Omorganiser kjøkkenet ditt. Flytt på ting og gå ned i vekt!

 

Visste du at du kan redusere mengden mat du tyller i deg med inntil 20 prosent i løpet av middagen?

Visste du at med enkle grep så kan du legge på deg mindre enn før og det kun ved å omorganisere kjøkkenet ditt?

Vi mennesker er i utgangspunktet late. Dritlate! Og vi mennesker ELSKER å gjøre ting så ukomplisert og enkelt som mulig. Vi vil nesten løpe ti mil hvis dette hadde gitt oss et enklere liv og en mer avslappet tilværelse. I hvert fall nesten. Kanskje i alle fall 10 meter. Kanskje.

 

Det finnes selvsagt latent i oss og i vår evolusjon at vi hele tiden vil søke de enkle løsninger. I tidligere tider var dette nødvendig for å overleve. Blant annet da steinaldermannen skulle ha middag og måtte løpe rundt å forsøke å fange en mammut med hendene. Det gikk dritdårlig. Han gjorde imidlertid livet sitt enklere ved å finne på metoder som lettet denne jakten. Han lærte seg å lokke mammuten i en felle. Han fant opp våpen for å kverke mammuten og han allierte seg med hulenaboene for at alt arbeidet ikke skulle falle på en person. På denne måten fikk han den maten han trengte. Det var imidlertid fortsatt svært hardt arbeid.

 

I dag er det annerledes. I dag trenger vi ikke disse evolusjonsmessige nødvendighetene for å overleve. I dag får vi alt opp i hendene. Alt for mye vil mange påstå. Vi løfter knapt nok på ræven for å lage middag. Vi bestiller den ferdig og får den kjørt til døren. Vi tømmer alt vi har på bordet og vi gafler i oss det vi klarer. Helt til vi er så mett at vi velter oss ned i sofaen for å hvile middag. Vi har da for fanden behov for det så mette som vi er!

 

Eller hva med de ekstra kiloene som er begynt å danne seg her og der? Må da være arvelig eller? Kanskje man ikke er så veldig fornøyd med den siden av saken, men man velger å skite i det så lenge man fortsatt er stand til å kose seg, sant? Det viktigste i livet er å nyte, er det ikke?

 

Hva hvis vi tar denne evolusjonsmessige nødvendigheten av å gjøre ting enklere for oss og snur dette på hodet?

Som ergoterapeut vet jeg at hvis man gir noen en rullestol uten at det finnes et nødvendig og hensiktsmessig behov for dette, så kan personen faktisk bli dårligere i stedet for at det skulle være en hjelp. Enkelt forklart så vil personen få en lettere hverdag, men vil bruke lenger tid på rehabiliteringen. Det vil også kunne føre til at en person som har sviktende helse, raskere vil kunne havne permanent i rullestolen. Mye raskere enn det som strengt tatt var nødvendig.

På samme måte vil vektkontroll i dagliglivet kunne påvirkes av at vi gjennomfører konstante kompenserende tiltak for å gjøre ting lettest mulig og maten mest mulig tilgjengelig og spiselig. Jo lettere vi gjør det for oss selv, jo lettere er det å kunne opprettholde en høy vekt og et mer stillesittende liv.

 

Så da er det bare til å gå i gang med å endre dette da?

Ja, egentlig er det det. Det er forbausende små ting som kan endres på og samtidig kunne oppnå resultater. Her følger en liste over gode tips til å endre hverdagen din og få umiddelbar gevinst i forhold til utgangspunktet vårt. Og hvis du husker så er utgangspunktet vårt at vi er piss late mennesker som alltid vil søke etter mest mulig, best mulig og lettest mulig!

  1. Øv på å tenke annerledes. Tenk på at du skal gjøre ting på «The hard way» kontra den letteste veien. Dette er livsstilsendring i praksis. Ved å øve på nye måter å tenke på endres hjernen sakte men sikkert over tid.

 

  1. Rydd kjøkkenet ditt. Dette innebærer å flytte eller kaste alt som er usunt. Dette naturligvis for å gjøre det usunne valget i hverdagen mindre tilgjengelig. Forskning har vist at vi mennesker har en lei tendens til å ta de raske og lette valgene. Hvis de mest usunne matvarene ikke er tilstede, eller er plassert bakerst i skapet, så vil man kunne lettere ta de sunne valgene som man da plasserer lett tilgjengelig i huset. Sett fruktskålen fremst og sjokoladen bakerst i spisskammerset og øverst i skapet slik at du må bruke stige for å få tak i den. «Get my point?»

 

 

  1. Det finnes altså studier som indikerer at ved å sette middagskasserollen fra seg på bordet slik at det er lett for alle å forsyne seg uten å måtte reise seg, fører til at folk spiser mer enn de tenkte å gjøre. Dette føyer seg inn sammen med studier som sier noe om at ved å velge de store fine designertallerknene, så er sjansen for at vi lesser for mye mat opp på fatet, stor. Velg mindre tallerkner, gjerne barnestørrelse, og tenk igjennom hvor mye og hva du tar oppå fatet. Bedre å ta for lite, vente litt, og så forsyne seg igjen etter at du har tenkt deg om. Er du virkelig mer sulten eller kan du ta et stort glass vann i stedet for? Flytt kasserollen med mat til komfyren slik at vi må reise oss hvis vi får lyst på porsjon to. Tenk deg om før du reiser deg i samsvar med punkt 1. Dette kan redusere matinntaket med inntil 20% har studier vist!

 

  1. Vær gjennomført og diskuter dette med hele familien slik at alle er enige om at nye vaner blir iverksatt i husholdningen. Det at alle er med øker sjansen for å lykkes betydelig.

 

Lykke til og ikke gi opp. Livsstilsendring er jo akkurat det. En endring der vi endrer livsstil. Hele livet! Resultatene vil komme sakte men sikkert.

 

#livsstilsendring #vaner #aktiv #middagstips #vekt #tips #endring #helsefordeler #helse #hverdagsaktiv #rutiner

Pass på trykket! Krydder i hverdagen!

 

 

Mange av oss sliter med for høyt blodtrykk. Først og fremst skal vi se litt på hva som er normalt blodtrykk. Så ser vi på forskjellene på overtrykk og undertrykk. Hvorfor skal vi virkelig vite noe om dette?

 

Uansett hvor gammel eller ung man er, så vil det være viktig med grunnleggende forståelse av sitt eget blodtrykk. Blodtrykket er viktig å kunne noe om både med tanke på trening, men også i forhold til hvor sunn eller usunn vi er. Salt er i så måte en faktor som sterkt påvirker blodtrykket vårt.

 

Det å måle blodtrykket er enkelt hvis du har en blodtrykksmåler. Mange har en slik i dag og mange får målt blodtrykket sitt hos legen. De fleste har en vag formening om hva som er fint blodtrykk, men en stor del av oss hører på legen og tar for gitt at det han sier er bra. Ofte sier legen kun at blodtrykket er fint. Det er derfor bra å kunne spørre ham/henne om hva trykket er. For eksempel er trykket 120/80. Men hva betyr disse tallene?

 

La os ta 120/80 som eksempel. 120 betyr vårt overtrykk. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen. Dette kalles det systoliske trykket.

Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kalles det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 120 over 80 betyr altså at trykket er 120 når hjertet trekker seg sammen, og 80 når hjertet hviler.

Jeg skal ikke gå i detalj her, men vi konsentrerer oss om hva dette betyr i praktisk hverdag.

 

Mange av oss går altså rundt med verdier som er langt høyere enn det som er eksempelet vårt 120/80.

Dette regnes som et godt og ungdommelig trykk, både i overtrykk og undertrykk. Så hvis legen sier at trykket ditt ligger jevnt på dette, så har du et trykk lik en ungdom. Svært bra!

 

Har du imidlertid et trykk som for eksempel ligger på 145 eller mer, så er overtrykket ditt for høyt. Ikke svært faretruende høyt, men likevel for høyt. Hvis undertrykket ditt kryper over 100 i tillegg så er det ikke bra. Man kan godt ha et litt for høyt overtrykk enn et for høyt undertrykk. Legen vil ta stilling til om du trenger medisiner for dette. Så viktig å oppsøke lege hvis du måler hjemme og du stadig ligger for høyt her.

 

Ligger du under 140 og under 95 til vanlig så er det jevnt litt for høyt, men ingen umiddelbar fare. Oppsøk likevel lege for sjekk!

 

Så ikke så vanskelig å forstå dette. Bare oppsøk lege hvis du er usikker og engstelig for om trykket ditt er fint. Legen kan også sette på deg en blodtrykksmåler som måler trykket ditt i 24 timer og på den måten få et mer nøyaktig resultat.

 

Blodtrykket ditt kan også indikere hvilken livsstil du fører og i hvor god form du er. Har du en dårlig livsstil med for mye usunt kosthold og inaktive dager så er sjansen større for at blodtrykket ditt er høyere enn det som man vil ønske. Dette kan føre til nyresykdommer, slag og hjerteinfarkt.

 

Ikke særlig lystig med andre ord.

 

Salt er en av de verste synderne for høyt blodtrykk. Sammen med annen usunn mat, røyking og snusing, samt overvekt og inaktiv livsstil vil salt være en komponent for å øke blodtrykket. Natriumklorid som er i salt vil øke volumet i blodet og dermed skape et høyere blodtrykk. En reduksjon i saltmengde vil redusere denne risikoen ganske mye.

Du kan lese en flott artikkel om salt her.

 

Så konklusjonen i dag er relativt enkel ikke sant? Endring av usunne vaner, mer trim og mindre salt vil gi deg blodtrykk som en ungdom. Dermed vil risikoen for å dø av nyreskader, hjerteinfarkt og slag reduseres betydelig. Man kan faktisk oppnå en forlengelse av livet med rundt regnet 16 år! Det er det vel verdt?

 

Et par gode tips her på slutten.

 

Les mine tidligere blogginnlegg om livsstilsendring og motivasjon til en mer aktiv hverdag.

 

Spis sunnere enn det du tror du gjør i dag. Tre porsjoner fisk i uken er ikke sunt hvis resten av uken er usunn, eller helgen er ekstrem usunn.

 

Kutt ut saltet. Vi Nordmenn spiser i gjennomsnitt 10 gram salt hver dag. Det burde ligge under 6 gram. Ta gjerne en digital kjøkkenvekt og mål opp mengden slik at du ser hvor lite dette er.

 

Lag ditt eget krydder! Mesteparten av de varer vi kjøper i dag inneholder alt for mye salt. Sjekk innholdet av salt og velg alternative varer. Lag ditt eget krydder med riktig mengde salt, eventuelt ingen salt i det hele tatt.

 

Her følger en liten oppskrift på sunt krydder og salt. Husk at delen av salt i denne oppskriften kan kuttes helt ned til ingenting. Prøv!

Bildet innledningsvis er forresten fra egen kunstproduksjon 

Mvh Willy

 

#sunn #sunt #livsstilsendring #blodtrykk #krydder #salt #aktivitet #kosthold #hverdagsaktiv #hverdagsmat

Den ensomme rytter

 

Den ensomme rytter. Denne figuren fra fortiden udødeligjort gjennom både tegneserier, filmer og hørespill var altså etter sigende den eneste overlevende fra en Texas ranger gruppe på seks personer. Mer om bakgrunnen her.

 

I dag er denne historien mer en metafor på ensomhet ispedd kanskje en liten del rettferdighet. Nå gjør jeg meg ikke til dommer over hva som trengs av rettferdighet, men vil peke litt på den ensomme rytter som et bilde på ensomhet i dagens samfunn.

 

Ensomhet er og blir en tilstand som forårsaker stor grad av inaktivitet og nedsatt aktivitet og deltakelse i dagens samfunn. Både på den fysiske, psykiske og sosiale arenaen i livet vårt, vil ensomhet være kilde til noe negativt for de fleste.

 

Ensomhet er et av dagens samfunns store folkehelseproblem og treffer mennesker i alle aldre. Ensomhet tar også liv. Dette må vi ta på høyeste alvor.

 

Visste du for eksempel at ensomhet er like farlig for helsen som å røyke 15 sigaretter daglig, å være alkoholiker, å ikke trene og å være overvektig?

 

Setter man ensomhet i dette perspektivet så blir ensomhet faktisk til noe helt annet enn bare en sosial og psykisk tilstand. Ser man på ensomhet i et folkehelseperspektiv så ligger det potensielt en enorm negativ påkjenning både i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men ikke minst i et personlig perspektiv. En tragedie for den enkelte som rammes av dette.

 

Hvis det er mange ensomme i samfunnet kan dette oppleves som et samfunn med en følelse av lite tilhørighet og samhold. For enkeltpersoner vil dette kunne oppleves som manglende livsglede og muligens lite tilhørighet og nærhet til verden rundt seg.

 

Så hvem er de ensomme i Norge? Hvem er disse ensomme ryttere som rir inn i solnedgangen uten å etterlate seg sine jordlige avtrykk? Som lever uten særlig kontakt med sin omverden? Som svever gjennom gater og streder, som små skygger av tristhet flytende, sørgmodige og noen ganger bitre og fylt med hat til den verden de vandrer i? Eller bare usigelig triste.

 

Før de tilslutt rir inn i solnedgangen og «the undertaker buries the lone ranger in peace and in solitude»

 

Tidligere undersøkelser viser at det først og fremst er de over 80 år som er mest ensomme. Men et klart trekk er at også aldersgruppen mellom 18 og 29 år. Det interessante her er at mens de eldre ser ut til å forklare sin ensomhet med ytre faktorer som tap av nære og så videre, så sier de unge at ensomheten i stor grad skyldes seg selv og manglende popularitet.

 

Dette med lav selvtillit og lavt selvbilde ser vi igjen på målinger hos unge som viser noe av det presset dagens unge møter i samfunnet. Enten er du en vinner og hvis ikke du klarer det så er du en taper. Denne totalt feile oppfatningen synes å være utbredt i dagens samfunn. Det er ikke plass til ensomme ryttere lenger.

 

En ikke uvesentlig side ved dette som noen synes å ha glemt er de frivillig ensomme. De som selv velger å være ensom. Så tenker man. Hvem som ved sine fulle fem ønsker å være ensom?

La meg legge dette frem på en annen måte. Vi mennesker er jo i utgangspunktet flokkdyr. Vi trives i flokk og vi har vår sosiale utvikling og tilpasning til flokken i en flokk.

 

Noen vil av ulike grunner mer enn ofte bli utstøtt av flokken, mens andre igjen velger av og til å forlate flokken frivillig. Det noen sier da er at «jeg er alene, men er overhodet ikke ensom» Så hva skjer her da? En slags abnormalitet i flokkens ordnete samfunnsliv. En slags eremittaktig person som trosser flokkens samfunnskode og velger å være en utstøtt. Eller kanskje mer riktig, velger å være alene, ikke ensom. Men som i denne prosessen møtes av flokkens mistenksomhet til det som ikke er mainstream at mobbing, utskjelling og manglende aksept, faktisk fører til utstøting. En utstøting av individet vil igjen føre til den type ensomhet som er skadelig. Som er vond og som fører til helseproblemer både i et menneskelig perspektiv, men også i høyeste grad i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

 

Våre samlede folkehelseproblemer er mange og tunge. I noen grad er det min påstand at vi selv i flokken er medskyldige i å skape disse problemene for oss selv. Mye av livsstilssykdommer, psykiske vansker og ikke minst menneskelig ensomhet ville kunne vært redusert med en høyere kunnskap, forståelse og aksept av menneskets ulike egenskaper, sosiale evner, frihet og individualitet. Samt en grunnleggende vilje både politisk og personlig til å drive forebyggende helsearbeid i langt større grad og i langt større omfang enn det som gjøres i dag.

 

«Nå har jeg invitert på kaffe mer enn ti ganger. Hver eneste gang har han sagt nei takk. Nå gidder jeg ikke mer og vil aldri invitere ham igjen!»

 

Noen som kjenner seg igjen i dette?

 

Jeg selv har blitt invitert på ulike ting og i ulike fora et utall av ganger. Jeg har sagt nei hver gang. Selvsagt har dette ført til at man aldri blir spurt igjen. Det er klart. Og det forstår jeg godt. Problemet er at det finnes en lang vei å gå for en del mennesker før de er i stand til å kunne klare å si ja. Mitt eget tilfelle skal jeg ikke prate om, men generelt vil ulike sosiale, psykiske, menneskelige samt andre årsaker ligge til grunn for at man opplever slike svar når man spør noen. Man vet ikke. Likevel er det vanligst at flokken vil fatte beslutninger som ekskluderer istedenfor inkluderer mennesker i denne kategorien. De som alltid sier nei takk. De som alltid har noe annet å gjøre, de som tilsynelatende rir inn i solnedgangen som den ensomme rytter.

 

Så når du og jeg møter disse ensomme ryttere. De ensomme triste, de ufrivillig ensomme, de som bare er alene og de som ikke er invitert inn i det gode selskap. Tenker vi da igjennom årsaksforhold? Tenker vi da igjennom at nei noen ganger betyr ja, men jeg klarer ikke? Tenker du at personen er en taper og en som forakter flokken eller tenker du at personen kanskje innerst inne inderlig ønsker å være en del av flokken. Men klarer ikke. Er du en av dem som har sluttet å invitere de som alltid sier nei? Er du av den oppfatning at alle må tilpasse seg flokken, eller har du aksept og forståelse av at flokken trenger å ha speidere som rir inn i solnedgangen som ensomme ryttere av og til. Men som trenger å sitte rundt leirbålet for å innimellom varme seg på den varmen flokken BURDE gi?

 

Hvis ikke, så hva med å være den personen?

 

Mvh Willy

 

#ensomhet #psykiskhelse #venner #helsefordel #flokkenmin #ensommerytter #varme #empati #livsstilsendring #akseptere #ensom 

Femti, feit og ferdig!

 

«Løft ditt blikk du raske gutt!»

 

Hva er egentlig femti? Hva er Feit og hva i hinmannen er egentlig ferdig?!

Okey så er man bikket den magiske grensen. Femti år! Kjennes egentlig uvirkelig, men kalenderen den jævelen, lyger ikke. Og for ikke å snakke om feit! Var en tur ute hos mine foreldre for noen dager siden. Kjente meg super, levende, ungdommelig og godt trent på samme tid. Så meg selv i speilet før jeg gikk og synes jeg så en antydning til at speilet rødmet av synet. Etter å ha vurdert meg selv til å være en blanding mellom en gresk Gud og Tor med hammeren, gikk jeg med blikket løftet ut til mine foreldre.

Som vanlig var det hyggelig, helt til min mor elskverdig kommenterte: «Du har pinadø fått litt mage du!»

Jaha. Jeg kjente jo stikket der selvtilliten som jeg hadde bygget opp hele den morgenen bare lakk ut av lungene, litt som om noen stakk hull på et bildekk. Det samme bildekket som nå lå som en lufttom belg rundt det samme livet som tidligere den morgenen Poseidon hadde vært misunnelig på.

Speilet i gangen til min mor fikk plutselig en form som jeg kun tidligere har sett på Lunds tivoli. Et speil der bisarre former i alle slags forferdelige proporsjoner lyste mot meg som en slags jevn buing fra fanden i speilet.

Mage!? Jeg har da ikke mage! Alle andre femtiåringer har mage, men ikke jeg! Ikke lenge siden jeg leste et sted at alle har sixpack!!!! Det er bare ulik avstand inn til den!

 

Selvsagt, handler det å få sixpack om kostholdsendring, men jeg har da et sunt kosthold? Jeg spiser stort sett sunt. Det er bare det at når man som mann passerer femti så hender det noe med appetitten og man begynner å få særinteresser om kulinariske mesterverk og det å nyte det viktige i livet med god mat og drikke.

Likevel spiser jeg da sunt. Det er bare det at jeg nok spiser for mye, for ofte og litt uregelmessig sammensatt. Og så var det det med hukommelsen da. Klokken ca. lunch spiser jeg en middagstallerken med noe sunt og godt og en liten time senere repeterer jeg dette gjerne. Da med en liten stikkende kommentar fra min kone om at det er bare en time siden jeg spiste så mye sunt forrige måltid.

Hun mumler noe om hukommelse som en inntørket rosin.

Og som voksen mann med egen fri vilje og et stort behov for å markere revir så later jeg som jeg ikke hører og overser mumlingen hennes på stedet! Ja jeg hørte den kommentaren om selektiv hørsel, du.

Men alvorlig talt. Magefett er ikke å spøke med og første skritt til å fjerne dette er å se på kosthold og tening i fin kombinasjon. Mange spiser relativt sunt, men da er gjerne problemet at man spiser uregelmessig og i for store mengder. Har du tenkt på det? Hvis du som stolt mann på femti år titter ned og ikke ser «tærne» dine så er det vel på tide å ta grep eller?

Hva med å bli femti og fit for fight i stedet for femti, feit og ferdig?

 

Jo før du begynner livsstilsendring jo før kommer du dit du vil! Ikke nødvendig å hive seg rundt for å starte en radikal endring med mindre du er helt sikker på å klare dette, men for mange som føler seg litt mer tilbakelent så kan en regulering av kaloriinntak være en god start.

Spis sunt og i riktige mengder og intervaller så er du i gang. Sett deg gjerne mål om å finne gastronomiske sunne høydepunkt.

Og fortsett å se deg i speilet å sammenlikn deg med en gresk Gud, løft brystkassen opp og frem så øker både selvtillit og mengde livgivende luft inn i lungene. Begynn å bevege deg mer og tren gjerne korte økter med høy belastning. Kos deg i hverdagen, men alt med måte og ta på alvor at helseresultater kommer ikke av seg selv.

Du må faktisk gi noe for å få noe!

Lykke til

Mvh Hverdagsaktiv

#helsefremming #forebygging

Menn i tights

Seriøst folkens! Diskusjoner rundt menn i fra 30 og oppover og da særlig i min alder som har passert den unevnelige grensen på @#$%=(&£
Hmfr….50.. burde vel egentlig være helt unødvendig? 

Menn eller mus mannfolk!?

Skal vi virkelig la oss styre av klespress, kroppspress, eller plastic fantasticpress istedet for benkpress, palloff press, eller beinpress?!

La gå, forskning om effekten av fancy strømpebukser av kompresjonstypen er nok noe delt, men noen studier antyder at fordelene er små.
Men, hvorfor egentlig bry seg? Er virkelig livsstilsendring avhengig av hvordan man tar seg ut eller er det viktigste selve aktiviteten og treningene?

Selv bruker jeg gjerne kompresjonstøy både inne og ute når jeg løper. Dette fordi det føles ok og er behagelig å løpe i.

Det finnes likevel situasjoner der jeg unngår bruken av tights naturlig nok.  Feks i butikken..ser ingen grunn til å bruke dette utenom trening og ihvertfall ikke om du er en mann i sin beste alder med små utfordringer her og der.

På jobb bruker jeg det heller ikke, men trener altså glatt  i det jeg føler meg mest komfortabel i og akkurat det er vel egentlig poenget?

Tren i hva pokkeren du vil og ha mer enn gjerne selvtillit og baller nok til å ikke bry deg om hva andre sier. Bygg din egen selvtillit på samme måte som du bygger muskler og tren av hjertens lyst med eller uten klær som passer andre. Tenk kun på deg selv i treningssituasjoner. Det viktigste er jo nettopp å ha det komfortabelt samt trene selvtilliten like mye som kroppen?

Den viktigste treningen foregår like mye fra halsen og opp som fra halsen og ned!

Så la oss ikke ta oss selv så høytidelig – vær sterk, trygg og full av selvtillit!

Mvh hverdagsaktiv


 

Middelaldrende, lett overvektig – Utrent og umotivert?

Gjelder det deg også?

Innlegget i dag retter seg i første rekke mot alle middelaldrende mennesker som opplever seg selv lett overvektig, utrent og umotivert, men samtidig er frisk og oppegående. Og som av ulike grunner ikke helt er kommet dit at man orker å komme i gang med det å bevege seg mer i hverdagen.

Trening kan innebære lange og tunge økter – eller det kan være korte og lette økter der man knapt nok blir andpusten. Hva som er best kommer ofte an på hva som er målet.

Hvis målet er å løpe konkurranse, nå mål innen idrett eller å definere seg som godt til topptrent innenfor mosjonsklassene, er det viktig med mye og riktig trening tilpasset deg selv som individ.

Hvis derimot målet er å få bedre helse, komme i litt bedre form, leve sunt og ha det godt med seg selv, kanskje ta av litt både her og der, så trenger man egentlig ikke satse som en toppidrettsutøver for å oppnå gode nok resultater.

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen er det mange måter å få komme seg i gang på. Det viktigste er at man vil dette. Og hvis man ikke vil/klarer så bør man spørre seg hva som stanser deg fra å begynne. Hvis ikke man vil overhodet så er jo saken klar, men hvis man er kommet så langt at man leser dette innlegget så har nok tanken om endring allerede har plantet seg i underbevisstheten.

Vel, en god ting er jo da at man i hvert fall underbevisst er klar til å starte med i alle fall et eller annet. Den dårlige nyheten er at dette krever en viss innsats fra deg selv, men den gode nyheten er at dette kan gjøres mye, mye enklere enn å slite seg frem mil etter mil på landeveien, iføre seg kompresjonstøy og kjøpe seg sykkel til mange tusen eller det å kjøpe medlemskap på treningssenteret.

Som sagt så kommer det helt an på både egne mål og egen grad av motivasjon. Man må gjerne gjøre alt overnevnte under kyndig veiledning av fagfolk som kan rettlede deg i trening.

Min erfaring er at særlig menn i min egen alder altså middelaldrende, ikke har overvettes lyst til å besøke et treningsstudio eller føle seg beglodd ute langs veien – og dette av ulike grunner.

Nettopp av denne grunnen unngår man å komme seg i gang med aktiv trening i hverdagen.

For å gå tilbake til begynnelsen her med ordene middelaldrende, lett overvektig, umotivert og definitivt utrent. Hva skal til?

 

Mitt konkrete forslag basert på erfaringen jeg selv har til denne gruppen, er at man oppsøker sin fastlege for å få en grundig helsesjekk der man forklarer at man ønsker å starte med et sunnere liv. Er du usikker på om dette er sunt i forhold til eventuelle hjertelidelser så ta dette opp med legen din.

Allerede her har man eliminert en av de viktigste grunnene til at man ikke kommer i gang, nemlig frykten for å bli rammet av skader når man starter med fysisk aktivitet. Dette vil legen din kunne trygge deg på.

Så tar vi for oss dette med treningsstudio. Det er ingen tvil om at dette er en god ide og at man her kan få kyndig veiledning når man starter. Problemet for mange og da spesielt menn er at uansett hvordan man legger frem at dette er en god ide, så får man ikke alle til å gå dit. Treningsstudioene vet dette og mange har egne opplegg for å hjelpe folk med dette. Likevel er det mange –  for mange, som heller velger vekk trening enn å gå på treningsstudio. Samme grunnen er nærmest opplest og vedtatt når det gjelder løping ute. Selv hadde jeg det på denne måten og synes det var en avgrunn å venne meg til at folk så meg når jeg jogget ute. Trøsten er at det går over –  det blir bedre etter hvert som man også blir i bedre form.

 

Jeg selv løste dette ved å benytte meg av såkalt HIIT – Høy intensiv intervall trening.

Argumentet med at jeg ikke har tid til å trene falt sammen umiddelbart og i forhold til effekt så viser forskning helt klart at denne type trening absolutt har noe for seg – og her er den gode nyheten – SPESIELT for lett overvektige, utrente middelaldrene ellers friske mennesker.

Det finnes jo utallige HIIT økter beskrevet på nettet og jeg vil ikke peke til noen spesielle her, men har lyst å si noe om intensitet og varighet. Tradisjonelt så er det ideelle beskrevet i såkalte 4×4 økter.

For den gruppen mennesker jeg har beskrevet i dette innlegget så kan også så lite som 1×4 økter 3 ganger uken kunne gi merkbare resultater i løpet av kort tid.

Sånn begynte jeg og jeg har i alle fall svært god erfaring med denne type trening.

 

Lykke til!

Mvh Hverdagsaktiv

#trening

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top