Vær positiv

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

  

 

Hei alle lesere og støttespillere.

 

Dagens innlegg handler om hvilken styrke og energi man får av å være i aktivitet. I alle fall gjelder dette for meg i dag. Etter å ha fått i meg dagens nødvendige liter med kaffe, satte jeg meg ut i strålende solskinn og fønvind. En smak av sommer!

 

Jeg kjenner godt på meg at jeg får energi av slikt vær. Og det tok da heller ikke lang tid før jeg hoppet inn treningsklær og joggesko, festet pulsbeltet og gikk ut og kjente på luften. Nydelig følelse som kan anbefales på det sterkeste.

Lett oppvarming med litt gange før jeg gav på første kilometeren. Lett nedoverbakke så det gikk fort unna. Hadde likevel en gjennomsnittspuls på rundt 145. Noe som jeg synes var greit.

Men hvis vi nå legger vekk tall og dill og dall. Bare det å løpe ute gir en helt egen energi og glede. Det kan være en kneik mentalt å komme seg ut å løpe, men tro meg, det er absolutt noe som det er verdt å lære seg å like!

Litt ulik arm og overkroppstrening i løpet av dagen, men også en masse avslapping på terrassen, med grilling som en verdig avslutning. Så ny dag i morgen med jobb og det gleder jeg meg også masse til!

 

Stay Positive!

Mvh Willy

 

#positiv #trening #løpeglede #hverdagsaktiv #grilling #nyte #livsstilsendring

Hvorfor?

Reklame | Bangerhead, iDeal

  

 

Hvorfor velger man å åpne opp kroppen for å sprøyte inn ulike remedier som skal fremheve det ene eller det andre?

Hvorfor velger man å fylle ansiktet med stoffer som ikke hører hjemme der?

Hvorfor velger man å kappe rumpen og fylle den med silikonbaserte remedier?

Hvorfor velger man å fylle pupper og lår med tilsvarende?

Hvorfor velger man å stikke nåler i leppene og sprøyte inn fyllstoff?

Hvorfor velger man å sette sprøyter med botox i ansiktets muskulatur?

Hvorfor?

 

Ja som mann aner jeg ikke. Jeg registrerer at det er mange og ulike diskusjoner om dette for tiden. Jeg synes selv at dette er en håpløs og uheldig utvikling. Bare å ta en titt på ulike tv programmer for å se og undres av hvordan unge og voksne damer og noen menn også, ser ut etter en slik type unaturlig behandling. For å si det slik, det ser ikke naturlig ut. Det ser ikke pent ut, og det ser ut som om det gjør vondt både her og der.

Vel, jeg er ikke den som skal dømme, men prøver å forstå hvorfor noen velger å gå for det unaturlige og kunstige, i stedet for det naturlige og ekte. Jeg tror nok aldri jeg kan få dem som liker dette til å endre sine meninger om temaet, men kanskje med tiden vil dette bli en trend som er forbeholdt plastikk kirurgi av medisinske årsaker. For det er mange medisinske årsaker som gir god nok grunn for å ta ulike plastiske operasjoner. Spørsmålet er om du er ærlig med deg selv om hva som er medisinsk nødvendig og hva som er fremheving av attributter kun egnet for å bedre ens selvbilde?

 

Og nettopp i denne kategorien tror jeg mange som velger å operere for attributtenes skyld, havner i.

Det skyldes muligens manglende selvbilde og selvtillit? Kanskje. Og er da ikke dette definert under en type lidelse? Det å mangle selvtillit og inneha et lavt selvbilde går vel under problemer med psyken? Uten at det selvsagt kan defineres som en psykisk lidelse. Ikke vet jeg. Jeg prøver bare å forstå hvorfor.

Jeg tenker tilbake til tja, 90 tallet? Den gang det var poppis å tatovere tribals, og trashstamps og piggtråd rundt overarmen. Ville du gjort det i dag? Kanskje. Og noen vil garantert ikke angre, men noen ville nok synes at de heller skulle valgt noe annet. Slik vil det vel alltid være. Og hvorfor? Hvorfor tok du tattoen i utgangspunktet? Tok du den for å fremheve deg selv? For å høre til eller å merke deg selv inn i en kategori mennesker? En slags gruppetilhørighet?

Jeg husker godt 80 tallet. Jeg selv gikk med langt hår, skinnjakke og nagler, trange leopardbukser og kjettinger rundt halsen. Kun for vise en tilhørighet til denne typen ungdom. For det var viktig for oss å høre til et sted. Hvis man ikke hører til et sted så sliter man ofte, ikke sant? Jeg har også tattoveringer som jeg tok på 80 tallet. Ville jeg tatt de samme i dag? Neh, ikke litt engang, men jeg valgte likevel tatoveringer som jeg kan gå med i dag uten å bli «flau».

Men de sitter nå der. Kan ikke gjøre så mye med det. Jeg forsøkte å gå inn til en tatovør for å sjekke muligheten til å «freshe» dem opp. Hun sa det egentlig ganske klart og greit.

«Nei, jeg vil ikke ødelegge noe som er så gammelt. Dette er jo vintage old school tatoveringer. Dem burde du bare ha slik».

Vel, de henger nå der og er ikke til sjenanse for noen. Og hadde de vært det så hadde jeg gitt faen i det. Litt som de som tar ulike operasjoner for å fremheve sine attributter. Vi andre kan mene hva faen vi vil, men til syvende og sist er det opp til hver enkelt å ta sine livsvalg.

Men det hindrer ikke meg som mann og som 50 åring å spørre meg selv om grunnene til hvorfor dem velger å gjøre som de gjør. Når det ser så unaturlig og ja, hm. Det jeg synes er verst, er hvis de påvirker andre til å tro at dette er noe man bør eller kan ta lett på. Grensene flyttes og årsakene til at man velger å la seg endre, blir mer et fenomen og en trend i stedet for at man har legitime medisinske grunner til det. Hva vet vel jeg? Kanskje de har det? Legitime medisinske grunner, mener jeg? For dem ville vel ikke bli operert hvis ikke?

Jeg velger å støtte enkeltindividet. Jeg velger også å forbeholde meg retten til å mene om jeg liker et bilde av Picasso eller om jeg liker et maleri av Tidemann og Gude. Så kan jo man gjerne spørre meg om hvorfor jeg liker dette bildet i stedet for Picasso sitt.

Og da kan jo også jeg få lov til å spørre om hvorfor du liker Picasso og ikke Tidemann og Gude. Rett skal være rett.

Men altså jeg selv ville ikke gått avsted for å velge å tatovere en piggtråd rundt overarmen og tribals i korsryggen i dag. Selv om jeg hadde lyst på en slik, tidlig på 90 tallet. Get my point?

Og klærne, frisyren og livsstilen fra 80 tallet? Ja de ligger heldigvis igjen på 80 tallet og kommer aldri mer til å bli brukt annet i en og annen festlig anledning der temaet er 80 tallsparty. Men jeg kan altså ta av meg dette å legge dem pent opp på loftet. Kan man da velge å suge ut igjen rumpeplastikk og puppeplastikk og slikt? Ja man kan visst det. Så da er det vel ikke noe problem? Ja, bortsett fra arrene da. Men det har nå jeg også. Arr altså. Jeg har jo fortsatt en gammel, vintage tatto på overarmen fra 80 tallet, tatt i militæret av en som skulle lære seg kunsten å tatovere. Til alt overmål brukte han en hjemmelaget maskin laget av sprøytespiss og en limtube. Men det funket! Tattoveringen sitter der enda den!

Som hverdagsaktiv er jeg opptatt av å holde kroppen i god form. Målet mitt er å ha best mulig helse i kropp og sjel. Jeg selv jobber for å få dette til, samtidig som jeg også liker godt å utføre de aktiviteter jeg bedriver tiden min med. Jeg har også et halvt tonn med komplekser. Skulle jeg våget meg av gårde til en som kunne stramme opp ansiktet mitt? Aldri. Jeg tror fullt og fast på at det naturlige er det beste. Det er mitt valg å være motivator og inspirator for naturlig aktiv og sunne valg i livet. Så kan jo jeg mene hva jeg vil om alt annet. Jeg dømmer heller ikke, men forbeholder meg også retten til å ønske meg en verden der naturlig skjønnhet var idealet. Alle er unike og det er det som etter min mening er skjønnhetsidealet. Uansett form, farge, og størrelse. Der naturlig skjønnhet kom innenfra og der gløden i sjelen og kroppen kom fra en sunn sjel i et sunt legeme. Jeg skulle ønske en verden der aksept for naturlig skjønnhet var i fokus. En verden der vi mennesker aksepterte, og til og med fremelsket våre ulikheter og skavanker. Fordi det er det som gjør oss til den unike personen vi er og som vi burde hylle, ikke rive ned.

 

«Just my five cents»

Mvh Willy

Helse, skjønnhet, aktivitet, selvtillit, selvbilde                                                      

 

 

Trening gjør deg smartere!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

  

 

Jeg har tidligere skrevet om hjernens fortreffelighet.

 

Her kan du finne en artikkel om hjernen.

Her kan du finne en om aktiv hverdag.

En ting vi ofte hører er at vi må trene av mange ulike grunner. Det være seg behov for å gå ned i vekt, eller å gå opp i vekt, for å bli sterkere eller for å bli i bedre kondisjon. Vi trener for å holde helsa vedlike og for å puste lettere, få en finere kropp, bedre humør og ikke minst for å holde smertene borte fra de ulike små og store plager man har.

 

Oi. Her har jeg uten å tenke meg, så veldig mye om, nevnt en hel bråte med SANNE fordeler med å være aktiv og trene! Ha, ha, ja slik kan det også sies. Det er ufattelig mange fordeler med å være i bevegelse og krydre hverdagene med litt trening. Enten det er en time med hard kardio eller en time med harde styrkeøvelser, eller bare en rask tur på et par minutter i oppoverbakke. Man kan til og med få gevinst og helsefordeler av husarbeidet, handleturen, rydding av rommet til ungene eller simpelthen ta et tak i hagen. Selv benyttet jeg dagen med å male og snekre på terrassen, noe du kan se litt om her på vår youtube kanal.

Trening, bevegelse og fysisk aktivitet er altså ikke bare svært sunt, men også svært viktig for vår kroppslige helse. For blodomløpet, for hjertet vårt og for lunger og indre organer med mye mer. Men er du også klar over at fysisk aktivitet og trening gjør noe med hjernen din?

Det mange ikke tenker så mye over er at fysisk aktivitet og trening er avgjørende for en god hjernehelse. Og hvis man tenker på det, så er det egentlig litt rart at denne delen av kroppen ikke får så mye oppmerksomhet som for eksempel sixpack og vektreduksjon. Denne delen av kroppen vår er nemlig det som styrer alt i kroppen. Vår egen supercomputer som også trenger nødvendig stell og vedlikehold som den trenger for å fungere optimalt.

Det er derfor viktig at den får drivstoff. Drivstoff i form av oksygen og drivstoff i form av ulike input.

Vi som arbeider mye med denne delen av kroppen i form av opptrening etter slag og hodeskader, samt kognitiv trening av ulik art, vet utmerket godt hvor viktig hjernen er for vårt liv og virke. Hvis hjernen ikke får nok oksygen så kan den få uopprettelig skade. Dette ser vi ofte i form av det som kalles anoksi, altså manglende eller fraværende oksygen til vevet i kroppen. Farligst er mangel på oksygen til hjernen.

Ved inaktivitet og røyking slipper mindre mengder av oksygen frem til de nødvendige vevene og til hjernen, slik at hjernen blir påvirket i negativ retning. Men ved trening og fysisk aktiv hverdag, økes tilførsel av livgivende oksygen.  Enkelt å vite hva jeg ville velge, ikke sant?

Oppsummert og kort fortalt så kan mange fremtidige sykdommer avverges ved å være i regelmessig trening og fysisk aktiv hverdag.

Demenstyper har vist seg å trives ekstra godt i en inaktiv og røykfylt kropp. Det finnes også studier som peker på at det er minst like viktig å trimme hjernen som å trimme magen. Vi som arbeider med blant annet sansestimulering, ser også klar forbedring av hjernens funksjoner når kroppen stimuleres blant annet ved trening og daglige aktiviteter.

Det å arbeide med hjernen gjør at det skapes nye forbindelser. Altså nye koblinger som man trenger for å kunne huske, utføre ting, lære nye ting, utføre kroppslige aktiviteter, ja nær sagt alt vi gjør eller burde gjøre. Bare det å planlegge noe trenger å ha koblinger i hjernen som utfører planleggingen, og deretter iverksetter oppgavene. Egentlig logisk, ikke sant?

Og hvis vi da ser hjernen som en datamaskin, så trenger den altså software i form av nye koblinger og den trenger en effektiv tilgang på strømforsyning, som i oksygen. Og en prosessor i form av en godt trent kropp og et godt hjerte. Det er jo ikke akkurat slik at man kan kaste den å kjøpe en ny. I alle fall ikke dette århundret, tenker jeg.

Trening og fysisk aktivitet holder liv i datamaskinen. Dette er livssviktig for oss og dessuten skaper det altså nye koblinger som gjør at vi blir både smartere og det forebygger demens. Det forebygger også hjerneslag og mange andre sykdommer. Jo tidligere man begynner å holde kroppen sin og hjernen sin vedlike, jo bedre utkomme vil man få!

Så gi hjernen det den trenger i dag og i morgen og hver dag resten av livet!

Mvh Willy

 

#hjernen #trening #rehabilitering #aktivitet #hverdagsaktiv #livsstilsendring #demens #forebygging #helsefordeler

 

 

Nyhet fra oss

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

Ikke så langt innlegg i dag. Bare en rask oppdatering på nyheten vi nå lanserer med en egen hverdagsaktiv youtube kanal. Med en slik kanal blir det mye lettere for oss å dele tips og små videoer av hverdagsaktivitet, treningstips og ikke minst lenker til andre gode ressurser.

 

Dette er nytt og spennende for oss og det er ikke helt sikkert vi treffer med dette med det samme. Det hadde vært veldig fint med tips og tilbakemeldinger, både ris og ros. Vi vet enda ikke hvor ofte den vil bli oppdatert, men tar sikte på å legge ut en liten snutt så ofte som mulig. Fortsatt vil hovedbloggen være den viktigste for oss og vi vil poste et nytt innlegg daglig også i fremtiden.

 

Håper dere vil ta godt imot denne kanalen og abboner gjerne på den samtidig. Dere finner direktelink til kanalen oppe i hovedmenyen!

 

Ønsker dere alle en flott dag og kveld i det som er et nydelig vår/sommervær. I alle fall her vest i havet!

 

Mvh Willy

  

#youtube #filmsnutter #hverdagsaktiv #aktivitet #tips

Dagen før 17. Mai

 

Hei alle lesere, venner og støttespillere!

Dagen i dag har vært travel. Jeg sto opp i dag klokken 03.40 og kavde meg ihjel for å få sove igjen. Skyldes nok at jeg drakk en kanne med kaffe at jeg ikke klarte det.

Så på jobb der vi hadde friskliv, møter og hard trening i sentralen i dag. Fokus for dagen var kjernemuskulatur og bentrening. Alle øvelsene selvsagt uten utstyr og med et  behov for nøyaktig 0.3 kvadratmeter plass. Dette er selvsagt for at alle skal kunne utføre øvelsene hjemme, eller egentlig hvor som helst. Og på minst mulig tid og høyest mulig effekt.

Nå tar jeg velfortjent fri. 17 Mai i morgen og god mat og besøk fra ungene som nå selvsagt ikke er unger lenger. Selv om de er aldri så voksen blitt, så er de likevel ungene for alltid.

Jeg feirer sammen med alle dere som leser og kommenterer på bloggen. Dere skal alle ha STOR TAKK for at dere har ført bloggen stadig oppover på bloggtoppen. 

Tusen takk og vi ønsker dere alle en fantastisk 17.mai feiring

Mvh Willy 

#fin #blogg #blogger #17mai #mai #takk #hverdagsaktiv 

Slapp nå av for svingene!

 

 

Slapp av for svingene og nyt livet!

 

Trening er godt for en, men det er jammen også hvile. Hvis det er slik at man skal bli fullstendig oppslukt av det en gjør og dermed aldri ta seg tid til kos, så blir det feil.

 

Dagens korte oppfordring her fra Hverdagsaktiv er altså å sakte gå inn for landing, nyt dagene som ligger fremfor oss når vi nå seiler på nasjonalfølelsens vinder inn mot 17. mai. Denne dagen skal nytes og for min egen del så skal dagen før og dagen etter forbeholdes avslapping og forhåpentligvis godt vær, mye god mat og drikke.

På denne dagen slapper jeg av maks og koser meg med følelsen av livet og tilværelsen. Det synes jeg flere burde gjøre, da vi vet at stress er en viktig faktor til sykdom. Stress er kun egnet til å skape mer stress og uansett hva det er vi blir stresset av så er det ikke verdt å la det gå utover ens kroppslige og psykiske helse.

Det samme er det med de aktiviteter og eventuelle treningsmål man setter seg. Av og til kan man overdrive. Av og til kan man faktisk bli så sunn at det er usunt. Fordi alt dreier seg om det ene. Og da glemmer man gjerne alt det andre. Hva er så viktigst i livet?

For meg er det å leve, ikke å dø i forsøket på å overleve.

 

Så nyt livet, tilværelsen, helsen og fridagene med det som måtte få deg til å kjenne på noe godt. Det skal i alle fall jeg gjøre!

 

Mvh Willy

Du kan lese mer om kaffekos her

#nasjonaldagen #leve #avspenning #stress #livsglede #overdrive #helsefordeler #psykiskhelse

Tiden er inne for å være ute

 

De siste dagene har det, med et skikkelig unntak i natt, vært et knallvær her vest i havet. Gradestokken har fått det for seg at den vil lære å gå og har nå startet å krype oppover. Jeg trodde i vinter at den var ødelagt, men heldigvis så overlevde den.

De stadig bedre temperaturene har til og med klart å lokke ungene ned fra loftet og vekk fra datamaskinen. Jeg trodde nesten de hadde flyttet hjemmefra når de plutselig sto i stuen. Jeg kvapp så det sang etter, men på en god måte hvis dere skjønner hva jeg mener. Så da kan man tenke seg hva dette gjør med et stivfrossent sinn som mitt. Smiler fra øre til øre!

Som vanlig var det et halvt tonn med prosjekter som vi hadde planlagt denne sommeren, som vi skulle ta fatt på. Et av de viktigste tingene var terrassen. Her ligger det mye arbeid, men med riktig innstilling og god kjernemuskulatur, blir dette som en knallgod treningsøkt. Eller flere, siden vi delte den opp i flere økter over to dager. Ja i hvert fall ble kona godt trent da det er mest hun som liker denne typen trening, men jeg lurte da inn noen økter med rulle og pensel.

 

 

Ingenting er bedre enn hvis man finner oppgaver i og utenfor huset som kan konverteres til trening. Absolutt alle slags oppgaver kan brukes og resultatet blir til glede for alle. Luking og planting, rydding og kjøring av søppel og rask som skal til søppelfyllingen, alt er potensielt tungt og utført med riktig bevegelse og rett mengde repetisjoner så kan det bli riktig bra!

 

 

Tenk deg bare hvis du har et lass med singel som burde vært spredt utover. Potensialet for atskillige repetisjoner med spade og kjøring med tung trillebår, gir spesielt de skrå magemusklene og bein en knallgod gjennomkjøring. Sørg for å skifte side innimellom spadetakene slik at begge sider får sitt.

 

Malejobben blir også lettere hvis du konverterer denne til trening. Her er det arm, skuldre og rygg som får gjennomgå. Har du et langt plankegjerde så får kjernemusklene i magen også kjørt seg.

Vi her hjemme i huset vest i havet, har altså fått kjørt oss godt de siste dagene med forefallende arbeid som har gjort huset klar til sommeren. Gode treningsøkter kun avbrutt av en kneskade hos undertegnede som heldigvis gikk over relativt greit. Litt smerter både kan man og bør man leve med så lenge det ikke er av den type smerter som krever at du ringer legen.

Og ikke nok med at man får trening, man får det fint rundt seg. Det blir alt i alt triveligere å være ute når både vær og helse, kropp og sjel samt uteplassen kan brukes til glede, latter grilling og kvelder med sjelefred rundt bålpannen.

Det er nå tiden er inne for å være ute!

Mvh Willy


#hus #hage #hjem #trening #hverdagsaktivitet #aktiv #helsegevinst #aktiv #utetid

Når taksjabben endelig lander

Lyset forsvinner sakte ned i horisonten og lysene fra en gatelykt tennes. Et lite vibrerende øyeblikk flakker det elektriske lyset og kaster skyggene nedover den brostensbelagte gaten i det trange smuget. Lyden av et vindu som lukkes høres i det fjerne og en hund bjeffer ett sted på den andre siden av denne stille byen. Det er kveld og varmt ute. Skrittene hans var knapt hørbare mot brosteinen under ham. Det var ikke som skritt, mer som, en stille hvisken i det han gikk nedover smuget. Gaten var tom for folk. Han går alene, som han alltid har gjort.

Den varme vinden fra sør flakker over ansiktet hans og får ham til å trekke pusten dypt inn. Han husker denne fønvinden fra et annet sted, en annen tid en annen plass. Han går stille nedover brostensgaten og minnes det øyeblikket. Der, i gatene bak Plaka i gamle Athen. Der vinden og lydene var sammen som i dette øyeblikket. Fønvinden strøk forsiktig over de bare armene hans. Jakken hang løst over skulderen. Det var sommer i Bergen. Sen kveld her i smuget og med samme følelse som gatene i Athen. Denne greske hovedstaden som i alle tider har stått som selve symbolet på menneskets intellektuelle og kulturelle utvikling.

Men Bergen kjennes annerledes denne kvelden. Stille, og med en følelse av ro og trygghet. Han går rolig og oppreist gjennom disse gatene som han kjenner så godt. Et helt liv har han gått disse gatene. Han smiler litt når et løvblad som har overlevd vinteren danser foran ham i fønvinden. Med et blaff forsvinner det inn i intet.  En luftens uteligger suser med lyden av en umiskjennelig blafring når vingene vifter til omverden. Han sukket lett og tenkte,

 «Gi meg gjerne en taksjabb fremfor all verdens papegøyer»

Bakgatene i den greske hovedstad kjentes plutselig svært langt borte, men likevel var følelsen der.

Latter lød gjennom kvelden i det et vindu igjen ble åpnet. Denne gangen i nærheten av Skivebakken. De gamle delene av denne vakre stemningsfulle byen. På sin vandring i denne spesielle kvelden visste han at det var magi i stenene og glød i asfalten. Gjennom hele sitt liv hadde han lengtet etter en slik kveld. Der byens puls kjærtegnet lydene, varmen og fønvindene fra sør som pakket inn denne byen i vest. Han gikk med rolige og bestemte skritt forbi Mariakirken og videre inn i Kong Oscars gate. Han visste hvor han skulle. Denne dagen hadde han ingen penger i lommen og heller ingen fremtid. Han hadde latt livet fare med vinden. Dette fordi han visste at det som var i går ikke er i morgen og det som er nå ikke er der om et minutt.

Han så seg tilbake mot Kalfaret. Han hadde gått en lang vei i kveld. Hele sitt liv hadde han gått, men dagen i dag var likevel den lengste. Han tenkte tilbake på de små barna og bøkene han engang leste. Dem om Hardyguttene. Han tenkte på røyk bak Landåshallen og sine første øl i godt lag med sine beste venner. Han tenkte på hvor det ble av. Han tenkte på at det var en del av historien. Av sine innerste minner som fortjente å ligge på en benk i hjernen og nyte en stille tid. Der man av og til kan løfte hodet å hente frem det som svever i vinden og strør minnene over et litt skjult smil som av og til bobler opp og gir ham et kort glimt av selvtillit og styrke. Men også tårer. Tårer til ære for dem som gikk andre veier. Tårer for dem som sluttet å gå.

Han trekker inn pusten dypt og stopper opp litt nær Korskirkealmenningen. Korskirken ligger der som den har gjort siden Moses gikk i knebukser. Som et symbol på ro og åndelighet, men mest som et minnesmerke for taksjabbene. Disse flyvende sjeler som av ulike grunner har landet på et sted som de aldri visste de kom til å lande på. Den gang de var liten. Livet var annerledes når man var liten. Det skulle bli annerledes. Det skulle bli noe bedre. Drømmene ble brutt da noen andre papegøyer stjal fra dem de få kornene de hadde fått utlevert. Noen av dem var også utsatt for papegøyenes skarpe og sterke nebb, der de uten nåde ble hakket i stykker av de papegøyene som hadde bedre plassering på livets grener. Det føles noen ganger slik at når den lille fuglen blir født, og så klarer å lette for første gang. Flyr av sted og blir meid ned av en lastebil. Vokser, lever og så slutt. Meningsløshet er et livets lodd.

Han snur seg og ser et par taksjabber smile og le i denne kveldens rusende fønvind. Han tråkker videre uten å ofre dem noen flere tanker. Annet enn at han kunne ha satt der med dem. Det hadde vært så enkelt. Så passende. Så lett. Fordi dette var mennesker han engang var nær. Mennesker han ville alt vel. Mennesker han ikke lenger nådde. De hadde hverandre. Han hadde valgt noe annet.

Han runder hjørnet og går inn i Skostredet. Denne lille pittoreske gaten som engang huset i alle fall en skobutikk. Der han husket enda at han ble tatt med av sin mor for å handle nye sko. Han hatet det. Men i dag hadde han sko som han hadde valgt selv. Sko som det hadde vært vanskelig å fylle med det manglende pågangsmotet han en gang hadde. Likevel hadde han klart å fylle disse skoene. Denne gangen gikk han med bestemte og selvsikre skritt inn i den bergenske natten.

Han hadde gått en lang vei. Helt fra Landåshallen oppe i Søndre bydel. Fra ungdomsklubben på Strimmelen og nedover i mot Chicago, via striladanser på Nautnes og Landro og et livsjag som pisket livet ut av ham. Helt til grenen knakk. Fallet var stort og sårene ville aldri helt gro. Men taksjabben klarte seg og fløy gjennom kvelden der solen gikk langsomt ned over Nordnespynten. Taksjabben kunne fly likevel. Taksjabben spredte sine vinger et sted der bare vinden så ham og fylte ham med den varmen fønvinden brakte med seg fra bakgatene i Athen. Bak Plaka. Med utsikt til Akropolis satt han der og selveste Athene steg ned og gav ham smykket som fortsatt hang rundt halsen hans.

Denne natten var lik. Bare bakgrunnen var annerledes. Bergens våg glinset i sommerlig tropenatt og gleden og livet som lød utover bryggens kanter gjorde ham varm innvendig. I dette øyeblikket visste han at det var dette livet han var en del av. Et liv som uansett hvordan det vrir seg i smerter etter stygge fall, likevel klarer å vise at det er verdt sin vekt i opplevelser. Verdt sin vekt i stunder som utfordrer. Verdt sin vekt i sorg og i glede. Og verdt sin vekt i kjærlighet til sin egen indre taksjabb og den flokken han hører til.

Han skalv lett på skuldrene og trakk jakken tettere rundt seg. Det var ikke kaldt, men likevel hutret han over denne følelsen av å leve. Å vandre her i den vakre hovedstaden på Vestlandet. Å trekke inn stemningene som løfter en opp tross alt. Å fly med flappende vinger vekk fra alle papegøyene og la vinden kysse fjærene før en perfekt landing.

Taksjabben har landet for godt.

Uansett hvordan livet vrir kraften ut av et menneske, så er livet i stand til å fylle livet med ny kraft. Uansett hvor tett mørket er pakket rundt en, så er lyset i stand til å pakke opp mørket. Uansett hvor mye smerter en har, så er lettelsen i stand til å lindre. Uansett hvor mange papegøyer du har rundt deg så er taksjabbene like mye verdt.

Ønsker alle en god helg!

Mvh Willy

#livet #utenfor #smerte #leve #utfordringer #poesi #hverdagsaktiv #verdsatt

Sannheten om 10.000 skritt for dagen!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

  

 

Er du en av dem som virkelig sliter med å få skritt telleren til å gå over 10.000 skritt hver eneste dag? Til og med det å nå 3000 skritt er vanskelig, liksom? Man kan klare det innimellom, men hallo HVER ENESTE DAG??
Fakarten ikke riktig klok de som fant på dette.

Men hvem var det nå egentlig som faktisk fant på dette? Du vil nok bli forbauset over å høre hvor dette tallet egentlig kommer i fra.
Tallet kommer fra Japan i det herrens år 1964 da et Japansk firma lanserte en skritt teller som skulle bidra til å øke bevisstheten til bedre helse hos folk flest.

Dingsen ble kalt Manpo - Kei.
Manpo betyr skritt og kei betyr måler.

Bakgrunnen var at forskeren Dr Yoshiro Hatano mente at hvis inaktive Japanere økte sine skritt fra 4000 i snitt hver dag til 10000 så ville man forbrenne inntil 500kcal mer hver dag.

Dette ble en markedsførings suksess og 10000 skritt for dagen var født.

Men, holder dette mål i 2018?

Det er helt sikkert at å gå 10000 skritt for dagen er sunt. Ingen tvil om det. Men som jeg har skrevet om før så er det svært vanskelig å opprettholde et så stort antall skritt daglig. Det er nå en ting. Det som er verre er at folk blir lurt til å tro at dette er nok for å komme seg i bedre form eller å gå ned i vekt.

Selvsagt er det fint hvis man regulerer kosten og samtidig går 10000 for dagen resten av livet, men for de fleste er dette et urealistisk mål. Desssuten er 10000 skritt også litt for lite hvis man skal ha god effekt av gåingen. Her bør man egentlig opp i minst 15000 skritt hvis det skal monne. Så det gjorde det plutselig enda vanskeligere, ikke sant?

Sannheten om de titusen skrittene er at det i beste fall forhindrer ytterligere forfall. I beste fall får man fine turer ute som er flott og helseforbedrende i seg selv. Men altså den helt store helsegevinsten oppnår du altså ikke. Og mest fordi dette er vanskelig å opprettholde over tid. Og fordi det ikke er nok altså.

Så hva gjør man? Bare å kaste skrittelleren? 

Nei selvsagt ikke. Bruk gjerne skritteller for å se hvor lite du har gått. Slik at du kan holde oversikt over det totale antall skritt. Slik at du kan motivere deg selv til å være mest mulig aktiv. Det er ikke dermed sagt at du må ha noen mål, men la målet være å gå så mye som mulig hver dag.

Jeg selv har skiftet ut ti tusen skritt om dagen, med så mange som mulig om dagen. I tillegg så gjør jeg små økter med HIIT trening så ofte som mulig i løpet av uken. Her er mitt eneste mål å nå makspuls så ofte og lenge som mulig. Dette har effekt!

Dette gir forbedring av kondisjon og muskler. Og gir mye større effekt og helsegevinst enn 10000 skritt for dagen.

100 sekunder med intens trening er faktisk noe jeg selv foretrekker. Jeg liker også å løpe lengre turer samt at jeg er så hverdagsaktiv som mulig. Det gir meg frihet til ikke å måtte skyndte meg for å nå de forbanna 10000 skrittene.

Ønsker alle en fantastisk helg!!

Mvh willy

 

#hverdagsaktivitet #suksess #leve #aktiv #livsstilsendring #psykiskhelse #empati #10000 #skritt #hiit #aktivitet #hverdagsaktiv 

 

 

 

100 sekunder om dagen med trening!

Reklame | Jack n Jones

 

Annonse/

Hei alle lesere og venner! Dagens innlegg handler om en mer aktiv hverdag og starten på et nytt liv!

Les også gjerne tidligere innlegg her på bloggen som altå peker på ulike ting som understøtter dagens innlegg.

Om ryggsmerter i dette innlegget her.

Om husarbeid på speed her.

Bedre helse resten av livet her.

 

Er du en av dem som ikke trener fordi du ikke har tid?

Er du en av dem som unnskylder starten av din livsstilsreise med unnskyldningen om tidsklemma?

Er du en av dem som av ulike grunner ikke får til å organisere plass til å komme seg ut, stikke på treningssenteret eller gå lange fine toppturer som du kan poste flotte bilder av på Instagram eller facebook?

 

Først og fremst så må man stikke fingeren litt i jorden. Her må man realitets orientere seg selv og spørre om livsstilsendring er noe man vil sterkt nok.

Hvis svaret er ja, så kan man egentlig lese videre og finne ut hva en livsstilsendring egentlig er for noe.

En livsstilsendring er en endring i livet der man aktivt velger å forandre hele livet sitt mot noe annet enn det man har i dag. Dette innebærer at man slipper taket i gamle unnskyldninger om tidspress, smerter, ulike kroppslige dysfunksjoner som IKKE, og jeg understreker IKKE er av en slik art som gjør livsstilsendring med trening og bedre form umulig. La meg ta kols som et eksempel.

Ved kols finnes det ulike grader av alvorlighet. Men selv ved å ha en alvorlig grad av kols, vil det være fullt mulig å foreta en livsstilsendring der du kan få det betydelig bedre enn det du har i dag. Det finnes forskning og erfaringsbasert kunnskap som antyder at kols ikke bare kan bremses ved fysisk aktivitet, men også reduseres. Her er stikkordet tålmodig og riktig trening sammen med livsstils grep som røyke og snuskutt, sammen med kostholds justering.

Et annet eksempel er ryggsmerter etter ulike typer skader. Isjias problematikk, skiveutglidninger og liknende blir bedre med riktig og tålmodig trening.

Igjen, vil du flytte deg fra et sted i livet der du i dag IKKE TRIVES med å være på, og til et sted der du ØNSKER Å VÆRE? Det er jo det det dreier seg om.

Her gir jeg deg tre enkle råd for oppstart, og ett enkelt treningsprogram som du kan starte med!

 

  1. Kanskje det aller viktigste rådet jeg gir deg er det første! Oppsøk fastlegen din og be om en full sjekk inklusive sjekk av hjerte og ulike smerteproblemer. Fortell at du ønsker å begynne å trene og at du lurer på om intens og hard intervalltrening kan eller bør utføres av deg. Ved å oppsøke lege eller spesialist vil du eliminere en av de viktigste faktorene for å unngå å trene, nemlig unnskyldningen om at du ikke kan på grunn av slik og slik. Det å få en full sjekk opp mot livsstilsendring vil gi deg en ro og en trygghet om at det du gjør er noe bra og ikke er farlig.
  2. Legg vekk tanken om raske bedringer og flotte resultater innen slik og slik tidspunkt. Det å sette seg slike mål kan nok fungere for noen, men erfaring viser at man som regel setter seg for høye mål og dermed går vi på trynet gang etter gang. Spesielt hvis man ikke har tålmodigheten og kunnskapen om at noen går faktisk OPP i vekt den første tiden etter å ha startet trening. Mitt råd her er å ha kun ett eneste mål, nemlig å bedre helsen resten av livet. Ved regulering av kosten og jevnlig trening og aktivitet vil resten faktisk komme av seg selv.

 

  1. Start! Ikke vent til i morgen, men start i dag. Uansett hvilken grunn du har til ikke å starte i dag så har du plass til å utføre noen øvelser som gjør deg andpusten. Uansett hva du har planlagt til middag så er overspising noe som tar lengre tid enn å legge mindre mat på tallerkenen. Uansett hva det er du ikke klarer så klarer du kanskje å reise og sette deg fra stolen 20 ganger i raskt tempo. DA ER DU I GANG! Det skal du si til deg selv høyt og så skal du legge inn ulike øvelser i de daglige aktivitetene du ellers gjør. Trening utenom kan du kalle krydderet i tilværelsen! Rydding av huset er for eksempel en aktivitet som hvis man gjør det grundig og i raskt tempo, noe som virkelig kan gi mer forbrenning og til og med øke styrken din og pusten bare tempoet er høyt nok. Husk at hvis du fra før er inaktiv og i dårlig form, så kan så lite som 100 sekunder med høyt intensivt intervall trening om dagen gi deg signifikant bedre form i løpet av de nærmeste månedene.

 

SÅ til selve treningsprogrammet. Programmet baserer seg altså på HIIT tenkning og består av øvelser som alle kan bruke samt at de ikke krever verken tid, penger eller utstyr for å utføre. Øvelsene er satt sammen av meg selv for høyest effekt på minst mulig tid. Programmet kan utføres når som helst og hvor som helst. Lykke til og husk å starte i dag.

 

  1. Begynn med å gå på stedet hvil i 20 sekunder. Etter 20 sekunder gir du jernet i så høyt tempo du klarer i 20 nye sekunder. Ta 5 sekunder pause og gi jernet i ny 20 sekunder. Denne gangen skal armene arbeide like hardt som bena i boksebevegelser samtidig som løpingen. Her gjelder det å koordinere armer og ben!
  2. Ta så 5 sekunder pause, og så tar du stjernehopp i makstempo i 20 sekunder. Prøv å ta så mange du kan i løpet av disse 20 sekundene.
  3. Siste innspurt! Etter stjernehoppene tar du 5 sekunder pause før du igjen gir jernet i løping på stedet i maks tempo. Gi jernet og utfør løpingen så raskt som bare overhodet mulig og hold altså tempoet i alle 20 sekundene! Ferdig.

 

Gratulerer. Du har nå i løpet av 100 sekunder får mer trening innabords enn det du hadde fått av å slentre en lang gåtur på flerfoldige kilometer langs veien. Stikkordet her er pulsøkningen. Ved å komme opp i puls vil hjertet måtte arbeide hardere og helsegevinsten er høyere. Igjen, husk på rådet innledningsvis her og få undersøkelse av din lege om at dette kan passe for deg. HIIT trening er intensivt. Husk at hvis du bare klarer å utføre halvparten av dette, altså 50 sekunder totalt så er dette også en god begynnelse.

 

Lykke til!

Mvh Willy

 

#hiit #øvelser #treningsprogram #livsstilsendring #helsefordeler #nyttliv #helsegevinst #aktiv #hverdagsaktivitet #aktivhverdag #trening

 

 

 

Gåtur eller løpetur? Hva er best?

 

Det har blitt skrevet mange artikler om dette. Og like mange ulike svar omtrent. Jeg selv er en sterk forkjemper for både gåtur og løpetur alt ettersom hva man ønsker å oppnå. Jeg selv liker godt å gå en tur en kveldsstund, men skal jeg oppnå noe må intensiteten i det man gjør helt klart økes så det kjennes.

Slik sett er det mye sant i det gamle ordtaket, «No pain, no gain».

 

Men, igjen. Hva det er du ønsker å oppnå er altså stikkordet her. Hvis du er svært inaktiv og i særdeles dårlig form, er det kanskje best å starte din livsstils reise med gåturer. Korte spaserturer vil gi deg overskudd etter hvert og det vil bremse den dårlige formen ganske så effektivt. Men her er nettopp stikkordet «bremse».

Man kan altså stagge dårlig form noe og samtidig få overskudd til å øke mengden minutter med gange litt etter litt. Fornuftig altså! Fordi jo flere minutter du går, jo bedre er det for helsen. Og helsen blir bedre etter disse gåturene, i hvert fall hvis du sammenlikner med alternativet det å være inaktiv hver dag.

Så de som har lest tidligere blogginnlegg om dette her på bloggen, vil se at det å gå turer er absolutt å anbefale hvis man skal bryte et inaktivt mønster og bremse forfallet i egen kropp. Man får bedre pust og mer overskudd og det legger kimen til å øke aktivitetsnivået totalt sett.

Hva så med løping? Treger man egentlig denne slitsomme formen for trening? Trenger man å lide seg gjennom mil etter mil i skog og mark eller på landeveien?

Igjen er det avgjørende om hva det er du ønsker å oppnå. La oss ta et eksempel. Hvis du ønsker å gå fra dårlig form til å bli i bedre form slik at du kan klare å unngå å bli andpusten i alt du gjør, trenger kondisen din noe mer enn bare en spasertur eller to om dagen. Her trengs det kraftigere lut! Et godt hjelpemiddel er å bruke BORG SKALA. Denne viser med all tydelighet hvor andpusten du bør bli for å oppnå helsegevinst og ikke bare en bremsende effekt!

Når du er såpass andpusten at du ikke klarer å føre en vanlig samtale med sidemannen, så får du altså en bedring i kondisjon. Tenk deg nå hvor mange ganger du siste året har gått på tur og IKKE kjent på denne følelsen. Litt å tenke på hvis du går en del tur og aldri blir andpusten, ikke sant?

Og skal du øke forbrenningen din for å gå ned i vekt så er det jo primært kostholdet som bør reguleres. Trening er viktig for å øke forbrenning, men her trenger man ikke løpe for at det skal skje effektivt. Man må derimot sørge for at man forbruker nok energi til at man kan gå ned i vekt.

Gåing i høyt tempo i oppoverbakker sørger for dette ganske så effektivt. Her trenger man altså ikke å løpe, selv om dette også hjelper godt på. Det viktige her er å sørge for at kroppen får brukt musklene så effektivt som mulig, inntil man er godt sliten. Et pluss er jo selvsagt at hvis man øker farten i gangtempo oppover bratte bakker, så vil man garantert bli andpusten, slik at her slår man to fluer i en smekk!

SÅ min anbefaling i dag er å utfordre deg selv neste gang du går på tur. Gå raskt som i powerwalking,  og øk tempoet i oppoverbakker hvis du vil forbrenne mest mulig uten å løpe, og løp raskt i intervaller hvis du vil bedre kondisen. Gjør gjerne begge deler hvis du ønsker best mulig effekt totalt sett!

Men altså, ikke kun gå slentreturer uten å bli andpusten hvis du ønsker å gjøre noe mer enn å bremse en inaktiv hverdag!

 

Mvh Willy

#helsefordel #helsegevinst #løpe #gåturer #hverdagsaktiv #aktivitet #nopainnogain #aktiv

 

 

 

 

 

Løpetur med endocannabinoider i kroppen

 

Så du hater å løpe sier du? Ja da er du ikke alene. Og i tillegg så har vi som løper såpass mye problemer med både knær og ben og hofter, rygg og det som verre er. Farlig å løpe sier man, trekker på skuldrene og kjører en tur bort på bensinstasjonen og kjøper seg en pølse. SLIK skal livet nytes, ikke sant?

 

Hva faen er som får folk til å utsette kroppen for alle disse plagene? Og hva faen er det som får folk til å attpå til LIKE denne formen for trening? Galninger og gamle gubber i panikkalderen med akutt fare for hjertestans. Selvmordsløpere med tette årer og helsepanikk! Og så tar man seg en kaffe og synker sammen i sofaen i stedet.

 

Hvem er så disse som liker dette. De som tilsynelatende elsker å plage allerede slitne kropper oppover, bortover og nedover bakker til man til slutt henger kvalm over et gjerde og hiver etter pusten? Så etter noen sekunder reiser dem seg faen meg opp igjen og løper en runde til!?

 

Total galskap. Eller ikke?

 

Hva er det egentlig som skjer her. Fordi jeg selv glatt innrømmer at det å løpe forbandt vi med å stikke av fra jævelskap i ungdommen og ble sett på som en nødvendighet for å unngå å bli tatt eller å få juling. Det å løpe har for meg vært en sann pine de femti meterne jeg klarte før lungene gikk til streik og truet med å si opp og flytte bolig til en mer bedagelig anlagt person.

Helt til jeg selv begynte å arbeide med fysisk aktivitet i 2013. Formen var da så dårlig og livsstilsendringen var såpass nødvendig at jeg måtte finne ut av hva dette innebar. Hva var det egentlig som skjedde i kroppen når man løper. Hva er kondis og hvordan får dette livet til å bli forlenget med mer enn 16 år i snitt? Her var det ting som pirret min nysgjerrighet. Dette måtte jeg jo finne ut av.

Faglig nysgjerrighet har alltid vært en stor styrke i mitt arbeidsliv. Det å hele tiden være oppdatert på de siste nye forskningsresultater, samt det å skille dårlig og god forskning fra hverandre, har stått i førersetet i min faglige utvikling i alle år.

Det samt et langt liv der erfaring og evne til å ikke være redd for å prøve nye ting har nok gjort at jeg ikke har blitt en som bare følger strømmen, men en som tør å utfordre meg selv faglig. Flere burde prøve det!

 

Uansett. Tilbake til løpingen. Her var det altså mange løpere som skrøt over hvor digg dette er og hvor bra form de hadde. Jeg selv ble andpusten bare jeg gikk opp til postkassen. Hva om jeg bestemte at jeg ikke skulle hate dette, men heller velge å begynne å elske løping. Dette til tross for at jeg innerst inne hatet det. Det store spørsmålet var om jeg kunne begynne å like det etter å ha øvd meg på det?

Med mye mer kunnskap i kofferten begynte jeg å småløpe i jobbsammenheng. Dette er jo en viktig del av livsstilstrening og andre synes jo å like det og resultatene på form løy jo absolutt ikke. Jeg selv slet med å få pusten til å samarbeide med stadig mer smertefulle ben.

Men sakte og sikkert forandret dette seg. Med gode basisøvelser for bena og små joggeturer innimellom, så endret smertene karakter og pusten ble merkbart bedre. Første gang jeg jogget sakte en kilometer trodde jeg nesten ikke det jeg opplevde. Bena var dårligere enn pusten! SÅ utrolig deilig å oppleve.

I dag er situasjonen helt annerledes. Jeg ELSKER å løpe. Først og fremst må jeg si at jeg løper ikke nødvendigvis så fort lenger men bare det å løpe moderat fart med moderate lengder er for meg svært deilig.

Og aller beste er det som skjer etter ca. 10 minutter. Da skjer det noe i kroppen som får smerter til å forsvinne og gledesrus til å boble i skallen. Da kan jeg løpe herfra til evigheten. Det er dette som ofte kalles løperus, eller «Runners High». Nå er det viktig å understreke at dette nok i mitt tilfelle ikke dreier seg om det som toppidrettsutøvere definerer som runners high. Dette innebærer nemlig at man går helt i kjelleren og litt til over en viss tid. Når man så tror at man ikke klarer mer så slår kroppens stresshormoner inn sammen med adrenalin og gir en opplevelse av å sveve. Denne påkjenningen ville nok ikke jeg anbefalt til noen med mindre dem drev aktivt med toppidrett og således vet hva de gjør. Denne tilstanden vet man lite om, men den ligger sannsynligvis i grenselandet mellom fysiologi og psykologi.

 

Så denne runners high jeg selv føler antar jeg er en mildere versjon av dette. Her kommer det inn begreper som endorfinproduksjon og det som antagelig passer best i mitt mosjonsløpingstilfelle, nemlig endocannabinoider. Jepp, du leste riktig. Endocannabinoider.

Så hva er det egentlig som skjer her da. Jeg trodde egentlig at det var produksjonen av endorfiner som gjorde at denne følelsen av å kunne løpe i evighet slo inn. Og det er det også, men for at dette skal ha en god effekt, så må man altså løpe opp mot to timer med en hastighet på rundt 5 ? 6 minutter per kilometer.

Imidlertid vil produksjonen av endocannabinoider skje mye før og man trenger heller ikke å løpe hardt og lenge for at denne skal virke på kroppen. Her holder det med en økt på rundt 70 ? 85% av makspuls for å trigge produksjonen av endocannabinoider.

Der er ikke bare endorfiner som sagt som gjør at du får denne gode følelsen men også andre kjemikalier som altså endocannabinoider. Dette gjør at kroppen din produserer en naturlig type av THC, som også finnes i marihuana. I likhet med marihuana får dette deg en rolig og avslappet følelse på en sunn måte i motsetning til marihuana som inntas på annen måte. Kroppen avpasser nemlig mengden til noe som er sunt og ikke farlig. Endocannabinoider kan lages av alle celler i kroppen og dermed kan dette faktisk gi en enda større effekt enn endorfiner.

Studier har vist at en løpetur på en halv time der altså rundt 75% av makspuls er nok, vil kunne øke nivået av endocannabinoider i kroppen på rundt 30%. Nå det kaller jeg RUNNERS HIGH!

 

Så litt oppsummering her. Det å løpe kan altså læres. Det å løpe er for mange en pine, men en pine som kan lett bli til kjærlighet. Det å løpe gir en ubeskrivelig lykkerus. Det å løpe gir en følelse av å sveve, når man har funnet oppskriften. Det å løpe gir en betydelig bedre kondisjon og det å løpe demper smerter. Dette er alt ting som jeg ønsker i en livsstilsendring og det gjør meg i stand til å klare andre daglige aktiviteter mye lettere enn før. Det gjør meg lettere til sinns og det har gitt meg evnen til å delta i sosiale aktiviteter som for eksempel Bergen City Maraton, som du kan lese mer om her.

Så hva så med dem som sier at de ikke kan løpe på grunn av ulike smerter i ledd og knær og så videre?

En vanlig kommentar jeg ofte hører er at man ikke kan løpe fordi knærne ikke holder. Leddene er vonde og ryggen får for mye juling.

Selvsagt skal man ta alvorlige muskel og skjelett problemer på alvor. Det er svært viktig at kroppen er i stand til å klare påkjenninger som innebærer løping. Men nyere forskning antyder likevel at det å løpe er mindre belastende enn man før har trodd. Dette innebærer at lette joggeturer på asfalt ikke er så belastende som før antatt fordi kroppen faktisk er skapt til å tåle disse påkjenningene. Men mer om dette i et innlegg her på bloggen i nærmeste fremtid.

 

Sørg for å tilnærm deg løpeformen med god grunntrening i bena og rygg, hofter og sørg for at du FAKTISK VELGER Å LIKE LØPING fremover. Har du ekstremt dårlig form så begynn med kun få meter løping om gangen og bruk tid på å bygge deg opp. Husk du har resten av livet for det finnes ikke noen aldersgrense på denne fine formen av trening.

Mvh Willy

#løpe #glede #runnershigh #endorfiner # endocannabinoider #helsegevinst #helsefordeler #jogging #løpetur #gledesrus #trening

Iron Iversen

 

Hei alle. Den siste tiden har jeg postet flere innlegg som forteller om min egen fortreffelighet og hvordan jeg til forveksling kan sammenliknes med en Gresk Gud eller til og med noe som er enda flottere. På grunn av min egen suverene evne til å forstå omgivelsene mine, føler jeg at det er på tide å trekke dette litt sammen og se litt på årsakene til at jeg mener at jeg er mer enn perfekt.

 

La oss begynne dagens historie med min gode venn Iversen. Iversen har vært med meg siden den dagen hjernen min fikk nok celler til å overbevise min mor og min far om hvilken unik person jeg er. For vi er jo alle unik! Det må vi ikke glemme. Iversen var med meg på første skoledag da jeg selvsagt tok førsteklassen med storm. Og han var med meg da jeg tidlig i livet skiftet skole og venner. Slik sett har Iversen alltid vært der. Han har sørget for å beskytte meg mot ytre negativ påvirkning og han har stått opp for meg når jeg har møtt personer som kun har vært ute etter å trykke meg ned.

Iversen har på en måte som har vært helt unik, stått for en støyt og sørget for at jeg har kunnet takle alt fra ondsinnet sladder til det å drite meg ut offentlig både her og der.

 

Det er klart at det har vært perioder i livet der jeg ikke alltid har synes at Iversen har vært like klok og vi har i perioder hatt mange og intense diskusjoner om hva vi skal formidle og ikke minst hva som er rett og galt. De fleste gangene har det endt med et slags forlik, mens andre ganger har vi blitt uvenner. Og det er og har vært i de periodene vi har vært uvenner jeg virkelig har fått kjenne på det jeg mangler av selvtillit, selvbilde og tøffhet. Usikkerheten kommer snikende bare Iversen reiser bort en helg og livet og offentligheten blir da med ett, litt vanskeligere å takle. Klart at jeg forsøker å kopiere og herme etter det jeg tror Iversen ville ha sagt, men jeg merker godt at dette er svært vanskelig. Iversen er suveren på dette området.

Det er han som har de vittige kommentarene, det er han som trøkker til i diskusjoner og det er han som klasker til ondsinnede hensikter som rettes mot meg. Det er også han som står opp og avvæpner en hel forsamling av mennesker når jeg klarer å tråkke feil i et foredrag eller i samtale en til en.

Så dere skjønner at min beste venn Iron Iversen er svært viktig for meg. Det samarbeidet som meg og Iron I har er det som drar meg gjennom livet. Der jeg selv som person kan tillate meg å være sårbar, der jeg som person synes at ALLE mennesker har stor verdi, der jeg som person synes at vi skal være snille og greie med hverandre uansett bakgrunn, og der jeg som person synes at det å hjelpe andre er det viktigste i verden, der balanserer altså Iron I denne litt naive «meg» personen til en som faktisk tåler motgang, til en som er i stand til å ta tøffe diskusjoner. Til en person som faktisk har kraft og selvtillit nok til å understreke min egen unike tilstedeværelse i en verden som stadig blir kaldere. Til en person som er i stand til å innrømme feil.

For feil det gjør vi hele tiden både meg selv og kamerat Iversen. Det er lett å tråkke feil i dagens samfunn der vi møter mange og veldig ulike personligheter opp igjennom et langt liv. Mange har vært sint på Iron Iversen og mange har synes at han er en klyse. En som tror han er noe liksom. Mange synes at man ikke skal fremheve seg selv i det hele tatt og viser til jantelovverket. Mange tror at Iron Iversen er en verdensvant fyr med en selvtillit ut av en annen verden og derfor kan de ikke akseptere ham. Så feil kan de altså ta. Men Iron I, er heldigvis vant til det. Han sa til meg en gang da det stormet som verst,

«vet du, det er 8 milliarder mennesker i verden, hvis 7 milliarder av dem ikke forstår meg og derfor misliker meg er det faktisk en milliard mennesker som liker meg og forstår meg. Ikke så aller verst det!»

Typisk Iron I. alltid like positiv og alltid like tøff i trynet. Men de som ikke kjenner ham og ikke ser ham ser kun dette. De ser ikke det triste draget over ansiktet som bare i ett sekund, viser at han også har sine begrensninger. Han også kan bli såret. Han også kan være den som av og til lider over menneskers uforstand. Han som bare har ett mål, nemlig å forsøke å leve sitt liv på beste måte der han kan være med å gi andre noe liknende.

 

Uten en dose hjelp fra Iversen ville det vært vanskelig. Uten at han hjalp meg gjennom ulike situasjoner med en god dose selvironi, med å sørge for at vi ikke tar oss selv så forbanna høytidelig og samtidig sørger for at vi tør å leve, diskutere, eksistere så ville dagene vært mye vanskeligere. Så får man kanskje leve med at Iron Iversen tar seg en ferie i blant. Han fortjener tross alt det så mye bra som han gjør. I alle fall for meg.

Mvh Willy

 

#ironi #selvinnsikt #uhøytidelig #angst #selvtillit #leve #livet

Naken i hagen dagen!

 

Det finnes mange ulike dager som markeres. Noen er rett ut teite, andre igjen er bare morsomme. Hva som er hva får være opp til hver enkelt, tenker nå jeg.

Jeg synes at «Naked Gardening day» er en av de mer morsomme. Denne dagen innebærer at man skal kunne sprade rundt i hagen uten en tråd, men med omtrent bare et lønneblad, eller et aspeløv for den saks skyld strategisk plassert. Eller ikke.

Hva folk velger denne dagen er vel også litt væravhengig tenker nå jeg da.

Verdens nakendag i hagen ble i sin tid funnet på av Jacob Gabriel og Mark Storey. Dette spredde seg utover hele verden og i dag markeres altså dette over hele verden. Det er en ikke politisk markering som fremmer glede og moro og naturligvis kroppens fortreffelighet.

Akkurat nå så sprader altså en god del av de mer liberale av oss rundt med null klær og mye latter. Det lukes, det klippes, det rakes og det plantes. Et syn for alle som går forbi hagen og nyter utsikten av blomsterprakt og ugress!

Bare et par tips på tampen om du har tenkt å ordne litt i hagen. Ikke begynn med å fjerne stikkebusker eller annen hagepryd med torner på. Det kan fort straffe seg. Som ved alt annet arbeid så må man tenke HMS!

Naken i hagen og fremfor alt hagearbeid i seg selv er jo en svært god hverdagsaktivitet. Litt tyngre tak kan jo også tas, og da kan dette fort bli hverdagstrening. Så egentlig er det jo bare fordeler med å sprade rundt med bare bakdeler, ikke sant?

SÅ hva gjør dere andre denne dagen? Er det liiiittt for kaldt her i våre mer arktiske hager, eller er dette noe for enhver? Legg gjerne igjen kommentarer!

Så Nyt dagen, naturen og livet. Pris våren og mennesket. Kom deg ut i hagen å få orden på ugresset!

 

God Helg til alle!

#hage #naken #aktivitet #nakedgardeningday #hverdagsaktivitet

Vi som tar helg - Og de som ikke gjør det.

 

Ja noen av oss tar helg. Noen av oss kan se tilbake på en uke der hardt arbeid har gitt en både gode opplevelser og mindre gode opplevelser. Slik vil det alltid være. Uansett hva man har utført av arbeide, så vil utført arbeide være av det gode.

Mennesket trenger å arbeide. Mennesket er skapt for bevegelse samt det å utføre oppgaver som driver oss fremover. Dette enten man liker det man gjør eller om man har et arbeid man ikke helt trives med.

Selv synes jeg at det er en livsnødvendighet å arbeide. Og det å få arbeide med noe som føles meningsfullt, gir meg ekstra energi i det jeg gjør.

Når helgen kommer er det godt å være en som tar helg, men vi må ikke glemme dem som faktisk holder hjulene i gang. Jeg har sagt det før og jeg mener det til det fulle. Vi burde verdsette dem som arbeider innen helsevesenet i MYE større grad enn det vi gjør i dag.

Dette har jeg tidligere har skrevet om i innlegget om helseengler, som du kan lese mer om her.

I uken som har gått så har jeg fått lov å møte mange ulike mennesker som har trengt den hjelpen helsevesenet skal tilby. Så arbeider man hardt for at de ulike skal få det så bra som mulig og så riktig hjelp som det er mulig å gi.

Likevel så hører man ofte mye negativt om det vi gjør og det vi gir av faglig kompetanse og menneskelig kontakt.

Hva som gjør at vi fortjener å bli møtt med såpass store motforestillinger kan man spørre seg om, men jeg synes det er på tide å gi helsevesenet den anerkjennelse denne tjenesten vi har i Norge fortjener. Vi kan være enige om at det vil alltid være enkeltsaker som man kunne vært foruten. Det vil det være uansett hvilket yrke man har. Se for deg ditt eget arbeid. Enten du er tømrer eller bonde, enten du er megler eller advokat. Fortell meg da om det er yrker der det ikke skjer feil i enkeltsaker, og fortell meg om dere tenker på dette i hverdagen deres!

Jeg tenker i alle fall på dette når jeg går hjem på Fredagen fordi jeg har fri hver helg. Jeg tenker på dem som kommer på jobb hele uken samt helger for å arbeide til beste for dem som har det vanskeligst. Jeg tenker på dem som vier sine liv og ekte engasjement for å gi av seg selv for at andre mennesker skal ha det så bra som mulig. Jeg kan gå hjem. De arbeider. Man burde sette MYE mer pris på alle dem som arbeider i et helsevesen som er et av verdens beste.

Jeg setter i hvert fall pris på dem. Jeg elsker å arbeide sammen med dem. Jeg drives av det å kunne få andre til å bli bedre etter alvorlige sykdommer. Jeg vet at det ikke er enkelt. Jeg vet at det vi gjør er noe av det beste som finnes i verden totalt sett. Jeg vet at det kunne vært enda bedre, men jeg vet også at det arbeides kontinuerlig med å bli bedre hver eneste dag. Når jeg forlater min arbeidsplass Fredag ettermiddag møter jeg dem som er på vei til sine vakter. Alle hilser, er blide og smiler og ler. Gi dem en grunn til å opprettholde smilene. Gi dem grunner til å glede seg til å gå på jobb. Gi dem din støtte og anerkjennelse. De som arbeider i helgene, i høytider, til alle døgnets tider, de fortjener vår hyllest. Gi dem din støtte og ditt smil.

Fordi de fortjener det!

Mvh Willy

 

 

 

 

 

Aktiv uke!

 

Den siste uken har jeg virkelig fått kjenne på løpeglede og aktiv hverdag. Kroppen er nå sliten, men på en god måte. Jeg kjenner på gangsperre, men i levelige mengder og jeg kjenner på litt verk her og der, også i levelige mengder.

Men først og fremst kjenner jeg på gleden av å ha mestret noe. Gleden over at vinteren har stengt ned og våren er her med alle dens fine små glimt av lykke. Dagens to løpeturer på jobb i frisklivssentralen illustrerte dette på en god måte. Midt i den tyngste bakken slo bjørkeknopper imot oss og veikanten var full av hvitveis. Fuglene sang og temperaturen var bra til tross for litt i overkant mye vind. Følelsen av å leve var til å ta og føle på. Et nydelig øyeblikk!

 

Jeg vil virkelig anbefale alle å komme seg ut enten man løper eller går bare for å kjenne på at livet er verdt å leve! For mange er dørstokkmila lang, men hvis man kun går ut en liten tur kun for å kjenne på luften, livet og fuglesangen, så er man allerede i gang.

Men tilbake til den uken som har gått. Den begynte med oppladning til Bergen City Maraton, fortsatte med selve løpet som jeg har skrevet litt om her.

Og forberedelser samt Frank Løke og hans mankini løp du kan lese mer om her.

 

I alle fall så har jeg altså tilbakelagt ganske mange kilometer med løping siste uken. Først en god del kilometer som forberedelse til løpet, så selve løpet på 2 kilometer Lørdagen. Videre løp jeg 3 kilometer Søndagen, 4,5 kilometer om mandagen, 1 mil om Tirsdagen og altså nær 1 mil i dag.

Nå kjenner jeg det bra i bena og jeg tar nå et par dager med restitusjon. Restitusjon er også viktig.

 

Poenget mitt her er altså at selv om dette er tungt har jeg både LÆRT MEG Å LIKE samt VALGT Å ELSKE det å løpe. Det er altså noe jeg ikke kunne fordra tidligere, men som med all endring må man ta noen valg i livet. Mitt valg var å gjøre noe på flere områder, men altså først og fremst å få bedre kondisjon. Og når jeg løper en mil og det kjennes mer i bena enn på pusten, så føler jeg at jeg har oppnådd dette. Men trening er ferskvare og jeg liker å ta en løpetur for å opprettholde kondisen.

Jeg har også full forståelse for de som ikke ser seg selv løpende, men tro meg, forsøk å gjøre noen valg der valgene innebærer at du gjør noe som du overhodet ikke kunne se for deg tidligere. Vær åpen for alle slags endringer også de som du ikke ser for deg er deg.

For de valgene kan faktisk bli deg!

Mvh Willy

 

#løpe #glede #livsstilsendring #aktiv #hverdagsaktiv #læring #mestring #motivasjon #endring #kondis #gangsperre

 

 

 

Velg gleden ikke sorgen

 

Hva mener jeg egentlig med det? Altså, kan man tvinge frem glede der det ikke er noe glede? Kan man velge å være glad når man er trist? Kan man snu ulykke til lykke? Kan man fjerne tristhet fra hodet og erstatte det med glade tanker?

Tenk deg et kjøkkenbord. Et tomt kjøkkenbord. Et sånn helt vanlig tomt kjedelig kjøkkenbord, plassert på et sånn helt vanlig kjedelig kjøkken, i et sånn helt vanlig hus eller leilighet i en helt vanlig Norsk kjedelig by et sted i et helt vanlig kjedelig land.

 

Tenk deg at du ligger i sengen og tenker på å stå opp, men du har overhodet ikke lyst i dag fordi hodet er fylt med helt uvanlig mye dritt. Dritt som du har samlet opp over lang tid, eller kanskje det er over en kortere periode. Kanskje dritten er noe som nylig har skjedd og dermed gjort deg ekstra sint, lei, trist, ulykkelig, eller hva det nå enn er. Kanskje skyldes dritten noe du fortsatt bærer på fra et sted og en tid langt, langt borte, men som nekter å fjerne seg fra hodet ditt. Så her ligger du altså i sengen og kjenner på dette. Gudene vet hvor mange ganger du har gjort det før kanskje.

 

Tenk deg da tilbake til kjøkkenbordet. Det tomme kjedelige vet du. Kjedelig, men HELT UFARLIG. Bare tomt. Tenk deg så at du dekker på dette bordet med alt det du tenker på. Stolene representerer personer, bestikk representerer ulike negative hendelser, glassene kan fylles med uvesentlig dritt, mens skåler kan fylles med mer alvorlig dritt. Ta deg god tid i denne prosessen. Fyll bordet med alt det som representerer det negative du tenker på. Og når du har fått dekket på så tenk igjennom alt du har flyttet fra hodet og lagt på kjøkkenbordet ditt. Fjern det fysisk fra hodet og tenk deg at du står ved siden av og ser ned på bordet. Observer det på avstand og se klart for deg at det er flyttet fra hodet til et annet sted. Det er ikke lenger en del av deg, men selv om du fortsatt eier både huset, kjøkkenet, bordet og resten så har du faktisk identifisert en hel haug med dritt og flyttet det ut av hodet og inn på kjøkkenet.

Hvis du nå er komfortabel med å betrakte det på avstand, så forestill deg gjerne at du har invitert de personene som er en del av det negative du tenker på. Forestill deg at du står på avstand og betrakter dem når de sitter seg ned og fortærer all dritten du har plassert der. På kjøkkenbordet. Forestill deg at de koser seg, har det hyggelig og til og med lar latter fylle kjøkkenet.

Fordi de vet ikke at dette er dine ting, de vet ikke at ting har en slik effekt på deg som på dem, de vet ikke at de har sagt eller gjort ting som har såret deg, de vet ikke at du opplever andre smaker enn dem.

Fortell dem nå at de kan gå når de er ferdig. Be dem samtidig om å ta med seg både bord, bestikk, matrester, glass og alt som er der og kaste det i kontaineren utenfor. Fordi du skal skaffe deg nytt. Et nytt et som er fylt med farger, glede, annerledes og hyggelige ting, designbord akkurat for deg, lykkeglass med lykkebestikk og skåler fylt med solskinn. Glass som synger og er fylt med lykkerus og fat som har plass til de deiligste retter. Med mange stoler rundt der det er kun plass til mennesker som stråler, som gir av seg selv, men som har minst like mye feil og lyter som alle andre. Fordi det er de ekte menneskene. Det er de som fyller kjøkkenet med latter. Ekte latter. Det er de som nyter det gode og ikke det triste. Det er de som sørger for at huset ditt er det morsomste huset i gaten. Og det er de og deg selv som gjør at dere lever. Virkelig lever!

Denne overføringsteknikken bruker jeg selv når hodet fylles med dritt. Når problemer stiller seg opp og når ting ikke ser så lyst ut. Fordi det vil det gjøre mange ganger i livet. Trikset er å kvitte seg med dritten så raskt og effektivt som mulig. Det er oss selv som bestemmer over hjernen vår og det er til syvende og sist oss selv som bestemmer om det finnes elementer inne i oss som skal få lov til å straffe oss med sine negative bølger. Jeg inviterer dem til frokost og ber dem om å ta med seg dritten når de går.

Vi trenger glede og lykke i livet, ikke sorg og negativitet.

Mvh Willy

#følelser #sorg #dritt #glede #tanker #psykiskhelse #angst #tanketeknikk #problemløsing #hverdagsaktiv

Tror du at du er trygg fordi du ikke røyker?

 

Vi mennesker er ganske enkelt skrudd sammen når alt kommer til alt. Vi er kompliserte satt sammen når det gjelder komponenter og hvordan hver enkelt del av oss er nær umulig å kopiere. Samtidig, når det kommer til hvordan vi agerer, leser og tolker vår egen overlegenhet, så er vi ganske enkelt skrudd sammen. Vi tror alltid vi er litt bedre enn det vi egentlig er. Dette kan selvsagt være bra for vår egen selvtillits skyld, men når det kommer til hvordan vi forsøker å lese egen form og fysikk, så er saken noe annerledes.

Vi vet at de fleste som tenker at de skal starte på en livsstilsendring, tror at de er i bedre form enn det de egentlig er. Samtidig tror mange at om de bare spiser relativt sunt og holder seg vekke fra tobakk og overdrevne mengder med festdrikk, så er de trygge.

Nå er det viktig å påpeke at røyking faktisk er en av de verste uvanene som tar flest liv sett fra et folkehelseperspektiv, både på verdensbasis, men også her hjemme i trygge gode gamlelandet.

Dette er heldigvis flere og flere klar over. Likevel er det en andel røykere igjen som holder tritt med en uvane som tilfører kroppen alt fra Cyanid til Arsenikk. Det er ikke umulig å slutte.

Les mer om dette i mitt blogginnlegg «jeg begynte å røyke når jeg var 9 år gammel»

Det som er litt mer betenkelig derimot, er at mange tror at hvis røyking er den eneste lasten man har så ligger man likevel bra an. Hvis man i tillegg har en jobb der man er noenlunde aktiv, og har et sunt kosthold, ja så er man innafor det som går an å leve med. Så feil kan man altså ta.

Sannheten er dessverre en litt annen. Det hjelper ikke stort med et sunt kosthold hvis formen er dårlig. OG DÅRLIG FORM ER OMTRENT LIKE FARLIG SOM Å RØYKE.

En studie utført i Sverige der man har fulgt nesten 700 svenske menn fra de var 50 år til de skulle fylt 99 år. Viser at dårlig form var nesten like farlig for helsen som både røyking, høyt blodtrykk og farlig høye verdier av kolesterol. Les mer om det her.

Og hva så med dem som ikke røyker? Ja de er vel ganske trygge ikke sant? Studien viser dessverre klart at selv om du ikke røyker så er dårlig fysisk form altså nesten det samme som å røyke. I alle fall når det gjelder risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. Det er flere faktorer som gjør dette, men dårlig regulering av blodsukkeret, risiko for høyt blodtrykk og kolesterol, samt mindre motstandskraft mot generelle sykdommer er noen av de viktigste årsakene.

Det er selvsagt et tankekors. Bare røyking var verre enn dårlig fysisk form når det gjaldt risikoen for å dø. Det er i sannhet skummelt å tenke på.

Og når man samtidig vet at vi mennesker tror vi er i bedre form enn vi egentlig er, så ringer alarmklokkene for meg iallfall. Og om de ringer for meg som er i relativt bra form, så BURDE det kanskje ringe noen bjeller for dem som tenker at dette gjelder akkurat dem. Vi er i gjennomsnitt i adskillig dårligere form enn vi tror når vi starter en ny livsstil. Dette er også noe jeg selv erfarer fra mitt eget virke. Det POSITIVE er at de som er i risikosonen, altså de som er i dårligst fysisk form, er de som får størst gevinst av å endre sine fysiske vaner og ta sunnere vaner på alvor. Det går også mye raskere enn man tror å endre livsstil, bare man legger det opp riktig og tar noen veivalg i livet som er HELT NØDVENDIGE!

Er DU klar til å endre DITT LIV?

Ta grep i går!

 

Mvh Willy

#livsstilsendring #form #kondis #røyking #helsefordeler #helse #endring #motivasjon

 

 

Beviset på gårsdagens seier over meg selv

 

Det er lenge siden jeg fikk medalje i en konkurranse. Ikke siden jeg ble kretsmester, klubbmester og Vestlandsmester i vektløfting for sånn cirka 33 år siden, har jeg vunnet noe.

I gårsdagens Bergen city maraton fikk alle medalje, og vel fortjent til samtlige deltakere.

For bare et par år siden klarte jeg knapt å løpe 50 meter og nå gir jeg på over mange kilometer.

Slik sett er medaljen for meg en seier for meg selv. Og det er et bevis på at klarer jeg dette, så klarer ALLE det.

Ta tak og begynn du også! Tro meg, det er mulig for alle. Også du som i likhet med meg ikke har trent på 33 år.

Mvh Willy

#løpe #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve 

Bergen City Maraton

 

Hei alle! I dag gikk altså Bergen City maraton av stabelen. Vi reiste i dag tidlig inn til sentrum med buss. Og nøt hele dagen i fulle drag. Et yrende folkeliv og bare blide mennesker fylte gatene. Solen tittet frem og temperaturen steg da det nærmet seg start for stafetten. Jeg hadde sjarmøretappen og ventet tolmodig i Nordnesparken på at fysioterapeuten skulle komme. I mellomtiden kunne vi som var der heie frem en kald og sliten Frank Løke i mankinien. Det så virkelig ut som at han slet. Jeg trodde jeg hadde god tid, men plutselig var fysioterapeuten  der. Vekslingen var litt sjokkartet, men jeg la i vei i et forrykende tempo. 

Vel det viste seg etter omtrent 500 meter at forrykende var noe i overkant av det ferdighetene tilsa. Jeg var nødt til å regulere tempoet. Inn mot mål på bryggen var det tusenvis av mennesker som heiet oss frem. En fantastisk opplevelse!

I mål var jeg på tiden 10.02 på løypen og det var jeg selv veldig fornøyd med. Og hele laget Helse Angels Sund gjorde det veldig bra! Vi var det beste laget fra Sund denne gangen.

Etter dette var det forfriskninger og middag med hele gjengen. Moro fra ende til annen og jeg gleder meg til neste gang allerede.

 

#bergencitymaraton #løpefest  #bytur #maraton #sosialt #glede 

Maraton i mankini

 

I morgen starter altså vårens eventyr, Bergen City Maraton. For meg blir det altså første gang i et konkurranseløp noensinne. Jeg må si at jeg har sett frem til dette lenge, og jeg gleder meg spesielt til den sosiale biten av dette eventyret.

 

I dagene før har jeg altså ladet opp med trening, løping og valg av løpeklær, blant annet. For det meste er jeg i mål. Og altså veldig klar for å ha det moro og nyte folkelivet.

Så slippes altså nyheten om at håndballspiller og farmen kjendis Frank Løke også skal løpe. Han skal riktignok løpe hele maraton løpet, men det spesielle her er jo at han tapte et veddemål og at påkledningen derfor blir i MANKINI!

Og til alt overmål så må han sykle fra Bergen til Sandefjord hvis han løper senere enn tre timer!

Mannen kan jo ikke være riktig klok, enten det eller så har han mer guts enn de fleste andre menn jeg vet om. Inklusive meg selv. Ikke det at det hadde vært så vanskelig å opptre i MANKINI, men det å løpe en krevende maratonløype på under tre timer med et tau mellom skinkene, MÅ jo ende med katastrofe!?

Det ville gå med en del vaselin, mente hovedpersonen selv, og det kan man forstå. Jeg tenker at når de første tre kilometerne er unnagjort, så vil snoren bak endre form og konsistens til å heller likne piggtråd! For ikke å snakke om den andre siden. Her er det avgjørende at mankinien er av den stramme typen slik at ikke Herren spiller klinkekuler etter kun få steg. Stakkars Løken! Her lukter det ikke bare blod svette og tårer, men potensielt store smerter mellom bakkar og berg her ute mot havet.

Men Løke vet vel hva han gjør, og man må lide litt for å fremstå som den ultimate mannen han er. Jeg kjøper den, men kan likevel ikke unngå å synes synd på ham hvis han kommer haltende i mål med piggtråd bak seg, og knuste?drømmer foran seg, tre minutter for sent og så får utlevert sykkelen han skal ta seg de 60 milene hjem med. Stakkars Frank, Stakkars Løken. Kan ikke annet enn å både beundre ham samtidig som man har den største sympati for det potensielle resultatet av et slikt stunt.

 

Bare en ting å si! Masse Lykke til Frank Løke! Det trenger du.

Og Masse lykke til til alle som skal nyte denne festen i morgen, både med og uten spesialklær!

 

Mvh Willy

#bergencitymaraton #bcm #løpefest #løpetur #mankini #frank #løke #tøffing #stakkars #smerter

Ryggsmerter, isjas og inaktiv livsstil

 

Dagens innlegg handler om hvordan man kan takle skiveprolaps. Her kan du lese mer om Skiveprolaps.

Først og fremst skal jeg fortelle litt om hvordan jeg selv opplevde det å få skiveprolaps, og hvordan jeg IKKE taklet det, samt hvordan jeg til slutt klarte å takle det.

Som rørlegger for mange år siden, helt tilbake på slutten av 1980 tallet, fikk jeg altså flere skiveprolaps. Dette var det mest smertefulle jeg noensinne har opplevd. Jeg husker at legen måtte komme hjem til meg å sette smertestillende medisin for å få meg fra gulvet og opp i sofaen. Den gangen var det slik at oppskriften når man fikk prolaps, var å legge seg i en stilling som ikke gjorde vondt og deretter vente til ting gikk over. Og for å være helt ærlig, så hadde jeg aldri i verden klart noe mer enn akkurat det så vondt det gjorde.

Prolaps er altså når en av skivene som sitter mellom hver ryggvirvel, har fått seg en sprekk. Et stoff som likner tannkrem i konsistens, vil da presses ut gjennom sprekken, og kan presse mot nerver som ligger tett ved skiven. Da stråler det en nervesmerte nedover beinet eller også faktisk ut i arm. Det er dette som kalles press på isjas nerven.

Disse smertene kan være svært vonde, samt at det kan føre til midlertidig kraftsvekkelser i bena. Nummenhet i huden og brennende følelse i huden i sidene og bena var noe jeg opplevde. Når de verste smertene hadde gitt seg så gikk jeg rundt med en konstant verkende følelse som minnet om trykkende tannpine i nervene. Dette var såpass vondt og plagsomt at smertestillende medisiner var det eneste som hjalp.

Folk på min egen alder som har gått med denne type smerter i såpass mange år, vil kjenne seg igjen i dette. Svært mange er uføretrygdet og mange har fått livskvaliteten redusert som følge av dette. Selv gikk jeg i over 8 år før jeg selv valgte å ta tak i problemene, smertene og livet mitt. Det fantes ingen quick fix, ei heller velvilje fra systemet slik at man ikke bare har smerteproblematikk å slite med, men ofte en hel pakke med både sosiale og økonomiske vansker i tillegg.

Hadde jeg visst den gangen for mange år siden det jeg vet i dag så hadde jeg ikke for ALT i verden kastet vekk så mange år av livet mitt. Jeg hadde ikke latt smertene ta overhånd ved å dempe dem, men heller utfordret kroppen langsomt ved å bygge den opp i stedet.

Jeg vet hvor håpløst vanskelig det kan virke, men tro meg det er aldri for sent å starte med et nytt liv. Selv med smerter som har vart i mange, mange år så er det mulig å trene vekk smerter.

Prolapsene mine ble operert i 1990 og det var mislykket. Jeg måtte leve med minst like store smerter etter dette i mange år. Helt til en dag da jeg bestemte meg for å begynne å trene meg forsiktig opp igjen. Jeg sto i smertene med hjelp fra legen og jeg ble overbevist om at smertene ikke var farlige. Jeg fant metoder for å trene meg opp igjen slik at ryggen ble styrket.

Etter hvert ble smertene mindre og mindre. De forsvant aldri, men ble levelige. Fortsatt krever det en lang dusj om morgenen for å myke opp ledd og redusere smerter. Men smertene fra prolapsene er så godt som borte. Nå kan jeg løpe, jobbe, bevege meg som jeg stort sett vil og samtidig være stort sett smertefri.

MEN det tok lang tid. Den viktigste komponenten i prosessen var at jeg bestemte meg for å trosse smertene, samt at jeg brukte tid på å finne riktig trening og riktige aktiviteter. I tillegg sluttet jeg å være redd for å få nye prolapser. Når man hele tiden går rundt og begrenser seg i frykt for å få nye smerter, så binder man opp muskulaturen slik at man risikerer å få flere smerter av muskelspenninger i tillegg. Ikke særlig givende med andre ord.

Jeg visste at jeg kom til å få noen tilbakefall. Og det gjorde jeg, men støttet meg også til bestemmelsen om å være mye mer i aktivitet og bevegelse enn før til tross for smertene, enn å legge meg ned med en pille. Når «tannpinen» i ryggen kom gikk jeg en lang tur inne i stuen og opp trapper helt til smerten ble dempet eller ble såpass vond at jeg da måtte legge meg. Neste gang var det det samme opplegget. Jeg gav ALDRI OPP.

Lett trening i basseng var også gull verdt, og sammen med korte spaserturer i ulendt terreng ofte, så fikk jeg gradvis tilbake livet.

Lett styrketrening der mage og rygg samt bena fikk rolige tilpassede øvelser hjalp meg utrolig mye. For min del var det et STORT poeng at jeg gjorde dette så billig som overhode mulig. Jeg fikk vanvittig god hjelp av kunnskap om kroppsvektstrening og øvelser der tyngdekraften var mine vekter. Det tar litt lenger tid, men gjort riktig så får man STORT utbytte av slike øvelser. Og så er det selvsagt GRATIS!  Har man mulighet til det så ber det også å anbefale å kontakte en terapeut som har kunnskap og erfaring på området.

I dag vet jeg at hvis man får prolapser er det viktig å komme seg i aktivitet og lett trening så raskt som mulig. Hvis det ikke er noe medisinsk i veien for at du kan utfordre deg selv så bør du gjøre det i samråd med legen din. For all del ikke legg deg ned og ikke la smertene ta over livet ditt, men kjemp som en løve for at dette ikke skal skje. Og hvis du fortsatt ligger der i smerter etter prolapser og mislykkede operasjoner en gang i livet, så bestill time hos legen og få avklart om det er noe som helst i veien for å trene deg opp igjen. Skaff deg tilgang på informasjon om hvordan og hva slags trening og aktivitet som er gunstig for deg og begynn prosessen med å ta tilbake livet!

I dag! Ikke i morgen, men i dag! Det kan nemlig være FULLT MULIG!

Just sayin

Mvh Willy

#ryggsmerter #prolaps #opptrening #smertebehandling #ergoterapi #helse #livsstilsendring

Dørstokken i hodet!

 

 

Dagens økt i frisklivssentralen innebar to timer med HIIT trening. Virkelig slitsomt og virkelig bra økt for alle.

Ikke sikkert det er den absolutt riktige oppladningen til løpefesten på Lørdag. Men når man er på jobb så er man på jobb!

Når jeg er såpass heldig som å få lov til å arbeide med livsstilsendring, så takker og bukker jeg for alt som gjør folk i bedre stand til å få god helse.

Med to timer til rådighet fordelt på to grupper, blir det selvsagt mye løping og HIIT trening på meg. Og det skal ikke stikkes under en stol at jeg var passelig kjørt selv etter dette. HIIT trening gjør noe med deg på den måten. En ting jeg liker med denne type trening er at vi oppnår svært høy intensitet på kort tid. Vi får mange turer opp i høy puls i løpet av treningsøkten, noe som gir god effekt på kondisen.

Bena får også kjørt seg mye i løpet av en slik økt og når vi designer øvelser som tar for seg hele underkroppen med styrke og overkroppen med bevegelse, så er effekten knallgod!

Så spørs det om jeg er restituert ordentlig til Bergen City Maraton på Lørdag. Det tenker jeg skal gå fint med et par små lette joggeturer på egenhånd frem til dagen. Jeg har vært nøye med å ikke tøye ut for ikke å strekke musklene for mye. Dette har hjulpet godt før og gjør nok det igjen.

Det kommer til å bli en folkefest med rekordmange påmeldte til Bergen City Maraton. Vi er ti stykker på jobben som skal løpe stafetten. Det blir en halv maraton delt på ti personer. Så ikke så langt per stykk med andre ord. Jeg selv skal løpe rundt to kilometer, men tempoet vil selvsagt bli holdt svært høyt! Ha ha ha, vi får se om de gamle er eldst som det heter.

Uansett er dette først og fremst en sosial happening for oss alle og vi gleder oss til å både løpe, men også kose oss etter løpet. Med tusenvis av mennesker i byen blir det omtrent som en 17 mai feiring på forskudd. Og været håper vi blir strålende.

Husk at hvis du ikke kommer deg over dørstokken og sliter med å komme i trening eller i aktivitet så er det IKKE lang vei å gå når du først har bestemt deg. Det finnes MANGE i din situasjon som klarer å finne en vei der balansen mellom det å leve og kose seg og det å være i bra form med god helse er fullt oppnåelig.

Ta kontakt med din lokale frisklivssentral eller start selv med daglig aktivitet, så er du også i gang. Lær deg å like det du før hatet, like det du før aldri kunne tenke seg til og så blir det enklere. Mest av alt sitter dørstokken i hodet!

Mvh Willy

 

#dørstokkmilen #bcm #maraton #stafett #sosialt #løpeglede #livsglede #helsegevinst #helse

Kaffedyr og forskning. Rett og galt

 

Hver eneste dag MÅ jeg ha den daglige koppen med den brune livgivende bitre væsken. Gjennom tidene har det vært lagt frem utallige rapporter og studier som forteller en hvor lite sunt dette er. Og i motsatt ende har det vært lagt frem utallige studier om hvor sunt det er. Men hvem har egentlig rett?

Nå er jeg på ingen måte en kaffe ekspert. Jeg har ingen forutsetninger for å koke eller trekke verken den ene eller andre type kaffe. Jeg er heller ikke i nærheten av å være noen Barista eller forsker på dette brune stoffet. MEN, jeg har skvulpet i meg kaffe siden Moses gikk i knebukser. Jeg har drukket kaffe med blandinger som ville fått en Trønder til å bli flau, og jeg har spist kaffe med skje etter råd fra en gammel fisker som sa at kaffe er ikke drikkende før du spiser den med skje.  Kort sagt så har jeg drukket denne drikken siden før de fleste har visst hva en Barista er.

Så mitt ståsted i dette er erfaringsbasert og har et helsemessig perspektiv. På min vei mot en stadig bedre helse er kaffe fortsatt svært viktig for meg. Og er det da sunt eller usunt? Eller for å si det slik, er det sunt NOK, til at jeg kan fortsette å nyte denne gode og forfriskende drikken?

Hvis man ser på den forskningen som er gjort tidligere, så er det nok en overvekt over studier som påpeker at det MULIGENS er usunt med for mye kaffe. Et av bevisene er lett å relatere til, nemlig at man får hjertebank. Det har vel vi alle kjent av og til i livet og spesielt hvis vi har drukket for mange kopper kaffe.

 

Så vi har altså hørt litt om alt dette i mange år og resultater og analyser av alt er i beste fall sprikende. I alle fall hvis man tar litt eldre studier og legger til grunn. Men hva er egentlig dette stoffet? La oss se litt nærmere på hva kaffe inneholder og hva det gjør med kroppen. Sett ut fra en lekmanns perspektiv selvsagt.

de viktigste innholdsstoffene i kaffe er koffein, cafestol, kahweol, klorogensyrer, trigonellin og magnesium. Dette høres jo ikke særlig hyggelig ut. Litt som man kunne forvente å finne i en gal forskers laboratorium. Men er det egentlig så ille? La oss se nærmere på dette.

 

Disse stoffene har det til felles at de virker inn på ulike deler av kroppen vår. Både glukosestoffskiftet, fettstoffskiftet og sentralnervesystemet, blir påvirket. Men ER DET FARLIG?

Ja hva er da farlig?

Det viktigste viser seg faktisk å være at kaffe ikke er farlig. Kaffe er tvert imot forsiktig forebyggende mot en del sykdommer. Både demensforebygging, diabetes 2, og man har studier som antyder at moderat forbruk på 3-4 kopper om dagen ikke øker risikoen for de mest vanlige kreftsykdommene, men ser ut til å ha en mulig beskyttende effekt på enkelte kreftsykdommer. MULIG!

Ja, ikke vet jeg, men etter å ha bladd meg gjennom et utall av relevant forskning og studier i anerkjente databaser, så er jeg altså mer overbevist om at denne gode, nydelige og oppkvikkende drikken er INNAFOR å drikke.

Som med alle andre ting i livet er det veldig individuelt hvordan ulike personer reagerer på ulike stoffer. Slik er det også med kaffe. For eksempel så vil 3-4 kopper om dagen være bra for deg, mens 6 til 8 kopper plutselig ikke er bra for deg. Spesielt hvis du lider av benskjørhet. Men dette kan til alt overmål kompenseres ved å ha litt melk i kaffen. Jaha. Så vet vi det.

 

SÅ hva den enkelte gjør er altså opp til hver enkelt. Selvsagt. Men JEG har i alle fall konkludert med at jeg kommer til å fortsette å nyte mine daglige kopper med filterkaffe. Ja for filterkaffe er bedre enn kokekaffe og de andre nymotens greiene som baristaene koker i hop, visstnok. Dette skyldes at de nevnte typer kaffe, har vist seg å øke LDL-kolesterolet og dermed ØKE risikoen for hjertekarsykdommer. Hm. OK, så vet vi det. Godt det er i hovedsak filterkaffe jeg liker da. Jeg er jo i en alder der et for høyt kolesterolnivå ikke er spesielt heldig, selv om enkelte studier med varierende kvalitet antyder at det ikke gjør noe. Jeg holder meg til de studiene som viser at det IKKE er bra.

Så nå har jeg trukket en ny kanne med kaffe som skal nytes mens jeg koser meg med 21.00 nyhetene. Vel, det var før jeg akkurat oppdaget en artikkel her om en studie som viser til at det å drikke kaffe om kvelden ikke er så veldig heldig da det utsetter søvnen din med 40 minutter. Ok, får planlegge å legge meg litt senere da.

Så slik kan det altså gå hvis man forsøker å lese seg opp på en såpass vanlig drikk som kaffe. Jeg sitter vel igjen med flere spørsmål enn svar, og det er vel slik «FORSKNING» ofte virker. Det skaper flere spørsmål enn svar og gir deg sjelden noe du kan leve godt med.

Tør nesten ikke tenke på å begynne å lese om fordeler og ulemper om øl, melk og bananer.

Jeg holder meg i dette tilfellet til 3-6 kopper om dagen og nyter dem med glede. Fordi forskning også sier at glade mennesker som slapper mer av og nyter sin tilværelse også lever lenger enn de som ikke gjør det.

Jeg velger det siste, men alt med måte!

Nyt livet og hverdagens aktiviteter!

 

 

#kaffe #helsefordeler #forskning #nyte #drikke #måtehold

 

Løpetur i oppoverbakke

 

Opplading foran stafetten på lørdag går ufortrødent videre. I går hadde jeg som nevnt 3 kilometer med løping, og i dag var jeg på jobb med frisklivssentralen. Her fikk vi unnagjort flere kilometer med intervaller og jogging i regn og vind. Nydelig gjennomført!

Det er veldig viktig å ikke overanstrenge seg i forkant av løpet selv om strekningen er relativt kort. Lett jogg med innlagte motbakkeløp i høyere tempo er det som passer meg best. Det fikk jeg god gjennomkjøring på i dag. Og det merket nok deltakerne mine også.

Resten av dagen brukes på restitusjon.

Rolig dag i morgen blir det og Onsdag blir det hardkjør i motbakker før resten av uken blir rolig bevegelse og oppsamling av energi. Det høres nesten ut som om jeg trener til OL, men sannheten er at her er jeg igang med å slå to fluer i en smekk. Ikke bare får jeg anledning til å være med på noe morsomt med gode kolleger på jobben, men jeg får virkelig god anledning til å komme i bedre form etter lang tid med luftveisplager.

Det gjelder å hive seg med på alt man kan få inspirasjon og motivasjon av. Dette var en slik ting for meg. Hva er det som motiverer deg? Kommenter gjerne.

Finn din greie og kjør på!

Mvh Willy

#bcm #aktivitet #hverdagsaktivitet #motivasjon #mestring #løpetur #løping #jogging #helsefordeler #helsegevinst #helse 

En uke igjen!

 

 

Hei alle sammen!

I dag har jeg hatt en ny fantastisk dag i nydelig vær. Det er så deilig å endelig kjenne på varmt, vårlig vær. Faktisk så virker det litt som om man bare sveiper innom våren, kun for å gå direkte til sommeren. Ikke meg imot. Bedre å være ute i slike forhold, enn i slaps og sne.

Derfor startet også dagen min med en løpetur. Der er nå kun en uke til Bergen City Maraton og jeg henger litt etter på formen. Jeg har en strekning som jeg pleier å løpe. Den er på 3 kilometer og tiden jeg fikk på 3 kilometer var litt dårligere enn forventet. Men uansett så var det nydelig å løpe i noe som minnet om full sommer. Elsker sommeren!

Blir et par løpeturer til frem mot neste helg og da er forhåpentligvis ting på plass. Og på jobben har jeg selvsagt frisklivssentralen både Mandag og Onsdag så dette blir helt greit! 

Det gjør noe med en på en god måte å bruke kroppen ute i slikt vær. Det kan virkelig anbefales til alle! 

Ønsker alle en fantastisk ny uke!

Mvh Willy

 

#løpetur #hverdagsaktivitet #jogging #bcm #leve #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #vårlig