Det koster å komme nær andres smerte

 

Det koster for alle parter. Alle som er tilstede, som ser, føler. Det koster. Litt etter litt spises energien opp. Litt etter litt kan landet man står på bli revet opp og biter sprer seg utover som små øyer. Der står vi. Etter hvert alle på hver sin bit. Strever med å hoppe fra den ene til den andre alt ettersom hvem som roper høyest. Hvem som trenger mest. For hvert hopp, mister man biter. Av seg selv.

 

Det koster å komme nær andres smerte. Man kommer nær sin egen. Men gjennom det, kommer man nær hverandre.

 

Gjennom andres smerte kommer din egen frem. Den du kanskje har prøvd å gjemme bort, den du har valgt å overse. Styrken du har opparbeidet deg, motstanden mot det du ikke ønsker å kjenne på svekkes. Snikende ? litt etter litt. Fordi du blir så sårbar, så sliten at murene begynner å sprekke.

 

Man har ikke lenger bare den andres smerte å føle på. Man får egne. Gamle, utdaterte historier blir litt etter litt aktuelle igjen. Man kjemper flere kamper samtidig.

 

Man blir så sårbar, så sliten i hode.. «Skulle ønske det gikk an å massere hjernen min, den er så stram!», sa du. Kan kjenne på den følelsen. Lett.

 

Lenge er man sterk, utholdende og pågående. Man lager en plattform. Prøver å lage den så stor at alle står støtt. Ansvaret for at alle er med, blir sett og hørt. Alle behov, til enhver tid, må tas hensyn til.

 

Det er lett å bli visket ut. Det er så lett å viske seg selv ut. Ditt eget behov blir definert av at andres blir dekket. Man har det ikke bra før alle andre har det bra. Du definerer din egen lykke gjennom andres.

 

Så sitter man der til slutt og må erkjenne det uunngåelige. Man kan ikke klare alt selv. Det er vel heller ikke meningen! Man ser rundt seg, og ser at man har glemt at man er en del av noe. En del av noe fint. Trygt. En plattform som har vært der hele tiden. Den grunnleggende. Kjærligheten vi har til hverandre. Den som er tilstede hver dag, som viser seg i forståelse, i blikk, i ord. Kjærligheten som gjør at man tåler å stå i krise. Som gjør den bare sterkere. Den som gjør at vi har en sterk tro til hverandre. At dette styrker oss enda mer, enda tettere.

 

Kjærligheten er sterk!

 

Mvh Merethe

 

#smerte #nærhet #kjærlighet #forståelse #blogg #sliten #energi #psykisk #helse #pårørende #asperger #autisme #ungpsykiskhelse

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg