Her sitter jeg da og venter. Venter på et forsinket fly. Det er ikke ofte jeg venter på fly da jeg har skikkelig flyskrekk. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, heter det og denne gangen er det ikke meg selv som skal ut og fly heldigvis. Heg venter på min kjære datter som kommer hjem en liten juletur fra hovedstaden.
Hun bor og jobber i Oslo som journalist og det er alltid godt å få gullongen sin hjem igjen. Det er derfor med fryd jeg venter denne gangen. Og så passer jeg selvsagt på og nytte anledningen til litt livsnyting i samme slengen.
Ja, selvsagt er flyet forsinket, men det gjør absolutt ikke noenting. I stedet for å la seg irritere, kan man heller nyte flyplasstilbud som kaffe med noe attåt, småturer med innlagte trappestigninger, kjendisjakt ved avgang og ankomshall, og kanskje en kaffe til.
Alt dette ble i dag behørig utført. Trappegang gikk fint, vi så ingen kjendiser selv om jeg var overbevist om at en fra #tv2nyhetene sto bak meg med en liten hund på armen. Men likevel var det en velsmakende kaffe mocca og litt chilinøtter som var det beste. Det er ikke til å unngå at man føler seg ørlite grann kontinental når man er på en flyplass. Og helt greit at jeg slapp å fly da selvsagt.
Gullongen kom til slutt og nå går vi julen i møte.
Ønsker alle en fin tid med familen eller venner eller i eget gode selskap.
Dagens luke er ordet snill. Det å være snill med andre gir en noe som absolutt ikke kan kjøpes for penger. Den følelsen man føler når man blir møtt med snillhet, godhet og kjærlighet, den kan ikke kjøpes.
Dagens snille gest kan gå til alle dem du møter på din vei. Hjelp en venn, gi din plass i køen, kjøp en kopp kaffe til en som trenger det eller noe annet snilt mot andre. Det vil du aldri angre på.
Dagens luke inneholder i tillegg 2×3 kilometer intervalltrening. Løp rolig en kilometer, deretter hold pluss 80 prosent makspuls. Rolig en i en kilometer og 80% av maks i en kilometer. Gjenta 2 ganger.
Aktiviteten kan graderes fra å løpe til å kjøre powerwalking i stedet.
Hver eneste dag trener jeg. På mange ulike måter selvsagt. Det å være i bevegelse er trening selv om mange ville hevde at det trengs en økning av puls for å kunne kalle det trening. Men det er jeg da heller ikke uenig i. Forskjellen er vel at hvis du skal kunne kalle det EFFEKTIV trening for å nå et spesifikt mål, så bør du opp i puls for å kunne nå målene dine. Men, hvis du ikke er aktiv i det hele tatt eller svært lite, ja så er det å stå mer eller gå mer eller simpelthen være i bevegelse mer enn ikke i bevegelse, være å regne som en treningsstart.
Mange har ulike begrensninger både fysisk og psykisk som kan hindre dem i å være aktive nok. Jeg liker ikke ordet trening heller så godt, nettopp fordi det stiller en forventning til den som skal utføre det. Da er det liksom opplest og vedtatt at man ikke kan kalle det trening før man har slitt seg dønn ut, eller stanses av smerter.
Her liker jeg mer tanken om stein på stein. Man må faktisk kunne ha et stort nok bevegelsesrom, eller evne til å kunne bevege seg FØR man setter i gang å kjøre harde økter. Det å være klar over at man trenger å få tilpasset trening etter en individuell vurdering av bevegelsemulighet, er altfor ofte oversett. Da risikerer man ikke bare å få mestring knust, men også i verste fall langvarige skader.
Nå er det jo slik at vi alle er forskjellig og mennesket er vel i utgangspunktet en utålmodig art. Det er ofte lett å ta på seg for mye eller å høre på råd fra andre som ikke har kunnskap om hvordan kropp og ikke minst sjel henger sammen. Det å vite noe om hva som skal til er essensielt for å kunne endre en livsstil og samtidig opprettholde sin nye livsstil resten av livet.
Tålmodighet er en dyd sies det og det er spesielt viktig når man starter en livsstilsendring.
Sett deg konkrete livsmål og ikke kortsiktige delmål. Dette er jo å banne litt i kirken i min verden, men jeg står absolutt inne for dette. Grunnen er rett og slett den lange erfaringen jeg har med å arbeide med livsstilsendring. Ja man kan nå mange delmål på veien, og man kan la seg drive fremover med å ha disse delmålene.
Men, og det er et STORT MEN, hva når du har nådd de målene du har satt deg? Hva når du IKKE når de målene du har satt deg? Hvor mange mål kan du presse inn resten av livet? Hvem er der for deg når mål må revurderes? Er du i stand til å vite hvordan mål graderes? Vet du hvordan motivasjonen til å nå målene skifter med dagsform og livshendelser?
Nei, veien er ofte mer komplisert enn det som reklamen og som mange som lever et treningsaktivt liv vil ha det til. Igjen, man bør ha et endelig mål. Men det bør være et mål som slutter den dagen man ikke klarer mer på grunn av alderdom og lyst. Hva med å heller lære seg å leve samtidig som man er aktiv? Hva med å lære hvordan livsstilsendring er en dynamisk og foranderlig prosess der livets utfordringer kan brukes til din FORDEL i stedet for som unnskyldninger til å ende opp som støttemedlem i et treningssenter?
Som jeg har sagt før. Det er klart at man får resultater ved å gunne på og få riktig treningsveiledning av profesjonelle. Det er klart at det raskt oppstår resultater hvis du jobber knallhardt over tid. Og det er selvsagt ikke slik at det dermed kan stoppe opp. Mange som får god og riktig veiledning opplever at det er livsforandring. De opplever at de får et nytt liv fordi de klarer å knekke koden til å elske trening og et sunnere liv. Og det er selvsagt fint.
Men mitt poeng er at det likevel er mange flere som Ikke klarer det. De som sliter med ulike diagnoser enten det går på kroppslige plager eller psykiske plager eller til og med kombinasjoner av dette. Og hvis du i tillegg legger til økonomiske vansker, ja så blir det ofte håpløst vanskelig å få til noe som helst.
Derfor er det viktig å for meg å formidle at det finne svært gode løsninger på dette i tillegg til de som kun sliter med motivasjon. Det finnes profesjonelle terapeuter som vet hvordan man kan arbeide med begge deler. Altså hode, kropp og sunne råd i en livsstilsendringsprosess. Selv har jeg erfaring med å ta de vanskelige og krevende samtalene som ofte danner starten på en endringsprosess. Selv har jeg den kompetansen som trengs for å videreforedle endringstanker inn mot et sunnere kosthold og aktivitetsnivå som gjør at du er i stand til å endre livsstil.
For det er ikke lett for mange å “bare å komme seg i gang”. Det er ikke så enkelt at det bare å trekke på seg tightsen og guffe på med ordene “JUST DO IT” hengende som et ekko fra helvete over deg. Det er IKKE lett for en med sosial angst å bare komme seg bort på treningssenteret. Det er veldig lett for en med dårlig økonomi å velge mat på bordet i stedet for treningsavgift. Det er slett ikke lett for dem med smerteproblematikk å bare å begynne å tøye, bøye og løfte vekter. Og det er da heller ikke lett for dem som har alt dette samlet. Det eneste mange kjenner er et liv som har motarbeidet deg så lenge du kan huske. Så da er det vanskelig å ta innover seg at “det er jo bare å…”
Det jeg vil anbefale deg som sliter med å komme i gang er å skifte perspektiv. Skift syn på at bare du trener hardt nok og ofte nok så blir alt bra. Oppsøk en som kan dette med helsesamtaler, livsstilsendring og treningsmetoder for hvordan nettopp DU, kan klare mer enn i forrige uke. Og hvordan nettopp DU kan forandre deg gitt de forutsetninger DU har. Fordi det er så individuelt. Og nettopp derfor må du få kyndig veiledning i den prosessen du er i. Ikke fall for kortsiktige løsninger. Få en skikkelig kartlegging og rådgivning fra profesjonelle. Det vil alltid være det beste.
Har du noen gang tenkt på hvordan nettet egentlig fungerer? Dette med å møte folk i virkeligheten å si ting til dem kontra det å lire av seg på nett?
Det er ingen forskjell når utsagn og kommentarer treffer den man måtte ønske å treffe. Netthat er en mer skjult form for mobbing enn det å slenge dumme kommentarer rundt seg i det virkelige liv. De fleste føler seg svært så trygge bak skjerm og tastatur, men i virkeligheten er man aldri i skjul.
Det å slenge fra seg teite kommentarer i fylla er en ting, men det å systematisk mobbe andre og endatil true, herse og mobbe, er og har aldri vært greit. Her kunne jeg selvsagt kjeftet og slengt en masse pekefingre ut, men jeg velger heller å ønske meg at netthets, hat, trusler og mobbing skyldes uforstand, fylleprat, hjernevasking, sykdom eller annet fælt i livet til dem som hetser. Det gjør en ikke uansvarlig for sine handlinger, men det kan være med på å forklare. Aldri akseptere, men kanskje forstå.
Vi har alle et ansvar om å ta til motmæle mot slik oppførsel. Det å si i fra på en måte som gir en meningsmotstander kunnskap, forståelse, empati og kjærlighet er bedre enn å slå tilbake. Det er samfunnsholdninger vi bør gjøre noe med hvis individene i vårt samfunn skal kunne forstå. Da er det viktig at ordskiftet i offentlige debatter er på et humant nivå. Alltid. Da er det på sin plass å fordømme trusler og hatkriminalitet.
I disse dager snakkes det mye om landsvikere. Et godt eksempel på hvordan det offentlige bruker et stadig hardere ordskifte. La meg bare si at det er et svakhetstegn når politikere og samfunnsdebatanter bruker så harde virkemidler for å nå igjennom med sine meninger. Kan jo hende at budskapet dem har ikke er så bra likevel hvis det er nødvendig å snakke med store og harde bokstaver?
Uansett så er det mennesker der ute som lider av at klimaet og hatet på nett er såpass hardt som det er blitt. Vi voksne har et klinkende klart ansvar for hvordan vi fremstår som rollemodeller for dem rundt oss. Hvoodan vi snakker i nærheten av våre barn og nære, vil påvirke dem i stor grad. Hvordan vi kjører bilen vår vil påvirke neste generasjons bilkjørere, ikke sant?
Så i sum, tenk over hvordan du påvirker verden rundt deg. Besinn deg og ta livet til dem du diskuterer med på alvor!
La det bli jul i fred og ro både IRL og på nettet!
God jul til ALLE!
Dagens luke inneholder Baking, smaking, og knasking av julesnop. Fordi det er lov å kose seg gløgg i hjel i julen. Bare fordi det er lov.
Det å være annerledes er på mange måter blitt til noe negativt. Ikke alltid, men alt for ofte. Vi er jo alle egentlig annerledes og det burde egentlig utelukkende være noe positivt, ikke sant?
I stedet er vi for ofte redde for å bruke annerledeshet til noe positivt. Annerledes er i mitt hode en stor styrke hvis folk rundt bare hadde verdsatt det å være annerledes. Å sitte seg selv fast i gamle vaner, regler, kulturelle og ukulturelle omgivelser der endring er fraværende, tyder på stagnasjon.
Det å stagnere i noe som helst der man trenger endring, er en svakhet som altfor ofte forekommer.
Da trenger man dem som ser annerledes på ting. Man trenger dem som er annerledes. Og ikke minst bør vi fremelske alle dem som er annerledes i alle former og tanker. Først da kan vi si at vi ivaretar et mangfold og utnytter hvert enkelt menneskes iboende ressurser.
Denne julen bør vi tenke på annerledeshet på en ny måte. Det vil si at alle som er annerledes kan få bidra på sin måte. Individualitet er en styrke i et samarbeid når individualiteten ivaretas og inkluderes. Annerledestenkning er nødvendig for innovasjon og fremgang.
Og det å inkludere annerledestenkende og mennesker som på alle andre måter er annerledes, det er ikke bare gode menneskelige kvaliteter, men også i høyeste grad et kvalitetsstempel i samfunnet, i venneflokken, i arbeidslivet, i politikken og også i alle andre arenaer i vårt liv. Vær den som tar annerledeshet på alvor. Vær inkluderende og ikke minst, våg å satse på de som er annerledes.
Dagens luke inneholder 3000 meter løping eller gåing. Et godt tips her er å løpe eller gå i 1.5 kilometer og så snu. For ekstra gevinst så kan man inkludere hastighetsøkning i intervaller på veien. Bli mer enn gjerne andpusten!
Ønsker alle en flott kveld!
Husk å kommentere så er du med i lørdagens trekning av en humanitær gave.
Her kommer et aldri så lite bildedryss av Bergen by light.
Julebyen Bergen er en opplevelse i seg selv. Og Bergen leverer absolutt julestemning med sitt lysende bidrag til årets jul. Hvis du enda ikke har fått tatt deg en tur innom Bergen julemarked, så anbefales dette på det sterkeste. Ta turen ppå ettermiddag eller kveld når det er mørkt ute for å få maksimalt utbytte rent visuelt av ditt besøk.
Dett er julestemning der alle sansene dine blir påvirket på en positiv måte. Man skal være godt Grinchy hvis man ikke får julestemning av dette. Dessuten får man virkelig fart på skrittelleren. En god hverdagsaktiv aktivitet for hele familien.
Slenger altså med noen bilder av opplevelsen. Enjoy!
Ønsker dere alle en nydelig og stemningsfull kveld!
Det finnes mange måter å trene på. Veldig mange kan man være enige om. Og det finnes stort sett ingenting som kan frarådes når det kommer til det å være aktiv.
Min absolutte favoritt treningsmetode er uten et fnugg av tvil, løping
Så hvorfor digger jeg denne noe kjedelige og ensformige måten å bli sliten på?
Jo først og fremst fordi jeg ALDRI har likt å løpe. Jeg ble så fort sliten og lei når jeg løp at det var nærmest et mareritt. Det å gå var mye gøyere.
En dag fikk jeg det for meg i et bevisstløst øyeblikk, at jeg skulle begynne å gå/småløpe. Jadda, her snakket vi to hundre meter. Da var jeg nærmest i koma. Fyttekatta så vondt det var. Lungene brant og bena kjentes ut som jeg hadde løpt på glødende kull. Dritt trening.
Men så gikk det opp for meg at det nok var lurt å gi dette en fair sjanse. Jeg hadde jo kunnskap nok i massevis om at løpetrening var noe av det beste man kunne trene hvis man ville ha både kondisjon, styrke og samtidig fjerne noen kilo som hadde lagt seg makelig tilrette rundt livet.
Så da gav jeg det flere sjanser. Og det viste seg å være noe av det lureste jeg har gjort ever!
På bare 14 dager så gikk jeg fra å klare 200 meter til å løpe uten pause et par kilometer. Og for en følelse! Jeg følte meg litt som supermann over det jeg hadde klart.
Jeg hadde ingen mål eller plan om bli raskere, men et sterkt ønske om å løpe så langt som mulig uten å ta pauser. Da måtte jeg finne rette løpesteget og evne å klare å regulere farten fornuftig. Fortsatt så løper jeg 1 til 3 mil i uken. Og jevn løping i rolig tempo er det beste jeg vet.
Fordi jeg elsker følelsen av å passere en mil uten å være andpusten. Jeg elsker å kjenne at legger, lår, rumpe, mage og rygg med mer blir sterkere. Og ikke minst elsker jeg det faktum at hjernen får en skikkelig rens i prosessen.
Det å løpe fjerner problemer, tunge tanker, negativitet og lavt selvbilde. Så hva er det da som ikke er å like? Alt med løping er bra. Alle burde faktisk få løpetrening på resept for mange ulike tilstander og sykdommer.
Jeg kommer nok aldri til å forsøke å løpe så raskt som mulig fordi det ikke er et mål å bli raskere. Det er selve løpingen som er målet. Derfor løper jeg alltid fra 6 kilometer og til 1,4 mil hver gang. Og jeg elsker å løpe både på mølle og langs landeveien.
Så folkens, ikke avfeie løpetrening før dere har gitt det reale sjanser. Uansett så er det å løpe tungt til å begynne med, men det gir såpass raskt resultater og er så bra for kroppen og helsen at det er få treningsformer som kan måle seg med løping. Og HELE KROPPEN får kjørt seg.
Løping anbefales på det sterkeste!
Nei nå er det atter løpetid for meg. See you all soon mine venner!
Det å legge vekk egoismen når du står i kø er like viktig som å finne frem normal folkeskikk!
Mange eier ikke køkultur og tenker bare på seg selv. Hva med å være litt tålmodig, finne frem ditt indre smil, samt ørlite folkeskikk, så blir alt så mye hyggeligere rundt deg.
Dagens luke inneholder bilvask. Bruk gjerne svamp og vann slik at armene, mage og rygg får kjørt seg. Ja, og du, husk å vær ekstra hyggelig neste gang du står i kø.
dagens luke inneholder de usynlige. Dem du aldri ser og dem du aldri helt vet hvor er. De bare er der. Som oftest er dette ensomme mennesker som av ulike grunner er blitt usynlige. Usynlige på jobb, på skole eller på andre arenaer i livet.
Noen usynlige er blitt slik på grunn av sykdom. Ofte er det sykdom som andre ikke ser eller forstår. Eller muligens ikke vil ha noe med å gjøre. Ofte er det svært vanskelig for disse usynlige å noen gang bli synlige igjen. Kanskje de har vært svært synlig før og nå er de liksom ikke mer. Usynlig.
Dagens luke inneholder aksept og forstørrelsesglass slik at de usynlige i alle fall skal blir mer synlig enn dem er i dag. Det gjelder å sette de gode hensiktene i førersetet. det å sette lys på og forstå hvordan man blir usynlig. Og ikke minst evne å sette lyset på dem igjen.
Ring eller meld din usynlige venn innimellom selv om synligheten ikke dukker opp med en gang. Selv om man blir avvist så er det ofte en grunn til det.
Dagens luke inneholder rydding av bod og loft samt det å finne frem all julepynten for dem som enda ikke har pyntet treet. Ting skal gjerne oppdateres og lys muligens skiftes? Lag dette til en familieaktivitet for å finne frem de beste minnene som skal på treet. Og husk altså også på de usynlige. La dem bli synlig i ditt liv!
Jeg vet ikke helt hvordan det er med dere andre som er flyttet over på ny plattform. Altså WordPress. Jeg synes det er en spennende plattform, men sliter litt med å få ting til å fungere. Helt sikkert min egen utilstrekkelighet som gjør det, men dog litt irriterende.
Uansett så har jeg hatt store problemer med å få deleknappene til facebook og instagram til å fungere. Jeg har nå skiftet fra firefox til chrome og da ser ting litt lysere ut. Prøv gjerne å gå inn på facebook siden min via ikonene på bloggen. Og mens du er der hvis det funker så legg gjerne sidene mine til i favoritter.
EN annen ting jeg ikke får til er å oppdatere utseende på bloggen. Det viser seg at utseende knapper i menysystemet ikke er der lenger. Jeg mener bestemt at de var der innledningsvis. noen som har noen gode tips? Det samme med redigering og installering av widgets. Heller ikke deleknapp og lenke til snapchat virker. Noen ide om hvilken adresse som skal føres inn?
Ikonet for peker til bloglovin er også mer eller mindre skjult et sted nede på siden i en sidebar. Den er der og den virker men jeg ønsker gjerne å ha den ved siden av de andre deleknappene øverst på siden min. Aner ikke hvordan jeg flytter dem.
Forøvrig så følg meg gjerne på bloglovin og jeg ville bli svært glad hvis dere delte bloggen min med andre! Fremsnakking tas imot med en glede.
