Luke 23 Lille julaften!

God morgen og god lille julaften til alle fine mennesker der ute!

Jeg vil takke alle dem som har deltatt på hverdagsaktiv sin julekalender og bidratt til å kunne gi Kirkens bymisjon ekstra gaver til dem som trenger det.

Det betyr lite med tanke på kostnad for de fleste av oss, men svært mye for dem som trenger det. Og dem er det dessverre en del av.

Luke 23 inneholder i dag det å ta vare på hverandre. Det å bry seg om sine nærmeste og aksept og forståelse ut over det som er daglige små godheter. Det store bilde om man vil.

Er det slik at ens innarbeidede forståelser og overbevisninger alltid er det riktige? Er det slik at selvransakelse noen ganger er nødvendig? Er det kanskje slik at vi alle tar feil noen ganger? Vel i mitt hode er svaret klart ja. Vi alle har våre livsverdier å følge, men for å kunne følge våre livsverdier så bør vel kanskje man være hundre prosent sikker på at de verdiene er riktige og ikke etablert av grunner som er andres? Som dypt og fundamentalt er uriktige? Eller i beste fall diskuterbare?

Slik er det på mange områder i livet. Vi lærer av de erfaringer man gjør seg på veien. I alle fall er det lov å håpe at vi gjør det. Alt fra livsstilsendring, tro, og oppfatninger om andre er viktige områder der endring bør gjennomgåes i ny og ne. Hvilken pris er det man betaler for de oppfatninger vi etablerer som sannheter?

Som ved livsstilsendring eller røykeslutt, som jeg selv har erfaringer med.

“Jeg slutter ikke å røyke før jeg slutter å puste”

Kjenner man seg igjen i dette så har man kanskje akseptert at man har gitt opp? Og til hvilken pris?

Når det gjelder tro så er en tro noe som etableres gjennom repeterende handlinger og ord i et liv slik jeg ser det. Hva hvis troen går ut over ens nære og kjære? Ekstremisme har vi sett for mye av i denne verden der det tidvis er iskalde områder både her og der. Som dyktige Linn Wiik på #tv2 nylig sa: Hvis KRF skryter på seg at de er så inkluderende og forståelsesfulle, hva er det da som gjør at deler av følgerne deres ber presten som viet to som er glad i hverandre, om å bli fjernet med makt? Det falt i følge henne også kommentarer om at de som viste sin kjærlighet til hverandre, skulle brenne i helvete! Så hvis dette representerer TRO, så takk for meg.

Forståelse for at andre har sine legninger, tro og tankesett gjør at alle vi mennesker hadde kommet litt nærmere hverandre. Forståelse og aksept for ALLE sine tankesett vil kunne gi oss en bedre verden tror jeg. Det betyr ikke at vi skal akseptere ondskap. På ingen måte, men en grunnleggende forståelse for annerledeshet vil kunne gi både deg og meg en bedre hverdag og et bedre forhold til våre nære og kjære, samt andre. Så lenge folk er snille med hverandre så burde det trumfe ALT ANNET I VERDEN!

Nettopp det å betale en pris for de valg man gjør i livet er jo også en del av selve livet. Spørsmålet er om du er villig til endring, forståelse, godhet og aksept, eller om du vil betale prisen for det å stå på ditt. Koste hva det koste vil.

Jeg ønsker en verden der alle er gode. Utopi kanskje, men dog. Det lille jeg selv kan gjøre for å skape fred og smil rundt meg, gir i alle fall meg noe godt. Og de smil jeg møter tilbake, ja de beviser for meg at det også gir mine medmennesker noe godt også.

Så til alle gode lesere. Riktig god jul til dere alle!

I morgen trekkes altså siste luke i hverdagsaktiv sin julekalender. Følg med alle som har kommentert i desember på lukene i kalenderen. Dere er alle med i trekningen i morgen om min lille viktige hovedgevinst!

Mvh Hverdagsaktiv

Alle kan trene! Det er jo bare å…?

 

Hver eneste dag trener jeg. På mange ulike måter selvsagt. Det å være i bevegelse er trening selv om mange ville hevde at det trengs en økning av puls for å kunne kalle det trening. Men det er jeg da heller ikke uenig i. Forskjellen er vel at hvis du skal kunne kalle det EFFEKTIV trening for å nå et spesifikt mål, så bør du opp i puls for å kunne nå målene dine. Men, hvis du ikke er aktiv i det hele tatt eller svært lite, ja så er det å stå mer eller gå mer eller simpelthen være i bevegelse mer enn ikke i bevegelse, være å regne som en treningsstart.

Mange har ulike begrensninger både fysisk og psykisk som kan hindre dem i å være aktive nok. Jeg liker ikke ordet trening heller så godt, nettopp fordi det stiller en forventning til den som skal utføre det. Da er det liksom opplest og vedtatt at man ikke kan kalle det trening før man har slitt seg dønn ut, eller stanses av smerter.

Her liker jeg mer tanken om stein på stein. Man må faktisk kunne ha et stort nok bevegelsesrom, eller evne til å kunne bevege seg FØR man setter i gang å kjøre harde økter. Det å være klar over at man trenger å få tilpasset trening etter en individuell vurdering av bevegelsemulighet, er altfor ofte oversett. Da risikerer man ikke bare å få mestring knust, men også i verste fall langvarige skader.

Nå er det jo slik at vi alle er forskjellig og mennesket er vel i utgangspunktet en utålmodig art. Det er ofte lett å ta på seg for mye eller å høre på råd fra andre som ikke har kunnskap om hvordan kropp og ikke minst sjel henger sammen. Det å vite noe om hva som skal til er essensielt for å kunne endre en livsstil og samtidig opprettholde sin nye livsstil resten av livet.

Tålmodighet er en dyd sies det og det er spesielt viktig når man starter en livsstilsendring.

Sett deg konkrete livsmål og ikke kortsiktige delmål. Dette er jo å banne litt i kirken i min verden, men jeg står absolutt inne for dette. Grunnen er rett og slett den lange erfaringen jeg har med å arbeide med livsstilsendring. Ja man kan nå mange delmål på veien, og man kan la seg drive fremover med å ha disse delmålene.

Men, og det er et STORT MEN, hva når du har nådd de målene du har satt deg? Hva når du IKKE når de målene du har satt deg? Hvor mange mål kan du presse inn resten av livet? Hvem er der for deg når mål må revurderes? Er du i stand til å vite hvordan mål graderes? Vet du hvordan motivasjonen til å nå målene skifter med dagsform og livshendelser?

Nei, veien er ofte mer komplisert enn det som reklamen og som mange som lever et treningsaktivt liv vil ha det til. Igjen, man bør ha et endelig mål. Men det bør være et mål som slutter den dagen man ikke klarer mer på grunn av alderdom og lyst. Hva med å heller lære seg å leve samtidig som man er aktiv? Hva med å lære hvordan livsstilsendring er en dynamisk og foranderlig prosess der livets utfordringer kan brukes til din FORDEL i stedet for som unnskyldninger til å ende opp som støttemedlem i et treningssenter?

Som jeg har sagt før. Det er klart at man får resultater ved å gunne på og få riktig treningsveiledning av profesjonelle. Det er klart at det raskt oppstår resultater hvis du jobber knallhardt over tid. Og det er selvsagt ikke slik at det dermed kan stoppe opp. Mange som får god og riktig veiledning opplever at det er livsforandring. De opplever at de får et nytt liv fordi de klarer å knekke koden til å elske trening og et sunnere liv. Og det er selvsagt fint.

Men mitt poeng er at det likevel er mange flere som Ikke klarer det. De som sliter med ulike diagnoser enten det går på kroppslige plager eller psykiske plager eller til og med kombinasjoner av dette. Og hvis du i tillegg legger til økonomiske vansker, ja så blir det ofte håpløst vanskelig å få til noe som helst.

Derfor er det viktig å for meg å formidle at det finne svært gode løsninger på dette i tillegg til de som kun sliter med motivasjon. Det finnes profesjonelle terapeuter som vet hvordan man kan arbeide med begge deler. Altså hode, kropp og sunne råd i en livsstilsendringsprosess. Selv har jeg erfaring med å ta de vanskelige og krevende samtalene som ofte danner starten på en endringsprosess. Selv har jeg den kompetansen som trengs for å videreforedle endringstanker inn mot et sunnere kosthold og aktivitetsnivå som gjør at du er i stand til å endre livsstil.

For det er ikke lett for mange å “bare å komme seg i gang”. Det er ikke så enkelt at det bare å trekke på seg tightsen og guffe på med ordene “JUST DO IT” hengende som et ekko fra helvete over deg. Det er IKKE lett for en med sosial angst å bare komme seg bort på treningssenteret. Det er veldig lett for en med dårlig økonomi å velge mat på bordet i stedet for treningsavgift. Det er slett ikke lett for dem med smerteproblematikk å bare å begynne å tøye, bøye og løfte vekter. Og det er da heller ikke lett for dem som har alt dette samlet. Det eneste mange kjenner er et liv som har motarbeidet deg så lenge du kan huske. Så da er det vanskelig å ta innover seg at “det er jo bare å…”

Det jeg vil anbefale deg som sliter med å komme i gang er å skifte perspektiv. Skift syn på at bare du trener hardt nok og ofte nok så blir alt bra. Oppsøk en som kan dette med helsesamtaler, livsstilsendring og treningsmetoder for hvordan nettopp DU, kan klare mer enn i forrige uke. Og hvordan nettopp DU kan forandre deg gitt de forutsetninger DU har. Fordi det er så individuelt. Og nettopp derfor må du få kyndig veiledning i den prosessen du er i. Ikke fall for kortsiktige løsninger. Få en skikkelig kartlegging og rådgivning fra profesjonelle. Det vil alltid være det beste.

mvh Hverdagsaktiv

Løpetid!

Heisann godtfolk!

Det finnes mange måter å trene på. Veldig mange kan man være enige om. Og det finnes stort sett ingenting som kan frarådes når det kommer til det å være aktiv.

Min absolutte favoritt treningsmetode er uten et fnugg av tvil, løping

Så hvorfor digger jeg denne noe kjedelige og ensformige måten å bli sliten på?

Jo først og fremst fordi jeg ALDRI har likt å løpe. Jeg ble så fort sliten og lei når jeg løp at det var nærmest et mareritt. Det å gå var mye gøyere.

En dag fikk jeg det for meg i et bevisstløst øyeblikk, at jeg skulle begynne å gå/småløpe. Jadda, her snakket vi to hundre meter. Da var jeg nærmest i koma. Fyttekatta så vondt det var. Lungene brant og bena kjentes ut som jeg hadde løpt på glødende kull. Dritt trening.

Men så gikk det opp for meg at det nok var lurt å gi dette en fair sjanse. Jeg hadde jo kunnskap nok i massevis om at løpetrening var noe av det beste man kunne trene hvis man ville ha både kondisjon, styrke og samtidig fjerne noen kilo som hadde lagt seg makelig tilrette rundt livet.

Så da gav jeg det flere sjanser. Og det viste seg å være noe av det lureste jeg har gjort ever!

På bare 14 dager så gikk jeg fra å klare 200 meter til å løpe uten pause et par kilometer. Og for en følelse! Jeg følte meg litt som supermann over det jeg hadde klart.

Jeg hadde ingen mål eller plan om bli raskere, men et sterkt ønske om å løpe så langt som mulig uten å ta pauser. Da måtte jeg finne rette løpesteget og evne å klare å regulere farten fornuftig. Fortsatt så løper jeg 1 til 3 mil i uken. Og jevn løping i rolig tempo er det beste jeg vet.

Fordi jeg elsker følelsen av å passere en mil uten å være andpusten. Jeg elsker å kjenne at legger, lår, rumpe, mage og rygg med mer blir sterkere. Og ikke minst elsker jeg det faktum at hjernen får en skikkelig rens i prosessen.

Det å løpe fjerner problemer, tunge tanker, negativitet og lavt selvbilde. Så hva er det da som ikke er å like? Alt med løping er bra. Alle burde faktisk få løpetrening på resept for mange ulike tilstander og sykdommer.

Jeg kommer nok aldri til å forsøke å løpe så raskt som mulig fordi det ikke er et mål å bli raskere. Det er selve løpingen som er målet. Derfor løper jeg alltid fra 6 kilometer og til 1,4 mil hver gang. Og jeg elsker å løpe både på mølle og langs landeveien.

Så folkens, ikke avfeie løpetrening før dere har gitt det reale sjanser. Uansett så er det å løpe tungt til å begynne med, men det gir såpass raskt resultater og er så bra for kroppen og helsen at det er få treningsformer som kan måle seg med løping. Og HELE KROPPEN får kjørt seg.

Løping anbefales på det sterkeste!

Nei nå er det atter løpetid for meg. See you all soon mine venner!

Mvh Hverdagsaktiv

Endringer på bloggen og endring generelt

Photo by Ross Findon on Unsplash

 

Hei og god kveld folkens!

 

Dagens frustrasjon er altså litt om skifte fra gammel bloggplattform til ny. WordPress heter altså nyvinningen. Dette har ikke så mye å si for alle dere som leser innleggene mine, men er knotete for meg som blogger. Mye nytt å sette seg inn i som nevnt i mitt forrige innlegg.

Endring kan jo være frustrerende, men uten endring så går heller ikke verden fremover. Endringer er en måte å utforske nye ting på, justere, evaluere og ende opp med noe som er bedre enn det var før.

Ja det krever litt av oss. Det er litt som om man må kvitte seg med en del vaner man har lagt seg til, og slik sett så likner utvikling en livsstilsendring. Man må våge å endre noe for å bli bedre. Man må også være forberedt på hardt arbeid når man arbeider med endringer. Men hardt arbeid har sjelden skadet noen sies det.

Det er også sagt at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, sies det også. Så alle dere som i disse tider står i en endringsprosess, enten det er på bloggen, i livet, eller i forhold til jobb, så husk at endring kun er vanskelig hvis noen saboterer prosessen for deg.

Ønsker dere alle en god kveld. Og hvis dere ser noe rart her på bloggen fremover så gi meg en kommentar slik at jeg kan forsøke å få endringene til å gå så smooth som mulig.

I tillegg til dere andre bloggere som leser dette, jeg ønsker en hel masse tilbakemeldinger på gode tips for å komme oss igjennom denne spennende endringen. Sleng med deres beste tips og kommenter så vi kan hjelpe hverandre.

Sees i morgen tidlig når en NY LUKE i hverdagsaktiv sin julekalender åpnes.

Mvh willy

 

 

Fibromyalgi – En #usynligsykdom

Reklame | das//adidas//adidas//adidas//2XU

fibromyalgi

 

 

 

adidas//adidas//adidas//adidas//2XU

 

Hallo alle gode mennesker. Dagens innlegg inneholder reklame// Ta en tur innom sponsorene mine for hyggelige og flott tilbud. Klikk dere inn på bildene over! 

I en rekke innlegg her på bloggen har jeg hatt et særlig fokus på lidelser og diagnoser som kommer under det vi kaller #usynligsyk. #Usynligsykdom er et mye større problem for svært mange, enn selve sykdommen, da stigmaet rundt tilstander som man ikke kan se med det blotte øyet er stort og fører ofte til at folk får sterkere symptomer, økt smerte, og dårligere psykisk helse.

Listen over #usynligesykdommer er lang som et vondt år og mange har bedt meg om å nevne spesifikt ulike sykdommer.

Jeg vil skrive mange flere innlegg fremover der de ulike diagnosene vil bli tatt opp, samt gi gode råd om hvordan man kan takle dem bedre. I dag vil jeg starte med Fibromyalgi.

Fremover vil jeg ta opp:

#/CFS/ME

#Kreft

#IBS

#Aspergers/autismelidelser

#Psykiske lidelser

#Muskel – Og skjelettlidelser

#Ryggsmerter

#Metabolsk Syndrom

#Lipødem

Listen er svært lang og dere må gjerne gi meg tilbakemeldinger om spesifikke ting som bør nevnes og gis faglige råd om fra ergoterapeuten. Her kan man også få råd om hvilke rettigheter man har innen hjelpemidler som NAV yter støtte til opp mot din tilstand. Det er mange hjelpemidler som kan være aktuelle for at hverdagen din kan bli lettere.

 

I dag ønsker jeg å rette fokus på FIBROMYALGI.

Trening og aktivitet er et av flere viktige våpen mot denne diagnosen. Norsk Helseinformatikk beskriver den kort som 

 

«Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden blir ofte mer plagsom med tiden, og mange av pasientene kan fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom. De fleste som får diagnosen merker en stadig forverring av tilstanden, og opplever at det er blitt tungt å leve med smertene.»

Svært mange har denne tilstanden med store plager som gjør ens hverdag smertefull og til og med ufør i mange tilfeller.

Det finnes ikke noe entydig svar på hva som gjør at noen får fibromyalgi. Tidligere var det vanlig at mange oppfattet dette som en angst eller psykisk relatert sykdom. I dag vet man imidlertid bedre. Det er i dag konsensus om at fibromyalgi er en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Altså litt enklere forklart, at der andre får vondt av noe, der får personer med fibromyalgi vondere.

 

Så hva gjør man med dette?

Det er lett å tenke seg til at medikamentell behandling er en hovedbehandling. Tradisjonelle smertemedikamenter har imidlertid ikke vist seg å ha noe særlig god effekt. Slik at blandingsbehandlinger der man endrer livsstil, lærer å leve med smerter, enkelte smertestillende medikamenter og sist men ikke minst, fysisk aktivitet, har vist seg å kunne gi mennesker med fibromyalgi best mulig hverdag.

Fysisk aktivitet er den behandlingsformen som gjennom studier har hatt størst effekt på flest.

Det å øke sin kunnskap om at fibromyalgien ikke er ødeleggende for kroppen, men mer som en kronisk smerteopplevelse, kan hjelpe på mange. Kunnskap om egen sykdom er viktig og det finnes mange gode ressurser der ute på nettet om dette temaet.

 

Sjekk ut Norges Fibromyalgi forbund her.

 

Fysisk aktivitet er viktig ved mange sykdommer og tilstander. Dette vet vi med sikkerhet og jeg har gjennom mange års erfaring med fysisk aktivitet og aktivitetsanalyser som jo utgjør selve grunnstammen i ergoterapifaget, erfart at fysisk aktivitet og trening har effekt. Og da også gjerne i sammen med andre behandlingsformer som meditasjon, yoga og liknende. Det mange imidlertid gjør feil her er å kontakte hjelp som ikke uten videre har den kompetansen som kreves for å balansere dette.

Ergoterapeuter og fysioterapeuter som har arbeidet med disse problemstillingene over tid, er gjerne de som er best kvalifisert til å balansere aktivitetsnivået hos mennesker med Fibromyalgi.

Ergoterapeuter har gjennom sin utdanning særlig fokus på balansen mellom aktivitet og hvile, noe som er essensielt i tilnærmingen til ulike smerteproblematikker og tilstander som for eksempel Fibromyalgi. Gjennom spesifikke kartleggingsmetoder og spesifikk tilnærming til det å finne lystbetonte og balanserte treningsaktiviteter kan vi som ergoterapeuter finne de individuelle små, men viktige forskjellene som gir en riktig og avbalansert aktivitet. Det er altså ikke bare å gunne på. Slik at når du leter etter #coacher og motivatorer så bør du finne folk som har de grunnleggende kvalifikasjoner utover kun treningskunnskap og kunnskap om kosthold.

Når man har Fibromyalgi er det å anbefale trening som gir bedre kondisjon. 

Når kondisen blir bedre, får man større overskudd og en større muskelmasse gjør hverdagen enklere. Kondisjonstrening vil også gi en følelse av mestring som igjen er med å redusere smerter. Lett til moderat kondisjonstrening er å foretrekke. Aktivitet og trening med såkalt eksplosivitet er ikke å anbefale. Dette kan være ballspill, løping med høy intensitet og trening der muskler og ledd får høy belastning.

Uansett er det viktig å ikke isolere seg, men søke den hjelpen man trenger for å kunne være både sosialt aktiv og i en riktig #aktivitetsbalanse. Og heldigvis er tiden da en ergoterapeut kun ble sett på som formidler av hjelpemidler definitivt over!

Ønsker dere alle en fin og fredfull dag i kjærlighetens tegn.

 

Mvh Willy

 

Det kjennes fanden så bra!

Jeg slår øynene opp.  Kjenner på den nye dagen. Min dag i dag. Kjenner at jeg ikke har særlig lyst til å stå opp riktig enda. Kjenner at jeg burde fordi kroppen krever at jeg beveger den.
Med et aldri så lite sukk står jeg langsomt opp og tusler inn i dusjen. 

Jeg kjenner at det varme vannet omslutter meg og jeg føler på at leddene løsner og smertene forlater kroppen sammen med dampen fra dusjen. Det kjennes bra. Jeg har imidlertid fortsatt ikke lyst til å komme meg igang. Jeg burde ha en treningsøkt. Vil ikke så jeg bare bestemmer meg for å gjøre akkurat det.
Starter møllen og begynner å gå i rolig tempo. Etter ti minutter øker jeg farten og jogger rolig i takt med 80talls heavyen som durer i ørene på meg. Jeg kjenner at kroppen begynner å fungere bedre. Humøret stiger etterhvert som endorfinfesten i hjernen når nye høydepunkt. Full fest i hjernen gjør sinnsykt godt for resten av kroppen.

Jeg tenker med meg selv at jeg gleder meg til våren med bedre vær slik at jeg kan gjøre dette ute. Men akkurat nå trives jeg godt med å gjøre det i heimen. Hverdagsaktivitet som en liten eller lang løpetur på mølla eller 50 ganger opp trappen til andre etasje?   Har bestemt meg for å gjøre begge deler. Jeg starter med å ta 3 trinn om gangen. Sakte slik at hvert steg blir som et utfall. Femti ganger kjennes bra i lårene.

Jeg tar så 50 repetisjoner tåhev. På hver fot.  Før 50 på samlede ben. Der brenner i leggene, men dette gjør underverker for løpetreningen din.  Iallefall hvis du er vant til å løpe på forfoten.

Jeg avslutter med så mange armhevinger jeg klarer. 10 sekunder pause. Så nye armhevinger så mange jeg klarer. Den siste omgangen klarer jeg knapt å løfte kroppen en eneste gang. Jeg er ferdig. Jeg unner meg en ny varm dusj. Fordi jeg fortjener det. Bare for å fjerne de siste smertetegnene fra leddene mine.

Ville ikke trene i dag. Gjorde det likevel bare på trass.  Det kjennes fanden så bra! Anbefales på det sterkeste.

Mvh Willy 

#treningstips #trening #hverdagsaktivitet #livsstilsendring #livsglede #leddsmerter #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdag

Ha baller mann! Dritt jeg vil bli kvitt!

Det stikker i brystet når jeg reiser meg. En liten fugl på skulderen letter mens den skriker ut hjertesvikt! Neh, ikke denne gangen heller heldigvis. Jeg puster lettet ut, mens hostekulen jager gjennom mellomgulvet. Det er nok kun muskulært som legen sa sist jeg var der. For tre år siden. Helsikes hoste, men jeg tror egentlig at det er med å styrke magemuskulaturen min? Vet ikke men det kjennes sannsynlig.

Sitter jo her hjemme og ser på tv boksen. Kona maser om livsstilsendring og treningssenteret. Spinning og yoga, pilates og løping i skog og mark. Vedder på at hun ikke har peiling på at slike ting kan være direkte livsfarlig for voksne mannfolk i min alder?

Vedder på at hun ikke vet at det å ha magebelte, hengepupper og skvalperæv faktisk er et symbol på makt i noen kulturer? Husker bare ikke hvilken kultur.. men en eller annen i alle fall.

Dessuten så er dette uaktuelt da det er lite mandig å iføre seg kondomdress. Man er da for faen MANN!

Jada, har nok sett disse selvmordskandidatene i 50 årene løpende langs landeveien i all slags vær. Og har også hørt på nyhetene at folk i den alderen stuper som fluer når de sykler, løper og på død og liv skal være med i triatlon og slikt vanvidd. Har nok fått med meg at skadestuene rundt omkring fylles ekstra opp når fjols til fjells fyker over 7-fjellsturer og andre toppturer i regi av diverse turgale lag og organisasjoner rundt det ganske land!

 

Kona mener for øvrig at jeg burde komme meg i gang med livsstilsendring så snart som mulig. Hun minner meg på at jeg hadde lovet noe om «inntil døden skiller oss» Men det er da ikke meningen at dette skal skje lenge før tiden. Se til pitlande å komme deg til legen for en 100.000 kilometerservice! Det var ikke et spørsmål, mer en kommando. For svingende, jeg liker dårlig kommandogreier. Det fikk jeg mer enn nok av i militæret.

Jeg, en voksen og selvstendig MANN med stor M, bestemmer da for pokker selv!?

Ikke det nei. Litt motvillig måtte jeg krype til korset å dra meg avgårde til legen. Hovedmålet var å sjekke hele dritten. Med særlig fokus på hjerteformen, blodtrykk og slikt. Ja og så selvsagt en PSA prøve. Bedre med en PSA prøve enn å høre de fæle ordene «slapp av og legg deg i fosterstilling» etterfulgt av en lege som trekker på gummihansken og peker faretruende mot deg.

Jeg skjelver bare med tanken. Takk og pris er det snakk om en blodprøve og ikke pekefingre som er greien nå. Og takk for det!

Og selv synes jeg hele greien var fryktelig. Jeg tenkte at nå har jeg alle verdens sykdommer opphopet i kroppen. Tette årer, prostatakreft, blodforgiftning, hjerteflimmer, angina ditt og angina datt, osteoporose, leddgikt og demens.

Ja, det med demens var jeg vel egentlig litt mer forberedt på enn de andre diagnosene da min kone mer enn en gang hadde antydet at jeg med stor sannsynlighet led av noe hun kalte midlertidig kognitiv svikt antagelig relatert til vaskulær demens. Hva det egentlig betydde har jeg glemt!

 

Ok. Jeg bestemte meg for å vise dem alle sammen! Jeg bestilte time til legen og tutlet meg avgårde. Lang historie kort: ALT var helt i orden!

Takk og pris. En helt egen ro fylte kroppen og der og da bestemte jeg at NÅ skal ting endres. Livsstilsendring;  Here I come!

Helt til legen sa: Eh, du jeg bestiller time til hjertespesialist for deg. Bare for å gjennomlyse årene dine. Okey? En anelse tvil og redsel snek seg inn i ryggmargen. Var jeg likevel nummeret før et alvorlig hjerteinfarkt? Var jeg nummeret før bestilling av kasse med 6 håndtak på? Burde jeg skrive testamentet nå?!

Legen trøstet meg med at det var kun for å sjekke og at jeg nok var i kjempeform. Jeg klarte å ta det til meg og var egentlig veldig glad for at jeg hadde tatt initiativet til å få full service på kroppen. Det var en stor trygghet og en virkelig inspirasjon til å endre noen av de verste uvanene i livet.

Jeg hadde jo noen av dem. Alt jeg hadde av fordommer, la jeg i en bøtte jeg kalte «dritt jeg vil bli kvitt»

Jeg innså at de sannheter jeg hadde, måtte snues til å bli dritt jeg hadde blitt kvitt. Jeg forsøkte å ha en fornuftig og realistisk tilnærming til de sannheter jeg før hadde og sa til meg selv at jeg antagelig kom til å like en liten joggetur ute langs veien. Det er nok både nyttig å moro på samme tid. Dessuten behøvde jeg jo ikke å løpe så langt. Og hvis jeg skulle risikere å møte naboen så kunne jeg jo si at jeg trener til New York maraton. Det høres jo egentlig litt tøft ut! Det er jo ikke for pingler, kunne jeg jo si. En liten hvit løgn har da aldri skadet noen?

Fornøyd med meg selv, la jeg en plan for å fremstå som en slags IRONMAN light. Helt til jeg oppdaget at formen kom snikende raskere enn jeg egentlig hadde regnet med. Skulle det såååå lite til å bedre formen?

 

Så for å gjøre en kort og grei oppsummering, så må det være å konkludere med at menn er pingler når det kommer til å gå til legen. Jeg skjønner godt hva og hvordan menn tenker om dette temaet, la det være sagt. Jeg har likevel en klar oppfordring til alle menn om disse tingene. Ta for pokker tak i deg selv og ikke vær en pinglete hattekjører på livets vei. Kjør bestemt og selvsikkert til legen for full service på kroppen slik at du har en mulighet til å overleve noen år lenger enn dine forfedre et par hundre år tilbake i tid, som dauet i 30/40 årene.

Voks opp og vis brystkassen til omverdenen og ikke fremstå som spjælingen uten baller nok til en enkel legetime, der du til og med slipper å få en gummikledt advarende pekefinger mot deg. Ha baller mann! For pokker, du kan!

 

Mvh Willy

 

#helsesjekk #midlivskrise #legetime #menn #sjekkdeg #livsstilsendring #sykdomsforebygging #blodprøver #psa

Femti, feit og ferdig!

 

«Løft ditt blikk du raske gutt!»

 

Hva er egentlig femti? Hva er Feit og hva i hinmannen er egentlig ferdig?!

Okey så er man bikket den magiske grensen. Femti år! Kjennes egentlig uvirkelig, men kalenderen den jævelen, lyger ikke. Og for ikke å snakke om feit! Var en tur ute hos mine foreldre for noen dager siden. Kjente meg super, levende, ungdommelig og godt trent på samme tid. Så meg selv i speilet før jeg gikk og synes jeg så en antydning til at speilet rødmet av synet. Etter å ha vurdert meg selv til å være en blanding mellom en gresk Gud og Tor med hammeren, gikk jeg med blikket løftet ut til mine foreldre.

Som vanlig var det hyggelig, helt til min mor elskverdig kommenterte: «Du har pinadø fått litt mage du!»

Jaha. Jeg kjente jo stikket der selvtilliten som jeg hadde bygget opp hele den morgenen bare lakk ut av lungene, litt som om noen stakk hull på et bildekk. Det samme bildekket som nå lå som en lufttom belg rundt det samme livet som tidligere den morgenen Poseidon hadde vært misunnelig på.

Speilet i gangen til min mor fikk plutselig en form som jeg kun tidligere har sett på Lunds tivoli. Et speil der bisarre former i alle slags forferdelige proporsjoner lyste mot meg som en slags jevn buing fra fanden i speilet.

Mage!? Jeg har da ikke mage! Alle andre femtiåringer har mage, men ikke jeg! Ikke lenge siden jeg leste et sted at alle har sixpack!!!! Det er bare ulik avstand inn til den!

 

Selvsagt, handler det å få sixpack om kostholdsendring, men jeg har da et sunt kosthold? Jeg spiser stort sett sunt. Det er bare det at når man som mann passerer femti så hender det noe med appetitten og man begynner å få særinteresser om kulinariske mesterverk og det å nyte det viktige i livet med god mat og drikke.

Likevel spiser jeg da sunt. Det er bare det at jeg nok spiser for mye, for ofte og litt uregelmessig sammensatt. Og så var det det med hukommelsen da. Klokken ca. lunch spiser jeg en middagstallerken med noe sunt og godt og en liten time senere repeterer jeg dette gjerne. Da med en liten stikkende kommentar fra min kone om at det er bare en time siden jeg spiste så mye sunt forrige måltid.

Hun mumler noe om hukommelse som en inntørket rosin.

Og som voksen mann med egen fri vilje og et stort behov for å markere revir så later jeg som jeg ikke hører og overser mumlingen hennes på stedet! Ja jeg hørte den kommentaren om selektiv hørsel, du.

Men alvorlig talt. Magefett er ikke å spøke med og første skritt til å fjerne dette er å se på kosthold og tening i fin kombinasjon. Mange spiser relativt sunt, men da er gjerne problemet at man spiser uregelmessig og i for store mengder. Har du tenkt på det? Hvis du som stolt mann på femti år titter ned og ikke ser «tærne» dine så er det vel på tide å ta grep eller?

Hva med å bli femti og fit for fight i stedet for femti, feit og ferdig?

 

Jo før du begynner livsstilsendring jo før kommer du dit du vil! Ikke nødvendig å hive seg rundt for å starte en radikal endring med mindre du er helt sikker på å klare dette, men for mange som føler seg litt mer tilbakelent så kan en regulering av kaloriinntak være en god start.

Spis sunt og i riktige mengder og intervaller så er du i gang. Sett deg gjerne mål om å finne gastronomiske sunne høydepunkt.

Og fortsett å se deg i speilet å sammenlikn deg med en gresk Gud, løft brystkassen opp og frem så øker både selvtillit og mengde livgivende luft inn i lungene. Begynn å bevege deg mer og tren gjerne korte økter med høy belastning. Kos deg i hverdagen, men alt med måte og ta på alvor at helseresultater kommer ikke av seg selv.

Du må faktisk gi noe for å få noe!

Lykke til

Mvh Hverdagsaktiv

#helsefremming #forebygging

Trening hver dag eller aktiv hver dag?

 

 

Ja hva velger man?

Her kan noe av hemmeligheten bak en varig suksess med din livsstilsendring ligge. De færreste av oss vil kunne være i stand til å trene hver eneste dag. Mange som skal i gang med livsstilsendring starter med topp motivasjon og gyver løs på trening av ymse slag og sliter seg gjennom til dels harde treningsprogram.

I utgangspunktet er det jo ikke noe galt i dette, men erfaringen min viser at det å opprettholde dette over tid er svært vanskelig. De fleste av dem som starter med livsstilsendring setter seg ofte urealistiske mål og urealistiske tidsrammer for å nå sine mål og delmål. Så kommer man til et punkt der målene ikke nås og det er da svært lett å tenke negativt som for eksempel:

«akkurat, det var det jeg tenkte, klarte ikke dette heller»

Tanken om å mislykkes/feile i måloppnåelsen sniker seg inn og i stedet for et skritt frem er man to tilbake. Så i stedet for mestringsfølelse blir det mestringstap? noen som kjenner seg igjen?

Så hvordan kan man angripe dette?

Når jeg gir råd om livsstilsendringer så er det viktigste å ha en gjennomgang med seg selv om hva man egentlig ønsker å oppnå. Endring tar tid og krever at gamle etablerte «sannheter» gjennomgås med kritisk ærlighet. For eksempel så krever varig endring et livsslangt perspektiv.

Målet blir da:  Bedre helse resten av livet!

Tidsramme: Resten av livet.

Tiltak: Bevege seg mer daglig.

Delmål: Klare noen ganger med moderat til høy intensitet per måned

Helt konkret eksempel kan være at man finner en sannhet som har tatt år å etablere i eget hode. Som for eksempel:

«Du vil aldri få se meg løpende langs veien med tunga hengende ut av munnen? folk som gjør dette ber jo om å få kneproblemer, hjerteproblemer osv?»

Så hva med å starte din nye livsstilsendring med å endre denne oppfatningen til «Jeg gleder meg til jeg blir like flink som disse»? Jeg vil begynne med å gå tur på en gitt strekning og kanskje småjogge små deler av denne strekningen? Eventuelt gå så raskt jeg kan i alle motbakker..?

Utfordre innarbeidede sannheter ? endring tar en hel livstid ? trening skjer først og fremst fra halsen og oppover ? Begynn med å bevege deg mer enn i går ?Helsedirektoratet anbefaler 150 minutter i uken der man i løpet av dagen blir andpusten minst en gang ? Klarer du det ikke?

Ikke fortvil… husk at tidsrammen er resten av livet! Litt hver dag i begynnelsen er bedre enn ingenting!

Husk også at hvis man er helt i starten på en livsstilsendring kan til og med så lite som 10 minutter rask gange daglig gi betydelig helsefordel!

Et lite tips kan være å investere i en aktivitetsklokke. Da ser man hvor mye eller lite man beveger seg og mange vil bli ekstra motivert av dette. Bruk også naturen rundt deg til å samle opplevelser!

Lurer du på noe i forbindelse med dette innlegget så legg igjen en kommentar så vil vi forsøke å svare deg så godt vi kan

Mvh Hverdagsaktiv

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top