Det er selvsagt ikke hverdagskost for en ekte mann hvis arr på kroppen skyldes naturlig slitasje og merker fra 80 tallets noe ville tider. Arr jeg bærer med en viss stolthet over et levd liv. Så her sitter jeg altså for å fikse nesen av alle ting.
Kunne jo vært noe mer mandig enn det tenker jeg, som for eksempel et kutt i fingeren eller et øksehugg i leggen. Men neida, her skulle det være et “usynlig” lite snitt på neseskilleveggen. Mandig.
Operasjondato ble satt til 8 November og doktoren forsikret at dette skulle bli bra. Kanskje. Hmm. Han sa at målet ikke var å få symmetri på nesen, men mer slik at det skulle bli lettere å puste.
Ikke symmetri?! Påsto han virkelig at nesen min var skjev? Det har jeg aldri tenkt over før, men nå tar jeg meg i å se etter i speilet. Huff. Ingenting er vel verre enn mannlig forfengelighet for de over 50. Jeg trøster meg greit med at en ørlite skjev nese er en hedersbevisning og et resultat etter en striladans i 1983. Gode greier.
Vel, vel nå er det jo slik at det er medisinske årsaker til dette inngrepet. Jeg hadde jo aldri operert noe av kosmetiske årsaker som ikke forringet livet mitt av betydning. Vi skal alle bære vårt naturlige utseende med stolthet, synes jeg.
Så nå venter jeg spent på smertene og plagene etter en slik nosejob og satser på at jeg etterpå får puste litt bedre både når jeg løper og når jeg sover.
Jeg vil ta opp noe svært viktig i dag. Dem som blir regelmessig og systematisk mobbet på egen arbeidsplass er en gruppe mennesker som vi ikke ofte snakker om. Jeg tror at det her finnes STORE MØRKETALL og at mobbing er langt mer utbredt enn folk tror.
Spesielt MENN er svært utsatt for kollegers og sjefers systematiske mobbing, tror jeg. Det er litt tabu og ta dette opp på egen arbeidsplass, for menn skal helst bite i seg det meste. Menn skal være tøffe og ikke føle seg KRENKA for et godt ord. Så utvikler dette seg til i beste fall sykemelding og i verste fall tar folk sitt eget liv.
I forhold til det med mobbing på arbeidsplassen er det veldig, veldig mye som er såpass i grenseland til hva som regnes for innenfor loven at dem som mobber aldri blir straffet for dette.
Det kan være fleipete kommentarer som stikker dypere for mottaker enn det mobberen selv tror, og det kan være faglig underkjennelse i hverdagen. Jeg tror at dette med faglig underkjennelse er en farlig måte å drive i en organisasjon. Et eksempel er at en eller flere uoffisielle “ledere” på arbeidsplassen til stadighet bestemmer faglig tilnærming og tiltak basert på deres egne stemmer, og at du som person sjeldent eller aldri blir hørt eller får gjennomslag for dine faglige forslag. Her syndes det utrolig mye tror jeg.
Så har vi ledere som gjør akkurat det samme. Det å tildele viktige oppgaver til medarbeidere som har mindre ansiennitet, erfaring og formell kompetanse enn deg selv skjer ofte. Dette er i følge arbeidsmiljøloven, mobbing. Og skjer det samme om og om igjen, ja så er det systematisk mobbing. I verste fall rammes dette av straffeloven og i beste fall så slipper sjefen unna med en pekefinger. Den som rammes risikerer i noen tilfeller å bli så syk at man i realiteten risikerer å falle ut av arbeidslivet for godt.
At det finnes mye rart blant sjefer på mange arbeidsplasser er det ikke tvil om. Selv ble jeg systematisk mobbet under læretiden min som rørlegger. Jeg ble så sterkt mobbet at jeg utviklet angst, magesår og slet i mange år med lav selvtillit. Heldigvis ville tilfeldighetene det slik at jeg fikk tilbud om ny jobb. Mobberen fikk aldri noen form for reprimande. Han var sjef og miljøet var slik at man skulle tåle alt. Så når sjefen stadig vekk velger andre enn deg uten at det er faglige grunner til dette, ja så er det forbigåelse. Det sårer. Arbeidstakeren som blir forbigått mister motivasjon, selvbilde og faglig trygghet. Svært mange sjefer tror jeg er på denne måten. De får betalt for sine valg med en medarbeider som mister arbeidslyst, mister lysten til å bidra med nye og kreative ideer i organisasjonen, og i verste fall så gir de opp og slutter.
Dette var jo i et tøft og mannsdominert miljø, men det samme gjelder i alle yrker. Man har mobbere over alt.
Jeg tror mange mobbere ikke er klar over at de potensielt kan bidra til at mennesker faller ut av arbeidslivet eller i verste fall tar sitt eget liv. Og det ved å bruke gråsonemobbing som sjeldent kan medføre noe straff eller reprimande simpelthen fordi det er såvidt innenfor regelverket. Man kan rett og slett ikke “tas” for noe.
Men man glemmer da sykemeldingene der folk “har møtt veggen”, langtidssyke som har utviklet psykiske lidelser, eller ulike smerteproblematikker forårsaket i hovedsak av psykosomatiske årsaker. Uansett hva og hvorfor man forsvinner ut av arbeidslivet, så er jeg overbevist om at mange av disse skyldes helt eller delvis mobbing på arbeidsplassen.
Ofte er som nevnt også de nærmeste på en arbeidsplass dem som mobber. ” må ikke komme her å fortelle hva og hvordan vi skal gjøre jobben vår” eller at de som mobber systematisk går forbi deg i ulike saker og tar ting opp med dine kolleger fordi de er “snillere” eller “mer på lag” med dem. Så ender du opp som den ingen vil høre på eller alle er uenig med. Uansett hva som er riktig fremgangsmåte for jobben. De uoffisielle lederne har på denne måten blitt mobberne. Det er vondt. Så går man hjem med vondt i magen hver eneste dag til man blir syk. Så blir faktisk noen så syk at de i beste fall langtidssykemeldes. I verste fall så…
Jeg håper at flest mulig tenker nøye igjennom hvordan man agerer, velger og kommuniserer på sin egen arbeidsplass. Jeg håper at uenighet om faglige tilnærminger kan være en ting som styrker, utvikler og forbedrer rutiner og arbeidsmetodikk i fremtiden. Jeg håper sjefer og ledere generelt enten det er mellomledere eller toppledere ønsker å ha inspirerte, kreative og energiske medarbeidere som i felleskap kan gjøre bedriften til noe bedre. At de tar grep når de ser den usynlige mobbingen. Ja gode ledere kjenner sine medarbeidere og bruker aktivt sine menneskelige relasjonsevner til å fremme medarbeidernes styrker. Ikke stilltiende la noen gli ut i sykemeldinger som skyldes gråsonemobbing.
Husk at det er lett å kaste skitt til folk. Er du villig til å stå til ansvar for andres liv og helse? Da har du faktisk bidratt til å hjelpe noen ut av arbeidslivet. Harde ord kanskje, men i sin ytterste konsekvens kan noen lett drives til å ta sitt eget liv der mobbing i gråsonen var starten på sykemeldingen. Der man faller ut av arbeidslivet mister man sitt sosiale nettverk og isolasjon, angst og depresjon kan følge. Og når vi vet at depresjon tvinger svært mange til å ta sitt eget liv i Norge, ja så er dette virkelig noe å tenke nøye igjennom.
Alt man gjør å sier mot andre kan altså ha fatale konsekvenser. Tenk litt på det og se deg om på jobben din. Er det noen du egentlig ønsker å si unnskyld til? Er det noe ved deg selv du kan endre? En selvbevissthet over hvordan du selv kommuniserer til andre mennesker kan noen ganger være på sin plass.
Ja, og så gjorde jeg det da i dag. Halvmaraton til og med. 2,2 mil ble bokført på møllen i dagens morgen løp. Tiden var rolig, men det var heller ikke planlagt noe som helst annet enn å holde meg i konstant sone 2 til 3.
En skulle tro at dette er enkelt. Det var det forsåvidt. Lungene og pusten holdt veldig godt og jeg var ikke andpusten etter løpet i nevneverdig grad i alle fall. Men bena fikk gjennomgå. Jeg aner at jeg har endel å gå på når det gjelder styrkeøvelser for legger, lår og hofter.
Det å løpe 2,2 mil er faktisk veldig godt for sjelen. En mental øvelse der tungsinn skal forsvinne fra hjernen. I dag hjalp det litt…
Rolig og jevn fart er nøkkelen til å klare det. Ikke jaging for å klare best tid. Det hadde ikke jeg klart i alle fall. Jeg forsøkte å løpe med såkalt negativ split, hvilket betyr at man begynner rolig og løper fortere etterhvert. Dette klarte jeg ikke helt i dag og jeg måtte sette ned farten etter 19 kilometer. Trøsten får være at jeg klarer det nok bedre neste gang.
Jeg ønsker dere alle fine løpeturer og god helg i fra meg!
Hallo alle gode mennesker der ute som er så grei å lese blogginnleggene mine. Vel er jeg ingen topp blogger med titusenvis av lesere, men jeg liker å tenke på at det er også flott at fagblogger og kunnskapsblogger som min faktisk kan gjøre en forskjell for noen.
Jeg begynte bloggen fordi jeg ville spre kunnskap og tips om hverdagsaktivitet. Jeg har skrevet snart 600 innlegg og mange av dem har vært personlige beretninger om hvordan jeg har kjempet meg ut av depresjon og angst, samt faglige små drypp om hvordan dere som leser og kanskje sliter med deres ting kan få nytte av det jeg skriver. For meg har bloggingen vært en dør til åpenhet om egne vansker og dermed også en terapi til hvordan jeg kan mestre angst, depresjon og livsstilsendringer i en alder av 52 år nå.
Men alle tipsene er ikke bare aldersrelatert. Alle, både gamle og unge har nytte av ny viten og erfaringsbasert kunnskap. Derfor er det da også svært hyggelig at så mange som over tusen lesere er innom å leser hver eneste uke.
I dag er jeg klar for nok en løpetur. Jeg har ikke tenkt å spurte rundt fordi motivasjonen er egentlig på bånn og jeg verker både her og der etter en lang og tøff uke. Jeg har imidlertid nå en uke høstferie og det ser jeg virkelig frem til.
Så hvordan motivere seg selv til å løpe selv om du ikke kunne tenkt deg det om det snødde småjaevler en viss plass? Er det egentlig mulig når du ikke vil what so ever?
Selvsagt er det jo det. Det er jo bare å……
Neh.. ikke pokker…? Eller? Ja jeg skal. Jeg lander på at den delen av hjernen som forer småjævelen på skulderen ikke skal få bestemme i dag. Jeg skal jo bare løpe en time. SÅ på med tights, sko og kom igang. Hele kroppen og hjernen protesterer de første par hundre meterne, men det går over. Fornuften min sier at dette blir egentlig dødsdeilig. Spesielt når jeg passerer 3 kilometer. Da begynner endorfinene å bedøve småjævlene på skulderen og litt etter litt fader de bare ut i intet. Selv sitter jeg igjen med 10 deilige kilometer i kroppen og en steike god følelse av å ha mestret. Det er hva som motiverer meg.
Heisann godtfolk! Jeg har røykt før. Jeg begynte som 9 åring og har også snust i mange år. Eg er nå både snus og røykfri. Det er det beste som har skjedd for kroppen min ever! I dag presenterer jeg hjelp til dere som fortsatt røyker og snuser. Sjansen for at du som nå leser selv er veldig interessert i å kutte ut dette er svært stor siden du tok sjansen på å klikke deg inn på bloggen. Du har altså da gode forutsetninger for å lykkes.
Før du begynner din tre sekunders reise mot det å bli en eks røyker, så bør du gjennomgå følgende rutine:
Trekk pusten dypt. Så dypt som du klarer. Pust så ut så mye du klarer. Gjenta dette tre ganger. Si til deg selv at du er en ikkerøyker om tre sekunder.Klar?
Punkt 1: Fisk frem tobakken eller snusboksen
Punkt 2. Se på den et sekund
Punkt 3. Kast den i søpla samtidig som du sier «Aldri mer».
Enkelt?
Enten du tror det eller ei, så er det faktisk svært mange som bestemmer seg og klarer å slutte på denne måten. Valget er nemlig gjort på forhånd. I ditt ubevisste sinn har du nok lenge tenkt tanken om at du skal slutte. Man får svært sjeldan en plutselig innskytelse og kutter tvert, selv om det også kan skje. For eksempel så har du tenkt tanken bare ved å klikke deg inn på dette blogginnlegget. I din underbevissthet og gjerne i en kombinasjon med et bevisst forsøk har du altså bestemt deg for å prøve.
Men så er det da også slik at for mange er dette ikke så enkelt. Noen trenger mer hjelp enn bare dette. Smak litt på ordet «PRØVE» i det å prøve å slutte med røyk eller snus. Allerede her skjærer det seg for mange. Man velger å benytte ord som legger igjen et slags anker om potensielt å mislykkes i forsøket.
«Prøve» er egentlig et svakt ord som indikerer at man tar forhåndsregler om å ikke klare det. Bruk heller ord som «jeg SKAL», «nå GJØR jeg det» og så videre. Hjernen er laget slik at den gjør det du forteller den og hvis du har røykt og snust lenge, ja så har du altså fortalt hjernen din at det er dette den skal gjøre. Du har i tillegg fortalt hjernen din at det er greit, deilig, avslappende og mange andre løgner.
Det er på tide å fortelle hjernen din sannheten!
Dette må øves på eller man kan få hjelp av en terapeut/coach til denne prosessen.
Så for noen så klarer de å kutte denne dødelige uvanen på tre sekunder, for andre tar det en liten stund med gjentatte øvelser og hjelp til å finne riktig strategi. Når det er gjort, ja så tar det bare tre sekunder å kaste røyk eller snuspakken i søpla og si til seg selv, «Jeg er en IKKERØYKER»
Ser dere for dere folk som løper rundt på en scene og tror dem er en kylling, eller forbinder dere hypnose med seriøse behandlere, leger, psykologer og ellers annet medisinsk personell?
Jeg vedder på at de fleste tenker på det første.
Som dere faste lesere av bloggen vet så har jeg lært meg denne formen for behandling for mer enn 20 år siden. Men nå altså får jeg anledning til å bli godkjent fra Helsedirektoratet og internasjonal hypnoterapeut og EFT terapeut. Allerede neste måned starter jeg den formelle utdanningen.
Men tilbake til klinisk hypnose og hvordan jeg kan bruke dette som terapeut fremover. Hverdagsaktiv vil da kunne tilby en rekke nye behandlinger med hypnose som behandlingsform.
Hva man kan bruke hypnoterapi til:
Bli kvitt uvaner som overdreven søtsug
Røyke og snuskutt
Vektreduksjon
Lindring av kroniske smerter
Generell smertebehandling
Irritabel tarm syndrom (IBS)
Angst og uro
Økning av selvtillit
Søvnvansker
Fobier
Dette er en kort liste over noen av de tilstander som kan behandles med hypnose.
Hypnose er et reelt fenomen. Det er ikke på noe som helst måte farlig og en utdannet hypnoterapeut vil kunne bruke dette trygt og med god effekt for de aller fleste. Hypnose Tilstanden er en svært avslappende opplevelse der du alltid har full kontroll over deg selv. Det er litt som å dagdrømme eller det å se en spennende film. Hypnose er en svært konsentrert situasjon der terapeuten prater med den ubevisste delen av hjernen din og behandler dine problemer terapeutisk gjennom spesielle teknikker. En særdeles avslappende opplevelse. Selv bruker jeg veldig ofte selvhypnose for avspenning og søvnvansker. Jeg bruker det også mye for angstdemping.
Hypnose er mye brukt innen smertebehandling. Både akutte smerter og kroniske smerter kan behandles og dempes ved bruk av hypnoterapi. Det finnes mye forskning på dette området. Man regner med at kroniske smerter kan reduseres med mer enn 30% etter bare noen få terapitimer. Dette er svært gode nyheter for dem med revmatiske sykdommer eller andre typer kroniske smerter.
Både i går og i dag har vi som hverdagsaktivitet og hjelpende hånd begynt å legge nytt gulv i funkishuset til min datter, svigersønn og deres lille familie. I tillegg til at det selvsagt er veldig kjekt å hjelpe til, blir man også gjennomtrent.
For det å legge gulv er en jobb som faktisk aktiverer alle kroppens muskler. Bare tenk på alle bevegelsene man får i et repeterende mønster gjennom noen timer med denne aktiviteten. Det blir mye bøy og tøy. Dette er knallgod trening for kroppen. Jeg synes at hverdagsaktiviteter er undervurdert av og til. Man MÅ ikke gå på gymmen for å få inn en dose trening.
Å legge gulv er dessuten både motiverende og moro.
Funkisboligen fra 1970 trengte full renovering og da er det veldig gøy å kunne hjelpe ungdommene våre med ulik hjelp. Enten det er praktisk hjelp i forhold til handymanoppgaver, eller som barnevakt.
Og som sagt er det godt for kropp og sinn å få gjort noe fornuftig.
For meg med smerter er det veldig lett å si at det er for tungt. Det er det for veldig mange vet jeg. Enten det er rygg, knær eller ledd som lider, ja så er det forsket på effekten av bevegelse som noe bra. Det verste man kan gjøre er å være inaktiv. Om ikke annet er mulig så er bare det å være med bra for deg. Jevnlig bevegelse er god medisin for kroniske smerter og hva er vel bedre da enn å legge gulv i en funkisbolig fra 1970?
Er du en av dem som virkelig sliter med å få skritt telleren til å gå over 10.000 skritt hver eneste dag? Til og med det å nå 3000 skritt er vanskelig, liksom? Man kan klare det innimellom, men hallo HVER ENESTE DAG?? Fakarten ikke riktig klok de som fant på dette.
Men hvem var det nå egentlig som faktisk fant på dette? Du vil nok bli forbauset over å høre hvor dette tallet egentlig kommer i fra. Tallet kommer fra Japan i det herrens år 1964 da et Japansk firma lanserte en skritt teller som skulle bidra til å øke bevisstheten til bedre helse hos folk flest.
Dingsen ble kalt Manpo – Kei. Manpo betyr skritt og kei betyr måler.
Bakgrunnen var at forskeren Dr Yoshiro Hatano mente at hvis inaktive Japanere økte sine skritt fra 4000 i snitt hver dag til 10000 så ville man forbrenne inntil 500kcal mer hver dag.
Dette ble en markedsførings suksess og 10000 skritt for dagen var født.
Men, holder dette mål i 2019?
Det er helt sikkert at å gå 10000 skritt for dagen er sunt. Ingen tvil om det. Men som jeg har skrevet om før så er det svært vanskelig å opprettholde et så stort antall skritt daglig. Det er nå en ting. Det som er verre er at folk blir lurt til å tro at dette er nok for å komme seg i bedre form eller å gå ned i vekt.
Selvsagt er det fint hvis man regulerer kosten og samtidig går 10000 for dagen resten av livet, men for de fleste er dette et urealistisk mål. Desssuten er 10000 skritt også litt for lite hvis man skal ha god effekt av gåingen. Her bør man egentlig opp i minst 15000 skritt hvis det skal monne. Så det gjorde det plutselig enda vanskeligere, ikke sant?
Sannheten om de titusen skrittene er at det i beste fall forhindrer ytterligere forfall. I beste fall får man fine turer ute som er flott og helseforbedrende i seg selv. Men altså den helt store helsegevinsten oppnår du altså ikke. Og mest fordi dette er vanskelig å opprettholde over tid. Og fordi det ikke er nok altså.
Så hva gjør man? Bare å kaste skrittelleren?
Nei selvsagt ikke. Bruk gjerne skritteller for å se hvor lite du har gått. Slik at du kan holde oversikt over det totale antall skritt. Slik at du kan motivere deg selv til å være mest mulig aktiv. Det er ikke dermed sagt at du må ha noen mål, men la målet være å gå så mye som mulig hver dag.
Jeg selv har skiftet ut ti tusen skritt om dagen, med så mange som mulig om dagen. I tillegg så gjør jeg små økter med HIIT trening så ofte som mulig i løpet av uken. Her er mitt eneste mål å nå makspuls så ofte og lenge som mulig. Dette har effekt!
Dette gir forbedring av kondisjon og muskler. Og gir mye større effekt og helsegevinst enn 10000 skritt for dagen.
100 sekunder med intens trening er faktisk noe jeg selv foretrekker. Jeg liker også å løpe lengre turer samt at jeg er så hverdagsaktiv som mulig. Det gir meg frihet til ikke å måtte skyndte meg for å nå de forbanna 10000 skrittene.
Ønsker alle en fantastisk helg!!
Innlegget har vært postet her på bloggen tidligere, men en god ting kan vel ikke sies for ofte 🙂
Sjekk også ut produktene over. Mange flotte produkter som er med på å skape ro og stressmestring. Mange oljer har en avslappende effekt bare ved at man kjenner deres beroligende dufter. Så:
Relax people! Eller chill som ungdommen sier, he he.
Men seriøst godtfolk. Det er for mye stress i hverdagen til alt for mange mennesker.
I dag lærer jeg dere en avspenningsteknikk som er svært enkel og effektiv for å redusere stress.
Vi kan nok alle bli flinkere til å redusere daglig stress. På den måten kan vi faktisk unngå mange problemer, hodepine og smerter.
Ved å lære seg ulike teknikker for å kunne la kroppen få et aldri så lite avbrekk, ja så kan mye være gjort.
Jacobsens progressive avspenningsteknikk
er en slik metode. Denne er vel også muligens en av de mest brukte og også eldste.
Denne metoden for avspenning har jeg selv brukt i svært mange år. Allerede når jeg lærte meg hypnose for nå snart 25 år siden har jeg hatt nytte av denne metoden for avspenning.
Store Medisinske Leksikon beskriver dette som en avspenningsteknikk der muskelgrupper blir spent og avslappet isolert for å bevisstgjøre forskjellen på spenning og avspenning. Se også anvendt avspenning.
Metoden ble først utviklet av Edmund Jacobson i 1920. Siden den gang har denne metoden blitt videreutviklet i mange ulike former.
Den vanligste formen for å gjennomføre denne teknikken er å ta en kortversjon. I dag vil jeg presentere en trinnvis kortversjon som jeg altså selv bruker aktivt for stressreduksjon, angstdemping, muskelspenninger, søvnvansker og en rekke andre ting.
Her er rekkefølgen:
Finn et sted eller en plass der du kan slappe riktig godt av. Entene det er i sengen, sofaen eller i en stol. Poenget er at du skal kunne slappe helt av i kroppen. Lukk øynene.
Hev så skuldrene dine helt opp mot ørene. Hold dem der i fem sekunder og slipp dem tungt ned. Gjenta dette fem ganger. Her er det viktig å slippe ut alt stress for hver gang skuldrene slippes ned.
Fokuser på pusten din. Trekk pusten dypt ned i lungene og pust rolig ut. Gjenta dette tre ganger. Allerede nå vil du kjenne at kroppen slapper mer av. La pusten gå rolig inn og ut videre.
Fokuser på alle musklene i ansiktet. Stram ansiktsmuskulaturen så hardt du kan et par sekunder, så slipp. Føl hvordan hele ansiktet ditt blir tungt og avslappet. Gjenta 2 ganger.
Fortsett nedover kroppen til skuldrene. Stram musklene, slipp. La pusten gå jevnt. For hver gang du slipper så føl hvordan kroppen slapper mer og mer av.
Rygg, bryst og mage. Stram musklene hardt og slipp opp igjen. La tyngdefølelsen overta og kjenn hvordan all spenning forlater overkroppen.
Hofter, sete, lår og helt ned i tærne. Stram alt du kan og slipp taket. Gjenta et par ganger.
Nå er hele kroppen avslappet. Kjenn på hvordan underlaget føles mot kroppen. Nært men likevel litt fremmed. La pusten gå jevnt. og for hver gang du puster ut så blir du varm og avslappet. Er det noen steder igjen i kroppen som er spent? Fokuser på stedet, stram og slipp.
Føl varmen. Fokuser på å flyte og la kroppen føle seg tung, varm og komfortabel. Pust rolig og slipp taket i all muskulatur.
Slapp av så lenge du vil eller har tid til. Hvis du ligger i sengen så er det jo greit å sovne nå.
Dette er en progressiv form for avspenning der vi strammer og slipper musklene. Denne er fin å bruke hvis stress er i ferd med å lage vansker for deg og gjerne i sammen med litt rolig og avstressende bakgrunnsmusikk.
I dag fikk jeg en svært hyggelig mail fra Egmont, Blogg.no. Dette er dem som betaler oss bloggere for å bruke vår blogg til å annonsere og fremme våre meninger om mangt. Som alle vet så tjener jo vi bloggere penger på annonser og reklameplass på bloggen. Sjekk forøvrig ut denne kule løpeluen! Perfekt for årstiden vi nå går inn i.
MÅNEDENS METAPIC AMBASSADØR!
Ja, jeg er altså månedens metapic ambassadør! Dette var en superhyggelig overraskelse og kom helt uventet. Jeg setter pris på dette og ikke minst så er det alle dere som faktisk er med på å spre viktige budskap om livsstilsendring, usynlig sykdom, hverdagsaktivitet, folkehelse og mye, mye mer som er de jeg skal takke aller mest!Tusen hjertelig takk!
I kveldens blogginnlegg peker jeg på annonsen over der ulike produkter er klikkbare bilder som tar dere lesere til produkter som jeg selv synes er flotte og kule! Ta en tur innom disse annonsene og sjekk ut hva de har å tilby.
Annonsene over har jeg faktisk laget helt selv ved bruk av tjenesten Metapic. Her kan jeg i ro og mak slik som denne bagen fra Sport Bag Combi fra C. P. Sports. Denne synes jeg er superkul! og da er det lett og enkelt å lage en annonse som passer. Superenkelt og med fint resultat både for produktene jeg fremmer og bloggen som får inntekter man som i mitt tilfelle kan benytte til å fremme bloggen ytterligere for eksempel på sosiale medier. Jeg mener jo absolutt at det viktige budskapet hverdagsaktiv.blogg.no formidler, trenger å bli spredt så mye som mulig.
Prøv dette ut i dag og se hvor enkelt det er!
Sjekk også ut produktene under som jeg synes er veldig kule!
