Slapp av!

 

Enkelt å si. Noen ganger ikke så enkelt å gjennomføre.

Så hva er egentlig avslapping for deg? Det å slappe av har ulik mening for ulike personer. Noen slapper av med aktivitet mens andre igjen slapper av på sofaen. Noen slapper av alene og noen slapper av i selskap med mange. Her er vi veldig ulike. Det som er avslapping for deg kan være stress for andre igjen.

Dette er viktig kunnskap for pårørende og venner til de som faktisk trenger å slappe mer av enn det som er vanlig. Et eksempel på dette er når stress blir til overbelastning i muskulatur og i hodet. For mye av dette for ofte vil kunne lede til sykdomstilstander.

Det er ofte lett for ens omgivelser å tilføre egne erfaringer med stressmestring og demping av uro.
Et eksempel er våre svært individuelle tilnærminger til hva som virker beroligende. “Kom igjen! Slapp av! La oss ta en tur på treningssenteret” dette er mye brukt som løsningsforslag for å “støtte” den som sliter.

Noen ganger trenger man bare å lytte til hva de som sliter sier. Bare være der og lytte, anerkjenne og vise støtte. Det å forstå og akseptere at man noen ganger trenger å krype under dynen å bare forsvinne noen timer. Slappe av i ensomhet. Vær da den som gir din og dine forståelse og mulighet til dette istedet for å småpresse til ting som passer for deg selv. Det er ikke sikkert at det passer for alle.

Og for deg som trenger å slappe av. Gjør det da! Slapp av og gjør det du må for å slappe av. Finn din greie! Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at kroppen trenger å være “unplugged” et stykke tid. Noen ganger er det faktisk nødvendig å trekke ut støpslet å bare synke sammen å tillate kroppen å kjenne på total avspenning.

La meg komme med et forslag til hva du kan gjøre hvis stress og uro stjeler energien din akkurat i dag. Hvis dagen i dag tilbringes i sengen og uroen plager hodet ditt. Dette er en teknikk jeg selv ofte benytter meg av og det funker for meg. Men som sagt det er meg. Ikke nødvendigvis at det funker for deg, men det kan være verdt et forsøk. 

Avspenningsteknikker bør man trene på. Det er ikke sikkert at man oppnår gode resultater de første gangene, men øvelse gjør mester er det noe som heter. Under finner du en punkt for punkt beskrivelse av en avspenningsteknikk som jeg selv ofte bruker når jeg ligger i sengen.

Legg deg godt tilrette under dynen. Trekk pusten dypt inn og hold den i tre sekunder. Pust så rolig ut igjen samtidig som du forsøker å slappe av i alle musklene i kroppen. Gjenta denne pusteøvelsen tre ganger.

Lukk øynene og tenk på ansiktet ditt. Begynn ned pannen og muklene her. Fokuser på at musklene i pannen slapper helt av. Pust rolig inn og ut. Når dette kjennes avslappet ut retter du fokuset mot kjevemuskulaturen. Slipp taket i spenningen her. Når ansiktet kjennes “tungt og lammet” så fortsetter du nedover kroppen på samme måte. 

Gjør det samme for nakkemusklene. Videre nedover over bryst og mage, ryggmuskulaturen. Hofte og rumpe. Lår, knær, legger og føtter. Helt ut til tåspissene.

La pusten gå jevnt og rolig. La hvert utpust være med å slippe taket i spenninger litt for hver gang. Ikke la deg stresse av lyder og ytre påvirkning fra omgivelsene, men se på dette som normalt. Noe som til og med er med på å ytterligere forsterke avslappingen din. Pust rolig inn og ut!

Ligg slik å kjenn at du nærmest flyter. Forestill deg en reise der du flyter i en varm og behagelig tilstand. Kjenn på at kroppen har det bra. La tankene bare komme til deg. Og tillat dem å flyte vekk etterhvert som de kommer. 

Slapp helt av. Pust rolig og jevnt. Hvis en muskel i kroppen kjennes spent ut, så fokuser på den og be den om å slippe taket i spenningen. Vær i denne avslappede tilstanden så lenge du føler for det.

Slapp av!

Mvh Willy

#uro #avspenning #avslapping #angst #muskelspenninger #helse #meditasjon #pusteøvelser #psykiskhelse 

 

Stå! Og Takk!

 

Helt siden oppstarten av bloggen har vi hatt mange lesere.
Det er selvsagt svært hyggelig og flott at mange leser og finner det vi skriver som inspirerende og motiverende. Vi er nå en av de mest leste blogger i Fjell kommune og ligger høyt på blogglisten innen kategorien helse. Det er vi svært fornøyd med!

Det er vårt ønske om å få veldig mange flere til å lese innleggene våre og kunne bli inspirert til å være mer aktiv i hverdagen. Fysisk aktivitet og trening er svært viktig for helsen vår . Man kommer ikke utenom at det ofte er vanskelig å finne motivasjon til å komme igang. Vi vil i fremtiden gjøre det vi kan for å informere, øke kunnskap om aktivitet og motivere til at det blir lettere å starte en livsstilsendring.

Hvis dere har noen tips til hvordan vi kan bli enda bedre så legg gjerne igjen en kommentar til oss!

Dagens lille aktivitetstips er å sitte minst mulig gjennom dagen. Arbeid gjerne med dette fra du står opp om morgenen og nekt deg selv å sitte gjennom dagen. Hvor mye du klarer er ikke så viktig, men prøv gjerne å overraske deg selv!  

Legg gjerne igjen en kommentar her med hvor mange minutter eller timer du klarte! 

Mvh willy 

#helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #leve #ståtrening #helsefordeler #helsegevinst

En hverdagssoldats bekjennelser

Eg kjente at eg skalv lett i det lyden frå mitraljøsen hamret mot meg i taktfast rytme. Messerscmidtflyet spyttet ut sine iskalde skudd som uten bønn hamret seg inn i høyre side av kroppen min. Lyden av motoren som passerte gav kuldegysninger nedover ryggmargen. Så slo jeg øynene opp og innså med ett at jeg hadde drømt.

Jeg bredte dynen tettere rundt meg og sukket tungt. Det var antagelig slik det ville føles. Det å utføre oppdraget som var satt til i dag. Jeg spente alle muskler i kroppen for å stålsette meg for oppdraget. Hemmelig oppdrag der kun jeg selv var informert om detaljene rundt. Jeg ante med ett hvordan Vemork gjengen hadde følt det da de tok sine første skritt den gangen for mer enn femti år siden. Uten sammenlikning for øvrig, selvsagt.

Jeg hørte hvordan blandingen av regn, sludd og vind hamret på ruten. Tiden var inne. Raskt kledde jeg meg i uniformen som mine barn hadde definert som upassende for soldater i min alder. Tightsen strammet rundt nedre del av kroppen, men kjentes fint da det holdt innsiden av lårene i en posisjon som ikke forårsaket gnagsår. Tiden var inne. Oppdraget kunne starte.

En blanding av vann og isdråper skar inn i ansiktet mitt umiddelbart etter at jeg trådte inn i en verden som jeg før bare kjente fra helvetesuken i militæret. Allerede etter få minutter inn i selve oppdraget kjente jeg smerten fra omgivelsene. Tusen sjeler skrek imot meg da fandens oldemor forsøkte å få oppmerksomheten min. Forsøkte å avlede meg og forvirre meg i oppdraget. Lyden av messerscmidten som spyttet kuler mot meg skar inn i sjelen min og da kulene borret seg inn i høyre siden jog smertene rundt og tok fra meg 90 prosent av motivasjonen.

Jeg løftet blikket raskt og registrerte at lyden kom fra en forbipasserende BMV, Typisk og ikke uventet fra en BMV eier. Jeg bannet høylydt mens beina hadde startet å bevege seg fremover i et mer automatisert mønster.

Etter en stund kjente jeg at tåken som lå som en grå dis rundt meg faktisk hadde hatt en positiv virkning på meg. Deler av oppdraget hadde gått såpass automatisk at jeg hadde glemt hva jeg gjorde. Mulig det var is, vann og kulde som hadde lammet hjernen min såpass mye at mine kognitive evner midlertidig var nedsatt. Men jeg anså det som en fordel uansett.

En god del kilometer senere skjedde katastrofen. Jeg hørte lyden godt. Motorlyden kom nærmere og nærmere. Kuldegysninger fòr i gjennom kroppen og redselen knyttet seg som en neve rundt ryggraden min. En neve fra en av karakterene i The walking dead»

Den hvisket med sin hese røst. «Jeg slår neven gjennom brystkassen din, penetrerer lungene, griper fatt i ryggraden og rister kjøttet av bena dine?» Og slik kjentes det nesten ut også.

Vel kanskje det bare var en midlertidig følelse. En beskyttelsesmekanisme slo inn der fight vant over flight? Uansett gav det meg nytt mot og styrke. Bena kjentes på dette tidspunktet ut som de hadde gått over glødende kull. Sakte. Det brant under fotsålene og for mitt indre så jeg flyet som slapp napalmen som gled nedover bena mine. Thigtsen som utgjorde nedre del av uniformen hjalp ikke mye mot smertene og vannet som dryppet som isnapalm nedover bena. Dette brant opp motivasjonen etter hvert som bena flyttet seg fremover. Skulle kjøpt en vintertights. Der fikk jeg for å være såpass gnien.

 

Motivasjonen hadde på dette tidspunktet ut i oppdraget fått hjelp av god gammel fandenivoldskhet.

På pur faenskap gikk jeg ufortrødent videre. Jeg lukket øynene et øyeblikk og så meg selv liggende på en matte. I et varmt og lyst rom. Resultatet av oppdraget var tydelig fremtredende. Jeg så meg selv som Conan barbaren. Glinsende muskler glimret i lyset og vekket beundring fra mine medsoldater i det jeg tok min femtiende push up. Jeg hørte meg selv si i ørske. «Jeg ser pinadø ut som en blanding mellom den greske Guden Poseidon og Tor med hammeren.

Jeg åpnet øynene igjen og innså at realiteten var noe annerledes. Tynne spinkle ben under meg gikk i taktfast rytme, men liknet slett ikke på bena til Conan barbaren. Dessuten så forsvant de regelmessig under meg. Skjult av den 1 kulen under meg som jeg stolt refererte til som nummer 1 av 6 i min jakt på vaskebrettet. Vel, nå var den ikke som en kul som så spesielt tiltalende ut. Den var mer som en basketball og var nok grunnen til at bena mine forsvant i takt med hvert skritt jeg tok.

Dritt, tenkte jeg, men jeg hadde nå kommet så langt ut i oppdraget at det ikke var langt igjen. Motivasjonen drev meg fremover og nå kunne jeg se målet der i det fjerne. Gjennom disen skinte lampene som et fyrtårn. Målet var i siktet. Jeg løftet blikket og fokuserte på selve aksjonen. Farten økte og smertene i takt med det. Men det var ikke aktuelt å trekke seg unna nå. Med løftet blikk og skarp ammunisjon ladet i snakketøyet siktet jeg på hovedinngangen. Inngangen lyste mot meg nå og lyden av fiendebiler fra BMV, uvær og vind lå med ett bak meg.  Resolutt trykket jeg på knappen som åpnet porten til himmelriket. Dørene åpnet seg automatisk og en mild, varm bris pakket seg rundt meg og ønsket meg velkommen. Jeg trakket inn i lyset og overgav meg til mandags morgen. Lyset og varmen samt oppmuntrende lykkeønskninger fra mine medsoldater varmet en gammel soldat etter et slikt oppdrag.

Jeg kunne slappe av og ta fatt på dagens gjøremål. Jeg var fremme. Målet var nådd! Stolt innså jeg hva jeg hadde gjort.

Jeg hadde klart å gå til jobb for første gang!

Mvh Willy

 

#Gå #aktivitet #spasertur #hverdagsaktiv #motivasjon #helsefordeler #helseihvertskritt #treningstur #soldaten #conan

Ingenting er verre enn vinteren

 

Vel i alle fall når det kommer til oss sarte sjeler som fryser bare vi går forbi kjøleskapet. Og selv været arbeider for å slå meg i hjel med lureriet sitt. Her om dagen lokket værmeldingen med strålende sol i hele landet! Ja bortsett fra Øst Finnmark da som vanlig. De vet jo ikke hva sol er på denne tiden av året enten det nå er natt eller, ja natt.

Forventningsfull sto jeg opp den første dagen de hadde meldt fantastisk vær. Jeg luffer meg ut i stuen i halvsvime og titter ut vinduet. Strålende vær! Jeg kjente en god forventningsfull følelse bre seg varmt rundt i kroppen og antok at det var deilig solvarme som slo mot meg. Jeg tripper ut i gangen og lukker opp døren for å hente hundematen til Buddyen min. «Åååh i Helvette karar!» Kulden slo mot meg med en kjempeneve som traff som en rett høyre fra Mike Tyson. Alt på kroppen stivnet i en rar posisjon og hørselen forsvant på grunn av isbitene som dannet seg i ørene. Vannskålen til Buddy ble til en iskake som nok han var fornøyd med, mens jeg var nede på en kjernetemperatur på godt under 20 grader.

Det gjorde ikke saken noe bedre at en iskald vind la seg som et vått teppe over kroppen min og gjorde sitt til at alle leddene i kroppen sluttet å fungere. Hadde jeg ikke falt bakover og døren klasket igjen etter meg så hadde jeg fått jobb som isskulptur på ishotellet i Tromsø på dagen.

 

Tenkte jeg det ikke. Det måtte være en hake med at solen skinte vinterstid her i strøket. Iskald nordavind og sprengkulde fra Spitsbergen snek seg rundt og gjorde livet mitt vanskelig. Igjen!

 

Etter 2 liter kaffe og godt med ved på peisen klarte jeg å heve temperaturen i rommet akkurat passe høyt til å redde livet. I mitt stille sinn forbannet jeg alt fra Nordpolen til Sydpolen, fryseboksen, julekort og OL på Lillehammer. Og som et siste spark i nyrene mine strømmet det ut nyhetssending fra Sør Korea der temperaturen var 18 minusgrader. Men folk var forventningsfulle til skikjøring, ishockey, skøyter og annen ekstremsport.

Javel! De om det tenkte jeg mens jeg krøllet teppe tettere rundt meg og vurderte å hive på flere vedkubber. Ovnen hadde fått en mørkerød farge og det spratt gnister fra dørhåndtaket så jeg lot det være.

Så hvilke traumatiske hendelser i livet har gjort meg til en slik frysepinn? Og mange med meg vet jeg. Det frister ikke mye å løpe ute, eller gå en tur, være i snøhuler eller kose seg i slalombakken hvis kroppen reagerer på kulde med å fjerne all smurning i leddene. Ikke engang blå swix hjelper når leddene ikke vil. Smertene som kommer kan kun dempes med noenlunde romtemperatur. Leddene i fingre, hofter og skuldre fryser seg fast og i lang tid etterpå er de hovne og vonde. Svært mange har det slik og det demper jo ellers lysten på å være aktiv selv når utgangspunktet er nydelig vær.

Jeg innrømmer glatt at vinteren er vakker og at en lang skitur i nydelig vintervær frister innimellom, men tanken på ubehaget gjør at jeg ikke klarer. Da er det lettere å la vær.

Nå vet jeg at det ikke foreligger gode studier som viser til at det er en klar sammenheng med leddsmerter og kulde, men århundrer med erfaringsbasert kunnskap gir oss frysepinner med leddutfordringer i alle fall litt rett. Mange «kjenner det på gikta» når været her på den Nordlige halvkule snur mot kulde, regn og sur vind. Vi har absolutt mindre av disse plagene i t-skjorte vær.

Nå må jeg også si at disse plagene mine har blitt noe bedre de siste par årene. Dette er jeg overbevist om skyldes regelmessig aktivitet og trening. All bevegelse er av det gode mot denne typen plager og jeg vil på det sterkeste anbefale å trene regelmessig i stedet for å dempe smertene med et inaktiv og lite sosialt liv.

Jeg har som nevnt tidligere investert i en tredemølle i huset og denne bruker jeg regelmessig. Ingen plager, bare bedre form og kondisjon! Hvis man ikke har mulighet til å skaffe seg slike ting så anbefaler jeg regelmessige øvelser som tøyer og gjennombeveger leddene. Yogaøvelser og type Tai Chi er gode måter å forebygge samt behandle leddsmerter på.

Og best av alt! Da trenger jeg ikke rote rundt på høgfjellet med usunn kvikklunch, uleselige fjellvettregler og våte klær som aldri tørker.

Mvh Willy

#Vinter #leddsmerter #gikta #kuldesjokk #sne #skiturer #aktivitet #trening #helsefordeler #helse

 

Svært aktiv – frivillig inaktiv – og ufrivillig inaktiv

 

Det finnes i hovedsak 3 kategorier mennesketyper som enten er frivillig inaktive, svært aktive, eller ufrivillig inaktive.

Avhengig av hvilken situasjon den enkelte har kan man grovt sett plassere seg selv i den kategorien man selv føler man tilhører.

Jeg er opptatt av at flest mulig skal ha muligheten til å være aktiv i hverdagen. MEN, når det er sagt så er jeg aller mest opptatt av kategorien ufrivillig inaktive.  For helt ærlig så klarer de to andre kategoriene seg relativt godt og da trenger de fleste ikke den helt store hjelpen fra helsenorge.

De aller mest aktive er en kategori som klarer seg selv uten særlig drahjelp enn et og annet treningstips og tips til variasjon i hverdagsaktivitet og trening.

Så har man kategorien frivillig inaktive. Dette er kategorien som ikke ønsker å endre noe. De er relativt aktive, men skulle gjerne hatt litt mer aktivitet i hverdagen. De fremstår gjerne som personer som stadig vekk tar et skippertak på treningsstudioet, legger ut bilder fra økten, er støttemedlem på treningsstudioet i perioder, men er ellers stort sett i fast jobb og relativt lite plaget med ulike diagnoser. Denne kategorien har alle muligheter til å trene, slutte å røyke/snuse, øke sin hverdagsaktivitet og så videre. Et fellestrekk er gjerne at man har utallige unnskyldninger for seg selv og andre om hvorfor de er inaktive i store deler av sin tilværelse.

Ofte hører jeg sitater som “jeg har ikke tid til å trene” “Jeg har for mye smerter etter forrige trening,tror det er gangsperre” “Jeg må på jobb fredag “”jeg har ikke lyst akkurat nå” “jeg planlegger trening neste måned, men akkurat nå er det for mye som skjer hjemme” kan jo ikke bli helt ekstrem heller” og mye mye mer.

Noen som kjenner seg igjen?

Så spørsmålet blir da om denne kategorien “frivillig inaktive” bør tildeles ressurser fra det offentlige?
Etter min mening, ja. Men da gjerne kun motiverende tiltak og ikke videre tiltak. Det å ta en aktiv del i din egen livsstilsendring er faktisk ditt eget ansvar. Og denne kategorien har alle forutsetninger for å ta tak i eget liv! De trenger kanskje bare å bli vist veien og grunner til å gå på veien uten unnskyldinger. Veien må de gå selv synes jeg.

Så har vi kategorien ufrivillig inaktive. Dette er de som av ulike årsaker ikke er i stand til å være aktiv i hverdagen eller kunne trene på grunn av sykdom og tilstander som hindrer en fra å delta i hverdagsaktivitet. Denne kategorien er de som i størst grad vil havne i helsevesenet med livsstilssykdommer. Denne gruppen synes å stadig vekk vokse i norge. Det er gjerne svært vanskelig og ressurskrevende å få tak i denne gruppen da de oftest er isolert i hjemmet og ikke vanligvis har kontakt med noen deler av hjelpeapparatet. I tillegg vet jeg at en stor del av dem ikke har særlig gode erfaringer med hjelpeapparatet da de ofte møtes med et kritisk blikk på seg da de enten røyker, snuser eller de møtes med manglende repekt og forståelse fordi de er overvektige. Det verste jeg hører er såkalte eksperter som kategoriserer overvekt som latskap og “til pass for folk som ikke kommer seg på trening eller slutter å trykke i seg for mye mat” 

Jeg hadde i grunnen ikke turt å si dette offentlig for på den måten vise sin manglende empati og kompetanse på den menneskelige psyke. Så er det sagt.   

La meg gå inn på ufrivilligheten her. Hvis man blir syk med et brukket ben så er dette en akseptert og synlig tilstand. Hvis man har angstlidelser så er det ikke lett å se. Det er oftest grunnen til at man ikke kommer seg ut. Har de som dømmer tenkt på det?
De har gjerne angst, depresjon OG overvekt. Derav inaktivitet og en situasjon som de som kritiserer ikke ser.

De har gjerne ulike diagnoser innen autismespekterlidelser i tillegg til angst, depresjon, sykelig overvekt, artroser, smerteproblematikk og rusproblemer som ikke er synlige, men hindrer dem i sosialisering, aktivisering og trening. Hvorfor klarer man ikke å se og forstå dette?

Så har du som “ekspert” ikke noe bra å si til denne kategorien så er det greieste å tie stille! Dette er mennesker som hele, halve livet er blitt møtt med uforstand, kritikk og mobbing fra deler av sine omgivelser. Det er på tide at de blir møtt med en ny og forbedret respekt og forståelse. Det er denne kategorien som trenger helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak.

Det er også denne kategorien som er vanskeligst å nå. Men all den tid vi når mennesker med behov for opptrening etter et brudd så må det være mulig å nå også mennesker i denne kategorien.

Det kreves av oss at vi har en felles forståelse, respekt og kultur i alle deler av tjenesteapparatet. Det kreves også politisk vilje til å satse på helsefremmende og forebyggende tiltak både på regionalt,lokalt og nasjonalt plan.

I mellomtiden bør vi tilby lavterskeltilbud med tverrfaglige og varige tilbud til akkurat denne kategorien av ufrivillig inaktive.
Det synes i alle fall jeg!

Mvh Willy

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #friskliv #frivillig #motstand #inaktivitet

 

Livsstilsendring og fortidens spøkelser

 

Dårlig samvittighet kan man ha over en del ting i livet. Det er normalt. Man kan for eksempel ha dårlig samvittighet for at man ikke delte de siste kakestykkene med sine venner, men valgte å sluke dem før de kom. Det man ikke vet har man ikke vondt av er det noe som heter.

Man kan ha dårlig samvittighet over så mangt. Og mange har dårlig samvittighet over det meste i livet. Alt man gjør eller nærmere bestemt alt man IKKE gjør skaper en dårlig samvittighet.

Dårlige livsstilsvalg i livet kan være belastende å bære. Det vet alle. Men hva er det som skiller de som klarer å smile i dette og legge det bak seg med god samvittighet og de som nærmest går til grunne over det som har hendt før? Kan det være at man har valgt å fokusere på nederlagene i stedet for seirene i livet?

Selve grunnen for at livsstilsendringen har gått i dass opptil flere ganger kan være at man har tatt tak i symptomene og ikke årsakene til situasjonene man havner i.

Hvis du aldri kommer i gang med tiltakene du planlegger i forhold til livsstilsendring, men stoppes av at du har for mye ballast til at du klarer det så er det på tide å sette inn noen grep.

Livsstilsendring er en egoistisk prosess!

Ja det er det. Men en helt nødvendig og positiv egoisme. Husk at mange sliter med dårlig samvittighet fordi endringene ikke støttes eller legger opp til at ens nærmeste ikke er villig til å la deg endre ting.

Du kan ikke hjelpe andre før du kan hjelpe deg selv! Dette er et svært viktig poeng i en slik prosess. Det nytter ikke å ha dårlig samvittighet hengende over deg som et tyngende hinder som trykker deg ned. Det pokker meg tungt nok å kjempe med å endre vaner. Du trenger ikke gjøre det ekstra tungt ved å først tenke på alle andre. Og NEI. Det er ikke greit at dine nærmeste torpederer dine prosesser ved å stille negative spørsmål rundt de valgene du tar. Man skal ta hensyn, men det er dine endringer og du som person skal støttes ikke kveles i ditt forsøk!

Det beste dine omgivelser kan gjøre er å støtte dine valg og vise hensyn enten det er i en kostholdsendring eller det er ved å gi deg tid og mulighet til å ta dine daglige turer. De kan heller være med deg i samarbeid og deltakelse i din livsstilsendring.

Så er det selvsagt dine tidligere negative erfaringer. Tidligere nederlag i slike prosesser er ofte en sabotør som kan knekke hvem som helst ved oppstart livsstilsendring.

Erkjenn at du har hatt nederlag, men velg at du ikke skal ta hensyn til dette. Livet har en tidslinje som begynner ved fødselen og slutter den dagen man dør. Alt i mellom er det stort sett dine egne valg og erfaringer som er. Både dårlige erfaringer du selv har skyld i og mye som du ikke har skyld i selv. Slik er det for alle. Forskjellen er hvordan du som menneske lar deg påvirke av konsekvensen av disse hendelsene i livet. Du kan som person føle at hendelser kveler deg eller du kan velge å la dem berike ditt liv. Berike ditt liv som oppsamlede erfaringer som enten legges i

«SHIT HAPPENS» boksen eller i «WHAT DOESNT KILL ME MAKES ME STRONGER» boksen.

 

Husk at for hvert eneste sekund vi lever er et sekund som man ikke får tilbake. Bruk derfor sekunder, minutter, timer, måneder og årene på en måte som gjør deg sterkere, gladere og i hvert fall gir deg energi til å oppleve lykke. Selv om lykke av og til kun oppleves i små sekunder.

Et lykkelig sekund reparerer uker med nederlag.

 

Livsnytere er god på å leve i nuet. For livsnytere gjelder ikke så mye fortiden, men mer nuet og kanskje toppen de nærmeste dagene. Livsnytere samler på gode opplevelser og evner å hente disse frem når det butter imot.

Det er ikke noe poeng å stadig vekk hente frem dårlige minner og opplevelser. Kast dem i «shit happens» boksen og hent heller frem gode minner og opplevelser. Velg også å hente frem potensielle fremtidige gode opplevelser ved å nyte dine små og «egoistiske» valg i hverdagen. Alle fortjener å være lykkelig. Ta ingen fanger i denne prosessen! Først da kan du være et tenkende, opplevende, og livsnytende menneske. Et menneske som både er i stand til å være der for deg selv og dine omgivelser på samme tid. Gi deg selv den muligheten.

Lev nå. Vær i nuet. Velg deg selv i dine endringsprosesser mot det som gjør at du føler deg bedre. Velg å ta tøffe valg i denne prosessen fordi det er en tøff prosess og legge vekk fortidens spøkelser. De er der og de forsvinner ikke, men du trenger ikke å hente dem frem. Det kan du og ditt bevisste «jeg» velge.

 

Lykke til

Mvh Willy

#livsstil #endring #selvtilit #spøkelser #fortiden #lykkelig #lykke #samvittighet #positiv #negativ #egoistisk

Søndagsaktiv

 

Det finnes mange ulike alternativer å velge mellom når det gjelder å bruke søndagen til aktiviteter.

Med bakgrunn i livsstilsendring så finner du en aktivitet som du liker og som gir deg en hyggelig time med bevegelse tilsatt motstand og økt hastighet.

Som jeg i de siste blogginnleggene mine har skrevet om er det viktigste for livsstilsendring at man kan ha trening og aktivitet som man finner fin og behagelig. Det å finne balansen mellom ubehagelig mye og akkurat passe er en utfordring.

Husk at du må ha kontroll over hvor mye du spiser hvis du skal ned i vekt, samtidig som du beveger deg såpass mye at du starter forbrenning i kroppen.

Min måte å gjøre dette på er å starte dagen med 2 glass vann. Så putter jeg i meg 100 gram med havregrøt. Selvsagt uten sukker og smør. Hos meg er sukker og smør helt forbudt. Jeg har også en tendens til å legge på meg av brød så det spiser jeg ikke lenger. I stedet spiser jeg 3 til 4 knekkebrød med hvitost. Da får jeg godt med grove fiber i meg.

Denne frokosten gir meg en kickstart på Søndagens forbrenning. Deretter går det fort noen kopper med kaffe før selve treningen starter. Jeg trener hver eneste søndag og dette har bare kjent bedre og bedre ut for meg.

Søndagstreningen har gått fra å kjennes tung og litt stressende, til å bli lystbetont. Fordi jeg ler, synger å smiler mye når jeg går eller løper.

Jeg var så heldig å få kjøpe svigermor og svigerfar sin løpemølle for noen år siden og det har virkelig vært verdt sin vekt i gull. 

Her kan jeg gå turer, løpe litt, løpe intervaller og skifte mellom  bakker og fart som jeg ønsker. Perfekt for meg.

Denne timen er hellig for meg og jeg har valgt å aktivt like, ja elske denne timen der kondisjonstrening står i fokus. Hvis du ikke har mulighet til å benytte en mølle så gå gjerne turen ute. Øk tempoet underveis såpass mye at du blir kraftig andpusten.  Da får kroppen det den trenger.  

Søndagsmiddagen er en tradisjon i norske hjem. Selv er det gjerne kjøttkaker jeg foretrekker og dette nytes i fulle drag. Søndagsmiddagen er også en kalorifelle hvis man ikke passer på. Selv velger jeg å halvere porsjonene i forhold til det man er vant med. Poteter kutter jeg ut og jeg velger villris eller ingenting i stedet. Saus skal kun sprinkles på og i stedet for 4 kjøttkaker tar jeg kun 2. Dette er helt bevisst valg for meg. Hvis jeg fortsatt er sulten etter dette supplerer jeg med et stort glass vann og en litt større porsjon selvkontroll.
Jeg avslutter med kaffe uten noe søtt til. Hvis du ikke kan drikke kaffe uten å ha kaker eller smådigg til så ta et bevisst valg om at du ikke gjør slikt. Dette er noe du gjorde før og du er nå ferdig med kaker og smågodt for godt.  Si til deg selv at du er en eks kakespiser og vær stolt av det! Det finnes utallige sunne og gode alternativer til søte kaker. Husk også at grønnsaker er en viktig del av et måltid.

Gvis du vil vite mer om hva som inneholder kcal. Så ta gjerne en titt innom matvaretabellen.no

 

Ha tolmodighet med disse prosessene. Ikke ha tidsrammer på det å oppnå noe.  Ha en tanke om at dette er den måten du nå lever ditt nye liv. Da vil du lettere lykkes med din livsstilsendring.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #treningstips #trening #livsstilsendring 

 

 

 

Slankingen som alltid går galt!

 

Du har sikkert lest om og forsøkt utallige metoder for å redusere vekt, kvitte deg med magefett, bli sunnere og endre en negativ livsstil. Kanskje du er en av dem som ikke lykkes med noen ting av det du kaster deg ut i og i desperasjon forsøker på. Hver eneste gang du «feiler» så synker selvtilliten. Lysten til å prøve igjen får en knekk for hver gang.

Utallige «utfordringer» treningstips, og metoder for å redusere vekt presenteres i ulike fora godt støttet av ulike studier som antyder at akkurat dette virker.

 

PR eksperter leies inn for å selge de ulike produktene og få mest mulig blest om akkurat deres produkter og så kaster du deg i gang med liv og lyst. Atter en gang.

Og atter en gang så går du ned noen få kilo, og så skjer det noe. Du går uforståelig opp igjen. Hva er det egentlig som skjer? I mitt tilfelle var det vektøkning som var problemet. Hvordan gå opp i vekt uten å legge på meg selvsagt. For de fleste er det vel motsatt som er det vanskelige. Det meste handler om livsstil. Hvordan valgene vi tar i livet påvirker kroppen.

Og ikke minst at vi forsøker å behandle symptomene på denne sykdommen istedet for å behandle årsakene.

 

Nå er det slik at jeg ikke er noen ekspert på slanking da dette aldri har vært et problem for meg. Jeg har alltid vært litt for tynn og har heller hatt vansker med å legge på meg. Helt til jeg passerte 50 år og gikk uforståelig opp ca 10 kilo. Forferdelig og uforståelig siden jeg aldri har trent mer enn nå i livet. BMI viser tydelig at jeg er såkalt «overvektig».

«Vel, vel. Forstå det den som kan»

Jeg har i grunnen aldri vært i bedre form etter at jeg passerte 50. Så her er det noe merkelig som ikke henger helt sammen. Til pieces med BMI, dette er uansett ikke helt til å stole på da det er mange faktorer som bestemmer om hvorvidt det er overvekt eller for eksempel en godt trent muskuløs kropp. Uansett hjelper det mer å se seg selv i speilet. Da ser man hvilken trivselsvekt man eventuelt ikke har. Og akkurat det med trivselsvekt er viktig. Hvis du trives med deg selv og din kropp og ikke har vanskeligheter med det livet du lever så har jeg EN ting å si. SUPERT! Fortsett med det!

Men hvis du innerst inne har det skitt med dette, så foreslår jeg at du behandler tilstanden din så godt det lar seg gjøre. Man skal ikke gå rundt å ha det skitt i livet!

Som de fleste menn i min alder, så er mitt største problem å ha kontroll på kjærlighetshåndtakene. Ringen av dårlige vaner som ligger rundt livet.

Men da jeg gikk igjennom hvor sunn jeg egentlig er, og analyserte hva det er som ligger seg hvor så fant i alle fall jeg ut hva som skurret.

Egentlig ganske enkelt, men likevel akk så vanskelig. Jeg er for glad i å nyte livet! Jeg har en tilbøyelighet til å tilføre kroppen min saker og ting som forbrennes for lite, for sakte, for ditt og for datt. Selv om jeg trener så legger jeg på meg. Er det fett? Er det muskler? Eller er det en kombinasjon?

I mitt tilfelle er det en kombinasjon tenker jeg. Jeg har blitt adskillig mer bevisst på hva som skal til for å kontrollere hva det er som er sunt og hva som leder til sterkere muskler, samt hva som gir «belte» rundt livet.

Så hvis man skal ha en varig effekt av det å gå ned i vekt så har jeg noen råd som kan hjelpe i en innledningsfase.

 

  • Definer og analyser din egen vilje til å forandre livsstil for resten av livet. Det holder ikke å kaste seg på dietter, kurer og alle slike ting hvis man ikke tenker å opprettholde et endret liv for, ja nettopp resten av livet. Er du villig til å arbeide med deg selv resten av livet? Hvis svaret er ja, så start i dag. Hvis svaret er nei så har du noen mentale ting å arbeide med først, før du får nok motivasjon til å endre nei til ja. Det å avklare din egen vilje til endring er den viktigste jobben du må gjøre. Hvis du ikke er villig til å ta et oppgjør med enkelte sannheter i livet, så er det svært vanskelig. Mye og usunn mat, godteri og snus, røyk og øl kan man gjerne ha en tanke om at dette er ting som setter en spiss på livet. Det er liksom ikke snakk om å fjerne dette fordi man er «avhengig» av slikt. Jo mer du forbruker det som er usunt, jo vanskeligere er det å få en varig vektnedgang. Det er heller ikke farlig å kutte ut usunne leveregler. Tvert imot!

 

  • Når du nå har startet så er det en ting som gjelder! «Keep up the good vibes» Start med å se på hva det er du spiser. Nøkkelen til vektnedgang er å vite hva, hvorfor og hvor mye man får i seg. Overdriver man her øker muligheten for å feile. Husk at du skal endre et liv. Ditt eget liv. Dette krever tid. Faktisk resten av livet så sørg for at du er forberedt på en overdrevet mengde tolmodighet. Glem sommerkropp, vinterkropp og slike ting. Arbeid deg sakte men sikkert ned i vekt ved å regulere kostholdet ditt. Husk at de fleste ikke spiser direkte usunt, men heller i for store mengder i forhold til forbrenning.

 

  • Trene mer og spise mindre? De fleste vil ha vansker med å leve etter strenge regler rundt dette. Enkelte studier antyder også at dette har mindre effekt enn hva man tidligere har tenkt. Det er også individuelle forskjeller på hvordan ulike mennesker i ulike livssituasjoner klarer å gjennomføre. Den viktigste faktoren er imidlertid slik jeg ser det å finne en måte som man kan glede seg over og som man kan kose seg med resten av livet. Det er klart at hvis man øker aktivitetsnivået så forbrenner man mer. Hvis man reduserer/fjerner inntaket av usunn mat generelt i tillegg, så er man i alle fall på riktig vei. Dette litt enkelt forklart. Jeg er ikke en kostholdsekspert, men et bra sted og starte er her.  Tallerkenreglene.

 

  • Finn din egen balanse. Med det mener jeg at du må selv avklare en balanse mellom økt bevegelse i hverdagen og inntak av mat. Mitt eneste forslag rundt dette er å ikke legge opp til et regime som du ikke vil klare å leve etter resten av livet. Kos deg gjerne med noe snadder som ikke inneholder en eksplosjon av kalorier bare fordi du synes det er godt. Et eksempel er brus. Sukkerholdig brus er en kaloribombe som hvis man overdriver bruken vil føre til at du legger på deg. Mange sier da til seg selv at det er noen ting i livet man bare MÅ kunne unne seg og så fortsetter man med de verste uvanene man har. Man reduserer kanskje ubetydelig eller kanskje til og med litt mer enn det, men skal man lykkes så er det ulike ting man bare må kutte helt ut.Dette er litt som å slutte å røyke. Alle er i dag heldigvis enig om at røyking er skadelig og vi har i dag et fåtall som røyker i forhold til for bare 20 år siden. De usunne valgene i livet får dessverre ikke så mye oppmerksomhet. Det vil ikke være en tanke fra noen om å merke sukker, godteri og frityrstekte varer med samme merking som på sigarettpakken og det skal man kanskje heller ikke gjøre. Folk må få opprettholde en frihet i livet til å spise hva man vil og for noen inklusive meg selv er dette noe som krydrer livet. Forskjellen her ligger i hyppighet, mengde og hvilke varer man velger til slutt å kutte helt.

Det valget skal ikke jeg gjøre for noen, men jeg selv har i alle fall kuttet ut alt som er laget på en bensinstasjon og som er kokt i olje. Brus med sukker er også kuttet helt ut, men jeg nyter gjerne en lettøl i helgen. Vær bevisst på at du tar noen valg som kanskje er like vanskelig som å slutte å røyke. Bare ved å kutte ut sukkerholdige drikker er det mye å hente inn på.

 

  • Overvekt er en sykdom. Når man blir syk så må man ha behandling og gjerne medisin. Medisin smaker som oftest vondt, men med trening som medisin kan man faktisk velge å like det. Det hjelper heller ikke å behandle symptomene hvis man ikke fjerne selve årsaken til hvorfor man er syk. De underliggende årsakene til at man overspiser eller ikke klarer å ha et balansert forhold mellom inntak og uttak på vektkontoen. Det som ofte er helt nødvendig for å finne dette er å kontakte profesjonelle fagfolk for å avdekke og snakke om selve årsakene til hvorfor det er slik det er. Økt innsats med trening og aktivitet i hverdagen som du ikke slår deg selv ut på sammen med samtaleterapi viser seg ofte å ha en god effekt.Krydrer du dette med et fornuftig og godt kosthold så har du gjort mye. Kontakt gjerne også en kostholdsveileder for et optimalt tilpasset opplegg som er tilpasset akkurat deg.

Masse lykke til

Mvh Willy

#overvekt #slanking #kosthold #motivasjon #livsstilsendring #aktiv #trening #bramat #tallerkenregler #sunn #hverdagsaktivitet

10.000 skritt daglig? Glem det!

Reklame

Intersport  Feelunique

I mange år har vi blitt pumpet full av informasjon og anbefalinger om at man bør gå 10 000 skritt daglig. Og stadig vekk dukker det opp nye såkalte «utfordringer» fra spreke folk i det ganske land om å klare så og så mye for å starte en livsstilsendring. Presset på å klare det setter en ekstra spiss på livet som nysprek!

Deilig og sunt? for hvem?

Det er mye som er sunt og 10 000 skritt daglig er definitivt sunt, det er ikke det som er problemet. Problemet med slike «utfordringer», er at de oftest krever for mye for den delen av befolkningen som sliter mest med dørstokkmilen og som også har det største behovet.

Frivillig inaktiv?

Det er i utgangspunktet ikke noe problem hvis man tilhører en kategori der «jeg gidder ikke trene, jeg orker ikke trene, jeg har ikke tid til å trene, jeg er ikke motivert til en dritt»

Er du ellers i relativt grei nok form, men sliter med å komme deg i gang med noe du egentlig burde så tilhører du sannsynligvis den største gruppen. Nemlig gruppen av frivillig inaktive. For denne gruppen kan en slik utfordring ha noe for seg.

Den mest utsatte gruppen derimot er dem du aldri ser har sine skippertak. Det er den gruppen som allerede har multiple diagnoser, som er rammet av livsstilssykdommer. En gruppe mennesker som ikke har kapasitet til å gjennomføre veldig mye i løpet av en «utfordring» eller flere. Denne gruppen lar seg i høyeste grad påvirke av at ulike trendy utfordringer fremmes overalt. Det er ikke noe problem hvis folk faktisk klarer å gjennomføre det, men min erfaring gjennom mange år er at akkurat denne gruppen faktisk blir enda dårligere av å bli «inspirert» til å forsøke seg på dette.

Min kjennskap og erfaring på dette er at de forsøker alt de kan og så varer det en liten stund. Smerter, manglende motivasjon, liten fremgang, sosiale og miljømessige faktorer, manglende støtte, økonomiske vansker med mer, vil oftest føre til at man ikke klarer å gjennomføre.

 

Så hva skjer da? Jo, man opplever nok en gang et nederlag. Og dette er mennesker som har opplevd sin del av ulike nederlag i livet. De trenger pokker meg ikke flere!

 

Dette er gruppen ufrivillig inaktiv

Denne gruppen mennesker trenger individuell oppfølging fra fagfolk som kan motivasjon og som har menneskekunnskap. De trenger absolutt ikke å bli minnet på alle de andre som lykkes fordi utgangspunktet deres er i en litt bedre verden enn gruppen de selv tilhører.

Denne gruppen klarer ikke 10 000 skritt om dagen. Denne gruppen klarer ikke plankeutfordringer eller andre ulike utfordringer. De lar seg derimot altså rive med av «hypen». Håpet deres og pågangsmotet er stort innledningsvis, men erfaringen viser at det er vanskelig å opprettholde resten av livet. Nederlagsfølelse er ikke å spøke med! Så vit hva det er dere setter i gang før dere kaster ut den ene utfordringen etter den andre. Mitt forslag er at dere holder dette internt på treningsstudioet eller i den mer eller mindre godt trente indre kretsen av venner og kolleger som ikke sliter med det som mennesker uten sjanse til å klare dette kan gjennomføre!

Og hvis man i det hele tatt skulle finne på å kaste ut en utfordring så er 10 000 skritt om dagen, enten det er i 100 dager eller resten av livet sinnsykt vanskelig å opprettholde. Selv klarer jeg sjelden å nå 8000 skritt og jeg er relativt godt trent. Jeg har valgt tre små økter som gir meg høyere puls et par ganger daglig. For meg er dette utfordrende nok. Og jeg er frisk!  Her er en artikkel som sier noe om effekten av dette.

Finn en aktivitet som alle kan opprettholde i det minste.  Opprettholde lenge. Lenge som i resten av livet. Først da vil en oppnå å få flere mer aktive. Der mestring av det aller enkleste fører til motivasjon til videre aktivitet. Og så kan snøballen begynne å rulle derfra.

Gi heller din støtte til mennesker som ikke klarer store og tunge utfordringer. Støtt dem på at det er helt greit hvis du beveger deg mer i hverdagen enn før. Ingen mål om hvor mye, bare mer enn før. Stå mer i hverdagen. Ingen mål om hvor mye mer, bare mer. Gi din støtte på at det er greit å ikke klare alt det andre klarer. Klarer du mer enn før så er det også en begynnelse. Man må nødvendigvis lære å krype før man kan gå. Det er vel helt elementært.

Så derfor kan det for en del mennesker være dumt å be dem om å løpe maraton hvis de ikke engang kommer seg opp av stolen. Hjelp dem heller med motivasjon til å kontakte fagfolk som kan motivasjon eller ulike frisklivsstilbud for å få hjelp til å bli mer aktiv. Så kan utfordringen være der i stedet for 10 000 skritt om dagen.

Og for dere som klarer 10 000 skritt for dagen anbefaler jeg at dere fortsetter med dette resten av livet samt krydrer dette med ulik annen variert trening i tillegg. Det viktigste er at aktiviteten er tilpasset den som den er ment for.

 

Mvh Willy

Følg oss også på snapchat

#titusen #skritt #utfordring #challenge #aktiv #hverdagsaktivitet #helsegevinst #helseutfordring #motivasjon

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top