Velkommen til min blogg. Jeg er utdannet Ergoterapeut og Hypnoterapeut.
Jeg jobber 100% som Ergoterapeut i kommunen og har eget firma som tilbyr hypnoterapi, EFT , Livscoaching, foredrag og mer både til privatpersoner og til bedrifter.
Jeg er levende opptatt av å hjelpe andre mennesker til et bedre liv og bedre helse på deres egne premisser.
Jeg elsker å være i aktivitet og da særlig løping i gledestempo og jeg elsker å bidra til at andre også kan få de samme opplevelsene der livet kan leves til max!
Jeg skriver mye om hverdagsaktivitet og mental trening og endring gjennom hypnoterapi og ikke minst om hva vi mennesker kan bidra med for å gjøre verden til et litt bedre sted.
Vår fysiske og psykiske form avhenger av hvilket nivå vi er på med tanke på hvor aktive vi er i hverdagen. Selv regner jeg meg som en passe trent mosjonist som trener jevnlig på jobb, i hjemmet og ute langs veien så ofte jeg kan. I snitt blir dette ca. 2 ? 3 ganger i uken.
I motsetning til for 2 år siden så klarer jeg nå å løpe i 1 mil sammenhengende uten å bli andpusten så noe riktig må jeg jo ha gjort.
Like ærlig er jeg på at dette har kostet viljestyrke. Trening og aktivitet er ærlig talt når man starter med det dritt kjedelig hvis man ikke er særlig motivert. Det tar tid før gleden kommer og det tar på å ikke nå målene man setter seg!
Jeg kan altså regnes som i relativt god mosjonistform. Magestørrelsen min er i riktig størrelse og kondisjonsmessig klarer jeg fine økter med HIIT trening noe jeg selv er fornøyd med.
Det å klare 10000 skritt hver eneste dag, det klarer jeg imidlertid aldeles ikke!
På grunn av litt for stillesittende arbeid og litt for mye sofatid i heimen klarer jeg oftest ikke antallet jeg burde ifølge anbefalingene. Dette er jo et tankekors når man regner seg selv som i relativt god form?
Så for min egen del har jeg glatt dumpet målet om 10 000 skritt om dagen for lenge siden. De fleste av oss har ikke verken fokus eller glede av å jage et slikt mål. Tidsklemme, sykdom, latskap og andre faktorer setter en brutal stopper for måloppnåelsen her for de fleste av oss. Så er det da bedre å forsøke å jage et mål der man med stor sannsynlighet vil feile? Eller er det fornuftig å se på dette med andre øyne?
Misforstå meg rett. Jeg er stolt innehaver av en aktivitetsklokke som måler antall skritt og mye annet knask, og gleden er stor hver gang jeg passerer 10.000 skritt, men tilsvarende lite tilfredstillende er det når klokken brutalt forteller meg at jeg kun har oppnådd 2500 skritt.
Det klokken min ikke forteller da er den relativt fine økten jeg hadde med push ups, abwheel, og strikk på rommet den dagen. Den forteller meg ikke om så flink jeg var når jeg så på fotballkampen liggende i sengen og samtidig tok planken.
SÅ vær ærlig med deg selv når mål settes. Det må være realistisk og oppnåelig! Ta et dønn ærlig oppgjør med deg selv om du virkelig er i stand til å gjennomføre. Finn alternative mål som gir deg lett måloppnåelse og glede i gjennomføringen!
Da blir økt aktivitet i hverdagen til noe som gir glede og lyst til å fortsette.
Med andre ord: Ta hensyn til den brutale virkeligheten!!!
For å ta et konkret tips her:
Hvis du har et stillesittende arbeid så kan det være greit å ha mål om å ta trappene i stedet for heisen osv. Men visste du at hvis du får et ståbord ved datamaskinen og står mesteparten av dagen vil man grovt regnet ha forbrent ca. 120 kcal ekstra pr. dag. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men det vil tillsvare rundt regnet 30 000 kcal i året noe som tilsvarer rundt 10 maraton!
Aktivitet er et valg man tar. Det å bevege seg er en menneskelig nødvendighet. Bevegelse kan gjøres på mange måter og bevegelse kan gjøres tyngre alt ettersom hviken motstand man tilfører det som skal bevege seg.
Man kan bruke nesten hva som helst for å tilføre kroppen motstand i bevegelse og ved å tilføre kraft i form av hastighet i ulike temposkifter. Felles for tilført motstand av ulik art er at muskulatur rives ned. Når musulatur rives ned så reparer den seg selv ved å danne nye muskelceller og dermed får man vekst i styrke og størrelse.
Man må imidlertid gi kroppen en sjanse til restitusjon mellom øktene for å oppnå effekten man gjerne er ute etter. Det å ha en dag eller to pause mellom tyngre økter er fornuftig både for muskler og for motivasjon.
Husk at aktiv hverdag er noe man skal holde på med resten av livet – og med det som eneste mål vil alle andre delmål komme av seg selv hvis man følger opplegg som er innenfor utvviklingsonen og med henblikk på at man ikke MÅ klare slik og slik.
Det er fint hvis man har konkrete mål å jobbe mot, men vi mennesker er nå oftest skrudd sammen på en slik måte at man gjerne tar litt for hardt i med tanke på hva man skal klare eller ikke. Dette kan i værste fall føre til at motivasjonen raser sammen hvis det er dager eller kilo eller hva det enn er som er målet ikke nås.
Det som da skulle gitt mestring blir til en tapsopplevelse istedet.
Ved å ha et livsperspektiv på sine mål eller slik jeg selv gjør det, et eneste mål , og det er
BEDRE HELSE RESTEN AV LIVET!
Så trenger jeg ikke ryke på mine nyttårsforsett fordi jeg ikke klarte det eller det – jeg har altså resten av livet på meg”
Det eneste jeg trenger å tenke på er å velge å være så aktiv som mulig resten av livet og som jeg har tatt opp her på bloggen tidligere, krydre hverdagen med noen intense økter i uken.
Og hvordan kan vi vite dette og ikke minst måle det på en enkel og grei måte?
Svaret er ofte å henvise til Borg skala. Denne viser deg enkle måter på hvorda du som trener vet om du trener med nok intensitet.
Borg skala kan brukes av både toppidrettsutøvere og for den gjengse mosjonist som er ute etter å bedre kondisjonen sin.
Nå er det jo slik at mange bruker pulsmålinger for å kunne finne sin arbeidspuls og makspuls for å arbeide med riktigst mulig intensistet.
For sværet mange blir dette både dyrt (relativt), og mye styr med apper/pulsmålere og til dels noe matematikk.
Noen liker denne måten og finner god motivasjon i dette, mens andre igjen synes det blir litt mye styr og da kan det enkle ofte være det beste.
Borgs skala er en slik måte.
Så hva er dette og hvordan virker det?
Borgs skala eller RPE skalaen (Ratings of perceived exertion). Dette er din egen oppfattelse av hva som er anstrengende gradert på en skala fra 6 til 20 der 6 er ingen anstrengelse og 20 er meget anstrengende.
Det fine med denne type subjektiv måling er at den setter ord på hvordan man føler seg etter hvert som man går – småløper – jogger – spurter og at intensiteten i aktiviteten kan beskrives i disse utrykkene.
For å vise litt mer om hva jeg mener har jeg satt opp en skala som er lik her:
Hvis man ligger rundt 10 på skalaen så ligger man der man er ved oppvarming. Fra 11 og oppover begynner man å få en fin helsegevinst.
Man bør ligge rundt 13 – 16 på skalaen ca. 3 ganger i uken får å få en fin og god effekt i forhold til din kondisjon. Og hvis du i tillegg klarer å holde 13 – 16 på skalaen i 15-20 minutter i løpet av en uke så er du veldig godt i gang med å bedre kondisjonen din!
Selv om man også får helsegevinst ved å daffe rundt i forhold til å ligge på sofaen så bør man likevel tørre å utfordre seg littegranne innimellom. Etterhvert som man gjør dette oftere og oftere, så blir dette også etterhvert lettere. Man kan lære seg å hvirkelig LIKE å gi jernet innimellom.
Som jeg tidligere har tatt opp her på bloggen min så bør man ligge i riktig utviklingssone for å ha fremgang. Så hva med å gi jernet litt innimellom, så kan vi heller daffe rundt av og til. Det er også lov nemlig!!
Vi har masse frisklivssentraler i Norge i dag. Mange vet om dette tilbudet, men det er fremdeles et stort uforløst potensiale for at enda flere blir kjent med hvilket fantastisk tilbud dette er som ligger tilgjengelig for befolkningen i de fleste kommuner i landet.
Så hva er egentlig dette med frisklivssentraler? Og hva er det som gjør at dette er så bra?
Først og fremst skal vi se litt på hva en frisklivssentral er for noe. Her kan du lese litt om hva dette innebærer.
Kort fortalt er dette et tilbud til de som har eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer. Herunder ligger det et utall av diagnoser, men frisklivssentralene har som hovedregel et diagnoseuavhengig tilbud til den enkelte.
Frisklivssentralene kan tilby hjelp til å komme i gang med livsstilsendringer, snus og røykeslutt, fysisk aktivitet og trening ofte i grupper sammen med andre, motivasjon og tilrettelegging av aktivitet. Frisklivssentralene legger vekt på en «helhetlig tilnærming og å styrke fysiske, mentale og sosiale ressurser for helse, endring og mestring.»
Hvordan kommer man seg i kontakt med dette tilbudet?
Jo, man ringer til fastlegen sin og ber om å bli henvist til friskliv og mestringsenteret i kommunen hvis dette tilbudet finnes i din kommune. Her får du hjelp til å få informasjon om tilbudet. Man får en frisklivssresept som er en type videreføring av grønn resept. Altså trening på resept!
Man kan også ta direkte kontakt med kommunen for å be om opplysninger om dette tilbudet hvis det eksisterer i din kommune. Mange kommuner har gode informasjonssider på internett der man kan finne informasjon om dette.
Tilbudene i frisklivssentralene er som regel helt gratis og gir den enkelte tett oppfølging i perioden man går der. Det vil også være mulig å få vurdert flere perioder hos mange sentraler.
Min egen erfaring med denne type tilbud er at dette er gode trenings og livsstilsendrings tilbud. Tilbudene ledes av helsepersonell, ofte ergoterapeuter eller fysioterapeuter med kompetanse innen trening og livsstilsutfordringer. Ofte holdes det egne kurs i tillegg som tar for seg sunt kosthold. Mange frisklivssentraler holder også egne kurs i depresjonsmestring.
Gruppetreninger i frisklivssentralene er preget av at alle blir sett og tatt hensyn til uansett hvordan formen din er. Det er høyt fokus på mestring, lek og moro. Mange synes det sosiale i disse gruppene nesten er viktigere enn selve treningen og mange danner egne turgrupper utenfor frisklivssentralene.
Finnes det en frisklivssentral i din kommune?
Min utfordring til deg er å ta kontakt med kommunen å få informasjon og samtale med din lokale frisklivssentral!
Og hvis det ikke finnes en et slikt tilbud i din kommune så burde det bli opprettet!
Innlegget i dag retter seg i første rekke mot alle middelaldrende mennesker som opplever seg selv lett overvektig, utrent og umotivert, men samtidig er frisk og oppegående. Og som av ulike grunner ikke helt er kommet dit at man orker å komme i gang med det å bevege seg mer i hverdagen.
Trening kan innebære lange og tunge økter – eller det kan være korte og lette økter der man knapt nok blir andpusten. Hva som er best kommer ofte an på hva som er målet.
Hvis målet er å løpe konkurranse, nå mål innen idrett eller å definere seg som godt til topptrent innenfor mosjonsklassene, er det viktig med mye og riktig trening tilpasset deg selv som individ.
Hvis derimot målet er å få bedre helse, komme i litt bedre form, leve sunt og ha det godt med seg selv, kanskje ta av litt både her og der, så trenger man egentlig ikke satse som en toppidrettsutøver for å oppnå gode nok resultater.
Som jeg har nevnt tidligere på bloggen er det mange måter å få komme seg i gang på. Det viktigste er at man vil dette. Og hvis man ikke vil/klarer så bør man spørre seg hva som stanser deg fra å begynne. Hvis ikke man vil overhodet så er jo saken klar, men hvis man er kommet så langt at man leser dette innlegget så har nok tanken om endring allerede har plantet seg i underbevisstheten.
Vel, en god ting er jo da at man i hvert fall underbevisst er klar til å starte med i alle fall et eller annet. Den dårlige nyheten er at dette krever en viss innsats fra deg selv, men den gode nyheten er at dette kan gjøres mye, mye enklere enn å slite seg frem mil etter mil på landeveien, iføre seg kompresjonstøy og kjøpe seg sykkel til mange tusen eller det å kjøpe medlemskap på treningssenteret.
Som sagt så kommer det helt an på både egne mål og egen grad av motivasjon. Man må gjerne gjøre alt overnevnte under kyndig veiledning av fagfolk som kan rettlede deg i trening.
Min erfaring er at særlig menn i min egen alder altså middelaldrende, ikke har overvettes lyst til å besøke et treningsstudio eller føle seg beglodd ute langs veien – og dette av ulike grunner.
Nettopp av denne grunnen unngår man å komme seg i gang med aktiv trening i hverdagen.
For å gå tilbake til begynnelsen her med ordene middelaldrende, lett overvektig, umotivert og definitivt utrent. Hva skal til?
Mitt konkrete forslag basert på erfaringen jeg selv har til denne gruppen, er at man oppsøker sin fastlege for å få en grundig helsesjekk der man forklarer at man ønsker å starte med et sunnere liv. Er du usikker på om dette er sunt i forhold til eventuelle hjertelidelser så ta dette opp med legen din.
Allerede her har man eliminert en av de viktigste grunnene til at man ikke kommer i gang, nemlig frykten for å bli rammet av skader når man starter med fysisk aktivitet. Dette vil legen din kunne trygge deg på.
Så tar vi for oss dette med treningsstudio. Det er ingen tvil om at dette er en god ide og at man her kan få kyndig veiledning når man starter. Problemet for mange og da spesielt menn er at uansett hvordan man legger frem at dette er en god ide, så får man ikke alle til å gå dit. Treningsstudioene vet dette og mange har egne opplegg for å hjelpe folk med dette. Likevel er det mange – for mange, som heller velger vekk trening enn å gå på treningsstudio. Samme grunnen er nærmest opplest og vedtatt når det gjelder løping ute. Selv hadde jeg det på denne måten og synes det var en avgrunn å venne meg til at folk så meg når jeg jogget ute. Trøsten er at det går over – det blir bedre etter hvert som man også blir i bedre form.
Jeg selv løste dette ved å benytte meg av såkalt HIIT – Høy intensiv intervall trening.
Argumentet med at jeg ikke har tid til å trene falt sammen umiddelbart og i forhold til effekt så viser forskning helt klart at denne type trening absolutt har noe for seg – og her er den gode nyheten – SPESIELT for lett overvektige, utrente middelaldrene ellers friske mennesker.
Det finnes jo utallige HIIT økter beskrevet på nettet og jeg vil ikke peke til noen spesielle her, men har lyst å si noe om intensitet og varighet. Tradisjonelt så er det ideelle beskrevet i såkalte 4×4 økter.
For den gruppen mennesker jeg har beskrevet i dette innlegget så kan også så lite som 1×4 økter 3 ganger ukenkunne gi merkbare resultater i løpet av kort tid.
Sånn begynte jeg og jeg har i alle fall svært god erfaring med denne type trening.
Det er ikke hvordan man har det, men mer hvordan man tar det!
Ulike mennesker møter ulike utfordringer på ulike måter. Det eneste som er sikkert i livet er at alle lever med sine ting og reagerer ulikt på hva som måtte møte en på sin livsvei.
Life is a bitch and then you die – blir for pessimisten måten man møter utfordringer, mens for optimistene blir altså utsagnet til Life is a beach – and then you dive!
Hvilken kategori tihører du?
Det er faktisk slik at det å være pessimist er et indre valg.
Optimist er også et valg og uansett hva man tenker om det så kan dette endres. På samme måte som man står over et valg om å drikke kaffe eller te.. om å velge rød eller blå genser.. om å velge fisk eller kjøtt til middag, så kan man jobbe seg fra pessimist til optimist.
Hvordan gjør man så dette?
Vel, man tar et bevisst valg og så velger man å arbeide aktiv for å endre sin kognitive adferd på dette området.
For eksempel så har man kanskje hele sitt liv vært en utpreget pessimist? I alle situasjoner har man i alle år sagt til seg selv og andre at “jeg er pessimist”.
Hva med å starte 2018 med å snu dette på hodet og si til seg selv og andre at “jeg er utpreget optimist”
Ikke så lett kanskje å overbevise seg selv om dette, men tro meg, sier man noe mange nok ganger så ender man ofte opp med å tro på det.
Dessuten så bør man tenke på hva man som menneske egentlig ønsker – å møte situasjoner resten av livet med en negativ og angstfull holdning tilfelle det ender med et brak..? Eller ta ting som det kommer med å møte situasjoner med et smil og en tilnærming om at life goes on anyway!
Valget må man kanskje øve på men valget er likevel ditt eget bevisste valg.
Jeg selv valgte “Life is a beach- and then you dive”
Det beste i livet er gratis og hva mener jeg egentlig med det?
Vel, la oss ta trening først.
Punkt 1 – trening
Her er det mye å spare penger på. Ta for eksempel kostnadene på medlemskap i treningssentre. Må man på død og liv være tilknyttet et treningssenter for å kunne få god trening? Nei ikke nødvendigvis, men hvis man finner glede og motivasjon i det så er det selvsagt en god investering. Men husk at tyngdekraften er både gratis og et fantastisk bra treningsapparat. Det finnes svært mange ypperlige treningstips som tar for seg trening med kun kroppen og tyngdekraften som middel til å bli sterkere og i bedre form!
Punkt 2.
Frisk luft i lungene er helt gratis! Ta en tur i skog og mark å få fylt lungene med frisk luft. Gasse på i oppoverbakkene for å øke lungekapasiteten og få enda mer gratisluft inn i lungene og forleng livet med flere år helt gratis!
Punkt 3.
Nestekjærlighet er smittsomt og fullstendig kostnadsfritt. Vis omsorg og omtanke til de rundt deg og dette vil gi deg en indre glede som ikke kan måles i penger. Vis at du er i stand til å stoppe opp å se mennesker rundt deg. Gi en hjelpende hånd til de som har det vanskelig og åpne deg selv for å både gi og motta nestekjerlighet fra mennesker rundt deg. Uvennskap og mistenkeliggjøring av enkeltmennesker og enkeltgrupper gir kun negative assosiasjoner, så sørg for at 2018 blir året der den neste personen du møter potensielt er din nye bestevenn!
Punkt 4
Shoppingfrie dager
Her er det utvalgte dager som kan byttes ut med null pengebruk og samtidig bidra til både miljøet og sparekontoen din. Ved å legge inn shoppingfrie dager og bytte shoppingen ut med fysiske utskeielser i fri natur eller i sitt eget nærområde sparer man potensielt tusenvis av kroner. Og får gratistrening på kjøpet!
Punkt 5
Røyke og snuskutt! Her ligger det potensielt enorme summer man kan spare og dermed bidra til overskudd i økonomien i 2018.
Jada, jada jeg vet.. det å slutte er jo nærmest umulig… eller…? Uansett er det iallefall helt gratis. Og det å slutte er et bevisst valg man tar og som man må jobbe med for å klare. Jo flere ganger man slutter, jo større er sjansen for å klar det. Kall deg selv en ikkerøyker i 2018, helt gratis og med et enormt helsemessig og økonomisk gevinstpotensial!
Punkt 6
Nyt, lev, elsk! Vært sekund som går er et øyeblikk som kan og bør leves til det fulle. Helt gratis kan ens bevisste valg i øyeblikkene som passerer, fylles med glede for seg og andre. Det å smile til seg selv og andre er ikke bare gratis, men gir deg selvtillit og gode følelser. Samtidig er et smil såpass smittsomt at andre også får gode følelser. Så smil til alle inklusive deg selv og tenk tanken 2018 at:
I mitt møte med mennesker som trenger å motiveres til økt aktivitet har jeg ofte lange samtaler der vi gjennomgår ulike faktorer for motivasjon. Motivasjon er noe som er dynamisk og som forandrer seg nesten fra dag til dag. Mange klarer ikke å holde på motivasjonen over tid noe som da altså gjør det svært vanskelig å holde nyttårsforsettene man lover bort på nyttårsaften.
Utgangspunktet for innlegget mitt i dag er å se litt på hvordan man lykkes med å klare å oppfylle sitt ønske om livsstilsendring. For at motivasjon skal kunne opprettholdes må man starte med å ha et inderlig ønske om å klare noe man har satt seg fore. Dette kalles ofte for indre motivasjon og er noe som bygges opp over tid. Og nettopp tid er essensielt i dette. Hvor mange ganger har man ikke kastet seg på en bølge av enten slanking eller trening eller annet som man ikke klarer? Kanskje flere ganger enn man klarer å huske? Og da vil også hjernen ha lett for å huske nederlagene.
På samme måte må motivasjonsfrøet som plantes på nyttårsaften nettopp være et frø som plantes og som må få omsorg, stell og ikke minst tid til å vokse. Akkurat som en delikat plante krever det at man gir dette stell og at dette frøet vannes hver eneste dag fremover.
Så hvordan da lykkes med å klare ditt nyttårsforsett?
Oppsummert kan vi si at man må tenke på løftet som starten på noe annet – der ulike elementer er med å påvirke suksess og tilbakefall. Det å ta hensyn og høyde for at løftet møter tilbakefall og motgang og samtidig si til deg selv at dette er helt normalt og så gi dette ny næring hver eneste gang man møter motstand, er det som skal til for å få frøet til å utvikle seg til et stor og fint tre som skal vokse og trives resten av livet!
Så ved ethvert løfte gitt på denne siste dagen i 2017 må det altså være et prosjekt der man er helt klar over vil møte motgang og som man er like klar over at man må reise seg etter fall og starte på ny frisk så raskt som mulig. Jo flere ganger man reiser seg etter å ha falt, jo bedre vil vanesystemet ditt lære hjernen opp til å kjenne igjen suksess. Husk at hjernen har brukt mange år på å lære seg dårlige vaner og man må da være bevisst på å bruke laaang tid på å lære hjernen av med dette og lære seg gode vaner i stedet.
Så ønsker jeg alle lykke til med sine løfter og mål for 2018 og et riktig godt nytt år fra oss i hverdagsaktiv!
Man må kanskje skille mellom aktivitet og det å være i bevegelse. Begge to vil vise noe – men ut fra ens egen evne og forutsetning.
Tilrettelagt aktivitet er viktig for dem som trenger en trygg, forutsigbar og individuelt tilpasset hverdag. Da må den fysiske aktiviteten være tilrettelagt både ut fra psykisk og fysisk evne.
Det viktigste for noen, er å ha kontroll over det som skjer med kroppen og de omgivelsene de til en hver tid skal oppholde seg i.
Mange av de mekanismene som skjer i en kropp ved fysisk aktivitet som økt puls, svette, andpustenhet, smerter i musklene og følelsen av å bli sliten, er de samme mekanismene som inntreffer ved et angstanfall. Dette er viktig kunnskap å ha for den som skal hjelpe andre til aktivitet. Noen er mottagelig for å lære seg forskjellen på hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner og ut fra dette får man kontroll og kan stå i situasjonen på en god måte.
Andre klarer ikke å skille mellom følelsen i kroppen av å være i aktivitet og det som er følelsen av å få et angstanfall. Det er i slike situasjoner man må ha størst fokus på at personen skal ha følelsen av kontroll og avslutte en aktivitet FØR den fører til angstrelaterte følelser. MESTRING før EFFEKT!
Det er viktig å skille mellom tradisjonell angstbehandling der man blir eksponert for situasjoner som trigger angsten og den der du sammen med behandler jobber seg igjennom det som er vanskelig og angstmestring.
Gruppen jeg henviser til, er de som ikke klarer å gjøre seg nytte av en slik behandling – som ikke klarer å ta med seg lærdom fra en situasjon til en annen – de som har eksekutive vansker som gjør det vanskelig for eksempel å overføre lærte strategier fra en situasjon til en annen.
Terapeutisk tilnærming til økt bevegelse
Når man har dårlig erfaring eller vanskelige opplevelser knyttet til å være i fysisk aktivitet – blir det da veldig fort negativt å høre ord som trening, komme i form, tur osv. Det er i denne sammenhengen viktig å tenke en mer terapeutisk tilnærming der man bruker dagliglivets situasjoner og virke for alt det er verdt i forhold til å være i aktivitet og bevegelse.
Jeg har lyst til å bytte ordet aktivitet med bevegelse. Dette vil føles mer konkret, trygt og kjent. Bevege oss gjør vi jo hele tiden uten at det nødvendigvis gir en negativ assosiasjon.
Psykisk sykdom fører veldig ofte med seg inaktivitet, depresjon og veldig dårlig selvfølelse. Det blir en nedadgående spiral som er utrolig vanskelig for den det gjelder å komme seg ut av og ikke minst for dem som er pårørende og behandlere.
Psykisk sykdom som for eksempel ulike angst typer er en komorbid lidelse som ofte kommer i tillegg til fysisk sykdom eller andre lidelser og syndromer.
Komorbide lidelser kan defineres som samtidig tilstedeværelse av en eller flere psykiske lidelser eller somatiske tilstander utover hoveddiagnosen (www.helsebiblioteket.no).
Indre motivasjon
I noen tilfeller er det omgivelsene og tilnærmingen til personen som må individuelt tilrettelegges der personen selv ikke har de forutsetninger eller strategier som trengs til å gjøre seg nytte av ordinær tilnærming til å være i bevegelse.
Utgangspunktet må uansett baseres på en indre motivasjon der personen ser sammenhengen mellom det å være i bevegelse og en meningsfull opplevelse.
Å basere det å være i bevegelse på personlige interesser kan være en utrolig stor utfordring for dem som skal tilrettelegge for aktiviteten ? og her hjelper det på med en god porsjon fantasi. Det hjelper ikke bare å være en god faglig terapeut, man må også sette seg godt inn i personens interesse og utfordringer for å kunne bruke dette i sin tilnærming, og ikke minst kunne være troverdig og vise en genuin interesse i samtalen. Man må bygge en relasjon det går an å stole på.
Relasjonsbygging
Når man ikke har tro på seg selv, er det vanskelig å tro på andre. For at man skal kunne klare å bygge opp et menneske ? trenger man hjelp. MYE hjelp. Det begynner i den innerste sirkelen, familien og nærpersoner. Her må kunnskap, kjennskap, toleranse og trygghet være fokus. Det er ikke alltid du finner alt dette hos alle – og det kan man heller ikke forvente. Alle har ikke den samme relasjonen til alle, sånn er det bare. Noen er tettere på hverandre enn andre. Vi har ulike roller og «brukes» til ulike ting.
For en person med psykiske utfordringer kan det være utrolig vanskelig å måtte forklare seg hele tiden til forskjellige personer om hvorfor man handler slik man gjør i ulike situasjoner. Man må rettferdiggjøre sine handlinger og valg fordi de nødvendigvis ikke er en standard løsning. Man kommer til slutt frem til mindre gode løsninger som små hvite løgner, unngåelse og isolasjon.
Da blir det viktig å ha noen rundt seg som forstår og gir trygghet både på gode og på mindre gode dager. De blir den indre sirkel. Dette er de man kan stole på, som ser en når man er på det beste og verste. Det er ikke til å unngå at man danner seg sterke og solide relasjoner i slike situasjoner.
I stunder der alt blir vanskelig og man er maktesløs ovenfor hvordan livet er blitt – da er musikk og treffende tekster gode å lene seg til en liten stund. De kan gi deg ro, svar og ord du ikke finner selv.
«Mor!» – jeg vil tilbake! Verden er for stor for meg!»
Synger Jan Eggum. «Verden er for stor for meg, livet blir et sjokk, for den som synes at mor er nok.»
Der ute ligger livet og pulserer, vibrerer og gir mening til alle som oppholder seg der. Eller ikke. Verden er et ubarmhjertig sted, der det ikke er plass til ujevnheter, omvendtheter og anderledelsheter.
Tenk, visst, om, att-tanker herjer innvendig bare med tanken på å nærme seg ytterdøren. Man fungerer ikke – mister seg selv og det man kunne og visste så godt før. Tryggheten blir falsk ? består av tilgjorte ritualer og rutiner som bare fungerer innenfor disse 4 veggene.
Mennesker man kjente forsvinner i horisonten uten å se seg tilbake, uten å vente eller forstå. Sorgen blir så uendelig stor og uhåndterlig. Ensomheten gir ekko innenfor de fire veggene.
En utfordring så stor at man ikke kan fatte omfanget av den. Man tror man forstår, skjønner, kjenner og føler – for så å oppdage nye krokete forbindelser og årsaker. Man drives mellom instinktet til å beskytte, omfavne, sette grenser, bryte grenser, til å bli mekanisk opptatt av «å gjøre alt riktig etter boken».
Innbytterbenken er tom
Hjelpeapparatet blir statister som bare gir anerkjennende bekreftelser ? nikker og trekker seg bort til sidelinjen. Innbytterbenken er tom, ingen reserver å spille på og det er ikke et alternativ å tape kampen!
Å være så sterk! – men tankene så svake,
å være så usikker- men handle med en enorm kraft og vilje!
Gleden over å være så viktig, sorgen over å være den eneste som kan hjelpe.
Når blikket flakker rundt for å finne noe…
-noen som har løsningen, noen som kan sitte på innbytterbenken – de blir ikke nødvendigvis brukt- men er en trygghet når man er sliten og trenger pause.
Ser meg omkring og ser at laget er rundt meg, teamet er der sammen med meg, familien er tilstede, venter på å avlaste, lytte og trøste.
Dagen i dag startet for meg med kaffe som vanlig. To store glass med vann og en porsjon havregrøt kickstarter forbrenningen min. Deretter velger jeg i dag å løpe ute i friskt haglvær som popper meg i ansiktet som små ertepistolskudd. Vondt og deilig på samme tid.
Jeg vet for min egen del at jo mer jeg får av frisk luft og sansing av elementene rundt meg, jo mer eufori fremkaller det når jeg er ferdig. Dette har selvsagt noe med signalstoffer i hjernen å gjøre som jeg har skrevet om tidligere på bloggen. Her kan du lese mer om dette.
Hastigheten i dag var særlig moderat og jeg brukte 21 minutter på 3,7 km. Pusten gikk jevnt og jeg koste meg med turen.
For å komme tilbake til dette med nærmeste utviklingssone så vil dette i denne sammenhengen bety at for å utvikle både muskler og kondisjon så må man ta hensyn til utviklingssonen man til enhver tid befinner seg i.
Dette betyr at for å bli bedre så må man ha kontroll på hva som er for mye – for lite – og akkurat passe – OG det viktigste, nemlig hvordan vite hva som er hva.
Se for deg at du velger å trosse din egen demotivasjon bare på pur og velger å aktivt gå en tur! Når vi vet at all bevegelse er bedre enn ingen bevegelse så er det jo nok å gå en tur som planlagt, men hva hvis du akkurat i dag velger å trosse den lille djevelen på skulderen som hvisker motiverende ord ved å vise deg 712 måter å bruke en sofa på..
Så hvordan komme seg ut å bli liiitt sterkere enn før? Det er her utviklingssonene kommer inn i bildet. Ja det er mye å tjene på å gå en tur – Ja – det er enda mer å tjene på å løpe en liten tur – Ja det er ingen vits i å sprenge seg til man kaster opp av utmattelse og forbanner sin egen idioti og bestemmer seg der og da ledsaget av kraftfulle forbannelser om at dette skal jeg aldri mer gjøre.
Satt i perspektiv er da en liten tur helt greit, men hvis man gjør kun det resten av livet får man heller ikke særlig utvikling av hverken kondisjon eller muskler.
Hvis man løper til man er dårlig blir dette i motsatt ende og man risikerer å ikke klare å følge opp, man kan skade seg og dermed bli satt ut av aktiv hverdag for kortere eller lengre tid og det vil man jo ikke.
Ved å gå en tur der deler av turen består av temposkifter der man blir andpusten så er man i riktig sone. Det er da utvikling skjer og man blir i stand til å øke fart og intensitet mer og mer.
Mitt forslag vil da være å utnytte alle motbakker man kommer til. Øk tempoet så mye at man blir andpusten i hver eneste motbakke man kommer til. Når en dag turen gjøres slik og man ikke blir andpusten i motbakken, så har man målbar bedring!
Det er da på tide å øke farten og intensiteten enda mer.
