Lønn i himmelen? Ikke tale om!

 

Bruker du kroppen din riktig? Eller brenner du alt krutt i tide og utide? Er du av den typen som har mer tid til andre enn deg selv? Har du tenkt at bare jeg gjør noe fint for andre, så får jeg min lønn i himmelen?

Slutt med det!

Har du hørt ordtaket “man kan ikke gjøre alle til lags” eller som nevnt over, “man vil få sin lønn i himmelen?”

Det er meningsløst å vente på at man våkner en morgen og oppdager at man er død. For så å forsøke å si til seg selv at “endelig kan jeg slappe av” Satt på spissen, selvsagt. Men seriøst folkens, man kan IKKE ta vare på andre før man tar vare på seg selv. Det handler overhodet ikke om egoisme. Det handler heller ikke om å være vanskelig og egen. 

Det handler om DIN EGEN HELSE!

Mange sliter så mye med smerter, tanker og ulike selvfølelsesvansker at dem FORSTERKER egen sykdom eller vansker. Mange sliter veldig med at ens egen dårlige samvittighet KNUSER fornuften som ber deg ta en pause å kun fokusere på deg selv.

Vår dårlige samvittighet er mange ganger årsaken til at vi går fra PLAGER TIL SYKDOM.

Hva i svarte svingende er poenget med å la fasaden vår komme foran egen helbred?
Hva i himmelens navn tenker vi på når andres krav og forkvaklede ønsker, meninger og noen ganger manipulative egenskaper, OVERDØVER ditt liv, familie og evne til å leve godt?

Hvorfor lar vi vår søken etter falsk selvrespekt, heder og ære som aldri kommer, aksept og forståelse fra omgivelser man ellers aldri får kjærlighet fra, ØDELEGGE VÅR EGEN LIVSKVALITET?

Jo, fordi vi verdsetter oss selv til mindre verdt enn våre omgivelser. Fordi vår egen samvittighet tvinger oss til å måtte hele tiden kunne være på topp. Å måtte være perfekt. Ikke vise seg svak. Spesielt ille er det hvis man har opplevd ting i livet som gjør at man trenger litt mer aksept og forståelse enn mainstream befolkning.

Dagens søken etter det optimale, vår søken etter å ikke vise seg svak, er for mange en betongklump i kroppen som truer vår egen livskvalitet, selvfølelse, psykiske og kroppslige helse, og i noen tilfeller ens egen eksistens. Dette er uholdbart!

Hvor ble det av vår evne til å stole på vår egen fornuft, samt stole på at før vi kan hjelpe andre så må vi faktisk hjelpe oss selv. Burde vi ikke nå etter hvert bli mer fokusert på at vårt eget liv skal være best mulig? Burde vi ikke etterhvert kvitte oss med vår konstante dårlige samvittighet? Fordi det selvsagt ikke er fornuftig å bli syk bare for å tekkes vår dårlige samvittighet.

Det er ikke egoistisk å gi litt mer faen i det i livet som er negativt, enten det er folk, oppgaver eller ting man ikke får gjort NOE med.

Det er IKKE egoistisk å kreve samarbeid for å avlaste hverandre når hverdagen er tung.

Det er IKKE egoistisk å gi mer F i andres krav om det perfekte. Det er IKKE egoistisk å kvitte seg med vaner som gjør deg syk på grunn av ensidig fokus på det å være såkalt vellykket hele tiden.

Fuck det som gjør deg syk. I DAG ER DAGEN du tar tilbake eget liv! I dag er dagen du begynner å ta hensyn til deg selv! I dag er dagen du krever i stedet for å bli avkrevd. I dag er dagen da DÅRLIG SAMVITTIGHET SKROTES PERMANENT!

I dag er dagen da dine tanker, ønsker, selvfølelse og egenverd løftes opp og frem. Fordi det ikke er god helse i det å tvinge seg selv til det motsatte. Ikke la NOEN ELLER NOE stå i veien for din viktige helse, enten det er sykdom, både fysisk eller psykisk. Ikke la noen eller noe ta fra deg ditt liv, din frihet eller egenverd, din selvrespekt eller selvbilde. Fordi DU er mer verdt for deg selv enn andre. Og når du skjønner og aksepterer det, ja så vil du også bli sterk nok til å kunne gi av deg selv på en bedre og mer effektiv måte enn før. Vi trenger ikke å vente til vi får vår lønn i himmelen. Ikke pokker om jeg skal det i alle fall.

Life is SUPPOSED to be good!

Mvh Willy 

Link til vår facebookgruppe her 

#hverdagsaktiv #motivasjon #helse #aktivitet #egenverd #selvbilde #psykiskhelse #helsefordeler #livet #livsglede #respekt #samvittighet

Motgang møter sin overmann!

 

Det er når man sliter man virkelig kjenner at man lever, heter det seg. Om det er akkurat slik det sies, vet jeg ikke, men jeg synes selv det, der jeg løper med motvind i trynet og regnet piskende imot meg som stokkeslag mot iskalde lår.

Dagen begynte ikke helt bra med flom rundt meg i Bergensområdet både her og der. Vått var det og våtere skulle det bli. Så ble vondt verre da vindenes herre bestemte seg for å krydre bergensere og striler her ute i havet med opptil storm styrke. Ja tror faktisk det var orkan i kastene. Det er nå man kjenner at man lever, tenkte jeg og forsøkte å overbevise fanden på ryggen som dæljet løs mot meg med dørstokken. Hva faen tror den at den er tenkte jeg og dro en parallell til livets skole og slikt noe. En liten orkan skulle da for pokker ikke stoppe en gammel Landåsgutt.

Jeg knafset i meg en halv gulrot og tenkte kjapt over konsekvenser og ulemper med det å stikke ut å løpe i slikt vær. All fornuft, sammen med fanden på skulderen, tilsa at jeg burde synke ned i sofaen og ta det med ro i stedet. Min kone var på dette tidspunktet gått i kompaniskap med fanden på skulderen. Sammen sto dem og prøvde å torpedere det gamle stae tirretrynet fra Bergens gangsterhovedstad på den tid, Landås. Så da måtte det gå slik at Landås nøtteknekkers tok knekken på fanden og fine fruer fra nedre deler av Kalfaret. Hvem som egentlig var smartest, ja det snakker vi ikke så mye om.

Så da tok gamlingen bilen til nærmeste stadion og tutlet seg litt småbetenkt ut i det som nå virket som om det hadde gått fra orkan og til tyfon, stormflo, vind i seilet, overflod og alt som er av drittvær på en eneste gang. Det virket ikke helt koselig lenger, men har en sagt A, så får en si B. Mot i brystet tett i pappen tenkte jeg og løp ut på indre bane. Den første halve runden gikk overraskende greit, men det var før jeg kom rundt svingen og gikk fra medvind til motvind. Fy flate da slo Vestlandets drittvær inn mot meg og nærmest stanset meg i fra å løpe fremover. I det jeg løp to skritt frem hadde jeg mer enn nok med å ikke løpe bakover.

Jeg tenkte over livet i det jeg passerte et fotballmål som hadde blåst ned og lå på siden litt ute rundt cornerflagget til nest Sotra. Jeg lengtet etter sofaen, varm dusj og en kopp kaffe, men noe inni meg sa at dørstokkmila ikke skulle få ta knekken på den gamle høvdingen fra Landås. Det skal mer til enn litt orkan for å ta knekken på en gammel kriger. Ja, det var i alle fall det jeg prøvde å overbevise meg selv om der jeg løp i motvinden langs ene langsiden på stadion.

På en annen side så skjer det noe med deg når motstanden øker. Du kan grave deg ned å lide litt i stillhet, eller du kan åpne sinnet for å slippe inn stayer evnen din. Jeg gjorde det siste som jeg da har gjort mange, mange ganger før når det har buttet imot. Bevisst på at hjernen og fanden der inne gjør alt den kan for å ta knekken på motivasjonen din, fosset jeg fremover med ny kraft. Det er jo slik i livet at det er motgang som gjør deg sterk. Og når du løper fremover der regn, vind og vær desperat prøver å hindre deg, ja da finner i alle fall jeg indre styrke til å fortsette. Dette er jo ikke gjort av seg selv, men har vært noe jeg har måttet øve på. Og jeg har vært nødt til å utfordre meg selv på ting jeg ikke har trodd jeg skulle klare. Det er en prosess, ikke sant?

Uansett, så pleier jeg å dra frem mitt bredeste smil og nynne litt når det kjennes tungt ut. Det er da for pokker ikke belønningssenteret i hjernen min som skal vinne sammen med fanden som mater den med falsk informasjon?!

Nei her er det jeg som bestemmer! Vi kjører på med verdens bredeste smil i det jeg passerer 24 runder. Å tror du ikke jaggu, at solen titter frem mellom to byer, skyene flytter seg og lyset smiler til meg i det endorfinrushet slår innover i signalsubstansen min og fyller kroppen med godfølelse. Et vakkert øyeblikk står alt stille. Dørstokken finnes ikke og lyder er som bomull. Et vakkert øyeblikk er det kun meg i hele verden. Regn, vind og faenskap er borte sammen med problemer, sykdom og smerte. Det var dette øyeblikket jeg kom for. Det var dette jeg kjente da jeg passerte målstreken. Dette lille, men akk så viktige øyeblikket der demotivasjon er forsvunnet ut i det store intet. Der motivasjon trumfer fanden på skulderen. Der gamle nøtteknekkers fra Landås er i ett med universet. Uovervinnelig og i stand til å takle alt. Det er da det er på tide å reise hjem til en varm dusj og sofaen. Til en varm kaffekopp og til en bekymret kone som har tenkt at jeg har fått et fotballmål i hodet. Nei, alt er bra med meg. Veldig, veldig bra.

 

Mvh Willy

#helsegevinst #hverdagsaktiv #trening #storm #løpeglede #runnershigh #motivasjon #mestring

 

 

Kunsten å slappe av

 

Noen ganger kan alt bli litt for mye av det gode. Litt for mye god mat, litt for mye trening, litt for mye ditt og mye datt. Da kan det være godt å restituere både kropp og sjel. Nå finnes det mange måter å slappe av på, men for meg betyr avslapping å gjøre ting som stanser tiden for en stakket stund.

Når kroppen er sliten så er ofte hodet det samme. Da er det viktig å stoppe opp, trekke ut støpselet og hengi deg til sanseriket dom finnes rundt deg.  For min del betyr dette først og fremst å fjerne støy fra omgivelsene mine. 

Støy kommer i mange ulike former, men felles for den er at den fjerner deg fra ro og fred. Vi snakker altså ikke bare om stillhet som i det å fjerne seg fra et travelt bilkryss, men også det å evne å skru av de deler av sansene som gir stress.

Støyreduksjon i form av å fjerne stressende tanker som lager sus og støy i hodet er minst like viktig som støyende omgivelser fra lyd. Trekk pusten av og til og la hodet tømmes. Lær deg gode teknikker for meditasjon eller bare simpelthen ta en stille stund for deg selv i et lukket rom eller en tur i naturen. Lær deg å koble ut musikkstøyen i øret. Ikke tillat at musikken fyller hver eneste tur, trening eller avkobling. Lær deg at noen få ganger kan kun lydene fra skogen, havet, fugler eller vind være det som fjerner deg fra det “vanlige”.

Ikke det at musikk er noe galt i seg selv, men det er viktig å ha pauser der støpselet trekkes helt ut. Selv finner jeg rom for slike ting hvor enn jeg snur meg og spesielt så kan jeg leve meg inn i sansenes rike bare ved å være i dusjen. Da lukker jeg øynene og flyter inn i verdens beste spaopplevelser. Da reiser jeg til øde øyer der regnet fra dusjen er av tropisk art. Da hører jeg bølgene fra varmt vann i tropiske farvann eller kjenner varmen fra en naturlig varm kulp på Island.

Senk pulsen slik at kroppen også får hvile innimellom. Sørg for å få nok søvn hvert eneste døgn. Nyere forskning viser også at man trenger å ha mellom 7 og 9 timers søvn hver natt for å opprettholde en optimal hjertehelse for eksempel. Det gir altså en god anledning til å legge seg litt tidligere. Eller stå opp litt senere.

I helgen har jeg altså fått anledning til akkurat det å slappe av. Meg og min kone har fått anledning til å bruke en dag på hotell. I nydelige omgivelser kunne vi spesielt nyte velværeavdelingen med utebad, spabad, steambad og mye mer som gir fred og ro i kropp og sjel. Det skal ikke gå lenge før vi tar turen dit igjen. Dette var i tillegg vår bryllupsdag og min 51 årsdag. Mange fluer i en smekk!

Nå er det tid for kake og mer avslapping før jeg må ha mine tilmålte timer søvn. Ny arbeidsdag i morgen, denne gangen med fullt ladede batterier.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #spa #ro #meditasjon #bryllupsdag #bursdag #velvære #livsnyter #livet #livsglede #jobb 

Kroppen er vår hage

 

Kroppen er vår hage, viljen er vår gartner sa salige William Shakespeare en gang.

Og litt slik er det jo faktisk for oss alle ikke sant?

Man må for eksempel noen ganger spa om igjen hagen for å plante nye frø. Og når man så har gjort det, ja så må man også passe på å gi det omsorg og næring slik at det kan spire og gro. Man må gi det alt det trenger for at det skal kunne vokse seg stort og sterkt.

Slik er det med motivasjon og endring også. Det er noe en trenger å gi den næringen som behøves. Slik at når motivasjonen til å slite seg gjennom noe annet enn sofasliting er på bånn, så vet man at grunnen til å komme seg ut på en løpetur uansett vær, er å gi kroppen sin den energien og næring den trenger. 

Hver gang jeg selv trenger motivasjon så tenker jeg på ordene til Dawson Trotman.

“Den aller mest bortkastede tiden, er all den tiden du brukte til ikke å starte”.

Det er ikke slik at man aldri skal kunne nyte hagen. Man trenger å kunne høste fruktene av hardt og regelmessig arbeid. Det er nettopp derfor vi må passe på denne edens hage i oss selv. Hvis ikke så visner den og forvitrer.

Så når det regner og blåser så er det viktig å kunne gi hagen en liten tur ut fordi frøet som er sådd trenger at du regelmessig steller pent med det, gir det næring, og vanner hagen med kjærlighet.

Mvh Willy 

#hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #kropp

35 ganger 400

 

Hvis noen hadde spurt meg for noen få år siden om jeg hadde klart å løpe en runde på bane, altså fire hundre meter, så hadde jeg ledd og spøkt vekk det faktum at jeg ikke engang hadde klart 100 meter.

Når man har røykt siden 9 års alderen, er det vel muligens ikke så rart. Jeg har nå vært røykfri i 13 år og det har vært en velsignelse i livet mitt. Men, jeg begynte ikke å trene systematisk før i 2013 etter en studietur med jobben til frisklivssentralen i Modum. Der måtte vi ut i skogen å kjenne på fysisk aktivitet. Ai, ai så vondt det gjorde. Da innså jeg for første gang at jeg var i sørgelig dårlig form.

Men det å ta en livsstilsavgjørelse der å da var det lureste, nydeligste, og beste avgjørelsen jeg har gjort på dette området i livet bortsett fra å slutte å røyke.

Det å slutte å røyke er fantastisk, men god form kommer heller ikke av seg selv. Det kreves at man legger inn trening og aktivitet som får opp pulsen regelmessig. Det er et livsstilsvalg og et veivalg om hvordan du VELGER Å LEVE LIVET ditt.

Man kan godt avfeie ting med at det og det ikke passer for deg. At kroppen din ikke er bygget for slikt, at alle slags greier står i veien, men det finnes ikke mange tilstander igjen i verden der fysisk aktivitet ikke er anbefalt for å bli bedre på alle mulige måter. Man trenger nok rettledning i mye den første tiden, men man bør saktens spørre seg selv om sannheten egentlig er at man ikke orker. Da er det orken som er problemet og ikke nødvendigvis diagnosene.

For min egen del var det tung pust, prolapser i ryggen, artroser i alle ledd, en skulder som hadde forkalkninger, sosial angst og tidvise depresjoner med mer. Alle diagnosene er i dag borte eller til å leve med.

Og som jeg sa i innledningen, 35×400 meter tilsvarer 1, 4 mil uten en eneste pause! For meg er dette enormt. Jeg som trodde at det aldri kunne bli mulig å løpe en runde uten pause.

Selv om jfg har gått på mange smeller underveis så gav jeg aldri opp. Bare fortsatte i mitt eget tempo og med en knallhard innstilling om at dette skal jeg gjøre så ofte som mulig resten av livet. Jeg har ingen annen agenda enn å holde kroppen i form. Jeg har ingen mål annet enn å kose meg med å kjenne på endorfiner. Har ingen mål om lengder eller tid. Bare om å nyte at kroppen blir i bedre form. 

Mvh Willy 

#livsstilsendring #livsnyter #livet #livsglede #hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #løpetur #sotra #ågotnes #angst #veiledning #helsegevinst #helse 

Å løpe med en fremmed

 

Hei alle! 

Ja det å løpe med en fremmed er skummelt. Eller det å gå på trening alene for første gang, første skoledag, ny jobb, alt er litt skummelt for de fleste første gangen.

Dette er helt normalt. 

Så når jeg løper er det alltid alene. Dette synes jeg er helt supert for meg, men det som er virkelig moro er når flere kan samles å trene, løpe og bruke kroppen i aktivitet sammen.

Mange klarer ikke å motivere seg skikkelig til å komme igang med trening uten at man har noe fast å gå til. Mange steder er det gode tilbud på tvers av ulike idretter, private og offentlige tilbud. Noen koster penger andre igjen er gratis. Svært mange finner sitt tilbud her.

Likevel er det mange grunner til at folk ikke helt klarer å passe inn i etablerte tilbud. Det kan hende at denne gruppen sliter med å ikke passe inn på mange områder i livet og har dermed kommet inn i en ond sirkel av #inaktivitet. Denne gruppen føler ofte en økt stigmatisering enten det er overvekt, psykiske lidelser, syndromer eller annet som gjør at man ikke føler at man passer inn.

Ofte finnes det ikke mange reelle tilbud til denne gruppen med en eller flere diagnoser. Og etter min mening er det nettopp denne gruppen som TRENGER DETTE ALLER MEST!

De trenger ikke høre at de ikke passer inn i tilbud som ofte er diagnoseavhengig. De trenger ikke å bli sendt hit og dit i systemet fordi de har multiple diagnoser eller vansker av ulik art som er til hinder for aktivitet vi andre kan ta for gitt.

Vi har alle våre grunner til å ikke løpe sammen med fremmede.

Frisklivssentralene i Norge har kompetanse og forståelse for alle. De har også oversikt over frivillige grupper og tilbud som kan passe for akkurat deg. Mange kommuner har i dag en frisklivssentral. Ta kontakt med din kommune for å undersøke om det kan finnes slike tilbud.

Mange steder er det også vennegjenger som starter med regelmessige aktivitetsøkter som da selvsagt kan tilpasses egne interesser og preferanser.

MEN NOEN ANDRE, klarer ikke dette heller. Det finnes utrolig mange ensomme mennesker som av ulike grunner ikke kan eller klarer å komme seg ut. Kan hende de trenger en trygghet før man kommer seg helt igang?

Relasjonsbygging er i dag en verdsatt kompetanse som ofte blir lidende i en travel hverdag. Ofte har man ikke tid til å bruke tid på å få den tiden man trenger får å kunne begynne snart med noe. Ser du hva jeg mener?

Hvor mange sjeler sitter der ute fortsatt og ønsker sterkt at NOEN SER DEM? At noen bruker litt menneskelig tid på dem? At man finner noen som man kan prate med, le med og ikke minst starte et nytt aktivt liv?

Fordi det tar ofte bare en liten innsats for å komme igang. Å utfordre seg selv forsiktig med folk som vet hvordan det er. Å komme seg avgårde med folk man er trygg på. Det er viktigere enn å løfte et tonn. Det er viktigere enn å løpe en mil. Det å ha en tilhørighet er faktisk viktigere enn ALT!

Det å være menneske innebærer også at vi er der for alle. Også de som ikke passer inn. Det å gi er bedre enn å løfte for betaling. Har du noen du kjenner som vil ut og i aktivitet? Kan du være den som er frivillig i gruppe? Mangler ditt sted et tilbud til de som ikke klarer, til de som ikke tør? Er du den som starter en gruppe på kun to eller fler?

Jeg gjør det. Jeg starter hverdagsaktiv gruppe. Gjør du?

Mvh Willy

#gruppetrening #løping #tilhørighet #hverdagsaktiv #motivasjon #aktiv #aktivhverdag #aktivitet #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #mot #hverdagsaktivitet #suksess 

Når årstiden skifter

 

Man merker det i luften. Sommeren har langsomt seget ut av omgivelsene. Luften kjennes friskere, fortsatt varm, men friskere. Man går ut på terrassen og merker at noe er i ferd med å skje. I luften som man trekker dypt ned i lungene finnes molekyler av en endret årstid.

Luften over en fylles av fugler i flokk. Der de før fløy til hver sin kant for å lete etter den store kjærligheten, fylles nå altså luften av små og store vinger som i flokk samles for å fly mot sør. Mot evig sommer.

Mens jeg løfter blikket mot himmelen og lukker øynene kan jeg føle livet, øyeblikket og tiden står på en måte litt stille i et slik sekund. Der all verdens nyheter, vansker og rusk forsvinner ut i et tomrom som ikke eksisterer. Et lite intenst øyeblikk av total meditativ stillhet. Og jeg vet hva som er på vei. Følelsen av dråpene som faller fra skyer som leker stille i himmelhvelvingen over meg. Først små og lekent, med kitlende lekenhet treffer de pannen min. De synes sikkert det er moro å fly høyt der oppe bare for å sikte seg inn mot panneblinken min. Suse gjennom luften bare for å eksplodere i barnslig fryd når de treffer. Deres fryd får meg til å trekke på smilebåndet. Deres lekenhet vekker de litt større dråpene. De vil også være med på denne dansen mot panneblinken. Med stor fart sikter de seg inn og suser selvsikkert mot meg. Store tunge og vakre som en million små diamanter treffer de meg. Også de eksploderer i frydefullt fossefall over meg. Regnets diamanter og livgivende egenskap skyller over meg som gledesdråper og gir nytt liv til alt det treffer.

Hvis vi bare kunne nyte denne egenskapen i større grad. La regnet være livgiver og ikke egnet til depresjoner og smerter i leddene. La oss heller hylle det som skjer. Fordi jeg selv kjenner at regnet gir også liv. Jeg vil rette min positivitet mot godt gammeldags drittvær. Jeg vil føle regnet vaske vekk negativitet og skylle over meg som bølgene fra sommeren også gjorde. Jeg vil gi denne sommerens positive følelser også til de samme dråpene fordi de er også av samme opphav.

Jeg løfter ansiktet og tar imot alle dråpene med barnslig glede. Jeg kan kjenne at kroppen fylles med kaldt og friskt vann og jeg kan ikke unngå å tenke på hvor heldige vi er som har vann, rent friskt vann som faller ned og beriker vår tilværelse og gir oss muligheten til å leve våre liv. Som gir oss mat og livgivende tilførsel av væske. Jeg lar meg selv bli stående lenge under dette rennende vannet fra himmelen. Gjennomvåt kjenner jeg kulden fra en ny årstid tre inn i omgivelsene mine og gi meg en forsmak på høsten. En tid der skogens trær langsomt kler av seg og skifter til et mer passende antrekk. Fra grønt til en mer fargerik kolleksjon fra verdens fremste designer, nemlig Moder jord.

Så mens jeg trekker pusten dypt igjen og husker på at denne luften faktisk er fylt med fred og ro tross alle vansker som finnes der ute, så går jeg inn i huset og setter kaffen på. Vel under teppet her i sofaen senker roen seg i kroppen. Smaken av nytrukken kaffe erstatter regnets våte litt kalde følelse med en ny type varme. En varme som forteller om bris fra en sommer som har vært god. Der opplevelser og fønvind har blandet seg i skjønn forening. Der sommerens varme og gode følelser har fylt meg med glede, livsmot og styrke til å kunne gi. Til å kunne få. Til å kunne bringe meg videre på den reisen hvert sekund, hvert minutt, timer, dager og år som livet består av. Styrke til å kunne møte alt som livet måtte finne på å kaste mot meg med positivitet og arrogant styrke. Med å møte dette livet med en glede og evne til å akseptere. Med å klare å være meg, selv om klesdrakten skifter som årstiden forandres. Der mine klær er mitt humør, der mitt humør er fargerikt nok til å skape begeistring og glede til alle jeg møter på min vei. Der de som møter meg med negativitet, fordommer og dritt, bare kan viftes vekk med hånden like lett som vinden blåser vekk løvet fra trærne om høsten.

Så da sitter jeg her da, under teppe på sofaen med en kopp god varm kaffe og skriver dagens blogginnlegg om livet, årstider, følelser og lengsel. Om gleder og sorger og om litt av ditt og litt av datt. Ute faller regnet tungt ned og jeg kan se på de lekende dråpene og glede meg over at jeg er her, nå i livet.

Det kjennes deilig ut.

 

Mvh Willy

#Regn #årstider #livet #høst #lykke #sorger #livsglede #tilhørighet #hverdagsaktiv

 

 

 

 

 

 

Angstens beinharde grep!

 

 

Jeg skal forsøke å sette ord på noen av angstens virkemekanismer og hvordan jeg selv opplevde angstens beinharde grep for noen år siden. Jeg selv tok noen grep som virket for meg og i dagens blogginnlegg forteller jeg litt om dette.

 

Først og fremst må vi se litt på hva angst er og hvordan den kan arte seg for den enkelte. Det er nemlig ikke slik at den er lik for alle selv om det finnes flere fellesnevnere innen angst. Man kan ha angst for svært mye og man kan ha angst for selve angsten også. Derfor er ikke nødvendigvis angst logisk og enkel og forstå. Behandlingen for angst er ikke nødvendigvis lik for alle selv om også her er det fellesnevnere. Det finnes altså mange typer angst og jeg skal ikke gå inn på alt her, men vil gjerne anbefale dere å lese mer om dette her.

Men i korte trekk handler dette om hvordan man kan få noen ekstra verktøy til å arbeide med sin angst og hvordan trening og aktivitet kan være en av flere veier ut av angsten.

Angst kan bekjempes!

Derom hersker ingen tvil. La det være sagt med en gang. Angst er frykt. Frykt styres av hjernen og hjernen kan vi kontrollere. Så enkelt kan det sies, og likevel vet alle som har eller har hatt angst, at det er vanskeligere i praksis.

Behandling av angst i verden domineres i all hovedsak av medisinering, samtaleterapi og eksponeringsterapi. Ofte skjer dette i kombinasjon med hverandre.

De siste årene har også trening og fysisk aktivitet blitt inkludert som tillegg til disse tilnærmingene. Egentlig ikke så veldig rart når vi vet at trening styrker selvtilliten, reduserer stress, og gir smertedemping. Altså alt som «reparerer» frykt hos mennesker. Og frykt er en stor del av angsten som nevnt.

Min egen angst er borte!

Jeg selv har slitt med angst i de siste årene av ulike grunner. Dette har i hovedsak dreid seg om sosial angst, samt mer generell angst. Dette er noe som kommer snikende og ikke plutselig og som får spesielt store konsekvenser for ens sosiale liv, og som regel følger det depresjoner med på kjøpet. Den vonde sirkelen fortsatte til tross for at man forstår fornuftig sett mekanismene bak, sånn rent faglig da. Det hjelper ingenting når angsten slår inn. Resultatet er at man sitter igjen uten kontakt med omverden og ensomheten blir en ny depresjon i tillegg. Mange som opplever å leve med angst forteller at angsten er en ting men den tunge depressive ensomheten er verst. Jeg forstår hva de mener. Man kan ha gode mennesker rundt seg som hjelper en, men når man aldri tør å slippe noen andre inn på en så vil man mangle de sosiale settinger som man gjerne savner. Det er ikke lett å leve med og mange arbeider tungt når det er slik.

Jeg selv har fått god hjelp for lengst og er i dag frisk. Jeg var nødt til å enten forgå eller å arbeide med problemene på en slik måte at jeg fikk kontroll over angsten og depresjonen min. Trening og medisiner i kombinasjon var nøkkelen for meg. Og da spesielt trening i form av løping. Det å få tilført naturlige medisiner i form av løping og trening, hadde en svært god virkning på meg, og sammen med tradisjonelle medisiner ble dette redningen for meg. Jeg sliter fortsatt med manglende selvtillit og problemer med å utrykke meg i forsamlinger, men har ingen problemer med å lede foredrag eller å snakke om ting i store forsamlinger. Rart dette med angst som ikke er logisk i det hele tatt.

Nå når jeg ser tilbake på hvordan det har vært, kan jeg lære mye om hvordan jeg skal unngå feller i fremtiden. Når jeg nå er tilbake et hundre prosent frisk har jeg kraft og overskudd til å forstå, agere og takle situasjoner med en helt annen kraft og selvtillit enn tidligere. Det er fordelen min og ikke bakdelen med å ha vært igjennom og overvunnet angst.

Hva var det jeg egentlig gjorde og hvordan kan denne erfaringen brukes til nytte for andre?

Jo, jeg var først og fremst nødt til å tømme hjernen for ulike negative tanker og følelser. Dette innebar en total gjennomgang av det som ligger i bunn av svært mange med angst, nemlig en overdreven empati for andre, der «verden skal reddes» for enhver pris. Mange med angst føler nemlig at det er viktigere at andre har det bra kontra det å ha det bra selv. Da skal man ofte gjøre alt som står i ens makt for å redde flest mulig. Til syvende og sist når man står alene i slike situasjoner, vil det gå ut over en selv. Man klarer ikke alt og tilslutt så sniker det seg inn en følelse av at man feiler.

Ved stadige tilbakefall der man føler mestringstap så faller selvtilliten litt etter litt. Her startet i praksis angsten for meg. Selv om jeg visste at ting jeg gjorde var riktig, så følte jeg meg alene likevel. Man klarer ikke å stå i stadig mer kritikk og uenigheter rundt en og man får kritikk selv om man vet at man har rett. Til slutt så gir man opp og nederlaget er totalt. Når selvtillit og selvbilde får seg en knekk, så isolerer man seg lettere. Det blir vanskeligere å si ja til å delta og slik fører det ene til det andre.

Jeg selv snudde dette når jeg fikk behandling og lærte meg å leve med at man ikke kan redde verden. Jeg mener fortsatt at man burde prøve, men innser at jeg ikke kan redde verden alene. Så da er det bedre å legge det vekk til man er flere som kan dra det lasset sammen, og felles forståelse kan fordeles på dem som ønsker å delta.

Klart råd! Velg dine kamper med kløkt og omhu. Ikke la deg forlede til å redde verden selv, fordi utakk er verdens lønn!

Ved å innse dette og samtidig handle deretter, så fikk jeg langsomt mer kontroll over meg selv og mine omgivelser. Dette fungerte fordi livet ble mindre depressivt. Livet så med ett lysere ut når problemer ble anerkjent som ting man faktisk kan velge å legge bort.

Klart råd nummer 2. Problemer vil alltid finnes. Legg dem vekk og tenk på dem som ting. Så vet man at man vil få tingene på bordet etter hvert og da må man fikse dem. Og tanken om at man ikke trenger å fikse ting alene er bra. Søk hjelp av folk som kan dette. De fleste problemer vil aldri oppstå så hvorfor fundere på ting som ikke engang oppstår? Legg vekk problemene og gled deg over livet!

 

Trening hjalp meg mye, og da som nevnt løping først og fremst. Trening frigjør kjemiske substanser i hjernen som gjør deg lysere til sinns. Dette kom ikke med en gang, men jeg måtte i gjennom en periode der trening faktisk var mer vondt enn godt før det begynte å virke. Kondisen min var på bånn og først når jeg løp en kilometer for aller første gang opplevde jeg rushet i hodet. Endorfiner og endocannabinoider gav meg en uovervinnelig følelse. Deretter fikk jeg dette hver gang jeg løp langt. Løping ble en glede. Og i tillegg gav det meg bedre generell helse og sammen med full legesjekk av hjerte og kropp, gav det meg en følelse av selvtillit. Og siden har selvtilliten og troen på meg selv bare fortsatt å vokse.

I dag er følelsen av å eie verden sterk. Ja, altså eie verden i en overført betydning da. Jeg har lært meg å være sterk og trygg på meg selv.

Klart råd nummer tre. Vær sterk! Ha tro på at trening hjelper og at selv om angsten stanser deg fra å være aktiv, så begynn i det små, tren på å klare et sekund om gangen, tenk at uansett hva som skjer så betyr det ikke noe som helst fordi det er du som bestemmer ikke hjernen din og den syke delen av angstpunktet der inne. Gi mer F. Løft blikket og gå med hode og ryggen høyt hevet. Ikke bry deg om andres negativitet, men fremelsk din egen positivitet.

Det er alltid en løsning der ute på alt i verden så le av verden så vil verden le MED DEG og ikke AV DEG. Vis at du er sjefen over din egen angst, tenk på hvor deilig det er å kunne gi mer F i ting som påvirker deg negativt. Problemer som konstrueres av andre angår i grunnen ikke deg, men du kan trygt legge det bort og ikke la deg påvirke. Husk at vi alle er verdt noe. Vi alle har en unik plass her på jorden, INGEN av oss er perfekte, og alle har godt av å kjenne på frykt, angst og glede og trygghet.

 

De som kjenner mekanismene fra alle sider, de har en verdi som ingen andre kan verken forstå eller kopiere. Fordi vi alle er unike og ingen typer angstopplevelser kan generaliseres.

Klart råd nummer fire. Lær deg hvordan din angst fungerer. Tenk over hvordan du ville hatt det hvis angsten ikke hadde kontrollert deg. Tenk over hvordan veien dit kunne sett ut. Tren på å finne veien, oppsøk gode hjelpere, gode støttespillere og øv på å klare det hver eneste dag. Angst hater konfrontering og eksponering. Angst blir svakere av det. Finn måter å trene på som passer deg og din type angst.

Masse lykke til

Mvh Willy

#psykiskhelse #angst #trening #hverdagsaktiv #selvtillit #motivasjon #psykiatri #depresjon #medisin #hjelp #aktivitet

 

 

 

Er det et klasseskille i treningsnorge?

 

Av og til lurer jeg faktisk litt på det. Og det er ting som kan tyde på at så er tilfelle. 

Med klasseskille mener jeg her de godt trente og selvoppnevnte treningsguruer rundt i det ganske land som av en eller annen grunn har en formening om at folk flest bare må ta seg sammen, få fingeren ut og begynne å trene. Selvoppnevnte eksperter og til og med fagfolk innen trening vifter med bøker, forskning og egenerfaringer der de konkluderer tydelig med hva som virker og ikke virker. Og selvsagt er det dem som trener hardest og ser best ut som har rett.

Jeg er her fullt klar over at jeg generaliserer og skjærer alle over en kam når jeg kaster ut slikt. Selvsagt finnes det mange som påpeker individuelle ulikheter i det som kalles livsstilsendring.

Det er de mange andre som ikke ser at folk er forskjellige med ulike forutsetninger og nærmest latterligjør de som ikke gidder å ta tak i eget liv. Det er de som potensielt ødelegger menneskers selvtillit med sine “umulige krav” til de såkalt feite og late.

Og mange flere i norge er i dag aktiv til svært aktiv, slik at utviklingen er god da, men det er også en stor og voksende gruppe som faller ut av det som er gjengse “krav” til minimum aktiv dag.

Det er jo bare å ta seg sammen, ikke sant? 

Hva så med dem som har problemer av annen art i tillegg til overvekt, kols, diabetes 2 med mer?
Hva med dem som sliter psykisk? En stadig større gruppe unge mennesker sliter med ulike psykiske vansker som gjør det vanskelig å komme seg ut og i aktivitet.

Det er ikke bare å trykke på en aktivitetsknapp og be dem om å løfte på ræva og skjerpe seg!

Hva med dem som sliter med ulike muskel og skjelett plager i tillegg til psykiske vansker, eller som følge av, eller som en del av en vond sirkel der hvor enn man snur seg så er ræven bak? Hva med dem da?

Skal man klaske dem i hodet med forskningen og bøkene som forteller dem at trening hjelper? Hva hvis de er fullstendig klar over det, men likevel ikke klarer?

Hva med de usynlige funksjonsnedsettelsene? Diagnoser som man ikke ser, men som hindrer en i å være aktive nok? 

Hva med dem som av ulike grunner ikke vil? Og har man da spurt seg om dette er beskyttelsesmekanismer som benyttes fordi de av ulike grunner ikke klarer å ta tak i livet sitt? Som skyldes økonomi, familiesituasjoner eller andre ting dem ikke er herre over? Eller som dem ikke vil dele med omverden?

Da hjelper det ikke at noen med kanongod kunnskap om trening og muskler, kosthold og aktivitet, terapeuter meg her og PTer meg der viser til aldri så mye forskning. Da hjelper det ikke at guruene der ute spyr ut reklame om både piller, midler, hvor lett ting er og hvor deilig det er å fosse frem med en kropp som en gresk gud eller gudinne. 

For mange vil dette være drepende for all motivasjon. For mange vil følelsen av nederlag forsterkes. For mange vil mestringstapene føre til at veien blir for lang og for tung. Det er nemlig realiteten for en stor gruppe mennesker i dette landet akkurat nå.

Det er dette jeg mener kan skape et treningsklassekille der vi får en gruppe med vellykkede, godt trente, og en stadig større gruppe som faller utenfor.

Hva med å vise forståelse for komorbide tilstander. Hva med å respektere folks valg. Hva med å satse like mye på psykisk helse som helsefremming gjennom trening. Hva med å sette ting faglig i sammenheng der tverrfaglige grupper samarbeider for å hjelpe. Der sosionomen og psykologen er minst like viktig som pt’en på hjørnet. Der fysioterapeuter, ergoterapeuter og annet fagpersonell som forstår at det finnes mange veier til Rom, gis anledning til å jobbe sammen med andre for å viske ut skille mellom de som klarte det, og de som ikke klarte det?

På den måten kan et eventuelt klasseskille reduseres eller viskes ut såpass mye at dette innlegget ikke hadde vært behov for å skrive.

Mvh Willy 

#hverdagsaktivitet #suksess #leve #livsstil #nyter #forskjeller #sliten #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helsevesen #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #empati #helse #endring #klasseskille

Sannheten om trening

 

Så er man i gang igjen. Den ene etter den andre strekker kropper, muskler, lunger og alt det remmer og tøy kan holde i jakten på den perfekte kroppen. Reklamer på tv, blogger og media ellers pøser på med salgbare argumenter på hvordan man skal oppnå dette på kortest mulig tid.

Og vi, både du og jeg og alle vi kjenner faller for triksene. Reklamen jager oss ned som i en scene fra hunger games, drar oss inn på sentre og det eneste som slankes er lommeboken vår. Tv selskapene følger opp med det ene programmet etter det andre som retter spesifikk tungt skyts mot samvittigheten vår og mot selvtilliten som stadig vekk når nye dybder i det vi passerer speilet i gangen. Man kan tro at vi som har levd en stund ikke lar oss felle av slike åpenbare og simple triks fra de som lever av å influere andre, men sannheten er at vi alle, unge som gamle, lar oss påvirke. Alt fra Paradise hotel, til Lars Monsen minutt for minutt er med å gi oss dårlig samvittighet hvis vi ikke er i posisjon til å delta eller har de fysiske forutsetninger for å kunne forlate den egentlige virkeligheten som heter jobb, økonomi, unger, sure koner eller menn, angst eller annen psykisk sykdom eller simpelthen det faktum at kroppen ikke vil gjøre det hodet forteller en. Eller motsatt.

 

Men, folkens, sannheten er at dette kun er en luftspeiling. En Fata morgana i en ørken av virkelighet. For sannheten om trening er egentlig såre enkelt. Alle kan trene, ikke alle kan få superkropper, kjendisstatus, masse penger og et lykkelig liv uten hardt arbeid, flaks og total dedikasjon.

Hva mener jeg med dette? Jo, nettopp det jeg sier. La oss se litt nærmere på dette med superkroppen og trening først.

Mange som hiver seg på treningsbølgene i sterk tro på superkroppen, ønsker at dette skal skje etter kun kort tid. Det vil si innen et år eller mindre. Sannheten er at hvis man skal ha en superkropp så trengs det årevis med dedikert trening sammen med et tilrettelagt kosthold. De som trener slik er gjerne i samme kategori som toppidrettsutøvere. I hvert fall hvis man regner i antall timer man legger ned i treningen og i hvordan de må ofre tid til å kunne gjøre dette på heltid. Nytter liksom ikke med masete koner eller unger, ledsaget av tidsklemme, barnehage eller jobber som har lange dager og korte ferier.

Så sannheten om å oppnå dette er total dedikasjon og oppofrelse innen det å nå sine mål. Det er ikke umulig å klare det, men høyst usannsynlig for de mange og vanlige av oss.

En annen sannhet her er at alle dem som sliter med kropper som ikke klarer og hoder som ikke vil eller kan klare det å komme seg opp og frem sånn uten videre, er at mye baseres på flaks. For å kunne klare å komme seg opp der som de såkalt vellykkede sitter så kreves det at man er på rett plass til rett tid. Mye skyldes flaks med andre ord. Flaks og hardt arbeid, samt forsakelse av andre viktige ting i livet.

 

Så det egentlige og store spørsmålet er jo da med rette om man virkelig har det som kreves for å kunne nå alt dette. Og spørsmålet kan dras videre til om dette egentlig er nødvendig? For er de egentlig så mye mer vellykket, lykkelig eller fornøyde enn oss andre vanlige dødelige som gjør vårt beste med de skavanker og vanskeligheter livet byr på?

 

Sannheten om dette er nei. Svaret er egentlig såre enkelt. Ingen av oss har mer enn ett liv utdelt og vi bør gjøre vårt beste for å ta vare på det vi har, i den settingen som vi til dagen lever i. Sannheten om trening er at det egentlig handler om å være mer aktiv enn inaktiv. Sannheten om trening er at livet skal leves, og da må kroppen holdes i form, ikke tilføres superkrefter med mindre man er dedikert til dette og vet hva det innebærer. Sannheten om flaks er at denne ikke kan styres, men oppstår i tilfeldige bolker alt ettersom shit happens. Det er små sjanser for at man kan bli rik og berømt fordi man ligger på sofaen og drømmer, med mindre man leverer lottokupongen og vinner usannsynlig mye. Flaks er ikke noe man har men noe man en sjelden gang får.

Sannheten om trening er at alle kan og bør gjøre det for å leve med så god helse som mulig. Sannheten om trening er at de fleste klarer seg lenge med det å kunne holde kroppen i god form uten å måtte ofre ALT i kampen eller forsøket på å se ut som en deltaker i Paradise Hotell. Sannheten om trening er at alle som vil kan klare å gå på fjellturer hvis man vil uten at Lars Monsen nødvendigvis holder deg i hånden.

Sannheten om trening er at man er sin egen lykkes smed, der oss vanlige mosjonister klarer seg utmerket godt med daglig aktivitet som gjør oss glade og rik på opplevelser, der flaks av og til dukker opp og gir et kortvarig glimt av glede. Den rikdommen vi søker bør ligge i de nære ting og opplevelser der hjertet smiler og lommeboken har det godt nok. Den superkroppen vi ønsker oss kan vi alle klare å få hvis vi klarer å spise sunt og trene innimellom. En superkropp som er i stand til å ta vare på en selv, barn og eventuelt barnebarn og familie. Sannheten om trening er at den er gratis, den er tilgjengelig og den krever kun at man deltar i den når den ber om oppmerksomhet de få gangene i uken som skal til. Eller de 60 minutter om dagen som er gunstige for helsen vår.

Sannheten om trening, motivasjon og selvbilde er at speil kun viser det som er på utsiden. Den viser ikke det gode på innsiden i oss. Selv om det er en klisje er den ikke mindre sann for det. VI ALLE ER GODE NOK! VI ALLE ER BRA NOK! VI ALLE KAN DET VI VIL!

Aldri glem det! Det er nemlig sannheten!

#trening #sannhet #lykke #livsnyter #aktivitet #helse #rikdom #oppleve #psykiskhelse #hverdagsaktivitet #hverdagsaktiv #livsstilsendring #sotra #naturen

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top