Back in the day. Fikk jeg vondt i ryggen. Dette var et resultat av en rovdrift på helsen gjennom feilstillinger i det arbeidet jeg hadde som rørlegger. De fleste rørleggere jeg kjenner har ryggproblemer, men problemet er nok ikke begrenset til kun dette yrket.
Det er engang slik at ryggproblemer og smerter knyttet til kroppens bakside er et kjempestort samfunnsproblem i tillegg til at det er en personlig, psykologisk og økonomisk katastrofe for den det gjelder. Et sant helvete der selveste styggen i ryggen herjer med både kropp og sinn.
Sinnet får oftest gjennomgå fordi ens omgivelser ikke helt virker å tro på slike “usynlige” smerter. Kroppen får gjennomgå fordi smertene som herjer som styggen sjøl i ryggen din synes å vokse fra korsryggen og forplante seg til andre deler av kroppen. Og sammen utgjør faenskapet styggen i ryggen som ødelegger ens psykiske, fysiske, sosiale og økonomiske hverdag.
Det er slett ikke uvanlig at familier går i oppløsning når det er slik, og det er slett ikke uvanlig at uføretrygd går hånd i hånd med flere tilleggsdiagnoser. Livet selv virker å være rasert. Dette er et stort samfunnsøkonomisk problem i tillegg til den åpenbare personlige tragedien dette er for mange.
Og så går man på NAV.
Skal ikke dvele for mye med dette, men jeg skulle virkelig ønske at folk som har det vanskelig fra før kunne slippe å få det enda vanskeligere.
For å slå et slag for videreutdanning innen menneskelig psykologi med empati som eksamensform.
“PANG” Slag slått!
Man kan selvsagt være uenig med meg og mange vil nok protestere høylytt. Spesielt de som gjør en god jobb. Som med de fleste andre steder der gode mennesker gjør en god jobb, vil systemet de arbeider med være noe av grunnen til hvorfor ting er som det er. Alle rørleggere har gode verktøy. Da burde det være en selvfølge at det offentlige også har det. Tross alt handler det om menneskelige skjebner.
Samtidig er det skjønnsmessige faktorer fra sak til sak og en individuell grunnforståelse av menneskelige faktorer ville kunne avverget mye lidelse.
Hvordan vet jeg dette? Enkelt.
Been there, done that. I over 10 år mellom 2 stoler i systemet. Systemet rystet meg. Styggen i ryggen ødela meg kroppslig og hjelpeapparatet ødela resten.
Tilbake til ryggen og de vansker som kan oppstå.
Det eneste vi etterlater oss her i livet er hva vi har gitt til andre.
Så fokuser gjerne på det og ikke på hva andre burde gitt til deg. Har du det fokuset så er det enklere å leve i glede. Og glede skapes i nuet. Her og nå ved å fokusere på positivitet og velge vekk negativitet.
Hva mener jeg egentlig med dette? For min egen del er smerter noe jeg med leve med hver eneste dag resten av livet. For mange år siden var dette svært vanskelig å akseptere. Det å grave seg ned synes da som den letteste løsningen. Så da gjorde jeg det. Var dette den riktige løsningen?
For meg? Ser jeg tilbake nå så er svaret helt klart nei.
Med prolapser og operasjon bak meg og en kamp mot systemet samtidig, var det lett å gi opp. Hvor enn en snur seg og hva enn man gjør så slås grunnen vekk under deg.
Nav ville den gang ikke gi meg omskolering fordi de mente at jeg burde vært uføretrygdet. Så da søkte jeg og legen min om uføretrygd. Denne fikk jeg avslag på da Nav mente jeg burde omskoleres!
Man skal jaggu være sterk for å takle å være syk.
That was then. This is now!
Så spiller jo livet ut sine underfundige små puss. Ingen vet hvordan dagene blir, men tenker man at den bli fæl og legger seg ned så blir den som regel det.
Jeg gav selv opp. Belaget meg på et liv som ufør. Da var jeg i midten av 30 årene. Så en dag fikk jeg en telefon.
Det var fra mitt forsikringsselskap som da ante at en forestående uføredel skulle utbetales. Da gikk selvsagt alarmen hos dem. De sendte straks to forståelsesfulle sosionomer hjem til meg og lovet å forsøke å ordne opp. Jadablada sa jeg og trodde passelig på dem.
En uke senere var ny utdanning og omskolering i boks. Ergoterapi here i come.
Det hører med til historien at Nav utredet meg ved arbeids rådgivnings kontoret. Der konkluderte de med at jeg ikke var i stand til å klare en høyskole utdannelse.
Jeg gikk ut med toppkarakterer. Jeg gikk også ut med toppkarakterer på generell studiekompetanse.
Jeg har senere også tatt en videreutdanning innen rehabilitering.
Nå ti år senere har livet snudd til noe positivt. Jeg har fortsatt ulike plager, men har lært å takle dem. Styggen i ryggen er temmet ved hjelp av regelmessig mosjon og trening. Og en ting vet jeg utmerket godt av erfaring.
Den hjelper seg best den som hjelper seg selv.
For din egen del så gi aldri opp.
For din egen og dem rundt deg sin del. Legg vekk bittert hat og destruktiv tankegang fordi dette ikke vil gi deg noe annet en tap.
For din egen del, la fortid være fortid og fremtiden være målet. Begynn en endringsprosess der hjernen din smiler og aktivt velger en annen retning.
Det betyr ikke at man glemmer eller tilgir, men man skal i alle fall ikke fortsette å straffe seg selv!
Jeg valgte vekk mitt problematiske forhold til system og smerter. Ikke det at jeg ikke fortsatt sliter med styggen i ryggen, men målrettet aktivitet og at jeg tvang meg selv til endring, ut av den trygge vante komfortsonen og inn i en ny tilværelse, fjernet de fleste av mine smerter. Og de som ikke forsvant, ja de har jeg lært å leve med.
Og det er aldri for sent å begynne å tenke annerledes.
Dagens viktige beskjed. Gi aldri opp. Veien blir til når du går og det er DU som bygger den.
Mvh Willy
#nav #ryggsmerter #hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst
