Snublet i dørstokken?

 

Ja noen ganger kan det føles slik. Man handler ut i fra både indre og ytre motivasjon om å sette i gang med noe. Som oftest ligger det en eller annen form for belønning i andre enden som lokker deg over dørstokken. Spesielt hvis du har en eller annen unnskyldning liggende i bunn. Og med «unnskyldning» kan man velg i et hav av ubehageligheter som hjernen vår har samlet opp i løpet av kanskje år med erfaringer og dårlige vaner.

Smerter og redsel for å bli verre enn man er, kan være en ting som gjør dørstokken høg og lang, mens psykiske lidelser kan være en annen ting. Nedsatt selvtillit og selvbilde kan lede til erfaringer som hjernen tar vare på og som kan lede til ytterligere psykisk sykdom. Ved å være inaktiv kan man få ytterligere smerter og få et stadig dårligere selvbilde. Hjernen vil da oppfylle en selvforsterkende vane om at alt man gjør blir, og føles som om det er galt.

 

Så sitter man der da. Inne. Uten å orke å gå ut fordi smertene øker, fordi man føler alle ser på en på en «feil måte», fordi, fordi. Man ender i en evig sirkel av negativ utvikling. Hjernen vår lærer disse mønstrene. Hjernen belønner oss med å skille ut velfølelser når kroppen og sjelen har det greit. Og ved å ikke endre ens livsførsel eller ved å bli stående på den plassen man IKKE ønsker å stå på, unngår man det ubehagelige og belønner følelsen som da blir god. Men som egentlig er negativ for deg.

 

For å gjøre en lang historie kort. Du trenger å gi hjernen ubehag for at den skal kunne utvikle seg i riktig retning. Du trenger å kunne lære den å stå i noen situasjoner som du finner vanskelig for at mønstre i hjernen skal endres. Litt etter litt vil smertene avta og mestring av ting du før ikke klarte vil bli enklere. Alle må øve på ting de er dårlig på for å bli bedre. Det gjelder det meste i livet. Og inaktiv livsstil er ikke særlig vanskelig å endre hvis man innstiller seg på at man må igjennom en prosess der hjernen i første omgang må reprogrammeres for å kunne starte å belønne de rette tingene.

Så er du av den typen som ikke liker å ha det ubehagelig en periode inntil hjernen er reprogrammert? Spør deg selv da om du ønsker å leve livet slik du har det i dag, eller om endring kan være med å flytte deg fra den plattformen du ikke vil stå på, til et annet sted. Hvis du trives innerst inne med å ha det slik du har det, så bør du være fornøyd med tilværelsen. Men hvis du IKKE er fornøyd med hvordan du har det nå i dag, er det kanskje på tide å forandre noe? Kanskje første steget mot en ny tilværelse kan skje allerede i kveld? Kanskje du bare skal ta en liten tur ut for å glede deg over ubehagelighetene? Fordi ubehageligheten er første steg mot forandring?

 

Just do it! Kanskje bare et par minutter første gang? Eller kanskje mer? Vet ikke jeg, det må du selv føle på, men det som er sikkert er at hjernen starter en reprogrammering umiddelbart når du er i gang. Og du, Vær tålmodig.  Endring kan ta tid, så sett av det neste året og gjør litt om gangen. Det kan være dager der det er vanskelig. Det betyr ikke at toget er gått, men det er jo nettopp derfor man skal være tålmodig og sette seg en langsiktig plan for endring. Det er de daglige seirene man skal glede seg over, det er de daglige slagene som er viktige for å kunne være i stand til å vinne krigen. Man kan tape noen slag, men fokuset er å vinne krigen! Ikke gi opp, for tålmodighet er en dyd.

 

Mvh Willy

#psykiskhelse #endring #livsstilsendring #angst #hverdagsaktiv #inaktivitet #forandring #hjernen #reprogrammering #motivasjon #livsglede #livet

Du blir hva du spiser!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

  

 

Ja, slik heter i alle fall et gammelt ordtak. I dagens lille blogginnlegg skal vi ta opp et velkjent tema. Nemlig de skjulte kaloribombene. Kanskje du får noen ideer som kan hjelpe deg på veien mot en fornuftig regulering av kostholdet ditt.

Så man blir altså hva man spiser. Ja vel, men hva spiser man egentlig? Spiser man egentlig så veldig usunt? Det som overrasker meg ofte er at de fleste som jeg snakker med faktisk spiser relativt sunt. Så de tror egentlig ikke at det må så stor endring i kostholdet til for å gå ned i vekt som det som dessverre ofte er virkeligheten. De tror at bare man trener mer og hardere, så er det greit. Men nøkkelen til vektnedgang ligger i endring av kostholdet. Telling av kalorier er ikke hele sannheten, men fakta er likevel at hvis vi får for mange kalorier inn enn det vi klarer å forbrenne, så ligger vi an til vektoppgang. Er vi like opptatt av å kunne fortsette å få i oss nok av det vi er vant til, så hjelper det ikke å øke aktivitetsnivået noe hvis antallet kalorier likevel forteller kroppen at du er på stedet hvil.

Get my point?

Nå i sommervarmen er det lett å gå i kalorifellen. Vi som er veldig glad i is vet i alle fall at is kan være både godt og selvsagt litt usunt. Men neste gang du går i butikken og handler is til deg og dine, kan det være bra å sende en liten tanke til kaloriguden når du foretar ditt endelige valg.

Ved å velge slik mange gjør, nemlig størst og med mest snop på vet du at du får noe usunt. Likevel skal man jo kose seg ikke sant?

Ta en liten titt på denne listen her.

Lion King size = 419 kcal
Vaffel krone-is = 411 kcal
Gigant krone-is = 379 kcal

Ganske brutal den der ikke sant. Sett i perspektiv er dette en full middag for noen.

Men, ved å velge en annen type ser det likevel litt bedre ut. Så sommeren kan fortsatt nytes med god is hvis man for eksempel velger ulike saftis varianter.

Lollipop fra Diplom-is = 74 kcal. Med bare 74 kalorier er dette et helt klart valg i min bok.

Ja, men det er så godt sier du. Man klarer ikke helt å velge bort det å kose seg i sommervarmen. Og det er helt ok også. Bare å droppe andre ting i løpet av dagen så kommer totalen likevel opp i valgt antall kilokalorier.

Det kan være lurt å få hjelp av noen som har utvidet kunnskap til kostholdsplanlegging hvis du sliter med vekten. Å ta kontakt med fastlege for en vurdering er spesielt lurt. Han eller henne kan videreformidle ditt behov til lokale frisklivssentraler, eller til egne spesialistsentre som arbeider med denne type rådgivning. Det finnes også andre rådgivningstjenester som for eksempel ROS  Rådgivning om spiseforstyrrelser. De har også en Chat tjeneste som man kan kontakte for hjelp og råd. Se på denne nederst i høyre hjørne. Denne er anonym også.

Vel, fra gode adresser til gode vaner.

Hva du velger er altså nøkkelen til for mye eller for lite. For de som sliter med å gå ned i vekt er en tilnærming til mat og inntak verdt en gjennomgang. Jeg er klar over at det er ulike årsaker, mer enn det å telle kalorier som ofte skyldes vektøkning, men det er også derfor jeg anbefaler en gjennomgang hos fagpersoner som arbeider med dette da det nettopp er mange ulike årsaker og individuelle forskjeller.

Men noe kan man altså gjøre selv ved å ta vekk en del av de bombene som i hvert fall ikke hjelper på.

Vi har nevnt is i sommervarmen, men vi må heller ikke glemme grillmiddagen. Hm, nå skal jeg liksom ødelegge den også? Ikke nok med at jeg rakker ned på favorittisen, nå skal jeg pokker også ødelegge selve middagen? Velger du å spise sunnere som for eksempel grillet kylling, så er du reddet tenker du. Ja kylling er sunt. Ferdig snakket! Et kyllinglår inneholder ca. 160 kcal. Ah, reddet.

Men visste du at hvis du spiser kyllinglåret med skinn på så er du plutselig oppe i 350 kalorier?

Og skal du ha en kjapp liten sultstiller i form av en liten pakke nudler? Kjapt og greit, mens du venter på middagen? Ja, kjapp måte å få i seg ca. 500 kalorier! Tar du to pakker da som mange gjør er du oppe i 1000 kilokalorier! WOW!

Vel, igjen er det altså et valg man tar.

Visste du forresten at du må gå i en og en halv time for å svi av 100 gram potetgull?

Visste du at du må jogge i en time og 3 minutter for å svi av middagen du valgte på bensinstasjonen bestående av en baconpølse med brød, agurkmiks, ketchup og rekesalat (685 kcal)?

Man kan jo for eksempel unne seg en liten snickers for å døyve den verste sulten? Den inneholder «bare» 374 kcal. Her trenger man bare å løpe i 34 minutter for å forbrenne den vekk.

Jeg velger å holde et såpass høyt aktivitetsnivå at jeg fortsatt kan kose meg litt. Men bare litt. Jeg har selv kvittet meg med mye av de usunne hverdagsuvanene som er det som trekker totalen opp. Brus med sukker, bensinstasjonmat på farten, en is her og en is der samt softis er historie.

Mitt valg, min kropp, mitt tempel! Gidder ikke løpe meg i hjel fordi jeg ikke tar sunnere valg i hverdagen, men løper gjerne litt ekstra for en koselig helg med god mat og drikke. Med måte altså. Må ikke fylle magen til det gjør vondt, ikke sant?

Det er ikke det at man skal spise gress hele tiden, men heller ha et godt og fornuftig inntak av sunne matvarer. Kombinerer man dette med å ha kontroll på antall kilokalorier inn, samt å trene jevnlig, så er man faktisk inne på rett vei.

Hvis du nå fikk lyst på den muffinsen som ligger i skåla foran deg så er den, selv om den inneholder blåbær, ikke spesielt sunn. Faktisk så ligger den der full av tomme kalorier. 400 tomme kalorier.

Jeg selv har tenkt å ta den iskalde lettølen som står i kjøleskapet. Den trenger jeg etter en lang arbeidsdag med høyt tempo i frisklivssentralen. Der forbrente jeg rundt regnet 700 kilokalorier på en time, og lettølen inneholder ca. 160 kalorier. Innafor? Ja.

Men popcornet i skålen dropper jeg lett. Den inneholder forresten 476 kalorier, noe som tilsvarer rundt regnet 43 minutter med løping. Nei, da går jeg heller for en ekstra pils. Det er tross alt sommer!

Ønsker alle lesere en strålende kveld!

Mvh Willy

#kosthold #kalorier #vekt #spiseforstyrrelser #ros #kaloribomber #aktiv #hverdagsaktiv #livsstil #endring #trening #sunn

 

Jeg skal bli 167 år gammel!

Reklame | Bangerhead, iDeal

  

Jepp, og det er også innenfor rekkevidde, tenker jeg.

Dagens kontor ser forøvrig slik ut. 

 

 

Det er ikke ofte man kan blogge i slike jobbomgivelser!

Men, altså tilbake til påstanden min om å bli 167 år. Hva er det for slags mål i livet for en mann i sin beste alder som burde ha vett nok til å skjønne bedre?
Eller ligger det noe mer bak en slik påstand?

Selvsagt gjør det det. Det å bli  167 år er i dag ingen som har klart, derfor må altså noen bli den første. Og det skal altså bli meg. Det har jeg valgt som det eneste overordnede målet mitt i livet, når det gjelder liv og helse.

Et drøyt mål sier du, men tenk bare på forskningen som gjøres i dag, samt det faktum at den generelle levealderen stadig øker.  Det er ikke lenger uvanlig å bli langt over 100 år gammel. Og i dag er det også mulig å skifte organer som ikke virker lengre nesten raskere enn å skifte klær. Dette vet de fleste, men alle er likevel skeptiske når jeg slenger ut påstanden om at jeg har som mål å leve til jeg altså blir 167 år. 

Hvorfor akkurat 167, kan man spørre? Jo da lever jeg akkurat 100 år som pensjonist og jeg er selvsagt opptatt av hva som skjer med pensjonsavtalen etter passerte 150. Og jeg lurer også på om jeg blir invitert til slottet for å få en medalje som de må spesiallage fordi de bare har medaljer opp til hundre? Hva vet jeg. Spennende blir det i alle fall å følge med på.

Når jeg i ulike sammenhenger forklarer hvorfor jeg har et såpass “hårete” mål, så sier folk ofte at de ikke ønsker å bli så gammel. Hvorfor spør jeg da. Jo fordi de ikke ønsker å ligge i en sykeseng i kanskje mer enn 50 år som gammel og utslitt.

Vel, jeg har selvsagt ingen planer om å bli liggende som pleiepasient før jeg nærmer meg 165 år. Da er jeg nemlig så godt trent, så sunn og har skiftet ut alt unntatt hodet mitt, at jeg selvsagt er i relativt god form når jeg kommer så langt. Og siden eldreomsorgen innen den tid vil ha blitt fornyet til det bedre der forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende tiltak og tenkning da vil gjennomsyre alt. Både innen helse og omsorgstjenester samt alle deres støttespillere og i det tverrpolitiske landskapet. Men også blant samfunnsaktører generelt.

Jeg vil da kunne nyte de siste par årene mine godt ivaretatt i eget hjem der hjelp, varme hender og teknologi i skjønn forening ivaretar mine nå litt skrantende restfunksjoner. Men jeg vil fortsatt være sjef i eget liv!

Utopi, tenker du? Neida. Med over 100 år å gjøre det på vil vi helt sikkert klare det. Når nye generasjoner med nye innovative tanker møter gamle tanker, holdninger og teknologi,  vil de som ikke er pensjonert være dem som styrer. Kanskje på godt og vondt, men jeg tror nok at det er mest på godt. Verden beveger seg tross alt fremover. Det er vel i dag ikke mange igjen som ville ha flyttet helsevesenet 100 år tilbake i tid? Bare nevner det for perspektivet sin del.
Men jeg er jo da overbevist at det fantes like mange negative holdninger og frykt for nye ting den gangen også. Det har jo historien vist oss.

Nå, men her tyter jeg om alt mulig annet enn det som var innledningen min, nemlig det å bli 167 år. Klarer jeg nå dette? Vil det være slik at alle andre rundt meg dør og jeg lever som en syvende far i huset der jeg henger i et elektrisk og datastyrt horn oppe på veggen? Der pleier kommer en gang i timen og trykker på en knapp, hvorpå hornet mitt senkes ned i et slags elektrolysebad der jeg stelles. Så kommer pleier og legger to varme hender i syntetisk materiale på meg, smiler og går til neste hus hvorpå hornet heises opp igjen på veggen? Neh. Tror ikke det. Alle rundt meg skal selvsagt også leve like lenge.

Men målet mitt om å bli 167 år står fast. Om jeg klarer det er likevel mindre viktig så lenge jeg regulerer livet mitt slik at jeg er i best mulig form, lever i nuet, lever relativt sunt, er i aktivitet både for kropp og sjel og sist, men ikke minst, nyter det livet jeg har til det fulle! 

Som de fleste av mine blogginnlegg peker på så er det mye man kan gjøre selv for å få et lengre og friskere liv. Lever man et aktivt og sunt liv der bekymringer legges bak seg og problemer ikke ansees som problemer før de er der, samt at livet nytes så friskt og godt som mulig, så er alt mulig. Hvis man samtidig tar høyde for den utmerkede fremgangen innen legevitenskapen, og det faktum at vi i verden stadig blir eldre rent statistisk,  så er det meste mulig. Legger man til en god dose tro, håp og kjærlighet samt 4 deler placeboeffekt, så er alt mulig.

Om jeg når målet? Som sagt er det ikke viktig, men jeg skal i alle fall gjøre mitt til å ha en livsstil som gjør det mulig å leve lengst mulig, med best mulig helse. Så ved å ha et slikt mål i livet så vil andre og kortsiktige mål komme av seg selv. Å stresse for å nå en haug med ulike delmål som stadig endres og må reguleres fordi ytre eller indre påvirkninger sørger for at delmål må deles i flere delmål og mål blir forskjøvet hit og dit? Nei, det gidder jeg ikke å stresse med. For dem som må ha det slik er enhver sitt eget valg. Mitt valg er å nyte, trene og altså leve livet mitt hvert sekund frem til jeg fyller 167 år.

Mvh willy

#livsnyter #livet #livsglede #jobb #sommer #hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #helsegevinst #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsendin #helse #motivasjonsfaktorer #aktivitetmål #hverdagsaktivitet 

 

 

Raskeste veien til bedre helse!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

 

Ja hva legger du i det å trene? Tror du at du er effektiv og ikke minst aktiv fordi du tutler deg avgårde en times tid hver kveld? Tenker du at det er nok hvis du soser rundt på treningssenteret og samtidig unngår å bli dyktig sliten og svært andpusten?

Sannheten er at de fleste av oss ikke tar i nok. Og de fleste av oss har “tusen unnskyldninger” for å unngå ubehaget som følger med det å “gi jernet”.

Lær deg å velge annerledes og finn en enklere og kortere vei til bedre helse enn å bruke time etter time i hard fysisk aktivitet hver eneste dag. Lær å implementere daglig trening til noe du liker, elsker og finner akseptabelt å leve med daglig, så blir livet litt bedre, litt etter litt. Lær å leve med trening og aktivitet heller enn å guffe på til du møter veggen.

 

Det er jo ingen hemmelighet at trening og fysisk aktivitet er bra for deg. På alle måter som kan finnes er det bra å bevege seg og det finnes egentlig få unntak der fysisk aktivitet ikke er tilrådelig. Det som finnes av nyere forskning er også ganske samstemt i dette. Fysisk aktivitet kan også være bra i mange av de tilfeller der vi tidligere ikke tenkte at det kunne være greit. Et eksempel er ryggsmerter. Nå vet vi at i de fleste tilfeller både kan fjerne smerter, men også gjøre ryggproblemer til noe man fint kan leve med.

«Man er tross alt ikke helt frisk før man er litt syk».

Det er noe som skjer i kroppen når vi begynner å finne formen. Det å trene gir som jeg har skrevet om tidligere, en utskillelse av endorfiner og endocannabinoider. Det kan du lese mer om her.

Som jeg tidligere har skrevet om her på bloggen er det forskjeller på disse to tingene. Med en tilførsel av naturlige endocannabinoider vil dette kunne skje på et tidligere tidspunkt i treningsforløpet enn for eksempel endorfiner.

En god regel er å tenke på at allerede etter ca. 30 minutter, med fysisk trening vil kroppen starte å skille ut endocannabinoider, mens det vil altså ta lengre tid og høyere intensitet for å oppnå at kroppen øker produksjonen av endorfiner. Begge deler gir imidlertid stimuli til kroppen i form av både smertestillende og økning av vellyst i aktiviteten. Endorfiner er et hormon og det utløses litt og litt i ulike situasjoner, men fremfor alt utløses det i kroppen ved fysisk aktivitet.

Uansett vil det altså for hjernen og kroppens del være en fordel å trene. Utskillelse av disse hormonene vil altså gi deg en følelse av vellyst og smertedemping, samt lykkefølelse. Denne følelsen sitter i lenge etter at trening er avsluttet.

Gjør det derfor til en vane å trene litt hver dag. Man trenger ikke bruke lang tid heller. 4×4 minutters intervaller der man får pulsen opp slik at man blir andpusten i såpass stor grad at man ikke klarer å prate, vil være tilstrekkelig.

Og hvis tiden er enda knappere så sørg for å bli andpusten på 20 x 4 sekunder daglig. Ved intens innsats i bare 20 sekunder, så 15 sekunder pause, gjentas 4 ganger, så har man oppnådd veldig mye mer enn ingenting. Løping på stedet med full speed de første 20, så 20 sekunder med knebøy, så mange du klarer på 20 sekunder, deretter 20 sekunder med løping på stedet, før du avslutter med så mange stjernehopp som mulig på de siste 20 sekundene. Du har altså nå brukt totalt 140 sekunder, og da klarer du utmerket å få presset inn dette i et stramt tidskjema en eller flere ganger daglig. Men husk at intensiteten må være så høy at du blir såpass andpusten at du ikke klarer å føre en normal samtale.

Du kan lese mer om dette og Borg skala her.

Altså vil dette oppsummert potensielt være den raskeste veien til bedre helse hvis du er generelt veldig inaktiv. Et sted må man begynne sitt nye liv, og det å fjerne en av de vanligste «unnskyldningene», nemlig «Jeg har ikke tid til å trene», vil altså bli eliminert ved å velge slik HIIT trening. Og er målet å gå ned i vekt så trenger man heller ikke trene seg til stumper og stykker, men konsentrere seg mer om kosten. Et godt tips her er å telle inntaket sitt av kalorier i forhold til hvor mye man forbrenner. De fleste spiser nok mer kalorier enn man tror selv, og ved å ha en inaktiv livsstil så vil kroppen ha et overskudd av kalorier i forhold til hvor mye man forbrenner. Mange tror at man må trene til kroppen er tilnærmet revet i stykker, men altså begynn med en total gjennomgang av mengden og innholdet i hva du spiser daglig, ukentlig og månedlig. Men, altså trening er også med på å akselerere forbrenningen. Det er med andre ord lurt å kombinere telling av kalorier med daglig aktivitet og trening. Man kan få god hjelp av ernæringsfysiolog til dette.

En annen ting folk flest tenker, er at siden man går en lang tur hver dag, så er man nok aktiv. Først og fremst vil jeg da si at det å gå tur er et hav bedre enn å ikke gjøre det, men jeg vil også påpeke at det nok ikke er nok å bare tutle av gårde hvis man skal få den treningen kroppen trenger. En raskere vei til bedre helse er da å ta kortere turer, men med høy intensitet. Begynne turene med powerwalking, altså det å gå så raskt du klarer, og så øke tempoet enda litt i oppoverbakkene du møter. Hvis det ikke er noen motbakker på din vei, så velg gjerne turer der dette er en mulighet. Jo mer sliten og andpusten du blir, jo større effekt har det på formen din. Altså en raskere vei til bedre helse. Man vil da kun trenge, la oss si en tur på 15 minutter og så snu å gå samme tempo hjem. Totalt 30 minutter powerwalk. I stedet for en time eller to med tutling og kosespasering uten særlig effekt.

Get my point?

Ved å øke ulike oppgaver og aktiviteters intensitet, så kortes tiden det tar å oppnå resultater som gir stor effekt, signifikant!

 Alt i alt så gir dette en mye kortere og lettere vei til bedre helse. Så slutt å lure deg selv med aktivitet som ikke føles på kroppen. Gi jernet, oppnå en kortere vei til resultater. Slutt å kosetrene i lang tid, men være intens og effektiv når du trener, så er du ferdig på mye kortere tid. Tren gjerne uten å måtte forplikte deg til noen, men lær å trene alene. På denne måten er du alltid klar uten at du er avhengig av andre. Ikke legg opp til å måtte gå hit og dit til et treningssenter, med mindre du finner ekstra god motivasjon av det. Selv har jeg lært meg at det er bedre og ikke minst tidsbesparende å bruke egen kroppsvekt, og hjemmet mitt samt nabolaget som treningssenter. Dessuten er det langt rimeligere.

Og du, ikke vent til i morgen, start i går, ta ny runde i dag og fortsett i morgen. Du er da allerede i gang, ikke sant?

 

Mvh Willy

 

  

#helsegevinst #hverdagsaktivitet #helsefordeler #livsstil #endring #motivasjon #trening #løping #hiit #aktiv #aktivitet #andpusten #borgskala

 

 

Lær å være konstant positiv

 

 

Hvordan være konstant positiv?

Ja kan vi lære å velge slik at vi blir konstant positive? Er det en automatisk ting som kommer til oss, eller er det et resultat av hvordan vi velger å takle ulike følelser?

Det er umulig sier du kanskje da. Det er ingen som kan klare det sier alle! Og er det egentlig meningen at vi skal tutle rundt  å være så inn i hampen smilende, blide og gjennomsyret positiv hele tiden?

Nei, selvsagt ikke. Da hadde menneskene ikke hatt de kognitive evnene som det innebærer å fremkalle negative følelser, gråt, sorg, sinne, frustrasjon, hat, misunnelse og alt annet man forbinder med negativitet.

Men mennesker har også en annen evne. Nemlig evnen til å være selektive. Det å kunne ta ulike valg er det hjernen vår som bestemmer over. Å være bevisst på det å velge,  er en gave vi kan bruke for alt det er verdt.

Se for deg at det ligger en tallerken foran deg med en snegle og en gulerot. Hva ville du velge hvis du måtte velge en av dem?

Kanskje du ikke hadde lyst på noen av dem? Da er nok sjansen stor for at du ville velge å stå over. Men de fleste ville nok ha valgt guleroten.

Så hva er poenget? 

Hvis man står overfor et valg, så vil man kalkulere fordeler og bakdeler av konsekvensene av det valget vi tok. Man vil som mennesker flest velge det som passer oss best der og da. Altså det vi slipper billigst unna med.

Så tilbake til følelser. Hva med å kalkulere og være selektiv i hvilke valg vi tar når følelser blir for vonde eller upassende? Igjen er det bra og stå i følelsene sine, leve dem og kjenne på livets opp og nedturer, men det er mulig å velge vekk den verste smerten og de vondeste følelsene, sinne og generelt negative vibber som plager deg mer enn det gagner deg.

Når reaksjoner man har fører til at man går konstant rundt med negative tanker og følelser, blir dette til skade for deg og ikke en berikelse i livet.

Når man har for eksempel en negativ tanke der selvtillit og selvbilde er mer i fokus enn en positiv tanke og følelse om dette, så kan man ta et kalkulert valg om å fjerne denne negativiteten og erstatte den med noe positivt.

Det kan hende noen da sier at det ikke er så lett, men dette er noe man altså må øve på. Og hver eneste gang jeg selv får et snev av dårlig selvtillit, så sier jeg det høyt til meg selv og i samme sekund sier jeg “ah og der gikk det over”

Jeg tar et bevisst valg om å fjerne denne tanken fra hodet. Og ved å ha øvd meg på dette har jeg altså kunnet styre mer av de negative tankene vi mennesker får fra tid til annen. Ikke fjerne dem, for vi trenger å føle, men å kontrollere dem via bevisste valg.

Er man drittlei en dag så kan det være greit å velge å være akkurat det. Helt greit. Men i kveld velger jeg å være i mye bedre humør. Da velger jeg å gjøre noe jeg synes får meg glad og det er mitt forbanna valg, ikke sant?

Smil selv om du er i dritthumør, still deg foran speilet og lag så mange ulike typer smil du klarer. Gå ut å tving frem et smil til alle du møter og ikke gi deg før du har fått 20 smil tilbake. Da velger du aktivt å være positiv!  Selv om det er uvant så er det faktisk herlig sprøtt og godt for humøret. 

Så velg riktig hvis humøret plager deg i dag!

Stay positive!

Mvh Willy

#positiv #psykiskhelse #empati #hverdagsaktivitet #suksess #leve #smile #valg #følelser #helsegevinst #helse #motivasjon 

Drittdager!

 

 

Alle har dem, og alle får dem.  Dager som ikke er så gode. Dager der alt eller det meste ikke fungerer slik det var tenkt når man står opp. 

I dag smilte jeg hele veien til jobb som vanlig, og jeg hadde også en god dag på jobb. Likevel ble jeg altså fullstendig slått ut etter jobb. Noen ganger er det ingen forklaring. Noen ganger er det IKKE helt allright! Noen ganger føles alt bare dritt.

Og vet du hva? Det er helt normalt. Noen dager er livet slik at man ikke orker. Tretthet og oppgitthet krydres med en følelse av uro og udefinert angst.

Det gjelder å stå i det. Forstå at det er slik, og samtidig akseptere at det er greit. Man må også kunne si til seg selv at det ser helt annerledes ut i morgen. Fordi det er viktig å ikke gi seg hen til de negative bølgene. Noen dager må man bare bla forbi. Noen dager er ark i en bok som man blar raskt forbi og går videre til nye sider og spennende kapitler.

Jeg selv blar forbi dagen og gleder meg altså til i morgen. Jeg skal stå opp tidlig, nyte en deilig kopp med kaffe og smile til alle jeg møter bare for å på den måten kunne spre litt mer glede, litt mer positivitet og gi litt mer energi til de rundt meg.

Jeg vil smile til min egen dag og til oppgaver jeg skal utføre. Når jeg kommer hjem skal jeg male en list sort og ta noen mål til taket på utestuen. Jeg skal puste, smile og leve.

Fordi i morgen vil i dag være historie. I morgen vil morgendagen være ukjent og øyeblikket være det som betyr noe. For meg og for de som er rundt meg. Fordi alle trenger at man strør om seg med de smil man har i hjertet.

Man bør forbli positiv, men også akseptere dager med nedetid. Det har vi alle fra tid til annen.

Mvh Willy

#nedetid #mestring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #uro #trett #sliten 

Slapp nå av for svingene!

 

 

Slapp av for svingene og nyt livet!

 

Trening er godt for en, men det er jammen også hvile. Hvis det er slik at man skal bli fullstendig oppslukt av det en gjør og dermed aldri ta seg tid til kos, så blir det feil.

 

Dagens korte oppfordring her fra Hverdagsaktiv er altså å sakte gå inn for landing, nyt dagene som ligger fremfor oss når vi nå seiler på nasjonalfølelsens vinder inn mot 17. mai. Denne dagen skal nytes og for min egen del så skal dagen før og dagen etter forbeholdes avslapping og forhåpentligvis godt vær, mye god mat og drikke.

På denne dagen slapper jeg av maks og koser meg med følelsen av livet og tilværelsen. Det synes jeg flere burde gjøre, da vi vet at stress er en viktig faktor til sykdom. Stress er kun egnet til å skape mer stress og uansett hva det er vi blir stresset av så er det ikke verdt å la det gå utover ens kroppslige og psykiske helse.

Det samme er det med de aktiviteter og eventuelle treningsmål man setter seg. Av og til kan man overdrive. Av og til kan man faktisk bli så sunn at det er usunt. Fordi alt dreier seg om det ene. Og da glemmer man gjerne alt det andre. Hva er så viktigst i livet?

For meg er det å leve, ikke å dø i forsøket på å overleve.

 

Så nyt livet, tilværelsen, helsen og fridagene med det som måtte få deg til å kjenne på noe godt. Det skal i alle fall jeg gjøre!

 

Mvh Willy

Du kan lese mer om kaffekos her

#nasjonaldagen #leve #avspenning #stress #livsglede #overdrive #helsefordeler #psykiskhelse

Løpetur med endocannabinoider i kroppen

 

Så du hater å løpe sier du? Ja da er du ikke alene. Og i tillegg så har vi som løper såpass mye problemer med både knær og ben og hofter, rygg og det som verre er. Farlig å løpe sier man, trekker på skuldrene og kjører en tur bort på bensinstasjonen og kjøper seg en pølse. SLIK skal livet nytes, ikke sant?

 

Hva faen er som får folk til å utsette kroppen for alle disse plagene? Og hva faen er det som får folk til å attpå til LIKE denne formen for trening? Galninger og gamle gubber i panikkalderen med akutt fare for hjertestans. Selvmordsløpere med tette årer og helsepanikk! Og så tar man seg en kaffe og synker sammen i sofaen i stedet.

 

Hvem er så disse som liker dette. De som tilsynelatende elsker å plage allerede slitne kropper oppover, bortover og nedover bakker til man til slutt henger kvalm over et gjerde og hiver etter pusten? Så etter noen sekunder reiser dem seg faen meg opp igjen og løper en runde til!?

 

Total galskap. Eller ikke?

 

Hva er det egentlig som skjer her. Fordi jeg selv glatt innrømmer at det å løpe forbandt vi med å stikke av fra jævelskap i ungdommen og ble sett på som en nødvendighet for å unngå å bli tatt eller å få juling. Det å løpe har for meg vært en sann pine de femti meterne jeg klarte før lungene gikk til streik og truet med å si opp og flytte bolig til en mer bedagelig anlagt person.

Helt til jeg selv begynte å arbeide med fysisk aktivitet i 2013. Formen var da så dårlig og livsstilsendringen var såpass nødvendig at jeg måtte finne ut av hva dette innebar. Hva var det egentlig som skjedde i kroppen når man løper. Hva er kondis og hvordan får dette livet til å bli forlenget med mer enn 16 år i snitt? Her var det ting som pirret min nysgjerrighet. Dette måtte jeg jo finne ut av.

Faglig nysgjerrighet har alltid vært en stor styrke i mitt arbeidsliv. Det å hele tiden være oppdatert på de siste nye forskningsresultater, samt det å skille dårlig og god forskning fra hverandre, har stått i førersetet i min faglige utvikling i alle år.

Det samt et langt liv der erfaring og evne til å ikke være redd for å prøve nye ting har nok gjort at jeg ikke har blitt en som bare følger strømmen, men en som tør å utfordre meg selv faglig. Flere burde prøve det!

 

Uansett. Tilbake til løpingen. Her var det altså mange løpere som skrøt over hvor digg dette er og hvor bra form de hadde. Jeg selv ble andpusten bare jeg gikk opp til postkassen. Hva om jeg bestemte at jeg ikke skulle hate dette, men heller velge å begynne å elske løping. Dette til tross for at jeg innerst inne hatet det. Det store spørsmålet var om jeg kunne begynne å like det etter å ha øvd meg på det?

Med mye mer kunnskap i kofferten begynte jeg å småløpe i jobbsammenheng. Dette er jo en viktig del av livsstilstrening og andre synes jo å like det og resultatene på form løy jo absolutt ikke. Jeg selv slet med å få pusten til å samarbeide med stadig mer smertefulle ben.

Men sakte og sikkert forandret dette seg. Med gode basisøvelser for bena og små joggeturer innimellom, så endret smertene karakter og pusten ble merkbart bedre. Første gang jeg jogget sakte en kilometer trodde jeg nesten ikke det jeg opplevde. Bena var dårligere enn pusten! SÅ utrolig deilig å oppleve.

I dag er situasjonen helt annerledes. Jeg ELSKER å løpe. Først og fremst må jeg si at jeg løper ikke nødvendigvis så fort lenger men bare det å løpe moderat fart med moderate lengder er for meg svært deilig.

Og aller beste er det som skjer etter ca. 10 minutter. Da skjer det noe i kroppen som får smerter til å forsvinne og gledesrus til å boble i skallen. Da kan jeg løpe herfra til evigheten. Det er dette som ofte kalles løperus, eller «Runners High». Nå er det viktig å understreke at dette nok i mitt tilfelle ikke dreier seg om det som toppidrettsutøvere definerer som runners high. Dette innebærer nemlig at man går helt i kjelleren og litt til over en viss tid. Når man så tror at man ikke klarer mer så slår kroppens stresshormoner inn sammen med adrenalin og gir en opplevelse av å sveve. Denne påkjenningen ville nok ikke jeg anbefalt til noen med mindre dem drev aktivt med toppidrett og således vet hva de gjør. Denne tilstanden vet man lite om, men den ligger sannsynligvis i grenselandet mellom fysiologi og psykologi.

 

Så denne runners high jeg selv føler antar jeg er en mildere versjon av dette. Her kommer det inn begreper som endorfinproduksjon og det som antagelig passer best i mitt mosjonsløpingstilfelle, nemlig endocannabinoider. Jepp, du leste riktig. Endocannabinoider.

Så hva er det egentlig som skjer her da. Jeg trodde egentlig at det var produksjonen av endorfiner som gjorde at denne følelsen av å kunne løpe i evighet slo inn. Og det er det også, men for at dette skal ha en god effekt, så må man altså løpe opp mot to timer med en hastighet på rundt 5 ? 6 minutter per kilometer.

Imidlertid vil produksjonen av endocannabinoider skje mye før og man trenger heller ikke å løpe hardt og lenge for at denne skal virke på kroppen. Her holder det med en økt på rundt 70 ? 85% av makspuls for å trigge produksjonen av endocannabinoider.

Der er ikke bare endorfiner som sagt som gjør at du får denne gode følelsen men også andre kjemikalier som altså endocannabinoider. Dette gjør at kroppen din produserer en naturlig type av THC, som også finnes i marihuana. I likhet med marihuana får dette deg en rolig og avslappet følelse på en sunn måte i motsetning til marihuana som inntas på annen måte. Kroppen avpasser nemlig mengden til noe som er sunt og ikke farlig. Endocannabinoider kan lages av alle celler i kroppen og dermed kan dette faktisk gi en enda større effekt enn endorfiner.

Studier har vist at en løpetur på en halv time der altså rundt 75% av makspuls er nok, vil kunne øke nivået av endocannabinoider i kroppen på rundt 30%. Nå det kaller jeg RUNNERS HIGH!

 

Så litt oppsummering her. Det å løpe kan altså læres. Det å løpe er for mange en pine, men en pine som kan lett bli til kjærlighet. Det å løpe gir en ubeskrivelig lykkerus. Det å løpe gir en følelse av å sveve, når man har funnet oppskriften. Det å løpe gir en betydelig bedre kondisjon og det å løpe demper smerter. Dette er alt ting som jeg ønsker i en livsstilsendring og det gjør meg i stand til å klare andre daglige aktiviteter mye lettere enn før. Det gjør meg lettere til sinns og det har gitt meg evnen til å delta i sosiale aktiviteter som for eksempel Bergen City Maraton, som du kan lese mer om her.

Så hva så med dem som sier at de ikke kan løpe på grunn av ulike smerter i ledd og knær og så videre?

En vanlig kommentar jeg ofte hører er at man ikke kan løpe fordi knærne ikke holder. Leddene er vonde og ryggen får for mye juling.

Selvsagt skal man ta alvorlige muskel og skjelett problemer på alvor. Det er svært viktig at kroppen er i stand til å klare påkjenninger som innebærer løping. Men nyere forskning antyder likevel at det å løpe er mindre belastende enn man før har trodd. Dette innebærer at lette joggeturer på asfalt ikke er så belastende som før antatt fordi kroppen faktisk er skapt til å tåle disse påkjenningene. Men mer om dette i et innlegg her på bloggen i nærmeste fremtid.

 

Sørg for å tilnærm deg løpeformen med god grunntrening i bena og rygg, hofter og sørg for at du FAKTISK VELGER Å LIKE LØPING fremover. Har du ekstremt dårlig form så begynn med kun få meter løping om gangen og bruk tid på å bygge deg opp. Husk du har resten av livet for det finnes ikke noen aldersgrense på denne fine formen av trening.

Mvh Willy

#løpe #glede #runnershigh #endorfiner # endocannabinoider #helsegevinst #helsefordeler #jogging #løpetur #gledesrus #trening

Tror du at du er trygg fordi du ikke røyker?

 

Vi mennesker er ganske enkelt skrudd sammen når alt kommer til alt. Vi er kompliserte satt sammen når det gjelder komponenter og hvordan hver enkelt del av oss er nær umulig å kopiere. Samtidig, når det kommer til hvordan vi agerer, leser og tolker vår egen overlegenhet, så er vi ganske enkelt skrudd sammen. Vi tror alltid vi er litt bedre enn det vi egentlig er. Dette kan selvsagt være bra for vår egen selvtillits skyld, men når det kommer til hvordan vi forsøker å lese egen form og fysikk, så er saken noe annerledes.

Vi vet at de fleste som tenker at de skal starte på en livsstilsendring, tror at de er i bedre form enn det de egentlig er. Samtidig tror mange at om de bare spiser relativt sunt og holder seg vekke fra tobakk og overdrevne mengder med festdrikk, så er de trygge.

Nå er det viktig å påpeke at røyking faktisk er en av de verste uvanene som tar flest liv sett fra et folkehelseperspektiv, både på verdensbasis, men også her hjemme i trygge gode gamlelandet.

Dette er heldigvis flere og flere klar over. Likevel er det en andel røykere igjen som holder tritt med en uvane som tilfører kroppen alt fra Cyanid til Arsenikk. Det er ikke umulig å slutte.

Les mer om dette i mitt blogginnlegg «jeg begynte å røyke når jeg var 9 år gammel»

Det som er litt mer betenkelig derimot, er at mange tror at hvis røyking er den eneste lasten man har så ligger man likevel bra an. Hvis man i tillegg har en jobb der man er noenlunde aktiv, og har et sunt kosthold, ja så er man innafor det som går an å leve med. Så feil kan man altså ta.

Sannheten er dessverre en litt annen. Det hjelper ikke stort med et sunt kosthold hvis formen er dårlig. OG DÅRLIG FORM ER OMTRENT LIKE FARLIG SOM Å RØYKE.

En studie utført i Sverige der man har fulgt nesten 700 svenske menn fra de var 50 år til de skulle fylt 99 år. Viser at dårlig form var nesten like farlig for helsen som både røyking, høyt blodtrykk og farlig høye verdier av kolesterol. Les mer om det her.

Og hva så med dem som ikke røyker? Ja de er vel ganske trygge ikke sant? Studien viser dessverre klart at selv om du ikke røyker så er dårlig fysisk form altså nesten det samme som å røyke. I alle fall når det gjelder risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. Det er flere faktorer som gjør dette, men dårlig regulering av blodsukkeret, risiko for høyt blodtrykk og kolesterol, samt mindre motstandskraft mot generelle sykdommer er noen av de viktigste årsakene.

Det er selvsagt et tankekors. Bare røyking var verre enn dårlig fysisk form når det gjaldt risikoen for å dø. Det er i sannhet skummelt å tenke på.

Og når man samtidig vet at vi mennesker tror vi er i bedre form enn vi egentlig er, så ringer alarmklokkene for meg iallfall. Og om de ringer for meg som er i relativt bra form, så BURDE det kanskje ringe noen bjeller for dem som tenker at dette gjelder akkurat dem. Vi er i gjennomsnitt i adskillig dårligere form enn vi tror når vi starter en ny livsstil. Dette er også noe jeg selv erfarer fra mitt eget virke. Det POSITIVE er at de som er i risikosonen, altså de som er i dårligst fysisk form, er de som får størst gevinst av å endre sine fysiske vaner og ta sunnere vaner på alvor. Det går også mye raskere enn man tror å endre livsstil, bare man legger det opp riktig og tar noen veivalg i livet som er HELT NØDVENDIGE!

Er DU klar til å endre DITT LIV?

Ta grep i går!

 

Mvh Willy

#livsstilsendring #form #kondis #røyking #helsefordeler #helse #endring #motivasjon

 

 

Kaffedyr og forskning. Rett og galt

 

Hver eneste dag MÅ jeg ha den daglige koppen med den brune livgivende bitre væsken. Gjennom tidene har det vært lagt frem utallige rapporter og studier som forteller en hvor lite sunt dette er. Og i motsatt ende har det vært lagt frem utallige studier om hvor sunt det er. Men hvem har egentlig rett?

Nå er jeg på ingen måte en kaffe ekspert. Jeg har ingen forutsetninger for å koke eller trekke verken den ene eller andre type kaffe. Jeg er heller ikke i nærheten av å være noen Barista eller forsker på dette brune stoffet. MEN, jeg har skvulpet i meg kaffe siden Moses gikk i knebukser. Jeg har drukket kaffe med blandinger som ville fått en Trønder til å bli flau, og jeg har spist kaffe med skje etter råd fra en gammel fisker som sa at kaffe er ikke drikkende før du spiser den med skje.  Kort sagt så har jeg drukket denne drikken siden før de fleste har visst hva en Barista er.

Så mitt ståsted i dette er erfaringsbasert og har et helsemessig perspektiv. På min vei mot en stadig bedre helse er kaffe fortsatt svært viktig for meg. Og er det da sunt eller usunt? Eller for å si det slik, er det sunt NOK, til at jeg kan fortsette å nyte denne gode og forfriskende drikken?

Hvis man ser på den forskningen som er gjort tidligere, så er det nok en overvekt over studier som påpeker at det MULIGENS er usunt med for mye kaffe. Et av bevisene er lett å relatere til, nemlig at man får hjertebank. Det har vel vi alle kjent av og til i livet og spesielt hvis vi har drukket for mange kopper kaffe.

 

Så vi har altså hørt litt om alt dette i mange år og resultater og analyser av alt er i beste fall sprikende. I alle fall hvis man tar litt eldre studier og legger til grunn. Men hva er egentlig dette stoffet? La oss se litt nærmere på hva kaffe inneholder og hva det gjør med kroppen. Sett ut fra en lekmanns perspektiv selvsagt.

de viktigste innholdsstoffene i kaffe er koffein, cafestol, kahweol, klorogensyrer, trigonellin og magnesium. Dette høres jo ikke særlig hyggelig ut. Litt som man kunne forvente å finne i en gal forskers laboratorium. Men er det egentlig så ille? La oss se nærmere på dette.

 

Disse stoffene har det til felles at de virker inn på ulike deler av kroppen vår. Både glukosestoffskiftet, fettstoffskiftet og sentralnervesystemet, blir påvirket. Men ER DET FARLIG?

Ja hva er da farlig?

Det viktigste viser seg faktisk å være at kaffe ikke er farlig. Kaffe er tvert imot forsiktig forebyggende mot en del sykdommer. Både demensforebygging, diabetes 2, og man har studier som antyder at moderat forbruk på 3-4 kopper om dagen ikke øker risikoen for de mest vanlige kreftsykdommene, men ser ut til å ha en mulig beskyttende effekt på enkelte kreftsykdommer. MULIG!

Ja, ikke vet jeg, men etter å ha bladd meg gjennom et utall av relevant forskning og studier i anerkjente databaser, så er jeg altså mer overbevist om at denne gode, nydelige og oppkvikkende drikken er INNAFOR å drikke.

Som med alle andre ting i livet er det veldig individuelt hvordan ulike personer reagerer på ulike stoffer. Slik er det også med kaffe. For eksempel så vil 3-4 kopper om dagen være bra for deg, mens 6 til 8 kopper plutselig ikke er bra for deg. Spesielt hvis du lider av benskjørhet. Men dette kan til alt overmål kompenseres ved å ha litt melk i kaffen. Jaha. Så vet vi det.

 

SÅ hva den enkelte gjør er altså opp til hver enkelt. Selvsagt. Men JEG har i alle fall konkludert med at jeg kommer til å fortsette å nyte mine daglige kopper med filterkaffe. Ja for filterkaffe er bedre enn kokekaffe og de andre nymotens greiene som baristaene koker i hop, visstnok. Dette skyldes at de nevnte typer kaffe, har vist seg å øke LDL-kolesterolet og dermed ØKE risikoen for hjertekarsykdommer. Hm. OK, så vet vi det. Godt det er i hovedsak filterkaffe jeg liker da. Jeg er jo i en alder der et for høyt kolesterolnivå ikke er spesielt heldig, selv om enkelte studier med varierende kvalitet antyder at det ikke gjør noe. Jeg holder meg til de studiene som viser at det IKKE er bra.

Så nå har jeg trukket en ny kanne med kaffe som skal nytes mens jeg koser meg med 21.00 nyhetene. Vel, det var før jeg akkurat oppdaget en artikkel her om en studie som viser til at det å drikke kaffe om kvelden ikke er så veldig heldig da det utsetter søvnen din med 40 minutter. Ok, får planlegge å legge meg litt senere da.

Så slik kan det altså gå hvis man forsøker å lese seg opp på en såpass vanlig drikk som kaffe. Jeg sitter vel igjen med flere spørsmål enn svar, og det er vel slik «FORSKNING» ofte virker. Det skaper flere spørsmål enn svar og gir deg sjelden noe du kan leve godt med.

Tør nesten ikke tenke på å begynne å lese om fordeler og ulemper om øl, melk og bananer.

Jeg holder meg i dette tilfellet til 3-6 kopper om dagen og nyter dem med glede. Fordi forskning også sier at glade mennesker som slapper mer av og nyter sin tilværelse også lever lenger enn de som ikke gjør det.

Jeg velger det siste, men alt med måte!

Nyt livet og hverdagens aktiviteter!

 

 

#kaffe #helsefordeler #forskning #nyte #drikke #måtehold