nyheter

Hverdagsaktiv12.11.2019

Spennende tider!

Reklame | Hverdagsaktiv, bergen helhetsklinikk,

Christmas Chaos Coordinator! – -T-skjorte – svart//Jultröja Merry Christmas//Julegenser Christmas Allover//Julegenser Nordic Christmas Rød//Julegenser Barn Christmas Symbols//Supernatural – Saving Christmas Hunting Things -Julegensere – flerfarget//Ugly Christmas Sweater – Totenkopf -Julegensere – svart//Jultröja Full Of Gifts//Jultröja Sonic Merry Christmas

Heisann godtfolk!

Idag er jeg dessverre sengeliggende med potte tett hode og feber. Jeg fokuserer likevel ikke så altfor mye på dette, selv om jeg litt spøkefullt tillater meg å sutre pittelitt over det.

Det er i sannhet spennende tider for meg, bloggen og hverdagen min. Innlegget Usynlig syk – synlig frisk har i disse dager passert over 200000 unike lesere i Bergens tidende. Det er jo helt vilt hvordan dette innlegget har tatt av. Utallige delinger på facebook og ellers har sørget for å spre det budskapet jeg skrev om til store deler av landet.

Jeg har også fått en overveldende respons fra fjern og nær om hvor viktig dette budskapet har vært for dem. Og det er et viktig budskap. Kanskje vi omsider kan komme dit at forståsegpåere og andre fjerndiagnostikere kan legge inn årene og rett og slett ta seg en bolle i stedet.

En stor nyhet er at all oppmerksomheten rundt dette har ført til at jeg har skrevet foredraget “Usynlig syk -Synlig frisk?”.

Dette foredraget er allerede begynt å bli lagt merke til. Bookinger er nå mulig og første booking til foredraget er allerede gjort. Jeg håper flest mulig vil kikke på dette innlegget og booke det som foredrag fremover.

Jeg har som noen av dere vet også startet foretaket Hverdagsaktiv Hypnoterapeut Willy Marthinussen og Øygarden Senter for Klinisk Hypnose. Dette er en drøm som jeg har båret med meg i over 20 år. Endelig fikk jeg muligheten til å få ferdig formell kompetanse på hypnosefeltet. Dette umåtelig sterke verktøyet føyer seg inn i en allerede velfylt verktøykasse som jeg har fra før og som kan benyttes alene eller sammen med andre terapeutiske verktøy for å skape endring hos dem som trenger det. Livsstilsendring er feltet mitt og jeg kan nå begynne å hjelpe mennesker mot et nytt liv på en helt annen og sterkere måte enn tidligere. Jeg fikk en solid kickstart på denne nye veien da Bergen Helhetsklinikk tok kontakt og ville ha meg til å være en del av deres team. Det var IKKE et vanskelig valg. Med et tverrfaglig team av Lege, kiropraktor, gestalterapeuter, psykoterapeuter, sykepleiere, hypnoterapeuter, aquamassasje og meg selv er det jo en unik mulighet for å hjelpe andre mennesker på en helhetlig og god tverrfaglig måte. Allerede ligger jeg ute med mine tilbud til dere her. Besøk gjerne Bergenhelhetsklinikk.no for å se nærmere på tilbudene.

Som terapeut hjelper jeg deg til å fjerne dørstokkmila, dørstokken og reparere gulvet samtidig. Når livet har stoppet opp av ulike grunner coacher jeg deg i riktig retning ved hjelp av de verktøyene jeg har og den lange erfaringen jeg har på livsstilsendring, helsecoaching og hjernens nevrologi. Denne tilnærmingen er helt unik i Norge og er en tilnærming som jeg har utviklet basert på mange års erfaring med helsesamtaler og terapi der blant annet Sanseintegrasjon tas i bruk sammen med andre valide metoder. Meg bekjent har disse kombinasjonene aldri før vært brukt innen dette feltet. Jeg gleder meg stort til å få de første kundene mine på dette området i mine nye lokaler ved Bergen helhetsklinikk.

Det vil fremover være slik at nye og spennende foredrag vil bli skrevet og tilpasset. Spesielt innen motivasjon og helsecoaching er det spennende for meg å arbeide da dette kombinerer en unik erfaringsbasert kunnskap med verktøy som jeg vet virker og som er både anerkjente og valide som sagt.

Så dere skjønner mine gode venner og lesere, at det skjer MYE spennende i livet mitt for øyeblikket. Det kjennes som om nye dører er åpnet og jeg kjenner på mye gode tanker og støtte fra dere som jeg ikke har kjent på mange, mange år. Det å være ønsket en plass betyr veldig mye for oss mennesker. Det å føle seg verdsatt er selve kilden til inspirasjon, kreativitet og utvikling for oss mennesker.

Vi mennesker er som frø som ligger på jorden. Uten stell, oppmerksomhet og TLC, ja så skrumper frøet inn og forsvinner tilbake til jorden. Men hvis noen tar dette frøet og planter det ned i fruktbar jord, vanner det med kjærlighet og gir det riktig næring, ja så spirer det, vokser det og gir frukter til den som har pleiet det. Common sense.

Tenk dere en organisasjon der du som sjef er en fruktbonde. Du har utallige trær på gården din og du gir dem lite og ingen næring, stell og vann. Sakte men sikkert så blir trærne syke og svinner hen. De gir deg mindre og mindre frukter. Dette går selvsagt ut over den inntjeningen du som eier av gården har. Og når du til slutt ser at frukttreet ikke lenger bærer frukter, ja så er i realiteten gården konkurs. Hvis du sammenligner dette med nabogården der alle trærne får stell, omsorg og næring, ja så er det lett og forstå at alle trærne bærer masse frukt…

Dette er ren og skjær basalkunnskap innen organisasjonspsykologi. Så utrolig synd at det ikke praktiseres alle steder.

Vel, nok om det. Allerede denne uken venter nye spennende ting i kulissene for meg. Følg med her på bloggen for å se hva som skjer…

2 kommentarer

Livet sånn generelt26.09.2019

Ikke bare sinte, men RASENDE gamle menn!

Reklame | Playboy, converse

PLAYBOY FOOTWEAR//Converse//Playboy//Playboy//Converse

Akk den villfarelse mange lever i. Hverdagen må jammen være en endeløs bølge av forvirring og misforståelser for ganske mange. I dag publiserte Bergens Tidende et av mine blogginnlegg om sinte gamle menn. Innlegget finner du her.

Det tok ikke lang tid etter at dette ble publisert at de første kommentarene kom om at jeg var en klimaekstremist som egentlig var ute etter å kneble mine meningsmotstandere. Til dere: Les artikkelen!

Det tok heller ikke lang tid før jeg ble bedt om å innrømme at jeg kjørte el bil på grunn av økonomi. Til deg: Les artikkelen!

Det tok heller ikke lang tid før noen begynte å vri hetsen som ytres til å ikke gjelde Greta Thunberg, men apparatet bak henne. Til dere:Les artikkelen!

Bare slik at det er HELT AVKLART:

Jeg er ikke en klimaekstremist. Jeg er bekymret for fremtidens miljø og klimaproblemer, ikke for min egen skyld, men for mine barn og barnebarn og oldebarns skyld. Det er vel ikke særlig egoistisk? Å tenke på dem som kommer etter meg mener jeg?

Ja jeg kjører el bil. Både for økonomiske, men også for å bidra med min lille bit til en renere luft. Når jeg er ute å løper kjenner jeg nemlig godt når det kommer en diesel eller bensinmotor kjørende forbi. UBEHAGELIG! Og er jeg ekstra egoistisk så innrømmer jeg glatt at det irriterer meg. Men hvis jeg kjenner det så gjør vel andre det også. Derfor har el bil kjøring blitt noe bra for meg. Og andre som løper langs veien. Også barna som er på vei til skolen.

For alle som trodde jeg ville kneble deres rett til å ytre deres mening! LES ARTIKKELEN!

Her skriver jeg klinkende klart at jeg fremmer debatt og ulike syn. Det er vår rett til å gjøre dette. Jeg dømmer IKKE mine meningsmotstandere. Det jeg derimot retter pekefingeren mot er MOBBING, DRITTSLENGING; FAKE NEWS, POLARISERENDE RETORIKK, HÅNING, OG KARAKTERISTIKKER MOT ANDRES MENINGER VED BRUK AV SPYDIGHETER SOM IKKE HØRER HJEMME I VOKSEN DEBATT.

Det er vel ikke så mye forlangt å kunne kreve et debattklima som ikke er personrettet og hatefullt, men å kunne kreve skikkelig, voksen og redelig debatt?

Når jeg skriver sinte gamle menn så er det bare å ta en titt på profilene til de som ytrer seg hinsides all folkeskikk. Ja folk sjekker faktisk profilen deres. Et overveldende flertall er relativt voksne menn. Dette er ikke noe nytt. Det er jo underlig at de som aldri kommer til å oppleve de største krisene fordi de ikke er her lenger om noen år, faktisk er de som er mest opptatt av å hindre klimakampen til de unge og de voksne som våger å delta i en debatt som tidvis kan skremme vannet av normale mennesker.

Igjen, jeg er ingen klimaekstremist eller ekstremist i noen form. Jeg er en helt vanlig fyr som ønsker at mine etterkommere skal kunne ha et beboelig klima. Dessverre så er det mange sinte gamle menn og damer som ikke lenger er bare sinte, men tvert imot rasende fordi jeg ønsker å gi min skjerv til debatten. Jeg ønsker KUN et debattklima der normal folkeskikk og respekt for sine meningsmotstandere ivaretas. Hvis dere er rasende og sinte for dette, ja så er det synd. Ikke overraskende, men synd.

Mvh Willy

5 kommentarer

Livet sånn generelt04.07.201912.07.2019

Dei vil alltid klaga og kyta…

Denne velkjente linjen fra en av tidenes norske forfattere Ivar Aasen er det nå på høy tid å børste støv av. Diktet som ble skrevet i 1855, var ment til å synges. Her mente Aasen selv visstnok at melodien som passet best var de velkjente tonene fra “Nordmannen”, som gjerne er bedre kjent under navnet “Mellom bakkar og berg” Tekst Ivar Aasen og melodi av Ludvig M. Lindeman.

For makan til aktualitet for dette gamle diktet har jeg aldri kjent på før. Nordmannen er en flott vise, ingen tvil om det, men hinter allerede i 1855 her om nordmenns egne evne til å klage og sutre? Det kan man selvsagt spekulere i. Faktum er at jeg nok tror godeste Aasen hadde snudd seg i graven når han så alt det klagast og kytast over i 2019.

For oss som er i overkant opptatt av samfunnsdebatt, sport, nyheter og ulike dagsaktuelle tema er det en ting jeg har bitt meg merke i de siste årene, nemlig nordmenns vanvittige trang til å syte og klage. Ja jeg kan også slenge med påstanden om at nordmenn stadig blir mer arrogante og ufyselige i mange flere situasjoner nå enn før i tiden.

Ta trafikken. Det hyles og skrikes om hvor fæle og ufordragelige alle andre enn oss selv er på veiene. Vi har bilister som hyler og klager over syklistene og vi har syklister som banner og steiker over alt fra biler, fotgjengere og politikere. Vi har bilister som spytter og skjeller ut trafikkdirigenter og vi har bilister som kitler deg i bakre støtfanger med tunga og viser fingern fordi du ikke kjører 10 til 15 km/t over fartsgrensen.

Du har alle de som hyler og skriker over våre nye landsmenn, kvinner og barn og kaller dem unevnelige ting. Og vi har innvandrere som trekker rasismekortet raskere enn lucky luke trekker pistolen. Vi kjefter på alt og alle for alt og ingenting hele fordømte tiden. Vi kjefter på værmelderne som presenterer dårlig vær. Akkurat som om det er dem som styrer været?

Vi syter og klager over hvor forferdelig vi har det i dette landet med rødgrønne, blåblå, sentrumsvridde, ytre ditt og ytre datt. Likevel bor vi i et av verdens rikeste land. Og det har vi gjort lenge samma pokker hvem som har styrt.

Vi klager over flyskam, kroppskam, kjøttskam, veganere, kjøttspisere, vegeterianere, treningsnarkomane, narkomane,rikfolk, tiggere og alt annet “svineri” i dette molbolandet. Og vi klager over bompenger, for mye veier, for lite veier for få sykehus, for mange sykehus, med for lite penger. Vi klager over sentralisering og vi klager over desentralisering. Vi klager over for mange ulver, for lite ulver og vi klager over by og land. Politikerne klager nesten mest av alle. De er profesjonelle klagere som skal sørge for å få folk til å stemme på dem. Hvordan? Jo ved stadig oftere klage på sine politiske motstandere. Ikke ved å vise til egen politikk.

Ofte er det også sterkere og sterkere karakteristikker som ytres. Hva fanden er det som skjer?

Jeg mener at vi nordmenn generelt sett er blitt til et ufyselig sutredyr som har glemt at vi faktisk har det ganske ok. Vi tåler ikke noen ting lengre. Gamle Aasen visste nok noe om klagingen på bokmål eller sidemål i skolen. Det er jo også noe vi klager over. Og sport. Herrejemini som vi klager over sport. Likevel sitter vi trykket opp i tv skjermen kveld etter kveld og hyler på rettferdighet for taperne, vinnerne, uavgjort og filming. Stakkars Brann fans for eksempel. De er nå så sliten og sure etter å ha langt for lenge på øvre halvdel av tabellen i en hel evighet. Selvsagt ikke så sliten som de var da treneren sendte dem ned en divisjon for en liten evighet siden. Da klagde de over overbetalte spillere, udyktige ledere og annet mer eller mindre irrelevant. Nå ligger dem på topp fem og har gjort det et par år, da skal dem pinadø klage og syte over manglende finspill, underholdning og selvsagt en trener som da åpenbart må være inkompetent i følge mange. Nå vet ikke jeg om Ivar Aasen drev på med sport, men han hadde vel da muligens møtt folk som klagde på manglende tribuner, kaffe og for mye alkohol bak låven der NM i hesteskokasting var i gang? Kan hende de klagde sin arme nød over overbetalte bønder og mulig kampfiksing i hesteskomiljøet?

Nå var det vel likevel noe traust og godt med gode gamle Norge på den tiden. Ikke hadde de kommentarfelt heller. Leserbrev var vel det nærmeste de kom dagens klaging i de sosiale mediene som strømmer over alt rundt oss. For her er det klagespesialistene og trollene bor. Ja selvsagt ikke slike troll som Asbjørnsen og Moe skrev om for dem var fæle. Nei i dag er det mer profesjonelle kommentarsnipere som retter sine femtikalibere skjult bak alskens kamuflasjefargede brannmurer og vpn systemer. Med målrettede skudd fyrer de av salve etter salve mot alt og alle. Klager og syter, troller og tuller. Hva er vitsen?

Har vi det egentlig så godt her i landet at vi ikke lenger har noe fornuftig å klage over lenger? Er det sånn at vi har skapt en tilværelse som egentlig er så god og trygg, men samtidig også såpass innholdsløs for svært mange, at den eneste moroa de har igjen er å være ekkel mot andre? Jeg skulle selvsagt ha sagt nå at man gjerne burde smile mer til våre medmennesker og slå av en koselig prat, enten det er på toget, flyet eller bussen, men nå er dette også gale. Å smile til noen blir nå også møtt med klagestorm. Nei best å holde kjeft å se sur ut så er det ingen som plager en.

I dag var jeg på handlesenteret. Der var det en mann som smilte til meg. Jeg smilte tilbake. Jeg tror heldigvis at det er håp. Hva tror du?

4 kommentarer