Derfor er du støttemedlem på treningssenteret!

God kveld til alle gode lesere.

I dag har jeg hatt en dag på det jevne. Etter en lang dag på jobb er man utslitt. I alle fall mentalt, da det ikke er særlig fysisk tungt å være ergoterapeut. Egentlig så er det et perfekt yrke for oss som elsker å jobbe med mennesker og samtidig få lov å være aktiv.

I dag har jeg fått kjørt rundt i kommunen sammen med tverrfaglig team for å kartlegge ulike problemstillinger for dem som trenger hjelp. Vi vurderer rehabiliteringspotensiale og iverksetter tverrfaglig rehabilitering og opptrening der dette er nødvendig. Det gir virkelig mening når vi sammen kan få mennesker på beina igjen med trening og behandling.

Det å arbeide med mennesker er bare det beste i livet. Det å få anledning til å bedre livet for andre som sliter gjør noe med en. Det gir en glede å gå på jobb slik at man virkelig føler seg vel med det å gå på jobb.

Slik er det jo også med treningen vi gjør i frisklivssentralen. Det er jo ikke treningen som betyr så mye, men de kognitive prosessene som foregår i endringsprosessen hos den enkelte. Glem trening, hvis ikke hodet er med. Dette er vår viktigste oppgave. Nemlig å endre oppfatning til dem som tenker at det kun skal trening til.

Dessverre er det jo fortsatt slik  i noen fagmiljøer, at tanken om jo mere jo bedre skal gi folk varig endring. Spesielt hos fagfolk uten erfaring med menneskesinnet og med et ensidig blikk på pulsøkning og muskelbruk, og som ikke tar hensyn til de strukturer hos enkeltmennesker som leder til varig endring.

Jeg pleier å sette dette litt på spissen ved å si glem å trene! Glem å trene, men start med å endre oppfatning om livslang bevegelse. Alt for ofte henviser folk til effekten av trening uten å endre vaner først. Resultatet er gode kroppslige funksjoner på kort sikt, men også flere som møter veggen fordi de ikke klarer å opprettholde intensitet og treningsrutiner over tid.

I det programmet jeg selv følger, snus dette fullstendig på hodet. Ingen trening uten de nødvendige byggearbeider der en solid grunnmur bygges. Derfor gir det mening i at trening i intensitet og omfang ikke gis før en har lært å elske generell bevegelse.

Selvsagt møter jeg endel holdninger og kritikk for en slik tilnærming. Det er jo opplest og vedtatt at det å endre livsstil innebærer blant annet trening, trening, og atter trening. Spesielle øvelser for den enkelte, samt oppfølging fra høyt kvalifisert personell med inngående kunnskap om muskel og skjelett brukt i biomekaniske bevegelser.

Jaja, jeg sier, vi skulle ikke bare ha det litt moro da? Vi skulle ikke bare ta en prat, mens vi går? Vi skulle ikke bare lære oss litt om glede da?

Ser dere poenget?

Jeg setter selvsagt ting litt på spissen her, men det er jo et tankekors at såpass mange er støttemedlemmer hos treningssentrene. Og det til tross for at dem har topptrente personlige trenere til å hjelpe seg med både pulsøkning og motivasjon.

Når man ikke har en sterk og god grunnmur der endring og vaner ikke følger gleden med å trene, ja da kommer huset til å falle. Det er ikke et spørsmål om HVIS, MEN NÅR.

Er en av dem som alltid sliter med motivasjonen eller hater å trene. Er du støttemedlem på treningssenteret og de få gangene du er der, kjennes alt bare ut som et ork? Klarer du ikke å opprettholde trening over lang tid?  Da kan det jo hende at grunnmuren ikke er sterk nok. Da kan det hende at du har brukt snekkere som har bygd et superfint hus der grunnmuren mangler.

Har du tenkt på det?

Mvh Willy

Hei og velkommen til mitt lille blogghjørne. Jeg er en Ergoterapeut, fotograf, kunstner, selvstendig næringsdrivende, rørlegger, far til fire og bonusfar til to. Jeg blogger om litt av hvert men hovedfokuset er å fremme en mest mulig aktiv hverdag for ALLE! Jeg er levende opptatt av livet, hverdagsaktivitet, livsstilsendring og rehabilitering i et ergoterapeutisk perspektiv, samt kunst og trening. På bloggen her kan du følge mine tips til livsstilsendring og trening, men også en blanding av livets krydder, utfordringer, gleder og sorger. Med videreutdanning i rehabilitering og mange års erfaring med frisklivssarbeid har jeg også en formell kompetanse innen livsstilsendring og tilpasning av aktivitet. Jeg tar nå oppdrag som personlig trener og livsstilscoach og har personlig oppfølging der dette behøves. Kontakt meg på mail for nærmere informasjon. Jeg brenner for å hjelpe mennesker med ulike utfordringer i forhold til livsstilsendringer og har mange års erfaring med dette profesjonelt. Gjennom egne erfaringer fra et langt liv med mye erfaring på mange områder deler jeg det meste av råd og tips på denne bloggen. Jeg er også foredragsholder innen temaet livsstilsendring og motivasjon Mvh Willy Alle bilder og tekst på bloggen er copyrighted. Det som ytres på bloggen er mine personlige tanker og meninger. Sponse meg? Viktige budskap trenger å spres. Folkehelse er et slikt område. Ønsker du å hjelpe til med å sponse bloggen så kontakt meg på [email protected]
Posts created 611

4 thoughts on “Derfor er du støttemedlem på treningssenteret!

  1. Veldig bra! Gjennom arbeid med barneidrett ser en tidlig at ulike klubber har svært ulikt fokus på hva slags aktivitet barna skal bli kjent med. Hvor enkelte klubber har ensidig fokus på særidrett og på den måten ekskluderer en haug av barn, ofte ubevisst. Mens andre klubber har fokus på allidrett og leik, og ønsker å la barn få kjenne på alt det kroppen faktisk kan brukes til. Jeg har trua på at barn og ungdom får oppleve og lære at det er kjekt å være i aktivitet, og det uavhengig av hvilken aktivitet de bedriver. Selvsagt skal de få spille fotball til svetten renner, men om det å spille fotball er det eneste som driver dem, ja da er jeg redd for hvor de skal finne motivasjon for trening hen senere… Altfor mange klubber starter med særidrett for tidlig og tror de skal få fram talenter. Da mener jeg de tenker altfor smalt og potensielt kan hindre barn og unge i å finne sitt talent. For talentet ligger i å finne en aktivitet du liker og ønsker å drive med, hvor du finner indre motivasjon for trening og bevegelse…

    Og kanskje, hvem vet, får dette konsekvenser for barna videre i livet og inn i voksen alder.

    Fort og lite forseggjort dette, men så er det jo bare en kommentar…

    Digger bloggen din!

    1. Hei og takk for kjempefint innlegg!
      Jeg er så enig med dette du skriver og selv har jeg erfart konsekvensene av å starte med topping og spissing for tidlig.
      Et altfor usunt fokus på profesjonalisering i alt for ung alder, kan være med å drepe all glede for idrett og #aktivitet for svært mange.
      Barn utvikler seg i ulikt tempo og Rune Bratseth sa engang at han ble tilsidesatt som en spiller uten talent helt til han var rundt 17 år. Da først begynte han å bli den spilleren han til slutt ble.
      Gudene vet hvor mange talenter og hvor mye glede i idrett og aktivitet som har gått tapt fordi enkelte skal tyne ut toppidrett av barn.
      Ønsker deg en fantastisk helg!

  2. Ja, har tenkt på det. Nå er jeg relativt flink selv til å trene, men jeg skulle ønske jeg kunne få med meg han jeg bor sammen med. Han begynner som regel i full fart, og så blir det full stopp. Hva kan jeg gjøre for å motivere han? Vi er flinke til å gå tur sammen, så det er et stort pluss. 🙂

    1. Hei. Å gå tur er ofte en svært god start. Hvis dere liker å gå tur sammen så kan dere øke tempoet i alle bakker eller i intervaller underveis. Helst å øke farten da det gir mest effekt. Det å ha fokus på økt bevegelse og effekt i bevegelse er ofte bedre enn å ta såkalte skippertak. Da er det lett for å komme opp som en hjort og ned som en lort 😉
      Tenk på at man skal være aktiv resten av livet ikke skyndte seg i form. Da kommer energien snikende sakte men sikkert.
      Fokuser på de aktiviteter dere liker og legg altså mer innsats inn i dem istedet for å gunne på!
      Ønsker dere en flott dag!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top