Kategori: Hverdagsaktiv

 

 

Smerte skapes og styres fra hjernen. Både fysisk smerte og psykisk/følelsesmessig smerte har sin opprinnelse i hjerneområder som styrer de spesifikke stedene man har vondt. Hvordan smerte egentlig bearbeides i hjernen kan du lese mer om her.

Så hva er egentlig smerte? Kort fortalt er det altså en beskyttelsesmekanisme slik at du skal kunne overleve ulik ytre og indre påvirkning.

 

Smerten er altså din beste venn!

 

Uten smerte hadde du heller ikke kunnet overleve. NO PAIN NO BRAIN med andre ord.

 

Smerte er som sagt subjektivt. La oss se litt på hva det er i sin enkelthet, og hvordan det kan til en viss grad styres og brukes til din fordel.

 

Smerte er vanskelig å definere men en definisjon kan du lese om her.

 

Så hvis man ser på de ulike områdene der smerte kan knyttes til redusert livskvalitet og reduserte hverdagsaktiviteter, så er det en viktig faktor for å kunne leve med et nytt og bedre liv.

 

I dagens innlegg vil jeg beskrive et av de vanskeligste smerteområdene som kan være til hinder for en aktiv hverdag. Flere innlegg om andre smerteområder og hvordan man kan takle disse kommer i innlegg fremover. Så følg gjerne med på bloggen vår hvis du vil lære mer om hvordan takle hverdagen og hverdagsaktivitet.

 

Psykisk smerte

 

Psykisk smerte beskriver jeg først da dette er den verste av dem alle. Psykisk smerte er den mest funksjonsnedsettende smerten du kan oppleve. De som ikke har opplevd denne type smerte kan nok vanskelig sette seg inn i hvordan denne oppleves. Og som sagt så påvirkes smertegraden av ens subjektive opplevelse av den.

 

Hva man sliter med vet bare du selv. Det kan være ting som har hendt for lenge siden, og det kan være ting du går igjennom akkurat nå. Opplevelsen av denne tankesmerten kan være svært smertefull og til et stort hinder for din mulighet til å være aktiv og deltakende i hverdagen. Jeg skal ikke her gå inn på analyse av ulike hendelser, men formidle at det å kjenne til smerteårsaker er viktig i hvordan denne type smerte kan takles.

 

Psykisk smerte kan også manifestere seg som virkelig fysiske vondter. En artikkel fra England beskriver det slik.  “If you listen to people who are damaged emotionally, they will often translate their pain into physical similes: ‘My head is bursting, my guts are aching’ and so on. The parallel is very strong.”

 

I tillegg viser nyere hjernescanningsmetoder at fysisk og psykisk smerte prosesseres av samme område i hjernen og at det da er sammenlignbart.

 

Hvorfor er så dette viktig? Jo fordi det da er fullt mulig å gjøre noe aktivt med dette. Jeg tror fullt og fast på at man kan regulere sin egen psykiske smerte ved å tenke andre tanker samt lære å takle sin opplevelse av fysisk smerte.

Med andre ord så kan man lære å leve med smerte ved å øke sin egen smerteterskel. Dette vil da kunne hjelpe BÅDE for fysisk smerte og psykisk smerte.

 

La meg gi et eksempel. Ved psykisk smerte som for eksempel en sorgprosess så vil som oftest tiden i seg selv lege alle sår som det heter. Noen ganger er det derimot ikke så enkelt og sorgen varer såpass lenge og er såpass sterk at det kjennes fysisk vondt. Den vonde sirkelen blir styrket i en negativ spiral som er vanskelig å komme ut av.

 

Den psykiske smerten tar da over ens liv og gjør i praksis det samme med deg som om du skulle blitt fysisk funksjonshemmet. Det er den dårlige nyheten.

 

Den gode nyheten er at det er fullt mulig å TENKE seg en annen hverdag. Tankens kraft er usedvanlig sterk og i alle fall sterkere enn psykiske tilstander som sorg, angst, depresjon og så videre.

 

La oss gå tilbake til eksempelet med sorg. Kan man stille seg spørsmålet, hvor vondt gjør det på en skala fra 1 til 10. La oss for eksempelets skyld si at det ligger på 10. Stille deg da spørsmålet om man ønsker å ha nivået 10 om et år eller om man ønsker å komme ned på 5. Hvis svaret er at du ønsker å komme ned på 5 så er mye gjort.

 

Så hvis man kan ta et steg utenfor seg selv og se på sorgen som en følelse som er formet som en hamburger. Å akseptere at hamburgeren er en følelse kan være en av mange måter å takle sorg på. Jeg skal ikke her påstå at det er likt for alle, men jeg kan jo i alle fall fortelle om hvordan jeg selv har taklet psykisk smerte i form av sorgbearbeiding. Selv visualiserte jeg følelsen av sorg som en hamburger. Jeg likte hamburgeren, men var også klar over at den ville forsvinne i løpet av kort tid. Det var den eneste hamburgeren jeg hadde og det var ikke mulig å skaffe seg flere. Da den var vekke hadde jeg lyst å ha den tilbake. Slik beskrev jeg min egen sorg over å ha mistet noen som betydde mye for meg.

 

Ved å sette opp et slags latterlig bilde av det som man mistet, så reduserte det den smerten jeg følte. Kanskje fra 10 og til 8. Det betydde ikke at jeg ikke respekterte minnet om den jeg mistet, men jeg var bevisst det å arbeide med smerten.

Hamburgeren hadde smakt godt og det i og for seg et tap å erkjenne at jeg aldri mer skulle spise en hamburger. Samtidig rasjonaliserte jeg så godt jeg kunne med å si til meg selv at hamburgeren i bunn og grunn var en usunn ting/følelse som jeg godt kunne klare meg uten i fremtiden. Livet går i bølger og når man er nede så går det før eller siden opp igjen. Nye og bedre hamburgere fjerner ikke minnet om den gode hamburgeren du spiste før, men erstattes av nye minner og følelser. Det eneste man kan være sikker på er at livet vil gi deg sorger og gleder og gode og dårlige minner. Det eneste man kan være trygg på er at tanken om smerten rundt hendelsene kan velges bort eller dveles med.

 

Velg å fjerne minnet om det som var vondt. Velg å erstatt minnet om den gode smaken av tidenes beste hamburger. La det bli der i fortiden og begynn å se etter nye og andre smaker.

 

 

Selv valgte jeg å la fortid være fortid. Jeg valgte å se fremover. Jeg valgte å se på negative ting og følelser som om alt ligger bak i tid. Hamburgerne er spist. De var sykt gode, men de er faktisk spist! Gone! Ferdig! For hvert eneste minutt som passerer er smerten redusert ved å tenke på det som oppspiste hamburgere.

 

Hva er dine hamburgere? Kan du kvitte deg med følelsen og minnet om den gode smaken? Den er tross alt spist opp. Den kommer aldri igjen. Den var sykt god, men den er nå et godt minne. Den skal ikke stå i veien for å ødelegge mitt liv. Den skal være en opplevelse av noe godt. Nye smaker kommer hele tiden og skaper nye og gode minner. De minnene man har av hamburgere som var av en eller annen grunn bedervet, skal man ikke dvele ved. Man skal kaste de fysisk og mentalt i søpla og ikke tenke mer på magesjauen man fikk av dem.

 

Med andre og litt enklere ord. «Take control over your brain and you`ll feel less pain»

 

ALT ER MULIG!

 

Ha en fortreffelig Søndag

 

Mvh Willy

 

#hjernen #sorg #smerte #mestring #tanker #psykiskhelse #minner #hverdagsaktivitet #menneske #kraft

 

Hjerneforskning? Ja gjerne forskning. 

Forskning på hjernefunksjoner er viktig for å forstå hvordan den kan utnyttes på en god måte. Vi bruker hjernen vår hver eneste time på døgnet. Også når vi sover. Derfor er det viktig å bruke forskningsbasert kunnskap for oss som arbeider med hjernens funksjoner. Vi må kunne noe om hvordan hjernen fungerer for å kunne stimulere de riktige områdene i hjernen slik at endring kan skje.

Den hjelper seg best den som hjelper seg selv er det noe som heter. Hjernens egenskaper og evne til å reorganisere viser at dette har noe for seg.

Det  sies at å lære seg nye vaner kan sammenlignes med å pugge til en prøve. Hjernen trenger å repetere  ting for å være i stand til å huske samt automatisere handlinger og rutiner.

Jo mer man pugger jo mer lærer man. Dette gir deg uante muligheter til å trene og endre uvaner til vaner som er bra å leve med.  

Finn 7 ulike uvaner og skriv dem ned på et ark og heng på kjøleskapet. Selv bruker jeg gjerne tavlen min og skriver kort om uvanen. Dette vil da lyse mot deg hver gang du ser de 7 punktene. 

Se for deg selv at du skal jobbe med disse punktene helt til alle er helt endret. Tiden det tar spiller ingen rolle . Du har resten av livet på deg, men selvsagt, jo mer du jobber og pugger jo raskere endres uvanen og jo raskere kan du stryke ut et punkt.

Det å endre tankesett og utnytte hjernens egenskaper til endring, er en fysisk endring i hjernens nervebaner. Hjernens evne til å regenerere og danne nye forbindelser kalles hjerneplastisitet. Denne egenskapen gjør at hjernen danner nye og flere koblinger på det området som man arbeider med, eller stimulerer ved å repetere eller pugge nye ting.

Dette gjør at man kan bli bedre på de tingene man øver på, og også få de tingene man sliter med til å bli lettere å takle og til og med fjerne helt.

Innen rehabilitering brukes denne egenskapen mye for å få lamme og delvis lamme til å kunne klare å bevege seg igjen.

Så man kan derfor si at det å øve på ting man i dag ikke klarer, så vil morgendagen se lysere ut hvis man ikke gir opp og fortsetter å trene på de ting man ikke klarer. 

Stå på på og aldri gi opp!

Alt er mulig for hjernen vår!

Mvh willy

#hjernen #trening #pugge #øvelser #sansestimulering #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #mestring 

Reklame

    

 

Livsstilsendringen som ingen ende vil ta. Det er vel nettopp det som ofte er problemet for mange som pålegger seg et regime av trening og sunnhet som de dessverre ikke klarer å holde ut etter en tid.

 

Endring av livsstil er en, ja nettopp, en livslang endring. Derfor er desto viktigere å kunne forstå at man også har et liv som skal LEVES.

 

Mange som pålegger seg endringer de ikke kan leve med vil oppdage at de nettopp ikke kan leve med endringene selv om disse endringene er livsnødvendige. La oss si at legen har gitt deg et ultimatum om at enten så endrer du livsstil ellers står du i verste fall i fare for å dø.

Valget synes å være enkelt, men for en del mennesker er vaner så innarbeidet at det nærmest er umulig å endre til noe bedre. Så ender man opp med å ta sjansen på å fortsette litt til og da forhåpentligvis overleve.

Man sier gjerne til seg selv at «Ja, ja jeg døde i alle fall lykkelig»

 

I og for seg er jo dette riktig, men jeg må jo si det at

 

det å våkne om morgenen og oppdage at man er død må kanskje være noe av det kjipeste man kan våkne til.

 

Jeg kan i alle fall tenke meg en god del andre og bedre måter å våkne på om morgenen.

 

Likevel fortsetter man til det uendelige med sin dårlige livsstil. Man klarer kanskje å endre noen små ting i det store bildet, og så tar livsløgnen deg og de små bagatellmessige endringene man gjør blåses opp til store og betydningsfulle endringer som er med på å redde livet ditt.

 

Løgner som du forteller til deg selv blir ikke nødvendigvis sanne bare du forteller dem ofte nok eller at du som individ selvstendig VELGER Å TRO PÅ DET DU SELV SIER.

 

 

Helt ærlig! Ta det riktige valget for å kunne leve et best mulig og lengst mulig liv.

 

Selv velger jeg å ta det valget hver eneste dag. Hvert eneste minutt om dagen tar vi våre nyeste valg. Det er INGENTING som kan stoppe meg i disse valgene. Det bestemmer jeg!

 

Usunn lunch i dag? NEI TAKK. Mitt valg!

 

Stå mer på jobben i dag? JA TAKK. Mitt valg!

 

Tenne røyken? NEI TAKK. Mitt fordømte valg!

 

Synes synd på meg selv? NEI TAKK. Mitt valg!

 

Tenke på alt det kjipe som har skjedd før? NEI SÅ FORBANNET IKKE! Mitt valg!

 

Unne meg Fredagspils, og spille Battlefield 1? JA TAKK. Mitt valg!

 

Legg merke til mønsteret her. Det å kose seg av og til betyr IKKE at hele livsstilsendringen går til pieces. Det er faktisk nødvendig for å kunne klare å leve med endringene. Bare pass på at du ikke beholder alt det du ALLER MEST burde kvitte deg med. Nyt fredagen og ta de rette valgene resten av uken.

 

Det er det det dreier seg om. Å LEVE.

 

God helg alle sammen!

Mvh Willy

 

#leve #livet #livsstilsendring #sunn #valg #blogg #hverdagsaktiv #motivasjon

Mange som skal i gang med livsstilsendring er opptatt av det å gå ned i vekt. Naturlig nok er det jo slik at vi ønsker å kvitte oss med ting vi strengt tatt blir i dårlig humør av og sykelig overvekt er vel noe som gjør de fleste av oss i dårlig humør. Og så er det jo et poeng at sykelig overvekt faktisk tar liv!

I dag vil jeg skrive litt om forbrenningens kunst. Dette er spørsmål som jeg ofte møter og jeg opplever at det er mange misforståelser rundt dette med forbrenning.

 

Man trenger som personer i en endringsprosess, å vite litt om hva som egentlig skjer når det gjelder forbrenning og hvordan vi som er i endringsprosess kan utnytte forbrenningsmekanismene på en best mulig måte.

Ta deg god til først å lese denne viktige og gode informasjonsartikkelen fra Norsk Helseinformatikk  for å få et bra bilde på hva dette egentlig dreier seg om. Artikkelen finner du her:

https://nhi.no/kosthold/overvektfedme/slik-oker-du-forbrenningen/

 

Legg spesielt merke til hvor lite som skal til på de ulike områdene for å kunne maksimere din forbrenning og ta et oppgjør med deg selv hvis du har gjort det til en vane å «forbrenne feil».

Forbrenning har egentlig en svært enkel kjemi. Hvis du legger på deg skyldes dette i hovedsak at du inntar flere kcal enn du bruker, og hvis du går ned i vekt så er det slik at du inntar mindre kcal. Du må altså spise mindre kilokalorier og forbrenne flere i kombinasjon. Ideelt sett.

 

Det er også slik at forbrenningen reduseres eller økes ut i fra hvilket aktivitetsnivå du har i hverdagen. Folk med høy forbrenning er jevnt over mer aktive enn folk som er mindre aktiv i hverdagen.

Det finnes mange ulike kalkulatorer rundt omkring på det store internettet. Jeg vil ikke gå inn å anbefale verken den eller den da de alle må tas med en viss tilbakeholdenhet og en sunn skepsis. Det som imidlertid kan være greit med forbrenningskalkulatorene, er at de kan være med å gi deg en pekepinn på hva som forbrenner hvor og hvor mye som forbrenner hva og så videre.

La oss ta utgangspunkt i 60 minutters hverdagsaktivitet pr. dag når vi ser litt nærmere på hva dette innebærer for akkurat deg.

Husk at dette er en tilnærmet lik skala, og ikke en absolutt sannhet da dette varierer mellom kjønnene og også i forhold til hva slags vekt du har med deg i aktiviteten. Jo mer du veier jo høyere forbrenning har du. Uten at det nødvendigvis er nok til alene å ta deg ned i vekt altså, bare så det er nevnt.

Her ser du hvor mye du forbrenner ved 60 minutter hverdagsaktivitet og trening

Aktivitet i 60 min	Kvinne	Mann
	kcal forbrent	kcal forbrent
Stillesitting	78	204
Dataarbeid	102	132
Husarbeid	228	276
Gå i trappene	558	720
Klippe plenen	414	540
Vaske bilen	258	342
Aerobics	384	492
Fotball	510	654
Styrketrening	318	408
Golf	318	408
Skogstur	306	396
Jogge	504	654
Løp raskt	972	1176
Skigåing i middels tempo	534	684
Sykling i turfart	240	306

 

Den følelsen man får når man vet hvor mye man potensielt kan klare å forbrenne i vanlige aktiviteter er svært viktig for ens selvfølelse. Bare den erkjennelsen av hvor mye mer man forbrenner bare ved å STÅ og se på nyhetene om kvelden, kan gjøre underverker for motivasjonen. Og som tidligere nevnt hvis man er flink å telle antall kilokalorier man får i seg og har en positiv balanse på inntak og uttak, så er mye gjort.

Ved å vite, OG AKSEPTERE at det noen ganger er vanskelig å motivere seg til livsstilsendring, så kan man tenke på alt man har fått gjort heller enn å tenke på treningen man gikk glipp av eller ikke orket å styre med akkurat i dag. Vask huset, klipp plenen, lek med ungene, rydd lekerommet, eller bare stå mer enn du sitter hvis batteriet er helt flatt. Da gjør du allerede MYE MER enn den som ligger på sofaen.

 

Vær bevisst din hverdagslige aktivitet. Det sies at en svale ikke gjør noen sommer, men vi vet at hvis vi har en hel flokk med svaler så begynner det å smake fugl. Vær derfor så bevisst du kan på at hvert eneste skritt teller. Begynn å se på «kjedelige oppgaver» som det å vaske og rydde som helsegevinst som kan legges rett i lommeboken. Hvis du hadde tatt alle hverdagsaktiviteter i en måned å skrevet ned og samtidig regnet ut hvor mye du forbrente, så hadde du blitt overrasket.

«Jeg har gener som gjør at jeg ikke forbrenner så mye som alle andre»

Denne noe misvisende uttalelsen ser ut til å ha festet seg hos svært mange jeg møter. Uttalelsen er nok riktig, men det er noen forutsetninger her som man bør tenke på. Dette gjelder slett ikke alle og faktisk de fleste har ikke slike genetiske begrensninger. Grunnen til at dette kan gjelde for noen er litt kort fortalt hormoner i kroppen og hvordan man som person aktiverer nerveapparatet vårt. Dette vil kunne påvirke hvordan kroppen vår omsetter energi. Jo mindre aktiv man er jo mindre forbrenner man og så motsatt.

Noen personer har «maur i buksa» og vimser støtt rundt på et eller annet. Disse har et nerveapparat som krever mer energiforbruk enn de som trives best med rolige bevegelser og mindre behov for å surre rundt.

Det finnes også tilstander som gjør at forbrenningen påvirkes. Sykdomstilstander som cushings syndrom samt hypotyreose. Jeg legger ved linker her, men går ikke i detalj om disse tilstandene.

Uansett så kan man gjøre noe med disse tilstandene og ved hypotyreose er det relativt enkelt å regulere dette med medisiner. Da vil forbrenningen normaliseres.

 

Så uansett hva som ligger til grunn for variasjoner i din forbrenning så ender vi stort sett opp med samme resultat eller konklusjon.

 

Kontroller kaloriinntaket og juster aktivitetsnivået!

Bruk oversikten jeg har lagt ved her som en rettesnor for daglige aktiviteter og nyt forbrenningsmulighetene dette gir. OG hvis du føler deg EKSTRA inspirert en dag eller flere i uka, så gi ekstra gass i treningen. Da vil du forbrenne mer enn en som ikke beveger seg så mye. Og det er vel ikke deg? Man har da for pokker et langt liv som skal leves!

 

Lykke til!

Mvh Willy

#helse #forbrenning #overvekt #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #bevegelse #trening

I dagens blogginnlegg forsøker jeg å tegne et lite skråblikk av et bilde på den typiske norske mannen eller for den saks skyld, kvinnen som ikke nødvendigvis passer inn i den staute norske fjellheimen. Et lite bilde på hvordan noen av oss heller vil ha varme og sommerlige temperaturer enn arktisk kulde. Mange uten eget kuldegen som gjør at blodet er sammensatt av en viss mengde frostvæske, ja som ønsker bade i sjøen uten først å måtte hugge hull i isen, blir i overkant inaktiv fire til seks måneder i året. Dette er ikke bra for folkehelsen. For å forstå at man må være aktiv også vinterstid, eller spesielt vinterstid, er det viktig å forstå sine medmennesker som ikke har et eget kuldegen, for å kunne hjelpe.

Så hvordan kjennes det å bli motivert til vinterens vidunderlige aktivitetsmangfold for en frysemann eller dame som gjør sitt beste for å være aktiv?

Vel, her er min lille historie.

Han kjente på gleden som boblet i ryggmargen. Den varme følelsen av glede og forventning på samme tid. I måneder hadde han forberedt seg til dette. Sett på filmer, lest seg opp, sett på fantastiske bilder. Bilder og inspirasjon fra vårt fantastiske vinterland. Snødekte fjell og topper. Lange vidder badet i sol og med et gnistrende pudderføre.

Dagen begynte på best tenkelige måte. Han kikket spent ut av vinduet og synet som møtte ham fyllte ham med barnslig glede. Strålende soloppgang og knusktørr luft! Han trakk dynen til side og
satte bena på gulvet.

Sjokket slo bølger gjennom kroppen hans. Bena skalv kraftig da de forsto hva som hadde skjedd. Det var som om  man hadde satt tungen på en jernstolpe i minus 40 kuldegrader. Bena frøs fast i parketten og stivnet i en posisjon og farge som kunne sammenlignes med en isskulptur.

I desperasjon ropte han på hjelp. Kona stormet til med øksen og forsøkte å hugge ham løs fra parketten uten å samtidig  hugge av ham tærne.

Endelig løsnet de og han førsøkte å reise seg. Med stive ledd knirket det når han løftet overkroppen og strakk armene mot ovnen for å skru opp temperaturen.

Dette lovet ikke godt for resten av dagen.

Etter en god frokost og 2 liter varm kaffe var imidlertid humøret noe bedre. Ute hadde solen begynt å varme og termometeret var nå steget fra minus 2 til minus 1. Kan ikke være så gale da tenkte han og kledde seg godt etter vær og vind.

Det blåste lett da han steg ut av huset. Vinden i tillegg til minusgraden gjorde at det virket kaldere. Gjennom kuldedisen synes han så tydelig at han så pingviner. Joda, ved siden av en hvalross midt i sentrum stod det 4 pingviner. Pingviner i Bergen tenkte han og kom frem til at det ikke kunne stemme. Riktignok var det kaldt, men.
Han nærmet seg den lille arktiske gruppen og forsto med ett at dette var en gruppe russere på ferie. Hvalrossen var en kvinne i 60 åra med fuskepels og pingvinene var dresskledde menn antagelig på vei til et hotell i nærheten.

Med stadig stivere skritt trakket han seg gjennom byen for å ta fløybanen opp på fjellet. Han tittet opp på fløyen og så for seg bildene av snødekte skogsstier og eventyrpostkort der grantrær hang tunge av sne.

 

Det var mye folk ute og de så virkelig ut til å kose seg. Mye godt humør ute og gikk.
Fint det tenkte han og gikk inn i vognen som skulle frakte ham til toppen. Allerede et stykke oppover fjellsiden valgte vognen å stoppe. Et øyeblikk trodde han at den hadde frosset fast i sporet, men det var bare et vanlig stopp. Flere folk kom ombord og vognen var nå nesten full. 

Endelig var de oppe og folk veltet ut,  spente på seg ski og forsvant i horisonten. Nydelig tenkte han og spente på seg sine egne ski. Hvor f#@$ er stavene? Han bannet lavt. Han hadde glemt stavene. Stille spente han fra seg skiene igjen og satte den pent fra seg i snekanten. Ikke nok med at han hadde glemt stavene, han hadde begynt å få rim langs korsryggen og nedover også. En særdeles ubehagelig følelse kunne han konstatere. Istapper i den kløften kunne han klare seg fint uten.

Til helvette med skiene! Her gjaldt det å redde sitt eget skinn bokstavelig talt. Han skyndte seg inn igjen i vognen som ville bringe ham ned igjen til sivilisasjonen.  Det tok ham få minutter å komme seg fra nedre stasjon og til bilen. Jadda!!! Reddet!!

Elbilen startet uten vansker og han satte varmeapparatet på full styrke. Måleren viste,  nesten TOM??? 
Han skjønte at han hadde glemt å lade bilen og at han da var avhengig av å klare seg uten varme på veien hjem. Et hardt slag for ham dette. Tårene hadde rent i strie strømmer hadde det ikke vært for at hver dråpe frøs til is i øyekroken og hindret ham i å lukke øynene. Idet han svingte inn på plassen foran huset sitt, stanset bilen. Med en siste kraftanstrengelse klarte han såvidt å bryte opp døren som hadde frosset fast. Eller kanskje det var fordi han hadde blitt tappet for krefter.

Stillheten senket seg omsider i rommet. Skamfyringen hadde en effekt som han likte. Veggene svettet i huset og blomstene i vinduskarmen takket sin skaper for at de hadde blitt født som kaktus.
Han glippet døsig med øynene og tenkte raskt på hvor heldig han hadde vært. Han hadde overlevd galskapen. Et inferno i hvitt med temperaturer ned mot ekstreme minus 1 til 2. Han kikket bort på tv. Marit Bjørgen staket seg inn til OL gull. Flott gjort og han beundret de som hadde blitt født med et kuldegen. For at de hadde et ekstra gen som gjorde at de overlevde den norske arktiske vinteren, var han overbevist om. Vekk meg i Juni ropte han inn i stuen og trakk dynen tettere rundt seg.

Han lukket øynene og så for seg sol, varme og iskald drikke i glasset. Lyden av en humle summet rundt ham. Sommer. 

Så. Den gode lyden av en stemme som mykt hvisker. “Jeg har bestilt 2 uker på Bali. Vi reiser Lørdag”

Mvh Willy

#Vinter #kulde #fryse #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #motivasjon #aktivitet #hverdag #suksess #sommer #lengsel

Trening er å utføre et stykke arbeid. Så repeterer man dette til man er sliten. Maaaange ganger. Man kan også krydre treningen med å legge inn ulike andre elementer i øvelsene, for eksempel vitser for å le i pausene mellom repetisjonene. Dette er med å styrke magemuskulaturen og gjør treningen mer lystbetont.

Ta øvelser du aldri har gjort før! Dette skaper et ekstra moment i treningen din og er med på å skape variasjon. Variasjon i trening er supert.

Dans som trening. Bruk intense danseøkter, gjerne med kosakkdans og innslag av ulike folkedanselementer i treningen. Bare pass på å ikke skade deg.
Det er overhodet ikke nødvendig å danse “korrekt” bare du har det moro.

Bruce lee trening iblandet yoga, karate, boksing og annen kampsport. Boks, bøy og tøy. Spark, kick og hyl! Bare pass på at ikke naboen hører deg og at kona ikke er hjemme, da dette kan misforståes.

Lek med ungene trening.
En morsom variant her er gymball og froskehopp. Etter 50 froskehopp kjenner man det både her og der. Denne øvelsen kan også utføres uten ball for de som er litt viderekomne.

Lag brannøvelse i heimen. Her kombinerer man trening med noe nyttig samtidig som man inkluderer familien. Løp rundt i huset og bær ungene fra 2 etasje og ut i sikkerhet. En om gangen for mest øvelse og flest repetisjoner. Avslutt med å hente kona på loftet og bær henne ut i sikkerhet. La det gå sport i å hente 100 bøtter med vann fra nærmeste vann, sjø eller elv. Løpetrening og styrketrening i samme økt.

Bare fantasien setter grenser her. Husk at man må gjøre øvelser så ofte som mulig.

En svale gjør ingen sommer

Har du flere forslag så sleng gjerne igjen en kommentar. Hva gjør trening moro for deg?

Mvh Willy

#trening #treningstips #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #moro

 

Man ser utover veien fra der man sitter. Høyt over resten av rytterne på landeveien. De fleste rir små hester rundt deg. Raske men likevel svakere enn deg. Dine 18 hjul dundrer mot landeveiens hardpakkede asfalt. Hard asfalt. Lange strekk. Utolmodig dundrer jernhesten din videre. Uten mulighet til å stoppe når den først kommer opp i fart. Jernhesten har fryktelig mye kraft. Man har mer enn nok med å bare henge på. Dessuten er det på denne måten man tjener til livets opphold. Man er avhengig av at denne hesten virker. At den tar deg fra det ene stedet til det andre. Kun avbrutt av påtvungne søvnperioder og pitstop med dårlig mat. Har ikke tid til å spise noe annet. Må tjene. Må opprettholde inntjening og leveringstider.

 

Dette er en måte for deg å ri langs den endeløse prærien. Countrymusikken dundrer i høytalerne og sambandet skurrer. Cowboyene på veien har alle den samme livsfilosofien.

«Ride fast, ride hard»

Vel, kanskje det var slik en gang. Kanskje er det slik fortsatt for noen. Kanskje de fleste har en helt annen holdning til det å leve. Eller kanskje ikke.

 

Hvem er du? Hvem av disse er du og hvilken jernhest er det du rir? Tenker du på at noen livsstiler inneholder cowboystil, mannemat, og usunne søvnrytmer? Trening og gressmat er jo for urbane pingler som bruker veske til jobb? Tenker du slik om andre at ølmagen din er heldigvis større en e golf sin lommebok? Tenker du hånlig at de små ponniene rundt deg på prærien bare kan holde kjeft og stille gli ut til siden der du dundrer forbi med 18 hjul, ølvom og tette årer?

Med et flir trekker du i hornet. Flytt deg Teslajævel! Smokey and the Bandit er på vei. Fyller E6 på vei for å levere motordeler i Halden. Du strekker hånden ut og griper tak i pustemedisinen din som demper ettervirkningene av for mange sigaretter i siste kø du sto i.

 

Eller har du tatt et annet valg? Har du?

 

Hvis du lukker øynene og ser deg selv om 5 år. Hvor er du i livet da? Hvordan vil helsen din være? Hvordan vil dagene være da jernhesten kanskje er parkert for godt fordi du ikke lenger er i stand til å klatre opp i den?

 

Jernhesten her kunne vært hva som helst. Usunn livsstil har mange former. Hva er din jernhest? Hva er din «sannhet»? Hvor er DU om 5 år?

 

«Just sayin`»

Mvh Willy

#usunn #livsstil #endring #aktivitet #Forandring #aktivitetsblogg #hverdagsaktivitet #valg #fremtiden

 

 

Ingenting er mer irriterende enn folk som maser på deg når man prøver på noe.

Og typisk er det gjerne ens nærmeste som er de som maser mest. Selvsagt i god mening, men resultatet av maset deres kan fort virke mot sin hensikt.

Livsstilsendring er i utgangspunktet ikke særlig komplisert, men det er tungt og kronglete å gjennomføre en endring. Det er en i utgangspunktet egoistisk og individuell prosess. Og det er det fordi vi mennesker er forskjellige. Vi må selv finne våre egne måter å prøve ut ulike veier. Finne det som passer best til oss selv. Vi må selv finne ut hva det er som trigger vår indre motivasjon til endring og så følge den veien mot VARIG ENDRING.

 

Så er det jo ofte slik at det kan finnes humper i veien man velger. For å nå toppen av fjellet må man noen ganger krype og andre ganger klatre. Man må av og til ta noen pauser for å få pusten igjen, og man må av og til gå tilbake noen kilo fordi en eller annen maste noe om å ta til venstre der du burde tatt til høyre. «Jeg klarte det ved å ta til venstre» Johnny var sikker i sin sak så da hørte du på ham. Han hadde jo prøvd 4o ganger så han visste jo hva han gjorde!?

Det ikke alle veier som nødvendigvis fører deg til målet. Selv om dine støttespillere er svært viktig i en slik prosess skal man passe seg vel for å overdrive både pushing og velmenende ord på en slik vei. Ikke fordi man nødvendigvis mener noe vondt med det, for man vil jo bare hjelpe, men fordi det ofte kan bli oppfattet som masete. Som blah blah.

 

Johnny blah blah kommer i mange varianter. Felles for dem er at de ofte har med seg 40 prøvere. Altså utallige erfaringer om hva som funket for dem. Og nå når de har klart det, så blir de i overkant ivrige med å fortelle alle hvor lett det er å klatre til toppen av fjellet. Blah blah blah.

Ta for eksempel Johnny blah blah på treningssenteret. Han kikker ofte rundt seg for å finne nye på studioet. Han er en snill blah blah som ønsker det beste for alle andre. Han er omgjengelig og utadvendt og han står trygt på toppen av fjellet. Når han kikker ned i dalbunnen så ser han de nye lett. Han ser hvor usikre de er og de har i tillegg gjerne brukt lang tid på å tørre å komme dit. Ekstra sårbare er de i denne fasen.

Her stiger Johnny blah blah ned fra fjellet som en Moses på tur. Maser høylytt om hvordan du bør bruke beinpressen samtidig som han passer på å vise deg resultatet av langvarig bruk av disse apparatene. Han forteller deg mer enn gjerne at han selv har «been there, done that». Og forteller deg villig at «Gudene skal vite hvor mange ganger jeg har prøvd før jeg i dag ser SLIK UT.» Han viser villig biceps og det er gjerne nummeret før han vrenger av seg skjorten som bare for å understreke at han vet hva han snakker om.

Hvis man i utgangspunktet er i en litt sårbar situasjon og allerede er litt over gjennomsnittet ukomfortabel så er vel egentlig denne type Ali blah blah den siste man trenger opp i trynet når man står der rødsprengt i ansiktet, svetten siler og magebeltet disser i takt med stegene man tar på møllen.

 

Så har du nærmeste familie. Spesielt der du har en ektefelle som vil bare det beste for deg. Og det er kanskje de verste Johnny blah blah`ene av dem alle. De har som regel vært innom utallige nettsteder og blogger med enda flere mennesker som har klatret til topps på fjellet. Husk at det finnes like mange veier til toppen som det finnes topper. Og at alle har stort sett gått til topps på sin egen måte.

Her har man alle Johnny  blah blah`er som villig viser vekk kropp i sitt forsøk på å vise at måten de prøvde på funket for dem. Johnny blah blah som spiste slik og slik for å se slik ut, og Johnny blah blah som klarte det ved å prøve fiskekuren, sultekuren, steinsoppkuren, klatrekuren og uren, luren, himmelkuren. BLAH BLAH BLAH!

 

Men tilbake til ektefellen. Går man i denne fellen så kan dette bli tøft. Ektefelleblahblah er kanskje den tøffeste av alle fellene å gå i fordi her er det en knivsegg man løper på. Her kan man virkelig få vanskeligheter hvis man trener feil. Her har ens kjære Johnny blah blah kommet over en artikkel i «Vi med over 40 forsøk» eller et blogginnlegg om «hvordan bli tynn med lykkefjerning» Eller «gå ned 30 kilo ved å slutte å se på fotball»

Man vil IKKE trå feil her.

Som ektefelle er det viktig å støtte en prosess der man hjelper en i å nå sine mål. Altså SINE mål. Det betyr at man må evne å hjelpe på en synlig måte uten for mye blah blah. Mas virker alltid mot sin hensikt i det lange løp da det gjør at oppgavene man skal gå i gang med ikke blir særlig lystbetont. Å ha en lystbetont tilnærming til de oppgavene man velger å bruke for å nå toppen av fjellet, er avgjørende for at man skal kunne opprettholde endringer. Velg da som ektefelle eller kjæreste å trø til med oppmuntrende ord og handlinger i stedet for å pushe. Det virker ofte best. Og så er det jo dette med happy wife, happy life, ikke sant?

Og for oss menn så er det fint om vi legger til rette for å ta kjøkkenet eller utfører litt handyman oppgaver mens kona svetter på møllen. Eller hva med å gi vekk ettertreningsmassasje til sin kjære? Her setter kun fantasien grenser.

Men for alt i verden IKKE vær en Johnny blah blah som forteller ham/henne om de 40 prøverne. Alle de som pøser ut sine forsøk her og der. Ikke vær en ektefelle som presser en ut i livsstilsendring men være en ektefelle som legger til rette for at dine skal klare det, få tid til det og få lyst til det. Og ikke være en som sitter i sofaen og gir blanke f i hva din mann eller kone forsøker å motivere seg til. Vær der for hverandre og vær der som en supporter og fan av alt hun/han gjør. Ikke rist på hodet fordi hun/han ikke gjør det slik det funket for deg. Det er ikke sikkert at det funker for alle.

 

Mvh Willy

#livsstilsendring #helse #motivasjon #mas #blah #aktiv #trening #ektefelle #mann #kvinne

 

Det drypper langsomt fra kranen på badet. Hver eneste dråpe som faller høres ut som et stokkeslag på en oljetønne. 

Man kjenner at man blir irritert og man vet samtidig at man ikke har særlig lyst til å stå opp for å fjerne lyden. Man har stått opp og vandret hvileløst rundt mange ganger de siste ukene. Natten i seg selv har vært stille, men lyden av dråpene som fikk begeret til å flyte over fyller deg med søvnløshetens bitende tvangstrøye.

Søvnløs fordi tankene dine fyller skallen din med vissheten om hvor vanskelig det er med livsstilsendring. Man kjenner sterkt på hvordan man har lyst til å gi opp. Tanken om hvor vanskelig det er å motivere seg til nye vaner, nytt kosthold og en svært langsom prosess der man tilsynelatende ikke har nevneverdig fremgang.

Og i morgen er det en ny dag med potensielt tap over viljen. Hjernen vil, men kroppen nekter. Igjen.

Len deg tilbake og la tankene akseptere at denne følelsen kryper inn under huden din. Aksept av at tanker overtar styringen er første skritt på veien til kontroll.

Tanker er kun det. Altså tanker. Tanker kan ikke skade deg eller lure deg fordi man kjenner på at de suser rundt innenfor den grå massen i hodet. Aksepterer man at de popper opp i tide og utide samtidig som man velger å la de gå inn det ene øret og ut det andre, så har man en sjanse til å kontrollere tankene sine.

La gjerne tanken du har om at det er vanskelig å følge et endringsprogram få stoppe opp i pannen. Lukk øynene og tenk på selve tanken. Analyser tanken og  deg selv om det er tanken inni hodet ditt som skal få lov til å bestemme over deg, eller om du skal ta kontrollen over den. Om du skal bestemme at den skal gå opp i røyk. Forsvinne fordi den var unyttig. Akseptere at det nok vil komme en mer eller mindre jevn strøm av unødvendige, vonde, plagsomme og demotiverende tanker i hodet gjennom livet. Og da samtidig forstå at dette bare er tanker.

En tanke er bare glimt av synapseoverføringer som blinkende sender erfaringsbaserte bilder gjennom følelsene dine. Velg da å bestemme over dem. Vise kroppen hvem som bestemmer. Vise at du selv kan velge å like lyden av trommene som dundrer fra den dryppende kranen. Faktisk så kan du erstatte irritasjonstanken med en avslappingstanke. Det er nemlig ditt valg hvilke tanker du skal mane frem og beholde og hvilke tanker du skal kassere.

Og der du tenker at du ikke får til, så kan du kassere denne tanken med tanken om at du får det til. Når og hvordan betyr mindre. Fordi du har resten av livet på å nå målene om best mulig helse i kropp og sjel.

Tolmodighet er en dyd. 

Tanken om suksess er det du selv som velger å beholde. Husk at det nemlig er dine egne valg som bestemmer over tankene og ikke tankene som bestemmer over deg. Ta tilbake kontrollen fordi det er faktisk du som bestemmer hva som skal få lov å summe rundt å plage deg. 

Ikke velg å la lyden av en dryppende kran plage deg og fylle deg med sinne og irritasjon, men erstatt dette med tanken om en søvndyssende lyd av meditativ ro. Lyden av dråper som fremkaller søvndyssende repetativ nærmest hypnotisk ro og fyller kroppen din med bestemt ro, varme og kontroll. For hver dråpe som faller blir følelsen mer og mer søvndyssende. For hver gang lyden fyller hodet ditt blir kroppen din fylt med følelsen av glede og mestring. Fordi du bestemmer over tankene dine. Du kan kontrollere dem. Fordi du vet at tanker er bare tanker. De kan ikke skade deg. Du bestemmer.

Mvh Willy

#livsstilsendring #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #søvnvansker #uro #angst 

 

Kelner det er en flue i suppen min.

Ok. Gammel vits, men her er en ny vri. Har du egentlig tenkt på hva dette kan bety?  Altså det med en flue i suppen?  Det KAN jo være at den trener på ryggsvømming. Det kan være at den tror den er på spa. Det kan til og med være at den ønsker å dø. Til å “gå i dyp en sjø” som det heter. Det vet man ikke. Man tar bare utgangspunkt i at den ikke hører hjemme i suppen. Man vemmes til og med litt før man vinker på kelneren for å fjerne dritten som har av ukjente grunner forvillet seg opp i suppen din.

“Flua spydde da han ble født” ble det sagt. Ikke så veldig ulikt alle andre spyfluer i samme årskullet. Forskjellen var da heller ikke så veldig stor. Han var ganske lik alle andre fluer. Rent bortsett fra en ting. Denne fluen var mer nyskjerrig og leken enn alle de andre fluebrødrene og fluesøstrene i fluetuen som var hjemmet deres.

Det var forresten en god plass for en flue å vokse opp. Langt ute på landet under et tre der villsauen hadde sitt domene, der lå klatten i ly for vær og vind. Der hadde fluen sitt barndomshjem. En flott klatt. Omringet av små kuler som han kunne lande på å trene sine flyegenskaper fra.

Det var fin fin sommer. Varmt og godt med mye sol. Det var en lykkelig tid for fluen. Han flydde rundt å koste seg med opplevelsen av frihet hver eneste dag. I ungdomstiden koste han seg med mange gode fluevenner og det var vel en og annen fluejente på veien også.

Det var da katastrofen intraff.

Det hele begynte ganske så uskyldig. Han fløy rundt lengre vekk enn han pleide. Han hadde aldri vært så langt hjemmefra som nå. Helt inne i sentrum av storbyen var hans sanser ekstra skjerpet. Han koste seg med den overfloden av matrester som ble dumpet rundt alle veier. Han bodde i deilig ferskt brød som kjøpmenn i byen hadde kastet i søpla. Han drakk fra de nydeligste sukkerdrikker som menneskene villig sølte rundt seg. Han tenkte at han var kommet til fluehimmelen.

Han møtte også andre fluer. Fluer som var hardnet av et langt liv i dette “land of plenty” . Fluen fikk etterhvert smaken på rent sukker.

Han levde godt på en stripe sukker daglig. Han merket ikke engang at han var blitt avhengig. Før en morgen da han våknet i en brusboks. Vingene var fuktige og klistrete etter det som måtte ha vært en svært fuktig natt. Han husket ikke noe. Han kjente seg uvel. Han tenkte et raskt sekund på hvorfor han var en spyflue. Og reagerte deretter som en ekte spyflue. Jeg har vel fått in flue nsa
tenkte den raskt og kjente seg enda dårligere.
Må ha en stripe sukker nå. Eller kanskje han kunne få tak i litt fluesopp om ikke annet. 

Desperat krabbet han ut av boksen. Vingene måtte tørkes i vinden før han kunne lette og etter en liten stund klarte han såvidt å fly et par meter. Han landet på et ispapir og forsøkte å summe seg.
Etter å ha fått summe seg litt fløy han med skjevt blikk og i det som nærmest kan kalles fyllaflyging avgårde. Alle de andre fluene rundt ham slengte ned leppene å kalte ham narkoflue! Narkoflue! Han. Han som var en enkel spyflue fra landet. En som alle likte. En som betydde noe der han kom i fra. En som hadde kraft til å være en ledende flueskikkelse.

Redusert til en gateflue. Han, en narkoflue uten håp eller hjem. Deprimert surret fluen rundt. Han slikket grådig i seg de få stripene med sukker som lå foran ham de få gangene han fant noe, men de andre byfluene jagde ham fra sted til sted. Han var en utstøtt. En flue uten fremtid i en fremmed by.

Selv de godslige og hyggelige humlene slengte seg på i hylekoret mot ham. “Jævla bananflue” summet de i kor. Summetonen  hang i ørene hans lenge den dagen.

Han summet og surret avgårde uten mål og mening. Han tenkte tilbake på lykkeligere tider og visste at den tiden var forbi. Han var en utstøtt. En narkoflue uten fremtid. Og han hadde ingen utsikter til bedring. Han tenkte på dette og fluetårer rant nedover følehornet hans. Plutselig traff han vannflaten. Tårene og den noe ustødige flyvningen hadde hindret utsikten og han traff vannflaten med et plask. Det var svært varmt i vannet og han følte seg svidd på kroppen. 

Men smaken. Smaken var som regn fra himmelen.  Deilig suppe med en smak av landet og lukten av villsau. Lykkelige tanker for gjennom ham. Han var kommet hjem. Han var klar til å reise. Med en siste summende lykkepust sank han inn i smaken av gourmetsuppe. Det siste han hørte var menneskestemmen langt borte “kelner det er en flue i suppen” han merket det ikke da han forsvant ned sluken…”buried at sea” men med en himmelsk følelse av lykke.

Fluens historie kunne ha endt på en annen måte. Hvis fluen hadde hatt den respekt den fortjente og ble møtt med den empati den som alle andre utstøtte også bør møtes med.  Dette kunne vært hvem som helst. Også deg. Husk dette når man i ulike tilfeller møter dem man ofte regner som samfunnets tapere eller spyfluer. Uansett hvor man kommer fra eller hvilken bakgrunn man har så vis respekt for andre. De fortjener faktisk det. De er alle født uskyldig enten det er i leverposteien hos kong Salomon eller i en klatt fra en villsau  under et tre langt borte på landet.

Mvh Willy 

#flue #suppe #annerledes #livet #respekt #livsstilsendring #psykiskhelse #empati