hits

Game over eller game on?

 

Mange har sagt og mange mener mangt om det å sitte inne å game og spille og ikke bedrive allslags andre aktiviteter. Jeg vil i dagens innlegg her på bloggen forsøke å nyansere dette temaet som tidvis både kan irritere og provosere, men også gi glede og muligheter til enkelte.

 

La meg først få avklare et par ting om hva jeg selv mener om inaktivitet og mangel på fysisk fostring i samfunnet sånn generelt. La det ikke være tvil om at mangelen på aktivitet og fysisk fostring er kilde til mange samfunnsproblemer og personlige utfordringer med hensyn til sykdommer og livsstilsproblematikk.

La meg være like klar på at forebyggende tiltak må satses på helt fra barn er små og gjennom hele livet. Dette er nødvendig for å klare å møte fremtidens utfordringer innen helse.

Dette alle sitt ansvar. Også den enkeltes eget ansvar, men samfunnet har etter min oppfatning et stort ansvar for å drive med helsefremmende og forebyggende tiltak i enda større grad enn i dag. Det må legges til rette for økte aktivitetsmuligheter fra barnehagealder og til seniorer i samfunnet. Det må i tillegg legges til rette for at kunnskap om aktivitet og kosthold gjøres i skole og i helsetjenester i enda større grad i fremtiden, men det er også like viktig å kunne evne å se individene i fremtiden samt å evne å ta vare på ulikhetene i hvert enkelt individ gjennom å skimte nyansene som jo finnes i hvert enkelt menneske.

 

Så er det dette med nyansene, da.

Hvis vi hadde sett inn i fremtiden kunne man kanskje forutse at livsstilssykdommer ikke eksisterte lenger. Men realiteten er at dette nok dessverre er utopi. Det vil nok alltid eksistere en andel av befolkningen med aktivitetsutfordringer knyttet til livstil og inaktivitet.

 

Men dette betyr vel ikke at vi bare skal gi opp å gjøre noe med problemene?

Og jeg vil antyde at en del av problemene skyldes hvordan vi som voksne står frem som rollemodeller og hvordan vi ser på inaktivitet hos våre barn. Og ikke minst hvordan vi selv kan være med å påvirke våre omgivelser til økt aktivitet.

Det vi gjør som voksne vil altså være med å påvirke hvordan våre omgivelser utvikler seg. Hvordan man kan selv være forbilder er svært viktig i kampen mot en negativ livsstil.

 

Så var det det med å forsøke å forstå.

Ungdom har vel alltid vært i ulike faser og i opposisjon til sine foreldre i større eller mindre grad. Vi som foreldre vet dette godt. Hvordan vi velger å agere mot dette kan ha avgjørende betydning for aktivitet og deltakelse i fremtiden for våre unge.

Så stå opp å vær så gode rollemodeller som mulig gjennom eksempelets makt, altså det du gjør vil barna også med stor sannsynlighet også gjøre.

Men det er også viktig å holde et fokus på endringer i generasjonene. Spesielt vil jeg i dag nevne dette med gaming da jeg vet at mange foreldre er oppgitt over podene som ikke gjør annet enn å spille. Tilsynelatende i alle fall.

Hvis dette ligger så langt i fra det du som voksen kan forstå og akseptere så synes jeg man skal tenke nøye igjennom hva det egentlig en del av disse unge gjør og hvorfor de gjør det.

Endring begynner alltid med en forståelse i eget hode først. Og for å endre noe må man forstå hvorfor ting er slik det er.

Hvorfor spiller man i stedet for å løpe ut på fjelltur eller spille fotball med venner, eller løpe, sykle og alt annet du selv synes var fantastisk da du var på samme alder?

Hvorfor sitter man inne med headsettet på og snakker med venner over hele verden i stedet for å gå ut å møte dem i real life slik du selv måtte gjøre da du var ung? Jeg husker det så vel selv. Jeg måtte løpe gjennom snø og sludd flere kilometer i oppoverbakke for å komme meg til kameratene mine. Dette var før mobiltelefonens tidsalder, men du og du så moro vi hadde det! Og ikke å forglemme hvor god form vi var i!

Ja, det var tider det!

Eller?

Man må kanskje endre sitt eget bilde på hvordan ungdommen i dag har det kontra hvordan vi selv hadde det den gang? Den gangen var det selvsagt ingen bønn om vi skulle på trening. Far i huset digget fotball og da måtte dette leves ut gjennom barna. Her var det potensial til å bli den nye Kniksen eller noe slikt. Og det var da så ufattelig sunt! La gå at poden heller ville være inne å leke med lego fordi han drømte om å bli ingeniør! Nei her kom trening først koste hva det koste ville!

Når man velger å presse eller overmotivere til ulike fysiske aktiviteter så bør man ikke ta utgangspunkt i egne gamle erfaringer, men heller finne ut hva de unge ønsker. Ungdom som sitter inne og spiller i dag er ikke nødvendigvis late slabbedasker og inne i en ond sirkel av inaktivitet. Ungdom i dag er for det meste svært bevisst på hva de vil og med et syn og verdensbilde som ofte overgår oss voksne på en måte som er langt mer fremme enn vi selv var på samme alder.

La dem sitte inne å spille! La dem bygge sine sosiale nettverk fra datamaskinen selv om det er vanskelig for oss å forstå at dette kan være sunt! La dem få frihet til å vokse inn i en verden som ser helt annerledes ut enn den verden vi selv vokste opp med! Min erfaring med dette er at hvis de får denne friheten til å leve i sine digitale sosiale nettverk selvsagt med et utgangspunkt der voksne skal og bør sette de grenser som er nødvendige og fornuftige. Men ikke tving dem vekk fra dette fordi du selv ikke liker det. Da er faren tilstede for at du vil skape en enda større motstand mot andre aktiviteter.

 

Husk at vi var sannelig ikke mye fornuftige når vi selv vokste opp og ungdom i dag er vel kanskje tidenes sunneste generasjon der fysisk fostring og aktive sunne interesser er i fokus.

Så vil det alltid være noen som gjør for mye av gaming og inaktivitet. Har man da spurt seg om det kan være andre ting enn kjedsomhet og «latskap» som ligger bak? Har man tenkt over at det kan ligge sosiale, psykiske, eller andre underforliggende årsaker bak og kanskje man heller skal ta tak i dette i stedet for å riste oppgitt på hode over all spillingen?

Kanskje det å vise sin motstand og oppgitthet til den unge kan være med å ligge et visst press på det å være aktiv også? I en negativ retning? Her bør man kanskje være varsom med hvordan man som rollemodell er?

Kroppspress er det nok av i samfunnet generelt, men må vi bevisst eller underbevisst gi dem et press på å være i aktivitet i tillegg? Passer vi på hva og hvordan vi sier ting som kan trigge motstand og fremme opposisjon mot alt som har med fysisk aktivitet å gjøre?

 

Jeg synes det er på sin plass å nevne at noen unge, og stadig flere driver med såkalt e-sport. Man sitter altså og deltar i ulike spill, i beinhard konkurranse med andre over hele verden. Og la meg bare si at dette er i sannhet en utholdenhetsøvelse. For å hevde seg i toppen MÅ man være i god form både fysisk og psykisk. Kan det være at man kan motivere til økt aktivitet ved å spille på lag med de unge i stedet for konsekvent være uenig i alt de gjør som ikke passer vår oppfatning av hva som er fysisk aktivitet?

 

Kan det være at ungdommen overhodet ikke ønsker eller har interesse av å drive med sport eller annet som man selv ville ønsket at de skulle drive med?

Mitt forslag er å ta ungdommens parti. Vær der for ungdommen din og vis oppriktig interesse for det de driver med. Vis dem hva du selv liker å hvordan du selv ønsker å komme i form og vær gode rollemodeller uten å «tvinge» dem med på alt du vil og som ikke nødvendigvis de selv vil.

Min erfaring er at de da selv velger de sunneste valgene når det er tid for det.

Da vil på et tidspunkt inaktivitetspillet være game over og livet vil være game on!

 

Mvh Hverdagsaktiv

#aktivitet #gaming #helsefremmende #forebygging #aspergers #asperger #autisme #hjelpetjenester #kommunen #liv #pleie #hjemme #aktiv #angst #tur #sosialangst #turliv #angstbehandling #gå #psykisk #helse #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #naturen #livsstilsendring #nyt #livet #depresjon #aktivitet #frisklivssentral #trening #mål #leve #tid #forståelse #empati #helsepersonell #Hverdagsaktiv #uro #mentalt #mestring #livsstilsendring #sosialangst #ocd #sport #interesser

Riddere av det runde bord

Litt om alt

Etter noen innlegg fra meg og følelsen av at flere er på vei, kan det være greit å fortelle litt om bakgrunnen for de ulike temaene jeg har og ønsker skrive om videre.

Gutten vår fikk diagnosen Asperger Syndrom våren 2017, 16 år gammel. I tillegg til Asperger har han også sterk sosialangst og OCD. Dette preger livet hans, og vårt eget, i så stor grad at det var best for alle, at jeg ble hjemme. En stund. Være tilstede fullt og helt, 24/7.

Jeg ønsker å skrive for en som ikke klarer å uttrykke seg så lett, men som har gitt meg den store og vanskelige oppgaven å snakke og forklare på vegne av. Andre ganger blir det bare løse tanker som trenger å samles litt.

Det blir lettere for meg å uttrykke meg mer konkret når jeg nå forteller litt om hvorfor. Det vil være tanker jeg vet eller tror kan være der hos gutten vår. Men alltid fra mitt ståsted.

 Å skrive hjelper, å få tilbakemeldinger og hjerter hjelper enda mer. Så da prøver jeg meg, til min store skrekk og andres begeistring (eller advarsel!) ;-), å trykke noen bokstaver ned på skjermen. Åpent og ærlig og så lenge jeg føler det kan hjelpe både meg og kanskje andre.

Litt etter litt kom behovet for å ytre noe, si noe og av og til skrike litt. Fortelle hvordan det kan være eller ikke være, å leve hverdagen sammen, i «ups and downs», først og fremst for min egen del.

Innleggene mine må ses, å leses som små og av og til litt store betraktninger på livet som leves. Med og uten begrensninger. Om det å være midt oppi det, men likevel på siden. Litt om tillit, ansvar og ydmykhet, både til de nærmeste og til de som er litt mer ute i den store verden.

Mange tanker som noen ganger er godt å se som bokstaver, og andre som etter en stund blir visket ut. Man tråkker i kjent og ukjent vann, dypt og uten bunn, men også på kjent og trygt underlag.

Som akkurat nå, men med håp, drømmer og ønsker om andre dager og tider.

Litt av hvert, kan man si

 

Å møte seg selv og andre viktige møter

Når livet er så vanskelig at man ikke klarer å formidle hvordan man har det, må man ta den lange veien. Man må først erfare, så vise gjennom handling, for så å stole på at andre klarer å snappe opp nyansene som gjør at livet er blitt så vanskelig.

Man ligger livet sitt i andres hender og ber om at deres evne til å se akkurat deg, er tilstede.

Man blir så avhengig, så utslettet av egen sykdom at det ikke er det minste rart å tenke svarte mørke tanker når kvelden nærmer seg. Man er mer enn litt utmattet etter dagens utfordringer og umuligheter. Angsten for at morgendagen skal bli lik, like svart, like vanskelig, like ensom, like dritt som de andre dagene, eller kan det være at det blir annerledes?

Ingen vet, for livet må leves for å få vite.

Man møter seg selv hver eneste dag uten å klare å feste blikket eller heve hodet. De samme tankene, noen ganger høye og tunge og andre ganger hvisker de i det fjerne. Oppedager og nededager er en enkel men god nok forklaring for oss som står utenfor. Vi forstår ordene, men ikke innholdet.

Vil du være bufferen min?

Tenk å få en slik oppgave. Så stor, så viktig, så utrolig vanskelig.

Være en buffer. En som ser. En som klarer å snappe opp nyansene som kan gjøre så ubotelig skade om de ikke blir stoppet, regulert eller omdirigert.

Oppgaven er trolig lite eller beskjedent beskrevet eller forklart noen steder. Man skal være seg selv, men i en annens ærend.

Avgjørelser må tas, svare ja, svare nei og samtidig forstå. Og stå for konsekvensene dette blir for en annen.

På ett eller annet tidspunkt føles det som man har gått ut av rollen man en gang hadde. Man har blitt noe mer, en del av et team som skal lage en plan. Oppgaven er gitt, ansvaret er tatt og et stort sukk av ydmykhet er godt plantet innerst i sjelen.

 

Vi hadde jo en plan!

Nå har det jo seg slik at flesteparten har en overordnet plan for familien sin og livet. Man følger som oftest strømmen og det som er «vanlig». Skole, fritid og arbeid er liksom pilarer som man fester de ulike valgene man har eller får.

Det kan ta lang tid før man klarer å løsrive seg fra den oppsatte planen,  når livet ikke går den «riktige» veien, den gjennomtenkte. Man kjemper imot og prøver alt i sin makt å jevne ut, justere og dirigere videre på en vei som ikke lenger er en vei. Å innse at planen ikke er planen lenger, DET er vanskelig!

 

«Vi har en plan, Egon!!»

Så blir det en ny plan. Ikke en svevende, flytende og enkel som man tenkte, men en plan som er skrevet, redigert, godkjent, vedtatt og stemplet. Den er utarbeidet av eksperter på hvert sitt område.  Planer som blir evaluert. Noen ganger fortløpende, noen ganger sjeldnere.

Alt blir så regulert, og det er på en måte godt. Det er flere som ser, regulerer, justerer og tar ansvar. Kloke hoder som sammen finner en ny måte, ser mer enn diagnosene.

Et helt apparat skal til for å drive et menneske som ikke klarer å drive seg selv. Et apparat som holder møter, treffes, snakker sammen og finner ut av hva de nye planene er og hvem som har ansvaret for at planen skal fungere. Vi er ikke lenger alene om det som skjer og ikke skjer. Og det er godt og vondt på samme tid, det er mye som skal slippes og overleveres til andres «bord».

Og noen ganger fungerer det, de kloke hodene driver en frem enten man vil eller ikke. Hindringene blir mindre enn de var, fordi andre gir deg rom til å utforske andre dører, andre måter å gjøre ting på, tenke på. Friheten til å komme med ideer og se at apparatet er uredd, et ønske om å prøve sammen med oss, vri og vende på etablerte rutiner fordi at det er bedre å begynne et annet sted. På en annen måte. Fordi vi snakker om et menneske som aldri vil bli lik til noen andre i hele verden, uansett diagnose.

 

Riddere av det runde bord

Fleksible, kloke hoder som ser muligheter i alt, istedenfor begrensninger. Som ser verdien i å høre på, og ligge til grunn det vi forteller.

Tålmodig sitter de alle, rundt det runde bord, og lytter til hverandre. De er eksperter valgt ut til å hjelpe. De lytter til oss. Vi er også eksperter, på vårt liv og våre utfordringer. Løsningene derimot, tar vi imot med åpne armer, for de er det ikke alltid vi har eller ser. Men å komme frem til den erkjennelsen, har vært en lang vei å gå. Og der er vi nok litt enda.

Vi som sikkert mange andre, skulle klare det selv. Vi forventet det, og trodde også det var forventet av oss. Vi måtte liksom bruke opp all kunnskapen vi hadde først, opparbeidet og tilegnet etter mange års arbeid innen helse og omsorg.

Å spørre om hjelp, var ikke det det samme som å si at vi ikke kunne jobben vår? Man klarte å hjelpe andre men ikke ens egne? Det var viktig å få frem at dette kunne vi noe om, dette jobbet vi med. En følelse av at vi ikke kunne feile, ikke kunne stille de feile spørsmålene eller glemme å stille viktige spørsmål, som var forventet ut fra hvem vi var og hva vi var.

Følelsen av å ikke strekke til, ikke klare å løse problemene eller gjennomføre det man skulle, gir et så stort slag i magen at man mister regelrett pusten. Uansett hva man gjør, så virker det ikke. Det MÅ jo være oss det er noe galt med, vår evne til å hjelpe vårt eget.

Så til slutt satt vi der, rundt det runde bord og klarte ikke lenger å være så opptatt av å si det som er riktig, vise for de andre at vi var på høyde med alle teorier, behandlinger og tiltak. Etter hvert kjente vi og forsto at de andre hadde de samme tankene, var like genuint opptatt av å finne løsninger. Uvanlige løsninger, og det liker vi! Uvanlige løsninger som ikke passer for alle men passer for oss. Etter hvert så ble alle som satt rundt bordet til riddere. Riddere av det runde bord. Reddende, bestemte og fokuserte mennesker som viste vei, når vi ikke klarte å gå først lenger.

For foreldre skal ikke være behandlere, skole skal ikke drive behandling og behandling kan ikke bare skje inne på et kontor. Vi vet alle at det likevel er slik det er, blir og må være, noen ganger. Noen ganger må man gå imot alle regler og teorier, for å klare å komme i gang. Komme i posisjon til å hjelpe og å få hjelp. Dra lasset sammen, der grensene for ansvar blir sømløst.

Jeg skrev litt tidligere om at sanger og gode tekster ofte blir en ventil, de klarer å finne ordene jeg ikke finner selv. De gir en mening og kan av og til gi meg noen svar. Bjørn Eidsvåg har utrolig mange fine tekster, tunge men enn så virkelige og nære.  Godt å høre på når man står og dirrer uten ord og mening.

 

 «Det einaste ho ønska seg, var en solskinnsdag, skyfri himmel»

Ja, det kan man jo si. Det ønsket har vi vel alle. Men livet blir fort veldig mye mer vanskelig, om man hele tiden skal ønske seg bort fra det som er, istedenfor å se «dritten i øya». Heve hode, møte blikket og være den man ønsker å være. Ja det er vanskelig, men ikke umulig.

Å komme til den anerkjennelsen at det er for tiden slik vi har det, at det er slik vi kommer til å ha det, er oppi alt en befriende tanke. Man slutter å jage etter noe som ikke nødvendigvis er der eller kommer til å komme. Man gir ikke opp, absolutt ikke. Man bare justerer, tilpasser og dirigerer hverdagen frem mot en ny måte å gjøre livet på. Andre planer, med et annet utgangspunkt. For lykken ligger ikke der ute, den ligger i oss selv.

 

Klem fra Merethe <3

#aspergers #asperger #autisme #hjelpetjenester #kommunen #liv #pleie #hjemme #aktiv #angst #tur #sosialangst #turliv #angstbehandling #gå #psykisk #helse #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #naturen #livsstilsendring #nyt #livet #depresjon #aktivitet #frisklivssentral #trening #mål #leve #tid #forståelse #empati #helsepersonell #Hverdagsaktiv #uro #mentalt #mestring #livsstilsendring #sosialangst #ocd

Med hjertet i halsen!

 

Nehh. Eller... kanskje litt?  Spørst hva det gjelder, eller? Helseangst er også angst da.

Vi menn som har nådd en viss alder, altså med alder mener jeg selvsagt ikke eldre eller altså middelald... ehh eller jeg mener egentlig menn generelt. Drit i det med alder. 😊

Uansett. Vi har alle våre ting enten man er mann eller dame eller man er 20 eller 50 og en ting jeg selv har er en smuuule helseangst.

Ikke slik at jeg drikker den siste olje med kamerat Arne hypokonder eller skriver testamentet hver gang jeg er tett i nesen, men litt sånn urolig opp mot litt sånn nestenpanikkangst hvis det er noe jeg burde gå til legen med.

Slik som i dag. Har følt meg litt svimmel den siste tiden og ikke helt i form og blodtrykket ble målt til slightly altfor høyt. Dette målt av gode sykepleierkolleger selvsagt og proffe som de er så smilte de litt sånn trygt da de så resultatene og sa litt sånn smilende og henslengt at jeg burde tatt en tur til legen.

Jaha, jeg synes jo selvsagt at jeg så en antydning til nervøs bekymring skinne igjennom det nå litt mindre trygge smilet deres? Eller?


Allerede her gis det forutsetninger og forventninger i mitt hode om mulig akutt hjertestans i løpet av de neste minuttene og hvis jeg da overlever dagen så er jeg heldig som slipper unna med en bypassoperasjon eller i værste fall en full hjertetransplantasjon.

For ikke å snakke om hva de eventuelt finner i tillegg til hjertesvikten...masse blodprøver som jo man vet kan avdekke at man egentlig har hatt flaks som fortsatt lever.

Okey så er det engang slik da at man bare må avgårde for å få dommen.

Så sitter man altså der da. På legekontoret og kjenner på at pulsen stiger, blodtrykket øker. Kjenner på at hodepinen som plutselig har oppstått nok ikke skyldes for lite drikke, men antageligvis bærer bud om et forestående hjerneslag av den massive typen...
Man ser på de andre pasientene...heldige er de som kun har en lettere influensa eller en forstuet finger....hmm
Lurer på om de har hjertestarter her...

Huff. Kjenner at jeg er på grensen til å være ørlite grann negativ her, men men

"Marthinussen" ropes det! Hjertet stanser helt opp i minst 4 minutter! Here we go! Ingen vei tilbake... føles som death row uten at jeg av den grunn vet hvordan det egentlig føles, men sånn er det det føles.

Da var det gjort.
Ingen fare for hjertestans og annet alvorlig. Kjennes ut som en lettelse og som om jeg er benådet i siste liten, men ellers frisk og tidig. Nå var jeg plaget av noe smårusk altså, men ikke noe som en god natts søvn og litt hestemedisin ikke kan ta knekken på.

Helseangst er virkelig reelt hos mange og det kommer i mange ulike graderinger. Men som man vet så er det bedre å lide seg gjennom undersøkelser så ofte som mulig. Spesielt vet jeg at mange menn synes at dette er vanskelig. Og det er det altså. Nytter ikke å prate rundt det faktum. Men med vondt skal vondt fordrives og hvis det er slik for deg så kan du trøste deg med at når du har gjort det og tilogmed overlevd, så bestill neste undersøkelse eller jevnlige sjekk når du er der. Da slipper du at det går evigheter til neste gang for det øker nemlig angstnivået.

Så sjekk helsen regelmessig!

Da slipper man en dag å si til kamerat Arne hypokonder at "hva var det jeg sa!?"

Mvh Hverdagsaktiv
#aspergers #asperger #autisme #hjelpetjenester #kommunen #liv #pleie #hjemme #aktiv #angst #tur #sosialangst #turliv #angstbehandling #gå #psykisk #helse #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #naturen #livsstilsendring #nyt #livet #depresjon #aktivitet #frisklivssentral #trening #mål #leve #tid #forståelse #empati #helsepersonell #Hverdagsaktiv #uro #mentalt #mestring #livsstilsendring #sosialangst #ocd

Et livsløp, eller et løp for livet!

 

Livet har liksom en retning, en forventet linje som vi alle steber etter å følge. Forventningene er støpt om ikke hugget i stein. Noen har allerede erfart og laget oppskriften til hvordan livsløpet skal gjennomføres. Tiden er også viktig. Den er estimert og regnet ut for oss alle. Barnehage, skole og jobb. Alt har sin tid.

På den ene siden er jo dette veldig bra, man trenger ikke finne opp kruttet hver gang man vender eller vrir seg videre og oppover livets landevei.

På den andre siden, blir jo denne oppskriften veldig vanskelig å følge om man ikke har forutsetninger eller funksjon til å følge strømmen, man når ikke i mål før neste løp starter.

Noen må streve hele livet for å nå opp til forventninger noen andre enn seg selv har satt og likevel ikke klare det. Gapet mellom evne og forventning fra samfunnet er for stort.

Utilstrekkelighet finner man på alle nivå og en eller annen gang i livet vil vi kunne ha kjent på det å ikke strekke til, ikke nå målet eller en forventning. Man justerer situasjonen og klarer med eller uten hjelp og komme seg videre og forbi hindringene.

Når derimot hver dag består av så store hindringer at man ikke fungerer slik man skulle ønske, blir livet fryktelig vanskelig. Man skal prestere i et samfunn som ikke er tilrettelagt for DEG men for alle de som klarer å justere, balansere og vurdere.

Ulike prosedyrer og teorier er funnet opp og erfart frem, forsket på og vurdert som passende for å være til god hjelp for mange ulike grupper. Man blir en case, der de ulike oppslagsverkene blir brettet ut og blir puttet på deg slik at du til slutt blir en haug med bokstaver, ICD10`er og tall.

Fra den dagen diagnosen blir satt, da blir livet et forløp - «et løp for livet!»

 

Man har behandlingsforløp, utviklingsforløp, utdanningsforløp. Alle disse løpene er streket opp, planlagte og blir fulgt med så mange øyne.

Hva da? Jo, da blir livet mer et løp for livet!

Man plasseres i ulike diagnosebokser og når en diagnose først er satt er det vanskelig å tenke utenfor denne boksen.

Kanskje derfor mange blir gående i livsløpet med en kjetting festet til diagnosen og behandlingsforløp knyttet til denne. Kanskje de som klarer å kutte lenkene om selve diagnosene ved å tenke på forløp som går utenfor boksen er de som kommer best ut av det?

Uansett hva som er hva er det viktige å tenke på løsninger og muligheter i stedet for begrensninger.

Aristoteles sa det så greit:

«Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det.»

 

Kanskje vi løper i feil retning av og til eller kanskje vi heller lar være å løpe fordi vi aldri har blitt fortalt at vi kan klare å løpe?

Og kanskje det da er på tide å lære å løpe ved nettopp å gjøre det?

Tenke utenfor boksen. Våge å tenke litt annerledes. Ta et oppgjør med gamle sannheter for å se om gamle sannheter egentlig er gamle usannheter. Kanskje de gamle sannhetene ikke egentlig er valide lenger. Endre sine gamle oppfatninger hvis disse er med på å holde deg tilbake. Endre ens egne holdninger til ting som aldri har fungert og se på livsløpet med kvalitet og ikke kvantitet?

Tenk over det og hva det kan innebære. Eller som Kjerstin Aune sier:

 

«Ikke tillat deg selv å bli så sliten at du ikke klarer å gå på bedringens vei»

 

Mvh Merethe

#aktiv #angst #tur #sosialangst #turliv #angstbehandling #gå #psykisk #helse #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #naturen #livsstilsendring #nyt #livet #depresjon #aktivitet #frisklivssentral #trening #mål #leve #tid #forståelse #empati #helsepersonell #Hverdagsaktiv #uro #mentalt #mestring #livsstilsendring

Been there - done that!

La meg ta dere på en aldri så liten reise inn i tankene til en helt vanlig person som i mange år har slitt med hvordan man kan komme ut av en spiral der livet består av inaktivitet, angst og uro. Dette er en person som ikke helsevesenet helt klarer å forstå, eller mer rett, ikke helt klarer å ta videre til noe bedre. Ikke fordi det står på vilje og ei heller ressurser alltid, men fordi man ikke helt forstår eller har livserfaring nok til å se alle nyansene i et slitent sinn.

Personen møter ofte svært godt skolerte mennesker med særdeles høye faglige kvalifikasjoner, det ikke det, men av og til er ikke skolelærdom nok. Man må møte personer som har både skolelærdom og nødvendig livserfaring. Man må for å forstå simpelthen ha «Been there, done that».

Dette er ikke noe man selvsagt kan verken kreve eller forvente fra helsepersonell eller i møte med hjelpeapparatet, men hjelpeapparatet har en moralsk plikt på seg til å sette seg inn i disse ulike fasettene og skaffe seg kunnskap og forståelse for de menneskelige følelsene bak hvorfor personen gir tilbakemeldinger som ikke passer inn i en trenings og aktivitetsfremmende tiltakskjede eller pasientforløp.

 

Hvis personen ikke vil så er det lite man kan gjøre for å hjelpe, både i forhold til lovverk, men også i forhold til manglende forståelse for hvorfor personen ikke vil. Hvis personen har manglende vilje så spørres det sjelden om ressurser til å reise med personen på den reisen som er nødvendig for å langsomt avdekke hvorfor.

Hvis noen likevel tar seg tid til dette så kan man oppdage iboende ressurser hos den enkelte som langt overgår det man hadde forventet.

Angst og uro har som jeg har nevnt tidligere, mange ansikt.

 

«Jeg vil ikke» «dette er uinteressant» «Jeg har bare overhodet ikke lyst» «Dette er ikke meg»

Når skal man begynne å se bak disse uttalelsene for å skape relasjoner som er egnet til å forstå personen bak masken?

Skal man godta at de som hjelper har en holdning til denne personen om at personen må selv ta tak ellers er det egentlig bare synd i personen, men ingenting vi kan gjøre noe med. Det er jo bare å ta tak i problemene og komme seg i gang!? Eller? Er det så enkelt?

 

Hva med økonomiske grunner i tillegg til uro og angst?

Hvor ofte har jeg ikke hørt at det å trene å komme seg på trening er tilnærmet gratis, det koster bare 499 i måneden, eller enkelte steder er det til og med gratis? Og hva med turer i skog og mark? I alle fall gratis, så dette er, burde være uhyre enkelt? Egentlig en kjerne av latskap hos denne personen da han ikke kan klare dette selv om det er innlysende at han blir bedre og har mulighet til å komme seg ut av en negativ spiral!??

Er det virkelig så enkelt?

Skjønner vi ikke at dette er umulig/vanskelig selv om det kan synes enkelt for oss?

Depresjon fører også til inaktivitet og de som har kjent på depresjon vet utmerket hvor vanskelig det er å ikke klare å delta. De vet hvor mye lettere det er å velge løsninger som innebærer isolasjon og inaktivitet og hvor ekstremt provoserende det er hvis folk som ikke forstår kommer å forsøke å selge budskapet om

«JUST DO IT»

Jada, ikke noe problem hvis man ellers har ordnede forhold både mentalt og økonomisk. Men for noen så er 40 kroner måneden 4 brød. Frokost til barna eller til seg selv i to til tre uker.

For noen er eget selvbilde så lavt at man ikke vil for enhver pris vise seg i gamle utslitte joggesko eller manglende treningsdrakt sammen med andre. Tenker man på dette når man skaper relasjoner til personen?

Tenker man over at det ikke er nok å prøve å forstå at personen fleiper vekk problemer eller «ikke gidder» Tenker man over at personen må trygges i å føle seg akseptert, forstått, støttet og med ulike fluktmuligheter? Tenker man over og aksepterer man at disse prosessene noen ganger tar lang tid? Og er vi villig til å bruke den tiden det tar for å løse opp det første skrittet over dørstokken?

 

Jeg har ikke alle svarene på hva som bør gjøres fordi det finnes like mange svar som det finnes personer som i mitt eksempel. Hver og en er et unikt menneske og hver og en må møtes med tid, omsorg og forståelse på hvordan personen har det inni seg. Riktige og tverrfaglige tilnærminger trengs over tid for å nå mål som overhodet ikke har noe med trening og aktivitet å gjøre lenge før man kan begynne å tenke på jogging og økning av puls.

«Been there, done that!»

Bare så du vet det?

Mvh Hverdagsaktiv

#aktiv #angst #tur #sosialangst #turliv #angstbehandling #gå #psykisk #helse #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #naturen #livsstilsendring #nyt #livet #depresjon #aktivitet #frisklivssentral #trening #mål #leve #tid #forståelse #empati #helsepersonell #Hverdagsaktiv #uro #mentalt #mestring #livsstilsendring

En kroniker - en krønike!

Å bli varig syk er det ingen av oss som ønsker å bli, men mye kan man ikke ha kontroll over slik som arv og miljø. Vi kan likevel ofte være med på å påvirke ulike utfall av en sykdom eller lidelse ved enten å forbygge eller få en behandling som lindrer eller stagnerer utviklingen.

Om man har vært så uheldig å komme til det punkt at man er blitt kronisk syk av en eller annen årsak, ja da har man også fått en diagnose, eller flere. Helst flere.

Det kan gå mange år med utredninger, behandlinger, fremskritt og tilbakefall, gode og dårlige perioder. Man har etter hvert opparbeidet seg kunnskap og kompetanse på sin egen sykdom og helse ? man er blitt ekspert på seg selv.

Ofte har man i tillegg til dette blitt sin egen verste fiende. Man utvikler strategier og levesett som nødvendigvis ikke fremmer helse, men heller holder tilfriskning og bedring av helse tilbake.

I løpet av årene det har tatt og utredes, har man også kanskje utviklet tilleggsplager som angst, inaktivitet, høyt blodtrykk, dårlig kosthold, depresjon, bivirkninger av ulike medisiner osv. Man har en legejournal lik et oppslagsverk i ulike medisinske plager og lidelser - den blir en oversikt over historiske fakta i kronologisk rekkefølge - en krønike.

En er ikke lenger seg selv, men man defineres av sykdommene. Dagene blir brukt til å behandle, medisinere og kontrollere.

 

Å være syk - å ikke bli frisk

Opplevelsen av å være syk er høyst individuell. Noen gyver på, der andre ligger strak i 14 dager.

Noen blir ikke blir helt frisk igjen fordi plagene gir seg liksom ikke, de kan bli verre og til slutt så kan hverdagen og selve livet være snudd på hodet. Det man tidligere har klart, er nå vanskelig eller rett ut umulig. Ulike reaksjoner på å ikke fungere som før eller miste sine funksjoner, kan være voldsomme og vanskelige å akseptere både for den som blir syk og dem som er rundt. Sykdommen tar sakte og sikkert over hele ens liv og tilværelse. Blir altoppslukende og tilslutt det eneste man tenker på og snakker om. Det slitsomt både fysisk og psykisk.

 

Å være syk - og prøve å bli bedre

Det å være syk uansett hvilken grunn det er, er slitsomt både for den det gjelder og for ens nærmeste. I slike situasjoner er det svært lett å sammenligne seg med andre og sette seg mål om at det friske klarer skal en selv også klare. Ikke så veldig dumt å ha det slik kanskje, men når tiden går å man ikke når helt i mål så sniker det seg inn dårlig samvittighet for alt det man skulle og burde klart. I allefall i eget hode. Man ser ikke lenger alt det gode man gjør, men sammenligner seg stadig vekk med de som tilsynelatende klarer alt.

Trening er et slikt område. Man overøses i dag med bilder og eksempler på ulike mennesker som har klart å bli vellykket både med tanke på vekt og styrke. Med tanke på det å klare å komme seg til treningsstudio hver dag og stadig ta usannsynlige nye rekorder både innen styrke og kondisjon. Man sammenligner seg med dem og ser selvsagt også på kropper som ikke har et eneste gram fett noen steder og ser usannsynlige atletiske ut. Vanskelig å takle og enda vanskeligere å oppnå for svært mange, da nettopp ulike diagnoser gjør slik at man uansett stiller i en annen klasse enn dem som ikke har det så vanskelig eller som på ulikt sett er blitt frisk av sine ting.

Det er selvsagt mulig. Men hva med å slippe tak i det man ikke kan oppnå og heller fokusere på det man kan?

Kanskje man ikke lenger klarer å komme seg på trening hver dag? Spør deg selv om det egentlig er ønskelig? Vil du gå på trening hver dag? Vil du legge ned så mye arbeid for noe som kanskje blir for tungt for akkurat din kropp? Og finnes det treningsalternativer som likevel gir deg noe som er like bra?

Mange er lei seg for at de ikke klarer å trene hardt på treningsstudio slik de gjorde da de var i 20-30 årene og frisk. Likevel vasker de huset, går i trapper, henger opp klær, bretter klær går lange turer med hunden i skog og mark, handler og bærer handleposer og mye, mye annet. Hvis ikke det er trening så vet ikke jeg hva trening er!

Og hvis man regulerer disse aktivitetene noe, så kan dette bli like effektive som mange av øvelsene som man betaler for på treningsstudio.

Husvask på speed! Ta for eksempel badet. Ved å vaske badegulvet for hånd hvis man i forhold til diagnoser er i stand til det, med skrubb - så får armer og skuldre virkelig kjørt seg. Hvis man går opp trappene i huset og tar 2-3 trinn om gangen i steget så har man utfall, hvis man bærer handleposene med lett bøy i albuene og gjør noen bicepscurls på vei mot bilen så har man trening nesten hvor enn man snur seg. Gjør det beste og meste ut av daglige oppgaver å la fokuset bli på alt man klarer og ikke sammenlign deg med alt man ikke klarer. Aksepter at livet endres på ulikt vis og gjør det beste ut av det som eksisterer her og nå. Fokuser på helse, nytelse, det å leve, å være lykkelig med det som er i nuet. Ikke lev ditt liv som andre, men lev ditt liv som deg selv!

 

Å være syk - og godta forandring

Det er i sannhet ikke lett å tilpasse seg endring når man er syk. Det å godta for seg selv at livet kanskje for all tid er forandret kan oppleves som et totalt nederlag. Å godta sin nye situasjon eller på et tidspunkt akseptere at livet på enkelte områder er endret vil kunne være et første skritt mot et bedre liv. Som nevnt så er det ikke sikkert at man klarer å leve opp til hvordan ulike vellykkede mennesker fremstilles både i medier og i ulike sosiale forum/plattformer og at man derfor ofte ender opp med å få dårlig samvittighet.

Godta at livssituasjonen for tiden er endret og forsøk å se på endringen som muligheter og ikke begrensninger. Alvorlige diagnoser og tilstander må selvsagt behandles i henhold til gjeldende medisinske forløp, men man trenger ikke belastningen med å ikke strekke til og ha dårlig samvittighet i tillegg til dette.

Noen ganger kan man bedre sin livssituasjon bare ved å akseptere og lære å leve med, samt justere sine mål både kortsiktig og på lang sikt. Kanskje det ikke skal være mange mål som man må jage? Kanskje man kun har dette ene målet om å være mest mulig fornøyd å lykkelig resten av livet?

 

Å være syk - og leve livet

Oppsummert kan vi vel si at det å lære å akseptere livet og sin situasjon på en realistisk måte er noe som er bra. Legg vekk dårlig samvittighet fordi du som menneske er unik og har kvaliteter på ulikt vis og på ulike områder som ingen andre har. Vi er alle unike. Og forskjellige. Og heldigvis for det! Det er dette som gjør oss til mennesker til tross for diagnoser og ulike funksjonsnedsettelser. Lær å leve ditt eget liv og ikke strekk deg mot å likne andre. Fordi de er dem og du er du. Aksepter at andre klarer slik og slik og lev godt med at du ikke klarer alt lenger. Fordi du klarer andre ting! Du har andre kvaliteter som de ikke har. Kanskje du oppdager at dette egentlig er nok for å være lykkelig?

 

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral #Friskliv #livsstilsendring #motivasjon #Helseutfordringer #aktivitet #trening #endring #psykiatri #angst #depresjon #helsetilbud #trening #resept #helse #nyttårsforsett #helsegevinst #mål #delmål #psykisk #utfordringer #hverdagstrening #aksept #selvtillit #liv #lykke #mestring

Turlivets gleder og sorger!



Ofte så hører man at nå er det på tide å komme seg mer ut på tur. Simpelthen fordi man har godt av det og for at det påvirker sinnet vårt på en positiv måte. Dette er jo selvsagt helt riktig!

Men hva da når dette overhodet ikke blir interessant for den enkelte? Mange synes faktisk at det å gå tur er pyton! Da hjelper det ikke at forståsegpåere og velmenende venner og familie forsøker å hjelpe deg igang.

Det å forsøke å presse eller gi folk unødvendig påpekninger om at "du har da sååå godt av dette" vil tvert imot føre til større ubehag og større motvilje mot det å gå tur.

Glem det!

Hvis man har en motvilje mot det å gå tur så finnes det i sannhet mange ulike alternativer. Det er jo ikke tvil om at det er supert når man begynner å like turgåing, men man skal da for pokker finne ut når man ønsker det selv?!


For mange er ikke det å gå på tur som er vanskelig, men det å møte noen på turen, kanskje det som er værst.
Angst har mange ansikter og sosial angst er en av hovedgrunnene til begrensing av ens aktivitetsliv. "Man vil man vil, men får det ikke til"

Det mange ikke er klar over er at det å utføre en fysisk aktivitet faktisk kan gi de samme symptomer som panikkangst. Man puster tungt og nærmest hyperventilerer og man blir veldig engstelig i aktiviteten. Har man opplevd dette en eller flere ganger så er sjansen stor for at tur assosieres med noe negativt.

Det finnes heldigvis hjelpetilbud i Norge for angstlidelser og hvis man ikke allerede har kontakt med et tilbud oppfordrer jeg til at dere kontakter kommunale tjenester der du bor.

Det er vel ofte slik at fra mange personer og tjenester son ønsker å hjelpe så er det i dag et stort fokus på mengde og intensitet. Man har dessverre en tendens til å se bort i fra dørstokkmila og ulike diagnoser som kan være til hinder for å utføre aktiviteten.

Enhver person må finne sin indre motivasjon til å kunne klare litt i begynnelsen og heller trygges på at å gå til døra er helt ok de første ukene.

Utvikling begynner alltid et sted og mengden er  til å begynne med ikke relevant i så måte.

Til slutt så klarer man kanskje ved å øve litt å ta på seg turklær, gå i 30 sekunder så raskt man kan og deretter snu å gå hjem igjen!

Tenk på det! Et helt minutt på tur i treningsklær! Hvor fantastisk mye mer enn å ligge på sofaen er ikke det!?

Hjelp heller til å støtte dette som en seier enn å gnage på at dette ikke er nok. Klart det er nok for denne gang!
Husk at "tolmodighet er en dyd

Mvh Hverdagsaktiv 

#aktiv #angst #tur #sosialangst #turliv #angstbehandling #gå #psykisk #helse #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #naturen #livsstilsendring #nyt #livet

No Pain, no gain?

Hvem var det for en luring som fant opp dette sitatet!!?  Skulle hatt i ræven som vi sier i Bergen!

 

Men hva betyr egentlig dette sitatet? Opprinnelsen er vel egentlig noe usikker, men sitatet stammer sannsynligvis fra tiden godt før 1577. Det er kjent i England fra ca. 1648 da den Engelske poeten Robert Herrick (1591-1674) brukte det i diktet «No pains, no gains» fra verket Hesperides.

Jane Fonda dro også dette sitatet frem i en av sine treningsvideoer og herfra tok uttrykket helt av og er i dag brukt mye for å beskrive at uten å ofre noe vinner man heller ikke noe.

Eller som Robert Herrick skrev:

«If little labour, little are our gains;
Man's fortunes are according to his pains.»

 

Nå i moderne tid knyttes dette også selvsagt opp mot ulike treningsformer der man jo bør slite litt for å oppnå effekt.

Men hva med alle oss som av ulike grunner sliter med mer pain enn gain?

Ja hva pokker skal vi gjøre? Det gjør jo vondt herfra til evigheten og tilbake bare jeg tenker på spasertur? Bare jeg går forbi treningssenteret på vei vei til bensinstasjonen for å kjøpe middag?

Det svir jo i akillesen og stikker i nakken bare jeg overhører to som prater om å rydde garasjen!

Jeg har så mye pain at jeg ikke engang klarer å se for meg hvordan jeg skal klare oppvasken som min kone har bedt meg om å trykke på knappen på! Vet hun ikke at jeg har mer enn nok med å klare et nytt level i battlefield på ps4 en?

Nei, det er to much pain in too little gain!

Vel vel, slik kunne man jo valgt å tenke selvsagt, men da har man ikke egentlig definert hva som er smerte, hva som er vondt og hva som er definisjonen på innlagt med blålys og sirener! Eller hva?

Vi snakker ofte om vår egen og andres smerteterskler og hva som hindrer oss i å utføre ulike aktiviteter på grunn av smerteproblematikk eller mer korrekt sagt hvordan vi tolker og oppfatter vår egen smerte.

Hva er egentlig smerte?

Ifølge International Association for the Study of Pain (IASP) defineres smerte som «en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med vevsskade eller truende vevsskade, eller beskrevet med ord som for en slik skade»

Jaha. Det er altså følelsesmessig opplevelse innblandet her. Dette betyr vel i klartekst at smerte kan oppleves forskjellig fra person til person.

Det som altså hindrer deg i å utføre ulike aktiviteter og oppgaver er, eller kan være fordi man opplever smerten som et hinder for det man skal gjøre.

Den andre delen er jo egentlig enklere «Forbundet med en vevsskade eller truende vevsskade»

Dette gjør jo det litt lettere, har du smerter fordi du har brukket foten og en arm pluss slått hull i hodet og fått brist i et ribben så sier det seg selv at man ikke kan utføre ulike oppgaver og at man bør kontakte en lege.

Føler man seg derimot bare litt småklein og slapp fordi man ikke har spist eller ikke skjønner hvorfor man fortsatt  er trett etter å ha lagt 14 dager i sengen, så oppleves smerten som å holde ut, men kjennes ubehagelig.

Et paradoks her er jo at jo mer man lar seg påvirke av denne type smerter jo mer står man i fare for å forsterke smertene.

Vi vet jo at moderate ryggplager og smerter i ledd oftest blir bedre med riktig mosjon og  trening. Mange livsstilssykdommer kan fremkalle smerter som bunner i inaktivitet og ved å fortsatt være inaktiv vil smertene altså være selvforsterkende!

Noe å tenke på?

Hva med å forsøke å snu dette. Hva med å møte smerte med litt bevegelse hver dag og da gjerne i samarbeid med fagfolk for å være trygg på at smertene er ufarlige?

Gangsperre gjør vondt, men kan det være at det egentlig er litt sunt? Litt sånn godsmerte?

Bare nevner det. Forsøk neste gang du har smerter å definere hva det er som gjør vondt og hvor vondt det gjør på en skala fra 1 ? 10  - og vent i 1 minutt og definer smerten på nytt. Må du ringe legen eller holder det å bevege seg ørlite grann i stedet?

Mvh Hverdagsaktiv

#smerte #hverdgsaktiv #pain #gain #aktivitet #blogg #livsstilsendring #sykdommer #helsefordeler #helse #liv #motivasjon #endring #leve #nyte

 

 

 

 

Leve 16 år lengre og samtidig forebygge demens?

Er du i risikosonen der du står i fare for å utvikle demens eller andre livsstilsrelaterte sykdommer? Kanskje du har mange i familien som har hatt Alzheimers sykdom eller andre demenstyper?

Mange sykdommer kan man være arvelig disponert for å få. Dette betyr ikke at man nødvendigvis vil få slike sykdommer, men man øker i alle fall risikoen for å kunne utvikle en del sykdommer under gitte forhold.

 

Spesielt livsstil og dårlige vaner kan være med å sterkt øke risikoen for en del sykdommer.

 

Jeg sier ofte når jeg trener med ulike mennesker at den timeslange økten vi holder på vil være med å forebygge blant annet demens sykdom.

Etter hvert er kommet mange studier og undersøkelser som underbygger denne påstanden. Man har også trodd at slike sykdommer ikke lar seg bremse hvis man først får dem, men nyere forskning mer enn antyder at det er mulig å bremse utviklingen av eksempelvis Alzheimers sykdom. Dette er gode nyheter for dem som tar grep tidlig og starter med å drive forebyggende tiltak mot utviklingen av demens og livsstilsykdommer som hjerte og karlidelser som skyldes overvekt og usunt kosthold, diabetes 2, og altså ulike demens sykdommer.

Bare ved å øke ditt aktivitetsnivå til minimum 30 minutter om dagen kan du forebygge så mye at du potensielt kan forlenge livet med 8 år! Her kan du lese litt mer om dette.

Hjernen vår trenger oksygen! For at hjernen skal kunne fungere optimalt må den ha oksygen. Trening vil få hjertet til å pumpe blod raskere til blant annet hjernen og dette er med å fore hjernen med den nødvendige mengden oksygen, samt å holde hjernen frisk og opplagt. Derfor er dette med på å forebygge demenstyper. Du kan lese mer om demens og forebyggende effekter av fysisk aktivitet her.

 

Økes aktivitetsnivået og intensitet så kan du potensielt doble dette og altså ende opp med hele 16 års livsforlengelse!

 

For å kunne oppnå slike gevinster er det viktig å komme i gang med regelmessig aktivitet. Alt fra små turer til hjemmetrening med ulik intensitet, alt fra styrketrening til kondisjonstrening ? absolutt alt vil hjelpe! Les gjerne innleggene jeg tidligere har skrevet i bloggen for tips og motivasjon til å komme i gang!

Og husk for all del at man også er nødt til å gjøre noe med ens livsstil. Som regel vet man akkurat hva man bør gjøre i forhold til kosthold og sunnere vaner. Det å ha sunne vaner og kosthold hjelper imidlertid lite hvis man fortsetter å opprettholde dårlige vaner som er med å påvirke livsstilen din i negativ retning.

Dette gjelder for eksempel røyking, for mye av det gode osv.

Og det er aldri for sent å begynne! Mange tror at når de har nådd en viss alder så er det liksom litt for sent. Dette er egentlig en litt dårlig unnskyldning for ikke å starte. Det finnes ingen aldersgrense for å lykkes med trening, aktivitet og livsstilsendring!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral #Friskliv #livsstilsendring #motivasjon #Helseutfordringer #aktivitet #trening #endring #psykiatri #angst #depresjon #helsetilbud #trening #resept #helse #nyttårsforsett #helsegevinst #mål #delmål #demens #alzheimers #fysisk #aktivitet

Det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!

 

Jo hardere du trener, jo mer bør du smile!

Hvis du er av den typen som synes at trening er kjedelig og tungt, men bare noe en igjennom, da er du ganske lik veldig mange andre.

Spesielt når man skal motivere seg til aktivitet og trening når man nettopp har startet et nytt treningsliv og en livsstilsendring kan dørstokkmila være særlig tøff!

Men visste du at løsningen på dette kan være enklere enn man selv tror?

Alt handler om at det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.

 

Psyken vår påvirkes i stor grad av hvordan vi velger å tenke på ulike ting. Hvis vi virkelig har bestemt oss for å ikke like noe, og har arbeidet med denne sannheten over mange år, så kan avlæring være svært vanskelig. Hvis vi derimot skal gjøre noe vi liker så er det lett å finne motivasjon til å gjøre ting.

Så hvis trening nærmest har vært et skjellsord i mange år så blir det ekstra vanskelig å kunne gjennomføre en treningsøkt, ikke sant? Og hvis økten i tillegg gjør «vondt» så vil denne negative følelsen forsterkes. Hvis man da ikke tar grep for å unngå dette!

 

Studier viser at med en gang vi fokuserer på lystbetonte ting så øker vår motivasjon og da spesielt evnen til å kunne gjøre lystbetonte ting over tid. Så her ligger det altså et potensiale om å kunne redde nyttårsforsettet som kanskje allerede er i ferd med å ryke?

Uansett så kommer man langt med et smil og hvordan vi oppfatter anstrengelse i trening, altså om man opplever det som tungt eller lett avhenger i en viss grad om hvordan vi velger mentalt å se på anstrengelsen.

Bare ved å løfte opp hodet og skyte brystet fremover vil føre til at økt mengde luft kommer inn i lungene og dermed vil anstrengelse føles lettere. Et smil og lett musikk i tillegg på løpeturen din vil gi deg en opplevelse av at anstrengelsen ikke er så tung som den ville ha vært om du senket hodet og forbannet smertene.

Keep on smiling!

«Det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det»

Mvh Hverdagsaktiv

#livsstilsendring #motivasjon #glede #trening #aktivitet #hverdagsaktiv #psyke #leve #lystbetont #treningsglede #helse #nytt #livet #endring

Menn i tights



Seriøst folkens! Diskusjoner rundt menn i fra 30 og oppover og da særlig i min alder som har passert den unevnelige grensen på @#$%=(&£
Hmfr....50.. burde vel egentlig være helt unødvendig? 

Menn eller mus mannfolk!?

Skal vi virkelig la oss styre av klespress, kroppspress, eller plastic fantasticpress istedet for benkpress, palloff press, eller beinpress?!

La gå, forskning om effekten av fancy strømpebukser av kompresjonstypen er nok noe delt, men noen studier antyder at fordelene er små.
Men, hvorfor egentlig bry seg? Er virkelig livsstilsendring avhengig av hvordan man tar seg ut eller er det viktigste selve aktiviteten og treningene?

Selv bruker jeg gjerne kompresjonstøy både inne og ute når jeg løper. Dette fordi det føles ok og er behagelig å løpe i.

Det finnes likevel situasjoner der jeg unngår bruken av tights naturlig nok.  Feks i butikken..ser ingen grunn til å bruke dette utenom trening og ihvertfall ikke om du er en mann i sin beste alder med små utfordringer her og der.

På jobb bruker jeg det heller ikke, men trener altså glatt  i det jeg føler meg mest komfortabel i og akkurat det er vel egentlig poenget?

Tren i hva pokkeren du vil og ha mer enn gjerne selvtillit og baller nok til å ikke bry deg om hva andre sier. Bygg din egen selvtillit på samme måte som du bygger muskler og tren av hjertens lyst med eller uten klær som passer andre. Tenk kun på deg selv i treningssituasjoner. Det viktigste er jo nettopp å ha det komfortabelt samt trene selvtilliten like mye som kroppen?

Den viktigste treningen foregår like mye fra halsen og opp som fra halsen og ned!

Så la oss ikke ta oss selv så høytidelig - vær sterk, trygg og full av selvtillit!

Mvh hverdagsaktiv


#Hverdagsaktiv #frisklivssentral #Friskliv #livsstilsendring #motivasjon #Helseutfordringer #aktivitet #trening #endring #psykiatri #angst #depresjon #helsetilbud #trening #resept #helse #nyttårsforsett #helsegevinst #mål #delmål #menn #tights #skjønnhet #kroppspress #klespress 

En typisk treningsdag for meg

En typisk treningsdag for meg vil kunne se slik ut på en Søndags formiddag. Jeg selv liker å trene på formiddagen i helgene. Da starter jeg dagen bra og alt som skjer etterpå av aktivitet er ren bonus av bevegelse.

 

Flere har etterspurt hvordan en typisk treningsdag for meg ser ut.

Her følger en kort oversikt over hvordan en treningsøkt ser ut på en Søndag i Januar.

  1. Jeg begynner med en økt på møllen eller ute der de 10 første minuttene er i gangtempo. Incline er satt til 5 og farten settes til 5 km/t.
  2. Etter 10 minutter oppvarming økes farten til 8 km/t og incline settes ned til 3. Dette innebærer joggetempo for meg.
  3. Antall kilometer som løpes settes til 3 kilometer og som sagt settes hastighet til 8 og incline til 3. De to første kilometrene løpes jevnt i denne modusen. Siste kilometeren økes hastigheten til 9 km/t og siste 4 hundre meter økes det videre til 10 eller 11 km/t.
  4. Siste 100 meter settes incline til 1 og tempo til 14 km/t.

 

 

Etter denne økten er det tid for en styrkeøkt der fokus ligger på kjernemuskulatur.

Jeg begynner med 3 sett x 10 repetisjoner med pushups. Her kan man ta i så mange man klarer og bygge seg sakte opp til å stadig øke med 1 repetisjon. Husk å trekke inn magen her og stramme setemuskulaturen når disse utføres. Eksempel her.

Så tar jeg 5x20 reps med kettlebells vekt 8 kg som dette.

Deretter følger planken i et minutt - fulgt av sideplanken i 1 minutt pr. side. Se gjerne denne som eksempel her.

Dette avsluttes gjerne med 5 reps x 3 med abwheel. Slik som dette vist her.

SÅ går jeg rolig på stedet hvil i rundt 5 minutter før jeg tar 50x1 reps tåhev pr. fot og 50 x 1 repetisjon tåhev med begge bena. Se gjerne på dette eksempelet.

Da har jeg fått en gjennomgang som dekker de viktigste musklene i kroppen og også gir meg en god kondisjonsøkt uten å løpe for langt.

 

Det er viktig å ta hensyn til variasjon i treningen og jeg understreker at dette er et eksempel på en økt som er typisk for meg selv basert på hva jeg liker og hva jeg synes jeg trenger. Enhver må finne sitt riktige antall repetisjoner og sin riktige frekvens ved å prøve ut hva man klarer. Husk også at selv om man ikke klarer så mye som en eneste push up så må man ikke gi seg med å prøve. Treningen ligger i forsøkene og tilslutt vil man kunne klare en! Deretter så er neste mål 2 osv.

For noen kan dette synes svært lite og for andre kan det virke svært tøft, men uansett så gjelder altså regelen om antall og frekvens. Når man utfører dette så skal pausene imellom repetisjonene ligge rundt 20 sekunder. På denne måten får du mest mulig effekt ut av treningsøkten din!

 

Lykke til folkens!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral #Friskliv #livsstilsendring #motivasjon #Helseutfordringer #aktivitet #trening #endring #psykiatri #angst #depresjon #helsetilbud #trening #resept #helse #nyttårsforsett #helsegevinst #mål #delmål

Den brutale virkeligheten

La meg være bunn ærlig.

Vår fysiske og psykiske form avhenger av hvilket nivå vi er på med tanke på hvor aktive vi er i hverdagen. Selv regner jeg meg som en passe trent mosjonist som trener jevnlig på jobb, i hjemmet og ute langs veien så ofte jeg kan. I snitt blir dette ca. 2 ? 3 ganger i uken.

I motsetning til for 2 år siden så klarer jeg nå å løpe i 1 mil sammenhengende uten å bli andpusten så noe riktig må jeg jo ha gjort.

Like ærlig er jeg på at dette har kostet viljestyrke. Trening og aktivitet er ærlig talt når man starter med det dritt kjedelig hvis man ikke er særlig motivert. Det tar tid før gleden kommer og det tar på å ikke nå målene man setter seg!

Jeg kan altså regnes som i relativt god mosjonistform. Magestørrelsen min er i riktig størrelse og kondisjonsmessig klarer jeg fine økter med HIIT trening noe jeg selv er fornøyd med.

Det å klare 10000 skritt hver eneste dag, det klarer jeg imidlertid aldeles ikke!

På grunn av litt for stillesittende arbeid og litt for mye sofatid i heimen klarer jeg oftest ikke antallet jeg burde ifølge anbefalingene. Dette er jo et tankekors når man regner seg selv som i relativt god form?

Så for min egen del har jeg glatt dumpet målet om 10 000 skritt om dagen for lenge siden. De fleste av oss har ikke verken fokus eller glede av å jage et slikt mål. Tidsklemme, sykdom, latskap og andre faktorer setter en brutal stopper for måloppnåelsen her for de fleste av oss. Så er det da bedre å forsøke å jage et mål der man med stor sannsynlighet vil feile? Eller er det fornuftig å se på dette med andre øyne?

Misforstå meg rett. Jeg er stolt innehaver av en aktivitetsklokke som måler antall skritt og mye annet knask, og gleden er stor hver gang jeg passerer 10.000 skritt, men tilsvarende lite tilfredstillende er det når klokken brutalt forteller meg at jeg kun har oppnådd 2500 skritt.

Det klokken min ikke forteller da er den relativt fine økten jeg hadde med push ups, abwheel, og strikk på rommet den dagen. Den forteller meg ikke om så flink jeg var når jeg så på fotballkampen liggende i sengen og samtidig tok planken.

SÅ vær ærlig med deg selv når mål settes. Det må være realistisk og oppnåelig! Ta et dønn ærlig oppgjør med deg selv om du virkelig er i stand til å gjennomføre. Finn alternative mål som gir deg lett måloppnåelse og glede i gjennomføringen!

Da blir økt aktivitet i hverdagen til noe som gir glede og lyst til å fortsette.

 

Med andre ord: Ta hensyn til den brutale virkeligheten!!!

 

For å ta et konkret tips her:

Hvis du har et stillesittende arbeid så kan det være greit å ha mål om å ta trappene i stedet for heisen osv. Men visste du at hvis du får et ståbord ved datamaskinen og står mesteparten av dagen vil man grovt regnet ha forbrent ca. 120 kcal ekstra pr. dag. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men det vil tillsvare rundt regnet 30 000 kcal i året noe som tilsvarer rundt 10 maraton!

Just sayin!!

Ha en riktig god helg!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral #Friskliv #livsstilsendring #motivasjon #Helseutfordringer #aktivitet #trening #endring #psykiatri #angst #depresjon #helsetilbud #trening #resept #helse #nyttårsforsett #helsegevinst #mål #delmål #virkeligheten

Bedre helse resten av livet!

Aktivitet er et valg man tar. Det å bevege seg er en menneskelig nødvendighet. Bevegelse kan gjøres på mange måter og bevegelse kan gjøres tyngre alt ettersom hviken motstand man tilfører det som skal bevege seg.

Man kan bruke nesten hva som helst for å tilføre kroppen motstand i bevegelse og ved å tilføre kraft i form av hastighet i ulike temposkifter. Felles for tilført motstand av ulik art er at muskulatur rives ned. Når musulatur rives ned så reparer den seg selv ved å danne nye muskelceller og dermed får man vekst i styrke og størrelse.

Man må imidlertid gi kroppen en sjanse til restitusjon mellom øktene for å oppnå effekten man gjerne er ute etter. Det å ha en dag eller to pause mellom tyngre økter er fornuftig både for muskler og for motivasjon.

 

Husk at aktiv hverdag er noe man skal holde på med resten av livet - og med det som eneste mål vil alle andre delmål komme av seg selv hvis man følger opplegg som er innenfor utvviklingsonen og med henblikk på at man ikke  MÅ klare slik og slik.

Det er fint hvis man har konkrete mål å jobbe mot, men vi mennesker er nå oftest skrudd sammen på en slik måte at man gjerne tar litt for hardt i med tanke på hva man skal klare eller ikke. Dette kan i værste fall føre til at motivasjonen raser sammen hvis det er dager eller kilo eller hva det enn er som er målet ikke nås.

Det som da skulle gitt mestring blir til en tapsopplevelse istedet.

Ved å ha et livsperspektiv på sine mål eller slik jeg selv gjør det, et eneste mål , og det er

BEDRE HELSE RESTEN AV LIVET!

Så trenger jeg ikke ryke på mine nyttårsforsett fordi jeg ikke klarte det eller det - jeg har altså resten av livet på meg"

Det eneste jeg trenger å tenke på er å velge å være så aktiv som mulig resten av livet og som jeg har tatt opp her på bloggen tidligere, krydre hverdagen med noen intense økter i uken.

 

God aktiv helg!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral #Friskliv #livsstilsendring #motivasjon #Helseutfordringer #aktivitet #trening #endring #psykiatri #angst #depresjon #helsetilbud #trening #resept #helse #nyttårsforsett #helsegevinst #mål #delmål

Daffe rundt eller gi jernet?

Hvor intens er treningen din?

Og hvordan kan vi vite dette og ikke minst måle det på en enkel og grei måte?

Svaret er ofte å henvise til Borg skala. Denne viser deg enkle måter på hvorda du som trener vet om du trener med nok intensitet.

Borg skala kan brukes av både toppidrettsutøvere og for den gjengse mosjonist som er ute etter å bedre kondisjonen sin.

Nå er det jo slik at mange bruker pulsmålinger for å kunne finne sin arbeidspuls og makspuls for å arbeide med riktigst mulig intensistet.

For sværet mange blir dette både dyrt (relativt), og mye styr med apper/pulsmålere og til dels noe matematikk.

Noen liker denne måten og finner god motivasjon i dette, mens andre igjen synes det blir litt mye styr og da kan det enkle ofte være det beste.

Borgs skala er en slik måte.

Så hva er dette og hvordan virker det?

Borgs skala eller RPE  skalaen (Ratings of perceived exertion). Dette er din egen oppfattelse av hva som er anstrengende gradert på en skala fra 6 til 20 der 6 er ingen anstrengelse og 20 er meget anstrengende.

Det fine med denne type subjektiv måling er at den setter ord på hvordan man føler seg etter hvert som man går - småløper -  jogger - spurter og at intensiteten i aktiviteten kan beskrives i disse utrykkene.

 

For å vise litt mer om hva jeg mener har jeg satt opp en skala som er lik her:

 

Hvis man ligger rundt 10 på skalaen så ligger man der man er ved oppvarming. Fra 11 og oppover begynner man å få en fin helsegevinst.

Man bør ligge rundt 13 - 16 på skalaen ca. 3 ganger i uken får å få en fin og god effekt i forhold til din kondisjon. Og hvis du i tillegg klarer å holde 13 - 16 på skalaen i 15-20 minutter i løpet av en uke så er du veldig godt i gang med å bedre kondisjonen din!

Selv om man også får helsegevinst ved å daffe rundt i forhold til å ligge på sofaen så bør man likevel tørre å utfordre seg littegranne innimellom. Etterhvert som man gjør dette oftere og oftere, så blir dette også etterhvert lettere. Man kan lære seg å hvirkelig LIKE å gi jernet innimellom.

Som jeg tidligere har tatt opp her på bloggen min så bør man ligge i riktig utviklingssone for å ha fremgang. Så hva med å gi jernet litt innimellom, så kan vi heller daffe rundt av og til. Det er også lov nemlig!!

Lykke til!

Mvh Hverdagsaktiv

#trening #helse #HIIT #Mosjon #hverdagsaktiv #aktivitet #livsstilsendring #frisklivssentral #dørstokkmila #motivasjon #middelaldrene #menn #utrent #kvinner #start #4x4 #1x4 #borg #helsegevinst #nyttårsforsett #sofa #hvile

Trening på resept!

Vi har masse frisklivssentraler i Norge i dag. Mange vet om dette tilbudet, men det er fremdeles et stort uforløst potensiale for at enda flere blir kjent med hvilket fantastisk tilbud dette er som ligger tilgjengelig for befolkningen i de fleste kommuner i landet.

Så hva er egentlig dette med frisklivssentraler? Og hva er det som gjør at dette er så bra?

Først og fremst skal vi se litt på hva en frisklivssentral er for noe. Her kan du lese litt om hva dette innebærer.

Kort fortalt er dette et tilbud til de som har eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer. Herunder ligger det et utall av diagnoser, men frisklivssentralene har som hovedregel et diagnoseuavhengig tilbud til den enkelte.

Frisklivssentralene kan tilby hjelp til å komme i gang med livsstilsendringer, snus og røykeslutt, fysisk aktivitet og trening ofte i grupper sammen med andre, motivasjon og tilrettelegging av aktivitet. Frisklivssentralene legger vekt på en «helhetlig tilnærming og å styrke fysiske, mentale og sosiale ressurser for helse, endring og mestring.»

(https://helsedirektoratet.no/folkehelse/frisklivssentraler/hva-er-en-frisklivssentral

Hvordan kommer man seg i kontakt med dette tilbudet?

Jo, man ringer til fastlegen sin og ber om å bli henvist til friskliv og mestringsenteret i kommunen hvis dette tilbudet finnes i din kommune. Her får du hjelp til å få informasjon om tilbudet. Man får en frisklivssresept som er en type videreføring av grønn resept. Altså trening på resept!

Man kan også ta direkte kontakt med kommunen for å be om opplysninger om dette tilbudet hvis det eksisterer i din kommune. Mange kommuner har gode informasjonssider på internett der man kan finne informasjon om dette.

Tilbudene i frisklivssentralene er som regel helt gratis og gir den enkelte tett oppfølging i perioden man går der. Det vil også være mulig å få vurdert flere perioder hos mange sentraler.

 

Min egen erfaring med denne type tilbud er at dette er gode trenings og livsstilsendrings tilbud. Tilbudene ledes av helsepersonell, ofte ergoterapeuter eller fysioterapeuter med kompetanse innen trening og livsstilsutfordringer. Ofte holdes det egne kurs i tillegg som tar for seg sunt kosthold. Mange frisklivssentraler holder også egne kurs i depresjonsmestring.

Gruppetreninger i frisklivssentralene er preget av at alle blir sett og tatt hensyn til uansett hvordan formen din er. Det er høyt fokus på mestring, lek og moro. Mange synes det sosiale i disse gruppene nesten er viktigere enn selve treningen og mange danner egne turgrupper utenfor frisklivssentralene.

 

Finnes det en frisklivssentral i din kommune?

Min utfordring til deg er å ta kontakt med kommunen å få informasjon og samtale med din lokale frisklivssentral!

Og hvis det ikke finnes en et slikt tilbud i din kommune så burde det bli opprettet!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral #Friskliv #livsstilsendring #motivasjon #Helseutfordringer #aktivitet #trening #endring #psykiatri #angst #depresjon #helsetilbud #trening #resept #helse #nyttårsforsett

Middelaldrende, lett overvektig - Utrent og umotivert?

Gjelder det deg også?

Innlegget i dag retter seg i første rekke mot alle middelaldrende mennesker som opplever seg selv lett overvektig, utrent og umotivert, men samtidig er frisk og oppegående. Og som av ulike grunner ikke helt er kommet dit at man orker å komme i gang med det å bevege seg mer i hverdagen.

Trening kan innebære lange og tunge økter - eller det kan være korte og lette økter der man knapt nok blir andpusten. Hva som er best kommer ofte an på hva som er målet.

Hvis målet er å løpe konkurranse, nå mål innen idrett eller å definere seg som godt til topptrent innenfor mosjonsklassene, er det viktig med mye og riktig trening tilpasset deg selv som individ.

Hvis derimot målet er å få bedre helse, komme i litt bedre form, leve sunt og ha det godt med seg selv, kanskje ta av litt både her og der, så trenger man egentlig ikke satse som en toppidrettsutøver for å oppnå gode nok resultater.

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen er det mange måter å få komme seg i gang på. Det viktigste er at man vil dette. Og hvis man ikke vil/klarer så bør man spørre seg hva som stanser deg fra å begynne. Hvis ikke man vil overhodet så er jo saken klar, men hvis man er kommet så langt at man leser dette innlegget så har nok tanken om endring allerede har plantet seg i underbevisstheten.

Vel, en god ting er jo da at man i hvert fall underbevisst er klar til å starte med i alle fall et eller annet. Den dårlige nyheten er at dette krever en viss innsats fra deg selv, men den gode nyheten er at dette kan gjøres mye, mye enklere enn å slite seg frem mil etter mil på landeveien, iføre seg kompresjonstøy og kjøpe seg sykkel til mange tusen eller det å kjøpe medlemskap på treningssenteret.

Som sagt så kommer det helt an på både egne mål og egen grad av motivasjon. Man må gjerne gjøre alt overnevnte under kyndig veiledning av fagfolk som kan rettlede deg i trening.

Min erfaring er at særlig menn i min egen alder altså middelaldrende, ikke har overvettes lyst til å besøke et treningsstudio eller føle seg beglodd ute langs veien - og dette av ulike grunner.

Nettopp av denne grunnen unngår man å komme seg i gang med aktiv trening i hverdagen.

For å gå tilbake til begynnelsen her med ordene middelaldrende, lett overvektig, umotivert og definitivt utrent. Hva skal til?

 

Mitt konkrete forslag basert på erfaringen jeg selv har til denne gruppen, er at man oppsøker sin fastlege for å få en grundig helsesjekk der man forklarer at man ønsker å starte med et sunnere liv. Er du usikker på om dette er sunt i forhold til eventuelle hjertelidelser så ta dette opp med legen din.

Allerede her har man eliminert en av de viktigste grunnene til at man ikke kommer i gang, nemlig frykten for å bli rammet av skader når man starter med fysisk aktivitet. Dette vil legen din kunne trygge deg på.

Så tar vi for oss dette med treningsstudio. Det er ingen tvil om at dette er en god ide og at man her kan få kyndig veiledning når man starter. Problemet for mange og da spesielt menn er at uansett hvordan man legger frem at dette er en god ide, så får man ikke alle til å gå dit. Treningsstudioene vet dette og mange har egne opplegg for å hjelpe folk med dette. Likevel er det mange -  for mange, som heller velger vekk trening enn å gå på treningsstudio. Samme grunnen er nærmest opplest og vedtatt når det gjelder løping ute. Selv hadde jeg det på denne måten og synes det var en avgrunn å venne meg til at folk så meg når jeg jogget ute. Trøsten er at det går over -  det blir bedre etter hvert som man også blir i bedre form.

 

Jeg selv løste dette ved å benytte meg av såkalt HIIT - Høy intensiv intervall trening.

Argumentet med at jeg ikke har tid til å trene falt sammen umiddelbart og i forhold til effekt så viser forskning helt klart at denne type trening absolutt har noe for seg - og her er den gode nyheten - SPESIELT for lett overvektige, utrente middelaldrene ellers friske mennesker.

Det finnes jo utallige HIIT økter beskrevet på nettet og jeg vil ikke peke til noen spesielle her, men har lyst å si noe om intensitet og varighet. Tradisjonelt så er det ideelle beskrevet i såkalte 4x4 økter.

For den gruppen mennesker jeg har beskrevet i dette innlegget så kan også så lite som 1x4 økter 3 ganger uken kunne gi merkbare resultater i løpet av kort tid.

Sånn begynte jeg og jeg har i alle fall svært god erfaring med denne type trening.

 

Lykke til!

Mvh Hverdagsaktiv

#trening #helse #HIIT #Mosjon #hverdagsaktiv #aktivitet #livsstilsendring #frisklivssentral #dørstokkmila #motivasjon #middelaldrene #menn #utrent #kvinner #start #4x4 #1x4

Life is a beach - and then you dive!

Det er ikke hvordan man har det, men mer hvordan man tar det! 

Ulike mennesker møter ulike utfordringer på ulike måter. Det eneste som er sikkert i livet er at alle lever med sine ting og reagerer ulikt på hva som måtte møte en på sin livsvei.

Life is a bitch and then you die - blir for pessimisten måten man møter utfordringer, mens for optimistene blir altså utsagnet til Life is a beach - and then you dive! 

Hvilken kategori tihører du? 

Det er faktisk slik at det å være pessimist er et indre valg.

Optimist er også et valg og uansett hva man tenker om det så kan dette endres. På samme måte som man står over et valg om å drikke kaffe eller te.. om å velge rød eller blå genser.. om å velge fisk eller kjøtt til middag, så kan man jobbe seg fra pessimist til optimist.

Hvordan gjør man så dette?

Vel, man tar et bevisst valg og så velger man å arbeide aktiv for å endre sin kognitive adferd på dette området.

For eksempel så har man kanskje hele sitt liv vært en utpreget pessimist? I alle situasjoner har man i alle år sagt til seg selv og andre at "jeg er pessimist".

Hva med å starte 2018 med å snu dette på hodet og si til seg selv og andre at "jeg er utpreget optimist"

Ikke så lett kanskje å overbevise seg selv om dette, men tro meg, sier man noe mange nok ganger så ender man ofte opp med å tro på det.

Dessuten så bør man tenke på hva man som menneske egentlig ønsker - å møte situasjoner resten av livet med en negativ og angstfull holdning tilfelle det ender med et brak..? Eller ta ting som det kommer med å møte situasjoner med et smil og en tilnærming om at life goes on anyway!

Valget må man kanskje øve på men valget er likevel ditt eget bevisste valg.

Jeg selv valgte "Life is a beach- and then you dive"

Mvh Hverdagsaktiv 

#helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #livsglede #smil #nestekjærlighet #kjærlighet #nyt #elsk #livsnyter #gratis #best #2018 #nyttårsforsett #røykeslutt #snusslutt #økonomi #positiv #negativ #pessimist #optimist

Det beste i livet er gratis!

Det beste i livet er gratis og hva mener jeg egentlig med det?

Vel, la oss ta trening først. 

Punkt 1 - trening

Her er det mye å spare penger på. Ta for eksempel kostnadene på medlemskap i treningssentre. Må man på død og liv være tilknyttet et treningssenter for å kunne få god trening? Nei ikke nødvendigvis, men hvis man finner glede og motivasjon i det så er det selvsagt en god investering. Men husk at tyngdekraften er både gratis og et fantastisk bra treningsapparat. Det finnes svært mange ypperlige treningstips som tar for seg trening med kun kroppen og tyngdekraften som middel til å bli sterkere og i bedre form! 

Punkt 2.

Frisk luft i lungene er helt gratis! Ta en tur i skog og mark å få fylt lungene med frisk luft. Gasse på i oppoverbakkene for å øke lungekapasiteten og få enda mer gratisluft inn i lungene og forleng livet med flere år helt gratis!

Punkt 3. 

Nestekjærlighet er smittsomt og fullstendig kostnadsfritt. Vis omsorg og omtanke til de rundt deg og dette vil gi deg en indre glede som ikke kan måles i penger. Vis at du er i stand til å stoppe opp å se mennesker rundt deg. Gi en hjelpende hånd til de som har det vanskelig og åpne deg selv for å både gi og motta nestekjerlighet fra mennesker rundt deg. Uvennskap og mistenkeliggjøring av enkeltmennesker og enkeltgrupper gir kun negative assosiasjoner, så sørg for at 2018 blir året der den neste personen du møter potensielt er din nye bestevenn!

Punkt 4

Shoppingfrie dager

Her er det utvalgte dager som kan byttes ut med null pengebruk og samtidig bidra til både miljøet og sparekontoen din. Ved å legge inn shoppingfrie dager og bytte shoppingen ut med fysiske utskeielser i fri natur eller i sitt eget nærområde sparer man potensielt tusenvis av kroner. Og får gratistrening på kjøpet!

Punkt 5

Røyke og snuskutt! Her ligger det potensielt enorme summer man kan spare og dermed bidra til overskudd i økonomien i 2018.

Jada, jada jeg vet.. det å slutte er jo nærmest umulig... eller...? Uansett er det iallefall helt gratis. Og det å slutte er et bevisst valg man tar og som man må jobbe med for å klare. Jo flere ganger man slutter, jo større er sjansen for å klar det. Kall deg selv en ikkerøyker i 2018, helt gratis og med et enormt helsemessig og økonomisk gevinstpotensial!

Punkt 6

Nyt, lev, elsk! Vært sekund som går er et øyeblikk som kan og bør leves til det fulle. Helt gratis kan ens bevisste valg i øyeblikkene som passerer, fylles med glede for seg og andre. Det å smile til seg selv og andre er ikke bare gratis, men gir deg selvtillit og gode følelser. Samtidig er et smil såpass smittsomt at andre også får gode følelser. Så smil til alle inklusive deg selv og tenk tanken  2018 at:

Det beste i livet er gratis! 

Godt nyttår fra oss i hverdagsaktiv!

#helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #livsglede #smil #nestekjærlighet #kjærlighet #nyt #elsk #livsnyter #gratis #best #2018 #nyttårsforsett #røykeslutt #snusslutt #økonomi #shoppingfri

 

 

 

 

Hvordan lykkes med ditt nyttårsforsett!

I hvert fall når det gjelder livsstilsendring.

I mitt møte med mennesker som trenger å motiveres til økt aktivitet har jeg ofte lange samtaler der vi gjennomgår ulike faktorer for motivasjon. Motivasjon er noe som er dynamisk og som forandrer seg nesten fra dag til dag. Mange klarer ikke å holde på motivasjonen over tid noe som da altså gjør det svært vanskelig å holde nyttårsforsettene man lover bort på nyttårsaften.

Utgangspunktet for innlegget mitt i dag er å se litt på hvordan man lykkes med å klare å oppfylle sitt ønske om livsstilsendring. For at motivasjon skal kunne opprettholdes må man starte med å ha et inderlig ønske om å klare noe man har satt seg fore. Dette kalles ofte for indre motivasjon og er noe som bygges opp over tid. Og nettopp tid er essensielt i dette. Hvor mange ganger har man ikke kastet seg på en bølge av enten slanking eller trening eller annet som man ikke klarer? Kanskje flere ganger enn man klarer å huske? Og da vil også hjernen ha lett for å huske nederlagene.

På samme måte må motivasjonsfrøet som plantes på nyttårsaften nettopp være et frø som plantes og som må få omsorg, stell og ikke minst tid til å vokse. Akkurat som en delikat plante krever det at man gir dette stell og at dette frøet vannes hver eneste dag fremover.

Så hvordan da lykkes med å klare ditt nyttårsforsett?

Oppsummert kan vi si at man må tenke på løftet som starten på noe annet - der ulike elementer er med å påvirke suksess og tilbakefall. Det å ta hensyn og høyde for at løftet møter tilbakefall og motgang og samtidig si til deg selv at dette er helt normalt og så gi dette ny næring hver eneste gang man møter motstand, er det som skal til for å få frøet til å utvikle seg til et stor og fint tre som skal vokse og trives resten av livet!

Så ved ethvert løfte gitt på denne siste dagen i 2017 må det altså være et prosjekt der man er helt klar over vil møte motgang og som man er like klar over at man må reise seg etter fall og starte på ny frisk så raskt som mulig. Jo flere ganger man reiser seg etter å ha falt, jo bedre vil vanesystemet ditt lære hjernen opp til å kjenne igjen suksess. Husk at hjernen har brukt mange år på å lære seg dårlige vaner og man må da være bevisst på å bruke laaang tid på å lære hjernen av med dette og lære seg gode vaner i stedet.

Så ønsker jeg alle lykke til med sine løfter og mål for 2018 og et riktig godt nytt år fra oss i hverdagsaktiv!

#nyttårsforsett #nyttårsløfte #nyttår #godtnyttår #livsstilsendring #livsstil #endringer #uvaner #helse #nytt #2018 #hverdagsaktiv #aktivitet #behandling #motivasjon #suksess #ergoterapi #løfter #nyttliv

Om du ser en som er svak, gi dem en verden de kan være sterk i!

Om du ser en som er svak, gi dem en verden de kan være sterk i

Definisjonen på fysisk aktivitet kan være så mangt -  fra svette og pulsøkning -  til å være i bevegelse ut fra egne evner.

Man må kanskje skille mellom aktivitet og det å være i bevegelse. Begge to vil vise noe - men ut fra ens egen evne og forutsetning.

Tilrettelagt aktivitet er viktig for dem som trenger en trygg, forutsigbar og individuelt tilpasset hverdag. Da må den fysiske aktiviteten være tilrettelagt både ut fra psykisk og fysisk evne.

Det viktigste for noen, er å ha kontroll over det som skjer med kroppen og de omgivelsene de til en hver tid skal oppholde seg i.

Mange av de mekanismene som skjer i en kropp ved fysisk aktivitet som økt puls, svette, andpustenhet, smerter i musklene og følelsen av å bli sliten, er de samme mekanismene som inntreffer ved et angstanfall. Dette er viktig kunnskap å ha for den som skal hjelpe andre til aktivitet. Noen er mottagelig for å lære seg forskjellen på hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner og ut fra dette får man kontroll og kan stå i situasjonen på en god måte.

Andre klarer ikke å skille mellom følelsen i kroppen av å være i aktivitet og det som er følelsen av å få et angstanfall. Det er i slike situasjoner man må ha størst fokus på at personen skal ha følelsen av kontroll og avslutte en aktivitet FØR den fører til angstrelaterte følelser. MESTRING før EFFEKT!

 

Det er viktig å skille mellom tradisjonell angstbehandling der man blir eksponert for situasjoner som trigger angsten og den der du sammen med behandler jobber seg igjennom det som er vanskelig og angstmestring.

Gruppen jeg henviser til, er de som ikke klarer å gjøre seg nytte av en slik behandling - som ikke klarer å ta med seg lærdom fra en situasjon til en annen - de som har eksekutive vansker som gjør det vanskelig for eksempel å overføre lærte strategier fra en situasjon til en annen.

 

Terapeutisk tilnærming til økt bevegelse

Når man har dårlig erfaring eller vanskelige opplevelser knyttet til å være i fysisk aktivitet - blir det da veldig fort negativt å høre ord som trening, komme i form, tur osv. Det er i denne sammenhengen viktig å tenke en mer terapeutisk tilnærming der man bruker dagliglivets situasjoner og virke for alt det er verdt i forhold til å være i aktivitet og bevegelse.

Jeg har lyst til å bytte ordet aktivitet med bevegelse. Dette vil føles mer konkret, trygt og kjent. Bevege oss gjør vi jo hele tiden uten at det nødvendigvis gir en negativ assosiasjon.

Psykisk sykdom fører veldig ofte med seg inaktivitet, depresjon og veldig dårlig selvfølelse. Det blir en nedadgående spiral som er utrolig vanskelig for den det gjelder å komme seg ut av og ikke minst for dem som er pårørende og behandlere.

Psykisk sykdom som for eksempel ulike angst typer er en komorbid lidelse som ofte kommer i tillegg til fysisk sykdom eller andre lidelser og syndromer.

Komorbide lidelser kan defineres som samtidig tilstedeværelse av en eller flere psykiske lidelser eller somatiske tilstander utover hoveddiagnosen (www.helsebiblioteket.no).

Indre motivasjon

I noen tilfeller er det omgivelsene og tilnærmingen til personen som må individuelt tilrettelegges der personen selv ikke har de forutsetninger eller strategier som trengs til å gjøre seg nytte av ordinær tilnærming til å være i bevegelse.

Utgangspunktet må uansett baseres på en indre motivasjon der personen ser sammenhengen mellom det å være i bevegelse og en meningsfull opplevelse.

Å basere det å være i bevegelse på personlige interesser kan være en utrolig stor utfordring for dem som skal tilrettelegge for aktiviteten ? og her hjelper det på med en god porsjon fantasi. Det hjelper ikke bare å være en god faglig terapeut, man må også sette seg godt inn i personens interesse og utfordringer for å kunne bruke dette i sin tilnærming, og ikke minst kunne være troverdig og vise en genuin interesse i samtalen. Man må bygge en relasjon det går an å stole på.

Relasjonsbygging

Når man ikke har tro på seg selv, er det vanskelig å tro på andre. For at man skal kunne klare å bygge opp et menneske ? trenger man hjelp. MYE hjelp. Det begynner i den innerste sirkelen, familien og nærpersoner. Her må kunnskap, kjennskap, toleranse og trygghet være fokus. Det er ikke alltid du finner alt dette hos alle - og det kan man heller ikke forvente. Alle har ikke den samme relasjonen til alle, sånn er det bare. Noen er tettere på hverandre enn andre. Vi har ulike roller og «brukes» til ulike ting.

For en person med psykiske utfordringer kan det være utrolig vanskelig å måtte forklare seg hele tiden til forskjellige personer om hvorfor man handler slik man gjør i ulike situasjoner. Man må rettferdiggjøre sine handlinger og valg fordi de nødvendigvis ikke er en standard løsning. Man kommer til slutt frem til mindre gode løsninger som små hvite løgner, unngåelse og isolasjon.

Da blir det viktig å ha noen rundt seg som forstår og gir trygghet både på gode og på mindre gode dager. De blir den indre sirkel. Dette er de man kan stole på, som ser en når man er på det beste og verste. Det er ikke til å unngå at man danner seg sterke og solide relasjoner i slike situasjoner.

I stunder der alt blir vanskelig og man er maktesløs ovenfor hvordan livet er blitt - da er musikk og treffende tekster gode å lene seg til en liten stund. De kan gi deg ro, svar og ord du ikke finner selv.

 

«Mor!» - jeg vil tilbake! Verden er for stor for meg!»

Synger Jan Eggum. «Verden er for stor for meg, livet blir et sjokk, for den som synes at mor er nok.»

Der ute ligger livet og pulserer, vibrerer og gir mening til alle som oppholder seg der. Eller ikke. Verden er et ubarmhjertig sted, der det ikke er plass til ujevnheter, omvendtheter og anderledelsheter.

Tenk, visst, om, att-tanker herjer innvendig bare med tanken på å nærme seg ytterdøren. Man fungerer ikke - mister seg selv og det man kunne og visste så godt før. Tryggheten blir falsk ? består av tilgjorte ritualer og rutiner som bare fungerer innenfor disse 4 veggene.

Mennesker man kjente forsvinner i horisonten uten å se seg tilbake, uten å vente eller forstå. Sorgen blir så uendelig stor og uhåndterlig. Ensomheten gir ekko innenfor de fire veggene.

En utfordring så stor at man ikke kan fatte omfanget av den. Man tror man forstår, skjønner, kjenner og føler - for så å oppdage nye krokete forbindelser og årsaker. Man drives mellom instinktet til å beskytte, omfavne, sette grenser, bryte grenser, til å bli mekanisk opptatt av «å gjøre alt riktig etter boken».

Innbytterbenken er tom

Hjelpeapparatet blir statister som bare gir anerkjennende bekreftelser ? nikker og trekker seg bort til sidelinjen. Innbytterbenken er tom, ingen reserver å spille på og det er ikke et alternativ å tape kampen!

Å være så sterk! - men tankene så svake,

å være så usikker- men handle med en enorm kraft og vilje!

Gleden over å være så viktig, sorgen over å være den eneste som kan hjelpe.

 

Når blikket flakker rundt for å finne noe...

-noen som har løsningen, noen som kan sitte på innbytterbenken - de blir ikke nødvendigvis brukt- men er en trygghet når man er sliten og trenger pause.

Ser meg omkring og ser at laget er rundt meg, teamet er der sammen med meg, familien er tilstede, venter på å avlaste, lytte og trøste.

 

Er så utrolig takknemlig! <3

Klem fra Merethe

 

 

#angstlidelser #aktivitet #livsstilsendring #helse #styrke #aktiv #hverdagsaktiv #livet #livsstil #psykiatri #psykiskhelse #endring #ergoterapi #fysisk #trening #nyttårsløfter #asperger #autisme #diagnoser #helsefremmende #forebyggende #rehabilitering

Innenfor eller utenfor sonen?

Utviklingssonen altså.

Dagen i dag startet for meg med kaffe som vanlig. To store glass med vann og en porsjon havregrøt kickstarter forbrenningen min. Deretter velger jeg i dag å løpe ute i friskt haglvær som popper meg i ansiktet som små ertepistolskudd. Vondt og deilig på samme tid.

Jeg vet for min egen del at jo mer jeg får av frisk luft og sansing av elementene rundt meg, jo mer eufori fremkaller det når jeg er ferdig. Dette har selvsagt noe med signalstoffer i hjernen å gjøre som jeg har skrevet om tidligere på bloggen. Her kan du lese mer om dette.

Hastigheten i dag var særlig moderat og jeg brukte 21 minutter på 3,7 km. Pusten gikk jevnt og jeg koste meg med turen.

For å komme tilbake til dette med nærmeste utviklingssone så vil dette i denne sammenhengen bety at for å utvikle både muskler og kondisjon så må man ta hensyn til utviklingssonen man til enhver tid befinner seg i.

Dette betyr at for å bli bedre så må man ha kontroll på hva som er for mye - for lite - og akkurat passe - OG det viktigste, nemlig hvordan vite hva som er hva.

Se for deg at du velger å trosse din egen demotivasjon bare på pur og velger å aktivt gå en tur! Når vi vet at all bevegelse er bedre enn ingen bevegelse så er det jo nok å gå en tur som planlagt, men hva hvis du akkurat i dag velger å trosse den lille djevelen på skulderen som hvisker motiverende ord ved å vise deg 712 måter å bruke en sofa på..

Så hvordan komme seg ut å bli liiitt sterkere enn før? Det er her utviklingssonene kommer inn i bildet. Ja det er mye å tjene på å gå en tur -  Ja - det er enda mer å tjene på å løpe en liten tur - Ja det er ingen vits i å sprenge seg til man kaster opp av utmattelse og forbanner sin egen idioti og bestemmer seg der og da ledsaget av kraftfulle forbannelser om at dette skal jeg aldri mer gjøre.

Satt i perspektiv er da en liten tur helt greit, men hvis man gjør kun det resten av livet får man heller ikke særlig utvikling av hverken kondisjon eller muskler.

Hvis man løper til man er dårlig blir dette i motsatt ende og man risikerer å ikke klare å følge opp, man kan skade seg og dermed bli satt ut av aktiv hverdag for kortere eller lengre tid og det vil man jo ikke.

Ved å gå en tur der deler av turen består av temposkifter der man blir andpusten så er man i riktig sone. Det er da utvikling skjer og man blir i stand til å øke fart og intensitet mer og mer.

Mitt forslag vil da være å utnytte alle motbakker man kommer til. Øk tempoet så mye at man blir andpusten i hver eneste motbakke man kommer til. Når en dag turen gjøres slik og man ikke blir andpusten i motbakken, så har man målbar bedring!

Det er da på tide å øke farten og intensiteten enda mer.

Lykke til på neste tur ute!

Mvh Hverdagsaktiv

#motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #helse #livsstilsendring #løpetur #treningstips #trening #dørstokkmila #dørstokk #lykkes #måloppnåelse #mål #utvikling #personlig #mål #motbakke #hverdag #muligheter #aktiv #nyttårsløfte

Fem punkt som gir suksess

Hva er suksess

Suksess sier noe om hvor godt man lykkes med ulike prosjekt eller satsingsområder. Ved livstilssendring definerer man gjerne suksess opp mot feks. Vekttap, større muskler eller bedre kondis. Man sammenligner seg ofte med andres suksess på dette området. Vi mennesker har en ganske lik tilnærming til dette og vi definerer altså egen suksess opp mot vellykkede andre.

Vi er alle mer enn god nok som vi er!

Og det må man aldri glemme!  Uansett hvordan man ser på andres såkalte perfekte liv eller hvor flink og tøff de er til å trene hardt så er de likevel ikke deg. De er de og godt er det. Vi er alle unike og det er jo nettopp det som utgjør menneskenes spennende mangfold. Vi trenger

ikke å gjøre våre egne liv make til andre! Vi er egne unike individer og takk og pris for det.

Punkt 1

Følg kun dine egne mål. Ikke sammenlikn målene med andres. Vær bevisst på på ha realistiske mål og sørg spesielt for å ha et langt nok tidsperspektiv på måloppnåelsen. 

Punkt 2

Gå solo! Ikke for alt i verden bør måloppnåelse gjøres avhengig av noen andre. Dette må du faktisk gjøre selv uten støtte eller hjelp fra andre. Man har faktisk ikke råd til å være avhengig av at andre av ulike årsaker velger å være bremsekloss i det som er ditt eget løp. For eksempel så har man avtalt en joggetur med en venn og da er det lett for å avlyse turen hvis vennen plutselig ikke kan.

Punkt 3

Hold målene for deg selv! Det er mye verre å opprettholde veien mot målet hvis man har press på seg fra omgivelsene. Da gjør det ingenting om det er dager som er nededager. Det eneste som da skjer er at tiden mot måloppnåelsen øker. Det er viktig at man hele tiden har fokus på at dager som er nede ikke gjør at hele løpet er kjørt. Det tar bare liiitt lengre tid. Og tid har man nok av hvis målet er bedre helse resten av livet med mest mulig aktivitet og bevegelse.

Punkt 4

Hvis målet er å komme i bedre form eller ta av et kilo eller fler så husk at det må være en balanse mellom inntak og uttak på spise og aktivitetskontoen. Man bør altså være såpass aktiv at man forbrenner litt mer enn hva man inntar av mat. Mange lurer på hvorfor man ikke går ned i vekt selv om man spiser relativt sunt. Forklaringen er ofte at man spiser mer enn man forbrenner eller omtrent like mye og da står man på stedet hvil. Tell gjerne kaloriinntaket ditt og sørg for å være så hverdagsaktiv så mulig. Krydre aktiviteter i dagliglivet med  trening som gjør deg svett og andpusten så ofte som mulig.

Punkt 5

Kickstart dagene dine med selvtillitsøvelser! Når du står opp så smil selv om du er i et dritthumør. Ta et bevisst valg om å smile uansett hvor elendig dagen begynner. Et godt tips er å le til seg selv i speilet på badet og i tillegg rett opp ryggen, overdriv holdningen din ved å skyte frem brystet, løfte blikket mot horisonten og si til deg selv at du er best! Hvis tungsinnet likevel kommer så gjenta prosessen. Ta en rask spasertur ut der blikket løftes og ryggen rettes opp.gå som om du eier hele veien! Dette vil automatisk gi deg en boost! 

Så dette var i korte trekk 5 punkt mot det å lykkes med det å nå livsstilsmål. Det finnes mange ulike tilnærminger til dette og vi som arbeider med motivasjonsarbeid har mange triks og tips i vår bok. Vi har gjort mange erfaringer gjennom mange år på hva som virker og det er selvsagt ofte svært individuelt hvordan dette legges opp i personlige helsesamtaler med mennesker som trenger motivasjon og veikart mot suksess.

Håper dette var til hjelp og ikke nøl med å kommenter eller send oss spørsmål hvis du lurer på noe i forbindelse med dette innlegget.

Mvh Hverdagsaktiv

#motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #helse #livsstilsendring #løpetur #treningstips #trening #dørstokkmila #dørstokk #lykkes #måloppnåelse #mål

 

Bruk fantasien!

I dag startet dagen

med en kopp kaffe og deretter 5 kilometer rolig jogging. Incline var stilt til moderate 2 og farten lå på 8 kmt i snitt. En fin start på dagen.

Jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg om motivasjon og det å være bevisst i sine valg. Dette er jo noe man må trene på og ingen sier at dette er lett. Jeg vil likevel påpeke at det å utfordre seg selv i små øvelser kan være god trening.

Ta 5 av de vanligste tingene som stanser deg i å velge fysisk aktivitet og sett deg ned for å analysere dem. Plukk dem helt fra hverandre og forsøk å se på de ulike delene i et nytt og annerledes lys.

La oss ta et eksempel.

 Sitat fra deg selv ? « Jeg klarer ikke gå tur i dag da jeg verker i foten.» La oss plukke dette litt i fra hverandre. Smerter gjør altså at du ikke er i stand til å gå en tur ? Men har du da avgjort hvor langt og hvor fort du skal gå? ? Hvor sitter smerten? Er den av en slik karakter at du burde reise inn på legevakten eller er det bare generelt vondt? ? Klarer du å reise deg fra stolen eller er det umulig å gå inn på kjøkkenet, toalettet, opp trappen?

La oss se på eget sitat på nytt. «Jeg klarer ikke gå tur i dag da jeg verker i foten.» Her har man som oftest allerede bestemt seg for at det finnes mange grunner ? og ikke bare smerterelaterte grunner til å droppe turen ? Man klarer ikke helt se at selve aktiviteten kan reguleres i ulike vanskelighetsgrader. Ja man klarer ikke gå flere kilometer akkurat i dag, man klarer ikke gå i motbakker, man klarer ikke gå raskt, osv.

Hva med å si til seg selv ? «Jeg klarer å gå en liten tur i dag i rolig tempo. Jeg skal gå i 5 minutter og så skal jeg snu og gå hjem igjen» Eventuelt 3 minutter, 2 minutter, 1 minutt, osv.

Ser du poenget? Litt er bedre enn å ligge på sofaen å ikke komme seg i gang i det hele tatt. Man kan til og med la være å gå ut og bruke huset/leiligheten til å gå tur. Gå på stedet hvil i 10 minutter, krydre med å gå opp trappen noen ganger, stå når reklamen kommer på tv ? bruk fantasien!

Endre måten man ser på det å gå tur. Selvsagt er det mer å hente hvis aktiviteten er av lengre varighet og har høyere intensitet, men poenget er jo at hvis man av ulike grunner velger å fjerne aktiviteten helt denne dagen så er litt bedre enn ingenting! Kombiner dette med et sunt kosthold så har man en fantastisk god dag!

Mvh Hverdagsaktiv

#trening #helse #HIIT #Mosjon #hverdagsaktiv #aktivitet #livsstilsendring #frisklivssentral #dørstokkmila #motivasjon

Herlige juletid - herlige snemåking!

Motivasjon kan påvirkes

Motivasjon er noe rart. Avhengig av både sted og tid og situasjon samt tema kan man enten hate eller like det man har fore.

Ta for eksempel lystbetonte aktiviteter kontra aktiviteter som bare er dønn slitsomt og kjedelig.

Hjernen vår er konstruert på en slik måte at den belønner ting som gir kroppen vellyst ? og i motsatt fall ? sørger for at kroppen reagerer med motstand hvis aktiviteten ikke gir en noe som helst.

 

Ganske enkelt ikke sant?

Men hva hvis vi ser litt nærmere på hva som egentlig skjer. Ved å trigge kroppens egne signalsubstanser kan man få fysiske reaksjoner på velvære og motivasjon.

Dopamin er et slikt stoff. Et høyt nivå av dopamin øker ens velvære og glede blant annet.

Nå skal jeg ikke gå i detalj om disse tingene i dette innlegget, men peker bare på at kroppen har sine metoder til å gi oss ulikt stimuli ut ifra de aktiviteter man utfører eller de ulike stimuli man påfører kroppen. Du kan lese mer generelt om kroppens signalstoffer her.

Det som er spennende er at dette systemet er i stand til å påvirkes i ulik grad.

For å ta et praktisk eksempel: Du våkner til et forrykende snøvær og selvsagt er det samme dag som du skal få familiebesøk. Parkeringsplassen utenfor huset får med ett en størrelse og dimensjon som selve Hardangervidda og til alt overmål så ser sneskuffen ut som en teskje. Kona er som alltid elskverdig nok til å minne deg på at naboen måkte langt inn på vår eiendom forrige gang og at jeg da bør i tillegg til Hardangervidda vest spa meg vei langt inn i ryfylkeheiene og dalstrøka innafor.

Hva i svarte svingene skal vi med all denne snøen nå når julen er over og fjellfolket trenger den mer enn oss? Etter å ha tredd på seg både kjeledress, lue og hansker, funnet frem sneskuffen og skal gyve løs på mengden med sne, så oppdager man at den i tillegg er våt og tung.

Dette kontra det å våkne til nydelig puddersne og vite at dette er dagen man kun skal være inne, kose seg med morgenkaffen, se på yndlingsfilmen og prøvesmake julekaker som kona har bakt. Til alt overmål så sier kona at jeg burde ta med et par juleøl i kveld å spille litt playstation i mancaven min -  ah, lykke og en herlig følelse av fred!

Hva gir så best utgangspunkt for motivasjon?

Vel svaret er vel egentlig enkelt. Det som gir belønningssenteret vårt positiv stimuli vil vinne denne kampen. Men hva hvis man får dårlig samvittighet etterpå? Man vet at det å måke plassen vil være det mest fornuftige å gjøre? Heldigvis har vi mennesker evnen til å ta ulike valg.

Endringsprosesser vil nettopp utfordre ens tankesett og provosere belønningssenteret. Ved å ta bevisste valg og trene på å ta valg man før unngikk å ta, kan hjernen læres til å tolke og reagere med vellyst på aktiviteter man før anså som negative.

Et eksempel er røyking. Man tilfører kroppen en substans som hjernen er vant til å reagere positivt på og hjernen vil samtidig signalisere til kroppen med en slags rusfølelse som gir deg stressnedsettelse, ro og en følelse av velbehag. Dette selv om bevisstheten og fornuften vår helt tydelig vet hvor negativt det er å røyke. Til alt overmål så lager vi oss selv utallige unnskyldninger for å beskytte denne vanen slik at man slipper stresse med å slutte. Helt til den dagen man får nok og bare velger å si høyt til seg selv at NÅ ER DET NOK. Man tar altså et bevisst valg.

Vi vet jo at dette er mulig. Det å ta bevisste og veloverveide valg i hverdagen er en del av våre kvaliteter som fornuftige mennesker. Bevisstheten vår hindrer oss i å ta farlige og idiotiske valg, i hvert fall som en regel. Dette krydrer vi selvsagt men noen idiotivalg innimellom. Litt skal man jo erfare som livslæring ikke sant?

Så hva så med måkingen?

Jo jeg sto opp og så utover parkeringsplassen. Jeg tok meg en kopp kaffe og begynte å tenke på dette som en utfordring. Jeg kledde meg i kjeledressen og gikk ut i snøføyken. Jeg skalv lett og så for meg Roald Amundsen på vei over Sydpolen. Han gikk to skritt bak meg og det var min tur å lage spor til hundesleden med proviant. Halveis over plassen var jeg våt og svett. Et kort øyeblikk gikk tankene til 9 liv eller den 12 mann. Dette var jo til sammenligning bare moro. Jeg bestemte meg for å måke mer enn det jeg trengte og i tillegg ta en styrkeøkt etterpå med dertil påfølgende 3000 meter på møllen. Motivasjonen var nå på topp!

Hvis man er dårlig trent, har hjerteproblemer eller går på medisiner som tilsier at man ikke skal utføre tung aktivitet så er det viktig å ikke kaste seg ut i tung snemåking, eller annet. Julen og vinteren er gjerne også en tid der man inntar mye og god mat og man bør ta hensyn til dette. Del aktivitetene opp i flere deler ? spre dem over flere dager og kos deg med denne formen for trening.

Det som er helt klart er at utskillelse av signalstoffer i hjernen øker ved fysisk aktivitet og gir hjernen og kroppen belønninger som er veldig kraftig. Endorfiner skilles ut ved fysisk aktivitet og vil gi deg hjelp til å fjerne smerter, ubehag og samtidig øke følelser av lyst og glede.

Ta bevisste valg!

Ved å ta bevisste valg om aktiviteten og samtidig overbevise seg selv om at valget man tar er lystbetont så kan man snu negative tanker til positive. Jeg sier ikke at dette er lett, men man kan øve på dette og etter hvert blir man faktisk flinkere og flinkere. Motivasjon er en ting som stadig endres og det må man være bevisst på. Motivasjon er ikke alltid der, men ved å ta bevisste valg kommer man litt nærmere å gjøre aktiviteter som før har blitt opplevd som negative til å oppleves som mer positive.

Mvh Hverdagsaktiv

#trening #helse #HIIT #Mosjon #hverdagsaktiv #aktivitet #livsstilsendring #frisklivssentral #dørstokkmila #motivasjon

Full treningsdag uten å trene?

Bare innrøm det. Av og til mangler man bare helt lyst og motivasjon til å virkelig ta seg ut og komme seg på løpetur eller styrkeøkt eller tur eller hva det måtte være av fysiske utskeielser.

Trøsten er at det er mange som har det slik. Også de som tilsynelatende trener hver eneste dag og er supertrent og «alltid» har motivasjonene på topp. Utenfor facebooklivet deres og blogginnleggene om supervellykkede glory days ligger det mange dager med «nedetid». Lykke og motivasjon kommer ikke til en rekende på en fjøl. Det ligger ikke klart om morgenen da hodepinen banker i takt med ungenes rop om hjelp til å finne klær og tiden til skoleklokken slår nærmer seg som et snøras i alpene.

En kjapp titt på facebooken avslører at du er den eneste som har det slik, andre sender statusoppdatering om hvordan ungene har kledd seg selv i dag og kommet trygt frem til skolen på egenhånd slik at de selv kan senke seg ned i et boblebad og sende ut statusen sin. Livet er da ikke slik?

Og hvordan pokker får de tid til å trene seg i så god form? Jeg kunne ikke se for meg å få tid til å trene under slike forhold så løsningen måtte bli noe annet.

Så da jeg begynte min egen livsstilsendring lurte jeg på hvordan jeg kunne trene uten å egentlig trene. Dette var nå mange år siden og jeg hørte for første gang om HIIT trening. Høyintensiv intervall trening. Den gangen var dette helt nytt og i mange kretser litt sånn fy fy da det ikke var mulig å få effekt ut av trening av så kort varighet. Det var i alle fall argumentet. I dag er denne formen for trening allment akseptert og i bruk hos de fleste som den gang var mot dette.

Det er likevel grunn til å peke på noen viktige punkt når det gjelder denne typen trening. For dem som er helt i starten av sin nye livsstil og derfor er dårlig trent kan det være lurt å styre unna de fleste programmene av HIIT trening som man finner på nettet. Grunnen er at mange av disse har en intensitet og varighet som man ikke er klar for. Det vil være veldig lett å pådra seg skader når man gyver løs på denne intense treningsformen.

 

So what to do?

For min egen del gjaldt ordaket om at «Tolmodighet er en dyd» Jeg var helt nødt til å se på målene mine i et mye lenger perspektiv enn jeg hadde tenkt. Sommerkroppen 20 et eller annet ble kastet på dyngen og erstattet med et overordnet mål om bedre helse resten av livet. På denne måten slapp jeg stresset med å hele tiden måtte nå et eller annet. Samtidig var jeg dønn ærlig med meg selv om at endring måtte til. Uten bønn!

Det som skjedde var at sakte men sikkert fikk jeg begge deler. Grådig takket jeg ja til alt og har ikke sett meg tilbake siden. Det er verdt å merke seg her at formen min på dette tidspunktet var særdeles dårlig. Så dårlig var kondisen at jeg ikke klarte å gå raskt 50 meter uten å være andpusten. Men så hadde jeg også røykt siden jeg var 9 år gammel.

Nå er det 10 år siden jeg sluttet å røyke og jeg har for første gang løpt over en mil uten pause og likevel ikke vært andpusten. Det er jeg selv veldig stolt av og det har motivert meg til å løpe litt hver måned. Ved å sette opp månedlige avtaler med meg selv så betyr det ingenting om det er dager som av ulike grunner gjør at man ikke får trent. Det er her aktiv hverdag kommer inn og jeg vil nå gi dere et eksempel jeg selv bruker når tiden ikke strekker til eller når motivasjonen går ad undas.

Nå er jeg så heldig at jeg arbeider to dager i uken i kommunal frisklivssentral. Her får jeg det jeg kaller mine krydderdager. Dette er to timer i uken med HIIT trening og sirkeltreninger med særlig fokus på å styrke kjernemuskulatur. Du kan lese mer om frisklivssentraler her og hvis du ønsker å vite om din kommune har en frisklivssentral så kontakt kommunen der du bor. Ofte er frisklivssentralene litt dårlig på markedsføring, men svært dyktig på faglig innhold.

Disse to timene i uken sørger jeg for å slite meg mest mulig ut både innen styrke, men også for kondisjon. Resten av uken sørger jeg for at jeg får mest mulig hverdagstrening. Et eksempel på dette kan være å legge inn ulike øvelser når jeg har tid til overs. Det å ta 50 tåhev på hver fot og deretter 50 på begge samtidig får det til å brenne i leggmuskulaturen. Man kan virkelig kjenne at man har gitt leggene litt ekstra. Husk at man må avpasse antall repetisjoner etter hvor mange man klarer. Har man aldri gjort denne øvelsen før så tar man så mange repetisjoner man klarer og så holder man på dette antallet til den dagen dette ikke er nok, men man kan klare 5-10 repetisjoner mer osv.

Dette er en relativt tung øvelse som også tar svært kort tid. I løpet av noen få minutter så har man oppnådd mye!

 Tåhev er også en viktig øvelse for å gjøre løping lettere.

 

Prinsippet om hverdagstrening

er å legge inn ulike øvelser der man før ikke tenkte å gjøre det. Vi mennesker er ofte vant til å tenke på hvordan vi kan gjøre ting så lett som mulig for oss selv, men hva med å legge inn litt motstand i det man vanligvis gjør? Og i tillegg omfavne dette å gjøre det til en vane?

Det er da man virkelig er i en endringsprosess der hjernen avvennes med dårlige vaner og hjernen programmeres til nye og bedre vaner.

Mvh Hverdagsaktiv

#trening #helse #HIIT #Mosjon #hverdagsaktiv #aktivitet #livsstilsendring #frisklivssentral #dørstokkmila #motivasjon

Alt med måte!

Det er lov å kose seg

Det er faktisk helt nødvendig å kose seg i en travel hverdag. Spesielt i høytider som julen. Julen er en høytid der varme, lys og samhold står i fokus.

Av mange gode grunner bør man være måteholden med utskeielser. Ikke minst gjelder dette alkohol. Foruten det helt åpenbare med fyll på denne dagen som ikke hører julen til og er vondt for mange, så vil også overdreven alkoholbruk føre til negative konsekvenser for kroppen. En halv øl inneholder ca. 220 kcal og legger du dette til ulike julemiddager så har man mye å forbrenne etter jul.

Julen er likevel en tid der man skal sørge for å kose seg maks.

For min egen del feirer jeg med pinnekjøtt og forskjellige andre småretter. Jeg styrer lett unna kaker og smågodt, men nyter gjerne et par lettøl til maten.

Min jul når det gjelder trening vil inneholde små spaserturer, HIIT økter a 20 sekunder x 4 og jeg krydrer gjerne dette med litt småjogging på mølla ca 3 kilometer i rolig kosetempo. Siste 400 meter tar jeg gjerne opp mot 80 - 90% av makspuls, avhengig av humøret.

Rent psykisk gjør dette svært godt. Og kroppen faller ikke sammen om man koser seg litt ekstra i julen, men ta gjerne noen ekstra spaserturer i romjulen for å nyte frisk luft og holde kroppen i gang.

Mitt motto for julen er «Alt med måte»

 

Ønsker alle en riktig god jul og fredelig julefeiring

Mvh hverdagsaktiv

#jul #trening #helse #livsstilsendring #motivasjon #julekos #altmedmåte

Bildene jeg lager

I tillegg til å blogge om helserelatert stoff og aktivitet bruker jeg også endel tid på å samle opplevelser. opplevelsene blir til kunstverk som jeg lager etter mine turer ute i skog og mark.

På denne måten kombinerer jeg interessene mine og det føles jo alltid greit. Her er noen eksempler på bilder jeg lager:

Annonse   

Annonse

 

#kunst #interiør #fotokunst #fotografering #veggbilder

Handlingens mann

Julehandel ? bare tanken gjør at de fleste menn får influensalignende symptomer når det nærmer seg denne skrekkens dag. Tegnene har vært der lenge. Kona har skiftet ut popmusikken med Kurt Nilsens julefavoritter og regnet pøser ned. Eneste forskjellen fra i sommer er at vannet nå er kaldt, godt ispedd sur og kald nordavind som feier inn fra spitsbergen der den har kjølt seg godt nok , klar til å spidde meg med sine isbrodder midt i ansiktet.

Inne fra stuen lyder «the weather outside is frightful?» Tviler vel egentlig at herr Nilsen bryr seg så veldig mye om det?

Jeg skjønner at det nå nærmer seg et farvel med rolige ettermiddager og kvelder der Nilsen påpeker så treffende at «the fire is so delightful..» Disse fine rolige vinterkvelder skiftes ut med kaos på kjøpesenteret..

Jeg kjenner svetten sile mer enn selve julenissen som trener spinning i en finsk sauna før himmelferdene over den vide verden starter. Og det før lyden av en trippende kone kommer mot meg med smørblide øyne og julenisselue på hodet. Jeg vet hva som kommer?»Du?vi skal på senteret å handle julegaver..og etterpå må vi ta julematen. Du vet vi får mange gjester og med den lille bilen må vi nok kjøre flere ganger»

En liten jævel på skulderen min hvisker meg i øret! « Simuler hjertestans!»  hmm, fristende, men jeg slår det fort fra meg av etiske grunner. I stedet forsøker jeg meg på en ny en der jeg mumler frem noe om at jeg må på trening. Jeg synes selv der og da at det var en god ide, men jeg var som vanlig bevisstløs i gjerningsøyeblikket å glemte at hun er utdannet ergoterapeut som meg?»hva skal du trene for når du kan få bære handleposene - og jeg kan for din skyld parkere bilen lengst vekk fra inngangen!» Heisen kan du også slippe å ta så dette blir flere fluer i en smekk!»

Ok. Jeg følte meg sjanseløs og en stille tanke for forbi i hodet mitt om «Happy wife..happy life» Jeg rakk så vidt å registrere tanken før jævelen på skulderen min satt fyr på hele happy wife tanken?det ulmet opp som den siste fyrstikken til den lille piken med svovelstikkene ? og forsvant.. har ikke sett den siden.

Slik kunne det lett ha vært for meg for noen år siden. Jeg bestemte meg for å gjøre dette til min egen fordel, sørge for at julehandel kunne bli en for meg god opplevelse. For å klare dette må man endre noe som ligger der som en klam sannhet som man har øvd på i mange mange år, godt hjulpet av etablerte fake news fra media om at alle menn har det slik.. det er nærmest som om man ikke helt er riktig mann hvis man ikke hater julehandel, eller all handel for den saks skyld.

Ut fra dette har jeg funnet noen strategier som har hjulpet meg til å endre fokus. Jeg satt meg ned i god tid før november og planla julens mas for å erstatte den med juleglede.

Punkt 1 Hva kan jeg gjøre for å nyte selve turen til senteret? ? Svar: Ta det som en treningsøkt! Det er mye enklere å motivere seg for en treningsøkt enn shopping?i alle fall for de fleste menn jeg kjenner

Punkt 2 Sørg for å ta trapper, utnytt mangelen på handlevogner til styrkeøvelser.

Punkt 3: Sørg for å gå på senteret når det er mest folk. Lær deg ansiktsleken og gjett hva folk tenker når man går der i mengden..tro meg. Her ligger det an til mange morsomme tanker som gjør at tiden bare flyr avgårde. På dette tidspunktet kan man se at kona begynner å bli litt strammere rundt munnen og mer kontant i spørsmålene til betjeningen. Da setter man inn støtet: «hvis du vil så kan vi gå å ta en kopp kaffe» Dette virker så å si alltid og når skuldrene senkes så foreslår man lett henslengt at vi burde gå å trene i morgen også.. sjansen er stor for at du da får lapp med deg å går alene..da kan du ta den tiden du trenger å bruke tiden som den treningsøkten det egentlig er. For har du egentlig tenkt over hva disse turene innebærer?

Er du en handlingens mann/kvinne eller ønsker du å bli det? Har du noen gang tenkt over hvordan du handler i butikken?

Selv synes jeg det er greit å være en handlingens mann. Jeg har aldri likt å handle, men har ved å finne ut hva jeg tjener på dette i form av aktivitet så har jeg vært bevisst på å lære meg å like dette.

Det heter seg at «En svale gjør ingen sommer» Men hvis det blir en hel flokk med svaler så begynner det å likne noe. Da begynner det i sannhet å smake fugl.

For å gi et konkret eksempel på dette: Hvis det er noen andre enn deg selv som vanligvis handler så sørg for å ta kontrollen her. Og hvis det er stemning for det så gjør det sammen med de andre i huset. Sjansen for at man må gå noen ekstra treningsrunder rundt i butikken er dermed større. Legg inn noen forslag om at du har sett noen stilige bluser i en butikk og smil mens du får enda en ekstra runde inn i klesbutikken. Og på toppen av det hele scorer du ekstrapoeng hos kona, noe som kan komme godt med når julestresset koker som verst.  Uansett så er det aktivitet å tjene på det å gå i butikken å handle.

Skriv en handleliste og følg denne fra øverst til nederst. Dette innebærer at du må gå ekstra langt inne i butikken i stedet for å plukke strategisk slik at du slipper å ta flere runder.

Dette kan selvsagt synes noe søkt, men sannheten er jo nettopp at ved endring av gamle vaner til nye så teller hvert skritt. Endring må man øve på og ved å endre ulike daglige aktiviteter og rutiner så får man maks ut av ting man før gjorde sitt ytterste for å minimere. Samlet ekstra aktivitet etter 12 måneder kan bli betydelig!

Vær bevisst hvorfor og hvordan man maksimerer sine daglige aktiviteter ved å analysere selve aktiviteten.

Et mer uvanlig tips er å hente et og et brev i posten ? eller hva med å ta 50 tåhev hver gang du pusser tenner?

Kun fantasien setter grenser for hvilke aktiviteter som kan maksimeres og utnyttes til det fulle!

Hvilke hverdagsaktiviteter har du god erfaring med? Hvilken nye har du lyst å lage?

Gi oss gjerne en kommentar på dette og ? God julehandel!

Mvh Hverdagsaktiv

Intersport

#hverdagsaktiv #julehandel #juletrening #hverdagsaktivitet #shopping #livsstilsendring #motivasjon #endring #mann #livsstil

Trening hver dag eller aktiv hver dag?

Ja hva velger man?

Her kan noe av hemmeligheten bak en varig suksess med din livsstilsendring ligge. De færreste av oss vil kunne være i stand til å trene hver eneste dag. Mange som skal i gang med livsstilsendring starter med topp motivasjon og gyver løs på trening av ymse slag og sliter seg gjennom til dels harde treningsprogram.

I utgangspunktet er det jo ikke noe galt i dette, men erfaringen min viser at det å opprettholde dette over tid er svært vanskelig. De fleste av dem som starter med livsstilsendring setter seg ofte urealistiske mål og urealistiske tidsrammer for å nå sine mål og delmål. Så kommer man til et punkt der målene ikke nås og det er da svært lett å tenke negativt som for eksempel:

«akkurat, det var det jeg tenkte, klarte ikke dette heller»

Tanken om å mislykkes/feile i måloppnåelsen sniker seg inn og i stedet for et skritt frem er man to tilbake. Så i stedet for mestringsfølelse blir det mestringstap? noen som kjenner seg igjen?

Så hvordan kan man angripe dette?

Når jeg gir råd om livsstilsendringer så er det viktigste å ha en gjennomgang med seg selv om hva man egentlig ønsker å oppnå. Endring tar tid og krever at gamle etablerte «sannheter» gjennomgås med kritisk ærlighet. For eksempel så krever varig endring et livsslangt perspektiv.

Målet blir da:  Bedre helse resten av livet!

Tidsramme: Resten av livet.

Tiltak: Bevege seg mer daglig.

Delmål: Klare noen ganger med moderat til høy intensitet per måned

Helt konkret eksempel kan være at man finner en sannhet som har tatt år å etablere i eget hode. Som for eksempel:

«Du vil aldri få se meg løpende langs veien med tunga hengende ut av munnen? folk som gjør dette ber jo om å få kneproblemer, hjerteproblemer osv?»

Så hva med å starte din nye livsstilsendring med å endre denne oppfatningen til «Jeg gleder meg til jeg blir like flink som disse»? Jeg vil begynne med å gå tur på en gitt strekning og kanskje småjogge små deler av denne strekningen? Eventuelt gå så raskt jeg kan i alle motbakker..?

Utfordre innarbeidede sannheter ? endring tar en hel livstid ? trening skjer først og fremst fra halsen og oppover ? Begynn med å bevege deg mer enn i går ?Helsedirektoratet anbefaler 150 minutter i uken der man i løpet av dagen blir andpusten minst en gang ? Klarer du det ikke?

Ikke fortvil... husk at tidsrammen er resten av livet! Litt hver dag i begynnelsen er bedre enn ingenting!

Husk også at hvis man er helt i starten på en livsstilsendring kan til og med så lite som 10 minutter rask gange daglig gi betydelig helsefordel!

Et lite tips kan være å investere i en aktivitetsklokke. Da ser man hvor mye eller lite man beveger seg og mange vil bli ekstra motivert av dette. Bruk også naturen rundt deg til å samle opplevelser!

Lurer du på noe i forbindelse med dette innlegget så legg igjen en kommentar så vil vi forsøke å svare deg så godt vi kan

Mvh Hverdagsaktiv

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #trening #livsstilendring #livsstil #mestring #opplevelser

X life ad

 

 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017
hverdagsaktiv

hverdagsaktiv

50, Fjell

To ergoterapeuter fra Fjell. Vi har 4 barn, 2 bonusbarn og 1 hund. Vi er begge utdannet ergoterapeuter og har jobbet innen ulik rehabilitering og habilitering siden 2004. Begge har videreutdanning i rehabilitering og har lang erfaring og kompetanse innen frisklivssentral og motivasjonsarbeid. Vår tanke bak denne bloggen er å opplyse, inspirere og fremme aktivitet i alle former uansett hvilke forutsetninger eller i hvilken livssituasjon du er i. Alle bilder på bloggen er tatt av meg og er copyrighted.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker