Et enklere liv?

 

God kveld alle sammen! Dagens tanker om hverdagsaktivitet handler om hvordan vi hele tiden forsøker å gjøre ting enklere for oss. Dag ut og dag inn havner vi i ulike situasjoner som vi forsøker å få gjort så raskt og enkelt som mulig. Det er jo egentlig ikke så rart når man tenker på at det sannelig er nok av store ting i livet som krever tid, rom og plass til å få hjulene til å rulle. Skulle vi da bruke tiden vår på unyttige ting i hverdagen der vi kunne spart tid? Tid som vi til alt overmål kan bruke mer fornuftig og til helt nødvendige ting?

Det er jo bare til å se på sin egen dag. Hver eneste ting vi gjør i dag av hverdagsaktivitet er fylt med hjelpemidler. Hjelpemidler som skal gjøre hverdagen lettere og for at vi skal spare tid. Men hva bruker vi vår nyvunne tid på? Jo studier viser at svært mange bruker ekstra tid til å slappe av, trene mer, selvrealisering eller andre ting som er kjekt å gjøre.

Så la meg summere litt opp. Vi forsøker altså å få oppgaver som gjør oss svett og andpusten og som får oss til å bevege oss mer til å forsvinne. Fordi vi heller vil bruke tiden på et kostbart treningsenter? Vi kjøper oss mange nye dingser som skal gjøre at vi beveger oss mindre i hverdagen, fordi vi skal ha tid til å trene? Og hva skjer med hjelpemidlene vi bruker? Selvsagt er jo det litt forskjellig, men for min egen del så kjører jeg et antall av dem på dynga sånn omtrent hvert annet år. Så må jeg kjøpe nye dingser som reduserer bevegelse og arbeid. Men det er jo bra da at jeg får tid til å drive styrketrening på senteret med enda mer avansert utstyr.

Jeg vet ikke hva en løpemølle koster, men jeg antar at den ikke er billig. Så denne bruker jeg med stor lyst. Jeg kan løpe i oppoverbakker, i bortoverbakker, jeg kan gå. Alt mulig nesten. Et superapparat. Jeg tenker jo på det der jeg løper hjem etter trening. Bortoverbakker, oppoverbakker, nedover og flatmark. Innimellom går jeg også.

Musikk på øret har jeg også når jeg trener på senteret. Der er det ingen som snakker med meg heller. Der har alle nok med sitt. Jeg smilte til en dude der engang, men han sendte meg bare et litt sånn rart blikk. Tro om det egentlig var litt over streken å smile til folk på en slik plass? Jeg er jo relativt ny her så det er ikke så rart kanskje. Guttungen fortalte meg etterpå at det IKKE var innafor å ta kontakt med andre da de hadde mer enn nok med seg selv og ikke ville ønsket at en litt sånn rar og irriterende dude prøvde å innlede til samtale.

Ja, så nå sitter jeg der og pumper på en frivekt, mens jeg tenker på hva vi skal ha til middag. Og selvsagt priser meg lykkelig for at butikken har parkeringsplass helt inntil inngangspartiet og store gode handlevogner slik at jeg skal slippe å bære noe. Akk, en lettelse siden vektene her på senteret faktisk har gjort meg sliten i armene. Tviler på at jeg kommer meg ut i helgen for å flytte stein på tomten. Er jo helt utslitt av all denne treningen. Jeg sender en liten takk til frivektsprodusenten som har ergonomisk utformet vekten slik at jeg ikke får blemmer på kontorfingrene mine. Det hadde vært ille for min kone som da hadde måttet vaske huset alene.

Så på mine gå og løpeturer ute i fri luft har jeg sjelden på meg musikk på øret. Mest fordi det er greit å høre vinden, fuglene og biler som kommer fra alle kanter og i relativt høy fart her ute på landet. Her hører jeg dem komme på lang vei, siden de har demontert eksosanlegget og suset fra revehalene i hekkspoileren og stanken fra wunderbaumen når deg lenge før dem treffer deg. Men mest fordi det er greit å stanse opp å prate med naboer og kjente og ukjente hvis det faller seg slik. En verdi jeg i alle fall setter pris på.

I hverdagen er vi altså mer enn villige til å gjøre ting så enkelt som mulig for oss selv. Og det er jo fint det, hadde det ikke bare fratatt oss så utrolig mye som vi trenger i livet. Menneskekroppen er laget for å være i bevegelse. Alle burde vi ha en alvorsprat med oss selv av og til der vi gikk igjennom aktivitetene våre og gjorde kanskje ting litt tyngre enn det vi trenger? Av og til? Ved å to ganger i uken skrubbe badet for hånd så får man mer variert trening enn en frivektsøvelse. Ved å bøye seg å ta på seg sko, knytte dem og igjen motsatt når man tar dem av seg, ja så får man nødvendig smurning av ledd, finmotorikk, koordinasjon, balanse og mye mer enn hvis man bare tråkker inn i crocksene fordi man skal slippe å bevege seg.

Og alt er gjort før du faktisk får på deg treningsklærne.

Hjelpemidler er en fin ting. Det kan jo selvsagt jeg som ergoterapeut være enig i. Kompenserende tiltak kaller vi det på fint. Vi skal altså kompensere for noe som ikke lenger er mulig. Men er det også blitt litt slik at vi skal kompensere for det vi ikke liker også? Og skal vi ikke like å være mer i bevegelse så er det selvsagt et valg vi tar. Men hva med å tenke på dette litt annerledes? Hva med å tenke litt på at vi bør kompensere for de tingene vi aldri mer klarer? De tingene kroppen har sagt for evig og alltid nei til? No can do! Liksom. Eller er det slik at vi heller vil kunne la kroppen få lov til å miste funksjoner fordi vi overkompenserer med hjelpemidler eller kanskje også sørger for å kompensere for ting som man absolutt ikke burde kompensere for? En liten tanke rundt det fra meg her altså. Og et aldri så lite hjertesukk. Dette er det vi kaller for hjelpefeller.

 

Bevares, jeg selv er et luksusdyr. Jeg simpelthen elsker livets goder. Spa, familieliv, tid til refleksjon, kunst og en bil som virker. Jeg kunne godt ha tenkt meg mer enn dette også. Men jeg tror likevel ikke at jeg hadde ofret helsen min over det å kunne passe på at kroppen og mine mentale funksjoner fikk den treningen som den trengte. Og la det være helt klart. Forskning viser tydelig at det å trene hjernen, sansene og kroppen samtidig i oppgaver, helt klart er bedre enn å trene repeterende mønstre med musikk dundrende inn i hodet som fjerner en av våre viktigste kombinasjoner av sanseapparatet. Nemlig å høre det som skjer, la synet følge det opp, for så å la kroppen reagere på det stimuli som er.

Neste gang jeg selv skal vaske huset skal jeg ta det med vekter på armene. Bare for å gjøre oppgaven så tung som mulig. Jeg skal bøye meg ned å krabbe på alle fire slik at kjernemuskulatur blir påvirket i riktig retning. Jeg skal ut i hagen og flytte et tonn med stein. Å sørge for at jeg kaster dem fra høyre til venstre med stram rumpe og stabile magemuskler. Så snu meg regelmessig slik at de skrå magemusklene på hver side får sitt. Jeg skal neste gang finne ti ulike måter å klatre i trappen på. Mens jeg vasker den for hånd. Jeg har allerede begynt å sette et og et fat opp i skapene etter oppvasken. Mye gratis bevegelse.

Så når jeg har tid skal jeg fortsatt nyte mine løpeturer og mine turer på treningssenteret. Fordi jeg vil ha det i tillegg til det andre. Men det er meg. Hva den enkelte velger å gjøre er jo opp til, ja den enkelte. Bare noen små tanker fra meg om hvordan vi velger vekk oppgaver som gir oss trening ved å erstatte det med, ja, med hva? Et enklere liv?

Ønsker alle en riktig god helg!

#hverdagsaktiv #Aktiv #hverdagen #trening #enklere #lettvint

 

 

 

 

Hei og velkommen til mitt lille blogghjørne. Jeg er en Ergoterapeut, fotograf, kunstner, selvstendig næringsdrivende, rørlegger, far til fire og bonusfar til to. Jeg blogger om litt av hvert men hovedfokuset er å fremme en mest mulig aktiv hverdag for ALLE! Jeg er levende opptatt av livet, hverdagsaktivitet, livsstilsendring og rehabilitering i et ergoterapeutisk perspektiv, samt kunst og trening. På bloggen her kan du følge mine tips til livsstilsendring og trening, men også en blanding av livets krydder, utfordringer, gleder og sorger. Med videreutdanning i rehabilitering og mange års erfaring med frisklivssarbeid har jeg også en formell kompetanse innen livsstilsendring og tilpasning av aktivitet. Jeg tar nå oppdrag som personlig trener og livsstilscoach og har personlig oppfølging der dette behøves. Kontakt meg på mail for nærmere informasjon. Jeg brenner for å hjelpe mennesker med ulike utfordringer i forhold til livsstilsendringer og har mange års erfaring med dette profesjonelt. Gjennom egne erfaringer fra et langt liv med mye erfaring på mange områder deler jeg det meste av råd og tips på denne bloggen. Jeg er også foredragsholder innen temaet livsstilsendring og motivasjon Mvh Willy Alle bilder og tekst på bloggen er copyrighted. Det som ytres på bloggen er mine personlige tanker og meninger. Sponse meg? Viktige budskap trenger å spres. Folkehelse er et slikt område. Ønsker du å hjelpe til med å sponse bloggen så kontakt meg på [email protected]
Posts created 593

2 thoughts on “Et enklere liv?

  1. Marleen: tusen takk for det og tusen takk for at du deler dine tanker på bloggen din. Du har så mye bra artikler og viktige poeng at jeg anbefaler alle å ta turen innom bloggen din. Ønsker deg en flott helg 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top