Dagens innlegg handler om hvordan man kan takle skiveprolaps. Her kan du lese mer om Skiveprolaps.
Først og fremst skal jeg fortelle litt om hvordan jeg selv opplevde det å få skiveprolaps, og hvordan jeg IKKE taklet det, samt hvordan jeg til slutt klarte å takle det.
Som rørlegger for mange år siden, helt tilbake på slutten av 1980 tallet, fikk jeg altså flere skiveprolaps. Dette var det mest smertefulle jeg noensinne har opplevd. Jeg husker at legen måtte komme hjem til meg å sette smertestillende medisin for å få meg fra gulvet og opp i sofaen. Den gangen var det slik at oppskriften når man fikk prolaps, var å legge seg i en stilling som ikke gjorde vondt og deretter vente til ting gikk over. Og for å være helt ærlig, så hadde jeg aldri i verden klart noe mer enn akkurat det så vondt det gjorde.
Prolaps er altså når en av skivene som sitter mellom hver ryggvirvel, har fått seg en sprekk. Et stoff som likner tannkrem i konsistens, vil da presses ut gjennom sprekken, og kan presse mot nerver som ligger tett ved skiven. Da stråler det en nervesmerte nedover beinet eller også faktisk ut i arm. Det er dette som kalles press på isjas nerven.
Disse smertene kan være svært vonde, samt at det kan føre til midlertidig kraftsvekkelser i bena. Nummenhet i huden og brennende følelse i huden i sidene og bena var noe jeg opplevde. Når de verste smertene hadde gitt seg så gikk jeg rundt med en konstant verkende følelse som minnet om trykkende tannpine i nervene. Dette var såpass vondt og plagsomt at smertestillende medisiner var det eneste som hjalp.
Folk på min egen alder som har gått med denne type smerter i såpass mange år, vil kjenne seg igjen i dette. Svært mange er uføretrygdet og mange har fått livskvaliteten redusert som følge av dette. Selv gikk jeg i over 8 år før jeg selv valgte å ta tak i problemene, smertene og livet mitt. Det fantes ingen quick fix, ei heller velvilje fra systemet slik at man ikke bare har smerteproblematikk å slite med, men ofte en hel pakke med både sosiale og økonomiske vansker i tillegg.
Hadde jeg visst den gangen for mange år siden det jeg vet i dag så hadde jeg ikke for ALT i verden kastet vekk så mange år av livet mitt. Jeg hadde ikke latt smertene ta overhånd ved å dempe dem, men heller utfordret kroppen langsomt ved å bygge den opp i stedet.
Jeg vet hvor håpløst vanskelig det kan virke, men tro meg det er aldri for sent å starte med et nytt liv. Selv med smerter som har vart i mange, mange år så er det mulig å trene vekk smerter.
Prolapsene mine ble operert i 1990 og det var mislykket. Jeg måtte leve med minst like store smerter etter dette i mange år. Helt til en dag da jeg bestemte meg for å begynne å trene meg forsiktig opp igjen. Jeg sto i smertene med hjelp fra legen og jeg ble overbevist om at smertene ikke var farlige. Jeg fant metoder for å trene meg opp igjen slik at ryggen ble styrket.
Etter hvert ble smertene mindre og mindre. De forsvant aldri, men ble levelige. Fortsatt krever det en lang dusj om morgenen for å myke opp ledd og redusere smerter. Men smertene fra prolapsene er så godt som borte. Nå kan jeg løpe, jobbe, bevege meg som jeg stort sett vil og samtidig være stort sett smertefri.
MEN det tok lang tid. Den viktigste komponenten i prosessen var at jeg bestemte meg for å trosse smertene, samt at jeg brukte tid på å finne riktig trening og riktige aktiviteter. I tillegg sluttet jeg å være redd for å få nye prolapser. Når man hele tiden går rundt og begrenser seg i frykt for å få nye smerter, så binder man opp muskulaturen slik at man risikerer å få flere smerter av muskelspenninger i tillegg. Ikke særlig givende med andre ord.
Jeg visste at jeg kom til å få noen tilbakefall. Og det gjorde jeg, men støttet meg også til bestemmelsen om å være mye mer i aktivitet og bevegelse enn før til tross for smertene, enn å legge meg ned med en pille. Når «tannpinen» i ryggen kom gikk jeg en lang tur inne i stuen og opp trapper helt til smerten ble dempet eller ble såpass vond at jeg da måtte legge meg. Neste gang var det det samme opplegget. Jeg gav ALDRI OPP.
Lett trening i basseng var også gull verdt, og sammen med korte spaserturer i ulendt terreng ofte, så fikk jeg gradvis tilbake livet.
Lett styrketrening der mage og rygg samt bena fikk rolige tilpassede øvelser hjalp meg utrolig mye. For min del var det et STORT poeng at jeg gjorde dette så billig som overhode mulig. Jeg fikk vanvittig god hjelp av kunnskap om kroppsvektstrening og øvelser der tyngdekraften var mine vekter. Det tar litt lenger tid, men gjort riktig så får man STORT utbytte av slike øvelser. Og så er det selvsagt GRATIS! Har man mulighet til det så ber det også å anbefale å kontakte en terapeut som har kunnskap og erfaring på området.
I dag vet jeg at hvis man får prolapser er det viktig å komme seg i aktivitet og lett trening så raskt som mulig. Hvis det ikke er noe medisinsk i veien for at du kan utfordre deg selv så bør du gjøre det i samråd med legen din. For all del ikke legg deg ned og ikke la smertene ta over livet ditt, men kjemp som en løve for at dette ikke skal skje. Og hvis du fortsatt ligger der i smerter etter prolapser og mislykkede operasjoner en gang i livet, så bestill time hos legen og få avklart om det er noe som helst i veien for å trene deg opp igjen. Skaff deg tilgang på informasjon om hvordan og hva slags trening og aktivitet som er gunstig for deg og begynn prosessen med å ta tilbake livet!
I dag! Ikke i morgen, men i dag! Det kan nemlig være FULLT MULIG!
Just sayin
Mvh Willy
#ryggsmerter #prolaps #opptrening #smertebehandling #ergoterapi #helse #livsstilsendring
One thought on “Ryggsmerter, isjas og inaktiv livsstil”