Kategori: Hverdagsaktiv

La meg ta dere på en aldri så liten reise inn i tankene til en helt vanlig person som i mange år har slitt med hvordan man kan komme ut av en spiral der livet består av inaktivitet, angst og uro. Dette er en person som ikke helsevesenet helt klarer å forstå, eller mer rett, ikke helt klarer å ta videre til noe bedre. Ikke fordi det står på vilje og ei heller ressurser alltid, men fordi man ikke helt forstår eller har livserfaring nok til å se alle nyansene i et slitent sinn.

Personen møter ofte svært godt skolerte mennesker med særdeles høye faglige kvalifikasjoner, det ikke det, men av og til er ikke skolelærdom nok. Man må møte personer som har både skolelærdom og nødvendig livserfaring. Man må for å forstå simpelthen ha «Been there, done that».

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Dette er ikke noe man selvsagt kan verken kreve eller forvente fra helsepersonell eller i møte med hjelpeapparatet, men hjelpeapparatet har en moralsk plikt på seg til å sette seg inn i disse ulike fasettene og skaffe seg kunnskap og forståelse for de menneskelige følelsene bak hvorfor personen gir tilbakemeldinger som ikke passer inn i en trenings og aktivitetsfremmende tiltakskjede eller pasientforløp.

Hvis personen ikke vil så er det lite man kan gjøre for å hjelpe, både i forhold til lovverk, men også i forhold til manglende forståelse for hvorfor personen ikke vil. Hvis personen har manglende vilje så spørres det sjelden om ressurser til å reise med personen på den reisen som er nødvendig for å langsomt avdekke hvorfor.

Hvis noen likevel tar seg tid til dette så kan man oppdage iboende ressurser hos den enkelte som langt overgår det man hadde forventet.

Angst og uro har som jeg har nevnt tidligere, mange ansikt.

«Jeg vil ikke» «dette er uinteressant» «Jeg har bare overhodet ikke lyst» «Dette er ikke meg»

Når skal man begynne å se bak disse uttalelsene for å skape relasjoner som er egnet til å forstå personen bak masken?

Skal man godta at de som hjelper har en holdning til denne personen om at personen må selv ta tak ellers er det egentlig bare synd i personen, men ingenting vi kan gjøre noe med. Det er jo bare å ta tak i problemene og komme seg i gang!? Eller? Er det så enkelt?

Hva med økonomiske grunner i tillegg til uro og angst?

Hvor ofte har jeg ikke hørt at det å trene å komme seg på trening er tilnærmet gratis, det koster bare 499 i måneden, eller enkelte steder er det til og med gratis? Og hva med turer i skog og mark? I alle fall gratis, så dette er, burde være uhyre enkelt? Egentlig en kjerne av latskap hos denne personen da han ikke kan klare dette selv om det er innlysende at han blir bedre og har mulighet til å komme seg ut av en negativ spiral!??

Er det virkelig så enkelt?

Skjønner vi ikke at dette er umulig/vanskelig selv om det kan synes enkelt for oss?

Depresjon fører også til inaktivitet og de som har kjent på depresjon vet utmerket hvor vanskelig det er å ikke klare å delta. De vet hvor mye lettere det er å velge løsninger som innebærer isolasjon og inaktivitet og hvor ekstremt provoserende det er hvis folk som ikke forstår kommer å forsøke å selge budskapet om

«JUST DO IT»

Jada, ikke noe problem hvis man ellers har ordnede forhold både mentalt og økonomisk. Men for noen så er 40 kroner måneden 4 brød. Frokost til barna eller til seg selv i to til tre uker.

For noen er eget selvbilde så lavt at man ikke vil for enhver pris vise seg i gamle utslitte joggesko eller manglende treningsdrakt sammen med andre. Tenker man på dette når man skaper relasjoner til personen?

Tenker man over at det ikke er nok å prøve å forstå at personen fleiper vekk problemer eller «ikke gidder» Tenker man over at personen må trygges i å føle seg akseptert, forstått, støttet og med ulike fluktmuligheter? Tenker man over og aksepterer man at disse prosessene noen ganger tar lang tid? Og er vi villig til å bruke den tiden det tar for å løse opp det første skrittet over dørstokken?

Jeg har ikke alle svarene på hva som bør gjøres fordi det finnes like mange svar som det finnes personer som i mitt eksempel. Hver og en er et unikt menneske og hver og en må møtes med tid, omsorg og forståelse på hvordan personen har det inni seg. Riktige og tverrfaglige tilnærminger trengs over tid for å nå mål som overhodet ikke har noe med trening og aktivitet å gjøre lenge før man kan begynne å tenke på jogging og økning av puls.

«Been there, done that!»

Bare så du vet det?

Mvh Hverdagsaktiv

Ofte så hører man at nå er det på tide å komme seg mer ut på tur. Simpelthen fordi man har godt av det og for at det påvirker sinnet vårt på en positiv måte. Dette er jo selvsagt helt riktig!

Men hva da når dette overhodet ikke blir interessant for den enkelte? Mange synes faktisk at det å gå tur er pyton! Da hjelper det ikke at forståsegpåere og velmenende venner og familie forsøker å hjelpe deg igang.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det å forsøke å presse eller gi folk unødvendig påpekninger om at “du har da sååå godt av dette” vil tvert imot føre til større ubehag og større motvilje mot det å gå tur.

Glem det!

Hvis man har en motvilje mot det å gå tur så finnes det i sannhet mange ulike alternativer. Det er jo ikke tvil om at det er supert når man begynner å like turgåing, men man skal da for pokker finne ut når man ønsker det selv?!

For mange er ikke det å gå på tur som er vanskelig, men det å møte noen på turen, kanskje det som er værst.
Angst har mange ansikter og sosial angst er en av hovedgrunnene til begrensing av ens aktivitetsliv. “Man vil man vil, men får det ikke til”

Det mange ikke er klar over er at det å utføre en fysisk aktivitet faktisk kan gi de samme symptomer som panikkangst. Man puster tungt og nærmest hyperventilerer og man blir veldig engstelig i aktiviteten. Har man opplevd dette en eller flere ganger så er sjansen stor for at tur assosieres med noe negativt.

Det finnes heldigvis hjelpetilbud i Norge for angstlidelser og hvis man ikke allerede har kontakt med et tilbud oppfordrer jeg til at dere kontakter kommunale tjenester der du bor.

Det er vel ofte slik at fra mange personer og tjenester son ønsker å hjelpe så er det i dag et stort fokus på mengde og intensitet. Man har dessverre en tendens til å se bort i fra dørstokkmila og ulike diagnoser som kan være til hinder for å utføre aktiviteten.

Enhver person må finne sin indre motivasjon til å kunne klare litt i begynnelsen og heller trygges på at å gå til døra er helt ok de første ukene.

Utvikling begynner alltid et sted og mengden er  til å begynne med ikke relevant i så måte.

Til slutt så klarer man kanskje ved å øve litt å ta på seg turklær, gå i 30 sekunder så raskt man kan og deretter snu å gå hjem igjen!

Tenk på det! Et helt minutt på tur i treningsklær! Hvor fantastisk mye mer enn å ligge på sofaen er ikke det!?

Hjelp heller til å støtte dette som en seier enn å gnage på at dette ikke er nok. Klart det er nok for denne gang!
Husk at “tolmodighet er en dyd

Mvh Hverdagsaktiv 

#aktiv

Hvem var det for en luring som fant opp dette sitatet!!?  Skulle hatt i ræven som vi sier i Bergen!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men hva betyr egentlig dette sitatet? Opprinnelsen er vel egentlig noe usikker, men sitatet stammer sannsynligvis fra tiden godt før 1577. Det er kjent i England fra ca. 1648 da den Engelske poeten Robert Herrick (1591-1674) brukte det i diktet «No pains, no gains» fra verket Hesperides.

Jane Fonda dro også dette sitatet frem i en av sine treningsvideoer og herfra tok uttrykket helt av og er i dag brukt mye for å beskrive at uten å ofre noe vinner man heller ikke noe.

Eller som Robert Herrick skrev:

«If little labour, little are our gains;
Man’s fortunes are according to his pains.»

Nå i moderne tid knyttes dette også selvsagt opp mot ulike treningsformer der man jo bør slite litt for å oppnå effekt.

Men hva med alle oss som av ulike grunner sliter med mer pain enn gain?

Ja hva pokker skal vi gjøre? Det gjør jo vondt herfra til evigheten og tilbake bare jeg tenker på spasertur? Bare jeg går forbi treningssenteret på vei vei til bensinstasjonen for å kjøpe middag?

Det svir jo i akillesen og stikker i nakken bare jeg overhører to som prater om å rydde garasjen!

Jeg har så mye pain at jeg ikke engang klarer å se for meg hvordan jeg skal klare oppvasken som min kone har bedt meg om å trykke på knappen på! Vet hun ikke at jeg har mer enn nok med å klare et nytt level i battlefield på ps4 en?

Nei, det er to much pain in too little gain!

Vel vel, slik kunne man jo valgt å tenke selvsagt, men da har man ikke egentlig definert hva som er smerte, hva som er vondt og hva som er definisjonen på innlagt med blålys og sirener! Eller hva?

Vi snakker ofte om vår egen og andres smerteterskler og hva som hindrer oss i å utføre ulike aktiviteter på grunn av smerteproblematikk eller mer korrekt sagt hvordan vi tolker og oppfatter vår egen smerte.

Hva er egentlig smerte?

Ifølge International Association for the Study of Pain (IASP) defineres smerte som «en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med vevsskade eller truende vevsskade, eller beskrevet med ord som for en slik skade»

Jaha. Det er altså følelsesmessig opplevelse innblandet her. Dette betyr vel i klartekst at smerte kan oppleves forskjellig fra person til person.

Det som altså hindrer deg i å utføre ulike aktiviteter og oppgaver er, eller kan være fordi man opplever smerten som et hinder for det man skal gjøre.

Den andre delen er jo egentlig enklere «Forbundet med en vevsskade eller truende vevsskade»

Dette gjør jo det litt lettere, har du smerter fordi du har brukket foten og en arm pluss slått hull i hodet og fått brist i et ribben så sier det seg selv at man ikke kan utføre ulike oppgaver og at man bør kontakte en lege.

Føler man seg derimot bare litt småklein og slapp fordi man ikke har spist eller ikke skjønner hvorfor man fortsatt  er trett etter å ha lagt 14 dager i sengen, så oppleves smerten som å holde ut, men kjennes ubehagelig.

Et paradoks her er jo at jo mer man lar seg påvirke av denne type smerter jo mer står man i fare for å forsterke smertene.

Vi vet jo at moderate ryggplager og smerter i ledd oftest blir bedre med riktig mosjon og  trening. Mange livsstilssykdommer kan fremkalle smerter som bunner i inaktivitet og ved å fortsatt være inaktiv vil smertene altså være selvforsterkende!

Noe å tenke på?

Hva med å forsøke å snu dette. Hva med å møte smerte med litt bevegelse hver dag og da gjerne i samarbeid med fagfolk for å være trygg på at smertene er ufarlige?

Gangsperre gjør vondt, men kan det være at det egentlig er litt sunt? Litt sånn godsmerte?

Bare nevner det. Forsøk neste gang du har smerter å definere hva det er som gjør vondt og hvor vondt det gjør på en skala fra 1 ? 10  – og vent i 1 minutt og definer smerten på nytt. Må du ringe legen eller holder det å bevege seg ørlite grann i stedet?

Mvh Hverdagsaktiv

#smerte #hverdgsaktiv #pain #gain #aktivitet #blogg #livsstilsendring #sykdommer #helsefordeler #helse #liv #motivasjon #endring #leve #nyte

Er du i risikosonen der du står i fare for å utvikle demens eller andre livsstilsrelaterte sykdommer? Kanskje du har mange i familien som har hatt Alzheimers sykdom eller andre demenstyper?

Mange sykdommer kan man være arvelig disponert for å få. Dette betyr ikke at man nødvendigvis vil få slike sykdommer, men man øker i alle fall risikoen for å kunne utvikle en del sykdommer under gitte forhold.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Spesielt livsstil og dårlige vaner kan være med å sterkt øke risikoen for en del sykdommer.

Jeg sier ofte når jeg trener med ulike mennesker at den timeslange økten vi holder på vil være med å forebygge blant annet demens sykdom.

Etter hvert er kommet mange studier og undersøkelser som underbygger denne påstanden. Man har også trodd at slike sykdommer ikke lar seg bremse hvis man først får dem, men nyere forskning mer enn antyder at det er mulig å bremse utviklingen av eksempelvis Alzheimers sykdom. Dette er gode nyheter for dem som tar grep tidlig og starter med å drive forebyggende tiltak mot utviklingen av demens og livsstilsykdommer som hjerte og karlidelser som skyldes overvekt og usunt kosthold, diabetes 2, og altså ulike demens sykdommer.

Bare ved å øke ditt aktivitetsnivå til minimum 30 minutter om dagen kan du forebygge så mye at du potensielt kan forlenge livet med 8 år! Her kan du lese litt mer om dette.

Hjernen vår trenger oksygen! For at hjernen skal kunne fungere optimalt må den ha oksygen. Trening vil få hjertet til å pumpe blod raskere til blant annet hjernen og dette er med å fore hjernen med den nødvendige mengden oksygen, samt å holde hjernen frisk og opplagt. Derfor er dette med på å forebygge demenstyper. Du kan lese mer om demens og forebyggende effekter av fysisk aktivitet her.

Økes aktivitetsnivået og intensitet så kan du potensielt doble dette og altså ende opp med hele 16 års livsforlengelse!

For å kunne oppnå slike gevinster er det viktig å komme i gang med regelmessig aktivitet. Alt fra små turer til hjemmetrening med ulik intensitet, alt fra styrketrening til kondisjonstrening ? absolutt alt vil hjelpe! Les gjerne innleggene jeg tidligere har skrevet i bloggen for tips og motivasjon til å komme i gang!

Og husk for all del at man også er nødt til å gjøre noe med ens livsstil. Som regel vet man akkurat hva man bør gjøre i forhold til kosthold og sunnere vaner. Det å ha sunne vaner og kosthold hjelper imidlertid lite hvis man fortsetter å opprettholde dårlige vaner som er med å påvirke livsstilen din i negativ retning.

Dette gjelder for eksempel røyking, for mye av det gode osv.

Og det er aldri for sent å begynne! Mange tror at når de har nådd en viss alder så er det liksom litt for sent. Dette er egentlig en litt dårlig unnskyldning for ikke å starte. Det finnes ingen aldersgrense for å lykkes med trening, aktivitet og livsstilsendring!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #aktivitet

Jo hardere du trener, jo mer bør du smile!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hvis du er av den typen som synes at trening er kjedelig og tungt, men bare noe en MÅ igjennom, da er du ganske lik veldig mange andre.

Spesielt når man skal motivere seg til aktivitet og trening når man nettopp har startet et nytt treningsliv og en livsstilsendring kan dørstokkmila være særlig tøff!

Men visste du at løsningen på dette kan være enklere enn man selv tror?

Alt handler om at det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.

Psyken vår påvirkes i stor grad av hvordan vi velger å tenke på ulike ting. Hvis vi virkelig har bestemt oss for å ikke like noe, og har arbeidet med denne sannheten over mange år, så kan avlæring være svært vanskelig. Hvis vi derimot skal gjøre noe vi liker så er det lett å finne motivasjon til å gjøre ting.

Så hvis trening nærmest har vært et skjellsord i mange år så blir det ekstra vanskelig å kunne gjennomføre en treningsøkt, ikke sant? Og hvis økten i tillegg gjør «vondt» så vil denne negative følelsen forsterkes. Hvis man da ikke tar grep for å unngå dette!

Studier viser at med en gang vi fokuserer på lystbetonte ting så øker vår motivasjon og da spesielt evnen til å kunne gjøre lystbetonte ting over tid. Så her ligger det altså et potensiale om å kunne redde nyttårsforsettet som kanskje allerede er i ferd med å ryke?

Uansett så kommer man langt med et smil og hvordan vi oppfatter anstrengelse i trening, altså om man opplever det som tungt eller lett avhenger i en viss grad om hvordan vi velger mentalt å se på anstrengelsen.

Bare ved å løfte opp hodet og skyte brystet fremover vil føre til at økt mengde luft kommer inn i lungene og dermed vil anstrengelse føles lettere. Et smil og lett musikk i tillegg på løpeturen din vil gi deg en opplevelse av at anstrengelsen ikke er så tung som den ville ha vært om du senket hodet og forbannet smertene.

Keep on smiling!

«Det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det»

Mvh Hverdagsaktiv

#livsstilsendring #motivasjon #glede #trening #aktivitet #hverdagsaktiv #psyke #leve #lystbetont #treningsglede #helse #nytt #livet #endring

En typisk treningsdag for meg vil kunne se slik ut på en Søndags formiddag. Jeg selv liker å trene på formiddagen i helgene. Da starter jeg dagen bra og alt som skjer etterpå av aktivitet er ren bonus av bevegelse.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Flere har etterspurt hvordan en typisk treningsdag for meg ser ut.

Her følger en kort oversikt over hvordan en treningsøkt ser ut på en Søndag i Januar.

1. Jeg begynner med en økt på møllen eller ute der de 10 første minuttene er i gangtempo. Incline er satt til 5 og farten settes til 5 km/t.
2. Etter 10 minutter oppvarming økes farten til 8 km/t og incline settes ned til 3. Dette innebærer joggetempo for meg.
3. Antall kilometer som løpes settes til 3 kilometer og som sagt settes hastighet til 8 og incline til 3. De to første kilometrene løpes jevnt i denne modusen. Siste kilometeren økes hastigheten til 9 km/t og siste 4 hundre meter økes det videre til 10 eller 11 km/t.
4. Siste 100 meter settes incline til 1 og tempo til 14 km/t.

Etter denne økten er det tid for en styrkeøkt der fokus ligger på kjernemuskulatur.

Jeg begynner med 3 sett x 10 repetisjoner med pushups. Her kan man ta i så mange man klarer og bygge seg sakte opp til å stadig øke med 1 repetisjon. Husk å trekke inn magen her og stramme setemuskulaturen når disse utføres. Eksempel her.

Så tar jeg 5×20 reps med kettlebells vekt 8 kg som dette.

Deretter følger planken i et minutt – fulgt av sideplanken i 1 minutt pr. side. Se gjerne denne som eksempel her.

Dette avsluttes gjerne med 5 reps x 3 med abwheel. Slik som dette vist her.

SÅ går jeg rolig på stedet hvil i rundt 5 minutter før jeg tar 50×1 reps tåhev pr. fot og 50 x 1 repetisjon tåhev med begge bena. Se gjerne på dette eksempelet.

Da har jeg fått en gjennomgang som dekker de viktigste musklene i kroppen og også gir meg en god kondisjonsøkt uten å løpe for langt.

Det er viktig å ta hensyn til variasjon i treningen og jeg understreker at dette er et eksempel på en økt som er typisk for meg selv basert på hva jeg liker og hva jeg synes jeg trenger. Enhver må finne sitt riktige antall repetisjoner og sin riktige frekvens ved å prøve ut hva man klarer. Husk også at selv om man ikke klarer så mye som en eneste push up så må man ikke gi seg med å prøve. Treningen ligger i forsøkene og tilslutt vil man kunne klare en! Deretter så er neste mål 2 osv.

For noen kan dette synes svært lite og for andre kan det virke svært tøft, men uansett så gjelder altså regelen om antall og frekvens. Når man utfører dette så skal pausene imellom repetisjonene ligge rundt 20 sekunder. På denne måten får du mest mulig effekt ut av treningsøkten din!

Lykke til folkens!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral

La meg være bunn ærlig.

Vår fysiske og psykiske form avhenger av hvilket nivå vi er på med tanke på hvor aktive vi er i hverdagen. Selv regner jeg meg som en passe trent mosjonist som trener jevnlig på jobb, i hjemmet og ute langs veien så ofte jeg kan. I snitt blir dette ca. 2 ? 3 ganger i uken.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

I motsetning til for 2 år siden så klarer jeg nå å løpe i 1 mil sammenhengende uten å bli andpusten så noe riktig må jeg jo ha gjort.

Like ærlig er jeg på at dette har kostet viljestyrke. Trening og aktivitet er ærlig talt når man starter med det dritt kjedelig hvis man ikke er særlig motivert. Det tar tid før gleden kommer og det tar på å ikke nå målene man setter seg!

Jeg kan altså regnes som i relativt god mosjonistform. Magestørrelsen min er i riktig størrelse og kondisjonsmessig klarer jeg fine økter med HIIT trening noe jeg selv er fornøyd med.

Det å klare 10000 skritt hver eneste dag, det klarer jeg imidlertid aldeles ikke!

På grunn av litt for stillesittende arbeid og litt for mye sofatid i heimen klarer jeg oftest ikke antallet jeg burde ifølge anbefalingene. Dette er jo et tankekors når man regner seg selv som i relativt god form?

Så for min egen del har jeg glatt dumpet målet om 10 000 skritt om dagen for lenge siden. De fleste av oss har ikke verken fokus eller glede av å jage et slikt mål. Tidsklemme, sykdom, latskap og andre faktorer setter en brutal stopper for måloppnåelsen her for de fleste av oss. Så er det da bedre å forsøke å jage et mål der man med stor sannsynlighet vil feile? Eller er det fornuftig å se på dette med andre øyne?

Misforstå meg rett. Jeg er stolt innehaver av en aktivitetsklokke som måler antall skritt og mye annet knask, og gleden er stor hver gang jeg passerer 10.000 skritt, men tilsvarende lite tilfredstillende er det når klokken brutalt forteller meg at jeg kun har oppnådd 2500 skritt.

Det klokken min ikke forteller da er den relativt fine økten jeg hadde med push ups, abwheel, og strikk på rommet den dagen. Den forteller meg ikke om så flink jeg var når jeg så på fotballkampen liggende i sengen og samtidig tok planken.

SÅ vær ærlig med deg selv når mål settes. Det må være realistisk og oppnåelig! Ta et dønn ærlig oppgjør med deg selv om du virkelig er i stand til å gjennomføre. Finn alternative mål som gir deg lett måloppnåelse og glede i gjennomføringen!

Da blir økt aktivitet i hverdagen til noe som gir glede og lyst til å fortsette.

Med andre ord: Ta hensyn til den brutale virkeligheten!!!

For å ta et konkret tips her:

Hvis du har et stillesittende arbeid så kan det være greit å ha mål om å ta trappene i stedet for heisen osv. Men visste du at hvis du får et ståbord ved datamaskinen og står mesteparten av dagen vil man grovt regnet ha forbrent ca. 120 kcal ekstra pr. dag. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men det vil tillsvare rundt regnet 30 000 kcal i året noe som tilsvarer rundt 10 maraton!

Just sayin!!

Ha en riktig god helg!

Mvh Hverdagsaktiv

#Hverdagsaktiv #frisklivssentral #Friskliv

Aktivitet er et valg man tar. Det å bevege seg er en menneskelig nødvendighet. Bevegelse kan gjøres på mange måter og bevegelse kan gjøres tyngre alt ettersom hviken motstand man tilfører det som skal bevege seg.

Man kan bruke nesten hva som helst for å tilføre kroppen motstand i bevegelse og ved å tilføre kraft i form av hastighet i ulike temposkifter. Felles for tilført motstand av ulik art er at muskulatur rives ned. Når musulatur rives ned så reparer den seg selv ved å danne nye muskelceller og dermed får man vekst i styrke og størrelse.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Man må imidlertid gi kroppen en sjanse til restitusjon mellom øktene for å oppnå effekten man gjerne er ute etter. Det å ha en dag eller to pause mellom tyngre økter er fornuftig både for muskler og for motivasjon.

Husk at aktiv hverdag er noe man skal holde på med resten av livet – og med det som eneste mål vil alle andre delmål komme av seg selv hvis man følger opplegg som er innenfor utvviklingsonen og med henblikk på at man ikke  MÅ klare slik og slik.

Det er fint hvis man har konkrete mål å jobbe mot, men vi mennesker er nå oftest skrudd sammen på en slik måte at man gjerne tar litt for hardt i med tanke på hva man skal klare eller ikke. Dette kan i værste fall føre til at motivasjonen raser sammen hvis det er dager eller kilo eller hva det enn er som er målet ikke nås.

Det som da skulle gitt mestring blir til en tapsopplevelse istedet.

Ved å ha et livsperspektiv på sine mål eller slik jeg selv gjør det, et eneste mål , og det er

BEDRE HELSE RESTEN AV LIVET!

Så trenger jeg ikke ryke på mine nyttårsforsett fordi jeg ikke klarte det eller det – jeg har altså resten av livet på meg”

Det eneste jeg trenger å tenke på er å velge å være så aktiv som mulig resten av livet og som jeg har tatt opp her på bloggen tidligere, krydre hverdagen med noen intense økter i uken.

God aktiv helg!

Mvh Hverdagsaktiv

Hvor intens er treningen din?

Og hvordan kan vi vite dette og ikke minst måle det på en enkel og grei måte?

Svaret er ofte å henvise til Borg skala. Denne viser deg enkle måter på hvorda du som trener vet om du trener med nok intensitet.

Borg skala kan brukes av både toppidrettsutøvere og for den gjengse mosjonist som er ute etter å bedre kondisjonen sin.

Nå er det jo slik at mange bruker pulsmålinger for å kunne finne sin arbeidspuls og makspuls for å arbeide med riktigst mulig intensistet.

For sværet mange blir dette både dyrt (relativt), og mye styr med apper/pulsmålere og til dels noe matematikk.

Noen liker denne måten og finner god motivasjon i dette, mens andre igjen synes det blir litt mye styr og da kan det enkle ofte være det beste.

Borgs skala er en slik måte.

Så hva er dette og hvordan virker det?

Borgs skala eller RPE  skalaen (Ratings of perceived exertion). Dette er din egen oppfattelse av hva som er anstrengende gradert på en skala fra 6 til 20 der 6 er ingen anstrengelse og 20 er meget anstrengende.

Det fine med denne type subjektiv måling er at den setter ord på hvordan man føler seg etter hvert som man går – småløper –  jogger – spurter og at intensiteten i aktiviteten kan beskrives i disse utrykkene.

For å vise litt mer om hva jeg mener har jeg satt opp en skala som er lik her:

Hvis man ligger rundt 10 på skalaen så ligger man der man er ved oppvarming. Fra 11 og oppover begynner man å få en fin helsegevinst.

Man bør ligge rundt 13 – 16 på skalaen ca. 3 ganger i uken får å få en fin og god effekt i forhold til din kondisjon. Og hvis du i tillegg klarer å holde 13 – 16 på skalaen i 15-20 minutter i løpet av en uke så er du veldig godt i gang med å bedre kondisjonen din!

Selv om man også får helsegevinst ved å daffe rundt i forhold til å ligge på sofaen så bør man likevel tørre å utfordre seg littegranne innimellom. Etterhvert som man gjør dette oftere og oftere, så blir dette også etterhvert lettere. Man kan lære seg å hvirkelig LIKE å gi jernet innimellom.

Som jeg tidligere har tatt opp her på bloggen min så bør man ligge i riktig utviklingssone for å ha fremgang. Så hva med å gi jernet litt innimellom, så kan vi heller daffe rundt av og til. Det er også lov nemlig!!

Lykke til!

Mvh Hverdagsaktiv

#trening #helse #HIIT #Mosjon #hverdagsaktiv #aktivitet

Vi har masse frisklivssentraler i Norge i dag. Mange vet om dette tilbudet, men det er fremdeles et stort uforløst potensiale for at enda flere blir kjent med hvilket fantastisk tilbud dette er som ligger tilgjengelig for befolkningen i de fleste kommuner i landet.

Så hva er egentlig dette med frisklivssentraler? Og hva er det som gjør at dette er så bra?

Først og fremst skal vi se litt på hva en frisklivssentral er for noe. Her kan du lese litt om hva dette innebærer.

Kort fortalt er dette et tilbud til de som har eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer. Herunder ligger det et utall av diagnoser, men frisklivssentralene har som hovedregel et diagnoseuavhengig tilbud til den enkelte.

Frisklivssentralene kan tilby hjelp til å komme i gang med livsstilsendringer, snus og røykeslutt, fysisk aktivitet og trening ofte i grupper sammen med andre, motivasjon og tilrettelegging av aktivitet. Frisklivssentralene legger vekt på en «helhetlig tilnærming og å styrke fysiske, mentale og sosiale ressurser for helse, endring og mestring.»

(https://helsedirektoratet.no/folkehelse/frisklivssentraler/hva-er-en-frisklivssentral

Hvordan kommer man seg i kontakt med dette tilbudet?

Jo, man ringer til fastlegen sin og ber om å bli henvist til friskliv og mestringsenteret i kommunen hvis dette tilbudet finnes i din kommune. Her får du hjelp til å få informasjon om tilbudet. Man får en frisklivssresept som er en type videreføring av grønn resept. Altså trening på resept!

Man kan også ta direkte kontakt med kommunen for å be om opplysninger om dette tilbudet hvis det eksisterer i din kommune. Mange kommuner har gode informasjonssider på internett der man kan finne informasjon om dette.

Tilbudene i frisklivssentralene er som regel helt gratis og gir den enkelte tett oppfølging i perioden man går der. Det vil også være mulig å få vurdert flere perioder hos mange sentraler.

Min egen erfaring med denne type tilbud er at dette er gode trenings og livsstilsendrings tilbud. Tilbudene ledes av helsepersonell, ofte ergoterapeuter eller fysioterapeuter med kompetanse innen trening og livsstilsutfordringer. Ofte holdes det egne kurs i tillegg som tar for seg sunt kosthold. Mange frisklivssentraler holder også egne kurs i depresjonsmestring.

Gruppetreninger i frisklivssentralene er preget av at alle blir sett og tatt hensyn til uansett hvordan formen din er. Det er høyt fokus på mestring, lek og moro. Mange synes det sosiale i disse gruppene nesten er viktigere enn selve treningen og mange danner egne turgrupper utenfor frisklivssentralene.

Finnes det en frisklivssentral i din kommune?

Min utfordring til deg er å ta kontakt med kommunen å få informasjon og samtale med din lokale frisklivssentral!

Og hvis det ikke finnes en et slikt tilbud i din kommune så burde det bli opprettet!

Mvh Hverdagsaktiv