Slike som meg hører ikke til noen plass. Slike som meg klarer seg ikke i selskap med andre. Dem som trives i store grupper og glade sosiale settinger.
Slike som meg har alltid vært utskuddene som ligger som vissent gress i en grøft. Våt, kald og alene. Slike som meg slukker lysene på Halloween fordi smilet stivner i møte med glede.
Slike som meg vil ikke ha noen nær. Fordi det forplikter å måtte føle at man må glede andre hele tiden. Slike som meg klarer ikke å smile med hjertet. Slike som meg vil stadig frykte lyset i grupper. Gledeslys blir til sinte lyn som treffer eksistensen min.
Slike som meg frykter andres forventende smil og latter. Slike som meg ler uten å le. Slike som meg er klovner som gråter bak teppet, men spøker når teppet går opp.
Slike som meg vil helst sveve alene i en sky av stillhet rundt meg.
Slike som meg blir folk usikre på. Og slike som meg vet det godt. Slike som meg blir slik som meg fordi det faktisk er sånn. En vond sirkel der slike som meg langsomt forsvinner i slukens virvel.
Slike som meg liker alle. Men slike som meg er det ingen som liker. I alle fall i mitt stille sinn er det opplest og vedtatt. Slike som meg vil aldri forstå, at urettferdighet ikke kan repareres for alle. At sår noen ganger er banesår. Tenker man noen gang på det når man kaster ut ting?
Slike som meg lever. Men hvordan vi lever vet bare vi selv. Slike som meg kunne like godt levd i en annen tid eller et annet sted. Slike som meg er en alien being, svevende lysår borte.
Slike som meg er en pest og en plage, for alle som ikke kan se ensomhet. En plage for dem som alltid er glade og tar god plass der de baner seg vei. Slike som meg kan godt trå til side, å ikke ta plass, selv om vi gjerne vil. Slike som meg orker ikke kjempe, fordi andre trenger å skinne mer enn oss selv.
Slike som meg har blitt sparket og slått av urettferdighetens bøllete vesen. Slike som meg tar det med oss videre og blør fordi det ikke preller av slik det burde.
Slike som oss, er røyk i sterk vind, forsvinner hurtig til himmelens skyer. Man vet at man er der, men ser oss ikke før skyen slipper sine tårer ned. Ned i en annen grøft, der vissent ugress er ferd med å dø. Et uttørket liv som trenger de livsviktige dråpene fra slike som oss.
Slike som oss vil alltid være der, sterke sammen i ensomhet. Slike som oss vil få livet i gave slik at vi kan hjelpe hverandre i å bli forstått. Slike som oss vil dessverre bli flere fordi verden er kald og øde.
Slike som oss, vi med sosial angst, vil kun forsøke å leve og bli forstått. Jeg håper en dag at våre tanker blir sterke, slik at vi kan gjøre det vi egentlig vil. At det å kunne smile og le med hjertet vil være ekte i sammen med andre. Ekte er smilet og ekte er latteren, men usikkerhet til egen person er altoverskyggende. Ulogisk i sin form, men like fullt som glødende kull inne i oss.
Slike som oss er det alt for mange av.
Mvh Willy
#tanker #livet #helse #angst #sosialangst #følelser #psykisk #psykiskhelse #empati #sorg
Vennskap og kjærlighet er noe alle mennesker trenger. Vi trenger alle å ha noen nær oss.
Med det følger glede og trygghet. Det er viktigere en penger og rikdom.
Man Må bare være åpen og ærlig med sine medmennesker, slik at dem vet hva du sliter med. Slik vil dem forstå deg, da vil dem også akseptere deg. De som ikke forstår og aksepterer deg er folk du ikke vil ha noe med å gjøre allikevel.
Vi mennesker må begynne å bry oss mere om hverandre. Jobbe for å skape en bedre hverdag for oss alle sammen. Jobbe videre med å rydde opp i alt rotet som vi mennesker har skapt.
.ønsker deg en fin helg
Anonym: takk for flotte og viktige ord. Det gjør ting litt lettere hvis folk hadde brydd seg om hverandre mer. Genuint brydd seg. Ønsker deg en nydelig helg.
Treffer meg midt i hjerterota<3 og jeg føler meg ikke helt alene<3 et helt nydelig innlegg, god formidlingsevne, tåre i øyekroken og et tema som ikke skal ties ihjel....
Tusen hjertelig takk for det 🙂 Orkidedatter: made my day! Ta vare på livet!