En trussel mot ytringsfrihet?

Det er ikke mye i denne verden jeg er redd for.

Som blogger, meningsytrer og privatperson med ytringsfrihet satt svært høyt er det heller ikke mye jeg synes folk skal unngå å ytre av meninger. Selvsagt unntatt det som bryter med loven.

 

Men, jeg selv har fått nok. Jeg vegrer meg sterkt for å skrive nye meninger og artikler som potensielt kan bli spurt om å publiseres i aviser. Og ja, jeg har takket nei til å publisere innlegg i aviser. Jeg har forøvrig aldri sendt en eneste mening eller artikkel til en avis i nyere tid. Det har alltid vært journalister som har spurt om lov til å publisere.

 

Årsaken er det jeg vil kalle en lovlig, men like fullt en stor trussel mot demokratiet og mot ytringsfriheten slik jeg ser det.

 

Når menigmann vegrer seg for å mene noe offentlig så mister man noe særs viktig. Man mister menigmanns stemme i den offentlige debatten. Det er en trussel mot demokratiet og en trussel mot et samfunn der ytring er viktig.

 

Årsaken er at hver eneste gang man ytrer noe offentlig, ja så vet man at villdyret våkner. Kverulanter, spekulanter, ignoranter og kunnskapsløse frekke og ubehagelige mennesker spyr ut møkk som en møkkaspreder om våren.

 

Det er tilsynelatende ingen grenser for hvilke ubehageligheter og frekke nedlatende kommentarer som kommer fra den samme gjengen hver eneste gang. Ulovlig? Absolutt ikke. Moralskt forkastelig? I aller høyeste grad.

 

Og denne landsomfattende gjengen, ja for det er ofte mange av de samme folkene som går igjen, de bor i kommentarfelt i alle landets nettbaserte ytringsrom. Slenger ut ubehageligheter, kaller andre mennesker idioter, rasshøl og er så kverulerende og ofte farlig kunnskapsløse om tema at i alle fall jeg har valgt å kutte ut mye av min offentlige ytring. Det er rett og slett ikke verdt det.

 

Så vinner bermen? Ja, selvsagt! I deres verden og i deres hode har de stoppet kjeften på enda en som ytrer. Hurra! Den ytringsfrihet de selv påberoper seg er dog gitt motsatt effekt. Jeg tviler sterkt på om de forstår dette i sin kverulantiske og konspiratoriske verden.

 

Vi har sett politikere og kjente meningsytrere trekke seg fra den offentlige debatten. Vi har ikke engang sett tall på hvor mange vanlige meningsbærere som meg som har valgt å droppe å publisere sine meninger på grunn av dette forfallet av normal folkeskikk i kommentarfelt rundt omkring. En ufyselighet som etter min mening truer både demokratiet og ytringsfriheten i landet.

 

Vi har lover som regulerer mesteparten av det aller verste, men vi burde også kunne kreve en viss moderering av ytringer som helt klart er skrevet kun med det formål å mobbe sine meddebattanter.

 

Selv velger jeg å poste dette innlegget på bloggen min som en slags siste og endelige farvel til offentlig ytring om samfunnsaktuelle saker. Det er rett og slett ikke verdt det. Kanskje vi engang i fremtiden får på plass et etisk regelverk som fjerner det aller verste av oppgulpet fra denne gjengen av kverulanter som synes blottet for alminnelig folkeskikk. Kanskje da menigmann igjen kan ytre seg og bli møtt med kritikk på et anstendig nivå.

 

Velkommen til min blogg. Jeg er utdannet Ergoterapeut og Hypnoterapeut. Jeg jobber 100% som Ergoterapeut i kommunen og har eget firma som tilbyr hypnoterapi, EFT , Livscoaching, foredrag og mer både til privatpersoner og til bedrifter. Jeg er levende opptatt av å hjelpe andre mennesker til et bedre liv og bedre helse på deres egne premisser. Jeg elsker å være i aktivitet og da særlig løping i gledestempo og jeg elsker å bidra til at andre også kan få de samme opplevelsene der livet kan leves til max! Jeg skriver mye om hverdagsaktivitet og mental trening og endring gjennom hypnoterapi og ikke minst om hva vi mennesker kan bidra med for å gjøre verden til et litt bedre sted.
Posts created 714

6 thoughts on “En trussel mot ytringsfrihet?

  1. Må jo si at jeg synes det er svakt å la seg kneble. Selvsagt er det verdt det å si hva en mener. Troll er troll, scroll videre, ignorer, blokker.. fint likevel at du tar opp problemet i bloggen her.

    1. Svakt? Kanskje det, men orker man ikke alt dette negative vaset som pøses ut så orker man ikke. Og som sagt, det er ikke mye jeg er redd for i dette livet, men å diskutere med kverulanter har altså både jeg og mange flere fått mer enn nok av. Ønsker deg en flott dag og takk for fin kommentar 🙂

  2. Som ny i gamet som blogger med et ønske om å nå ut til mennesker med et viktig budskap om den prekære situasjonen i Venezuela, leser jeg innlegget ditt med litt ambivalens. Her skal jeg prøve å tråkle meg inn i samfunnsdebatten som 50-åring, og tenker at saken er så viktig at jeg er villig til å ofre meg og motta kritiske tilbakemeldinger, dog med en viss nervøsitet, og så leser jeg at du ikke orker lenger, fordi nettrollene herjer og forsurer hverdagen din. Det gjør meg litt ekstra nervøs. Er jeg sterk nok til å takle stormen som kommer? Og når kommer den egentlig? Foreløpig har jeg ikke bevegd meg inn på topp 100-listen mer enn et par, tre ganger, og kommentarene har vært få og positive, men hva vil skje dersom, eller jeg bør vel være så frempå og si når, bloggen frekventerer listen og kommentarene kommer. Vil jeg takle det? Jeg ønsker å si ja, men jeg kjenner at magefølelsen sier at det vil bli tøft. Jeg håper at jeg vil tåle å stå i det…

    Jeg har ikke lest flere innlegg i bloggen din, men tenker at det skal jeg jammen gjøre, for det virker som om du kan ha noe vettugt å si 🙂 Du på vei ut av debatten og jeg forhåpentligvis på vei inn i den, som en lettere vettskremt mus…

  3. Har nå lest noen av innleggene dine, – blant annet det om “folkeskikk i kommentarfeltene” som handler om mye av det samme som dette innlegget, og jeg er så enig med deg at det er så utrolig viktig at vi ikke blir kneblet, for da står demokratiet vårt i fare. Alle har rett til å si sin mening, og det burde være en selvfølge at når man blir imøtegått med kritikk, så gjøres det på en respektfull måte, – ikke med slengbemerkninger, kallenavn og det som verre er, men med meningsytringer.

    Vi er heldige som bor i Europa (selv bor jeg i Spania), og her har vi virkelig ytringsfrihet, skjønt med dine betraktninger i bakhodet, så kan det nok diskuteres om vi “virkelig” har det når vi føler oss kneblet av redsel for hva andre kommer til å gulpe opp. Men tilbake til poenget mitt… I Venezuela som jeg skriver om i bloggen har de faktisk klart å oppheve ytringsfriheten med loven i hånd. (“DEN NYE “HAT-LOVEN” I VENEZUELA OPPHEVER YTRINGSFRIHETEN!!!”, skrevet 5. mai 2021, om du skulle være interessert i å lese den.)

    1. Hei og takk for veldig fine innspill. Frykt bør aldri stoppe oss fra å ytre. Men når de samme folkene hele tiden forsurer, kverulerer og spyr ut ubehag, ja så spør man seg gjerne om hvorfor man gidder.
      Jeg selv frykter ikke å ytre mine meninger, men å diskutere med denne gjengen av profesjonelle kverulanter blir litt som å pisse i motvind. Samne hvilke argumenter man kommer med så er det håpløst å få frem fornuftige og rasjonelle svar og løsninger. Da gidder man ikke mer om du skjønner 🙂
      Vennlig hilsen Willy

  4. Akkurat DET er jeg helt enig i. Det er ikke noe poeng når den andre parten ikke er interessert i en diskusjon, bare kverulere og skape negativitet for negativitetens skyld og lignende.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top