I dag startet dagen med snekring igjen. Dette er jo en perfekt måte å få trening, samtidig som man får utløp for både de kreative sidene av en selv, men også får utforske de mer mannlige handyman skillsene man har opparbeidet seg over et langt liv.
Visste du forresten at hvis du gjør noe du aldri har gjort før så lærer du noe nytt? Og visste du at du potensielt da lager inntil 250 000 nye nerveforbindelser i hjernen? Og hvis du tenker litt logisk da så har du altså ikke bare fått fysisk aktivitet, men også trening for hjernen. Dette vil kunne være med å både gjøre deg smartere, men også kunne forebygge noen demens lidelser i fremtiden.
Så ikke utsette det du aldri har gjort før, men søk stadig nye utfordringer som krever noe av både kropp og sjel. Da vil trening med mening kunne ha full effekt.
Selv har jeg jo snekret før så det er i så måte ikke noe nytt for meg, men jeg har aldri laget benker utenfor. Og det fant altså jeg ut at jeg måtte lage. Eller, egentlig var det min kone som fant det ut og sørget for at jeg fikk den nødvendige treningen både for kropp og sjel. Sånn litt for å forebygge ytterligere demenssymptomer som hun sa da hun gav meg oppdraget.
Vel, så da var det bare å gå igang å handle inn mer material og begynne å regne, sage og skru. Fort gjort. Og det jeg selv ikke fikk til tok altså min kone seg av.
Men resultatet er vi begge fornøyd med. Og her sitter jeg altså å nyter både solnedgang, iskaldt øl og ekstrapoeng for happy wife, happy life!
Denne uken har vært lang og tøff på jobb. Men vi liker jo gode utfordringer da det er det som alltid gjør en bedre.
Men desto bedre smaker det altså med helg. Da er det jo ingenting som smaker bedre enn en kveldstur til vannet for å bade med buddyen min Golden retrieveren som nå må ha rehabilitering for vonde hofter. Han elsker jo å bade så det å få ham uti er ingen problem.
Og det å få være med ham til vannkanten innebærer jo også en tur for meg. Hverdagstrening og tur i marka blandet med rehabilitering for Buddy, finnes jo ikke noe bedre.
For meg var det også viktig å få trekke ut jobbstøpselet for et par dager. Det er viktig for alle å evne det innimellom.
Heisann folkens. Jeg vil begynne dagens innlegg med å ønske alle en strålende kveld og en minst like strålende morgendag. For de som er på ferie ønsker jeg dere en fantastisk og avslappende tid der dere måtte være. Og for alle som arbeider vil jeg ønske dere gode dager der livet og dagene på jobb fylles med gode smil og meningsfulle timer slik at det føles som om dagen og det du gjør er viktig og til nytte for andre.
Dagens innlegg er en hyllest til respekten for andre mennesker. Noen dager føles som om livet klasker til en over kinnet og gjør dagen, timene og minuttene til lange og ufyselige. Dette er også en del av det å leve. Noen ganger er det bare slik og det kommer man ikke unna. Da vil jeg igjen trekke frem ordtaket “Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det”
Og det er selvsagt ikke alle som har det bra med seg selv til enhver tid. Det er da man gjerne må trekke frem positivitet og glede samt forståelse og respekt for andre mennesker. Det hjelper alltid i det lange løp.
Selv møter jeg alle med den største respekt. Det er helt essensielt i min oppdragelse og også selve grunnmuren i min personlighet. Jeg forventer aldri respekt tilbake, men blir alltid like glad innvendig når jeg blir vist respekt eller når jeg får skryt for noe jeg gjør. Slik er jo vi mennesker ikke sant?
Så, noen dager er selvsagt verre enn andre. I dag valgte jeg å løpe av meg slit og stress med 10 kilometer løping der 5 av kilometerne var viet harde intervalløkter. Jeg trengte endorfinrushet følte jeg og jaggu følte jeg meg glad, sliten og fornøyd etterpå. Så det funket greit for meg som stressmestring og som energipåfyll. Anbefales!
Så har du en drittdag, så begynn med å smile. Begynn med å vise deg selv respekten du fortjener og fyll gjerne energilagrene med en løpetur for å dempe stress og frustrasjon. Det hjelper alltid.
Ergoterapeuter har spisskompetanse på å analysere aktiviteter og også tilpasse ulike aktiviteter og trening på ulike ting som kan oppleves vanskelig. Med egne kartleggingsredskap finner ergoterapeuter ut hvordan ulike aktiviteter virker opp mot ulike sykdommer eller funksjonsnedsettelser og har altså spisskompetanse på å bruke aktivitet som middel i behandling eller tilpasning i hverdagen.
Mange har en oppfatning om at vi som ergoterapeuter kun befatter oss med vurdering og søknader mot ulike hjelpemidler, men vår kompetanse er altså så mye mer. Når vi som i tillegg har videreutdanning i rehabilitering eller andre videreutdanninger legger dette sammen med grunnutdanning, så gir det vår kompetanse en helt annen dimensjon i det å kunne arbeide med mennesker i alle faser i livet og med alle slags funksjonsnedsettelser og aktivitetsbegrensninger.
Selv har jeg altså videreutdanning innen rehabilitering, forebygging og arbeid med folkehelse, samt mange års erfaring med det som vi kaller for nevrologi. Herunder ligger erfaring med kognitiv trening, rehabilitering av hjernen og nerveapparatet. Jeg har også en hel rekke kurs og tilleggsutdanninger av kortere varighet som ligger i folkehelseområdet og arbeid med frisklivssentraler, mestring og endring, samt treningskompetanse. Dette har jeg arbeidet med i mer enn 6 år nå.
Jeg skulle ønske selv at vi ergoterapeuter ble brukt mer for vår kunnskap om aktivitet og tilpasning av aktivitet, samt vår kunnskap om å økonomisere ulike aktiviteter, enn til å utelukkende bli brukt til å få forespørsler om tekniske hjelpemidler. Det er jo ikke slik at man ansetter en snekker til å rydde i hagen, når man har kompetanse til å bygge hele huset, ikke sant?
Heldigvis så har det de siste årene spesielt vært en positiv endring i dette. Ergoterapeuter blir i stadig oftere grad brukt på en slik måte som gjør at mennesker får dra nytte av vår kunnskap. For som et ledd i helsevesenet er alle tannhjul viktige, og ergoterapi er et av de viktigste leddene innen rehabiliteringsprosesser og aktivitetstilpasning etter et sykehusopphold eller ved generell funksjonsnedsettelse.
Som ergoterapeut har altså jeg en dypere interesse og kanskje også forståelse av hvordan ulike begrensninger innen fysiske og kognitive prosesser påvirker motivasjonen vår til endring. Denne forståelsen bruker jeg som trener og motivator. Jeg har også en særlig interesse for ulike kognitive prosesser som kan påvirke vår måte å tenke på. Det sies ofte at en av de viktigste områdene ergoterapeuter har særlig god kunnskap om, er hvordan vi arbeider med vilje og vanesystemet til mennesker. Denne unike innsikten i disse områdene gjør oss spesielt viktige innen folkehelse og livsstilsendring. Det å endre vaner krever en kompetanse på området og hos ergoterapeuter ligger ikke bare dette i grunnutdanningen, men også i videreutdanningene og andre kurs og kompetanseområder vi arbeider med. Dette altså selvsagt fordi vilje og vanesystemet, aktivitetsanalyser og aktivitetstilpasning og vitenskapen rundt dette er så sentralt i hele faget.
Nå har jeg løselig gått igjennom de områdene jeg selv arbeider med og har arbeidet særlig med de siste 13 årene.
Dette er kompetanse jeg selv har brukt i min egen livsstilsendringsprosess, men også bruker aktivt for å hjelpe andre med i mitt arbeide som motivator og i hverdagsaktiv. Det å komme i aktivitet igjen handlet ikke bare om å begynne å trene, men minst like mye om å endre noe i meg selv. Denne spesielle kompetansen har vi som ergoterapeuter.
I hverdagsaktiv er målet å få ut denne kunnskapen til alle! Som motivator og med kompetanse på livsstilsendring vil hverdagsaktiv arbeide spesielt opp mot de som har det vanskelig i sin livsstilsendring. Det er fordi at så lenge man er et menneske, så er det fullt mulig å endre noe. Man må bare ha de rette verktøyene og den rette tålmodigheten.
For å starte med begynnelsen på den der. En påstand som selvsagt har ulike vinklinger og som i mitt tilfelle aldri kommer til å bli en realitet, heldigvis.
Nå er det slik at jeg har skrevet om målpress tidligere og da er det jo gjerne slik at jeg ynder å trekke frem dette av og til. I dag gikk Søndagsmilen fort innledningsvis og jeg lå i følge klokken min an til å sette ny runderekord. Jeg kjente at jeg ble litt ekstra giret for dette og la meg i et tempo som var litt høyere enn det jeg vanligvis legger meg på. Dette var selvsagt før de bratte motbakkene på Vindenes og i medvind og lett nedoverbakke. Jeg husker vagt at jeg tenkte på om dette var lurt, men lot meg lokke rett ut i hengemyra av meg selv og et femti år gammelt overmot.
Og selvsagt fikk erfaringsbiten av meg selv rett. Rundt 50 meter opp den bratteste bakken lå jeg godt an til ny rekord, og da traff veggen meg. Varmen og tempoet traff meg og trakk ut overmodig kraft og vilje til å holde oppe tempoet. Plutselig gikk det sent. Veldig sent. Men med godt mot smilte jeg til meg selv og fortsatte i rolig tempo resten av veien. Blytungt enkelte steder, men litt lettere andre. Det var da det slo meg hvor lett det er å møte veggen. Både den veggen som ødelegger målene dine, men også den veggen som gjør treningen vond. Såpass at det er lett å tenke at dette skal bli lenge til jeg gjør igjen.
De fleste gangene jeg har løpt disse milene mine har jeg hatt det flott. Hver meter har vært en god følelse, men altså med en eneste gang jeg begynner å tenke på at jeg skal slå et eller annet mål så kommer ulike elementer, vegger og tap av motivasjon samt potensielt mestringstap opp i hodet mitt. Jeg kan forstå dem som konkurrerer i et eller annet om at dem skal bli bedre, men hallo? Meg og andre mosjonister? Hva pokker tror vi at vi er?
Hvis det å løpe 10 kilometer uten pause ikke er godt nok for oss, så hva i H?. er da godt nok? Hvis trening og aktiv livsstil skal så til de grader preges av målpress, så blir vi alle tapere i vår søken etter god nok helse. Og da mener jeg GOD NOK!
Vi er ikke idrettsutøvere. Vi er ikke 20 år. Vi er ikke i nærheten av å løpe tilnærmet lik en toppidrettsutøver eller en som har trent hele sitt liv. Vi som har søkt etter en livsstilsendring i voksen alder eller om du er en ungdom som har vært inaktiv hele livet. Vi må på ett eller annet tidspunkt spørre oss selv om hva det er vi ønsker å oppnå. Vi må deretter være såpass ærlig med oss selv og våre nærmeste, at vi ikke hele tiden søker etter det som er uoppnåelig eller at det koster så mye for oss at prisen for god helse blir dyrere enn det vi hadde tenkt å betale.
Siste del av løpeturen brukte jeg til å jogge i rolig tempo. Litt etter litt kom gleden tilbake. Jeg kommer aldri mer til å ofre gleden med fysisk aktivitet og trening på måloppnåelsens alter. Jeg har sagt det tidligere og jeg kan godt si det igjen. Jeg har ett eneste mål og det er å bli 167 år gammel. Les mer om det her.
Om jeg klarer det eller ikke er irrelevant, men jeg vil se hvor langt jeg kommer og hvor god helse jeg kan få på veien. Og en ting har livet lært meg. Man må også evne å nyte livet og finne ro og nytelse i de treningene man driver med. Ellers er det game over.
«Jeg kan godt anbefale alle å løpe en halvmaraton hvis det er morsomt, men ikke lengre. Da er det bedre å løpe intervaller i 30 minutter med relativt høy intensitet. Det handler ikke så mye om hvor langt du løper, men hvor effektivt du får trent. En 30 minutters effektiv økt kan gi minst like god helseeffekt som en rolig løpt halvmaraton». Det viktigste er uansett at man gjør noe man synes er gøy. Er det ikke alltid slik da?
På grunn av hard hverdagstrening med snekring og planking, spikring og skruing, vil dagens innlegg kun inneholde et aldri så lite bildedryss. Dog med en klar oppfordring om å utnytte dagene til lignende aktivitet.
Det å rydde og holde på med hus eller heim i en eller annen form er god trening samt at det gir en god følelse å få ting og tang som har blitt liggende unna.
Dagens lille prosjekt kostet meg rundt 300 kroner i plank. Ble ikke ferdig i dag, men det betyr ytterligere hverdagsaktivitet i helgen. Det blir en fin utebenk mot ettermiddagssolen av det til slutt!
I dag har det vært en lang dag med jobb og med mye hodearbeid. Jeg kjenner nå at det skal bli deilig med ferie, men enda en stund igjen enda. Satser på at det beste været kommer når jeg skal ut i slutten av neste måned.
Dagens treningstips er av den sorten jeg selv liker aller best nemlig de som kan gjøres i heimen.
Øvelsene er laget for å styrke kjernemuskulatur og med særlig fokus på magen.
Øvelse nummer 1 og min favorittøvelse er planke i ulike varianter. Husk her å få aktivert magemusklene ved å trekke dem inn og stramme rumpen samtidig. For å øke utfordringen i planke kan man gjøre en dragning med armene mot bena og bena mot armene samtidig. Da vil du kjenne økt belastning på magemusklene hvis du utfører denne riktig. 30 sekunder x 4.
Øvelse nummer 2.Tåhev. Denne øvelsen trener bakside legger og styrke rundt ankler. En utmerket øvelse for dem som løper eller ønsker å løpe mer. Denne øvelsen bryter litt opp fokuset på mage før neste øvelse som igjen tar tak i magen.
Øvelse nummer 3.Båten.Her er et eksempel på hvordan den utføres. Husk at du tar utgangspunkt i 15 reps over tre sett. Både foran og sideveis.
Øvelse nummer 4. Pushups. Denne øvelsen kjenner de fleste til. Ta utgangspunkt i øvelse nummer 1 der rumpe og mage strammes for å aktivere magemuskler samt stramme kroppen. Senk brystet ned og hev opp igjen i antall repetisjoner du klarer. Se fremover og hold kroppen stram hele tiden. Ta så et minutt pause og ta så mange nye du klarer.
Øvelse 5. Rygghev. Eksempel på denne øvelsen finner du her. Denne øvelsen styrker ryggen din enkelt og greit forklart. Har du problemer med ryggen så kan denne øvelsen være litt tøff, men det er likevel viktig å kunne starte med øvelsene om enn litt forsiktig. Det kan da være lurt å starte med rygghev kun med overkroppen først og med et antall repetisjoner som skal stanse hvis det gjør vondt. Jeg vil anbefale på det sterkeste å være god og varm før du tar alle disse øvelsene.
Dette er altså typiske øvelser jeg selv gjør både hjemme og i frisklivssentralen. Jeg starter også alltid med en god oppvarming før jeg tar øvelsene og det er meningen at jeg skal både bli svett og andpusten av oppvarmingen. Typisk oppvarming er løping med ulike øvelser der armene er involvert. Bruk gjerne en kort ti minutters Tabata oppvarming med særlig fokus på de store bevegelsene.
Nå har jeg gjort disse så ofte jeg kan både i tide og utide, og dette har gitt meg som ryggoperert et helt nytt liv. Jeg vil anbefale å være i så mye aktivitet som mulig med særlig fokus på kjernestyrke og bevegelsesapparatet ditt. Det å kunne være aktiv vil uten tvil være et godt valg for god helse resten av livet! Nå tar jeg meg en rask to kilometers løpetur før jeg roer ned for kvelden. Ønsker alle en fortsatt fin sommer!
Hva skjedde med søndagsturene? Hva skjedde med fokuset på det å ha det moro og være i generell bevegelse? Hva skjedde med alle latterkrampene som fikk magemusklene til å forme sixpack på et par minutter? Hva skjedde med at folk får stadig mindre evne til å utnytte hele sitt bevegelsesrom? Hva skjedde med gleden i det å være aktiv? Og ikke minst, hva skjedde med smilene på endringsveien?
Vel, jeg har vel noen tanker om det selvsagt. Og la det være sagt at jeg selvsagt spissformulerer dette samt generaliserer en smule. Men like fullt er poenget mitt klart.
I stedet for familier på tur der latter og bevegelse står i sentrum, ser man nå pissesure unger bli slept avgårde i løpevogner, i sekker og i poser på vei på fjellturer. Mødrene og fedrene sliter seg oppover i et tempo kun forbeholdt de aller sprekeste av de spreke, med innbitte grimaser rundt munnen og med stadige blikk mot aktivitetsklokkene. Ja jeg hører dem også. «Kom igjen unger, få opp farten! Vi ligger bak skjema til under timen opp her!»
Ungene ser på hverandre og du kan ta deg f på at når de blir gamle nok så gidder de i alle fall ikke å være med på tur lenger. I alle fall ikke med far og mor.
Unger og særlig ungdom lærer fort at trening er et onde. Et onde som kommer av at man må prestere. Så hva med dem som ikke klarer å prestere? I alle fall ikke like godt som spreke mor og spreke far forventer? Eller de selv tror blir forventet av dem? Per Inge Torkildsen sitt sitat«gi ungdommen en flaske brennevin før idretten tar dem», er en spissformulering som dukker opp i hodet mitt når jeg tenker på alle de tragiske skjebnene vi hører om der presset for å prestere er blitt for stort. Alt i dag måles i resultater og i perfeksjon. Og Torkildsen mente da også at tilnærmingen til det usunne i det sunne har gått for langt.
Når folk presser seg selv til ytterste grense, noen i så stor grad at de blir syke fysisk med diagnoser som rabdomyolyse, som du kan lese mer om i dette innlegget, eller rett og slett blir så sliten psykisk av alt man BURDE prestere ifølge sine omgivelser, enn det man er i stand til.
Mye av dagens innhold på internett er viet perfeksjon og måloppnåelse. Trening har en god verdi for mange og meg selv inkludert, men på et nivå som er tilpasset meg selv og mine gledesgrenser. Jeg går aldri utover dette. Da er hensikten med trening som en glad og morsom aktivitet død for meg. Derfor løper jeg aldri på tid for å slå forrige rekord, men har heller mål som gir meg glede. Og så skiller jeg trening/løping og styrkeøkter fra de aktivitetene som gjøres i felleskap med andre. Da er det hverdagsaktiv glede som teller.
Jeg ville heller aldri komme dit at treningsregimene mine går ut over de rundt meg. Da har man gått for langt synes jeg. Bedre å ha et mer normalt forhold til trening, ikke sant?
Og mens jeg er i gang. Hva med alle disse som ikke ser at toget for å bli toppidrettsutøver er gått for ca, slik 40 år siden? Det finnes en mellomting i alt her i livet. Hvis du er ung og trener organisert for å nå ulike mål, er du ikke den jeg nå henvender meg til, men hvis du trener for hardt og for ofte på bekostning av det gode i livet, da er du den jeg henvender meg til. Alt med måte har jeg sagt før og det kan jeg godt si igjen.
Prestasjonskulturen som før altså nesten utelukkende gjaldt toppidrett, har nå inntatt mosjonistene. Med toppidrettsutstyr og dyre gadgets, peiser godt voksne menn og damer rundt to timer daglig hele uken for å nå målene om perfeksjon på et eller annet område. Ja unge også for den saks skyld.
Når mosjonister unge som gamle overdriver og lar treningen bli den nye ekstremismen, så går det for ofte på bekostning av det som er usunt. Unge treningsfrikere og uberspreke voksne menn og kvinner som har et syn på trening at det skal være så hardt som det de klarer selv, tenker ikke ofte på at det er store individuelle forskjeller der ute mellom dem som de henvender seg til. «Bare å gunne på!» er ofte hovedbudskapet som formidles. Det tas heller ikke ofte hensyn til de ulike individuelle komorbide tilstander som muligens er tilstede. Ikke rart at folk har mistet smilet. Ikke rart at en stor gruppe inaktive i landet ikke klarer å henge med! Ikke rart at mange melder seg ut når leken og gleden er borte fra aktiviteten.
Nå vet jeg jo også at det finnes flinke og avbalanserte mennesker der ute som ikke holder på slik. Det finnes mange som har forstått dette også og som har tatt grep om dette deretter. Det er heller ikke dere jeg henvender meg til.
Men at i det store og hele er slik at latter, glede og en aktiv hverdag med sunne idealer har overtatt for treningsekstremisme? Ja, se det er jeg ikke et øyeblikk i tvil om. På tide å roe ned å ta noen grep slik at det er plass til alle? Legge vekk mål og krav? Ja kanskje det er utopi, men jeg håper at flere gjør som meg og selger ut meningsfulle aktiviteter som gir glede og sosiale byggeklosser til dem av oss som aldri når opp til de resultater ekstremistene krever av oss.
For å omskrive et kjent sitat: «Finn en treningsform som du elsker, så vil du aldri trenge å trene igjen».
Men kanskje det viktigste budskapet i dag er å la vær å trekke barna med i et målrace der presset til slutt knekker dem fra fremtidig deltakelse i en aktiv hverdag. De er seg selv og skal ikke måles opp mot det som er dine resultater. Gi dem spillerom og aktiviteter der de opplever samhold og glede, så kommer resultatene av seg selv. Hvis de vil. Ikke hvis du vil.
Tur ute vest i havet. Kunst som best oppleves ved å fysisk gå ut på turer. Samle på turopplevelser. Det å kunne fysisk gå over dørstokken, vil kunne gi deg stimuli som påvirker alle sansene dine på en fantastisk god måte. Men du må altså ut der å gjøre det. Uansett hvilket vær det er ute så vil det stimulere sansene dine på ulike positive måter. Det er både lukter, lyder og hud, lys, vinden som gir og ikke minst de visuelle inntrykkene rundt deg. Tenk som en fotograf. De samler på slike inntrykk. Alt fra de små detaljene rundt seg til de overveldende store landskapene foran seg. La deg bli inspirert i selve turen og dens innhold. La turene bli noe som gir deg opplevelser. Samle på opplevelsene og gled deg over det som finnes i øyeblikket! Nyt hvert sekund!
Hei godtfolk. I dag var nok en travel arbeidsdag med møter og fullt trykk på jobb. Men som vanlig på en Onsdag, var det også to timer med frisklivstrening. I dag ledet av min gode fysioterapeut kollega.
Jeg var dårlig i ryggen og hadde derfor planer om å ta det rolig. Øvelsene gav likevel såpass at bevegelser og styrke, sammen klarte å redusere smertene til helt akseptable. Nok et bevis på at fysisk aktivitet gir smertedempende effekt.
Etter to grupper med til sammen to timer trening, var det innom kontoret for å ordne siste hastesak før arbeidsdagen sluttet. Alt i alt en god dag.
Så var også dagen kommet da sistemann gikk ut av ungdomsskolen. En høytidelig stund med gode karakterer toppet dagen for oss alle. Stolt av alle 6 barna våre!!!!!!
Nå skal jeg synke litt sammen før jeg forbereder et foredrag i morgen. Det gleder jeg meg stort til. Da får jeg anledning til å prate om favoritt temaet mitt, nemlig motivasjon og positiv forandring, samt frisklivssentralen. Gleder meg!
