. Ta for pokker tak i deg selv og ikke vær en pinglete hattekjører på livets vei. Kjør bestemt og selvsikkert til legen for full service på kroppen slik at du har en mulighet til å overleve noen år lenger enn dine forfedre et par hundre år tilbake i tid, som dauet i 30/40 årene.

Voks opp og vis brystkassen til omverdenen og ikke fremstå som spjælingen uten baller nok til en enkel legetime, der du til og med slipper å få en gummikledt advarende pekefinger mot deg. Ha baller mann! For pokker, du kan!

 

Mvh Willy

 

#helsesjekk #midlivskrise #legetime #menn #sjekkdeg #livsstilsendring #sykdomsforebygging #blodprøver #psa

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top