Heisann godtfolk!
Tenk dere å sitte i kø på vei til, ja et eller annet. Julemusikk på radioen godt humør og et smil om munnen. Alt kjennes ut som en fryd og glede i hjertet.
Vel da kan du være sikker på at når du titter i speilet bakover så ser du rett inn i ansiktet på en grønn grinch. En grinete og sur landeveiens konge. Limt så tett inn i bakre støtfanger på deg at du nærmest kan lukte stanken av aftershaven hans. Og i det du tror det begynner å snø rundt deg så oppdager du at det er sinne og aggresjon som treffer bilen din som hagl fra himmelen. Eller fra dypet av et annet sted er vel mer riktig.
Og i det du slipper ut av køen så kan du banne på at det illsinte vesenet bak deg foretar en hissig og farlig forbikjøring etterfulgt av intens tuting og et desperat behov for å vise deg fingeren sin. Litt nervøst kikker du ned på ditt eget speedometer og konstaterer at du ligger en eller to kilometer over det som er fartsgrensen. Og det etter å ha tatt høyde for feilmarginen som ofte er på et speedometer. Man rister litt på hodet og forsøker å unnskylde sinnataggen med at han sikkert har en dårlig dag.
Vel fremme i butikken så stanser du for å handle middag med deg hjem. Man tutler litt sliten rundt og forsøker å finne på noe fornuftig til middag. Da brøyter det seg frem mennesker som trenger seg hurtig forbi deg, dulter borti deg og skjærer en uhøflig grimase mot deg. Nærmest som en grinete skadeskutt sabeltanntiger full i PMS snerrer de mot deg. «Flytt deg». Hva pokker er det med folk tenker man og fortsetter til kassen. Der treffer man selvsagt på kø. Her er det bare å smøre seg med tålmodighet tenker man. Da hører man selvsagt brølet fra en sur og grinete gubbe i pluss femtiårsalderen, «se til hinmannen å få flere folk i kassen da!»
Folk snur seg og ser på denne litt rosa sintemannen som skriker og man får umiddelbart sympati med kassadamen som ser meget ubekvem ut.
Hva feiler det folk? Man tenker likevel det samme, nemlig at det kan jo være at livets harde skole klasket dem i bakhodet såpass mange ganger at de faktisk har tatt permanent skade av det. Hva gjorde deg til en Grinch liksom?
Vel uansett grunn. Er det gode grunner til å være uhøflige og stygg med sine omgivelser? Hva har vi gjort DEG? Uansett hva slags grunner DU har til å være misfornøyd og sur, MÅ du da la dine egne ting gå ut over andre? Hvorfor gjøre seg SÅ LITEN at folk rundt deg må betale for DINE aggressive vibber? Hva får du ut av det?
Og spesielt nå i julestria. Nå skal vi liksom være mer god mot andre enn resten av året. Men nei. Over alt hvor jeg går og befinner meg, så treffer jeg på disse både unge og gamle, sure og fæle grinebiterne. Enten det er i kø, på veien, eller i handlesenteret. Enten det er på butikken eller det er i andre sammenhenger. Og det triste her er at det synes for meg som om det er verre jo nærmere jul man kommer. Egoismen som fremvises er helt uten sidestykke av og til. Hva er det som skjer? Er vi blitt så inn i hampen grinete og sure med et ego selv Keiser Nero hadde misunt oss? Er vi blitt så ufyselige mot andre? Og det store spørsmålet er da om hvor og når skjedde dette?
Ikke vet jeg, men jeg har da mine tanker om det. Kanskje det alltid har vært slik. Kanskje har det blitt slik de siste årene. Kanskje har verdens rikeste land fått en gruppe innbyggere der egoismen står sterkt? Eller misunnelsen? Eller kan hende at vi nå begynner å føle oss såpass gammel og utenfor at bitterhet og slikt er i ferd med å erstatte godhet, omsorg og empati? Hva skjedde med at femti er de nye tretti, liksom?
Det er noe som heter at man får det man betaler for. Vel noen ganger er det fælt å være vitne til hvor smålige vi kan være. Her om dagen sto jeg i kassen på en butikk. En grinete, sur og kranglete gubbe i femti pluss sto og kranglet med kassadamen. Han hadde blitt trukket feil på en vare. Varen det gjaldt hadde blitt tre, fire kroner dyrere. Og han skjelte ut den stakkars jenten i kassen, FOR TRE KRONER! Igjen må man spørre? Hva feiler det folk? Vel, en annen mann i pluss 50 årsalderen ba ham høflig om å bli ferdig. Hvis blikk kunne drepe. Uansett så var den sure fyren mindre av vekst enn han som gav beskjed så han valgte å snu å gå. Men hva gir du meg? Takk til den som sa ifra. Og på en høflig måte. Se, det går faktisk an.
Og alle de negative kommentarene når de ser på at andre får til ting bedre enn dem selv. Som å trene og løpe. Ikke før har du overvunnet angsten for at andre skal legge merke til deg der du etter legens ordre har begynt å jogge, så kan du være sikker på at det er noen som blir sinte for det også. Trist synes jeg.
Og som om det ikke var nok. Når jeg nå sitter og skriver på dette innlegget, så tar jeg en rask tur i den lokale butikken i en liten pause. Akk, du skjebnens ironi. Hva skjer?
Inn over terskelen kommer en person med en ørliten hund i armen. Rett etter henne skrider keiser Nero i frem egen person. Han tar selvsagt sitt selvpålagte samfunnsansvar umiddelbart på høyeste alvor. Ved å banne og skjelle ut personen som var så syndig å ta med seg neste generasjon spanskesyke inn i butikken. Men han fikk da formidlet dette viktige budskapet til alle som var rundt dem. Formidlet med sinne og store bokstaver som ikke hører hjemme i offentligheten.
Og det «fine» oppi dette var at han hadde med seg sitt barn eller var det kanskje barnebarn i 8 -10 års alderen bare for å sikre at neste generasjon får oppdragelse innen feltet samfunnspoliti.
Nå tar ikke jeg stilling til hvem som har rett eller galt i dagens innlegg. Det er heller ikke poenget. Poenget er at folk oppfører seg som dette. Skyt først og spør etterpå liksom. Hva skjedde med dialog og vennlig rettledning? Hva skjedde med å slutte å bry seg om bagateller? Eller, man kan gjerne bry seg og være opptatt av ulike kjepphester, det er ikke det jeg mener. Men må man trakassere folk i prosessen? Må man skjelle og smelle for å få frem poenget sitt? Hvor faen ble vennligheten av? Anstendigheten og folkeskikken? Hvor ble smilet og hjelpende hender av? Hvor ble godheten i menneskene av?
Er vi blitt så infernalsk selvopptatte eller mangler vi bare totalt gangsyn i forsøket på å få en stemme i verden, at alt teller? Må vi høvle over våre medmennesker kun for å fremme oss selv og da helst på den negative måten? Er det slik at vi tenker eller tror at hvis vi oppfører oss som idioter så blir vi mer hørt og lagt merke til enn hvis vi smiler? Og hvem er så interessert i å betale prisen som årets mest ufyselige Grinch for å bli lagt merke til på en slik måte?
Nei folkens. Jeg skal i alle fall fortsette å være så vennlig som mulig. Jeg har ikke noe behov for å skjelle ut andre. Jeg er overhodet ikke prektigheten selv, men vanlig folkeskikk ser jeg på som en av de viktigste verdiene i samfunnet. Og spesielt slik det er i dag. Fortsatt kan du se meg på senteret med et smil rundt munnen. Jeg smiler faktisk til andre mennesker fordi det gjør noe med oss. Jeg velger å gi et smil til alle jeg møter fordi jeg får så mange smil tilbake. Det koster så utrolig lite og det gir tilbake så utrolig mye synes jeg.
Mitt ønske for denne julen spesielt og for fremtiden generelt, er at folk faktisk begynte å smile til hverandre. Holde døren for andre. Være en som gjerne hjelper andre. Være en som bryr seg om andre. Være en som ikke dømmer andre.
Holde avstand til bilene foran meg og samtidig smile i skjegget når «sinkene» kjøre hver til sitt. Jeg har ikke noe behov for å vise folk fingrene mine i tide og utide. Jeg har heller ikke noe behov for å skrike til mine omgivelser i raseri. Smil til verden og verden smiler til deg, heter det seg. Hvis du har et behov for å skrike om dette ut fra egen bitterhet eller personlig sinne mot verden rundt deg så vær så snill, hold det for deg selv. Selv Grinchen har noe fint og godt inne i seg selv. Har du mistet det så er det fullt mulig å hente det frem igjen. Med litt tolmodighet og god vilje er det utrolig hva som kan skje. Kanskje litt julemagi kan være med å få frem smilene igjen rundt oss. Ikke henge oss opp i alle feilene som ma ikke kan gjøre noe med. Ikke hyle og skrike sitt sinne til alle rundt deg. Det skaper bare uhygge. Vær stille om du har behov for å skrike.
Som den Amerikanske forfatteren Maurice Switzer sa det så treffende,
«Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil»
God juletid til alle. Absolutt alle. Vær raus og vennlig så blir verden et litt bedre sted
Mvh Willy
#julesinne #høflighet #snill #godhet #julestress #grinebiter #oppdragelse #folkeskikk #oppførsel #sinnataggen #hverdagsasktiv
