Til alle dere fine folk som følger oss, støtter oss, kommenterer og deler våre innlegg!
Følg ditt eget liv. Gjør det som hjelper deg først og så vil man også ha overskudd til å hjelpe og gi til andre. Følg dine indre motivasjoner til et nytt liv og bedre helse. Vis respekt og empati, vis dine omgivelser forståelse og utvis alltid sunn folkeskikk.
Det vil alltid være best i lengden.
Vi ønsker alle trofaste og nye lesere en strålende sommer og nyt livet til det fulle.
Hei alle sammen! Jeg vet ikke om dere har hatt ferie eller om dere fortsatt er i den gruppen som venter på det. Kanskje du til og med ikke skal ha ferie i år, eller at du av en eller annen grunn er utenfor jobb for øyeblikket.
Kanskje man legger mye i det å ha ferie da, men for alle de som jobber med et eller annet, vil uansett ferien være et etterlengtet avbrekk. Jeg selv skal i alle fall ha ferie, og denne gangen gleder jeg meg til å ta et aldri så lite avbrekk fra jobb og andre forpliktelser.
Ferie eller ikke ferie. Det viktigste er ikke å ha muligheter til å ta fri, men evnen til å kunne trekke ut sitt mentale støpsel innimellom. Litt som om man skulle reise på fjellet og langt der oppe på vidda oppdage at man har glemt mobiltelefonen. Evner man da å beholde roen, og heller nyte stillheten?
Jeg mistenker at de fleste hadde fått litt panikk, men så, langsomt hadde man funnet andre og kanskje viktigere påkoblinger, nemlig vårt fantastiske sanseapparat i møte med et av verden vakreste land og omgivelser her i våre hjemlige trakter. Man trenger saktens ikke nødvendigvis la seg overbevise om at jo mer eksotisk og dyrt avbrekket er, jo mer nytte har det gjort for sjelen.
Flere og flere oppdager nå hvor enkelt og billig det er med fjellturer og reiser i nærmiljøet. Mange bruker tiden sin til å oppdage den vakre og flotte roen som våre egne omgivelser kan tilby. De fleste i dette landet er kun et steinkast unna vakre skoger og vann, sjø og mektige fjell som innbyr til mentale avbrekk, eller ferie om man heller vil kalle det for det.
Presset på barn og unge om at de voksne skal omtrent være forpliktet til å reise på dyre ferier ellers kan barna bli mobbet på skolen er for øvrig helt forkastelig stort. I dette jaget om best, størst, dyrest og penest i verden, finnes ingen vinnere. Bare tapere. Så jeg vil fortsatt slå et slag for at det beste i livet er gratis, men altså jeg har også forståelse for dem som reiser rundt for å oppleve nye ting. Det er det usunne skrytet over alt som påvirker barn og unge negativt. Vi voksne har i sannhet et ansvar for hvilke verdier og holdninger vi gir videre til våre barn.
Uansett skal altså også jeg reise av sted for å oppleve noe annet enn det jeg vanligvis har rundt meg hver dag. Jeg teller dagene nå fordi jeg har sen ferie og det føles som om alle andre er på sine ferier. Jeg håper alle nyter sommeren enten den er her eller der, og at det viktigste i livet er å ha det godt. Ikke jage etter det perfekte, men å huske på at stadig er det beste i livet gratis. Pust inn frisk luft og la dine omgivelser få stimulere alle sansene dine. Lukk øynene og kjenn at du lever!
Har du noen ganger følt at uansett hva godt du gjør så er det ikke nok?
Har du noen gang tenkt over at det du gjør kan føles som om du strekker deg til verdens ende og likevel blir omgivelsene dine skuffet eller sinte?
Spesielt er det for dem som arbeider for å gjøre andre fornøyde. Her er det lett å strekke seg så langt at strikken noen ganger ryker. Resultatet er at man går i den klassiske fellen der man tar innover seg skyld for at man ikke klarer å oppfylle omgivelsenes krav og forventninger. Resultatet er ofte utbrenthet og sykemeldinger. Og for hva? Fordi man tenkte for mye på andres ve og vel? Nei, fordi man lot seg lede og distrahere over omgivelsenes urealistiske krav og forventninger. Og mange kjenner jo heller ikke skam når man ikke får det som man vil eller forventer. Da er det legitimt å hente frem de store ordene å skyte vilt rundt seg med kanon for å såre flest mulig på kortest mulig tid.
Jeg tenker jo av og til i mitt stille sinn hvilken oppdragelse denne type karakterer innehar, eller om det er ting i deres livssituasjon som gjør det forståelig i slik grad at man kan akseptere å bli skutt på med sårende ord, handlinger og kommentarer. Jeg ser og jeg tenker, mens jeg forsøker å forstå. Jeg finner ikke noe svar sånn umiddelbart annet enn at de kanskje har det verre enn oss?
Jeg selv har vært i mange og tunge, vanskelige situasjoner i livet. Det vet jeg selv hvordan føles. Ingen andre vet hvordan jeg tok det og hvordan jeg selv agerte mot omverdenen. Men en ting vet jeg med sikkerhet. Jeg oppførte meg ordentlig mot mine medmennesker selv om jeg mange ganger kunne banne stille i mitt sinn. Det har nemlig jeg blitt oppdratt til. Uansett så skal man vise respekt mot ens medmennesker, ikke sant?
Men likevel ser jeg en endring de siste årene i hvordan denne respekten mot andre blir mindre og mindre, og samtidig øker kravene til nærmest urealistiske høyder og det stilles så store forventninger til så mange mennesker som strekker seg langt, lengre og lenger enn langt for å prøve å oppfylle alt som skal til for å klare å blidgjøre denne sinte gruppen av kravstort samfunn. Man strekker seg så langt at man selv blir rammet av sykdom, utmattelse og en følelse av å aldri strekke til. Med et smell treffer mange den beryktede veggen og dessverre er det veldig mange som blir skadet for livet.
Tenker denne sinte og kravstore samfunnsgruppen på dette når de kjefter og smeller for å oppnå ting som ikke engang Harry Potter kan oppfylle? Tenker man det finnes ubegrensede ressurser til å be om en forgylt hverdag der det regner solstråler og nåde dem som ikke kan skaffe dette tilveie? Tenker dem at det å gjøre feil, ikke kan tolereres med mindre det er dem selv? Og nåde dem hvis man får sjansen til å «TA» dem i å trakke feil. Da er det legitimt å igjen stille opp det tunge skytset, lade kanonen med iskald kritikk som gjennomtrenger offerets sjel. Helst i såpass stor grad at dem forsvinner ut i uføretrygd. «Good Riddance»Liksom. Det finnes jo ubegrenset med nye man kan kreve for mye av. Eller?
Tro meg. Du som strekker deg så langt. Du skal vite at det finnes heldigvis støtte til å motstå trykket. Det er ikke lett, men du må aldri gi opp å vise din integritet og standhaftighet når det skytes fra hoften fra samfunnets cowboyer. Fra dem som aldri blir fornøyd uansett hvor langt du strekker deg. Pass på deg selv fordi du innerst inne vet hva som er rett og galt. Innerst inne vet du når grensen er nådd. Innerst inne vet du at du bør sette foten ned før grensen er nådd. Ikke etter, ikke på grensen, men FØR. Skjønner?
Og til de sinte cowboyer der ute. Hvorfor kreve bare for at man har krav på noe? Kan man da spørre seg om det er behov for det man har krav på? Hvorfor skyte på dem som ikke kan forsvare seg? Gir det deg tilfredstillelse? Et smil og det å respektere din neste kan være å foretrekke? Kanskje det til og med kjennes fint ut
For dem som kjenner meg vet de at jeg er glad i ordtak. Og ordtaket «Man kommer lengst med et smil», passer her synes jeg. Og for dem som strekker seg for langt, kan det være greit å huske på at «Utakk er verdens lønn». Ikke tenk at «man får sin lønn i himmelen», men sett klare grenser mot cowboyomgivelser, kravstore og uhøflige mennesker som ikke evner å tenke på andre enn seg selv. Det finnes heldigvis mange av dem som også setter pris på de små tingene og de små grep som endrer deres liv. Fordi du har gjort en forskjell. Fordi du smilte og hilste på dem på kjøpesenteret, på bussen eller hjemme. Fordi du hjalp noen over gaten eller fordi du bare var i nærheten. Fordi noen setter også pris på de små tingene i livet. De viktige tingene i livet.
Husk at for å hjelpe andre må man først evne å hjelpe seg selv. Og den som klarer å sette grenser for hvor langt man tøyer egen strikk, vil også kunne være i stand til å gjøre begge deler.
Hei alle fine lesere. Det begynner å bli ganske mange lesere i uken nå og det er vi selvsagt veldig godt fornøyd med. Vi setter umåtelig stor pris på både følgere og de som liker og kommenterer på våre innlegg.
Budskapet vårt er enkelt, men svært viktig. Det å få flere til å klare å være mer i daglig aktivitet og trening, motiverer oss til å skrive og dele vår kunnskap med dere.
Fortsett og like å dele bloggen vår til alle dere tror vil ha nytte av tips om hvordan man kan endre livsstil. Følg oss gjerne på snapchat, hverdagsaktiv, eller hverdagsaktiv på instagram.
Dagen min begynte forøvrig med Søndagens planlagte og sedvanlige løpetur på en mil. Det som skjedde underveis var at jeg plutselig fikk det for meg at jeg bare skulle fortsette å løpe. Bena kjentes ok ut og det merkverdige og fine med denne turen er at jeg kunne fortsette i dagesvis når det gjaldt kondisen. Etter å ha løpt i mer enn 2 timer var jeg ikke engang andpusten.
Jeg måtte øke tempoet flere ganger på slutten for å bli sliten i pusten og slik sett var det en flott opplevelse. For første gang i livet løp jeg 2,7 mil totalt. En nydelig erfaring.
Hvis jeg ser tilbake i tid når jeg selv startet min livsstilsendring for mange år siden, hadde jeg aldri i mitt liv trodd at jeg noengang kom til å løpe halvmaraton distanse. Slik kan det gå når man velger å jobbe for endring.
Det er i sannhet godt å kjenne på bedre helse og god, sterk kropp. Men aller best er det å kjenne på kondisen. Når man løper og det er bena som må gi seg og ikke pusten etter nesten 3 timers sammenhengende løping, da er det for meg et vendepunkt i livet. Jeg ønsker at alle skal få mulighet til å oppnå lignende ting.
I dag startet dagen med snekring igjen. Dette er jo en perfekt måte å få trening, samtidig som man får utløp for både de kreative sidene av en selv, men også får utforske de mer mannlige handyman skillsene man har opparbeidet seg over et langt liv.
Visste du forresten at hvis du gjør noe du aldri har gjort før så lærer du noe nytt? Og visste du at du potensielt da lager inntil 250 000 nye nerveforbindelser i hjernen? Og hvis du tenker litt logisk da så har du altså ikke bare fått fysisk aktivitet, men også trening for hjernen. Dette vil kunne være med å både gjøre deg smartere, men også kunne forebygge noen demens lidelser i fremtiden.
Så ikke utsette det du aldri har gjort før, men søk stadig nye utfordringer som krever noe av både kropp og sjel. Da vil trening med mening kunne ha full effekt.
Selv har jeg jo snekret før så det er i så måte ikke noe nytt for meg, men jeg har aldri laget benker utenfor. Og det fant altså jeg ut at jeg måtte lage. Eller, egentlig var det min kone som fant det ut og sørget for at jeg fikk den nødvendige treningen både for kropp og sjel. Sånn litt for å forebygge ytterligere demenssymptomer som hun sa da hun gav meg oppdraget.
Vel, så da var det bare å gå igang å handle inn mer material og begynne å regne, sage og skru. Fort gjort. Og det jeg selv ikke fikk til tok altså min kone seg av.
Men resultatet er vi begge fornøyd med. Og her sitter jeg altså å nyter både solnedgang, iskaldt øl og ekstrapoeng for happy wife, happy life!
Denne uken har vært lang og tøff på jobb. Men vi liker jo gode utfordringer da det er det som alltid gjør en bedre.
Men desto bedre smaker det altså med helg. Da er det jo ingenting som smaker bedre enn en kveldstur til vannet for å bade med buddyen min Golden retrieveren som nå må ha rehabilitering for vonde hofter. Han elsker jo å bade så det å få ham uti er ingen problem.
Og det å få være med ham til vannkanten innebærer jo også en tur for meg. Hverdagstrening og tur i marka blandet med rehabilitering for Buddy, finnes jo ikke noe bedre.
For meg var det også viktig å få trekke ut jobbstøpselet for et par dager. Det er viktig for alle å evne det innimellom.
Heisann folkens. Jeg vil begynne dagens innlegg med å ønske alle en strålende kveld og en minst like strålende morgendag. For de som er på ferie ønsker jeg dere en fantastisk og avslappende tid der dere måtte være. Og for alle som arbeider vil jeg ønske dere gode dager der livet og dagene på jobb fylles med gode smil og meningsfulle timer slik at det føles som om dagen og det du gjør er viktig og til nytte for andre.
Dagens innlegg er en hyllest til respekten for andre mennesker. Noen dager føles som om livet klasker til en over kinnet og gjør dagen, timene og minuttene til lange og ufyselige. Dette er også en del av det å leve. Noen ganger er det bare slik og det kommer man ikke unna. Da vil jeg igjen trekke frem ordtaket “Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det”
Og det er selvsagt ikke alle som har det bra med seg selv til enhver tid. Det er da man gjerne må trekke frem positivitet og glede samt forståelse og respekt for andre mennesker. Det hjelper alltid i det lange løp.
Selv møter jeg alle med den største respekt. Det er helt essensielt i min oppdragelse og også selve grunnmuren i min personlighet. Jeg forventer aldri respekt tilbake, men blir alltid like glad innvendig når jeg blir vist respekt eller når jeg får skryt for noe jeg gjør. Slik er jo vi mennesker ikke sant?
Så, noen dager er selvsagt verre enn andre. I dag valgte jeg å løpe av meg slit og stress med 10 kilometer løping der 5 av kilometerne var viet harde intervalløkter. Jeg trengte endorfinrushet følte jeg og jaggu følte jeg meg glad, sliten og fornøyd etterpå. Så det funket greit for meg som stressmestring og som energipåfyll. Anbefales!
Så har du en drittdag, så begynn med å smile. Begynn med å vise deg selv respekten du fortjener og fyll gjerne energilagrene med en løpetur for å dempe stress og frustrasjon. Det hjelper alltid.
Endring er ikke særlig vanskelig hvis man først har bestemt seg for å gjøre en endring. Det som ofte er vanskelig er å opprettholde valget om endring over tid.
Når man først bestemmer seg for å endre noe så deler man dette gjerne opp i ulike faser. En populær måte å se dette på er via en slik modell som dette.
For å endre noe en ikke ønsker å ha i livet sitt, for eksempel dårlige vaner eller en usunn livsstil, vil endring ofte føles som noe vondt som en skal påføre seg selv. Hjernen og kroppen vil så lenge som mulig ignorere ytre påvirkning for livsstilsendring. Dette vil si at ytre påvirkning ikke virker i det store og det hele ved at man kun snakker om det av og til. Nesten som med reklame så trenger hjernen å få repetert det gode budskap. Vi vil uansett oftest velge å ignorere denne reklamen samt å forsøke å bortforklare at dette er noe man behøver. Kjenner du deg igjen nå kan du bare lese videre!
Gjennom teoriene så vet vi at ignoreringsfasen også er inngangen til neste fase, nemlig overveielsesfasen. Her har man altså over tid hørt på reklame for livsstilsendring, man har så langt det er mulig forsøkt å unngå det og nå skjer det langsomt en prosess i hjernen som gjør at man nå kan begynne å overveie livsstilsendringen. Denne fasen kalles
overveielsesfasen. Her ligger også en mulighet for å gå på trynet igjen. Men er man klar over farene i denne fasen, så kan man unngå å krasje i de mest åpenbare fellene. Overveielse krever at man seriøst vurderer at endring er nødvendig. Her er det viktig å se faren med å falle tilbake i fase 1, nemlig ignorering. Men er man obs på dette så se fremover til neste fase, nemlig
VALGFASEN.
I denne fasen tas selve valget om livsstilsendring. Da er det det blir alvor inne i hodet ditt. Valg kan tas på grunn av ulik indre og ytre motivasjon. En indre motivasjon kan for eksempel være et ønske om å bli lettere. En ytre påvirket motivasjon kan jo være at legen din eller dine omgivelser er bekymret for helsetilstanden din. Da kan frykten for å pådra seg alvorlige livsstilssykdommer være med å påvirke deg til å ta valg om endring. Da er tiden inne for handling.
Handlingsfasen. Her starter reisen din for alvor. Du har kanskje tatt kontakt med kompetanse på livsstilsendring og startet et balansert aktivitetsløp der dine forutsetninger blir ivaretatt? Du har så smått begynt å gå turer ute der tempoet er såpass at du blir svett og andpusten? Du er med andre ord i gang med trening og livsstilsendring av vilje og vanesystemet ditt. Good for YOU!
Pass på i denne fasen at du ikke har satt deg for kortsiktige eller store mål, men at valget du tok i forrige fase inneholder en klausul om at denne nye livsstilen din skal du klare å leve med resten av livet. Trening og aktivitet er ferskvare og kun ved å få veiledning om deg selv og dine forutsetninger kan man klare å opprettholde trening resten av livet. Med andre ord, ikke løp rett i veggen! Det gjelder å klare å holde seg i denne fasen også. Når du er i gang og handling er iverksatt skal du nemlig vedlikeholde dette resten av livet.
Vedlikeholdsfasen er kanskje den viktigste å holde avbalansert og fornuftig. Her er det mange trør feil i forhold til å kunne leve med sitt nye og aktive liv. Indre motivasjon kan lett få seg en knekk fordi tålmodigheten ikke gir resultater så raskt som man kan forvente. Det er da man må innse og ha innsett at denne prosessen ikke handler så mye om å nå mål, men å bedre ens evne til å leve annerledes og mer fornuftig i et helseperspektiv. Ytre påvirkning kan være å ha fulgt dårlige råd om dietter eller treningsregimer som tar knekken på akkurat din kropp, samt får deg til å mislike det du holder på med. Da er veien kort til at neste fase, evalueringsfasen, forteller deg at dette ikke var noe for deg. Vondt, hardt tungt og uinspirerende der målet om en fitnesskropp gikk i vasken allerede etter en hel måned gjør at man raskt går tilbake til ignoreringsfasen.
Og for hver eneste gang dette skjer blir det stadig vanskeligere å sterte en ny overveielse om restart. Mestringstap er IKKE noe å spøke med og det er derfor man trenger kvalifisert hjelp til å endre noe.
Hvis så skjer at opplevelsen har vært negativ, så er det en utgang som ikke er ønsket. Faren for et tilbakefall til støttemedlem på treningssenteret er overhengende stort. Gjort riktig derimot så kan man ta de rette valgene, iverksette tilpasset trening samt klare å stå i dette resten av livet kun med å vedlikeholde kropp og helse på en god måte i fremtiden. Man kan til og med lære å elske denne formen for trening og selvpåført kondisjon og styrke!
Så oppsummert kan man si at hvis du er i en situasjon der omgivelsene dine stadig forteller deg at du trenger å endre livsstil, så er det kanskje en ytre påvirkning som det ligger noe i? Kanskje du da ikke bør IGNORERE dette, men heller OVERVEIE å ta det VALGET om endring som er nødvendig? Sett da valget ut i HANDLING, få gjerne veiledning av kvalifisert personell, kontakt for eksempel din lokale frisklivssentral eller fastlegen din og få ytterligere råd og veiledning. Først når du har lært å leve med aktivitetene og treningen kan du lære å elske å leve i denne VEDLIKEHOLDSFASEN.
Det er da ting ser lysere ut for kropp og sjel. Se for deg en ting helt til slutt. Hva skjer fremover hvis du fortsetter å ignorere? Hva skjer fremover hvis du IKKE overveier å ta et veivalg? Hvor er du da om for eksempel fem år?
Landsbykongen kalte de ham. Den forbanna verdensmesteren som trodde han kunne alt. Han sto der i gamlebyen i en av Athens sidegater og lekte med et gullkjede mellom fingrene. Han var en av dem som sto frem i gjengen på hjørnet her rundt den lille kafeen et steinkast over Plaka. Med sitt lange lyse hår og brede skuldre sto han der som en tydelig skikkelse. Det var tydelig hvem som bestemte i gjengen. Han hadde alltid bestemt. Han var den naturlige lederskikkelsen.
De andre sto litt rundt og nærmest bare svevde rundt ham. Klare til å løpe eller utføre selv den mest idiotiske ordren han gav. Han så alvorlig ut, og han så sint ut. Og fordi som kjente ham så var han en sint mann i tidlig 50 årene. En kloning fra en annen tid. En som aldri kom seg forbi de harde 80 åra der festing og moro var en del av dagliglivet. Da han var kongen. Han var den alle så opp til og lot seg lede av. En sterk ung mann med en selvtillit ut av en annen verden. Han ble imidlertid igjen der. I 80 tallet, der han klarte å være seg selv.
Samtidig kom tiden krypende som en slange inn i paradiset hans. Han så det skje, men brydde seg ikke. Han trodde ikke det ville bety noen ting for hans posisjon eller evne til å lede gjengen sin. Helt til den dagen da tiden viste ham at endring hadde skjedd rett foran øynene hans. Hans møte med innovasjon, nytenkning og en verden der gamle menn og kvinner ikke lenger var landsbyens konger og dronninger. Og han som landsbykonge var ikke lenger så populær lenger blant innbyggerne. I stedet ble han sett på som en litt rar og annerledes skrue som fortsatt nektet å la lyse lange lokker falle selv om han måtte investere i farge en gang i måneden. Det kunne ikke skjule elvedalene som var hugget inn i ansiktet hans. Skapt av den tiden han ikke så kom og gikk og kom igjen.
Likevel sto han der fortsatt. Sammen med de få som var litt lik ham. Som antagelig var de eneste som holdt liv i den lille utekafeen der i utkanten av Athen. Bak det moderne og pulserende livet som dundret forbi lengre nede. Man kunne se oppover mot knausen som de gamle herskere og Guder lot bygge i en helt annen tid. Den gang selve veien opp til Akropolis var brolagt med gylden marmorstein som glinset i den Greske solnedgangen. Landsbykongen tittet oppover mot Akropolis, lot blikket gli forbi knausen som på folkemunne ble kalt for pusher hill. Og lot blikket gli videre ut i tomme intet. Lyden av greske folketoner spredte seg forsiktig ut fra et sted bakom bakenfor. Lavmælt, stille blandet folketonene seg med mer moderne rytmer fra Bruno Mars fra utelivet litt nedenfor og bortenfor Plaka. Tonene druknet stille i en slags tidløs suppe og forsvant i suset fra kvelden som langsomt senket seg over gullkjedet til landsbykongen. Kanskje de gamle gudene nå var klar til å trekke seg tilbake. Kanskje de gamle gudene endelig kunne la håret falle og gullkjedet kunne legges i skuffen.
Men landsbykongen og hans nærmeste vasaller holder fortsatt stand. De klarer ikke å ta til seg de nye tidene. De klarer ikke å forlate det trygge som er, til noe som man ikke kjenner. Endring gjør vondt. Av og til er det imidlertid nødvendig. Det er nødvendig for dem av oss som vil elske tiden. For de av oss som finner gleden i det nye. For de av oss som finner endring som en livskraft. For de av oss som trenger denne livskraften for å kunne puste, leve, nyte og elske. La endring og innovasjon bli til det som er nytt og livgivende. La tiden få lov å leke seg med klokkene som ringer inn fremtid og nytenkning. La oss finne dette sammen fordi endring nødvendigvis ikke er av et onde, men av noe som gir oss muligheter til å finne kilden til nytt liv. Alt vi går igjennom er ikke alltid vellykket, men for å finne ungdomskilden som landsbykongen aldri ville lete etter, så må man kanskje vandre inn i gater man aldri har vært i før. Klart det kan være tøft, og til og med en omvei mot Akropolis nye høyder. Klart noen vil føle ubehag ved å vandre forbi pusher hill. Klart at noen må forlate noe kjent og kjært. Men det er ikke farlig å åpne dører. Man vet bare ikke alltid hva som er bak. Det som imidlertid er helt sikkert er at hvis man aldri åpner døren så vil man heller aldri finne ut hva som er bak den. Kan hende det er starten på et helt nytt liv?
I det jeg sitter der og kikker opp mot den lille utekafeen der landsbykongen i sin ermeløse t skjorte står, slår det meg med ett. Hvor mange landsbykonger er det ikke rundt omkring? Jeg tar en slurk av ouzoen og snur meg mot lysene fra Athens moderne bydeler og reiser meg rolig opp. Jeg betaler og kaster et siste blikk opp mot turistlysene på Akropolis. Landsbykongen tar med seg vasallene sine og forsvinner inn i mørket bak den lille utekafeen. Jeg ser dem aldri igjen.
Jeg sukker tungt, men med lett sinn. Fønvindene og de gode luktene fra utekafeene der nede på Plaka slår imot meg og jeg tenker på at her har noen funnet ungdomskilden. De gamle høvdinger har forstått at den gamle kulturen kan leve hånd i hånd med den nye. De kan lære av hverandre og de kan gjennom samarbeid finne nytt liv og ny glede.
Jeg trakker rolig nedover med bestemte skritt for å slå følge med dem.
Ergoterapeuter har spisskompetanse på å analysere aktiviteter og også tilpasse ulike aktiviteter og trening på ulike ting som kan oppleves vanskelig. Med egne kartleggingsredskap finner ergoterapeuter ut hvordan ulike aktiviteter virker opp mot ulike sykdommer eller funksjonsnedsettelser og har altså spisskompetanse på å bruke aktivitet som middel i behandling eller tilpasning i hverdagen.
Mange har en oppfatning om at vi som ergoterapeuter kun befatter oss med vurdering og søknader mot ulike hjelpemidler, men vår kompetanse er altså så mye mer. Når vi som i tillegg har videreutdanning i rehabilitering eller andre videreutdanninger legger dette sammen med grunnutdanning, så gir det vår kompetanse en helt annen dimensjon i det å kunne arbeide med mennesker i alle faser i livet og med alle slags funksjonsnedsettelser og aktivitetsbegrensninger.
Selv har jeg altså videreutdanning innen rehabilitering, forebygging og arbeid med folkehelse, samt mange års erfaring med det som vi kaller for nevrologi. Herunder ligger erfaring med kognitiv trening, rehabilitering av hjernen og nerveapparatet. Jeg har også en hel rekke kurs og tilleggsutdanninger av kortere varighet som ligger i folkehelseområdet og arbeid med frisklivssentraler, mestring og endring, samt treningskompetanse. Dette har jeg arbeidet med i mer enn 6 år nå.
Jeg skulle ønske selv at vi ergoterapeuter ble brukt mer for vår kunnskap om aktivitet og tilpasning av aktivitet, samt vår kunnskap om å økonomisere ulike aktiviteter, enn til å utelukkende bli brukt til å få forespørsler om tekniske hjelpemidler. Det er jo ikke slik at man ansetter en snekker til å rydde i hagen, når man har kompetanse til å bygge hele huset, ikke sant?
Heldigvis så har det de siste årene spesielt vært en positiv endring i dette. Ergoterapeuter blir i stadig oftere grad brukt på en slik måte som gjør at mennesker får dra nytte av vår kunnskap. For som et ledd i helsevesenet er alle tannhjul viktige, og ergoterapi er et av de viktigste leddene innen rehabiliteringsprosesser og aktivitetstilpasning etter et sykehusopphold eller ved generell funksjonsnedsettelse.
Som ergoterapeut har altså jeg en dypere interesse og kanskje også forståelse av hvordan ulike begrensninger innen fysiske og kognitive prosesser påvirker motivasjonen vår til endring. Denne forståelsen bruker jeg som trener og motivator. Jeg har også en særlig interesse for ulike kognitive prosesser som kan påvirke vår måte å tenke på. Det sies ofte at en av de viktigste områdene ergoterapeuter har særlig god kunnskap om, er hvordan vi arbeider med vilje og vanesystemet til mennesker. Denne unike innsikten i disse områdene gjør oss spesielt viktige innen folkehelse og livsstilsendring. Det å endre vaner krever en kompetanse på området og hos ergoterapeuter ligger ikke bare dette i grunnutdanningen, men også i videreutdanningene og andre kurs og kompetanseområder vi arbeider med. Dette altså selvsagt fordi vilje og vanesystemet, aktivitetsanalyser og aktivitetstilpasning og vitenskapen rundt dette er så sentralt i hele faget.
Nå har jeg løselig gått igjennom de områdene jeg selv arbeider med og har arbeidet særlig med de siste 13 årene.
Dette er kompetanse jeg selv har brukt i min egen livsstilsendringsprosess, men også bruker aktivt for å hjelpe andre med i mitt arbeide som motivator og i hverdagsaktiv. Det å komme i aktivitet igjen handlet ikke bare om å begynne å trene, men minst like mye om å endre noe i meg selv. Denne spesielle kompetansen har vi som ergoterapeuter.
I hverdagsaktiv er målet å få ut denne kunnskapen til alle! Som motivator og med kompetanse på livsstilsendring vil hverdagsaktiv arbeide spesielt opp mot de som har det vanskelig i sin livsstilsendring. Det er fordi at så lenge man er et menneske, så er det fullt mulig å endre noe. Man må bare ha de rette verktøyene og den rette tålmodigheten.
