Kategori: Livsstilsendring

Så du hater å løpe sier du? Ja da er du ikke alene. Og i tillegg så har vi som løper såpass mye problemer med både knær og ben og hofter, rygg og det som verre er. Farlig å løpe sier man, trekker på skuldrene og kjører en tur bort på bensinstasjonen og kjøper seg en pølse. SLIK skal livet nytes, ikke sant?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva faen er som får folk til å utsette kroppen for alle disse plagene? Og hva faen er det som får folk til å attpå til LIKE denne formen for trening? Galninger og gamle gubber i panikkalderen med akutt fare for hjertestans. Selvmordsløpere med tette årer og helsepanikk! Og så tar man seg en kaffe og synker sammen i sofaen i stedet.

Hvem er så disse som liker dette. De som tilsynelatende elsker å plage allerede slitne kropper oppover, bortover og nedover bakker til man til slutt henger kvalm over et gjerde og hiver etter pusten? Så etter noen sekunder reiser dem seg faen meg opp igjen og løper en runde til!?

Total galskap. Eller ikke?

Hva er det egentlig som skjer her. Fordi jeg selv glatt innrømmer at det å løpe forbandt vi med å stikke av fra jævelskap i ungdommen og ble sett på som en nødvendighet for å unngå å bli tatt eller å få juling. Det å løpe har for meg vært en sann pine de femti meterne jeg klarte før lungene gikk til streik og truet med å si opp og flytte bolig til en mer bedagelig anlagt person.

Helt til jeg selv begynte å arbeide med fysisk aktivitet i 2013. Formen var da så dårlig og livsstilsendringen var såpass nødvendig at jeg måtte finne ut av hva dette innebar. Hva var det egentlig som skjedde i kroppen når man løper. Hva er kondis og hvordan får dette livet til å bli forlenget med mer enn 16 år i snitt? Her var det ting som pirret min nysgjerrighet. Dette måtte jeg jo finne ut av.

Faglig nysgjerrighet har alltid vært en stor styrke i mitt arbeidsliv. Det å hele tiden være oppdatert på de siste nye forskningsresultater, samt det å skille dårlig og god forskning fra hverandre, har stått i førersetet i min faglige utvikling i alle år.

Det samt et langt liv der erfaring og evne til å ikke være redd for å prøve nye ting har nok gjort at jeg ikke har blitt en som bare følger strømmen, men en som tør å utfordre meg selv faglig. Flere burde prøve det!

Uansett. Tilbake til løpingen. Her var det altså mange løpere som skrøt over hvor digg dette er og hvor bra form de hadde. Jeg selv ble andpusten bare jeg gikk opp til postkassen. Hva om jeg bestemte at jeg ikke skulle hate dette, men heller velge å begynne å elske løping. Dette til tross for at jeg innerst inne hatet det. Det store spørsmålet var om jeg kunne begynne å like det etter å ha øvd meg på det?

Med mye mer kunnskap i kofferten begynte jeg å småløpe i jobbsammenheng. Dette er jo en viktig del av livsstilstrening og andre synes jo å like det og resultatene på form løy jo absolutt ikke. Jeg selv slet med å få pusten til å samarbeide med stadig mer smertefulle ben.

Men sakte og sikkert forandret dette seg. Med gode basisøvelser for bena og små joggeturer innimellom, så endret smertene karakter og pusten ble merkbart bedre. Første gang jeg jogget sakte en kilometer trodde jeg nesten ikke det jeg opplevde. Bena var dårligere enn pusten! SÅ utrolig deilig å oppleve.

I dag er situasjonen helt annerledes. Jeg ELSKER å løpe. Først og fremst må jeg si at jeg løper ikke nødvendigvis så fort lenger men bare det å løpe moderat fart med moderate lengder er for meg svært deilig.

Og aller beste er det som skjer etter ca. 10 minutter. Da skjer det noe i kroppen som får smerter til å forsvinne og gledesrus til å boble i skallen. Da kan jeg løpe herfra til evigheten. Det er dette som ofte kalles løperus, eller «Runners High». Nå er det viktig å understreke at dette nok i mitt tilfelle ikke dreier seg om det som toppidrettsutøvere definerer som runners high. Dette innebærer nemlig at man går helt i kjelleren og litt til over en viss tid. Når man så tror at man ikke klarer mer så slår kroppens stresshormoner inn sammen med adrenalin og gir en opplevelse av å sveve. Denne påkjenningen ville nok ikke jeg anbefalt til noen med mindre dem drev aktivt med toppidrett og således vet hva de gjør. Denne tilstanden vet man lite om, men den ligger sannsynligvis i grenselandet mellom fysiologi og psykologi.

Så denne runners high jeg selv føler antar jeg er en mildere versjon av dette. Her kommer det inn begreper som endorfinproduksjon og det som antagelig passer best i mitt mosjonsløpingstilfelle, nemlig endocannabinoider. Jepp, du leste riktig. Endocannabinoider.

Så hva er det egentlig som skjer her da. Jeg trodde egentlig at det var produksjonen av endorfiner som gjorde at denne følelsen av å kunne løpe i evighet slo inn. Og det er det også, men for at dette skal ha en god effekt, så må man altså løpe opp mot to timer med en hastighet på rundt 5 ? 6 minutter per kilometer.

Imidlertid vil produksjonen av endocannabinoider skje mye før og man trenger heller ikke å løpe hardt og lenge for at denne skal virke på kroppen. Her holder det med en økt på rundt 70 ? 85% av makspuls for å trigge produksjonen av endocannabinoider.

Der er ikke bare endorfiner som sagt som gjør at du får denne gode følelsen men også andre kjemikalier som altså endocannabinoider. Dette gjør at kroppen din produserer en naturlig type av THC, som også finnes i marihuana. I likhet med marihuana får dette deg en rolig og avslappet følelse på en sunn måte i motsetning til marihuana som inntas på annen måte. Kroppen avpasser nemlig mengden til noe som er sunt og ikke farlig. Endocannabinoider kan lages av alle celler i kroppen og dermed kan dette faktisk gi en enda større effekt enn endorfiner.

Studier har vist at en løpetur på en halv time der altså rundt 75% av makspuls er nok, vil kunne øke nivået av endocannabinoider i kroppen på rundt 30%. Nå det kaller jeg RUNNERS HIGH!

Så litt oppsummering her. Det å løpe kan altså læres. Det å løpe er for mange en pine, men en pine som kan lett bli til kjærlighet. Det å løpe gir en ubeskrivelig lykkerus. Det å løpe gir en følelse av å sveve, når man har funnet oppskriften. Det å løpe gir en betydelig bedre kondisjon og det å løpe demper smerter. Dette er alt ting som jeg ønsker i en livsstilsendring og det gjør meg i stand til å klare andre daglige aktiviteter mye lettere enn før. Det gjør meg lettere til sinns og det har gitt meg evnen til å delta i sosiale aktiviteter som for eksempel Bergen City Maraton, som du kan lese mer om her.

Så hva så med dem som sier at de ikke kan løpe på grunn av ulike smerter i ledd og knær og så videre?

En vanlig kommentar jeg ofte hører er at man ikke kan løpe fordi knærne ikke holder. Leddene er vonde og ryggen får for mye juling.

Selvsagt skal man ta alvorlige muskel og skjelett problemer på alvor. Det er svært viktig at kroppen er i stand til å klare påkjenninger som innebærer løping. Men nyere forskning antyder likevel at det å løpe er mindre belastende enn man før har trodd. Dette innebærer at lette joggeturer på asfalt ikke er så belastende som før antatt fordi kroppen faktisk er skapt til å tåle disse påkjenningene. Men mer om dette i et innlegg her på bloggen i nærmeste fremtid.

Sørg for å tilnærm deg løpeformen med god grunntrening i bena og rygg, hofter og sørg for at du FAKTISK VELGER Å LIKE LØPING fremover. Har du ekstremt dårlig form så begynn med kun få meter løping om gangen og bruk tid på å bygge deg opp. Husk du har resten av livet for det finnes ikke noen aldersgrense på denne fine formen av trening.

Mvh Willy

#løpe #glede #runnershigh #endorfiner # endocannabinoider #helsegevinst #helsefordeler #jogging #løpetur #gledesrus #trening

Vi mennesker er ganske enkelt skrudd sammen når alt kommer til alt. Vi er kompliserte satt sammen når det gjelder komponenter og hvordan hver enkelt del av oss er nær umulig å kopiere. Samtidig, når det kommer til hvordan vi agerer, leser og tolker vår egen overlegenhet, så er vi ganske enkelt skrudd sammen. Vi tror alltid vi er litt bedre enn det vi egentlig er. Dette kan selvsagt være bra for vår egen selvtillits skyld, men når det kommer til hvordan vi forsøker å lese egen form og fysikk, så er saken noe annerledes.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi vet at de fleste som tenker at de skal starte på en livsstilsendring, tror at de er i bedre form enn det de egentlig er. Samtidig tror mange at om de bare spiser relativt sunt og holder seg vekke fra tobakk og overdrevne mengder med festdrikk, så er de trygge.

Nå er det viktig å påpeke at røyking faktisk er en av de verste uvanene som tar flest liv sett fra et folkehelseperspektiv, både på verdensbasis, men også her hjemme i trygge gode gamlelandet.

Dette er heldigvis flere og flere klar over. Likevel er det en andel røykere igjen som holder tritt med en uvane som tilfører kroppen alt fra Cyanid til Arsenikk. Det er ikke umulig å slutte.

Les mer om dette i mitt blogginnlegg «jeg begynte å røyke når jeg var 9 år gammel»

Det som er litt mer betenkelig derimot, er at mange tror at hvis røyking er den eneste lasten man har så ligger man likevel bra an. Hvis man i tillegg har en jobb der man er noenlunde aktiv, og har et sunt kosthold, ja så er man innafor det som går an å leve med. Så feil kan man altså ta.

Sannheten er dessverre en litt annen. Det hjelper ikke stort med et sunt kosthold hvis formen er dårlig. OG DÅRLIG FORM ER OMTRENT LIKE FARLIG SOM Å RØYKE.

En studie utført i Sverige der man har fulgt nesten 700 svenske menn fra de var 50 år til de skulle fylt 99 år. Viser at dårlig form var nesten like farlig for helsen som både røyking, høyt blodtrykk og farlig høye verdier av kolesterol. Les mer om det her.

Og hva så med dem som ikke røyker? Ja de er vel ganske trygge ikke sant? Studien viser dessverre klart at selv om du ikke røyker så er dårlig fysisk form altså nesten det samme som å røyke. I alle fall når det gjelder risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. Det er flere faktorer som gjør dette, men dårlig regulering av blodsukkeret, risiko for høyt blodtrykk og kolesterol, samt mindre motstandskraft mot generelle sykdommer er noen av de viktigste årsakene.

Det er selvsagt et tankekors. Bare røyking var verre enn dårlig fysisk form når det gjaldt risikoen for å dø. Det er i sannhet skummelt å tenke på.

Og når man samtidig vet at vi mennesker tror vi er i bedre form enn vi egentlig er, så ringer alarmklokkene for meg iallfall. Og om de ringer for meg som er i relativt bra form, så BURDE det kanskje ringe noen bjeller for dem som tenker at dette gjelder akkurat dem. Vi er i gjennomsnitt i adskillig dårligere form enn vi tror når vi starter en ny livsstil. Dette er også noe jeg selv erfarer fra mitt eget virke. Det POSITIVE er at de som er i risikosonen, altså de som er i dårligst fysisk form, er de som får størst gevinst av å endre sine fysiske vaner og ta sunnere vaner på alvor. Det går også mye raskere enn man tror å endre livsstil, bare man legger det opp riktig og tar noen veivalg i livet som er HELT NØDVENDIGE!

Er DU klar til å endre DITT LIV?

Ta grep i går!

Mvh Willy

#livsstilsendring #form #kondis #røyking #helsefordeler #helse #endring #motivasjon

Hver eneste dag MÅ jeg ha den daglige koppen med den brune livgivende bitre væsken. Gjennom tidene har det vært lagt frem utallige rapporter og studier som forteller en hvor lite sunt dette er. Og i motsatt ende har det vært lagt frem utallige studier om hvor sunt det er. Men hvem har egentlig rett?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå er jeg på ingen måte en kaffe ekspert. Jeg har ingen forutsetninger for å koke eller trekke verken den ene eller andre type kaffe. Jeg er heller ikke i nærheten av å være noen Barista eller forsker på dette brune stoffet. MEN, jeg har skvulpet i meg kaffe siden Moses gikk i knebukser. Jeg har drukket kaffe med blandinger som ville fått en Trønder til å bli flau, og jeg har spist kaffe med skje etter råd fra en gammel fisker som sa at kaffe er ikke drikkende før du spiser den med skje.  Kort sagt så har jeg drukket denne drikken siden før de fleste har visst hva en Barista er.

Så mitt ståsted i dette er erfaringsbasert og har et helsemessig perspektiv. På min vei mot en stadig bedre helse er kaffe fortsatt svært viktig for meg. Og er det da sunt eller usunt? Eller for å si det slik, er det sunt NOK, til at jeg kan fortsette å nyte denne gode og forfriskende drikken?

Hvis man ser på den forskningen som er gjort tidligere, så er det nok en overvekt over studier som påpeker at det MULIGENS er usunt med for mye kaffe. Et av bevisene er lett å relatere til, nemlig at man får hjertebank. Det har vel vi alle kjent av og til i livet og spesielt hvis vi har drukket for mange kopper kaffe.

Så vi har altså hørt litt om alt dette i mange år og resultater og analyser av alt er i beste fall sprikende. I alle fall hvis man tar litt eldre studier og legger til grunn. Men hva er egentlig dette stoffet? La oss se litt nærmere på hva kaffe inneholder og hva det gjør med kroppen. Sett ut fra en lekmanns perspektiv selvsagt.

de viktigste innholdsstoffene i kaffe er koffein, cafestol, kahweol, klorogensyrer, trigonellin og magnesium. Dette høres jo ikke særlig hyggelig ut. Litt som man kunne forvente å finne i en gal forskers laboratorium. Men er det egentlig så ille? La oss se nærmere på dette.

Disse stoffene har det til felles at de virker inn på ulike deler av kroppen vår. Både glukosestoffskiftet, fettstoffskiftet og sentralnervesystemet, blir påvirket. Men ER DET FARLIG?

Ja hva er da farlig?

Det viktigste viser seg faktisk å være at kaffe ikke er farlig. Kaffe er tvert imot forsiktig forebyggende mot en del sykdommer. Både demensforebygging, diabetes 2, og man har studier som antyder at moderat forbruk på 3-4 kopper om dagen ikke øker risikoen for de mest vanlige kreftsykdommene, men ser ut til å ha en mulig beskyttende effekt på enkelte kreftsykdommer. MULIG!

Ja, ikke vet jeg, men etter å ha bladd meg gjennom et utall av relevant forskning og studier i anerkjente databaser, så er jeg altså mer overbevist om at denne gode, nydelige og oppkvikkende drikken er INNAFOR å drikke.

Som med alle andre ting i livet er det veldig individuelt hvordan ulike personer reagerer på ulike stoffer. Slik er det også med kaffe. For eksempel så vil 3-4 kopper om dagen være bra for deg, mens 6 til 8 kopper plutselig ikke er bra for deg. Spesielt hvis du lider av benskjørhet. Men dette kan til alt overmål kompenseres ved å ha litt melk i kaffen. Jaha. Så vet vi det.

SÅ hva den enkelte gjør er altså opp til hver enkelt. Selvsagt. Men JEG har i alle fall konkludert med at jeg kommer til å fortsette å nyte mine daglige kopper med filterkaffe. Ja for filterkaffe er bedre enn kokekaffe og de andre nymotens greiene som baristaene koker i hop, visstnok. Dette skyldes at de nevnte typer kaffe, har vist seg å øke LDL-kolesterolet og dermed ØKE risikoen for hjertekarsykdommer. Hm. OK, så vet vi det. Godt det er i hovedsak filterkaffe jeg liker da. Jeg er jo i en alder der et for høyt kolesterolnivå ikke er spesielt heldig, selv om enkelte studier med varierende kvalitet antyder at det ikke gjør noe. Jeg holder meg til de studiene som viser at det IKKE er bra.

Så nå har jeg trukket en ny kanne med kaffe som skal nytes mens jeg koser meg med 21.00 nyhetene. Vel, det var før jeg akkurat oppdaget en artikkel her om en studie som viser til at det å drikke kaffe om kvelden ikke er så veldig heldig da det utsetter søvnen din med 40 minutter. Ok, får planlegge å legge meg litt senere da.

Så slik kan det altså gå hvis man forsøker å lese seg opp på en såpass vanlig drikk som kaffe. Jeg sitter vel igjen med flere spørsmål enn svar, og det er vel slik «FORSKNING» ofte virker. Det skaper flere spørsmål enn svar og gir deg sjelden noe du kan leve godt med.

Tør nesten ikke tenke på å begynne å lese om fordeler og ulemper om øl, melk og bananer.

Jeg holder meg i dette tilfellet til 3-6 kopper om dagen og nyter dem med glede. Fordi forskning også sier at glade mennesker som slapper mer av og nyter sin tilværelse også lever lenger enn de som ikke gjør det.

Jeg velger det siste, men alt med måte!

Nyt livet og hverdagens aktiviteter!

#kaffe #helsefordeler #forskning #nyte #drikke #måtehold

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hei alle sammen!

I dag har jeg hatt en ny fantastisk dag i nydelig vær. Det er så deilig å endelig kjenne på varmt, vårlig vær. Faktisk så virker det litt som om man bare sveiper innom våren, kun for å gå direkte til sommeren. Ikke meg imot. Bedre å være ute i slike forhold, enn i slaps og sne.

Derfor startet også dagen min med en løpetur. Der er nå kun en uke til Bergen City Maraton og jeg henger litt etter på formen. Jeg har en strekning som jeg pleier å løpe. Den er på 3 kilometer og tiden jeg fikk på 3 kilometer var litt dårligere enn forventet. Men uansett så var det nydelig å løpe i noe som minnet om full sommer. Elsker sommeren!

Blir et par løpeturer til frem mot neste helg og da er forhåpentligvis ting på plass. Og på jobben har jeg selvsagt frisklivssentralen både Mandag og Onsdag så dette blir helt greit! 

Det gjør noe med en på en god måte å bruke kroppen ute i slikt vær. Det kan virkelig anbefales til alle! 

Ønsker alle en fantastisk ny uke!

Mvh Willy

#løpetur #hverdagsaktivitet #jogging #bcm #leve #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #vårlig

Hei alle lesere! Lørdag er en dag som liksom er midt i mellom alt. Personlig er jeg mest glad i Fredagen jeg da. Hva med dere? Hvilken dag er den beste dagen dere har? Legg igjen en kommentar på det da folkens!

Livsnytere vet hvordan man skal leve sies det. Det vet jeg nok ikke, men det spørs vel hvordan man definerer livsnyter. Eller hva man ligger i det for den saks skyld.

Hver sin smak er det også noe som heter og jeg foretrekker altså alt med måte. Alt med måte forteller noe om hva man BØR gjøre for å holde seg ved god helse, og at man også både KAN og BØR krydre livet med litt kos og til og med usunne valg innimellom. Hvis vi skal kjøre et strengt løp der ingenting skal kunne unnes og alt godt skal unngås, så viser all erfaring at man tilslutt går på trynet i livsstilsendringen.

Jeg vil ikke ende opp med å angre på alt jeg ikke har smakt og kost meg med på bekostning av en «fantastisk ripe» kropp og et sinn som ikke kan delta på noe hvis det innebærer å måtte kose seg litt for mye.

Man må gjerne trene og herje på hvis man er toppidrettsutøver eller hvis man har det bra med det man gjør, men husk at alle ikke er helt der. Mange har nok med å klare å få en litt bedre helse. Lager man da et løp som innebærer et knallhardt regime både innen kost og trening, så er det ikke sikkert at man klarer å holde på mer enn en viss periode. Lag heller et fornuftig løp der alt kan repareres. Der livet ikke må vente til du er ferdig på trening. Der nytelse må vike for shaker, chinups, pullups, og annet. Nyt livet i stedet.

Og hvis du ryker på en smell i ditt endringsforløp, så er ikke det verdens undergang. Bare å starte på nytt. Det er hvis du ryker på alt det ikke er bra. Det er ikke usunt å ta en liten skål med popcorn, men det er usunt å trykke i seg en hel pose chips, hver dag året rundt! Get my point?

Så nyt livet og tenk «ALT MED MÅTE»

God helg og kos dere!

#kos #helg #helse #livsnyter #endring #livsstilsendring #hverdagsaktivitet #måtehold

Eller stolt aktiv og ung til sinns?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Valget er ditt! Ja, det er det nemlig.

Hvem er du egentlig? Har du spurt deg selv om det i det siste? Er det slik at du tilhører kategorien utslitt, gammel og bitter? Eller er du mer den kategorien STOLT, AKTIV og UNG til sinns?

Man kan gå igjennom mye i løpet av et liv. Man gjør seg mange og ulike erfaringer på godt og vondt. Det er de hendelsene som preger en mest i livet som fester seg hardest i hodet vårt. På godt og vondt. Disse opplevelsene drar vi med oss og det preger ofte hvem vi er og hvordan vi velger å takle ulike ting i livet. Noen ting preger oss så mye at vi kjenner så sterkt på det at det overtar livene våre. Hendelser som noen ganger er så sterke at det også overgår måten vi møter andre på, preger vår adferd, styrer våre daglige valg og leder oss inn i ulike miljøer, situasjoner og ikke minst mentale stemninger som er negative for oss.

Hvorfor er det slik at vi er selvdestruktive på denne måten og søker å opprettholde en slik tilstand? Nær sagt uansett hva som påvirker oss vil vi prøve å holde på ulike opplevelser bare de har påvirket oss sterkt nok. Urettferdighet er noe av det som påvirker oss aller mest. Hvis vi blir behandlet urettferdig, så er sjansen stor for at vi legger dette på minnet og lar det plage oss til evig tid! Og det smitter til hjertet også. I den forstand at hvis man blir behandlet på det som du oppfatter som blodig urettferdig, så vil dette plage deg minst like mye som hvordan man opplever å bli behandlet.

For mange vil dette handle om at hele livet blir så preget at man som nevnt lar seg føre inn i en negativ og vanskelig spiral.

Så derfor er altså faren for å ende opp med en agenda mot alt i livet overhengende stor. Det er derfor mange lever med en stor bitterhet og med dager gjennomsyret av hat, sorg og sinne.  

Derfor fylles livet med noe man sjeldent kommer seg videre fra. Dette er en slags selvpining, ofte med det som før var en berettiget og god grunn, men som har gjennom mange år ført til en innvendig kamp mot alt og alle.

Denne kampen er du dømt til å tape! Ja, du hørte riktig. Du er dømt til å tape denne kampen! I alle fall hvis målet er å få «hevn» eller «revansj» for noe. I alle fall hvis målet er å sitte inne med deg selv eller dine likesinnede å hate verden, ditt eller datt! I alle fall hvis målet er å forsvinne ut i evigheten der bitterheten fyller kassen du ligges i og en eller annen fremmed, slenger en løvetann ned i hullet før de spar på jord!

Det hele er både enkelt og vanskelig. Men det å endre dette er fullt mulig. Man kan til og med endre det på VELDIG KORT TID!

Jaha, hvordan kan dette la seg gjøre da, tenker man? Det hele begynner med en erkjennelse av hva man ønsker med livet. En avgjørelse om endring. En aksept av det som er et mulig tap. Altså at man må akseptere at man har blitt urettferdig behandlet, og så legge det bak seg. Dette må man noen ganger ha hjelp til av profesjonelle mennesker. Men når valget er tatt og timen er bestilt, så er man allerede godt i gang! Faktisk hvis du nå fortsatt leser dette og ikke er spesielt irritert, så har du i hjernen din allerede startet en endringsprosess. Bra ikke sant?

Og hvis har anerkjent at du ønsker en endring, at du er villig til å ta tapet, og er villig til å fortsette en prosess der du legger ting bak deg, No Matter What, så vil det gå ganske kort tid før man klarer å endre noe. Det er ikke en prosess som alltid er smertefri. Noen ganger kan det være et stort tap å måtte innse at det som nå er livet ditt ikke lenger skal være det. Det føles ofte som en sorgprosess å forlate noe som man føler seg relativt trygg i, selv hvor destruktivt det er. Det kan rett og slett oppleves svært skremmende å forlate noe man er vant med.

Tenk deg om da. Er det slik at du ønsker å være på det stedet i livet du befinner deg? Eller er det slik at du innerst inne ønsker at du skulle vært mer innlemmet i et liv der smil, latter gleder og sorger gjør hverdagen? I stedet for hat, usikkerhet, sinne, fortvilelse?

I mitt hode velger jeg det første.

I mitt hode ville jeg lære å leve med glede.

I mitt hode ville jeg ta det bevisste valget om å forlate dritten og oppsøke levsgleden!

I mitt hode kan man velge å bare gjøre det, selv om det er skummelt.

I DITT HODE LIGGER VALGET

FTW eller stolt, aktiv og livsglad?

Mvh Willy

#stolt #aktiv #hverdagsaktiv #livsglede #ftw #sint #gammel #bitter #hat #glede #livsstilsendring

Reklame | Bangerhead, iDeal

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ja det er sant som jeg sier det. Jeg er sykt kjekk! Jeg er også vanvittig pen, sterk, smart, hyggelig, snill og, ja rett ut superMANN med STOR M! Jeg er rett og slett en blanding av en gresk GUD, Tor med hammeren og George Clooney! For ikke å snakke om alt jeg er dyktig på. Finnes ikke den ting jeg ikke kan. Alt som ikke kan la seg gjøre av andre, det kan jeg. Jeg har også en overdrevet flott holdning, kropp og en mental styrke som overgår absolutt det som har vært av sammenlignbare personer gjennom historien! Jeg er PERFEKT! Nei, mer enn det. JEG ER OVERPERFEKT!

Det eneste jeg ikke har er SELVTILLIT!

Phu, DER gikk det over takk og pris!

Det er lett å bli stemplet som arrogant, selvopptatt, stygg, hatet, dårlig likt, ikke akseptert, looser, taper, dust, fæl, klysete, dum, egoistisk, og så videre, (fyll ut flere ord om du vil) hvis du påstår alt det jeg nevnte innledningsvis, og faktisk mener det!

Men hvorfor skal vi ikke mene litt av alt i alle fall? Til dagen møter jeg ofte mennesker med alt dette og motsatt fortegn. Mennesker som ikke klarer å se at de er fine, god mennesker. Mennesker med så lav selvtillit at de ikke klarer hverdagen. Det, er fælt det!

Tenk å ikke klare å gå i butikken å kjøpe seg et klesplagg fordi man tror at alle uansett synes du er stygg. Tenk å gå på skole eller arbeid og tro at alle synes du er lite smart. Tenk å leve livet å tro at alle har noe imot deg, dine og ditt utseende. At alle misliker deg fordi du er slik og sånn. At alle hater deg fordi noen en gang sa noe dumt.

Det er mange som har det slik. Det betyr ikke at det er sannheten som møter deg når du går ut av døren. Det NOEN sa for lenge siden betyr ikke at vedkommende engang husker at det som ble sagt var sårende. Når du går i butikken for å handle er det lite sannsynlig at noen bryr seg døyten om akkurat deg! De fleste bryr seg nemlig ikke. Og de som kikker på deg gjør det statistisk sett på grunn av at de finner deg interessant på en eller annen måte. Og det er jo en god ting, ikke sant?

De fleste har mer enn nok med seg selv og sine ting, enn til å tutle rundt å være negativt opptatt av andre. De som likevel pøser ut negativitet og mobbete holdninger vet vi er de som har de største problemene med seg selv. Det er jo de som trenger hjelp! Ikke det at ikke mobbing er forkastelig og stygt, men det sier mer om den som mobber enn den som blir mobbet. Det å mobbe andre er en skam. Tenk dere om og løs noen egne problemer før dere går etter andre mennesker!

Alt dette jeg sa innledningsvis i dette innlegget, er sant. Det er slik jeg forsøker å finne mine murer. Mine mursteiner av selvtillit. Det å klare å gå gjennom dagene med en selvtillit som jeg trenger for å kunne både klare jobben min, men også bekjempe min sosial angst. Jeg har vært der jeg ikke vil være. Med en sosial angst som var gjennomgripende i livet mitt. Jeg husker for mange år siden da jeg reiste de 5 milene fra hjemmet og til skolen for å ta generell studiekompetanse. Da var jeg i midten av 30 årene. Når jeg kom frem husker jeg at hvis døren var lukket inn til klasserommet, eller den lukket seg foran meg, så snudde jeg og reiste de 5 milene hjem igjen. Jeg klarte ikke å takle at alle snudde seg og så på meg. Dette var et eksempel av mange på hvordan jeg kunne slite for å komme meg igjennom dagene.

Jeg skjønte jo at det ikke skulle være slik. Men hva kan man gjøre når livet spiser en opp innenfra? Nå hjernen forteller deg at du ikke er verdt en dritt? Når du er overbevist om at du er selve definisjonen på alt som er negativt og dumt? Du kan ikke gjøre noe som helst! Ikke en dritt kan du faktisk gjøre.

Du kan ikke gjøre noen ting FØR du ENDRER din Holdning til et par sentrale ting.

For min del var det å endre hvordan jeg skulle takle å få eventuell motgang og kritikk fra mine omgivelser. Jeg så på det med en kirurgisk tilnærming. Jeg sa til meg selv at jeg ikke kunne brydd meg mindre om at alle ville le av meg hvis jeg sa noe i en forsamling. Hva kan skje hvis de gjør det likevel? Jo man kan innse at man har sagt noe teit, slik som 99, 9 prosent av alle i verden sier mange ganger for dagen, og så le av seg selv. Være såpass lite selvhøytidelig at man gir F i om man driter seg loddrett ut! Le til verden og hvis verden ikke ler tilbake så er det deres problem!

Hvis man har så lite selvtillit at man ikke klarer å gjøre stort i verken sosiale, familiære, profesjonelle eller liknende sammenhenger, så sier i alle fall jeg til meg selv at jeg gir nå vel F. Jeg er en gresk GUD!  

Selvsagt kan mange være uenige å begynne med å kommentere negative ting. Selvsagt kan folk pisse på deg og kalle deg idiot, selvsagt kan folk oppføre seg som amøber bare for å trekke seg selv frem på din bekostning! Hva så? Deres forbanna problem! Jeg har det greit jeg. Hvis noen mennesker har så lyst til å tråkke på andre, så er det da ikke jeg som har et problem?

Hvis 6 milliarder av verdenes 7 milliarder mennesker ikke tåler trynet på meg så er det fortsatt en milliard mennesker som liker meg! Det er en del det! Ikke sant?

Ja så jeg sier til meg selv at jeg er best. Jeg vet jo at jeg ikke er det, men jeg er mer enn god nok for de fleste. Og jeg som alle andre i verden har like mye rett til å drite meg ut offentlig som alle andre, ikke sant? Og jeg kan vel også le av mine egne feil hvis andre ler av dem? Er jo rett og rimelig det vel?

Jeg kan se meg i speilet å si til meg at speilet lyver hvis jeg vil? Min rett, mitt speil! Hva andre tenker har jeg lært meg å gi blaffen i. Mitt speil! Dessuten så betyr det ikke noe som helst hvordan man ser ut så lenge man lever. Mitt liv, mitt speil, min verden.

Jeg har funnet ut at dette funker for meg, men det var en lang vei å gå før jeg VALGTE å tenke slik. Man må faktisk AKTIVT VELGE å tenke slik, handle deretter samt lære å gi totalt F på en god måte. Hvis man bryr seg om andre og er snill og god med sine omgivelser, så kan du være sikker på at du kan drite deg ut herfra og til evigheten uten at folk flest dømmer deg nord og ned. Ta et valg i dag om å ofre negativiteten og vær din indre Greske GUD. Vær din indre George Clooney, vær din indre Ghandi. Da trenger du ikke å være redd for noe!

Mvh Willy

#stolthet #selvsikker #selvbilde #sosialangst #tørre #livet #livsstilsendring #hverdagsgrep #greskgud #helse #endringsteknikk #fokus #livssvalg

Når himmelen åpner sine søvndrukne øyne og sakte slipper solens stråler igjennom skyene. Når strålene tvinger seg gjennom hullet i himmelens bomull og skaper morgenglød. Når morgenens lyspiler skaper englefingre i luften og tenner gull i jordskorpen. Varmer opp levende og døde, da kan dagen begynne.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Dagen kan begynne med et smil. For hvis du ikke smiler er du sur. I alle fall påvirket i feil retning. Still deg opp foran speilet å lag så mange grimaser du klarer på 30 sekunder! Så avslutter du med et smil. God trening for ansiksmuskler og hjernen.

Det å smile styrker også ens selvtillit. Skyt brystet frem og bygg din selvsikkerhet. Vis verden at det er du som er stjernen i denne episoden, denne gyldne dagen der helten er deg! Der helten finner løsninger og er motstandsdyktig mot de skudd som rettes mot deg i et forsøk på å ta knekken på din dag.

Tillat at lyset skinner på deg. Sørg for at du applauderer deg selv og din positive fremtoning. Fordi du har valgt at det skal være slik.
Ikke la omgivelsene trekke deg ned i søken etter deg selv. Ikke la noen kaste skygger over din endring. De kan gå deres vei. Du har valgt den andre veien!

You go! Gi aldri opp. Det er en prosess. Så selv om man av og til tar et par skritt tilbake, så vil man sakte men sikkert beveges fremover. Tolmodighet er en dyd!

Mvh Willy 

#selvtillit #selvsikker #styrke #mestring #motivasjon #hverdagsaktivitet #suksess #leve #helse #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå for tiden handler veldig mye av det som ytres i det offentlige og «bloggprivate» rom om hvordan livet bør leves.

I følge mange har man ikke et riktig og godt liv før man er gjennomtrent og dermed har en kroppsform og stramhet som fitnesskonge eller dronning.

Det er en todelt verden der ute. En verden som ofte belønner perfeksjonisme mer enn det menneskelige individ. Ikke det at det er noe galt å arbeide mot perfeksjonisme, men det virker som om «alle» på død og liv «MÅ» følge disse trendene for å være lykkelig. Enten trener du deg til en flott kropp og spiser den og den maten, ellers så er du egentlig mislykket, hevdes det! Det finnes tusenvis av blogger og artikler rundt omkring som hyller de vellykkede, eller sprer sine glamorøse synspunkter på et godt liv til kreti og pleti for tilsynelatende å «inspirere» folk til å bli som dem.

En del vil la seg inspirere og finne en vei der man kan følge i perfeksjonismens fotspor. Noen vil få en kropp til å «dø» for og andre vil få et betydelig sunnere liv ved å spise slik og slik mat. Så hva er det da jeg klager for?

Enkelt. Jeg jobber med ALLE DE SOM IKKE FÅR TIL DETTE.

De som prøver og aldri får det til. De som av ulike grunner aldri vil oppnå det å ha et perfekt liv, kropp, helse, smertefri, og lykkelig. Av mange grunner. Det finnes noen få som lykkes og vel og bra det. Jeg lurer på om de også er gjennomført lykkelige til enhver tid? Neppe. For livet består av mer enn alt som er «perfekt»

Livet består av MYE MER enn suksess, god økonomi, perfekt kropp og perfekt utseende. Livet består av alt det som ikke kan skaffes gjennom trening til du kaster opp. Trening 2 ganger daglig, det å oppholde seg på treningsstudio 7,5 timer daglig, spise mat laget fra bunnen med ingredienser importert fra regnskogene i Brasil, dyrket i begrenset opplag fra lavafjell på Island, selvplukkede bær fra toppen av Glittertind, vann hentet i spesialglass fra gruvene i Himalaya. «You get my point?»

Og reklamen følger opp selvsagt. Man trekker frem bloggere, hollywoodfruer, moteikoner, modeller og annet som fremmer verdenssamfunnets søken av det perfekte. Når man har nådd fullkommenhet, det perfekte, det Guddommelige, toppen av rikdom og suksess, hva da?

Hva gjør dem da de få som klarer dette? Er de lykkeligere? Er de glad fra de våkner til de legger seg? Drømmer de perfekte drømmer om det perfekte livet? Går de en liten tur i strålende sol hver dag kledd i siste nytt, med perfekt trente kropper og mottar folkets hyllest? Neppe.

Hva vil jeg egentlig frem til her?

Jo, at en søken på dette vil nødvendigvis ikke gi deg noe bedre enn det du har i dag. Spør deg selv om hva du innerst inne vil søke. Venner? Rikdom? Berømmelse? Evig lykke? Perfekt kropp og et strålende vakkert ansikt?

Ikke vet jeg hva du søker, men jeg vet at de fleste ikke blir lykkeligere av å oppnå alt dette.

Hva med å begynne å NYTE LIVET i stedet for? Hva med å trene litt for å ha en god helse? Hva med å spise riktig mengde og relativt sunt for å kunne ha råd til å spise normal mat hver dag? Det er ikke alle som har økonomi til å hente trøfler fra skogene utenfor Paris. Hva med å trene på selvtillit og selvaksept? Trene på å finne balanse i livet i stedet for å leve som en jeger på jakt etter antilope på Nordpolen?

Vi bør alle være fornøyde med oss selv. Vi alle bør ta høyde for at det er vi selv som er viktigst i VÅRT liv. Vi bør finne en balanse der vi kan la oss gledes over andres lykke UTEN å måtte jage etter tilsvarende. De er de og du er du. Det som er det aller viktigste i DITT liv, er å leve livet slik det passer for deg selv. IKKE slik det forventes at det BURDE passe for andre. Det er DITT liv, din kropp, dine venner, din familie, din helse og dine matvaner som er tilpasset DIN økonomiske virkelighet. Det er det som er virkeligheten. Ved å trene på å erkjenne dette, så vil tilværelsen kunne oppleves som mye lettere.

Man kvitter seg med presset om å være «såkalt vellykket» hvis man slutter å jage etter det.

Man bør legge vekk jaget om å oppnå perfekte kropper og ansikter fordi dette jaget innebærer for de fleste å jage det umulige. Svært mange klarer det aldri og jeg er ikke sikker på om det i det hele tatt er heldig. Svært mange blir syk, sykere, sykest òg får en dårligere livskvalitet ved å bruke livet på en jakt der byttet er utdødd.

Det perfekte er her. Det perfekte er deg, nå! Det perfekte er å glede seg med seg og sitt, nå! Det perfekte er å smile litt, glede seg over at DU SOM INDIVID ER UNIK! Det er perfekt å være i balanse der man våkner om morgenen og er NORMAL. Å våkne om morgenen å slafse i seg en is eller sjokolade til frokost. Av og til selvsagt, alt med måte.

Det er perfekt å møte venner som samler seg rundt et leirbål uten å være bekymret for om lukten av røyk setter seg i Armani buksa. Det er perfekt å grille ved stranden, nyfisket sei og få lukten av fiskeslo på nevene. Det er også perfekt å ta en tur på treningssenteret for en økt der hvis dette føles perfekt for deg.

Bare ikke jag etter det perfekte. Det finnes nemlig allerede i deg selv. Her og nå. Til tross for de utfordringer man har i hverdagen. De skal være der for å skaffe deg balanse og styrke. De skal være der for å realitets orientere deg, være der slik at du har noe å arbeide med. De skal være en del av livets opp og nedturer. Det er livet og det er perfekt. DU ER PERFEKT!

Mvh Willy

#livet #lykke #perfeksjonisme #søken #perfekt #suksess #press #livsglede #uoppnåelig #helse #selvtillit #selvfølelse #livskvalitet

Mange av oss opplever smerter fra tid til annen. Denne opplevelsen av at noe gjør vondt, eller «plager» oss unødig mer enn det vi forventer er normalt, vil alltid være subjektivt. Mange snakker om hva som oppleves som egen smertegrense. Altså hvor tolerant man er mot smerte.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen tåler mye smerte, mens andre igjen, tåler mindre. Ser vi dette i sammenheng med definisjonen fra Helsedirektoratet som er den vi forholder oss til, så ser vi at smerteopplevelsen kan henge sammen med flere ting.

Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv.

Smerte er et sammensatt fenomen, som influeres av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige/eksistensielle forhold. (HDIR 2015)

I denne sammenhengen kan vi snakke om smerter i en endringsprosess. Her under ligger det både fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle forhold som er med å påvirke vår opplevelse av smerte. Dette fordi vi endrer noe fra det smertefrie og trygge, til noe som ofte medfører mer smerte. Et eksempel er at vi påvirker det fysiske i hverdagen. Er vi vant til å være i ro og i overkant inaktiv, så er sjansen stor for at vi ikke opplever fysisk ubehag i form av gangsperre og stølhet i musklene. På samme tid er det slik at hvis vi sliter med psykiske vansker, så vil ofte den mentale smerten øke hvis vi utsetter oss for eksponering. Et eksempel her er ved sosial angst. Det smerter å være innelukket med sosial angst, men kanskje enda vondere er det å måtte eksponere seg for ulike situasjoner som påfører deg sosial kontakt med andre i større eller mindre grad.

Det er dette som gjør smerte så vanskelig. Det avhenger nemlig av den situasjonen du er i.

De siste årene er det også snakket mer om de følelsesmessige faktorene ved smerter. Det vil si at hvordan man har det følelsesmessig faktisk kan føre til fysiske smerter i kroppen vår.

Dette er nok en problematikk med mange og kompliserte fasetter, men totalresultatet er ofte ganske likt.

Vi sliter med smerter av ulik grad og av ulik årsak.

Vi vet hvor det gjør vondt og hvor vondt det gjør.

Vi vet ofte ikke kva det er som utløser smerter.

Vi aner ikke hvorfor smerter kommer når de egentlig ikke burde vært der.

Vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss til dette.

Det som er helt sikkert er at ting gjør vondt på ulikt vis.

Smerter er en beskyttelsesmekanisme for å hindre oss i å få så vondt at vi omkommer, litt enkelt forklart.

Dette gjør at kroppen trekker seg unna smerten. Imidlertid så er det stor forskjell på å ha det så vondt at man må ringe legen, til å ha litt eller mye ubehag.

Hvor grensene går er ofte vanskelig å vite. Spesielt hvis man ikke er vant til å ha ulike typer vondter.

For bevegelse og aktivitet er ofte stølhet lett å kjenne på. Dette trenger man ikke ringe legen om, og man kan lett skjønne hvor det kommer fra. Hvis stølhet og gangsperre viser seg så pass sterkt at du ikke klarer å stå opp uten betydelig vondt, hva skjer da?

Dette er jo heller ikke farlig, så lenge det kan identifiseres som gangsperre. Løsningen er at man blir mer og meir «motstandsdyktig» mot dette jo meir man trener/aktiverer seg sjølv. Man må bare komme over det på en måte. En god regel her er å starte litt forsiktig med spaserturer i stedet for å løpe til du spyr. Det kan du vente med til du er bedre trent.

Et paradoks når du har mentale/psykiske smerter er at man får vondt av ting som tankene starter. Dette kan som sagt også resultere i fysiske, kroppslige smerter. Dette kalles ofte for psykosomatiske smerter.

Det finnes ikke noen quick fix for disse tingene, men generelt sett er det å leve med smerter av ulik grad noe som krever et slags indre oppgjør med deg selv, samt en erkjennelse av hva du oppfatter smertene kommer av, og hva som er oppskriften på hva som bør gjøres.

Smerter er som innledningsvis nevnt, subjektivt. Dette betyr at folk opplever sine egne smerter forskjellig fra for eksempel naboen. Man kan noen ganger tenke seg et smerteforløp som en reise i selverkjennelse.

 Hvis man for eksempel har vondt i hoftene og legen din, samt alskens tester sier at de ikke finner noe som i utgangspunktet er galt, så betyr ikke dette at man ikke har vondt. Det er din smerte, ikke legen sin. Det du opplever er i høyeste grad reelt. Men man kan i alle fall være trygg på at dine smerter ikke i utgangspunktet er farlige. Så må man da spørre seg selv om det kan skyldes at man beskytter sine egne smerter? Man beskytter dem i den forstand at man har erfart at ulike ting gjør dem verre.

Man kan da gå glipp av bedring fordi man ikkje våger seg ut på en endringsreise som ofte innebærer mer smerter før man blir langsomt bedre. Mange tenker da hardnakket på at dette har de hørt før og «INGENTING» hjelper. Og det er vel på mange måter litt sant. Men kan det være at ingenting hjelper fordi man ikke tillater seg selv å endre noe slik at det begynner å hjelpe?

Kan det tenkes at man ikke klarer å endre noe fordi man får feil type hjelp, eller man er for utolmodig og for eksplosiv i for eksempel treningen? Det å lære å overvinne smerter kan ta tid. Man må lære å stå litt i smertene, kjenne på dem og avpasse bevegelser slik at man ikkje blir inaktiv. Nyere forsking viser tydelig at for eksempel ryggsmerter takles best ved bevegelse, mosjon og riktig trening, fremfor inaktivitet og smertestillende. Det kan hende at en forsiktig tilnærming til bevegelse samt det å stå i smertene vil ha en mye bedre effekt enn å trekke seg inn og bli inaktiv og liggende.

Alle er ulike og alle trenger ulike tilnærminger og kanskje tilnærminger som innebærer flere forløp på samme tid. Man kan da for pokker ikkje forvente at det er bare å gønne på i trening og tro at jo hardere jo bedre!

Man kan ikkje fjerne smerter i skulderen og ryggen bare man begynner å trene hvis smerten i utgangspunktet trigges av ens psyke? En psyke som ligger i bunnen for de fysiske smertene, eller en tilstand der smertene er en salig sammenblanding? Kva kom først liksom? Høna eller egget?

Man må behandles helhetlig og med mange ulike faktorer som må tas hensyn til. Først da vil man oppleve det å kunne takle smerter på en god nok måte. Slik at man kan bevege seg i en annen retning enn der man er i dag.

En aktiv hverdag gir deg smertelindring i alle deler av kroppen. Også hodet. Så start ditt fokus med endring av ditt liv i dag. Lær å leve med smertene enn å la deg knekke av dem!

«If you cant beat them, join them»

Mvh willy

#helse #smerter #psykosomatisk #aktivitet #livsstilsendring