Ikke bare sinte, men RASENDE gamle menn!

Reklame | Playboy, converse

 

PLAYBOY FOOTWEAR//Converse//Playboy//Playboy//Converse

 

Akk den villfarelse mange lever i. Hverdagen må jammen være en endeløs bølge av forvirring og misforståelser for ganske mange. I dag publiserte Bergens Tidende et av mine blogginnlegg om sinte gamle menn. Innlegget finner du her.

Det tok ikke lang tid etter at dette ble publisert at de første kommentarene kom om at jeg var en klimaekstremist som egentlig var ute etter å kneble mine meningsmotstandere. Til dere: Les artikkelen!

Det tok heller ikke lang tid før jeg ble bedt om å innrømme at jeg kjørte el bil på grunn av økonomi. Til deg: Les artikkelen!

Det tok heller ikke lang tid før noen begynte å vri hetsen som ytres til å ikke gjelde Greta Thunberg, men apparatet bak henne. Til dere:Les artikkelen!

Bare slik at det er HELT AVKLART:

Jeg er ikke en klimaekstremist. Jeg er bekymret for fremtidens miljø og klimaproblemer, ikke for min egen skyld, men for mine barn og barnebarn og oldebarns skyld. Det er vel ikke særlig egoistisk? Å tenke på dem som kommer etter meg mener jeg?

Ja jeg kjører el bil. Både for økonomiske, men også for å bidra med min lille bit til en renere luft. Når jeg er ute å løper kjenner jeg nemlig godt når det kommer en diesel eller bensinmotor kjørende forbi. UBEHAGELIG! Og er jeg ekstra egoistisk så innrømmer jeg glatt at det irriterer meg. Men hvis jeg kjenner det så gjør vel andre det også. Derfor har el bil kjøring blitt noe bra for meg. Og andre som løper langs veien. Også barna som er på vei til skolen.

For alle som trodde jeg ville kneble deres rett til å ytre deres mening! LES ARTIKKELEN!

Her skriver jeg klinkende klart at jeg fremmer debatt og ulike syn. Det er vår rett til å gjøre dette. Jeg dømmer IKKE mine meningsmotstandere. Det jeg derimot retter pekefingeren mot er MOBBING, DRITTSLENGING; FAKE NEWS, POLARISERENDE RETORIKK, HÅNING, OG KARAKTERISTIKKER MOT ANDRES MENINGER VED BRUK AV SPYDIGHETER SOM IKKE HØRER HJEMME I VOKSEN DEBATT.

 

Det er vel ikke så mye forlangt å kunne kreve et debattklima som ikke er personrettet og hatefullt, men å kunne kreve skikkelig, voksen og redelig debatt?

Når jeg skriver sinte gamle menn så er det bare å ta en titt på profilene til de som ytrer seg hinsides all folkeskikk. Ja folk sjekker faktisk profilen deres. Et overveldende flertall er relativt voksne menn. Dette er ikke noe nytt. Det er jo underlig at de som aldri kommer til å oppleve de største krisene fordi de ikke er her lenger om noen år, faktisk er de som er mest opptatt av å hindre klimakampen til de unge og de voksne som våger å delta i en debatt som tidvis kan skremme vannet av normale mennesker.

Igjen, jeg er ingen klimaekstremist eller ekstremist i noen form. Jeg er en helt vanlig fyr som ønsker at mine etterkommere skal kunne ha et beboelig klima. Dessverre så er det mange sinte gamle menn og damer som ikke lenger er bare sinte, men tvert imot rasende fordi jeg ønsker å gi min skjerv til debatten. Jeg ønsker KUN et debattklima der normal folkeskikk og respekt for sine meningsmotstandere ivaretas. Hvis dere er rasende og sinte for dette, ja så er det synd. Ikke overraskende, men synd.

Mvh Willy

Positiv smerte!

Reklame |

Merrell//Maybelline New York//Polar

 

Hei i kvelden godfolk!

I går løp jeg ti kilometer fordi jeg feiret at forkjølelsen hadde sluppet taket. I dag løp jeg 18 kilometer for å fylle på gledeshormoner i hodet. Jeg hater å være borte fra jobb, men av og til så bare må man. Derfor var hode stresset og kroppen i ulaget.

Det å være borte fra jobb gir meg angstsymptomer og stressbyger. Derfor var det superdeilig å klare å løpe langt. Jeg løper ikke så fort, men nyter at hodet mitt blir renset.

Det er ingen som helst tvil overhode at fysisk aktivitet og løping spesielt gjør noe positivt for alle med angst og depresjon. Det gjelder også meg.

Imidlertid så er jeg jo som menn flest og kjenner ikke til dette med begrensninger. I all endorfinrusen og gledeshormoner som suste rundt inne i skallen tenkte jeg jo ikke at 10 kilometer i går etterfulgt av 18 i dag ville få konsekvenser for en middelaldrene fyr som meg.

Jeg kom haltende inn døren og leggene gikk umiddelbart inn i dyp krampe i det jeg skulle vippe av meg løpeskoene. Lårene skrek etter nåde og rumpedelen av meg selv som pleier å være stram, gikk over i spasmer slik at rumpa så vridd ut på en måte. Et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde fått hjertekrampe, men heldigvis var det bare venstre armen som hadde stivnet i 90 grader ved albuen og sendte nervestrålinger til skulderen og brystmuskulatur.

Men i helsike så vondt det var. Så vondt en stakkars mann bare kan ha det etter å ha overdrevet treningen.

Her kunne jeg jo lagt romaskinens årer på hylla for godt, men etter en lang dusj og rikelig med trøstedrikke så kom det seg. Smerten gikk fra å være bare vond, til å bli mer sånn godvond. Nå i kveld er det smerter som forteller meg to ting!

1. Det var vondt og overdrive!

2. Det var verdt å få renset hodet

Så av dette har jeg lært at det jeg visste fra før om å overdrive ikke er deilig for smerter, men absolutt til å leve med når det gjelder den positive inputen hodet har fått!

Jeg er klar for ny uke og nye muligheter.

Hilsen fra meg!

Nytelse – Pur nytelse!

Reklame |

Løping

 

Converse//Converse//Converse//Converse//Converse

 

I dag våkner jeg tidlig som vanlig. Denne søndagen kjennes bare så nydelig ut og jeg ligger her i sengen og kun nyyyyyyyter morgenen. Jeg kjenner på duften av nytrukket kaffe og jeg ser ut vinduet. Verden er i ferd med å våkne. Naturen utenfor blinker søvnig med øynene. Jeg kjenner kroppen strekke seg etter å bevege seg. Kroppen verker etter å bevege seg. Jeg har lyst til å kle på meg og møte frisk luft og raske steg. Kjenne hvordan lungene fylles av kjærlighet til det oksygenet jeg tilbys av denne høstmorgenen. I dag vil jeg løpe langt!

Jeg vil løpe med faste rolige steg og kjenne den friske luften forføre sansene mine. Kjærtegne ansiktet mitt og fylle lungene med livgivende kraft.

Jeg trekker på meg løpeklær og fyller en flaske med vann. Fester dette i beltet  starter klokken og løper inn i morgenen. Jeg har ingen mål. Ingen tid. Bare lyst. Lyst til å gi meg selv en endorfinutløsning som løfter psyken inn mot en ny uke.

Det vil jeg klare.

Jeg holder et jevnt og rolig tempo. Fart er ikke et poeng. Kun nytelse. Jeg vil ikke ha noen mål. Bare nyte gleden over å løpe. Ingen musikk på øret. Hater all dunk, dunk. Vil kun høre omgivelsene bre seg over alle mine sanser. La verden møte mine nakne sanser. For kjærligheten til livet ligger utenpå min nakne hud.

Skal det ikke være slik?

Skal vi ikke nyte? Nyte de livserfaringer og pirrende sanseopplevelser enten vi får dem av løpeglede eller annen type trening? Uansett hvilken trening man finner glede og mestring i, så er vel poenget å kjenne på det sanselige ved å nyte veien, ikke nødvendigvis målene. De kommer uansett av seg selv.

Aner ikke når jeg er ferdig. Akkurat nå nyter jeg at pusten går jevnt og bena verker. Det er alltid slik. At bena verker. Det gjør imidlertid ikke noen verdens ting. Jeg bare nyter denne nydelige morgenen. Jeg kjenner på at jeg lever. Jeg kjenner på at jeg mestrer. Jeg kjenner på at sansene får et dryss av gullstøv og utløsning av mestring i hjernen.

Flere burde løpe. Flere burde legge vekk mål og kun ha et eneste mål, nemlig aktive dager. Små aktiviteter, store, lange, korte, eller hva som helst som får deg i godt humør. Da kjenner du virkelig mestring og kjærlighet til selve livet.

Da kjenner du på nytelse. Pur nytelse!

Ønsker dere en nydelig Søndag!

Willy

 

Fila//Converse//Salomon//Salomon//Converse//Lacoste//adidas Originals

La oss hylle dem som kommer sist!

Reklame |

Løpetur

 

Fila//Converse//Salomon//Salomon//Converse//Lacoste//adidas Originals

 

 

 

Hei alle på en lørdagskveld!

I dag har Oslo Maraton gått av stabelen med utrolig mange løpere på plass. Og, ja samtlige av deltakerne er løpere. Man kan ikke kategorisere vekk personer som løper sakte for ikkeløpere. Enten man er mosjonist eller proff løper, ja så lenge man løper er man løper. De som danner baktroppen i et løp er i min bok de aller største heltene. Heltene som faktisk har tatt en avgjørelse om å løpe enten det er en kilometer eller en maraton. Også proffløperne begynte med et steg engang.

 

De som kommer inn sist er ofte ikke nevnt, men kanskje vi noen ganger skulle snu hele resultatlisten og stemme frem sistemann som vinner? Den moralske vinneren? Den personen som faktisk har kjempet seg frem i sitt livs løp og kanskje til og med fullført? Disse prestasjonene burde vi i langt større grad hylle. For de har gitt seg ut på noe som de aldri har gjort før og der de gir mer enn dem som har løpt flere lange løp tidligere. De er kanskje sist i mål, men de fremviser en innsats og en løpeglede som glatt slår de ti beste.

 

La oss HYLLE de som starter. La oss HYLLE deres innsats, guts, og den mentale styrken de fremviser når det røyner på etter å ha løpt så langt at de ikke har mer igjen, men bare kommet halvveis. Å se dem slite seg over mål er en opplevelse. En oppvisning i pur glede som kommer innenfra. Det er ikke noe som kan måle seg med det å observere sann mestring. Heller det enn teten som virker bare irritert i det de kaster et blikk på klokka og konstaterer at de ikke rakk helt den tiden de hadde satt på forhånd.

 

Nei, det er i sannhet mosjonsløperne som er de sanne heltene. De har kanskje gjort noe som var utenkelig for dem for bare kort tid siden. Kanskje de løper for livet. Kanskje de løper fra sykdom og stress. Kanskje de løper for å overleve. Kanskje de løper for å glede seg over veien, ikke målet.

 

I dag når altså Oslo maraton nå er ferdig, ja så tenk på dem som kom inn sist. Tenk på dem som fullførte uansett tid. Og tenk spesielt på dem som måtte bryte når kroppen faktisk ikke klarte mer. For de er de virkelige heltene!

Mvh Willy

Jeg blir hypnoterapeut!

Reklame | Hverdagsaktiv

willy marthinussen hverdagsaktiv.blogg.no

 

Better Bodies//Better Bodies//Sport Armband for smarttelefon (Rød)//Better Bodies//Universal sport wrist band pouch- Rose//Better Bodies//Live & Fight Women’s Leggings – Neon Black

 

Hei alle sammen! 

 

I går fortalte jeg om at en drøm hadde gått i oppfyllelse for meg.

I mer enn 20 år har jeg altså ventet på denne sjansen som gir meg hele to nye fagtitler, nemlig godkjent hypnoterapeut og EFT terapeut 2. Begge henger sammen i og for seg, men gir meg altså kompetanse godkjent av norske helsedirektoratet samt internasjonal godkjent hypnoterapeut.

 

Jeg har som dere kanskje vet også opprettet selskapet HverdagsAktiv.

 

Det er ikke første gangen jeg har eget selskap så jeg har mange års erfaring med å drive et foretak. Jeg Ønsker å fortsette å coache innen motivasjon og livsstilsendring som jeg har svært lang og formell kompetanse på. Jeg har også svært mange års erfaringsbasert kunnskap innen det å kartlegg, identifisere og legge tilrette for endring.

 

Selskapet HverdagsAktiv vil kunne tilby både enkelttimer og pakkeløsninger innen røykeslutt, vektreduksjon, motivasjon, angst og smertebehandling, samt spesialterapeutiske intervensjoner innen hypnose og hypnoterapi. Jeg vil også tilby ulike motivasjonskurs, foredrag og mindre gruppeundervisning innen arbeidshelse.

 

Men hva er det slags grunnlag jeg har for å kunne sikre deg som kunde et godt faglig opplegg?

Kort fortalt er jeg altså utdannet Ergoterapeut. Jeg har bak meg snart 15 års erfaring innen rehabilitering og ergoterapi både fra spesialisthelsetjenesten og gjennom kommunal virksomhet. Jeg har også videreutdanning 60 studiepoeng inne helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre. I 2013 startet jeg lokal frisklivssentral og har ledet denne siden da. Jeg har bak meg et ukjent antall helsesamtaler der endring og motivasjon har vært fokus og jeg har formell kursing innen motiverende intervju, helsepedagogikk og diverse andre relevante kurs innen kartlegging av mennesker.

Når jeg nå får denne tilleggsutdanningen vil denne føye seg fint inn i rekken av økt kompetanse som kan benyttes for å bedre og videreføre menneskers motivasjon til å enten fri seg selv fra ulike uvaner, eller tilegne seg motivasjon til å starte en livsstilsendring.

 

Men hva er det egentlig jeg har begitt meg inn på?

 

Hypnose som terapiform har blant mange et ufortjent dårlig rykte. Mange forbinder det med scenehypnose og magi, eller simpelthen bare tull og “Mambojambo”.

 

Dette er forståelig da media og tv/filmbransjen ofte har fremstilt hypnose som noe magisk.

Jeg vil derfor ta for meg hva dette egentlig er for noe. Legge frem forskning som er relevant for hypnose, samt gå inn på hvordan mitt eget selskap kan hjelpe andre mennesker å utvikle seg selv ved at de bruker min kompetanse innen motivasjon og utvikling.

 

Hypnose er noe de fleste av oss opplever flere ganger daglig uten at vi egentlig vet om det selv. Hypnose er en tilstand der man er i dyp fokusering og konsentrasjon.

Ved hjelp av terapeuten og dennes tilnærming til deg som ønsker å bli hypnotisert, går man altså inn i en veldig avslappet og nærmest meditativ tilstand. Via spesielle teknikker og motiverende samtale kan man da nå inn til det som hjernen kaller for det ubevisste. Her er det altså mulig å hjelpe mennesker med å endre vaner via ulike typer forslag til endring. 

 

Når vi som har arbeidet med nevrorehabilitering snakker om og kjenner til hjernens evne til plastisitet, altså evnen til å relære ved å danne nye nervebaner, ja så er vi inne på essensen i hva det er som egentlig foregår. Ved å stimulere hjernen sine nervebaner gjennom samtaleteknikk og en spesiell teknikk så er det mulig å danne nye effektive viljestyrte endringer.

 

Alt dette foregår gjennom tre hovedfaser. Første en induksjonsfase – så en fordypningsfase og sist en terapeutisk fase. Det er i den terapeutiske fasen mulighetene for endring ligger.

 

Det er IKKE farlig å bli hypnotisert. En autorisert terapeut vil kunne hjelpe deg med alle spørsmål rundt dette før en time. 

Det er heller ikke slik at man mister kontrollen under hypnose.

 

Alt i alt gleder jeg meg til å kunne tilby ulike pakker og enkelttimer til dere gjennom selskapet mitt HverdagsAktiv. Jeg regner med å ha en formell oppstart av dette allerede nå senhøstes. Motivasjonssamtaler, coaching og ergoterapi er allerede på plass og vil være noe jeg tilbyr fremover. 

Ønsker du mer informasjon om hva jeg tilbyr og hva jeg kan hjelpe deg med?

Send meg gjerne en mail på 

 

[email protected]

 

Mvh Willy Marthinussen

Coach, blogger og ergoterapeut i

Hverdagsaktiv

 

En drøm går i oppfyllelse!

Reklame | converse

Hypnose

Converse//Converse//Converse//Converse//Converse

Hei på dere godtfolk!

 

I dag har jeg veldig spennende nyheter til dere!

For de av dere som kjenner meg veldig godt så vet dere at jeg jobber som motivator og coach. Jeg har fra før helsepedagogisk kursing både enkeltstående kurs, men også fra grunnutdanning og ikke minst fra min videreutdanning på 60 studiepoeng. Jeg har også kurs i motiverende intervju og selvsagt mange, mange års erfaring med motivasjonssamtaler på ukentlig basis.

 

Det å motivere andre mennesker er noe jeg virkelig brenner for og var også grunnen til at jeg startet hverdagsaktiv.blogg.no for nå snart 2 år siden. Og de av dere som har lest endel av mine tidligere blogginnlegg vet, så begynte jeg altså å røyke når jeg var 9 år gammel. Min egen livsstilsreise ut fra et veldig usunt liv startet i 2012 og i dag er jeg sunn, frisk, røykfri og godt trent!

 

Ikke nok med det, men jeg stortrives som sunn og frisk og med et syn på livet som jeg aldri har vært i nærheten av tidligere. Dette har også hjulpet meg enormt mye når jeg gikk på en smell i 2017. Etter å ha lært alt jeg kan og også vært i stand til å bruke dette på en positiv måte, så er jeg i dag frisk. Eller som man sier:

 

 “Man er ikke helt frisk før man er litt syk”.

 

Allerede for mer enn 20 år siden fikk jeg sansen for dette med motivasjon. Og dette resulterte i en særinteresse for å kunne lære meg mest mulig i hva som egentlig ligger i dette med motivasjon, det å nå sine mål, samt dette med å kunne lese og relatere til andre mennesker på en slik måte at min egen kunnskap kunne bli overført andre. På denne måten lærte jeg at meningsfulle aktiviteter var viktig lenge før jeg visste hva ergoterapi var for noe.

 

Og det var altså her jeg for første gang kom i kontakt med hypnoterapi som metode for å kunne motivere andre enda bedre.

 

Så i mer enn 20 år har jeg lest faglitteratur om denne metoden, lært alt jeg kunne av teknikker, samtaleteknikk og ikke minst grunnleggende etiske vurderinger innen feltet. Jeg har fått anledning til å praktisere teknikk og metode gjennom praktisk hypnose, og jeg bruker avslapningsteknikker jevnlig blant annet på meg selv. Min store sorg gjennom disse årene har imidlertid vært at jeg aldri har fått en formell kompetanse på dette utrolig spennende feltet. 

 

Det er det nå slutt på.

 

Jeg har nå kommet inn på Norges fremste utdanning innen hypnoterapi! Og noe som har vært utrolig viktig for meg er at denne

utdanningen er godkjent av Helsedirektoratet og av American Board of Hypnotherapy.

 

For meg er dette en DRØM SOM GÅR I OPPFYLLELSE!

 

Men, hva er det egentlig dette innebærer? Er dette noe som kan brukes videre? Ja, selvsagt. Hypnose er en velkjent og veldokumentert form for terapi. Denne formen for terapi brukes av alt fra leger, tannleger, psykologer, sykepleiere, ergoterapeuter og mye annet helsepersonell. Det er altså blant annet en form for terapi som hjelper mennesker til å sortere ut og muliggjøre egen motivasjon der dette er vanskelig. Det er ikke magiske ting og hokus pokus, men psykologiske og fysiologiske prosesser i samarbeid med hverandre.

 

Jeg må si at jeg gleder meg UMÅTELIG MYE til å lære av Norges fremste hypnotisører og også til foredrag med noen av de fremste hypnoterapeutene i verden. Og ikke minst gleder jeg meg til å begynne å inkludere denne formen for motivasjon i hverdagsaktiv coaching virksomheten min.

 

Jeg vil da kunne tilby kurs innen røykeslutt, snuskutt, vektreduksjon og mye mer!

 

Jeg gleder meg til å la dere få ta del i dette fremover. Utdanningen min starter om en liten måned, men jeg tilbyr allerede nå livsstilscoaching som dere vet. Nærmere informasjon om det hverdagsaktiv kan tilby av terapi vil komme etterhvert.

 

Nå er jeg først og fremst veldig glad for å kunne fortelle dere dette og samtidig kunne tillate meg selv å rope et høyt hurra for gleden jeg føler innvendig!

 

Ønsker dere alle en strålende flott helg!

Mvh Willy

 

52 år og gamer!

Reklame | converse

 

Converse//Converse//Converse//Converse//Converse

 

Hei alle fine folk!

 

Ja som overskriften sier så er jeg altså blitt 52 år gammel. Hauggammel og olding for mange av dagens unge spillfantaster.

 

Men jeg har også en aldri så liten hemmelighet. Jeg er nemlig en 52 år gammel svoren gamer. Mitt foretrukne spill er BF5 som vi sier på gaming språket. BF5 er altså da en forkortelse av Battlefield 5. Et historie krigsspill der oppdraget går ut på å ta eller forsvare ulike stillinger. 

 

Handlingen er lagt til 2 verdenskrig og det er action og spenning fra første skudd. Her kan altså eventyreren i meg få fritt spillerom. Jeg kan få kjøre originale tanks, fly gamle fly og plaffe løs med gamle våpen. Alt i en pakke med grenseløs spenning og moro. Alt hva en gamlis trenger for å hente frem avkobling og hjernetrim.

 

Det egentlige kule med dette er når kompisene til guttungen synes at han har en steike kul far og han selv selvsagt synes det er dødskleint, ha ha. Flere som har det slik eller? Gamle gutter er fortsatt gutter, ikke sant? Da er det vel egentlig helt innafor å være den som er den kule gamerfaren. Så får egentlig bare guttungene synes det er kleint.

 

Jeg synes som far at man har en soleklar plikt på seg å følge med på hva som skjer. Når jeg vokste opp husker jeg godt at jeg sa til meg selv at jeg aldri ville bli en av disse avislesende kjedelige gamle gubbene som var mer vanlige før. Heller være litt sporty og smågal/kul enn å miste evnen til å leke. Synes nå jeg i alle fall!

 

Hilsen willy

 

Nytt bloggdesign, Metapic og manflu

hverdagsaktiv.blogg.no

 

Reklame //Annonselenker over

Hallo alle gode lesere!

Som dere ser så har jeg fått nytt bloggdesign. Jeg var jo svært fornøyd med den gamle, men denne så faktisk litt freshere ut synes jeg. Dessuten er det jo noen ganger godt med litt forandring, ikke sant?

En blogg skal jo etter min oppfatning være et levende sted. Et sted der gode råd og motivasjon i hverdagen kan finnes. Da må jo også bloggen din være et levende sted. Derfor er det sunt med en forandring i ny og ne. Men husk også at hvis du forandrer så bør du ikke gjøre dette for ofte. Da er det fare for at du mister noe av det som gjør bloggidentiteten din.

Valget i blogg.no sine templates jeg gikk for var CENOTES.

Hva synes andre om denne og finnes det noen tips som dere selv vil dele?

Uansett så lurer jeg på om det nye designet ser ok ut eller om jeg har bomma totalt.

Ellers ligger jeg jo fortsatt under dyna og synes veldig synd på meg selv. Nesen renner, hoster og med konstant dundrende hodepine. Alle små og store ledd i kroppen verker og det er bare å innse det faktum at jeg er slått ut av MANFLU.

Jeg hater å være syk! Jeg blir nemlig hyperstresset av alt jeg går glipp av på jobben. Når man har en jobb som man gleder seg til å gå til hver eneste dag og man faktisk betyr noe helt spesielt for andre mennesker, så er det kjipt å måtte kaste inn håndkleet. Men er snart tilbake håper jeg. Men MANFLU er altså heavy stuff, folkens, ha ha.

Bloggen har altså fått nytt design og da er det også på sin plass med nytt bilde på headeren. Bildet er fra bryllupet mitt i 2017 og jeg synes dette passet godt inn i temaet på CENOTES.

Enig eller uenig her?

Ellers så er jeg litt spent på hva dere andre bloggere synes om METAPIC?

Selv digger jeg denne formen for annonselenker, men det kan jo hende andre bloggere har en annen oppfatning? Det var litt oppdatering om en og annen bloggting til bloggkolleger rundt om og samtidig et spørsmål til leserne mine om dere liker det nye designet eller ikke.

Ønsker dere alle en strålende dag!

MANFLU!

Reklame | better bodies

manflu

 

Better Bodies//Better Bodies//Better Bodies//Better Bodies//Better Bodies

 

God, “host,” morgen folkens!

 

Ja, så slapp jeg ikke unna jeg heller. Jeg kjente det i går. Eller mer korrekt i helgen så ante jeg at noe var på gang. Hele fredagen var jeg jo på livredningskurs og der fikk jeg jo den litt kjipe gleden av å fryse litt innimellom. Og siden vi mennesker elsker å skylde på alt mulig annet enn oss selv, så var det selvsagt her jeg legger skylden på det som nå er blitt til et utbrudd av livsfarlig og fullstendig knusende utbrudd av forkjølelse. Eller jeg tenker vi kaller en spade for en spade og går for å kalle det influensa med en gang.

 

Alle rundt meg på jobben har vært borti det samme og også her i familien har guttene mine hatt befatning med denne tilstanden som jo rammer oss menn spesielt hardt. Det må jo være en grunn til at dette har blitt en egen medisinsk term kalt MANFLU.

 

Det måtte jo komme til meg også. At det startet på Fredag den 13 i tillegg, bekrefter at det finnes mer mellom himmel og jord også, ikke sant?

 

Uansett så synes jeg akkurat nå FRYKTELIG SYND PÅ MEG SELV!

 

I følge min kone som kaster et litt skrått blikk mot meg innimellom, et blikk som ikke akkurat lyser av sympati, men er mer farget over et litt overbærende men kontant “sutretryne” blikk, er det et av hovedsymptomene ved manflu, at man synes umåtelig synd på seg selv.

 

Jeg kan bekrefte dette og bruker det selvsagt til å understreke for meg selv at situasjonen er alvorlig. Alle ledd verker og hodet kjennes ut som det skal tilbake på 80 tallet og på konsert med Motorhead. Vi var liksom litt ferdig med 80 tallet da…

 

Uansett, så er jeg jo selvsagt ikke på jobb når situasjonen er slik. Når man arbeider med mennesker så har man et særlig stort ansvar for å ikke smitte andre. 

 

Jeg ruller meg inn i ullteppe her jeg ligger og min kone serverer meg kaffe på sofakanten. Det kjennes litt bedre akkurat når jeg svelger en liten slurk. Jeg kjenner imidlertid godt at jeg nesten ikke har krefter igjen til å løfte koppen og skulle vel egentlig ønske at noen hjalp meg med å drikke. Jeg bruker mine siste krefter på å be min kone om å skru på tv apparatet og finne en episode av “Ancient aliens” på History channel. 

 

Så til alle oss menn der ute med alvorlig grad av manflu. Sett pris på dem som hjelper dere til å overleve denne funksjons ødeleggende tilstanden av influensa. Sett pris på vissheten om at det går over og kanskje det da drypper et lite korn av sympati mot deg fra dine omgivelser.

 

Nå er jeg litt for svak til å skrive mer, men ønsk meg gjerne god bedring i kommentarfeltet…”snufs, host”

 

Willy

 

E du sinnsyk eller!?

Reklame |

Crazy!

 

Polar////Garmin

 

E du sinnsyk mann?! Ja dette er jaggu lett å slenge ut i tide og utide, ikke sant?

 

Selvsagt er det et uttrykk som ikke vanligvis har den meningen som det den egentlig har. Eh, skjønner? Altså er det veldig lett å slenge ut uttrykk som egentlig ikke er ment å såre mottakeren.

 

Men hva hvis man er litt sinnsyk?

 

Ja, er ikke vi alle litt sinnsyk i gjerningsøyeblikket? Det er i alle fall en god unnskyldning når vi har bæsja på leggen i en eller annen sak, he he.

Men altså, hva med dem som sliter med depresjon, angst, bipolare eller andre psykiske lidelser? Er de sinnsyke eller?

 

Ja, på en måte er de jo det når psykisk sykdom defineres som en lidelse i sinnet. Altså en sykdom i sinnet. Sinnsykt, ikke sant?

 

Derfor er uttalelser som egentlig ikke er vondt ment for de mange, potensielt sårende for dem som har en lidelse et sted helt øverst.

 

På samme måte er det mange kraftuttrykk som er allment akseptert og i de fleste settinger innafor å dra frem, men for noen vil det faktisk svi dypt inn i sjelen. Ser dere poenget?

 

Jeg har blitt mer og mer bevisst dette og har derfor skifte ut mye av “Gatespråket” til å tenke igjennom om de uttrykkene jeg smeller til med faktisk kan være sårende for mottakere. Vi trenger da ikke fyre løs til våre omgivelser med ord som 

 

“Er du sinnsyk?” Og andre liknende uttrykk.

 

Nå skal vi selvsagt passe oss vel for å ende opp som krenka i alt og ett, men både dagens kommentarfelt, daglig tale, debattforum, slengkommentarer på jobb eller i sosiale settinger og så videre, kan det være fornuftig å tenke igjennom hva man ytrer.

 

Det handler vel egentlig om vanlig folkeskikk og en empatisk tilnærming til våre omgivelser? Og det handler om vårt bidrag til å holde på gode holdninger og ikke fremme dårlige holdninger rundt oss. Vi trenger jo ikke å synke ned i flåsing og pissprat eller?

 

Jeg tenker i alle fall igjennom hva jeg sier. Det burde kanskje flere gjøre? Hva synes dere? Tenker man egentlig igjennom dette i dagligtalen? Er det nødvendig å moderere seg mer i samfunnet generelt? Er det for mye “gatespråk” i ordskiftet i dag? Eller bør vi lære oss å tåle mer?

Mvh willy

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top