Kor e alle helter hen?

En stund siden tanker har festet seg lenge nok til at de har blitt noe mer enn bare flyktige tanker. Påsken har vært en fin tid sammen. Med familien. Korte turer i solen. Kvalitet fremfor kvantitet. Igjen kommer det tanker på vegne av.

Kor e alle helter hen?

Sorgen er så stor. Over så mye.

I dag over tapte vennskap, selv om jeg ikke var så god på det. Klarte ikke. Jeg klarer ikke å se, at når jeg ikke klarer å gi, ja så får jeg ingenting igjen. Sånn er de beinharde reglene. Ingenting. Når vennskap blir målt etter evne, og ikke etter behov. Ja, da har jeg tapt. For det er slik at jeg ikke klarer å evne. Klarer ikke å pleie et vennskap slik det står om i boken. Klarer ikke å gi av meg selv til andre, det andre vil ha.

Men jeg har likevel så ufattelig mye å gi!!

Dødsredd for så mye. For hva andre mener om meg, alltid!

Men behovet er der. Hver dag. Tenk å bli anerkjent, lagt merke til, bli inkludert! Ja om det bare var et: Hei! En tommel opp! Et hva som helst! Å få være en kompis! Tenk å kunne høre en stemme si: «Hei! Eg skjønner du sliter! Men skal vi henge litt?»

Klarer ikke bruke mobilen min. Orker ikke lade den. For om jeg lader den, da er det så lett å se snapp`ene, facebook`en, oppdateringer som bare viser alle andre sine liv. Sammen med hverandre. Kule bilder av livet til gutter og jenter. Venner som lever livet, sammen. Opplever alle opplevelsene som ungdommer skal oppleve. Sammen. Jeg har ingen snapper`er å sende, ingen oppdateringer eller smil over lykkelige stunder sammen med kompisene. Men, ikke misforstå! Jeg har lykkelige stunder. Når jeg spiller. En annen verden, der jeg er kongen!

Ikke en eneste. Eneste venn. Jeg sitter og vrir meg for å finne ut hva jeg gjorde galt. Forbanner meg selv. Hvorfor klarer jeg ikke – livet! Hvorfor er jeg ikke en slik som noen har lyst å være med – ubetinget, ringe til. Å ha en som jeg kan kalle min venn og som vil kalle meg sin.

Dag ut og dag inn. Sitter du alene. Jeg ser at du savner, ser at du mangler. Noen. Vil så gjerne hjelpe deg med ensomheten. Det var så enkelt før. Treffes på lekeplassen, ingen spørsmål. Ingen krav. Bare du ville leke, så var alt greit. Så enkle og ukompliserte barnesinn. Slik er det ikke nå. Alt er så ufattelig vanskelig. Det er ikke rom for utfordringer eller annerledesheter. 

Hvorfor tør ikke ungdommen? Hvorfor er det ikke naturlig å møte andre i vanskeligheter? Hvordan er vi voksne? Hvordan viser vi mot og betingelsesløshet? Hvordan viser samfunnet dette? Ja, i praksis! Ikke opplest fra bøker og MOT- brosjyrer. Og virker det?

I går var det Verdens autismedag, 2 april. På facebook poppet det opp ulike tekster og bannere om opplysning og informasjon. I går skulle alle bli opplyst, trykke liker og nikke bekreftende. Og i dag? Vet ikke.

Det er heller ikke lenge siden det var Verdens vaffeldag. Alle laget vafler! La ut bilder med den ene oppskriften etter den andre. Tips og gamle triks for de beste vaflene i hele verden! Alle hadde passet på å ha ingrediensene klar til denne dagen, ferdigkjøpt eller fra bunnen av, slik at de kunne feire sammen med hele verden! Så stort engasjement, for vafler!

For vafler engasjerer! Ingenting som samler folk mer, som det å lage vafler. Og vafler? Det blir laget og nytes rett som det er. Ikke bare en gang i året.

Sukk, dere skjønner sikkert hvor jeg vil hen med dette. Eller ikke. Kanskje jeg ikke vet det helt selv og egentlig ikke har lov til å sette dette på spissen. For folk går i forsvar, akkurat som jeg gjør. Og det er jo ikke meningen min.

Jeg klarer ikke å hjelpe sønnen min. Til å få venner. Ikke slik som før da han var liten, da det bare var å trille bort på lekeplassen. Invitere hjem.

Man kan få hjelp til så mangt,  og det har vi jammensanten også fått. Men hvordan få hjelp til noe slikt? Kjøpt og betalt? Og er det mamma som skal ordne dette og?

Kjenner et sinne langt inne et sted. Som lager en så stor sorg. For alle vil jo det aller beste for sitt barn, og helst litt til. Men å finne venner til en som ikke klarer å være en venn tilbake. Ikke hele tiden. Bare av og til. Ja, det krever så mye av den andre at jeg tror ikke den personen finnes. Men jeg er veldig åpen om noen mener de kan motbevise meg. Veldig åpen.

Det kreves så mye av en ungdom, å kunne klare å se andres behov. Å gi av seg selv, og risikere å ikke få noe tilbake og likevel ikke gi slipp.  Spesielt om ikke du får tilbake det du forventer. For vennskap har en definisjon. En definisjon som hver og en av oss definerer selv ut i fra ens behov. For ingen er lik. Derfor er det så inderlig sårt å se at ingen av de millionvise definisjonene kan passe. Passe til en, som trenger mest av alt: en HELT! En HELT som ikke er redd for å få en annen til å føle seg som en KONGE!

Og hva får HELTEN igjen for det? Tja..noe inderlig godt noe!

Som jeg har nevnt før, så hjelper det meg å finne tekster som betyr. Tekster som finner flere ord enn jeg kan klare selv. Så nok en gang, Jan Eggum sier det så enkelt. Så sant.

Kor e alle helter hen?

Stå opp igjen

Tjorven, kom tilbake.

Heltene, de bare dro

Drømmen gikk i do

Og onkel Lauritz e på video

For tenk, dere! Tenk å få være en HELT for noen!

Klem Merethe <3

reklame

 

#autisme #aspergers #tanker #mentalt #sorg #venner #venneløs #ensomhet #ensom #alene #heltene #helter #psykiskhelse #psykiatri #mentalhelse #helse

 

Velkommen til min blogg. Jeg er utdannet Ergoterapeut og Hypnoterapeut. Jeg jobber 100% som Ergoterapeut i kommunen og har eget firma som tilbyr hypnoterapi, EFT , Livscoaching, foredrag og mer både til privatpersoner og til bedrifter. Jeg er levende opptatt av å hjelpe andre mennesker til et bedre liv og bedre helse på deres egne premisser. Jeg elsker å være i aktivitet og da særlig løping i gledestempo og jeg elsker å bidra til at andre også kan få de samme opplevelsene der livet kan leves til max! Jeg skriver mye om hverdagsaktivitet og mental trening og endring gjennom hypnoterapi og ikke minst om hva vi mennesker kan bidra med for å gjøre verden til et litt bedre sted.
Posts created 711

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top