angst

Hypnoterapi, Livsstilsendring14.11.2019

På nye stier – La meg vise deg veien

Reklame | Livsstilscoach - Terapeut ved bergen helhetsklinikk - Øygarden Senter for Klinisk Hypnose

Tenk deg at du står en plass i kø. Langt bak i køen der altså. På en vei som du har kjørt titusenvis av ganger før. Du kan veien i blinde og hvis du ble tvunget til det så har du saktens en følelse av at du faktisk kunne kjørt denne veien med bind for øynene. På vei til de samme stedene som du har kjørt til i svært lang tid. Kanskje i mange, mange år. Rundt deg har det vært sol, regn, uvær og stormer som noen ganger til og med har truet med å vrake bilen. Det har vært sleipt og glatt utallige ganger og noen ganger sol og fint vær. Køen stopper helt opp. Lyset fra dashbordet treffer hendene dine som knuger rundt rattet. Rundt deg er det lyder av sint fløyting og hissige bilmotorer fra andre travle mennesker i den samme køen…

Mange mennesker opplever dette. Det å henfalle til rutiner og gammel vane. Som en pendel virker livet å svinge opp og ned. Som en eller annen sa: “Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet”.

Så her er du da, i livets kø. Med sinte vanedyr rundt deg som kjefter og smeller for å komme foran i køen. Snikere, sleipinger, hissige folk som går over lik og aldri er redd for noen bulker bare de kan avansere noen plasser i køen.

Men de aller fleste er som deg. Sitter stilt i kø og har et litt trist og resignert drag over ansiktet og en kroppsholdning som forteller alle rundt deg at du har gitt opp. Mercene, Teslaene og BMVene gliser mot deg i forakt og skrur høyt opp bilradioen til femti flak, sveiver ned vinduet og Queens “Another one bites the dust”, stanger mot deg som bare for å understreke hvilken taper dem synes du er. Køen beveger seg enda noen meter.

Det er da du ser det. En ny avkjørsel som du aldri før har lagt merke til. Bare femti meter unna deg der fremme er et skilt som peker innover en vei mot høyre som aldri før har vært her! Det var da merkelig, tenker du og undrer deg. Du vrikker på setet og setter deg bedre tilrette i bilsetet. Sansene dine skjerpes og interessert løfter du blikket. 10 meter igjen nå! Du kjenner på en usikkerhet. Men sannheten er at i ditt ubevisste sinn har du allerede bestemt deg. 9 meter igjen. Utålmodig vrir du deg i setet. Kroppsholdningen er bedre nå. Du er forberedt. Du har bestemt deg.

I det du kommer til veiskille kommer plutselig en veiarbeider inn og setter opp en bom.

Lettere frustrert kjører bilen og deg selv forbi denne nye avkjørselen. Det føles litt som om det var en livs sjanse som glapp. Det føles som om du ble tvunget tilbake i en kø der du egentlig hadde bestemt deg for å skifte retning. Du kjente denne følelsen imidlertid igjen. Veiene og avkjørslene du hadde møtt før hadde bare passert. Hadde glippet unna og du var henvist til din vante plass i køen. Henvist fordi du ikke hadde krefter lenger til å tvinge deg ut av denne og dulte vekk bommen og gitt F i trafikkreglene om så bare denne ene gangen. Ta den forbaska boten selv om den svir litt en liten stund. Belønningen var uansett av en slik art at køen forsvant og veien som ledet til noe helt annet enn det du var på vei til ble åpenbart.

Nå er det ikke sikkert at været på denne nye ruten inneholder kun solskinn, glede og grønnere marker, men følelsen av å bestemme hvor reisen går kan ingen ta fra deg. Løper du med ansiktet først inn i en vegg, så stopp litt opp, flytt blikket nedover, ikke bli stående å stange. Hvis blikket ditt flyttes, ja så vil du som regel se flere dører i veggen som er åpne. Da synes det ganske meningsløst å stirre inn i murpussen uten å flytte blikket, ikke sant?

Som terapeut opplever jeg mange slike situasjoner hos dem jeg treffer. Jeg kjenner det bare så altfor godt. Både slike og liknende historier kan imidlertid gjøres noe med. Har du en slik historie? Har du en VEIARBEIDER SOM STENGER VEIEN for deg? Er du av den typen som er for “ordentlig” til å la det stå til og risikere noen bulker for å finne andre løsninger i livet?

Dette er veiblokkeringer som kan ordnes opp i. Kanskje trenger du en coach og en terapeut som meg for å vise deg veien. Det kan jo hende at du også vil ta til høyre i neste kryss? Og det kan til og med hende at du vil lære at det er faktisk i selve KØEN DU TRIVES? Sånn, egentlig?

Trenger du en livsstilscoach som bruker unike metoder for endring og livsstilsforandring, ja så send meg gjerne en mail på [email protected]

HYPNOSE – SANSEINTEGRASJON – REORGANISERING – MOTIVASJON -EFT

0 kommentarer

Livet sånn generelt, meninger om mangt12.11.2019

Ondemannen kommer og tar deg!

Reklame |

Ja, dette husker jeg at min salige farmor fortalte meg da jeg var liten. Hensikten var å skremme oss småunger til ikke å gå ut etter mørkets frembrudd. Tanken var den gang velmenende og god selv om dagens pedagogikk ikke ville anbefalt en slik metode.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Da er det skremmende at dagens pedagogikk fortsatt skremmer livet, bokstavelig talt, ut av unge og eldre homofile menn og kvinner. Ondemannen eksisterer faktisk i dag også i form av homoterapi og sektliknende metoder for “avvenning” av kjærlighet mellom to mennesker.

Wikipedia beskriver denne konverteringsterapien slik:

“Konverteringsterapi (etter engelsk [gay] conversion therapy), også kalt seksuell reorienteringsterapi (sexual reorientation therapy), homoterapi, reparasjonsterapi (reparative therapy), homoomvending og annet, er pseudovitenskapelig behandling av LHBTIQ-personer for å endre seksuell orientering og kjønnsidentitet. Terapien skal hjelpe mennesker å forandre en «uønsket legning» fordi religiøs tro definerer den å være mot naturens orden og synd mot Gud; det gjelder oftest å «omvende» homo- eller biseksualitet til heteroseksuelle følelser og praksis. Behandlingen benytter både psykologiske og åndelige metoder, som samtaleterapi, praktiske og mentale øvelser, bønn, håndspåleggelse og i sjeldne tilfeller djevelutdrivelse. ^[1]

Det er ikke bevist at mennesker kan forandre seksuell orientering. Psykiatrisk helsepersonell vitner om at terapiformen isteden kan oppleves som et psykisk overgrep og føre til depresjon, selvskading og selvmord.^[2]

Konverteringsterapi er særlig kjent fra evangelikale og andre ytterliggående kristne miljøer i USA, et land der religions- og ytringsfrihet står sterkt. I Norge har først og fremst kristenkonservative frikirkemenigheter støttet tanken om at seksuelle følelser og legninger kan forandres gjennom aktiv sjelesorg og behandling.Homoterapi er forbudt i Storbritannia, flere europeiske land og en rekke amerikanske delstater som anser virksomheten som uetisk og farlig, særlig for sårbare ungdommer som ikke klarer å forandre seg.”

Hadde dette vært det herrens år 1600 etter K. ville jeg på en måte forstått at den totale mangel på empati og kunnskap basert på datidens tro, ville kunne ledet til slikt et foraktelig tankesett. Den gang var det min egen familie som fikk svi, bokstavelig talt, gjennom hekseprosessene i Finnmark da slektningen min Maren Hemmingsdatter ble brent på bålet av de samme ondemennene som synes å vende tilbake i dagens samfunn.

Er vi ikke kommet lenger i Norge 2019 enn at Ondemannen fortsatt får regjere?

Så homoterapi er liksom greit for disse såkalte velmenende religiøse terapeutene å utøve en type behandling som i følge enkelte tar liv? Jeg er RYSTET!

Spesielt er jeg rystet over at denne praksisen faktisk er lov i Norge i dag. Og nesten enda mer rystende er regjeringens svar på dette. KRF synes vi ikke bør verken utrede eller gjøre noe med dette. Det var da heller ingen bombe, da Ondemennene kommer fra deres egen kjeller i form av kirkelige submiljø av uhumskheter. Mest skuffet er jeg over Erna Solberg og Høyre som forøvrig er imot denne loven, men som i sedvanlig politikerånd vil sette ned en UTREDNING først! RYSTENDE.

Her støtter jeg AP som krever en UMIDDELBAR lovendring i forhold til dette spørsmålet.

Den tidligere homoterapeuten Ulf Lidman sier at han sluttet å telle etter at 56 personer hadde begått selvmord. Altså har vi en potensiell livsstruende situasjon her. Dette må stoppe umiddelbart. Ikke overlates til en politisk utredning. Dessuten må de skyldige i dette etterforskes for å se om dette kan ha straffbare elementer i seg. Hvis mer enn 50 personer har tatt sitt liv på grunn av eller som konsekvens av denne type “behandling”, ja så bør noe skje sporenstreks.

Min sønn er homofil. Jeg er UMÅTELIG stolt av ham og hans evne til kjærlighet mot andre mennesker. Hvis Ondemannen kødder med min sønn sine følelser, ja så gir jeg ikke fem flate øre for denne religiøse subkulturen av mennesker som burde vært sendt med første tidsmaskin til 1600 tallet der de hører hjemme. Maren Hemmingsdatter kan ikke lenger si noe, men det kan pokker meg jeg!

Ondemannen kommer og tar deg har blitt noe håndgripelig med dette synet som ikke er noe nytt. Konverteringsterapi er og har vært et omdiskutert felt. Det som er bekymringsfullt er at det har gått under radaren de siste årene og dermed bidratt til mye sorg og elendighet for homofile som har blitt rammet av en slik praksis. Sett lyset på slik faenskap! Ondemannen har ikke noe å gjøre i et opplyst samfunn. Den respekten jeg tidligere hadde for KRF og deres bidrag til verdighet i samfunnet er med et, bokstavelig talt, gått opp i flammer. Rettferdighet og respekt for de homofiles følelser og rett til å elske hvem de vil KREVES! Jeg synes jeg hører salige Maren Hemmingsdatter rope ut sin forakt for denne praksisen som med all respekt å melde må opphøre i GÅR!

Mvh Willy

Christmas Chaos Coordinator! – -T-skjorte – svart//Jultröja Merry Christmas//Julegenser Christmas Allover//Julegenser Nordic Christmas Rød//Julegenser Barn Christmas Symbols//Supernatural – Saving Christmas Hunting Things -Julegensere – flerfarget//Ugly Christmas Sweater – Totenkopf -Julegensere – svart//Jultröja Full Of Gifts//Jultröja Sonic Merry Christmas

0 kommentarer

Hverdagsaktiv12.11.2019

Spennende tider!

Reklame | Hverdagsaktiv, bergen helhetsklinikk,

Heisann godtfolk!

Idag er jeg dessverre sengeliggende med potte tett hode og feber. Jeg fokuserer likevel ikke så altfor mye på dette, selv om jeg litt spøkefullt tillater meg å sutre pittelitt over det.

Det er i sannhet spennende tider for meg, bloggen og hverdagen min. Innlegget Usynlig syk – synlig frisk har i disse dager passert over 200000 unike lesere i Bergens tidende. Det er jo helt vilt hvordan dette innlegget har tatt av. Utallige delinger på facebook og ellers har sørget for å spre det budskapet jeg skrev om til store deler av landet.

Jeg har også fått en overveldende respons fra fjern og nær om hvor viktig dette budskapet har vært for dem. Og det er et viktig budskap. Kanskje vi omsider kan komme dit at forståsegpåere og andre fjerndiagnostikere kan legge inn årene og rett og slett ta seg en bolle i stedet.

En stor nyhet er at all oppmerksomheten rundt dette har ført til at jeg har skrevet foredraget “Usynlig syk -Synlig frisk?”.

Dette foredraget er allerede begynt å bli lagt merke til. Bookinger er nå mulig og første booking til foredraget er allerede gjort. Jeg håper flest mulig vil kikke på dette innlegget og booke det som foredrag fremover.

Jeg har som noen av dere vet også startet foretaket Hverdagsaktiv Hypnoterapeut Willy Marthinussen og Øygarden Senter for Klinisk Hypnose. Dette er en drøm som jeg har båret med meg i over 20 år. Endelig fikk jeg muligheten til å få ferdig formell kompetanse på hypnosefeltet. Dette umåtelig sterke verktøyet føyer seg inn i en allerede velfylt verktøykasse som jeg har fra før og som kan benyttes alene eller sammen med andre terapeutiske verktøy for å skape endring hos dem som trenger det. Livsstilsendring er feltet mitt og jeg kan nå begynne å hjelpe mennesker mot et nytt liv på en helt annen og sterkere måte enn tidligere. Jeg fikk en solid kickstart på denne nye veien da Bergen Helhetsklinikk tok kontakt og ville ha meg til å være en del av deres team. Det var IKKE et vanskelig valg. Med et tverrfaglig team av Lege, kiropraktor, gestalterapeuter, psykoterapeuter, sykepleiere, hypnoterapeuter, aquamassasje og meg selv er det jo en unik mulighet for å hjelpe andre mennesker på en helhetlig og god tverrfaglig måte. Allerede ligger jeg ute med mine tilbud til dere her. Besøk gjerne Bergenhelhetsklinikk.no for å se nærmere på tilbudene.

Som terapeut hjelper jeg deg til å fjerne dørstokkmila, dørstokken og reparere gulvet samtidig. Når livet har stoppet opp av ulike grunner coacher jeg deg i riktig retning ved hjelp av de verktøyene jeg har og den lange erfaringen jeg har på livsstilsendring, helsecoaching og hjernens nevrologi. Denne tilnærmingen er helt unik i Norge og er en tilnærming som jeg har utviklet basert på mange års erfaring med helsesamtaler og terapi der blant annet Sanseintegrasjon tas i bruk sammen med andre valide metoder. Meg bekjent har disse kombinasjonene aldri før vært brukt innen dette feltet. Jeg gleder meg stort til å få de første kundene mine på dette området i mine nye lokaler ved Bergen helhetsklinikk.

Det vil fremover være slik at nye og spennende foredrag vil bli skrevet og tilpasset. Spesielt innen motivasjon og helsecoaching er det spennende for meg å arbeide da dette kombinerer en unik erfaringsbasert kunnskap med verktøy som jeg vet virker og som er både anerkjente og valide som sagt.

Så dere skjønner mine gode venner og lesere, at det skjer MYE spennende i livet mitt for øyeblikket. Det kjennes som om nye dører er åpnet og jeg kjenner på mye gode tanker og støtte fra dere som jeg ikke har kjent på mange, mange år. Det å være ønsket en plass betyr veldig mye for oss mennesker. Det å føle seg verdsatt er selve kilden til inspirasjon, kreativitet og utvikling for oss mennesker.

Vi mennesker er som frø som ligger på jorden. Uten stell, oppmerksomhet og TLC, ja så skrumper frøet inn og forsvinner tilbake til jorden. Men hvis noen tar dette frøet og planter det ned i fruktbar jord, vanner det med kjærlighet og gir det riktig næring, ja så spirer det, vokser det og gir frukter til den som har pleiet det. Common sense.

Tenk dere en organisasjon der du som sjef er en fruktbonde. Du har utallige trær på gården din og du gir dem lite og ingen næring, stell og vann. Sakte men sikkert så blir trærne syke og svinner hen. De gir deg mindre og mindre frukter. Dette går selvsagt ut over den inntjeningen du som eier av gården har. Og når du til slutt ser at frukttreet ikke lenger bærer frukter, ja så er i realiteten gården konkurs. Hvis du sammenligner dette med nabogården der alle trærne får stell, omsorg og næring, ja så er det lett og forstå at alle trærne bærer masse frukt…

Dette er ren og skjær basalkunnskap innen organisasjonspsykologi. Så utrolig synd at det ikke praktiseres alle steder.

Vel, nok om det. Allerede denne uken venter nye spennende ting i kulissene for meg. Følg med her på bloggen for å se hva som skjer…

2 kommentarer

Hverdagsaktiv, Mental helse30.10.2019

Pleier du dine problemer?

Reklame |

Playboy//Urban Classics//Globe//Polo Ralph Lauren//Globe//Buffalo

Hallo i dagen flotte, fantastiske mennesker!

I dag har jeg lyst til å ta opp noe vi mennesker ofte er veldig flink til, nemlig å pleie våre problemer.

Et problem er faktisk ikke et problem før det har oppstått. Det er jo logisk, ikke sant? Og når vi samtidig vet at de aller fleste problemer vi går rundt å bekymrer oss for ALDRI oppstår uansett, ja så er det vel i realiteten bortkastet energi?

Vel, vi mennesker liker ikke problemer. Vi prøver alle å unngå problemer. Det er jo i og for seg forståelig, men har du tenkt over at problemer også skaper rom for kreativitet og løsningsmuligheter som faktisk er med på å utvikle dine egenskaper til selvutvikling?

Jeg har mange, mange ganger de siste årene skrevet om og forfektet at “det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det”. Dette er nyttig å vite hvis man har en tendens til å problematisere alt i livet. For en ting er at problemer dukker opp som må løses, noe helt annet er det når man behandler både potensielle og eksisterende problemer som et tilfelle som pleies av deg.

Alt for mange glemmer å se på totaliteten i og rundt problemer. For å ta et eksempel. Ha problemet vært? I så fall, hvorfor fortsetter du å tenke på det som har vært når du ikke kan gjøre noe med det?

Er problemet et potensielt problem som enda ikke er oppstått? Igjen så kan du ikke løse et problem som enda ikke eksisterer. Du kan med andre ord ikke gjøre noe med det.

Kunnskap er nøkkelen til trygghet og ro i hverdagen. Jo mer man vet, jo tryggere er man. Det er derfor svært viktig å være mer åpen for korrekt og valid kunnskap som gir deg den tryggheten du trenger slik at problemer og usikkerhet i hverdagen lettere kan forbigås eller legges helt vekk.

Noen mennesker er dessverre så låst i gamle mønstre at negative energier fullstendig overdøver hverdagens potensielle gleder og positive energier. Man velger altså å pleie problemer og negativitet. Er ikke det et dårlig valg? Mange føler dessverre at de ikke klarer å legge vekk vanskelige ting. Det er forståelig. Selv sverger jeg til å hele tiden spørre meg selv følgende:

“har jeg et problem? I så fall, kan jeg gjøre noe med det?”

Oftest er svaret nei. Da kan det legges vekk. Det er unødvendig å bruke tid på ting man likevel ikke får gjort noe med, ikke sant?

Tenk litt over dette i dag. Det skal jeg nemlig gjøre. Tenk litt over alt i livet du faktisk ikke kan gjøre NOE SOM HELST MED. Burde det da strengt tatt fortsatt være et problem?

Willy

Casall//Nike//Bliz Active//adidas//Silva

0 kommentarer

Mental helse22.10.2019

Lys eller mørke? Ditt valg!

Reklame |

OFRA Cosmetics//Trendyol//Pilgrim//Trendyol//Carolina Gynning//Pilgrim//GANT Home//Garnpakke Baby Merino, 12pk, Adlibris, 50 g, Autumn

Lys eller mørke?

Varmt eller kaldt?

Vått eller tørt?

Sorg eller glede?

Valg, valg, valg. Eller bare å hengi seg til alt uten å sette et fritt valgt filter foran?

Noen valg i hverdagen er av den enkle sorten, andre igjen er svært vanskelige.

Men er det egentlig veldig komplisert?

Mange føler at lyset som burde være der fra man åpner øynene om morgenen ikke automatisk tennes. I stedet er det svarte natten som dominerer dagene. Hverdagen blir da veldig tunge og valgene synes blytunge eller beint fram umulig.

Det er da hjernen trenger tilsnakk!

Bryteren er på veggen, men du må faktisk reise deg å skru den på selv. Det er ingen andre som gjør det for deg. Og det er faktisk ditt eget ansvar å reise deg fra stolen, gå bort å trykke på bryteren til lyset.

Depresjonsmørket er et troll. Men troll sprekker i lyset.

Så hev stemmen mot deg selv og hjernen din, jag trollet ut blant folk så er sjansen stor for at deppetrollet sprekker.

Velg aktivt å ha lyset på. Det er det eneste som er bra for deg.

Alle er i stand til å ta fri valg. På sammen måte som man velger å ta kakestykket til høyre i stedet for venstre, ja så er det ditt bevisste valg. Jeg tenker ofte på at når lyset er av ja så er det mitt valg å skru det på igjen. Og da gjør jeg det. Enkelt? Nei, men likevel et valg.

Willy

0 kommentarer

Hverdagsaktiv18.10.2019

Blir vi latere og latere?

Continue reading “Blir vi latere og latere?”

0 kommentarer

Mental helse17.10.201917.10.2019

Mørke skyer av depresjon

Reklame |

SEB MAN//Beard Monkey//Beard Monkey//Beard Monkey//Beard Monkey//Beard Monkey//Captain Fawcett//SEB MAN

Heisann alle gode venner, kjente og dere ukjente som dropper innom bloggen min.

Jeg ville fortelle dere om hvordan depresjon arter seg for meg, men finner ikke ordene til å forme dette på en fornuftig måte.

Så jeg bare forteller dere en liten historie om hvordan jeg står opp om morgenen. Ser ut av vinduet og driver vekk…

Ser ut i en grå masse av skyer. Skyer som ikke flytter seg. Skyer som ligger der som en bergenssommer uten så mye som et solgløtt. Det er som om jeg sakte kler på meg klærne og alt inni meg forteller meg om hvor ubrukelig disse skyene er. Jeg tar meg selvsagt sammen og vandre ut for å gå på jobb. Det regner og det er høst ute. Hver eneste dag regner det. De grå skyene blir mørkere etterhvert som jeg nærmer meg jobb. Selv om jeg sitter inne i en varm bil så dundrer regndråpene tungt inn på bilruten. De treffer bilruten og viskerne klarer ikke helt å ta unna alt det våte. Det kalde. Det grå.

Lyden av regndråpene hamrer ikke bare på ruten, men dundrer inn i hodet til et sted der sorgen ligger. En sorg som bare vaskes ut fra iskalde strukturer i hjernebarken. Vannet løser opp fastfrosset sorg og lar det renne nedover i små bekker inne i hodet mitt. Gjennom små kanaler og til slutt ut gjennom øynene mine. Nedover kinnet. Faenskapet klør.

Jeg åpner døren til bilen og går rolig ut i morgendisen. Det er fortsatt mørkt og kaldt. Gatelyktene foran meg er uklare. Dråpene i øynene gjør at bildet av verden rundt meg forvrenges på en litt underlig og bisarr måte. De grå skyene er mye mørkere nå. Sinnet er blytungt. Så tungt at det går utover evnen til å løfte bena fremover. Stegene mine stanser opp. Iskald sorg renner nedover nakken min og uten paraply kjennes det virkelig håpløst ut. Jeg ser ikke enden av gaten jeg går i. Jeg ser ikke sidegatene i mørket. Jeg føler kun regnet, kulden og de mørke skyene som henger over meg. Inni meg. Gjennom tåkefylte gater som dette er det ikke mulig å kjenne varme.

Jeg sitter meg ned på en trapp og føler synd på meg selv. Som en liten tass med lighter og ikke en liten pike med svovelstikker. Henne var det i det minste noen vakkert med. Det er det ikke med meg. Jeg føler kun en overveldende sorg inni meg som truer hele min eksistens. Gatelykten over meg vibrerer i vinden som nå har økt på. Dammen foran meg på asfalten speiler lyset fra gatelykten og lager et teatralsk skjær over bena mine. Våt og kald kjenner jeg vinden ekstra godt og jeg håper at nummenheten snart sprer seg gjennom hele kroppen. Det døyver den iskalde sorgen. Døyver den men fjerne den ikke.

Vinden vil blåse den vekk denne gangen også. De mørke skyene vil løse seg opp og regnet vil erstattes med vårlig leg i små bekker som ler og skriker av en livsglede bare en bekk i vårløsning kan ha. Løpende nedover. hoppende og full av livslyst der solen atter varmer et frossent sinn. Et sinn som i går var mørkt, men som i dag ler av glede.

Inntil neste gang det skyer over.

Depresjon er den tilstanden der flest menn tar sitt eget liv.

Tungsinnet er ubeskrivelig tungt og følelsen av hjelpeløshet kjennes overveldende. Det finnes hjelp å få. Søk den hjelpen folkens. Ikke la denne tilstanden overta det som er deg. Fordi DU er VIKTIGERE enn depresjonen. Åpenhet og sikkerheten det er å kontakte hjelp er et lys i det tunge mørket som er over en. Det er ingen helter i kampen mot depresjon annet enn åpenhet og evnen til å be om hjelp. Menn er for dårlig til dette, men dette MÅ og SKAL snu. Vi er da pokker i stand til å sloss mot noe som ikke er virkelig annet enn inne i sinnet vårt. Vi skal ha kontroll. VI skal åpne opp å fjerne skyene og regnet. Vi skal tette alle bekker som vasker ut sorgtunge tanker av håpløshet. Og vi skal gjøre det SAMMEN MED NOEN. Fordi vi er verdt det.

“Been there, done that!”

0 kommentarer

Blogg, Ergoterapi, Hverdagsaktiv, Hypnoterapi, Livsstilsendring12.10.2019

Oppstart av egen virksomhet

Reklame | Hverdagsaktiv

Jeg føler meg så utrolig stolt og ydmyk i disse dager folkens.

Etter en lang periode for bare noen få år siden der fotograf foretaket mitt måtte avsluttes på grunn av sykdom, har jeg nå klart å etablere et nytt selskap. Hverdagsaktiv er nå offisielt registrert som et eget foretak.

Med meg som ballast har jeg erfaring og formell utdannelse som

Bachelor ergoterapeut 15 års erfaring med særlig fokus på nevrorehabilitering
Videreutdanning i helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre
7 års erfaring som leder og trener i frisklivssentral
Mange års erfaring som leder av rehabiliteringsteam
Motiverende intervju
Helsepedagogisk kursing
Personlig trener
Kunstfotograf
Industrirørlegger
Selvstendig næringsdrivende
Diverse kurs omhandlende ergoterpi og kartlegging/analyse av aktivitet

Med dette som plattform vil foretaket kunne tilby en rekke tjenester fremover som blant annet

Coaching
Foredragsvirksomhet
Hypnoterapi
Veiledning innen livsstilsendring og trening

Bloggen hverdagsaktiv.blogg.no vil fortsatt være en portal for eget foretak og formidlingsplattform for GRATIS RÅD OG VEILEDNING og mye annet.

Egen plattform for hypnoterapeut delen av virksomheten vil også komme i 2020.

Jeg er svært stolt over å kunne presentere dette til dere som har fulgt hverdagsaktiv. Jeg vil fremover etterhvert kunne dele mye gratis tips og kunnskap om temaet hverdagsaktivitet.

Jeg brenner for å gjøre kunnskap om aktivitet tilgjengelig for alle. Det vil jeg sette all min kraft og erfaring inn på å klare gjennom bloggen.

Jeg er svært ydmyk over å klare å klatre meg selv opp igjen fra depresjon og angst. Det å klare å komme dit jeg er i dag til tross for plagene, det å klare å leve med angst og depresjon gjennom å erverve kunnskap til å takle dette, er for meg en stor mestringsopplevelse.

Jeg ser på fremtiden med et POSITIVT BLIKK og på fortiden? Hvilken fortid? Her tas kun gode minner med videre.

Willy

0 kommentarer

Ergoterapi, Hverdagsaktiv, Livsstilsendring10.10.2019

Vekk fra kronisk smertehelvete – Dette gjorde jeg

Reklame |

Hei alle der ute med smerter. Enten du har kroniske smerter, akutte smerter eller perifere smerter av og til så vil du ha nytte av å lese dette innlegget.

Smerte kan deles inn i fire typer: Nociceptiv, nevropatisk, idiopatisk og psykogen smerte.

Smerte er vår venn!

Smerter er vår venn fordi den beskytter oss fra å få skader som er uopprettelige. Ta for eksempel smerte ved forbrenning. Hvis du legger hånden på en plate som er varm så vil smerter sørge for å gi beskjed til hjernen din om å trekke hånden vekk. Hvis du ikke reagerer på smerteopplevelsen så risikerer du 3 grads forbrenning.

Smerte er en ubehagelig og sensorisk følelsesmessig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen. Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos ulike personer. Smerteopplevelsen kan både være et resultat av det som utløser smerten, samtidig som psykiske, sosiale, kulturelle, og eksistensielle faktorer og tidligere hendelser kan ha betydning for opplevelsen av smerte (NHI).

Vel, her er det mange fremmedord og ulike forklaringer på hva smerte egentlig er. Vi er altså enig om at smerter er bra for oss da de fungerer som en alarmklokke for å varsle oss om potensiell skade.

Jeg er opptatt av kroniske smerter ettersom jeg er kronisk smertepasient selv. Når noe er kronisk er det at smerteopplevelsen har en varighet på mer enn ca. 3 måneder. Det er mange som har vært og er kronikere gjennom store deler av livet. Selv har jeg hatt kroniske smerter i snart 30 år.

Det viktige her er ikke smertene i seg selv, men hvordan man som person opplever å takle smerter. For smerter kan takles, behandles, dempes, kontrolleres og til og med fjernes i såpass stor grad at man kan leve bra med et minimum av opplevd smerte.

Å fjerne opplevelsen av smerte.

Det er jo selvsagt det store spørsmålet. Hvordan letter vi smertene våre i hverdagen. Dessverre så finnes det ikke et entydig og klart svar, men vi vet noe. Vi vet at ulike mennesker opplever smerte forskjellig og at man som person kan ha smerter som skiller seg betydelig fra person til person selv om hoveddiagnosen er den samme.

Dette er spesielt fremtredende hos kroniske smertepasienter med ulike muskel og skjelett smerter. Herunder ligger det diagnoser som

Fibromyalgi
Artroser
Ryggsmerter
Smerter etter traumer
Revmatiske lidelser
Nerveskader/nevropatiske smerter
Spondyloartritt
Spondylartropati
Psykiske lidelser

Og mange flere ulike grunner til at man defineres som smertepasient.

Og da sitter vi igjen med veldig mange mennesker som av en eller flere grunner bruker store deler av livet sitt på å ha det vondt. Det er en forferdelig situasjon å leve i både for dem det gjelder, men også for pårørende og nære. Man er hjelpeløs.

Jeg ville ha kontrollen på smertene – det var ikke smertene som skulle kontrollere meg!

Dette preget også mitt liv i mange, mange år. Helt til jeg bestemte meg for at det var på tide å ta tilbake livet mitt. Å ta kontroll over smertene. De skulle pokker ikke lenger få kontrollere mitt liv.

Jeg lærte meg alt jeg kunne om hva smerter er for noe og hvordan man kan behandle dette. Jeg tok innover meg at jeg trengte å forstå at kropp og sinn henger sammen i mye større grad enn hva jeg selv mente at det gjorde. Jeg var en av dem som tenkte at det som gjør vondt ikke ble påvirket av hodet. Så feil tok jeg. En av hovednøklene for å redusere mine smerter var nemlig å jobbe med psyken, hodet og overbevisningene om at jeg selv bestemte over hvor vondt jeg skulle ha det.

Dette virket ikke med en gang og jeg slet en lang periode på flere uker før jeg sakte men sikkert begynte å redusere smerteopplevelsen.

For det er her man må begynne. Med å akseptere at uansett hvor og hvordan smertene oppleves, så er opplevelse noe man kan kontrollere. Ikke misforstå meg for smerter i et kne eller rygg gjør vondt uansett hva og hvordan man har det. Poenget her er at hvis du er glad så oppleves smerte mindre belastende enn hvis du er trist og lei. Den vonde sirkelen her er åpenbar.

Jeg trengte også å gjøre noe fysisk i tillegg til å jobbe hardt med hjernen min og det å minimere smerte i stedet for å fokusere på hvor jæ..vond det gjør. Jeg sa til meg selv tusen ganger for dagen at “Jeg har da f..ikke vondt”. Løgn selvsagt men jeg løy tilslutt så mye at jeg begynte å tro på det. Og det virket!

En annen ting jeg altså gjorde var å begynne å gå ut til tross for smerter. Besøke andre, gå på handlesenteret, spasere små turer bare for å rense hjernen. Jeg var svært bevisst på å ikke la smertene hindre meg i å gjøre ulike ting. Smertene skulle komme i siste rekke.

Trening ja. Det er et helt kapittel for seg. Jeg var av den typen som IKKE kunne trene fordi en eller annen doktor hadde en eller annen gang sagt til meg at jeg skulle ta det med ro.

Så feil kan man ta.

Det er ingen overdrivelse å si at for meg har smertehelvete vært umulig å overleve hadde det ikke vært for trening og aktivitet i hverdagen.

Uten det å endre livsstil, tankesett og generelt holdninger til alt rundt meg hadde jeg ikke vært i live i dag.

Jeg hadde det i mange år såpass stritt med fattigdom, smerter, og psykisk ruin at livet ikke lenger var til å bære. Da bestemte jeg meg som sagt for å sette en strek. En tydelig strek over fortiden og starte et helt nytt liv. Et liv der hovedingrediensen var livsglede, sosialt samspill, trening og aktivitet samt en annen måte å se omgivelsene mine på. I tillegg var det helt sentralt å fjerne gammel dritt om alt som var urettferdig, alt som var vondt og alt jeg ikke lenger kunne gjøre noe med.

Som sagt så gjort. Trening var gratis så det kunne jeg jo gjøre. Jeg visste at trening ville hjelpe for mange av ryggsmertene mine. Det var likevel vondt som pokker, men jeg begynte svært forsiktig. Små turer ble altså til lengre og til slutt løp jeg min første kilometer. Dette var en mestring som ikke kunne beskrives. En vidunderlig følelse. I dag er jeg i ful jobb og vel så det. Jeg driver eget firma på siden og jeg er blogger. Men det viktigste er at smertene er redusert med 80 til 90 prosent. Det er tidvis svært vondt, men kortvarig og som regel har det en årsak som at jeg for eksempel har løpt en halvmaraton. Men da har man da pokker meg lov til å ha litt vondt. Det lever jeg godt med.

Og nettopp dette er viktig. Hvordan du velger å leve med DIN OPPLEVELSE av smertene. Her er en liten liste med konkrete tips:

En livsstilsendring er ofte nødvendig
Endre måten du tenker om dine smerter fra negative til positive tanker
Sørg for å være kritisk til deg selv når tanker om at smertene gjør at du ikke kan, kommer.
Klart du kan! Du kan hvis du er villig til å endre tankene dine fra negative til positive
Begynn å trene. Ikke slik trening som en PT serverer deg, men helt på egenhånd med kun deg selv. Tren veldig smått, mindre enn det du tror er nødvendig. Stopp når smertene setter inn – fortsett når de er borte
Hvis smertene er konstante, vurder om de er av en slik art at du må ringe luftambulansen eller om du kan sette og reise deg en gang til.
Vær bevisst på verdien av hverdagsaktivitet og hverdagsøvelser
Begynn å løpe. Spesielt hvis du hater løping. Da er dette en utmerket måte å endre negativitet til positivitet. Ikke stå fast i gamle fordommer om at du ikke er skapt for løping. Alle er skapt for løping
Hvis du løper så løp sakte, nesten i gåtempo og ta svært små løpesteg. Blir du andpusten så sakk farten enda mer. Resultatene kommer.
Vær tålmodig – livsstilsendring tar et helt liv!

Masse lykke til med smertebehandlingen og livsstilsendring!

Willy

2 kommentarer

Livet sånn generelt, Mental helse06.10.2019

Mobbet på arbeidsplassen?

Reklame |

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

Hallo flotte folk!

Jeg vil ta opp noe svært viktig i dag. Dem som blir regelmessig og systematisk mobbet på egen arbeidsplass er en gruppe mennesker som vi ikke ofte snakker om. Jeg tror at det her finnes STORE MØRKETALL og at mobbing er langt mer utbredt enn folk tror.

Spesielt MENN er svært utsatt for kollegers og sjefers systematiske mobbing, tror jeg. Det er litt tabu og ta dette opp på egen arbeidsplass, for menn skal helst bite i seg det meste. Menn skal være tøffe og ikke føle seg KRENKA for et godt ord. Så utvikler dette seg til i beste fall sykemelding og i verste fall tar folk sitt eget liv.

I forhold til det med mobbing på arbeidsplassen er det veldig, veldig mye som er såpass i grenseland til hva som regnes for innenfor loven at dem som mobber aldri blir straffet for dette.

Det kan være fleipete kommentarer som stikker dypere for mottaker enn det mobberen selv tror, og det kan være faglig underkjennelse i hverdagen. Jeg tror at dette med faglig underkjennelse er en farlig måte å drive i en organisasjon. Et eksempel er at en eller flere uoffisielle “ledere” på arbeidsplassen til stadighet bestemmer faglig tilnærming og tiltak basert på deres egne stemmer, og at du som person sjeldent eller aldri blir hørt eller får gjennomslag for dine faglige forslag. Her syndes det utrolig mye tror jeg.

Så har vi ledere som gjør akkurat det samme. Det å tildele viktige oppgaver til medarbeidere som har mindre ansiennitet, erfaring og formell kompetanse enn deg selv skjer ofte. Dette er i følge arbeidsmiljøloven, mobbing. Og skjer det samme om og om igjen, ja så er det systematisk mobbing. I verste fall rammes dette av straffeloven og i beste fall så slipper sjefen unna med en pekefinger. Den som rammes risikerer i noen tilfeller å bli så syk at man i realiteten risikerer å falle ut av arbeidslivet for godt.

At det finnes mye rart blant sjefer på mange arbeidsplasser er det ikke tvil om. Selv ble jeg systematisk mobbet under læretiden min som rørlegger. Jeg ble så sterkt mobbet at jeg utviklet angst, magesår og slet i mange år med lav selvtillit. Heldigvis ville tilfeldighetene det slik at jeg fikk tilbud om ny jobb. Mobberen fikk aldri noen form for reprimande. Han var sjef og miljøet var slik at man skulle tåle alt. Så når sjefen stadig vekk velger andre enn deg uten at det er faglige grunner til dette, ja så er det forbigåelse. Det sårer. Arbeidstakeren som blir forbigått mister motivasjon, selvbilde og faglig trygghet. Svært mange sjefer tror jeg er på denne måten. De får betalt for sine valg med en medarbeider som mister arbeidslyst, mister lysten til å bidra med nye og kreative ideer i organisasjonen, og i verste fall så gir de opp og slutter.

Dette var jo i et tøft og mannsdominert miljø, men det samme gjelder i alle yrker. Man har mobbere over alt.

Jeg tror mange mobbere ikke er klar over at de potensielt kan bidra til at mennesker faller ut av arbeidslivet eller i verste fall tar sitt eget liv. Og det ved å bruke gråsonemobbing som sjeldent kan medføre noe straff eller reprimande simpelthen fordi det er såvidt innenfor regelverket. Man kan rett og slett ikke “tas” for noe.

Men man glemmer da sykemeldingene der folk “har møtt veggen”, langtidssyke som har utviklet psykiske lidelser, eller ulike smerteproblematikker forårsaket i hovedsak av psykosomatiske årsaker. Uansett hva og hvorfor man forsvinner ut av arbeidslivet, så er jeg overbevist om at mange av disse skyldes helt eller delvis mobbing på arbeidsplassen.

Ofte er som nevnt også de nærmeste på en arbeidsplass dem som mobber. ” må ikke komme her å fortelle hva og hvordan vi skal gjøre jobben vår” eller at de som mobber systematisk går forbi deg i ulike saker og tar ting opp med dine kolleger fordi de er “snillere” eller “mer på lag” med dem. Så ender du opp som den ingen vil høre på eller alle er uenig med. Uansett hva som er riktig fremgangsmåte for jobben. De uoffisielle lederne har på denne måten blitt mobberne. Det er vondt. Så går man hjem med vondt i magen hver eneste dag til man blir syk. Så blir faktisk noen så syk at de i beste fall langtidssykemeldes. I verste fall så…

Jeg håper at flest mulig tenker nøye igjennom hvordan man agerer, velger og kommuniserer på sin egen arbeidsplass. Jeg håper at uenighet om faglige tilnærminger kan være en ting som styrker, utvikler og forbedrer rutiner og arbeidsmetodikk i fremtiden. Jeg håper sjefer og ledere generelt enten det er mellomledere eller toppledere ønsker å ha inspirerte, kreative og energiske medarbeidere som i felleskap kan gjøre bedriften til noe bedre. At de tar grep når de ser den usynlige mobbingen. Ja gode ledere kjenner sine medarbeidere og bruker aktivt sine menneskelige relasjonsevner til å fremme medarbeidernes styrker. Ikke stilltiende la noen gli ut i sykemeldinger som skyldes gråsonemobbing.

Husk at det er lett å kaste skitt til folk. Er du villig til å stå til ansvar for andres liv og helse? Da har du faktisk bidratt til å hjelpe noen ut av arbeidslivet. Harde ord kanskje, men i sin ytterste konsekvens kan noen lett drives til å ta sitt eget liv der mobbing i gråsonen var starten på sykemeldingen. Der man faller ut av arbeidslivet mister man sitt sosiale nettverk og isolasjon, angst og depresjon kan følge. Og når vi vet at depresjon tvinger svært mange til å ta sitt eget liv i Norge, ja så er dette virkelig noe å tenke nøye igjennom.

Alt man gjør å sier mot andre kan altså ha fatale konsekvenser. Tenk litt på det og se deg om på jobben din. Er det noen du egentlig ønsker å si unnskyld til? Er det noe ved deg selv du kan endre? En selvbevissthet over hvordan du selv kommuniserer til andre mennesker kan noen ganger være på sin plass.

Mvh Willy

0 kommentarer