På jobb igjen og vel så det…

Reklame |

willy marthinussen hverdagsaktiv.blogg.no

Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold

 

Hallo i kvelden godtfolk!

 

Høstferien er definitivt over og jeg var tilbake i jobb igjen i dag. Når man jobber 100% på dagtid som meg så er det alltid mye å gjøre. Ikke noe unntak i dag. Helst litt mer fordi ting har en tendens til å bygge seg opp når man er vekke. Helsevesenet sover aldri.

Heldigvis har jeg gode kolleger som rydder unna.

Når jeg skriver jobb igjen og vel så det er det selvsagt fordi oppstarten av nytt foretak tar veldig mye av resttiden min. Det er alltid mye å gjøre og forholde seg til når et nytt selskap ser dagens lys. Heldigvis har jeg veldig mange års erfaring på området som selvstendig næringsdrivende, så det hjelper jo litt på. Likevel er det mye praktisk som skal gjøres.

Bare prosessen med å finne og lage firmanavnet og logo samt det å fullføre arbeidet med forretningsplan er et kapittel for seg. Her kan man ikke la tilfeldighetene rå.

Men spennende og moro er det. Nå er det bare dager igjen før tilleggsutdannelsen min er i gang. Jeg gleder meg veldig til å bruke hele alle helgene fremover til å få ny kunnskap innen hypnoterapi.

Motivasjonen er på topp og jeg gleder meg til å kunne tilby en fullverdig terapitjeneste til dem som måtte trenge dette til neste år. Men allerede på slutten av dette året vil jeg tyvstarte såvidt med et tilbud som kommer til å bli veldig bra. Hva dette er skal jeg ikke røpe enda, men følg med på bloggen så kommer det plutselig!

Jeg har stor tro på klinisk hypnoterapi i kombinasjon med tradisjonell motivasjon og ergoterapeutisk tilnærming. Dette feltet er det forsket mye på og at det virker veldig bra både som enkeltstående terapiform, men også i kombinasjon med annen terapi.

Det er bare å begynne å glede seg. Ønsker du å vite mer om om dette med tanke på å allerede nå forberede en slik form for terapi så send meg en mail om dette. Jeg vil gi dere all den informasjon dere trenger om dette temaet.

Bloggen skal oppdateres hyppig fremover så følg med.

Nå tilbake til arbeid med planer og annet knask som hører firmabiten til før det er køyen og ny arbeidsdag i morgen

Willy

 

Svensketur med Harry Handel og Kari Bien

Reklame |

Svenskehandel

Emilie Briting x NA-KD//MANGO//MANGO

 

Shopping på svensk side av grensen er en opplevelse.

 

Ikke bare sparer vi rundt 50 kroner på hele handleturen i og med at vi ikke verken røyker eller drikker, men vi får aktivitet og bevegelse så det holder når vi vandrer på de endeløse slettene inne i Nordby shoppingcenter.

 

Selvsagt får vi også shoppet litt gøy og nødvendige ting som klær og diverse. Gøy! 

 

Men det jeg synes er ALLER MORSOMST er antropologien i det å spasere rundt. Her møter man alle slags karakterer. Alt fra Harry Handel og til Kari Bien flagrer forbi. Et syn for de av oss som er mer enn gjennomsnittet opptatt av andre mennesker.

 

Det å observere alt fra ansiktsuttrykk til hvordan andre forholder seg til sine omgivelser i en slik setting er morsomt og lærerikt. I stedet for å haste forbi i mengden finner jeg utrolig stor glede i å observere. Det er også svært nyttig å kunne lese andre mennesker, så slik sett er dette veldig lærerikt.

 

Nå er det selvsagt ikke slik at jeg går rundt å stirrer. Ehh..creepy!

 

Nei, jeg glir mer rundt og er tilstede med respekt for alle som utgangspunkt.

 

For meg er ikke Harry Handel og Kari Bien kun andre shoppere, men livshistorier. De har så mye å fortelle som kanskje aldri blir fortalt. Hvis jeg kan lese kun et forord i deres fortelling, ja så er de verdsatt. Som mennesker lever vi ulike liv. Harry og Kari vil forbli ukjent for meg og kanskje de aller fleste, men ved å SE dem så eksisterer de for meg.

 

Jeg er en menneskenerd. En som forsøker å se historiene bak de ulike ansiktene. Det gir meg kunnskap og det gir Harry og Kari verdi.

 

Nå skal jeg kjøpe meg noe morsomt og så se om det finnes en historie bak noen flere her inne. Jeg digger svenskehandel!

Vekk fra kronisk smertehelvete – Dette gjorde jeg

Reklame |

Smerter i hverdagen

 

 

Hei alle der ute med smerter. Enten du har kroniske smerter, akutte smerter eller perifere smerter av og til så vil du ha nytte av å lese dette innlegget.

 

Smerte kan deles inn i fire typer: Nociceptiv, nevropatisk, idiopatisk og psykogen smerte.

 

Smerte er vår venn! 

 

Smerter er vår venn fordi den beskytter oss fra å få skader som er uopprettelige. Ta for eksempel smerte ved forbrenning. Hvis du legger hånden på en plate som er varm så vil smerter sørge for å gi beskjed til hjernen din om å trekke hånden vekk. Hvis du ikke reagerer på smerteopplevelsen så risikerer du 3 grads forbrenning.

 

Smerte er en ubehagelig og sensorisk følelsesmessig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen. Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos ulike personer. Smerteopplevelsen kan både være et resultat av det som utløser smerten, samtidig som psykiske, sosiale, kulturelle, og eksistensielle faktorer og tidligere hendelser kan ha betydning for opplevelsen av smerte (NHI).

 

Vel, her er det mange fremmedord og ulike forklaringer på hva smerte egentlig er. Vi er altså enig om at smerter er bra for oss da de fungerer som en alarmklokke for å varsle oss om potensiell skade.

 

Jeg er opptatt av kroniske smerter ettersom jeg er kronisk smertepasient selv. Når noe er kronisk er det at smerteopplevelsen har en varighet på mer enn ca. 3 måneder. Det er mange som har vært og er kronikere gjennom store deler av livet. Selv har jeg hatt kroniske smerter i snart 30 år.

Det viktige her er ikke smertene i seg selv, men hvordan man som person opplever å takle smerter. For smerter kan takles, behandles, dempes, kontrolleres og til og med fjernes i såpass stor grad at man kan leve bra med et minimum av opplevd smerte.

 

Å fjerne opplevelsen av smerte.

 

Det er jo selvsagt det store spørsmålet. Hvordan letter vi smertene våre i hverdagen. Dessverre så finnes det ikke et entydig og klart svar, men vi vet noe. Vi vet at ulike mennesker opplever smerte forskjellig og at man som person kan ha smerter som skiller seg betydelig fra person til person selv om hoveddiagnosen er den samme. 

 

Dette er spesielt fremtredende hos kroniske smertepasienter med ulike muskel og skjelett smerter. Herunder ligger det diagnoser som

 

  • Fibromyalgi
  • Artroser
  • Ryggsmerter
  • Smerter etter traumer
  • Revmatiske lidelser
  • Nerveskader/nevropatiske smerter
  • Spondyloartritt
  • Spondylartropati
  • Psykiske lidelser

 

Og mange flere ulike grunner til at man defineres som smertepasient.

 

Og da sitter vi igjen med veldig mange mennesker som av en eller flere grunner bruker store deler av livet sitt på å ha det vondt. Det er en forferdelig situasjon å leve i både for dem det gjelder, men også for pårørende og nære. Man er hjelpeløs.

 

Jeg ville ha kontrollen på smertene – det var ikke smertene som skulle kontrollere meg!

 

Dette preget også mitt liv i mange, mange år. Helt til jeg bestemte meg for at det var på tide å ta tilbake livet mitt. Å ta kontroll over smertene. De skulle pokker ikke lenger få kontrollere mitt liv.

 

Jeg lærte meg alt jeg kunne om hva smerter er for noe og hvordan man kan behandle dette. Jeg tok innover meg at jeg trengte å forstå at kropp og sinn henger sammen i mye større grad enn hva jeg selv mente at det gjorde. Jeg var en av dem som tenkte at det som gjør vondt ikke ble påvirket av hodet. Så feil tok jeg. En av hovednøklene for å redusere mine smerter var nemlig å jobbe med psyken, hodet og overbevisningene om at jeg selv bestemte over hvor vondt jeg skulle ha det.

 

Dette virket ikke med en gang og jeg slet en lang periode på flere uker før jeg sakte men sikkert begynte å redusere smerteopplevelsen. 

 

For det er her man må begynne. Med å akseptere at uansett hvor og hvordan smertene oppleves, så er opplevelse noe man kan kontrollere. Ikke misforstå meg for smerter i et kne eller rygg gjør vondt uansett hva og hvordan man har det. Poenget her er at hvis du er glad så oppleves smerte mindre belastende enn hvis du er trist og lei. Den vonde sirkelen her er åpenbar.

 

Jeg trengte også å gjøre noe fysisk i tillegg til å jobbe hardt med hjernen min og det å minimere smerte i stedet for å fokusere på hvor jæ..vond det gjør. Jeg sa til meg selv tusen ganger for dagen at “Jeg har da f..ikke vondt”. Løgn selvsagt men jeg løy tilslutt så mye at jeg begynte å tro på det. Og det virket!

 

En annen ting jeg altså gjorde var å begynne å gå ut til tross for smerter. Besøke andre, gå på handlesenteret, spasere små turer bare for å rense hjernen. Jeg var svært bevisst på å ikke la smertene hindre meg i å gjøre ulike ting. Smertene skulle komme i siste rekke.

 

Trening ja. Det er et helt kapittel for seg. Jeg var av den typen som IKKE kunne trene fordi en eller annen doktor hadde en eller annen gang sagt til meg at jeg skulle ta det med ro.

Så feil kan man ta.

Det er ingen overdrivelse å si at for meg har smertehelvete vært umulig å overleve hadde det ikke vært for trening og aktivitet i hverdagen.

 

Uten det å endre livsstil, tankesett og generelt holdninger til alt rundt meg hadde jeg ikke vært i live i dag.

Jeg hadde det i mange år såpass stritt med fattigdom, smerter, og psykisk ruin at livet ikke lenger var til å bære. Da bestemte jeg meg som sagt for å sette en strek. En tydelig strek over fortiden og starte et helt nytt liv. Et liv der hovedingrediensen var livsglede, sosialt samspill, trening og aktivitet samt en annen måte å se omgivelsene mine på. I tillegg var det helt sentralt å fjerne gammel dritt om alt som var urettferdig, alt som var vondt og alt jeg ikke lenger kunne gjøre noe med.

 

Som sagt så gjort. Trening var gratis så det kunne jeg jo gjøre. Jeg visste at trening ville hjelpe for mange av ryggsmertene mine. Det var likevel vondt som pokker, men jeg begynte svært forsiktig. Små turer ble altså til lengre og til slutt løp jeg min første kilometer. Dette var en mestring som ikke kunne beskrives. En vidunderlig følelse. I dag er jeg i ful jobb og vel så det. Jeg driver eget firma på siden og jeg er blogger. Men det viktigste er at smertene er redusert med 80 til 90 prosent. Det er tidvis svært vondt, men kortvarig og som regel har det en årsak som at jeg for eksempel har løpt en halvmaraton. Men da har man da pokker meg lov til å ha litt vondt. Det lever jeg godt med.

 

Og nettopp dette er viktig. Hvordan du velger å leve med DIN OPPLEVELSE av smertene. Her er en liten liste med konkrete tips:

 

  • En livsstilsendring er ofte nødvendig
  • Endre måten du tenker om dine smerter fra negative til positive tanker
  • Sørg for å være kritisk til deg selv når tanker om at smertene gjør at du ikke kan, kommer.
  • Klart du kan! Du kan hvis du er villig til å endre tankene dine fra negative til positive
  • Begynn å trene. Ikke slik trening som en PT serverer deg, men helt på egenhånd med kun deg selv. Tren veldig smått, mindre enn det du tror er nødvendig. Stopp når smertene setter inn – fortsett når de er borte
  • Hvis smertene er konstante, vurder om de er av en slik art at du må ringe luftambulansen eller om du kan sette og reise deg en gang til.
  • Vær bevisst på verdien av hverdagsaktivitet og hverdagsøvelser
  • Begynn å løpe. Spesielt hvis du hater løping. Da er dette en utmerket måte å endre negativitet til positivitet. Ikke stå fast i gamle fordommer om at du ikke er skapt for løping. Alle er skapt for løping
  • Hvis du løper så løp sakte, nesten i gåtempo og ta svært små løpesteg. Blir du andpusten så sakk farten enda mer. Resultatene kommer.
  • Vær tålmodig – livsstilsendring tar et helt liv!

Masse lykke til med smertebehandlingen og livsstilsendring!

Willy

 

 

Klar for “nosejob”!

Reklame |

 

Så sitter jeg her da. På venterommet litt en privat klinikk. Henvist fra øre,nese og hals spesialist for vurdering av operasjon i nesen.

 

Det er selvsagt ikke hverdagskost for en ekte mann hvis arr på kroppen skyldes naturlig slitasje og merker fra 80 tallets noe ville tider. Arr jeg bærer med en viss stolthet over et levd liv. Så her sitter jeg altså for å fikse nesen av alle ting.

 

Kunne jo vært noe mer mandig enn det tenker jeg, som for eksempel et kutt i fingeren eller et øksehugg i leggen. Men neida, her skulle det være et “usynlig” lite snitt på neseskilleveggen. Mandig.

 

Operasjondato ble satt til 8 November og doktoren forsikret at dette skulle bli bra. Kanskje. Hmm. Han sa at målet ikke var å få symmetri på nesen, men mer slik at det skulle bli lettere å puste.

 

Ikke symmetri?! Påsto han virkelig at nesen min var skjev? Det har jeg aldri tenkt over før, men nå tar jeg meg i å se etter i speilet. Huff. Ingenting er vel verre enn mannlig forfengelighet for de over 50. Jeg trøster meg greit med at en ørlite skjev nese er en hedersbevisning og et resultat etter en striladans i 1983. Gode greier.

 

Vel, vel nå er det jo slik at det er medisinske årsaker til dette inngrepet. Jeg hadde jo aldri operert noe av kosmetiske årsaker som ikke forringet livet mitt av betydning. Vi skal alle bære vårt naturlige utseende med stolthet, synes jeg.

 

Så nå venter jeg spent på smertene og plagene etter en slik nosejob og satser på at jeg etterpå får puste litt bedre både når jeg løper og når jeg sover.

 

Følg med for oppdatering operasjonsdagen!

 

Willy

NA-KD Classic//Richmond & finch//Sparkz//Richmond & finch

 

Mobbet på arbeidsplassen?

Reklame |

 

Luminox//Dapper Dan//Remington//Papa – The Man – -Hettegenser – svart//Beard Brother//CMP//Beard Brother//SEB MAN//Captain Fawcett

 

Hallo flotte folk!

Jeg vil ta opp noe svært viktig i dag. Dem som blir regelmessig og systematisk mobbet på egen arbeidsplass er en gruppe mennesker som vi ikke ofte snakker om. Jeg tror at det her finnes STORE MØRKETALL og at mobbing er langt mer utbredt enn folk tror.

Spesielt MENN er svært utsatt for kollegers og sjefers systematiske mobbing, tror jeg. Det er litt tabu og ta dette opp på egen arbeidsplass, for menn skal helst bite i seg det meste. Menn skal være tøffe og ikke føle seg KRENKA for et godt ord. Så utvikler dette seg til i beste fall sykemelding og i verste fall tar folk sitt eget liv.

 

I forhold til det med mobbing på arbeidsplassen er det veldig, veldig mye som er såpass i grenseland til hva som regnes for innenfor loven at dem som mobber aldri blir straffet for dette.

Det kan være fleipete kommentarer som stikker dypere for mottaker enn det mobberen selv tror, og det kan være faglig underkjennelse i hverdagen. Jeg tror at dette med faglig underkjennelse er en farlig måte å drive i en organisasjon. Et eksempel er at en eller flere uoffisielle “ledere” på arbeidsplassen til stadighet bestemmer faglig tilnærming og tiltak basert på deres egne stemmer, og at du som person sjeldent eller aldri blir hørt eller får gjennomslag for dine faglige forslag. Her syndes det utrolig mye tror jeg.

Så har vi ledere som gjør akkurat det samme. Det å tildele viktige oppgaver til medarbeidere som har mindre ansiennitet, erfaring og formell kompetanse enn deg selv skjer ofte. Dette er i følge arbeidsmiljøloven, mobbing. Og skjer det samme om og om igjen, ja så er det systematisk mobbing. I verste fall rammes dette av straffeloven og i beste fall så slipper sjefen unna med en pekefinger. Den som rammes risikerer i noen tilfeller å bli så syk at man i realiteten risikerer å falle ut av arbeidslivet for godt.

At det finnes mye rart blant sjefer på mange arbeidsplasser er det ikke tvil om. Selv ble jeg systematisk mobbet under læretiden min som rørlegger. Jeg ble så sterkt mobbet at jeg utviklet angst, magesår og slet i mange år med lav selvtillit. Heldigvis ville tilfeldighetene det slik at jeg fikk tilbud om ny jobb. Mobberen fikk aldri noen form for reprimande. Han var sjef og miljøet var slik at man skulle tåle alt. Så når sjefen stadig vekk velger andre enn deg uten at det er faglige grunner til dette, ja så er det forbigåelse. Det sårer. Arbeidstakeren som blir forbigått mister motivasjon, selvbilde og faglig trygghet. Svært mange sjefer tror jeg er på denne måten. De får betalt for sine valg med en medarbeider som mister arbeidslyst, mister lysten til å bidra med nye og kreative ideer i organisasjonen, og i verste fall så gir de opp og slutter.

 

Dette var jo i et tøft og mannsdominert miljø, men det samme gjelder i alle yrker. Man har mobbere over alt.

Jeg tror mange mobbere ikke er klar over at de potensielt kan bidra til at mennesker faller ut av arbeidslivet eller i verste fall tar sitt eget liv. Og det ved å bruke gråsonemobbing som sjeldent kan medføre noe straff eller reprimande simpelthen fordi det er såvidt innenfor regelverket. Man kan rett og slett ikke “tas” for noe.

Men man glemmer da sykemeldingene der folk “har møtt veggen”, langtidssyke som har utviklet psykiske lidelser, eller ulike smerteproblematikker forårsaket i hovedsak av psykosomatiske årsaker. Uansett hva og hvorfor man forsvinner ut av arbeidslivet, så er jeg overbevist om at mange av disse skyldes helt eller delvis mobbing på arbeidsplassen.

 

Ofte er som nevnt også de nærmeste på en arbeidsplass dem som mobber. ” må ikke komme her å fortelle hva og hvordan vi skal gjøre jobben vår” eller at de som mobber systematisk går forbi deg i ulike saker og tar ting opp med dine kolleger fordi de er “snillere” eller “mer på lag” med dem. Så ender du opp som den ingen vil høre på eller alle er uenig med. Uansett hva som er riktig fremgangsmåte for jobben. De uoffisielle lederne har på denne måten blitt mobberne. Det er vondt. Så går man hjem med vondt i magen hver eneste dag til man blir syk. Så blir faktisk noen så syk at de i beste fall langtidssykemeldes. I verste fall så…

Jeg håper at flest mulig tenker nøye igjennom hvordan man agerer, velger og kommuniserer på sin egen arbeidsplass. Jeg håper at uenighet om faglige tilnærminger kan være en ting som styrker, utvikler og forbedrer rutiner og arbeidsmetodikk i fremtiden. Jeg håper sjefer og ledere generelt enten det er mellomledere eller toppledere ønsker å ha inspirerte, kreative og energiske medarbeidere som i felleskap kan gjøre bedriften til noe bedre. At de tar grep når de ser den usynlige mobbingen. Ja gode ledere kjenner sine medarbeidere og bruker aktivt sine menneskelige relasjonsevner til å fremme medarbeidernes styrker. Ikke stilltiende la noen gli ut i sykemeldinger som skyldes gråsonemobbing.

Husk at det er lett å kaste skitt til folk. Er du villig til å stå til ansvar for andres liv og helse? Da har du faktisk bidratt til å hjelpe noen ut av arbeidslivet. Harde ord kanskje, men i sin ytterste konsekvens kan noen lett drives til å ta sitt eget liv der mobbing i gråsonen var starten på sykemeldingen. Der man faller ut av arbeidslivet mister man sitt sosiale nettverk og isolasjon, angst og depresjon kan følge. Og når vi vet at depresjon tvinger svært mange til å ta sitt eget liv i Norge, ja så er dette virkelig noe å tenke nøye igjennom.

Alt man gjør å sier mot andre kan altså ha fatale konsekvenser. Tenk litt på det og se deg om på jobben din. Er det noen du egentlig ønsker å si unnskyld til? Er det noe ved deg selv du kan endre? En selvbevissthet over hvordan du selv kommuniserer til andre mennesker kan noen ganger være på sin plass.

 

Mvh Willy

 

 

 

 

 

 

 

 

Løpe? Ikke om det snør småjaevler!

Reklame |

 

2XU//2XU//2XU//2XU

 

Hallo alle gode mennesker der ute som er så grei å lese blogginnleggene mine. Vel er jeg ingen topp blogger med titusenvis av lesere, men jeg liker å tenke på at det er også flott at fagblogger og kunnskapsblogger som min faktisk kan gjøre en forskjell for noen.

Jeg begynte bloggen fordi jeg ville spre kunnskap og tips om hverdagsaktivitet. Jeg har skrevet snart 600 innlegg og mange av dem har vært personlige beretninger om hvordan jeg har kjempet meg ut av depresjon og angst, samt faglige små drypp om hvordan dere som leser og kanskje sliter med deres ting kan få nytte av det jeg skriver. For meg har bloggingen vært en dør til åpenhet om egne vansker og dermed også en terapi til hvordan jeg kan mestre angst, depresjon og livsstilsendringer i en alder av 52 år nå.

 

Men alle tipsene er ikke bare aldersrelatert. Alle, både gamle og unge har nytte av ny viten og erfaringsbasert kunnskap. Derfor er det da også svært hyggelig at så mange som over tusen lesere er innom å leser hver eneste uke.

Spesielt er det artikler som denne om usynlig sykdom, som er mye lest.

Dette innlegget er delt over 19000 ganger nå og jeg har fått svært mange positive kommentarer og meldinger på at denne tar opp et svært viktig tema.

Også løpetipsene mine og motiverende samtaler og innlegg er svært godt mottatt. Dere kan forøvrig lese mange av de mest populære innleggene i kategorier øverst i menyen.

I dag er jeg klar for nok en løpetur. Jeg har ikke tenkt å spurte rundt fordi motivasjonen er egentlig på bånn og jeg verker både her og der etter en lang og tøff uke. Jeg har imidlertid nå en uke høstferie og det ser jeg virkelig frem til.

Så hvordan motivere seg selv til å løpe selv om du ikke kunne tenkt deg det om det snødde småjaevler en viss plass? Er det egentlig mulig når du ikke vil what so ever?

 

Selvsagt er det jo det. Det er jo bare å……

Neh.. ikke pokker…? Eller? Ja jeg skal. Jeg lander på at den delen av hjernen som forer småjævelen på skulderen ikke skal få bestemme i dag. Jeg skal jo bare løpe en time. SÅ på med tights, sko og kom igang. Hele kroppen og hjernen protesterer de første par hundre meterne, men det går over. Fornuften min sier at dette blir egentlig dødsdeilig. Spesielt når jeg passerer 3 kilometer. Da begynner endorfinene å bedøve småjævlene på skulderen og litt etter litt fader de bare ut i intet. Selv sitter jeg igjen med 10 deilige kilometer i kroppen og en steike god følelse av å ha mestret. Det er hva som motiverer meg.

 

Anbefaler forøvrig alle å sjekke inn og like hverdagsaktiv på FACEBOOK HER.     —- INSTAGRAM HER!

Guide for dem som hater løping!

Reklame |

 

 

Gococo//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold

 

Hater å løpe!!! Har ikke løpekropp! Knær og alt skramler!!! Idiotisk tanke å se meg selv slite en kropp som dette langs veien!! Hva pokker er vitsen med å risikere liv og helse for å slite seg igjennom en løpetur!?

 

Noen som kjenner seg igjen i disse utsagnene? 

Hater dere løping, men innerst inne ønsker å prøve? Ja da er du ikke alene! Løping er blitt til en farsott i Norge. Og det er ikke rart. Løping er kanskje den treningsformen som gir en mest igjen for pengene. Minimalt med utstyr kreves og en vei å løpe på er gratis. Dessuten får man altså trent hele kroppen når man løper. Så hvis dere kjenner dere igjen i utsagnene over så les gjerne videre. Jeg var en av dem som HATET løping. Men i dag, ja så løper jeg minst 2-3 mil i uken i snitt. Hver løpetur varierer fra ca. 8 til 15 kilometer. Og vet dere hva?

 

JEG ELSKER DET!

 

Skulle egentlig bare ønske at dette var noe jeg begynte med for lenge, lenge siden. Men det er aldri for sent så jeg er veldig glad for at løping er for absolutt alle aldre, alle kjønn, og alle kroppstyper. Løping kan gjøres av alle uansett skrangleknær og hofteproblemer og uansett vær og vind. Bare man tar hensyn til de tingene som er spesielt for DEG. Det skal jeg derfor si noen om i denne miniguiden for løping.

 

Hva er løping?  

 

Ja hva er egentlig løping for deg? Still deg dette enkle spørsmålet. Skriv det gjerne ned sammen med det mest ærlige svaret du har. Hva forbinder du med det å løpe?

 

Skriv ned 5 ting av den negative sorten og fem ting av det som er positivt, sett med dine øyne eller det du tror.

 

Du vil nå sitte igjen med en rekke påstander. Se nå først på de negative påstandene dine. Finnes det fornuft i dem? Egentlig? Eller er det slik at det muligens er påstander som har lagt godt plantet i egen oppfattelse av hva du TROR er riktig? “Jeg har ikke kropp skapt til å løpe”. Dette utsagnet går ofte igjen. Vel, ALLE har en kropp skapt for å løpe.

 

Se på de positive påstandene dine. En bedre helse, bedre pust, mer energi, gladere og mindre deprimert… ?

 

I en perfekt verden, hvilke side ville du valgt? Den negative eller den positive?

 

La oss se nærmere på hva løping er. For Jakob Ingebrigtsen er løping en sport, en livsstil og en jobb. Han er profesjonell løper. 

For meg er det rehabilitering av en kranglete kropp. En investering i god helse og ikke minst avspenning og glede i en hektisk hverdag. For meg er løping blitt en livsstil. Et middel til å holde dritt på avstand og glede i hverdagen. Jeg ønsker også sterkt å ha best mulig helse resten av livet og løping er den aller beste forsikringen for å kunne klare dette.

 

Vi har alle ulike preferanser for hvorfor vi ønsker å løpe. De fleste mosjonsløpere og dem som begynner å løpe er i den samme kategorien som meg.

 

For oss handler ikke løping om å slå nye rekorder, nå nye mål eller vise andre hvor spreke og moderne vi er. Vi har da mer enn nok med å nyte løpingens gleder? Og de fleste som starter med løping har lest et eller annet råd fra spreke PTer eller noe slikt om at man bør kjøre slik og slik intervaller og slik og slik 4×4 og ditt og datt. Vi har da mer enn nok med å overleve de første hundre meterne?!

 

Det aller beste rådet jeg fikk når jeg begynte å løpe for glede var å nettopp løpe for glede. Sett ned farten til løpende gåfart. Land på forfot og ta så små skritt du kan. Dette er det viktigste rådet for de som aldri har løpt før. Grunnen er såre enkel. På denne måten vil du oppdage at du løper mye lengre enn det du trodde. Nyt det. Blir pusten et problem så senker du farten og passer på at skrittlengden er kort. Du skal ikke løpe som om du skal rekke bussen, du skal bare flyte av gårde på en tur som skal trene bena dine. 

 

Nyt smerten som du får i bena. Det er dette som er tegnet på at du har jobbet med muskulatur du ikke visste at du hadde. Ved å løpe på forfot så dempes slaget mot bakken ganske mye. Du vil derfor unngå en del av de problemene som andre har med rygg og hofter, men du vil få krampe i leggene sannsynligvis. Dette er fordi leggmuskulaturen er svakere enn det du trenger når du begynner å løpe. Trøsten er at du får svært raskt styrke i dem. Dette kan du speede opp ved å legge inn tåhev daglig. Ta 40 tåhev om dagen, minst. Jeg pleier å ta disse i dusjen så er jeg ferdig trent og ferdig dusja på en og samme tid.

 

Etterhvert som du løpetusler avgårde i svært lavt tempo og med korte steg, ja så oppdager du at pusten vil holde forbausende bra. Løpeturene blir automagisk lengre. Husk at det er lurt å ikke sette noen lengde eller tidsmål i begynnelsen da det er mest hjernen din og din mentale kapasitet for endring som skal trimmes. Det andre kommer av seg selv som en bonus. Mange hører på god musikk på løpeturen, jeg foretrekker å løpe i en indre boble der omgivelsene gir meg livskraft og glede. Hver sin smak.

 

Ikke løp hardt og ofte. 

 

Dette er kanskje den største feilen mange gjør. Man går for hardt ut og løper for ofte. Dette er oppskriften på sviktende knær og rygg og ja alt det som listes opp i den negative kolonnen lengre oppe. Løping skal man KOSE seg med. Det skal være som en iskald øl i sommervarmen, som et løvetannfnugg i fønvind, som et kyss fra din kjære eller alt det du kan tenke deg som positiv forsterkning til løpeturen din.

 

Selv løper jeg rundt tre ganger i uken nå som jeg også gjorde før når jeg begynte. Eneste forskjellen er at nå løper jeg mye lengre turer. I starten løp jeg gjerne maks en kilometer og da i tutletempo. Man trenger tid på å bygge opp mer pust og styrke i bena. Når man løper sakte og langt så er det da også der den største gevinsten er i form av forbrenning uten å dø i forsøket.

 

LØping er kanskje den treningsformen utenom svømming som gir HELE kroppen trening. Det er noe å tenke på for oss som liker å unngå et sykkelkjøp til 25 000. Det du trenger er et par gode løpesko som du får hjelp til å tilpasse i sportsbutikken og en vei å løpe på. Ja så må man selvsagt også ha mer enn sko på. Eller ville kanskje naboene reagert, he he.

 

Poenget er altså å legge vekk alle negative tanker om at løping ikke er noe for deg. Det er for alle. Løping gir mest for pengene i ren helsegevinst og det er en kilde til et lengre og bedre liv, samtidig som det beviselig forebygger demens. Løping styrker hjertemuskelen og bedrer blodomløpet, samt at det forebygger psykiske sykdommer. Og har du som meg angst og depresjons erfaring, ja så bedrer det i stor grad dette også. Løping er og blir en mirakelpille.

 

Bivirkninger? Tja, gangsperr. Det kan jeg leve godt med. Jeg vil anbefale å starte din løpereise med en full gjennomgang hos legen din. På den måten kan du trygge deg selv på at du har en god helse og et godt hjerte før du starter. Det vil også gi deg en ekstra trygghet før løpeturen om du er redd du skal kollapse. Men husk da at det er mer enn lov til å ta pauser underveis. Et sted må man jo bare begynne, ikke sant?

 

Selv løper jeg for livet, for gleden og fremtiden. Rolige lange økter der frihet og kontemplasjon er målet mitt. Så det skal jeg fortsette med hele livet.

 

Mvh Willy

Converse//Converse//Converse//Converse//Converse

Leddsmerter, aktivitet og løping

Reklame |

 

Gococo//Devold//Devold//Devold//Devold//Devold

 

 

Hei alle gode folk! I dag promoterer jeg produktene over og under innlegget. Klikk dere gjerne inn for å se flott og gode produkter!

 

I dag har vinteren på en måte gjort sitt inntog har vest i havet på vestsiden av Bergen. Surt og kaldt og breiflabb over alt. Ja man skulle jo tro at en vaskeekte bergenser som ble impegnert ved fødselen, tålet mer av slikt drittvær enn gjennomsnittsnordmannen. Men, nei. Alderen kommer heller ikke alene og leddsmerter i form av artrose i ulike ledd skaper problemer for flere enn en søkk våt og sur breiflabb fra vest.

Spesielt er det fingrene mine og de ytterste leddene som er mitt problem. Det verker noe så inn i hampen når været slår om slik det har gjort nå. Ikke rart jeg er av dem som ikke er spesielt glad i vinter og høstens drittvær. Men jeg elsker jo høstens fargesprakende skue i skog og fjell så det er ikke bare negativt.

Smerter kan jeg jo gjøre noe med og det som virker aller best er aktivitet. Igjen fikk jeg et bevis på dette på jobb i dag. Vi har balansegruppe i kommunen og der er jeg selvsagt også minst like aktiv som deltakerne. Så etter en hel time med ulike øvelser og bevegelsestrening, krydret med litt styrke og balanse, ja så ble smertene nesten borte. Jeg ble dessuten mye gladere og mindre sur enn før timen begynte så det hadde dobbel effekt, ha ha!

Man kommer langt med gode smil og jevnlig aktivitet. Dette vet vi jo fra både erfaring og forskning. Jeg må nok bruke hele høsten og vinteren til å bevege meg mye, samt dyrke lange varme dusjer og googling av vitser for å holde latterdører og smil i gang. Takk til alle dere som gir meg tilbakemelding på at dere blir inspirert av bloggen. Det kommer mye løpetips og inspirasjon her fremover og selv skal jeg løpe vinteren i møte med smil, positivitet og glede. Fordi jeg kan løpe glede og smertestillende effekt inn i kroppen. Det vet jeg av erfaring funker for meg!

Ønsker dere alle en nydelig fortsettelse på uken

Mvh Willy

Casall//Nike//Bliz Active//adidas//Silva

Sannheten om 10.000 skritt om dagen!

Reklame |

 

Fikkerts//Biotherm//Wahl//Clarins//Body & Massage Oil//Nivea

 

Er du en av dem som virkelig sliter med å få skritt telleren til å gå over 10.000 skritt hver eneste dag? Til og med det å nå 3000 skritt er vanskelig, liksom? Man kan klare det innimellom, men hallo HVER ENESTE DAG??
Fakarten ikke riktig klok de som fant på dette.

Men hvem var det nå egentlig som faktisk fant på dette? Du vil nok bli forbauset over å høre hvor dette tallet egentlig kommer i fra.
Tallet kommer fra Japan i det herrens år 1964 da et Japansk firma lanserte en skritt teller som skulle bidra til å øke bevisstheten til bedre helse hos folk flest.

Dingsen ble kalt Manpo – Kei.
Manpo betyr skritt og kei betyr måler.

Bakgrunnen var at forskeren Dr Yoshiro Hatano mente at hvis inaktive Japanere økte sine skritt fra 4000 i snitt hver dag til 10000 så ville man forbrenne inntil 500kcal mer hver dag.

Dette ble en markedsførings suksess og 10000 skritt for dagen var født.

Men, holder dette mål i 2019?

Det er helt sikkert at å gå 10000 skritt for dagen er sunt. Ingen tvil om det. Men som jeg har skrevet om før så er det svært vanskelig å opprettholde et så stort antall skritt daglig. Det er nå en ting. Det som er verre er at folk blir lurt til å tro at dette er nok for å komme seg i bedre form eller å gå ned i vekt.

Selvsagt er det fint hvis man regulerer kosten og samtidig går 10000 for dagen resten av livet, men for de fleste er dette et urealistisk mål. Desssuten er 10000 skritt også litt for lite hvis man skal ha god effekt av gåingen. Her bør man egentlig opp i minst 15000 skritt hvis det skal monne. Så det gjorde det plutselig enda vanskeligere, ikke sant?

Sannheten om de titusen skrittene er at det i beste fall forhindrer ytterligere forfall. I beste fall får man fine turer ute som er flott og helseforbedrende i seg selv. Men altså den helt store helsegevinsten oppnår du altså ikke. Og mest fordi dette er vanskelig å opprettholde over tid. Og fordi det ikke er nok altså.

Så hva gjør man? Bare å kaste skrittelleren? 

Nei selvsagt ikke. Bruk gjerne skritteller for å se hvor lite du har gått. Slik at du kan holde oversikt over det totale antall skritt. Slik at du kan motivere deg selv til å være mest mulig aktiv. Det er ikke dermed sagt at du må ha noen mål, men la målet være å gå så mye som mulig hver dag.

Jeg selv har skiftet ut ti tusen skritt om dagen, med så mange som mulig om dagen. I tillegg så gjør jeg små økter med HIIT trening så ofte som mulig i løpet av uken. Her er mitt eneste mål å nå makspuls så ofte og lenge som mulig. Dette har effekt!

Dette gir forbedring av kondisjon og muskler. Og gir mye større effekt og helsegevinst enn 10000 skritt for dagen.

100 sekunder med intens trening er faktisk noe jeg selv foretrekker. Jeg liker også å løpe lengre turer samt at jeg er så hverdagsaktiv som mulig. Det gir meg frihet til ikke å måtte skyndte meg for å nå de forbanna 10000 skrittene.

Ønsker alle en fantastisk helg!!

Innlegget har vært postet her på bloggen tidligere, men en god ting kan vel ikke sies for ofte 🙂

Mvh willy

Positiv smerte!

Reklame |

Merrell//Maybelline New York//Polar

 

Hei i kvelden godfolk!

I går løp jeg ti kilometer fordi jeg feiret at forkjølelsen hadde sluppet taket. I dag løp jeg 18 kilometer for å fylle på gledeshormoner i hodet. Jeg hater å være borte fra jobb, men av og til så bare må man. Derfor var hode stresset og kroppen i ulaget.

Det å være borte fra jobb gir meg angstsymptomer og stressbyger. Derfor var det superdeilig å klare å løpe langt. Jeg løper ikke så fort, men nyter at hodet mitt blir renset.

Det er ingen som helst tvil overhode at fysisk aktivitet og løping spesielt gjør noe positivt for alle med angst og depresjon. Det gjelder også meg.

Imidlertid så er jeg jo som menn flest og kjenner ikke til dette med begrensninger. I all endorfinrusen og gledeshormoner som suste rundt inne i skallen tenkte jeg jo ikke at 10 kilometer i går etterfulgt av 18 i dag ville få konsekvenser for en middelaldrene fyr som meg.

Jeg kom haltende inn døren og leggene gikk umiddelbart inn i dyp krampe i det jeg skulle vippe av meg løpeskoene. Lårene skrek etter nåde og rumpedelen av meg selv som pleier å være stram, gikk over i spasmer slik at rumpa så vridd ut på en måte. Et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde fått hjertekrampe, men heldigvis var det bare venstre armen som hadde stivnet i 90 grader ved albuen og sendte nervestrålinger til skulderen og brystmuskulatur.

Men i helsike så vondt det var. Så vondt en stakkars mann bare kan ha det etter å ha overdrevet treningen.

Her kunne jeg jo lagt romaskinens årer på hylla for godt, men etter en lang dusj og rikelig med trøstedrikke så kom det seg. Smerten gikk fra å være bare vond, til å bli mer sånn godvond. Nå i kveld er det smerter som forteller meg to ting!

1. Det var vondt og overdrive!

2. Det var verdt å få renset hodet

Så av dette har jeg lært at det jeg visste fra før om å overdrive ikke er deilig for smerter, men absolutt til å leve med når det gjelder den positive inputen hodet har fått!

Jeg er klar for ny uke og nye muligheter.

Hilsen fra meg!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top