Velkommen til min blogg. Jeg er utdannet Ergoterapeut og Hypnoterapeut. Jeg jobber 100% som Ergoterapeut i kommunen og har eget firma som tilbyr hypnoterapi, EFT , Livscoaching, foredrag og mer både til privatpersoner og til bedrifter. Jeg er levende opptatt av å hjelpe andre mennesker til et bedre liv og bedre helse på deres egne premisser. Jeg elsker å være i aktivitet og da særlig løping i gledestempo og jeg elsker å bidra til at andre også kan få de samme opplevelsene der livet kan leves til max!
Jeg skriver mye om hverdagsaktivitet og mental trening og endring gjennom hypnoterapi og ikke minst om hva vi mennesker kan bidra med for å gjøre verden til et litt bedre sted.
I dag fikk jeg en svært hyggelig mail fra Egmont, Blogg.no. Dette er dem som betaler oss bloggere for å bruke vår blogg til å annonsere og fremme våre meninger om mangt. Som alle vet så tjener jo vi bloggere penger på annonser og reklameplass på bloggen. Sjekk forøvrig ut denne kule løpeluen! Perfekt for årstiden vi nå går inn i.
MÅNEDENS METAPIC AMBASSADØR!
Ja, jeg er altså månedens metapic ambassadør! Dette var en superhyggelig overraskelse og kom helt uventet. Jeg setter pris på dette og ikke minst så er det alle dere som faktisk er med på å spre viktige budskap om livsstilsendring, usynlig sykdom, hverdagsaktivitet, folkehelse og mye, mye mer som er de jeg skal takke aller mest!Tusen hjertelig takk!
I kveldens blogginnlegg peker jeg på annonsen over der ulike produkter er klikkbare bilder som tar dere lesere til produkter som jeg selv synes er flotte og kule! Ta en tur innom disse annonsene og sjekk ut hva de har å tilby.
Annonsene over har jeg faktisk laget helt selv ved bruk av tjenesten Metapic. Her kan jeg i ro og mak slik som denne bagen fra Sport Bag Combi fra C. P. Sports. Denne synes jeg er superkul! og da er det lett og enkelt å lage en annonse som passer. Superenkelt og med fint resultat både for produktene jeg fremmer og bloggen som får inntekter man som i mitt tilfelle kan benytte til å fremme bloggen ytterligere for eksempel på sosiale medier. Jeg mener jo absolutt at det viktige budskapet hverdagsaktiv.blogg.no formidler, trenger å bli spredt så mye som mulig.
Prøv dette ut i dag og se hvor enkelt det er!
Sjekk også ut produktene under som jeg synes er veldig kule!
De musikalske dvergene, et kjent Bergensband, skrev om disse sinte gamle mennene i en låt. Og om sangen og låten var av den musikalske sorten, vel så er virkelighetens sinte gamle menn det ikke. For makan til umusikalske unoter som fremføres i offentlig debatt skal man lete lenge etter.
Jeg snakker selvsagt om klimafornekterne. Denne gruppen av folk som kategorisk avviser menneskeskapte endringer og attpåtil viser til forskning for å forklare eller forsvare sitt syn. Sinte og frustrerte er de også. De avviser glatt den massive og VALIDE forskningen om at klimakrisen er menneskeskapt og at det er overveldende konsensus om dette blant verdens forskere. Deriblant ledende forskning. Nei det kan vi ikke høre på, det er en konspirasjon fra folk som kjører elbil.
Også ledende politikere virker å være sinte. I hvert fall noen av dem.
Kanskje Carl I. Hagen, som fremstår som en innbitt motstander av klimakrisen er en av dem som ønsker at vi som eier og kjører en elektrisk bil burde våkne opp. Fordi disse sinte gamle mennene synes at vi som kjører elbil er siste sort. En gruppe miljøforkjemper idioter hvis livsoppgave er å snylte på samfunnet og attpåtil peke nese til de som ikke har elbil. Er det slik? Er det derfor de sinte gamle mennene også lar seg true og provosere av miljøforkjemperne? Er det derfor de angriper og slenger dritt om Greta Thunberg? Er det derfor de er så steike sinte? Forskningsbasert kunnskap som er faktasjekket, synes som om de sinte gamle menn ikke tar så nøye.
Hvorfor er de egentlig så sinte? Har de grunn til dette? Kan man forstå frustrasjonen og sinne?
Etter min mening, et absolutt nei.
Ta oss som eier og kjører en elektrisk bil . Ja vi har fordeler. Går dette utover noen? Fører dette til at de som ikke har el bil ikke har råd til mat og regninger? Er det vår feil at myndighetene legger til rette for at flere skal kjøre grønt? Er det vår feil at sinte gamle menn i dieselbiler må betale mer i bompenger? Kanskje det er den “fæle” Greta Thunberg sin skyld?
Det er både skremmende og patetisk og se alle angrepene på denne unge kvinnen som bærer sine meninger frem. På toppen av det hele bruker hun sin ytringsfrihet. Jeg har enda ikke hørt henne banne. Det er mer enn de simple angrepene på person som de sinte gamle menn gjør. Det er skremmende at voksne og sinte gamle menn bruker sin stemme og ytringsfrihet på en såpass simpel måte som enkelte gjør. Det viser et lavmål som ikke er verdig verken såkalte politikere eller andre for den saks skyld. Når ble simpel drittkasting og håning av unge meningsmotstandere greit, liksom? Greta Thunberg er 16 år! Disse gamle sinte mennene synes at det er helt ok å ytre de simpleste karakteristikker mot barn. Hyggelige mennesker dette..
Ingenting med klimakrisen går utover de sinte gamle mennene verken økonomisk eller på noen annen måte. Annet enn selvsagt at de tror deres mulighet til å velge hva de vil i fremtiden, forsvinner?
Det jo slik at det er ingen som tvinger noen til å kjøpe elbil?
Carli Ivar Hagen fikk da også kaffen i halsen da han trodde at vi nå skal ta fra ham og hans meningsfeller muligheten til å spise rødt kjøtt.Vel, dette skjer ikke i vår tid. Du vil fortsatt kunne nyte en feit American burger om det er ditt valg også i fremtiden. Så hvorfor så utrolig sint?!
Ja hva er de sinte gamle menn så sinte for? Jeg forstår det ikke. Det må da være utrolig slitsomt å gå rundt å være så irritert og sint på alt dette?
En verden er i endring!
Verden er i endring enten man liker det eller ei. Ingenting verken du eller jeg sier vil stoppe dette. Avgifter, bompenger, politikere som lover og lyger finner man i alle regnbuens farger i norsk politikk. Hva kan du gjøre med det? Ikke en dritt. Joda man kan stemme, men dette med miljøet vil ikke endres uansett hvilke farger som bestemmer. Det har vi sett de siste 6 årene med blått og det samme var det når rødfargen dominerte regjeringen.
Jeg også har mine meninger om mye, men jeg er da verken sint eller frustrert over alt det stupide som av og til ytres både her og der. Jeg for min del synes det er helt greit å mene hva man vil, men alvorlig talt så går det pokker meg en grense et sted. En anstendighets grense. Mangel på vanlig folkeskikk ville vi kalt det før. Ikke skjult personangrep bak ytringsfriheten. Til det burde vi faktisk holdt oss for gode til å gjøre.
I går løp jeg ti kilometer fordi jeg feiret at forkjølelsen hadde sluppet taket. I dag løp jeg 18 kilometer for å fylle på gledeshormoner i hodet. Jeg hater å være borte fra jobb, men av og til så bare må man. Derfor var hode stresset og kroppen i ulaget.
Det å være borte fra jobb gir meg angstsymptomer og stressbyger. Derfor var det superdeilig å klare å løpe langt. Jeg løper ikke så fort, men nyter at hodet mitt blir renset.
Det er ingen som helst tvil overhode at fysisk aktivitet og løping spesielt gjør noe positivt for alle med angst og depresjon. Det gjelder også meg.
Imidlertid så er jeg jo som menn flest og kjenner ikke til dette med begrensninger. I all endorfinrusen og gledeshormoner som suste rundt inne i skallen tenkte jeg jo ikke at 10 kilometer i går etterfulgt av 18 i dag ville få konsekvenser for en middelaldrene fyr som meg.
Jeg kom haltende inn døren og leggene gikk umiddelbart inn i dyp krampe i det jeg skulle vippe av meg løpeskoene. Lårene skrek etter nåde og rumpedelen av meg selv som pleier å være stram, gikk over i spasmer slik at rumpa så vridd ut på en måte. Et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde fått hjertekrampe, men heldigvis var det bare venstre armen som hadde stivnet i 90 grader ved albuen og sendte nervestrålinger til skulderen og brystmuskulatur.
Men i helsike så vondt det var. Så vondt en stakkars mann bare kan ha det etter å ha overdrevet treningen.
Her kunne jeg jo lagt romaskinens årer på hylla for godt, men etter en lang dusj og rikelig med trøstedrikke så kom det seg. Smerten gikk fra å være bare vond, til å bli mer sånn godvond. Nå i kveld er det smerter som forteller meg to ting!
1. Det var vondt og overdrive!
2. Det var verdt å få renset hodet
Så av dette har jeg lært at det jeg visste fra før om å overdrive ikke er deilig for smerter, men absolutt til å leve med når det gjelder den positive inputen hodet har fått!
I dag våkner jeg tidlig som vanlig. Denne søndagen kjennes bare så nydelig ut og jeg ligger her i sengen og kun nyyyyyyyter morgenen. Jeg kjenner på duften av nytrukket kaffe og jeg ser ut vinduet. Verden er i ferd med å våkne. Naturen utenfor blinker søvnig med øynene. Jeg kjenner kroppen strekke seg etter å bevege seg. Kroppen verker etter å bevege seg. Jeg har lyst til å kle på meg og møte frisk luft og raske steg. Kjenne hvordan lungene fylles av kjærlighet til det oksygenet jeg tilbys av denne høstmorgenen. I dag vil jeg løpe langt!
Jeg vil løpe med faste rolige steg og kjenne den friske luften forføre sansene mine. Kjærtegne ansiktet mitt og fylle lungene med livgivende kraft.
Jeg trekker på meg løpeklær og fyller en flaske med vann. Fester dette i beltet starter klokken og løper inn i morgenen. Jeg har ingen mål. Ingen tid. Bare lyst. Lyst til å gi meg selv en endorfinutløsning som løfter psyken inn mot en ny uke.
Det vil jeg klare.
Jeg holder et jevnt og rolig tempo. Fart er ikke et poeng. Kun nytelse. Jeg vil ikke ha noen mål. Bare nyte gleden over å løpe. Ingen musikk på øret. Hater all dunk, dunk. Vil kun høre omgivelsene bre seg over alle mine sanser. La verden møte mine nakne sanser. For kjærligheten til livet ligger utenpå min nakne hud.
Skal det ikke være slik?
Skal vi ikke nyte? Nyte de livserfaringer og pirrende sanseopplevelser enten vi får dem av løpeglede eller annen type trening? Uansett hvilken trening man finner glede og mestring i, så er vel poenget å kjenne på det sanselige ved å nyte veien, ikke nødvendigvis målene. De kommer uansett av seg selv.
Aner ikke når jeg er ferdig. Akkurat nå nyter jeg at pusten går jevnt og bena verker. Det er alltid slik. At bena verker. Det gjør imidlertid ikke noen verdens ting. Jeg bare nyter denne nydelige morgenen. Jeg kjenner på at jeg lever. Jeg kjenner på at jeg mestrer. Jeg kjenner på at sansene får et dryss av gullstøv og utløsning av mestring i hjernen.
Flere burde løpe. Flere burde legge vekk mål og kun ha et eneste mål, nemlig aktive dager. Små aktiviteter, store, lange, korte, eller hva som helst som får deg i godt humør. Da kjenner du virkelig mestring og kjærlighet til selve livet.
I dag har Oslo Maraton gått av stabelen med utrolig mange løpere på plass. Og, ja samtlige av deltakerne er løpere. Man kan ikke kategorisere vekk personer som løper sakte for ikkeløpere. Enten man er mosjonist eller proff løper, ja så lenge man løper er man løper. De som danner baktroppen i et løp er i min bok de aller største heltene. Heltene som faktisk har tatt en avgjørelse om å løpe enten det er en kilometer eller en maraton. Også proffløperne begynte med et steg engang.
De som kommer inn sist er ofte ikke nevnt, men kanskje vi noen ganger skulle snu hele resultatlisten og stemme frem sistemann som vinner? Den moralske vinneren? Den personen som faktisk har kjempet seg frem i sitt livs løp og kanskje til og med fullført? Disse prestasjonene burde vi i langt større grad hylle. For de har gitt seg ut på noe som de aldri har gjort før og der de gir mer enn dem som har løpt flere lange løp tidligere. De er kanskje sist i mål, men de fremviser en innsats og en løpeglede som glatt slår de ti beste.
La oss HYLLE de som starter. La oss HYLLE deres innsats, guts, og den mentale styrken de fremviser når det røyner på etter å ha løpt så langt at de ikke har mer igjen, men bare kommet halvveis. Å se dem slite seg over mål er en opplevelse. En oppvisning i pur glede som kommer innenfra. Det er ikke noe som kan måle seg med det å observere sann mestring. Heller det enn teten som virker bare irritert i det de kaster et blikk på klokka og konstaterer at de ikke rakk helt den tiden de hadde satt på forhånd.
Nei, det er i sannhet mosjonsløperne som er de sanne heltene. De har kanskje gjort noe som var utenkelig for dem for bare kort tid siden. Kanskje de løper for livet. Kanskje de løper fra sykdom og stress. Kanskje de løper for å overleve. Kanskje de løper for å glede seg over veien, ikke målet.
I dag når altså Oslo maraton nå er ferdig, ja så tenk på dem som kom inn sist. Tenk på dem som fullførte uansett tid. Og tenk spesielt på dem som måtte bryte når kroppen faktisk ikke klarte mer. For de er de virkelige heltene!
I mer enn 20 år har jeg altså ventet på denne sjansen som gir meg hele to nye fagtitler, nemlig godkjent hypnoterapeut og EFT terapeut 2. Begge henger sammen i og for seg, men gir meg altså kompetanse godkjent av norske helsedirektoratet samt internasjonal godkjent hypnoterapeut.
Jeg har som dere kanskje vet også opprettet selskapet HverdagsAktiv.
Det er ikke første gangen jeg har eget selskap så jeg har mange års erfaring med å drive et foretak. Jeg Ønsker å fortsette å coache innen motivasjon og livsstilsendring som jeg har svært lang og formell kompetanse på. Jeg har også svært mange års erfaringsbasert kunnskap innen det å kartlegg, identifisere og legge tilrette for endring.
Selskapet HverdagsAktiv vil kunne tilby både enkelttimer og pakkeløsninger innen røykeslutt, vektreduksjon, motivasjon, angst og smertebehandling, samt spesialterapeutiske intervensjoner innen hypnose og hypnoterapi. Jeg vil også tilby ulike motivasjonskurs, foredrag og mindre gruppeundervisning innen arbeidshelse.
Men hva er det slags grunnlag jeg har for å kunne sikre deg som kunde et godt faglig opplegg?
Kort fortalt er jeg altså utdannet Ergoterapeut. Jeg har bak meg snart 15 års erfaring innen rehabilitering og ergoterapi både fra spesialisthelsetjenesten og gjennom kommunal virksomhet. Jeg har også videreutdanning 60 studiepoeng inne helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre. I 2013 startet jeg lokal frisklivssentral og har ledet denne siden da. Jeg har bak meg et ukjent antall helsesamtaler der endring og motivasjon har vært fokus og jeg har formell kursing innen motiverende intervju, helsepedagogikk og diverse andre relevante kurs innen kartlegging av mennesker.
Når jeg nå får denne tilleggsutdanningen vil denne føye seg fint inn i rekken av økt kompetanse som kan benyttes for å bedre og videreføre menneskers motivasjon til å enten fri seg selv fra ulike uvaner, eller tilegne seg motivasjon til å starte en livsstilsendring.
Men hva er det egentlig jeg har begitt meg inn på?
Hypnose som terapiform har blant mange et ufortjent dårlig rykte. Mange forbinder det med scenehypnose og magi, eller simpelthen bare tull og “Mambojambo”.
Dette er forståelig da media og tv/filmbransjen ofte har fremstilt hypnose som noe magisk.
Jeg vil derfor ta for meg hva dette egentlig er for noe. Legge frem forskning som er relevant for hypnose, samt gå inn på hvordan mitt eget selskap kan hjelpe andre mennesker å utvikle seg selv ved at de bruker min kompetanse innen motivasjon og utvikling.
Hypnose er noe de fleste av oss opplever flere ganger daglig uten at vi egentlig vet om det selv. Hypnose er en tilstand der man er i dyp fokusering og konsentrasjon.
Ved hjelp av terapeuten og dennes tilnærming til deg som ønsker å bli hypnotisert, går man altså inn i en veldig avslappet og nærmest meditativ tilstand. Via spesielle teknikker og motiverende samtale kan man da nå inn til det som hjernen kaller for det ubevisste. Her er det altså mulig å hjelpe mennesker med å endre vaner via ulike typer forslag til endring.
Når vi som har arbeidet med nevrorehabilitering snakker om og kjenner til hjernens evne til plastisitet, altså evnen til å relære ved å danne nye nervebaner, ja så er vi inne på essensen i hva det er som egentlig foregår. Ved å stimulere hjernen sine nervebaner gjennom samtaleteknikk og en spesiell teknikk så er det mulig å danne nye effektive viljestyrte endringer.
Alt dette foregår gjennom tre hovedfaser. Første en induksjonsfase – så en fordypningsfase og sist en terapeutisk fase. Det er i den terapeutiske fasen mulighetene for endring ligger.
Det er IKKE farlig å bli hypnotisert. En autorisert terapeut vil kunne hjelpe deg med alle spørsmål rundt dette før en time.
Det er heller ikke slik at man mister kontrollen under hypnose.
Alt i alt gleder jeg meg til å kunne tilby ulike pakker og enkelttimer til dere gjennom selskapet mitt HverdagsAktiv. Jeg regner med å ha en formell oppstart av dette allerede nå senhøstes. Motivasjonssamtaler, coaching og ergoterapi er allerede på plass og vil være noe jeg tilbyr fremover.
Ønsker du mer informasjon om hva jeg tilbyr og hva jeg kan hjelpe deg med?
For de av dere som kjenner meg veldig godt så vet dere at jeg jobber som motivator og coach. Jeg har fra før helsepedagogisk kursing både enkeltstående kurs, men også fra grunnutdanning og ikke minst fra min videreutdanning på 60 studiepoeng. Jeg har også kurs i motiverende intervju og selvsagt mange, mange års erfaring med motivasjonssamtaler på ukentlig basis.
Det å motivere andre mennesker er noe jeg virkelig brenner for og var også grunnen til at jeg startet hverdagsaktiv.blogg.no for nå snart 2 år siden. Og de av dere som har lest endel av mine tidligere blogginnlegg vet, så begynte jeg altså å røyke når jeg var 9 år gammel. Min egen livsstilsreise ut fra et veldig usunt liv startet i 2012 og i dag er jeg sunn, frisk, røykfri og godt trent!
Ikke nok med det, men jeg stortrives som sunn og frisk og med et syn på livet som jeg aldri har vært i nærheten av tidligere. Dette har også hjulpet meg enormt mye når jeg gikk på en smell i 2017. Etter å ha lært alt jeg kan og også vært i stand til å bruke dette på en positiv måte, så er jeg i dag frisk. Eller som man sier:
“Man er ikke helt frisk før man er litt syk”.
Allerede for mer enn 20 år siden fikk jeg sansen for dette med motivasjon. Og dette resulterte i en særinteresse for å kunne lære meg mest mulig i hva som egentlig ligger i dette med motivasjon, det å nå sine mål, samt dette med å kunne lese og relatere til andre mennesker på en slik måte at min egen kunnskap kunne bli overført andre. På denne måten lærte jeg at meningsfulle aktiviteter var viktig lenge før jeg visste hva ergoterapi var for noe.
Og det var altså her jeg for første gang kom i kontakt med hypnoterapi som metode for å kunne motivere andre enda bedre.
Så i mer enn 20 år har jeg lest faglitteratur om denne metoden, lært alt jeg kunne av teknikker, samtaleteknikk og ikke minst grunnleggende etiske vurderinger innen feltet. Jeg har fått anledning til å praktisere teknikk og metode gjennom praktisk hypnose, og jeg bruker avslapningsteknikker jevnlig blant annet på meg selv. Min store sorg gjennom disse årene har imidlertid vært at jeg aldri har fått en formell kompetanse på dette utrolig spennende feltet.
Det er det nå slutt på.
Jeg har nå kommet inn på Norges fremste utdanning innen hypnoterapi! Og noe som har vært utrolig viktig for meg er at denne
utdanningen er godkjent av Helsedirektoratet og av American Board of Hypnotherapy.
For meg er dette en DRØM SOM GÅR I OPPFYLLELSE!
Men, hva er det egentlig dette innebærer? Er dette noe som kan brukes videre? Ja, selvsagt. Hypnose er en velkjent og veldokumentert form for terapi. Denne formen for terapi brukes av alt fra leger, tannleger, psykologer, sykepleiere, ergoterapeuter og mye annet helsepersonell. Det er altså blant annet en form for terapi som hjelper mennesker til å sortere ut og muliggjøre egen motivasjon der dette er vanskelig. Det er ikke magiske ting og hokus pokus, men psykologiske og fysiologiske prosesser i samarbeid med hverandre.
Jeg må si at jeg gleder meg UMÅTELIG MYE til å lære av Norges fremste hypnotisører og også til foredrag med noen av de fremste hypnoterapeutene i verden. Og ikke minst gleder jeg meg til å begynne å inkludere denne formen for motivasjon i hverdagsaktiv coaching virksomheten min.
Jeg vil da kunne tilby kurs innen røykeslutt, snuskutt, vektreduksjon og mye mer!
Jeg gleder meg til å la dere få ta del i dette fremover. Utdanningen min starter om en liten måned, men jeg tilbyr allerede nå livsstilscoaching som dere vet. Nærmere informasjon om det hverdagsaktiv kan tilby av terapi vil komme etterhvert.
Nå er jeg først og fremst veldig glad for å kunne fortelle dere dette og samtidig kunne tillate meg selv å rope et høyt hurra for gleden jeg føler innvendig!
Ja som overskriften sier så er jeg altså blitt 52 år gammel. Hauggammel og olding for mange av dagens unge spillfantaster.
Men jeg har også en aldri så liten hemmelighet. Jeg er nemlig en 52 år gammel svoren gamer. Mitt foretrukne spill er BF5 som vi sier på gaming språket. BF5 er altså da en forkortelse av Battlefield 5. Et historie krigsspill der oppdraget går ut på å ta eller forsvare ulike stillinger.
Handlingen er lagt til 2 verdenskrig og det er action og spenning fra første skudd. Her kan altså eventyreren i meg få fritt spillerom. Jeg kan få kjøre originale tanks, fly gamle fly og plaffe løs med gamle våpen. Alt i en pakke med grenseløs spenning og moro. Alt hva en gamlis trenger for å hente frem avkobling og hjernetrim.
Det egentlige kule med dette er når kompisene til guttungen synes at han har en steike kul far og han selv selvsagt synes det er dødskleint, ha ha. Flere som har det slik eller? Gamle gutter er fortsatt gutter, ikke sant? Da er det vel egentlig helt innafor å være den som er den kule gamerfaren. Så får egentlig bare guttungene synes det er kleint.
Jeg synes som far at man har en soleklar plikt på seg å følge med på hva som skjer. Når jeg vokste opp husker jeg godt at jeg sa til meg selv at jeg aldri ville bli en av disse avislesende kjedelige gamle gubbene som var mer vanlige før. Heller være litt sporty og smågal/kul enn å miste evnen til å leke. Synes nå jeg i alle fall!
Det er meninger i fleng inne i hodet mitt om dagen og hvilken flaks at man da er blogger på si, ikke sant?
I dette innlegget vil jeg reise. Min reise. Eller kanskje det er din reise? En reise som tar deg med til motivasjonens land. Til selvrespektens og gledens byer der hovedstanden heter changetown.
Der er til changetown jeg vil reise med dere i dag. Det er en reise full av motsigelser, unnskyldninger, oppgitthet og gammel stahet, bare for å nevne noen av de utfordringene vi møter på veien.
Hva er din grunn til å reise?
Vi har vel alle våre grunner. Jeg har mine og du har dine. Mange er felles, men med individuelle forskjeller. Og vi reiser jo alle med ulik bagasje. Det er ikke sikkert at vi har så mange felles verktøy i reisevesken vår, men vi har alle kompetanse til å bruke det verktøyet vi har fått utdelt på reisen. Når vi reiser så er kofferten fylt med bagasje som er tung og slitsomt å dra med seg, men vi ønsker virkelig å kvitte oss med den delen av bagasje som er helt unødvendig.
Livsstilsreise er en prosess og en reise inn i seg selv. På mange måter er det også et oppgjør med sin egen fortid og nåtid samt et målrettet blikk på sin egen fremtid.
Det er altså et knallhardt oppgjør med seg selv, sine holdninger, sine nære og sine posisjoner i livet der det er disse ofte truer reisens formål og muligheten til å nå reisens endelige stoppested. Og når jeg sier truer, så er det jo ikke slik at de står langs reiseruten som landeveisrøvere som ønsker å ta fra deg alt. Nei, der er mer slik at hjertevarme og kjærlighet samt en ørliten dråpe misforstått godhet opp det hele, er med å enten senke reisetempoet ditt, eller få deg til å stoppe helt opp. Ingenting av dette er et gode på en livsstilsreise.
Lær dine omgivelser å bli et god reisefølge
Man må heller lære omgivelsene hvordan man reiser og hvorfor. Ærlighet i denne reisen er ditt viktigste reisefølge. Vær ærlig, fortell dine omgivelser hvorfor det er viktig for deg å endre livet til noe du synes er bedre. Fortell dem hva det er du ønsker å oppnå og hvordan du har tenkt å reise. Fortell dem om hva du har i bagasjen og hvorfor det er viktig for deg at de ikke gir deg kompenserende hjelp, men heller oppmuntrer, støtter og ligger tilrette for deg på endringsreisen din. Husk at du vet best hvordan du fungerer og hva du ønsker. Lær dem å bli et godt reisefølge og en god kartleser, men husk at det er DU som sitter ved rattet.
Ta et oppgjør med egne meninger og holdninger
Selvransakelsens time er en klisje muligens, men en nødvendig del av reisens start. Spør deg selv om hvor du er i livet og hvor du ønsker å være. Ikke ha begrensninger, men heller en dyp realisme i mot reisens mål. Spør deg selv hvorfor du ikke har nådd dette enda. Kan det tenkes at det du tidligere har gjort, ment og vært sta på rett og slett IKKE HAR VIRKET?
Og hvorfor har det ikke virket? La oss ta noen reisetips.
Reisetips 1: Stahet.
Er du av den sta typen som bruker staheten din til noe negativt? Altså til å opprettholde en tilstand som du kjemper mot å forandre? “Jeg skal endre noe, men faen ikke på bekostning av…” Kjenner du deg igjen i dette utsagnet så er sjansen stor for at du kjemper en kamp mot deg selv. Du er altså din egen verste fiende. Legg det vekk og si heller til deg selv at det nå er på tide å åpne nye dører og reise steder der du ikke har vært før.
Reisetips 2.Konsentrasjon.
La fortid være fortid og ikke fyll reisevesken med dårlige minner. Dette blir for tungt å drasse på. Samtidig er det slik at fortid faktisk er forbi. Gone. Ferdig. Det er ingentig du kan endre på det som ligger bak deg. Du kan kun trekke med deg erfaringer på godt og vondt. Hjernen er jo slik laget at du faktisk kan ta bevisste valg i hverdagen. Ta da et bevisst valg om å ta med deg alle de gode minnene og la alt det unødvendige og dårlige ligge igjen når du reiser.
Reisetips 3. Holdning og miljø.
Gjennom et liv og levde erfaringer, opplevelser og miljøer man vokser opp i så lærer man å bli god på å passe inn de steder man er. Man adapterer ulike holdninger og meninger som er godkjent og tilpasset det miljøet vi er i. Simpelthen for å passe inn og bli godtatt i flokken. Men hva hvis miljøet gir deg holdninger og meninger som er skadelig for deg? Et eksempel vi alle kan relatere til er hvis man er i et rusmiljø eller et miljø som til stadighet sørger for å utsette deg for store kroppslige og negative helsemessige påvirkninger. Det er da lett å se at du ikke sier at dette er digg, ikke sant? Men hva hvis miljøet ditt er tilsynelatende veldig bra? Er det da uheldig? Kanskje. Her kommer ærlighet inn. Har miljøet en negativ påvirkning på din helse? Hindrer holdningene deg i å reise mot målet? Ærlighet varer lengst. Reis med lett hjerte.
Dette ble et litt langt innlegg i dag, men jeg håper likevel jeg fikk sagt noen gode tips til deg som skal starte din egen livsstilsendring og endringsreise mot Changetown. Det er ikke umulig enten det dreier seg om vektproblematikk, rusproblematikk eller andre endringer i livet man vil ta. Det å lukke dører til fortiden vil også gi deg muligheten til å åpne nye dører og møte nye mennesker. Reis med minst mulig bagasje og legg fra deg ting du ikke trenger etterhvert som reisen skrider frem. Målet kan være vanskelig å se, men tålmodighet er en dyd. Det kan til og med hende at livsstilsreisen er ditt egentlige mål? At du aldri kommer frem, men som meg, trives med reise hele tiden? Kan hende at selve veien er reisens mål? Kun du selv vet svaret på det.
Som dere ser så har jeg fått nytt bloggdesign. Jeg var jo svært fornøyd med den gamle, men denne så faktisk litt freshere ut synes jeg. Dessuten er det jo noen ganger godt med litt forandring, ikke sant?
En blogg skal jo etter min oppfatning være et levende sted. Et sted der gode råd og motivasjon i hverdagen kan finnes. Da må jo også bloggen din være et levende sted. Derfor er det sunt med en forandring i ny og ne. Men husk også at hvis du forandrer så bør du ikke gjøre dette for ofte. Da er det fare for at du mister noe av det som gjør bloggidentiteten din.
Valget i blogg.no sine templates jeg gikk for var CENOTES.
Hva synes andre om denne og finnes det noen tips som dere selv vil dele?
Uansett så lurer jeg på om det nye designet ser ok ut eller om jeg har bomma totalt.
Ellers ligger jeg jo fortsatt under dyna og synes veldig synd på meg selv. Nesen renner, hoster og med konstant dundrende hodepine. Alle små og store ledd i kroppen verker og det er bare å innse det faktum at jeg er slått ut av MANFLU.
Jeg hater å være syk! Jeg blir nemlig hyperstresset av alt jeg går glipp av på jobben. Når man har en jobb som man gleder seg til å gå til hver eneste dag og man faktisk betyr noe helt spesielt for andre mennesker, så er det kjipt å måtte kaste inn håndkleet. Men er snart tilbake håper jeg. Men MANFLU er altså heavy stuff, folkens, ha ha.
Bloggen har altså fått nytt design og da er det også på sin plass med nytt bilde på headeren. Bildet er fra bryllupet mitt i 2017 og jeg synes dette passet godt inn i temaet på CENOTES.
Enig eller uenig her?
Ellers så er jeg litt spent på hva dere andre bloggere synes om METAPIC?
Selv digger jeg denne formen for annonselenker, men det kan jo hende andre bloggere har en annen oppfatning? Det var litt oppdatering om en og annen bloggting til bloggkolleger rundt om og samtidig et spørsmål til leserne mine om dere liker det nye designet eller ikke.
