Heisann alle fine folk!
I dag kjente jeg godt på at arbeidsuken har tatt på. Når jeg kom hjem i dag var jeg dødssliten og lei. Umotivert, uinspirert, sliten i hodet og med smått dårlig samvittighet for lite løping og det faktum at jeg denne uken har knafset i meg en haug med sjokolade.
Jeg lå på sofaen etter jobb og funderte over livets beinharde realitet og manglende motivasjon. Helsikes dørstokk og helsikes kneiker som må forseres. Jeg vet jo at jeg alltid får overskudd og glede av å løpe mine faste 10 kilometer, men denne dagen var, vel, ekkelt vanskelig. I alle fall med tanke på motivasjon.
Jeg kastet et raskt blikk bort på løpemøllen. Jækla irriterende monster som sto der å lo hånlig av meg.
Irritert tenkte jeg raskt at det er da for pokker jeg som bestemmer om jeg skal løpe eller gi blaffen. Raskt bestemte jeg meg enda kroppen og hodet skrek om nåde. Jeg hoppet i treningsklær og satte løpemøllen i gang.
VONDT! SLITSOMT! VIL IKKE!
Alt protesterte. Men som den mann jeg er, overbeviste jeg hodet om å guffe på i en time. Ikke mer, ikke mindre. Farten skulle ligge på 9 kilometer i timen og økes suksessivt underveis. De siste 2 minuttene skulle farten ligge på minst 12,1 kilometer i timen og incline på 2 grader. Jeg overbeviste hodet om at dette var nødvendig og gikk inn i krigsmodus. Jeg bet tennene sammen og guffet på.
Etter 19 minutter slo automatikken inn og løperusen overtok, feide all motstand til side og humøret steg. Jeg trykket på knappene og økte farten. Nydelig. Å så utrolig deilig å kjenne på endorfiner som fosset rundt i hodet. Motivasjonen var på topp og jeg vurderte et lite øyeblikk å øke til halvmaraton. Det ble med vurderingen.
Etter en times løping hadde jeg fulgt planen til punkt og prikke. Tempoet var høyt og jeg var litt andpusten. Innafor. Jeg lå på rundt 80 prosent av makspuls og svetten rant av meg. Jeg følte meg litt som supermann. Fordi det er nettopp det trening gjør med en. Den øker selvtillit og selvfølelse.
Så nå er jeg da altså ferdig dusjet og tilbake i sofaen. Men denne gangen med en HELT ANNEN FØLELSE. Følelsen av mestring og med rundt 800 kcal forbrent. Der fikk sjokoladen som fortjent! Hodet er lett og kroppen føles sterk. Klar for ny dag i morgen. Nå er det natta!
Mvh Willy
#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #trening #helse #løpemølle #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #sofagris
Det der er sterkt jobbet. Kor ofte løper du slike distanser?
Husker eg holdt på med slike løpeturer sjølv for noen år siden. Og det var slitsomme greier.
Personlig Utvikling: takk for det 🙂 jeg løper 1 til 3 ganger i uken en mil. Det varier litt. Det er blitt slik at de første minuttene er slitsomme, men så blir det automatikk. Kjennes deilig og kan anbefales 🙂
Eg husker eg hadde det slik eg også. Det føltes som tortur i starten. Og eg tenkte at i dag blir det et ork å løpe. Det gikk litt tregt, før det plutselig bedret seg. Og etter hvert gikk løpingen av seg sjølv.
Eg sluttet å løpe fordi eg begynte å trene inne i stedet. Begynte med innebandy og fotball.
Men løping har eg egentlig alltid likt. Ofte begynner du å tenke gjennom ting. Flere av de beste innleggene kommer ut av løpeturer. Og eg fikk en utrolig god følelse når eg kom i mål.
Personlig Utvikling: ja helt enig. Det inspirerer å løpe. Men fotball og innebandy er jo også utrolig god trening. Man får kanskje enda bedre kondis av det! Ønsker deg en god dag og flott helg!
Mvh willy
Deilig når treningene hjelper på humøret! I dag var vi ni kolleger som spilte innebandy etter jobb. Fantastisk deilig å springe seg selv i senk, samtidig som en flirer og ler! Litt styrketrening ble det også. Bra måte å starte helga på. Da unner jeg meg en ekstra porsjon Taco og noe smågodt til kvelds:p ha ei super uke!
Øyvind Blindheim: takk for fin kommentar. Nyt Helge, taco og smågodt! Det viktigste i livet er å leve!