Fridykking vest i havet!

Dagens aktivitet var altså som nevnt i går, fridykking. Vi hadde gjort klart alt i går og vi var to som skulle i vannet i dag.

Dagens dykketur var årets første tur i vannet. Fridykking er jo en glimrende aktivitet der hele kroppen virkelig får kjørt seg med svømming, dykking og gjennombevegelse for hele kroppen. Les mer om fridykking her.

 

Vi er ikke så ofte ute og dykker om vinteren, da vi liker det litt bedre når vannet ikke får ansiktet til å bli lammet på grunn av kulden. Fordelen med å dykke om vinteren er at vannet er rimelig klart på grunn av mindre algevekst i vannet. Uansett er forholdene for fridykking her ute vi bor, noen av Norges beste. Krystallklart vann og mye fisk, skjell og krabbe.

 

Vi hadde pakket for bål og pølse på spidd. samt selvsagt dykkerutstyret. En fordel med fridykking er at du dykker uten medbrakt luft. Dette gjør at man trenger lite utstyr og det er veldig lett å ta på seg drakt og bare hoppe uti, nær sagt hvor som helst.

Vi hadde ikke planlagt noe lang tur, da vi nok hadde en anelse om at kulden ville sette en naturlig stopper for aktiviteten etter kort tid. Vel fremme var meg og guttungen rask med å komme oss uti, mens Merethe og andre guttungen styrte med bål og pølser. Uti vannet tok vi på oss maskene og stakk hodet under. Kuldesjokket traff ansiktet mitt som et hammerslag! Jeg stakk ansiktet opp igjen av vannet og prøvde å si noe, men leppene hadde frosset fast til hverandre og kjevemusklene var lammet. I alle fall så føltes det slik. Men gubbevare så deilig det var!

 

Vi fikk oss et par runder rundt i den lille fine viken vi var i før vi gav opp på grunn av brainfreeze og lamme lepper. Det kom rare lyder ut av munnen når vi forsøkte å snakke siden leppene ikke virket lengre. Heldigvis er draktene vi har 7 mm og beregnet til vinterdykking så vi fryser ikke på kroppen. Uansett så er dette en aktivitet som jeg uten tvil kan anbefale. Ta et fridykkerkurs med en venn og sett i gang! Dette er også en mye billigere sport enn å måtte kjøpe fullt dykkerutstyr og styre med luft og slikt. Frihetsfølelsen ved fridykking er ubeskrivelig og man ender fort opp med å være timesvis i vannet.

Les litt mer om fridykking og undervannsjakt her.

Vel på land var det kaffe og varme pølser. En flott dag i solskinnet og en perfekt start på Lørdagen. Noen koser seg på fjellet, andre på sjøen og vi i vannet! Perfekt!

 

Nyt påsken!

#hverdagsaktiv #fridykking #sjø #sol #kaldt #vannet #bål #pølser #familietur #påsketur #havet #kuldesjokk

Påskeaktivitet

 

Fisketur!

 

Vi er heldige som bor nær fantastisk natur her vest i havet utenfor Bergen. Her har vi utallige muligheter for et rikt aktivitetsliv i skog og mark, fjell og sjø. Her er noe for enhver smak med andre ord. Det å være aktiv i naturen gir deg noe helt ekstra. En ekstra innsprøyting av glede, lykke, og frihetsfølelse. Alle vet jo hva som skjer når vi trener og at dette er svært gunstig for både kropp og sjel, men aktiviteter som er krydret med fri utfoldelse i naturen, er mer effektivt enn noe annet.

 

Og spesielt vi her i Norden trenger å komme oss ut i naturen. Spesielt på dager som dette når solen skinner og været synes å ønske lyset og våren velkommen. Og spesielt lyset vil være særlig gunstig for oss som en hel vinter har vandret i mørket.

Lyset og solen vil være en naturlig kilde til d vitaminer, men lyset vil også løfte tungsinnet vekk fra sjelen. Man blir rett og slett mindre deprimert av å være ute i lyset.

 

Trening hele påsken er fint for alle, men det er nå min mening at man skal bruke mer tid når lyset varsler vår og fridagene er mange, på å bare nyte vår frie natur. Og har du aktiviteter som er særlig lystbetonte for deg så er tiden inne for å sette i gang.

Selv har jeg hatt med familien på fisketurer de siste dagene. Vi har kost oss med sjokolade, kaffe og pølser, samt nytt det å spasere fra fiskeplass til fiskeplass. Og det har definitivt gjort at man blir i bedre humør.

 

I morgen skal vi ut igjen og denne gangen blir det fridykking. Dette blir årets første tur i havet på jakt etter kamskjell og krabbe. Kanskje litt undervannsjakt også. Det å svømme rundt i et par timer med dykking ned til 10-12 meter er hard trening. Men når man gjør noe som er såpass lystbetont, føles det kun som ren moro. Og i selve aktiviteten, går man inn i en slags flow følelse, der man glemmer tid og sted. Noen som har hatt det slik?

 

Og når kvelden kommer kjenner man at kroppen har fått sitt. På en god måte! Og da har dagen vært vellykket, trening er gjennomført, glede er inntatt og lykken er fullkommen!

 

Hva er din flow aktivitet? Hva er aktiviteten som gir deg en følelse av å glemme sted og tid? Gi oss gjerne en kommentar på dette slik at andre kan bli inspirert av hvilke aktiviteter du driver mest med!

 

Nyt dagene og fortsatt god påske!

#aktivitet #helsefordel #lyset #depresjon #fisketur #familien #lystbetont #kos #vinter #vårlig #sol #påskeaktivitet

Vinner av ukens blogg!

 

Fikk en svært hyggelig melding fra bloggeren Polarekspressen.

Vi hadde på hennes blogg blitt kåret til ukens blogg! Dette var jo svært hyggelig og spesielt hyggelig at det var en god inngang til påsken for vår del. Hun hadde skrevet fine ord om oss og bloggen vår.

For oss er det viktig å få spredd bloggen. Bloggen vår vil inneholde litt av hvert men med et klart fokus på hverdagsaktivitet og hverdagstrening. Det er mange ulike innlegg om litt av hvert som sagt og hvis mean leser bloggen vår så vil man finne at hverdagsproblemene og skråblikkene vi har på ulike tema også har en sammenheng med inaktivitet.

 

Det finnes mange grunner til at vi ikke er aktive nok i hverdagen og denne bloggen vil forsøke å ta opp de ulike tingene som ligger i veien for at vi beveger oss for lite. Se dette i sammenheng!

 

Derfor er det viktig å fint at vi får eksponering for våre tema.

 

Vi takker for Ukens blogg hos Polarekspressen og ønsker alle en strålende påske!

 

#ukensblogg #bloggere #hverdagsaktiv #aktivitet #livsstilsendring

Hardt arbeid er den beste treningen!

 

Vårsesongen startet i hagen i dag. Vi hadde bestilt og fått 10 tonn med singel som skulle fordeles jevnt utover plassen foran huset. En glimrende anledning til å få inn litt hard styrketrening i en form som er mye bedre enn noen av de kroppsvektøvelsene som ellers står på programmet.

 

Utstyrt med trillebår, spader og rive fordelt vi haugen på de ulike familiemedlemmene. Ungdommene tok sin tørn med spade og kjøring på trillebåren, og det samme gjorde vi voksne. I løpet av to dager med hard jobbing var det bare en liten haug igjen og plassen foran huset var dekket av fin singel.

Ikke bare fikk vi en ryddig og flott gårdsplass, men vi fikk en glimrende styrkeøkt ut av de ti tonnene med småstein. Jevnt fordelt på hele familien. Rendyrket familietrening der altså.

 

Både rygg, og ben fikk gjennomgå og ikke minst magemuskler. Skal du skjerpe sixpacken så er dette en god ting! Ved å løfte spaden og kaste singel i trillebåren så får spesielt de skrå magemusklene kjørt seg. Husk å utføre øvelsene riktig slik at ryggen ikke får for mye juling. Og varier mellom forskjellige sider slik at alle deler av kroppen får sitt.

 

Helkroppstrening ut av ti tonn her altså. Det beste er likevel at hele familien kan ta del i dette, samt at man får gjort virkelig nyttige ting for hus og heim samtidig. Så når vårøkten starter for dere så husk at hardt arbeid er bedre enn hvilken som helst studiotrening. Bare husk å utføre dette på riktig vis!

 

God vår!

 

#vårlig #hardt #arbeid #trening #hverdagsaktivitet #aktiv #familieaktivitet #øvelser #helsefordeler #livsstilsendring   

To kilometer løping. En oppskrift på å unngå å dø

 

Bergen city maraton nærmer seg med stormskritt. Jeg skal da løpe stafettdelen med gode kolleger i kommunen. To av de til sammen 2,2 milene som utgjør stafettløypen er tildelt meg. Og det til og med selveste sjarmøretappen.

Jeg har jo i et tidligere blogginnlegg skrevet om formen min på dette tidspunktet en måned før selve løpet. (Les mer om det her).

 

Men jeg har altså ikke skrevet om selve planleggingen og gjennomføringen av løpet. Altså hvordan løpe to kilometer så fort som pokker og samtidig unngå å dø i forsøket.

 

Mer nøyaktig. Hvordan forflytte en femti år gammel middels trent femtiåring på rekordtid fra Nordnesparken til Bryggen i Bergen.

 

Normalt ville dette ikke være særlig vanskelig, men som tidligere nevnt, så har jeg altså klart å løpe på meg en skade i kneet, samt også lagt paddeflat med influensa i flere uker nå. Verdifull tid er gått tapt. Formen kjennes ræva, og lungene kjennes ut som om jeg puster gjennom et sugerør. Det begynner med andre ord å haste.

 

Men heldigvis så er dette et løp der målet ikke er å vinne, men kun å ha det moro.

Det er likevel ikke så lett å spasere seg igjennom løypen hvis man ser at til og med deltakerne fra barneløpet som starter samtidig med meg, løper fra meg. Man har da en viss mannlig stolthet å ivareta!

 

Så jeg tenker også at det er flere mannfolk og kvinnfolk der ute som tenker det samme som meg. Hvorfor gjorde jeg dette? Og hvordan pokker skal jeg overleve dette med en liten smule ære i behold?

 

Vel her er oppskriften folkens! Og denne oppskriften kan i høyeste grad overføres til de som ikke skal løpe maraton. Eller stafett for den saks skyld. Bruk denne oppskriften til å komme i bedre form til våren og lad bena for livsstilsendring og løpeglede!

 

Punkt 1.

Kjøp deg gode sko. Da spesielt sko til å løpe i det nærmiljøet du skal bruke dem. IKKE ha mål om at nå skal du peise avgårde i skog og mark og fjell og dal. Da er du dømt til å slite mer enn nødvendig. La dette komme på et senere tidspunkt når løpeglede er blitt en del av livet!

 

Punkt 2.

Begynn med å gå de to kilometerne daglig. Og når du er halvveis hjemme, så øker du farten.

Etter 3 dager med dette mønsteret så økes farten halvveis. Ta så en dag pause.

 

Punkt 3.

Dette er dagen da du går med raskt tempo halvveis og når du snur så jogger du svært rolig og med korte skritt og land gjerne på forfot. Det er nå viktig at du IKKE langer ut, men holder et lavt og rolig tempo i joggingen helt hjem. Gratulerer, du har løpt din første kilometer.

 

Punkt 4.

Nå har du en dags pause.

 

Punkt 5.

Her er selve dagen da du løper hele veien. Som tidligere nevnt så er det viktig at du tar korte skritt slik at ikke knær og hofter får unødvendig juling. Hold et lavt og behagelig tempo og land mykt på forfot slik at du ikke får unødvendige støt i ledd og sånt skitt.

 

Punkt 6.

Nå gjentas dette hver tredje dag i to uker.

 

Punkt 7.

Nå er tiden kommet for å guffe opp. På samme måte som i punkt 1,2, og 3 så skal økning av fart være målet. Rolige økter frem første kilometeren og så øker du farten hjemover. Siste 100 meterne kan du gi på. Men husk å ta korte og myke steg.

 

Punkt 8.

I dag løper du med korte skritt og myk landing på forfot. Denne gangen et jevnt og såpass høyt tempo at du blir virkelig andpusten. Hvis du må stanse underveis å puste så sørg for at du kun går. Ikke stans helt. Vent i ett minutt så gir du på igjen full guffe! Så pause i ett minutt. Så gir du på og så videre til du er hjemme igjen.

Dette gjør du til en uke før start.

 

Punkt 9.

 

Siste uken her da har du muligheten til å jogge i raskt tempo, men ikke løpe fullt ut, kun i et tempo der du kan føre en normal samtale. Dette kan du ta til det er 3 dager igjen til løpet. Så slapper du av de 2-3 siste dagene.

 

Punkt 10. Løpsdagen.

Still opp i god tid og sørg for å små jogge i svært rolig tempo siste 10 minuttene før løpet. Du skal ikke være andpusten, men varm i kroppen. Sørg for lett uttøyning før du starter.

 

Pang!!! Løpet starter og du sørger nå for å holde jevnt middels joggetempo, men hold likevel igjen. Ikke gi full gass. Vær tålmodig og løp med så jevn fart som mulig. Lett på tå og finn rytmen. Øk farten noe når du er halvveis, og gi ikke full pinne før du har 200 meter igjen. Nå gir du det du har i innspurten! Da er du i mål og har fortsatt både livet og æren i behold!

 

Et betydelig pluss i denne oppskriften er at selv de som er i aller dårligst form kan bruke dette til å bedre form og kondisjon. Du må ikke løpe for å nå målene på kort sikt, men ved å pushe litt etter litt over tid, kommer også du i mål tilslutt. Den største seieren er over deg selv. Ta tiden til hjelp og øk gradvis så VIL formen bedres etter hvert!

Mvh Willy

#bergencitymaraton #bcm #løpeglede #løpe #trene #nybegynner #helse #form #kondisjon #mestring #moro #maraton #stafett #kolleger #aktiv

Trening i senga

 

Dagen har kommet. Seriestarten er endelig i gang. Litt utsatt for Brann sin del da forrige kamp ble utsatt. Men nå er det endelig i gang. Jeg hadde tenkt lenge på denne kampen og fått trent godt til dagens runde mellom Brann og Bodø Glimt.

 

Inngangen til kampen var optimal med styrkedrikk satt på kjøling og energi i form av søte proteiner og noen få karbohydrater med sjokoladesmak. Alt plassert innen rekkevidde på nattbordet her på reservebenken.

 

Med iskald humledrikke plassert innen rekkevidde stirret jeg nedover innbytterbenken og mot de 55 tommene foran meg. Litt stiv i albuleddet når jeg løftet energidrikken og sippet i meg en slurk. Dette hjalp og jeg var i gang med oppvarmingen. Alt vel og kampen kunne starte.

 

På forhånd hadde jeg en strategi om hvordan jeg skulle legge opp spillet. Forsvaret var tunge i kroppen og armene mine slet da jeg tok tak kettelbjellene og løftet jevnt 30 repetisjoner. På banen skjedde det ikke så mye så jeg tok 30 til og kjente at forsvaret, altså armen mine, var tunge etter vinterens treningskamper. Spesielt på høyrekanten var det noe nervøst og urytmisk.

 

Siden 55 tommeren flimret foran meg og både meg og Brann nå hadde kontroll på midtbanen kjente jeg at magemusklene mine fikk sitt der jeg lå på rygg i sengen med bena løftet 2 centimeter fra madrassen og med spesielt bukmuskulaturen aktivert og gluteus maksimus strammet. Jeg kjente at det var tungt, men midtbanen hadde likevel bra kontroll. Jeg tok så mange repetisjoner at jeg klarte et utall repetisjoner helt til teknisk utmattelse. Jeg følte at magemusklene mine på midtbanen virkelig fikk kjørt seg her. Ved å vri spillet fra høyre til venstre siden med lissepasninger der midtbaneankeret serverte baller både her og der fikk de skrå magemusklene sitt inntil teknisk utmattelse gjennom hele første omgang. Dette sammen med godt tak i kettlebjellene så fikk vi totalt sett en god gjennomkjøring.

 

Jeg savnet imidlertid gjennombruddspasningen som skulle føre til at vårt lag skulle ta føringen. Plutselig kom den. Den forløsende pasningen. En lissepasning fra midtre magemuskel og ned til spissen. Spissen rev til seg kettlebellene og smalt til med hip thrust 20 repetisjoner gange fire. Det var en vakker og kontant utført scoring.

 

Fortsatt hadde jeg ikke flyttet meg ut av senga. Og jeg hadde hatt 45 minutter med arm, bryst og magetrening der både fremre og skrå magemuskler hadde fått gjennomgå. Kettlebellene jeg hadde med meg i senga veide 8 kilo per stykk og dette passet meg greit nå i første kamp.

 

Jeg passet på å få i meg nok væske i pausen og så gjorde jeg meg klar for andre omgang. Andre omgang var mye en repetisjon av øvelsene fra første omgang bortsett fra at spissen hadde mange flere innlegg fra vingene å arbeide med. Dette betydde at bukmuskler fikk mer å arbeide med og repetisjon av bukmuskeløvelser dominerte omgangen. Bodø Glimt hadde ikke mange sjanser. Mest fordi både forsvaret, keeper, midtbane og angriperne til laget mitt hadde god kontroll i kjernespillet. Jeg vred ballen over og ble liggende med ansiktet mot 55 tommeren foran meg. Kjernemuskler ble aktivert da vi holdt god kontroll i planken inntil teknisk utmattelse x 4 i senga. Dette smakte, men helt på tampen av kampen kjente jeg at denne første kampen hadde tatt på. Men vi var i alle fall i gang i år og jeg hadde hatt en god gjennomgang med trening uten engang å ha forlatt senga, bortsett fra en kjapp tur på toalettet i pausen.

 

Slik kan hverdagstrening også utføres. Man må på død og liv ikke reise på treningsleir på la Manga for å få gode gjennomkjøringer hvis treningskamper fremover kan utføres der man har det bra?

 

Man trenger bare bruke fantasien hvis treningen skal kunne ha en overføringsverdi og man har kunnskap om hvordan øvelsene man utfører skal utføres korrekt. Da kan man gjøre disse øvelsene når som helst og hvor som helst til akkompagnement av hva som helst!

 

Just sayin!

 

Mvh Willy.

 

#trening #fotball #aktivitet #kettlebells #trening #hverdagstrening #hverdagsaktivitet #fotballkamp #motivasjon

Kneskade, influensa og 1 måned til Bergen city maraton

 

De siste månedene har jeg trent jevnlig mot vårens eventyr i Bergen. Bergen City Maraton. Gjennom jobben har jeg og ti kolleger meldt oss på denne løpefesten, selvsagt for å knuse alle rekorder! Det er riktignok stafett delen av denne festen som står på programmet for oss. Dette innebærer at vi deler en halvmaraton på ti stykker. Jeg skal løpe ca 2 kilometer, så det er ikke for hakkende gale å klare. Tenkte jeg da.

 

Vel så enkelt skulle det selvsagt ikke være. Jeg glemte jo å ta med i beregningen at jeg tross alt er femti år. Inne i hodet er jeg ikke mer en 25, men det er ikke bare hodet som skal løpe, jeg har en sliten kropp som også skal dras fra Nordnesparken til Bryggen.

 

Nå er det jo slik at jeg tross mine 50 år er bedre trent enn jeg var når jeg var 25 år. Dette er jo selvsagt bra, men det sier kanskje noe om hvor dårlig formen var når jeg var 25? Uansett så holder jeg meg i bra form og nyter livsstilsendringene jeg tross alt har valgt å påføre meg selv. Så slik sett så burde 2 små kilometer være godt innenfor rekkevidde. Tenkte jeg.

 

Det var imidlertid noen små, ikke uvesentlige faktorer jeg glemte å ta med i beregningen.

 

Dette løpet går av stabelen 28 April. Dette er jo mer eller mindre midt på vinteren. I alle fall slik årets vinter har vært, og er. Dette betyr at kropper over femti, automatisk går inn i smertemodus og slår av kroppslige funksjoner som ikke er livsnødvendige. En slags «survival mode». Dette innebærer at kroppen kun gir energi til å opprettholde funksjoner som trengs for å overleve med andre ord.

 

I tillegg glemte jeg å ta høyde for årets angrep fra virusfronten der manflu geriljagrupper utfører sine punktangrep mot da, spesielt influensasårbare mannfolk i femtiåra. Og i år var disse geriljakrigerne støttet av grupper som rettet spesifikke angrep mot ledd og sener i kroppen. Vi ble på en måte ledet inn i en felle.

 

Denne fellen var jeg ikke forberedt på og løp bokstavelig talt inn i fellen uten å tenke meg om. En klassisk felle som jeg selvsagt burde sett komme, nemlig konkurranseinstinkt fellen. Jeg hadde selvsagt gjort den kardinalfeilen som er mest vanlig å gjøre for mannfolk i min alder, nemlig å ha mål som var for vanskelig å nå. Målet mitt var å løpe under 5 minutter pr. kilometer og det var nok for meg litt for ambisiøst. Jeg var riktignok under 5 minutter på den første kilometeren og nesten under på den siste, men så røk kneet. Selvsagt!

 

Nå er jeg omtrent restituert i kneet men det biologiske angrepet mot luftveiene mine sitter fortsatt godt i. Jeg håper å i alle fall kunne fullføre min del av løypen i April.

 

Jeg har imidlertid ikke lenger annet mål om å ha det mest mulig moro. Og det var kanskje det jeg skulle og burde ha hatt fra start av!

 

Ha en strålende dag!

 

#bcm #maraton #femti #sprek #løpefest #manflu #kneskade #motivasjon #glede #influensa

Jeg gir nå vel faen!

 

Først i dag har vi et aldri så lite ønske. Vi trenger sponsorer til bloggen vår slik at enda flere kan få lest om det vi skriver. Send oss gjerne en melding i innboks hvis du er interessert i å bidra. Takk.

Mvh Hverdagsaktiv

 

Enkelt og greit sant? Men jeg mener virkelig at det er sunt å gi litt mer faen.

 

Jeg husker en tekstlinje fra et eller annet sted og den gikk litt som dette.

 

«Jeg driter i øst, jeg driter i vest, jeg driter i de som tror de er best, jeg driter i varmt, jeg driter i kaldt, jeg tror fanden steike jeg driter i alt!»

 

Sånn kan det også sies. Samtidig virker dette noe defensivt og pinglete, men la meg forklare litt hva jeg mener med at vi burde lære oss å gi litt mer F.

 

I 1990 ble jeg altså operert i ryggen og havnet i NAV systemet. Det skulle gå 12 år der jeg falt mellom to stoler før jeg klarte å fri meg selv fra dette buret. Denne som for meg den gangen nørte opp en ekstrem følelse av å bli urettferdig behandlet. Og slikt sitter i resten av livet kan en tenke. For meg var dette den gang såpass ødeleggende at det holdt på å bli min bane.

 

Og siden jeg i dag sitter her og skriver på min blogg, så ble det naturligvis ikke min bane. Så hvordan kommer en seg da videre når urettferdigheten overskygger livsgleden og gir deg en følelse av at noen har behandlet deg blodig urettferdig? Så urettferdig at livet stanser opp og viser deg at det er mulig å hate. Og det er mulig å forakte, hate å mislike deg selv og andre i såpass stor grad at det overtar livet ditt. Ja faktisk truer med å gi tilværelsen din banesår.

 

Jeg vet jo at mange rundt omkring sitter og sliter med lignende ting. Det å føle seg urettferdig behandlet er ikke lett å takle for mange. Det å takle følelsen av å være utstøtt av samfunnet og samtidig kjenne på at ulike diagnoser vokser seg større inne i deg selv.

 

Man kan selvsagt si til seg selv at «jeg gir nå vel faen!»

 

Men i bunn og grunn er vel dette litt som om man feier ting under teppet, ikke sant?

 

 

Jeg husker det så vel den gang jeg vokste opp på Landås. Dette var altså en bydel utenfor Bergen. Årstallet var midten av 80 tallet og vi var en liten svimete og glad gjeng som tuslet rundt for oss selv. Med langt hår, mc jakker og tøff i trynet. Men også da selvsagt helt harmløse rabbagaster med skummelt blikk og ostepop i lommen.

 

Hver gang vi møtte ting vi ikke taklet eller forsto så tydde vi til verdens eldste murbygging og selvbeskyttelse. Vi sa til oss selv så høyt vi klarte og så ofte som mulig at

 

«Vi gir nå vel faen!»

 

Så flirte vi litt og slo av en ingentingvits og så la vi det bort. For å si noe om hva en ingentingvits er så er dette rett og slett noe som for eksempel dette.

 

«To lyktestolper gikk over en vei, så kom en bil og da sa den ene stolpen: Hvor er de gule giraffene mine?»

 

Helt fullstendig meningsløst selvsagt og heller ikke særlig morsomt, men vi kunne le både vel og lenge av dette. Og kanskje det nettopp var slik at vi på denne måten tok brodden av vanskelige ting? Kanskje det nettopp var på denne måten vi lærte å takle følelser som var vanskelige? Kanskje nettopp på grunn av dette ble vi i stand til å akseptere urettferdighet i livet? Ved å si til oss selv at vi gir f i alt. Og ved å lære oss dette så lærte vi oss å legge det ned i kjellerboden.

 

Vi aksepterte aldri urettferdigheten, men vi lærte oss å legge den bort.

 

Slik er det vel også ellers i livet. Noen ting takler vi lett, andre ting er vanskeligere.

 

Så hvis du er som mange andre av oss mennesker, litt rar med mye vanskeligheter som av og til bygger seg opp og tetter rørene der livet renner igjennom. Hvis du er en av oss som av ulike grunner hater dine omgivelser, misliker ditt eller datt, som sitter hjemme og ikke vet hva vondt du skulle påført den verden som har behandlet deg så urettferdig. Så hent frem et speil og titt inn i det. Snakk med deg selv som om det var problemet du snakket med. Og forsøk å innse at det hatet og den urettferdigheten du har opplevd KUN STRAFFER DEG SELV.

 

Den verden som gjorde deg vondt. De menneskene som behandlet deg urettferdig. De bryr seg virkelig ikke en dritt om hvordan du har det som regel. De har antagelig glemt hele greia fordi det betydde ikke en dritt for dem. Det som du tok til deg som livsforandrende urettferdighet. Tenk over det!

 

De gir nå vel faen!

 

Så da fortsetter du å straffe deg selv for noe som andre er skyld i. Noe som de ikke tenker på overhodet. DU straffer deg selv og tenker at «nå skal de faen meg få».

 

Og så er det bare du selv som får. Som begraver deg i elendigheten i stedet for å legge dritten ned i kjellerboden, låse døren og ha en plan om at du skal rydde den boden en gang. En annen gang. «Til helga kanskje?», «Ja det burde vi».

 

Så hva sitter vi egentlig igjen med da? Masse ting og saker som har skjedd over lang tid eller kortere tid? Kanskje det er ting som pågår nå? Eller kanskje det er mye forskjellig som har skjedd gjennom livet. Ting som definitivt er urettferdig for deg og mot deg. Så hva kan du gjøre med det? Svaret er enkelt, men å gjennomføre det er ofte ikke så enkelt.

 

Kan du slutte å straffe deg selv når det er andre som burde vært straffet?

 

Kan du virkelig gjøre noe med det som har skjedd?

 

Hva hvis du fortsatt kverner rundt på skyldfølelser? «Hadde jeg bare reagert slik, så», «Hadde jeg bare sagt slik og slik, så», «Hvis jeg bare hadde gjort slik, så».

 

Ser du hva jeg mener? Skal du fortsatt prøve å plukke opp vanndråpene som forsvant i livsrørene for lenge siden? Kan du i stedet pakke dette ned i en eske og sette det i kjellerboden?

 

Tro meg. Når du velger å gjøre dette så vil livet dreie mot riktig retning. Sakte men sikkert. Fordi det at du har det bra, er det som er det rettferdige.

 

Du trenger ikke koble dette helt vekk. Du kan akseptere og forstå at det er slik. Og at du som selvstendig menneske kan se på vanskene, akseptere at de er slik de er, men likevel velge å sette det vekk igjen. Ned i kjellerboden. For din egen del. Fordi du trenger å leve ditt eget liv slik du ønsker.

 

Det er det som egentlig er rettferdig.

 

Ønsker deg en flott dag!

 

Annonser:

 

 

#selvinnsikt #livserfaring #mestring #livssituasjoner #endring #nyeveier #tankekjør #urettferdighet #psykiskhelse #nav

Styggen i ryggen

 

Back in the day. Fikk jeg vondt i ryggen. Dette var et resultat av en rovdrift på helsen gjennom feilstillinger i det arbeidet jeg hadde som rørlegger. De fleste rørleggere jeg kjenner har ryggproblemer, men problemet er nok ikke begrenset til kun dette yrket.

Det er engang slik at ryggproblemer og smerter knyttet til kroppens bakside er et kjempestort samfunnsproblem i tillegg til at det er en personlig, psykologisk og økonomisk katastrofe for den det gjelder. Et sant helvete der selveste styggen i ryggen herjer med både kropp og sinn.

Sinnet får oftest gjennomgå fordi ens omgivelser ikke helt virker å tro på slike “usynlige” smerter. Kroppen får gjennomgå fordi smertene som herjer som styggen sjøl i ryggen din synes å vokse fra korsryggen og forplante seg til andre deler av kroppen. Og sammen utgjør faenskapet styggen i ryggen som ødelegger ens psykiske, fysiske, sosiale og økonomiske hverdag.

Det er slett ikke uvanlig at familier går i oppløsning når det er slik, og det er slett ikke uvanlig at uføretrygd går hånd i hånd med flere tilleggsdiagnoser. Livet selv virker å være rasert. Dette er et stort samfunnsøkonomisk problem i tillegg til den åpenbare personlige tragedien dette er for mange.

Og så går man på NAV.

Skal ikke dvele for mye med dette, men jeg skulle virkelig ønske at folk som har det vanskelig fra før kunne slippe å få det enda vanskeligere. 

For å slå et slag for videreutdanning innen menneskelig psykologi med empati som eksamensform. 

“PANG” Slag slått!

Man kan selvsagt være uenig med meg og mange vil nok protestere høylytt. Spesielt de som gjør en god jobb. Som med de fleste andre steder der gode mennesker gjør en god jobb, vil systemet de arbeider med være noe av grunnen til hvorfor ting er som det er. Alle rørleggere har gode verktøy. Da burde det være en selvfølge at det offentlige også har det. Tross alt handler det om menneskelige skjebner.

Samtidig er det skjønnsmessige faktorer fra sak til sak og en individuell grunnforståelse av menneskelige faktorer ville kunne avverget mye lidelse.

Hvordan vet jeg dette? Enkelt.
Been there, done that. I over 10 år mellom 2 stoler i systemet. Systemet rystet meg. Styggen i ryggen ødela meg kroppslig og hjelpeapparatet ødela resten.

Tilbake til ryggen og de vansker som kan oppstå.

Det eneste vi etterlater oss her i livet er hva vi har gitt til andre.

Så fokuser gjerne på det og ikke på hva andre burde gitt til deg. Har du det fokuset så er det enklere å leve i glede. Og glede skapes i nuet. Her og nå ved å fokusere på positivitet og velge vekk negativitet.

Hva mener jeg egentlig med dette?  For min egen del er smerter noe jeg med leve med hver eneste dag resten av livet. For mange år siden var dette svært vanskelig å akseptere. Det å grave seg ned synes da som den letteste løsningen. Så da gjorde jeg det. Var dette den riktige løsningen? 

For meg? Ser jeg tilbake nå så er svaret helt klart nei.

Med prolapser og operasjon bak meg og en kamp mot systemet samtidig, var det lett å gi opp. Hvor enn en snur seg og hva enn man gjør så slås grunnen vekk under deg.

Nav ville den gang ikke gi meg omskolering fordi de mente at jeg burde vært uføretrygdet.  Så da søkte jeg og legen min om uføretrygd. Denne fikk jeg avslag på da Nav mente jeg burde omskoleres! 

Man skal jaggu være sterk for å takle å være syk.

That was then. This is now!

Så spiller jo livet ut sine underfundige små puss. Ingen vet hvordan dagene blir, men tenker man at den bli fæl og legger seg ned så blir den som regel det.
Jeg gav selv opp. Belaget meg på et liv som ufør. Da var jeg i midten av 30 årene. Så en dag fikk jeg en telefon.
 
Det var fra mitt forsikringsselskap som da ante at en forestående uføredel skulle utbetales. Da gikk selvsagt alarmen hos dem. De sendte straks to forståelsesfulle sosionomer hjem til meg og lovet å forsøke å ordne opp. Jadablada sa jeg og trodde passelig på dem. 

En uke senere var ny utdanning og omskolering i boks. Ergoterapi here i come.

Det hører med til historien at Nav utredet meg ved arbeids rådgivnings kontoret. Der konkluderte de med at jeg ikke var i stand til å klare en høyskole utdannelse. 

Jeg gikk ut med toppkarakterer. Jeg gikk også ut med toppkarakterer på generell studiekompetanse.

Jeg har senere også tatt en videreutdanning innen rehabilitering.

Nå ti år senere har livet snudd til noe positivt. Jeg har fortsatt ulike plager, men har lært å takle dem. Styggen i ryggen er temmet ved hjelp av regelmessig mosjon og trening. Og en ting vet jeg utmerket godt av erfaring.

Den hjelper seg best den som hjelper seg selv.

For din egen del  så gi aldri opp. 

For din egen og dem rundt deg sin del. Legg vekk bittert hat og destruktiv tankegang fordi dette ikke vil gi deg noe annet en tap.

For din egen del, la fortid være fortid og fremtiden være målet. Begynn en endringsprosess der hjernen din smiler og aktivt velger en annen retning.

Det betyr ikke at man glemmer eller tilgir, men man skal i alle fall ikke fortsette å straffe seg selv!

Jeg valgte vekk mitt problematiske forhold til system og smerter. Ikke det at jeg ikke fortsatt sliter med styggen i ryggen, men målrettet aktivitet og at jeg tvang meg selv til endring, ut av den trygge vante komfortsonen og inn i en ny tilværelse, fjernet de fleste av mine smerter. Og de som ikke forsvant, ja de har jeg lært å leve med.

Og det er aldri for sent å begynne å tenke annerledes.

Dagens viktige beskjed. Gi aldri opp. Veien blir til når du går og det er DU som bygger den.

Mvh Willy 

#nav #ryggsmerter #hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst 

Kraften i en samtale

 

 

«Beneath the rule of men entirely great, the pen is mightier than the sword.»

I skuespillet Richelieu i fra 1839 skrevet av den engelske forfatteren Edward Bulwer Lytton skriver han blant annet denne berømte setningen. Handlingen i stykket dreier seg i hovedsak om den Franske statsmannen og Kardinalen Richelieu. Setningen er også senere blitt brukt som en metafor for at dialog og at samtaler løser ting bedre en vold og krig. Pennen er sterkere enn sverdet. Det er makt i det skrevne ord. Det er også makt i de ord som ikke sies. Det som ligger i de uskrevne regler som forståes av store kvinner og menn. Menn og kvinner med ære og med evner som respekt og gjensidig forståelse. Ikke primitive løsninger der vold avler vold og hevnen utspilles på egoismens premisser. Krig og elendighet, svik og bedrag.

Samtaler på et slikt nivå mellom mennesker kan skape tro på at man kan flytte fjell. Ingen tvil om det. Samtaler og god kommunikasjon har skapt de største positive endringene i verden og også de mest personlige endringer i enkeltmennesker.

Da er det ikke så rart at en samtale kan endre en livsstil ikke sant? De fleste som regelmessig arbeider med endringsprosesser hos mennesker har en rekke verktøy for å hjelpe til endring gjennom samtale. Motiverende intervju er en av flere metoder for å kunne oppnå endringseffekt. Mine egne erfaringer med denne type samtaler er at man trenger flere verktøy i kombinasjon for å kunne forstå grunnlaget for endring. Et vanlig brukt verktøy i så måte er kognitiv terapi. Dette blir til sammen gode verktøy for å kunne hjelpe å kommunisere endringsprossesser hos den enkelte.

MEN. Og det er et STORT MEN her.

Vi skulle ikke bare tatt oss en prat da?

Det er fint at helsepersonell og coacher kan teorier og teknikker om åpne og lukkede spørsmål og hvordan man arbeider med ambivalens. Det er fint om de i tillegg kan noe om kognitive metoder også for på den måten kunne forstå hvordan man samtaler med ulike mennesker som har eller kan ha nytte av dette. Det er ekstremt fint hvis man også evner å kombinere disse teknikkene i tillegg. Da ligger man virkelig godt an. Ikke sant?

Men det kanskje viktigste av alt er evnen til å snakke med personen foran deg. Ha forståelsen på et dypere plan på hvordan han eller hun egentlig har det. Forstå at man noen ganger kan løse vansker ved å snakke om ting som ikke helt faller inn under verktøyene man har kunnskap om. Forstå at det tross alt er mennesker vi snakker med. Mennesker med egne HELT forskjellige livserfaringer og preferanser. At samtaler må forstås på et menneskelig plan som ikke nødvendigvis finnes i noen bøker, men kun kan forstås gjennom empatisk evne og en dypere forståelse og aksept av selve livsforståelsen.

Det hjelper ikke å snakke et menneske ned i vekt med verktøy som ikke passer. Det hjelper ikke å endre noe en ikke forstår utgangspunktet til. Utgangspunktet om HVORFOR en ikke vil. Så derfor må man også ha evnen til å ha erfart. Bruk det i møte med den som ønsker endring. Ta en prat!

Den gode samtalen er et begrep. Den gode samtalen krever evne til egenrefleksjon og samrefleksjon. Den samtalen som foregår mellom to mennesker som har en grunnleggende forståelse og en gjensidig respekt for hverandre, sammen med en genuin og oppriktig interesse om tema fra begge parter, blir ofte den samtalen som egnes som utgangspunkt for endring.

Livserfaring innen mange områder og forståelse og respekt for ALLE mennesker, er en forutsetning for å komme i denne posisjonen. En empatisk tilnærming og menneskelig varme i sin relasjonsbygging hjelper en på denne veien. En genuin interesse for å akseptere og sette seg inn i andres særegenheter og spesialinteresser må etter min mening være grunnlaget for den gode samtalen sammen med ærlighet.

Hvis mannen foran deg er spesielt opptatt av frimerker, nytter det ikke å åpne med en kommentar om at du hater filatelister. Eller?

Kanskje det er nettopp slik du bør åpne samtalen? Her kommer dette udefinerbare inn som skaper en forståelse som kan åpne hvelv. Denne forståelsen kan ikke erverves ved å lese om det i bøker, men kan kun forstås gjennom personlige kvaliteter og erfaringer.

Men en kan lære å ta hensyn til dette og bruke seg selv som redskap for ærlig forståelse og ærlighet der man ikke forstår.

Vanskelig ikke sant? Nei egentlig ikke. Husk at det er mennesker vi snakker med. Mennesker som deg selv med alle dets skavanker, feil og andre mangler. Noe forstår vi, andre ting ikke. Vi er forskjellige alle sammen. Det er dette som gjør oss til mennesker.

Med disse verktøyene i kofferten holder jeg mine samtaler med mennesker som ønsker endring. Også samtaler med de som har gitt opp å få til endring. Og samtaler med de som ikke vil ha endring. Eller kan det hende de likevel vil? De vil bare ikke si det til hvem som helst? Kanskje det er for vondt å i det hele tatt si det til seg selv? Da må vi forstå at dette ikke er gjort i en håndvending.

De beste samtalepartnerne er de som ikke setter sine egne verdier, holdninger og forståelser til grunn for utgangspunktet i samtalen. De er selvsagt der, men de dempes og viskes ut i den tilnærmingen man til enhver tid gjør mot den man samtaler med. Det er tross alt ikke en selv en skal snakke om, selv om man kan supplere samtaler med egne ord og erfaringer. De beste samtalene får man når egne «sannheter og egen kunnskap lest i en bok» IKKE havner i fokus, men aksepten om at samtalepartneren har sine preferanser og erfaringer. Og så evne og gi plass til dette i samtalen.

Så la oss ta en prat en gang da! Om endringer og livet og litt av hvert? Eller vil du helst ha et ord med deg selv først? Sjekk ut hva som er viktigst for deg da?

Ønsker dere en fortreffelig dag!

#samtaleterapi #samtale #endring #livsstilsendring #motivasjon #samtalepartner #deltagelse #respekt #forståelse #empati

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top