Sofagrisen

 

Det å kunne stå, gå, tenke og puste, betyr mer enn du aner!

Man kjenner det egentlig før man står opp om morgenen. I det øyeblikket man åpner øynene og forsøker å orientere seg i rommet. Døsig og smått forvirret ligger man der og kjenner på at kroppen langsomt begynner å livne til.

Hodet og kroppen kjennes et lite øyeblikk fraskilt. Litt som to ulike deler som hver for seg forsøker å løpe i ulik retning. Kroppen vil bare strekke seg litt å fortsette i liggende, mens hodet vil opp og komme seg i gang med dagen. Eller er det det faktum at fornuften forteller oss at vi må opp og på jobb? 

Uansett så vet vi allerede da om dette blir en litt tyngre dag enn vanlig. Det å stå opp blir tungt og motivasjonen har enda ikke våknet. Med stiv rygg og bly i bena velter man seg ut av sengen. Selv banner jeg stille inni meg da jeg har lest en plass at banning demper smerte. Det hjelper føler jeg. Kan hende det er en illusjon, men hvis det virker så bryr jeg meg mindre om evidens.

Dette blir altså en tung dag tenker man og tvinger kroppen i gang. Tar en dusj og kommer seg på jobb. Selvsagt så ligger det hastesaker å venter og gangsperren fra mandagens impulstrening er merkbar og vond. Et dypt og tungt sukk siger ut munnen fra et sted dypt inne i lungene.

Skulle gitt en hundrings for å komme hjem og dykke inn i sofaputer, varme på peisen og kanskje til og med en god film. Dagen i dag skulle vært den internasjonale #sofagris dagen. Hadde ikke vært ueffent det. Finnes jo uansett så mange ulike rare dager, så en fra eller til kan jo ikke spille så mye rolle?

Å slik går dagen. På autopilot frem til det er på tide å reise hjem. 

På vei hjem i bilen føler man seg enda mer susete og forvirret. Ikke slik at man burde latt være å kjøre, men mer slik at man føler seg relativt tom. Energiløs. Bare gleder seg til å komme hjem å slappe av. Noen dager bare er slik , tenker man.

Vel hjemme. Man spiser middag og tar gjerne sikte på sofaen. Man fortjener det, ikke sant? Selvsagt gjør man det. Slik går ettermiddagen og gjerne deler av kvelden. Drittdag. Det var jo så mye annet man burde gjøre eller hadde hatt lyst til. For min del var det små oppgaver i huset og en lengre løpetur. For andre er det noe annet.

Så. Klokken blir plutselig såpass mye at det er på tide å legge seg. Igjen. Drittdag. Så bortkastet. Meningsløst. Det sier hodet. Og hodet er jo det som styrer kroppen. En negativ følelse overstyrer det som har vært positivt. Fordi hodet velger å fokusere på det du IKKE har klart og IKKE det du HAR KLART.

Men hva har du egentlig gjort? Hva har du egentlig klart?

Du sto opp. Dette er lett aktivitet. 

Du dusjet og kom deg på jobb. Dette er lett til moderat aktivitet. 

Du utførte oppgaver. Dette er kognitiv trening. 

Kanskje du lærte noe nytt. Dette er utdanning av mange hundre tusen nye synapser i hjernen. 

Du sto oppreist flere ganger. Dette er lett aktivitet. 

Du tok trappene. Dette er lett til moderat aktivitet. 

Du løp til bussen. Lett til moderat aktivitet.

Ser du? Du har alt i alt gjort mye i dag som har vært verdifullt. Du har beveget kroppen og fått oppgaver unnagjort.

Så hvorfor pokker har du da valgt å disse deg selv? Hvorfor lar du hjernen få sette fokus på negative bølger i stedet for å kose seg med positivitet?

Hva er poenget med å få dårlig samvittighet eller øke stressnivået for det du ikke fikk tid til, lyst til eller orket? Det er ikke de få gangene med tunge dager som utgjør noe problem, men alle de gangene du faktisk gjør noe. Noe som helst.

Det MÅ ikke være et mål om å klatre til topps på Galdhøpiggen hver dag for at man skal kjenne seg viktig eller god nok. Bare det å tenke positivt er din egen Galdhøpigg. Husk det neste gang du slår opp øynene og føler deg blytung. 

Masse gode ønsker til dere alle sammen!
Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #trett #utslitt #mestring #sofagris 

8 kommentarer
    1. pensjonistgunna: helt klart! Det meste i livet er da faktisk positivt. De få tingene i livet som er negative er ting vi faktisk trenger for å kunne kalle det et liv. Det er da også positivt hvis vi ser med et lite smil på det 🙂

    2. Ja, disse dager kan være skikkelig tunge! Heldighvis er ikke hver dag sånn! Men det hjelper å være positiv! 🙂

    3. Det er ikkje alltid så enkelt som man ønsker. Eg lærte litt om at det er dopamin og hjernen sitt belønnings-system som styrer om du er motivert eller ikkje.
      Har et eks: visst du våkner umotivert, og ønsker å ligge litt til. Da finner ikkje hjernen din noen grunn til å stå opp. Du får ingen dopamin, og derfor ingen motivasjon av hjernen.
      Men så finner du ut at du har forsovet deg, og ligger tynt an til det første møtet. Nå er du motivert. Du kvikner fort til. Dette sier de er fordi hjernen nå plutselig ser en grunn for å stå opp. Den ønsker jo ikkje å komme for seint til møtet ditt. Og siden dette plutselig ble viktig for hjernen din, gir den deg mye dopamin, som medførte at du ble super-motivert til å stå opp.
      Og slik sier de at hjernen styrer kroppen og motivasjonen din ut over dagen. Dersom hjernen ser mening med det du driver, gir den deg dopamin, som du er avhengig av og blir motivert av.
      Høres dette riktig ut? Har du noen peiling på dette?

    4. Personlig Utvikling: det du trekker frem er helt riktig. Belønningssenteret trenger stimuli og da spesielt riktig motivasjon. Som ergoterapeut så jobber vi med dette hver eneste dag gjennom fet vi sier er meningsfulle aktiviteter. Det vil si at jo mer meningsfull aktiviteten er for den enkelte, jo mer motivert er han/henne. I forhold til det kartlegger vi ofte aktivitetene eller treningsmotivasjon og finner ideelt sett trening og aktivitet som gir såkalt flow. Denne tilstanden er gjerne beskrevet som når man glemmer tid og sted fordi man har det gøy. Da er gjerne intensiteten minst like høy som motivasjonen eller lysten om du vil.

      Det er dette jeg som coach gjerne trekker frem og har som den faglige grunnmuren. Imellom dette og gode resultat ligger det imidlertid også mange nyanser 🙂
      Ønsker deg en flott helg! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg