Ta det første skrittet

 

Endring er ikke særlig vanskelig hvis man først har bestemt seg for å gjøre en endring. Det som ofte er vanskelig er å opprettholde valget om endring over tid.

Når man først bestemmer seg for å endre noe så deler man dette gjerne opp i ulike faser. En populær måte å se dette på er via en slik modell som dette.

For å endre noe en ikke ønsker å ha i livet sitt, for eksempel dårlige vaner eller en usunn livsstil, vil endring ofte føles som noe vondt som en skal påføre seg selv. Hjernen og kroppen vil så lenge som mulig ignorere ytre påvirkning for livsstilsendring. Dette vil si at ytre påvirkning ikke virker i det store og det hele ved at man kun snakker om det av og til. Nesten som med reklame så trenger hjernen å få repetert det gode budskap. Vi vil uansett oftest velge å ignorere denne reklamen samt å forsøke å bortforklare at dette er noe man behøver. Kjenner du deg igjen nå kan du bare lese videre!

Gjennom teoriene så vet vi at ignoreringsfasen også er inngangen til neste fase, nemlig overveielsesfasen. Her har man altså over tid hørt på reklame for livsstilsendring, man har så langt det er mulig forsøkt å unngå det og nå skjer det langsomt en prosess i hjernen som gjør at man nå kan begynne å overveie livsstilsendringen. Denne fasen kalles

overveielsesfasen. Her ligger også en mulighet for å gå på trynet igjen. Men er man klar over farene i denne fasen, så kan man unngå å krasje i de mest åpenbare fellene. Overveielse krever at man seriøst vurderer at endring er nødvendig. Her er det viktig å se faren med å falle tilbake i fase 1, nemlig ignorering. Men er man obs på dette så se fremover til neste fase, nemlig

VALGFASEN.

I denne fasen tas selve valget om livsstilsendring. Da er det det blir alvor inne i hodet ditt. Valg kan tas på grunn av ulik indre og ytre motivasjon. En indre motivasjon kan for eksempel være et ønske om å bli lettere. En ytre påvirket motivasjon kan jo være at legen din eller dine omgivelser er bekymret for helsetilstanden din. Da kan frykten for å pådra seg alvorlige livsstilssykdommer være med å påvirke deg til å ta valg om endring. Da er tiden inne for handling.

Handlingsfasen. Her starter reisen din for alvor. Du har kanskje tatt kontakt med kompetanse på livsstilsendring og startet et balansert aktivitetsløp der dine forutsetninger blir ivaretatt? Du har så smått begynt å gå turer ute der tempoet er såpass at du blir svett og andpusten? Du er med andre ord i gang med trening og livsstilsendring av vilje og vanesystemet ditt. Good for YOU!

Pass på i denne fasen at du ikke har satt deg for kortsiktige eller store mål, men at valget du tok i forrige fase inneholder en klausul om at denne nye livsstilen din skal du klare å leve med resten av livet. Trening og aktivitet er ferskvare og kun ved å få veiledning om deg selv og dine forutsetninger kan man klare å opprettholde trening resten av livet. Med andre ord, ikke løp rett i veggen! Det gjelder å klare å holde seg i denne fasen også. Når du er i gang og handling er iverksatt skal du nemlig vedlikeholde dette resten av livet.

Vedlikeholdsfasen er kanskje den viktigste å holde avbalansert og fornuftig. Her er det mange trør feil i forhold til å kunne leve med sitt nye og aktive liv. Indre motivasjon kan lett få seg en knekk fordi tålmodigheten ikke gir resultater så raskt som man kan forvente. Det er da man må innse og ha innsett at denne prosessen ikke handler så mye om å nå mål, men å bedre ens evne til å leve annerledes og mer fornuftig i et helseperspektiv. Ytre påvirkning kan være å ha fulgt dårlige råd om dietter eller treningsregimer som tar knekken på akkurat din kropp, samt får deg til å mislike det du holder på med. Da er veien kort til at neste fase, evalueringsfasen, forteller deg at dette ikke var noe for deg. Vondt, hardt tungt og uinspirerende der målet om en fitnesskropp gikk i vasken allerede etter en hel måned gjør at man raskt går tilbake til ignoreringsfasen.

Og for hver eneste gang dette skjer blir det stadig vanskeligere å sterte en ny overveielse om restart. Mestringstap er IKKE noe å spøke med og det er derfor man trenger kvalifisert hjelp til å endre noe.

Hvis så skjer at opplevelsen har vært negativ, så er det en utgang som ikke er ønsket. Faren for et tilbakefall til støttemedlem på treningssenteret er overhengende stort. Gjort riktig derimot så kan man ta de rette valgene, iverksette tilpasset trening samt klare å stå i dette resten av livet kun med å vedlikeholde kropp og helse på en god måte i fremtiden. Man kan til og med lære å elske denne formen for trening og selvpåført kondisjon og styrke!

 

Så oppsummert kan man si at hvis du er i en situasjon der omgivelsene dine stadig forteller deg at du trenger å endre livsstil, så er det kanskje en ytre påvirkning som det ligger noe i? Kanskje du da ikke bør IGNORERE dette, men heller OVERVEIE å ta det VALGET om endring som er nødvendig? Sett da valget ut i HANDLING, få gjerne veiledning av kvalifisert personell, kontakt for eksempel din lokale frisklivssentral eller fastlegen din og få ytterligere råd og veiledning. Først når du har lært å leve med aktivitetene og treningen kan du lære å elske å leve i denne VEDLIKEHOLDSFASEN.

Det er da ting ser lysere ut for kropp og sjel. Se for deg en ting helt til slutt. Hva skjer fremover hvis du fortsetter å ignorere? Hva skjer fremover hvis du IKKE overveier å ta et veivalg? Hvor er du da om for eksempel fem år?

Masse lykke til!

Mvh Willy

#motivasjon #endringsfaser #endring #hverdagsaktiv #aktivitet #dørstokkmila #coaching #livsstilsendring

 

 

Landsbykongen

 

Landsbykongen kalte de ham. Den forbanna verdensmesteren som trodde han kunne alt. Han sto der i gamlebyen i en av Athens sidegater og lekte med et gullkjede mellom fingrene. Han var en av dem som sto frem i gjengen på hjørnet her rundt den lille kafeen et steinkast over Plaka. Med sitt lange lyse hår og brede skuldre sto han der som en tydelig skikkelse. Det var tydelig hvem som bestemte i gjengen. Han hadde alltid bestemt. Han var den naturlige lederskikkelsen.

 

De andre sto litt rundt og nærmest bare svevde rundt ham. Klare til å løpe eller utføre selv den mest idiotiske ordren han gav. Han så alvorlig ut, og han så sint ut. Og fordi som kjente ham så var han en sint mann i tidlig 50 årene. En kloning fra en annen tid. En som aldri kom seg forbi de harde 80 åra der festing og moro var en del av dagliglivet. Da han var kongen. Han var den alle så opp til og lot seg lede av. En sterk ung mann med en selvtillit ut av en annen verden. Han ble imidlertid igjen der. I 80 tallet, der han klarte å være seg selv.

Samtidig kom tiden krypende som en slange inn i paradiset hans. Han så det skje, men brydde seg ikke. Han trodde ikke det ville bety noen ting for hans posisjon eller evne til å lede gjengen sin. Helt til den dagen da tiden viste ham at endring hadde skjedd rett foran øynene hans. Hans møte med innovasjon, nytenkning og en verden der gamle menn og kvinner ikke lenger var landsbyens konger og dronninger. Og han som landsbykonge var ikke lenger så populær lenger blant innbyggerne. I stedet ble han sett på som en litt rar og annerledes skrue som fortsatt nektet å la lyse lange lokker falle selv om han måtte investere i farge en gang i måneden. Det kunne ikke skjule elvedalene som var hugget inn i ansiktet hans. Skapt av den tiden han ikke så kom og gikk og kom igjen.

Likevel sto han der fortsatt. Sammen med de få som var litt lik ham. Som antagelig var de eneste som holdt liv i den lille utekafeen der i utkanten av Athen. Bak det moderne og pulserende livet som dundret forbi lengre nede. Man kunne se oppover mot knausen som de gamle herskere og Guder lot bygge i en helt annen tid. Den gang selve veien opp til Akropolis var brolagt med gylden marmorstein som glinset i den Greske solnedgangen. Landsbykongen tittet oppover mot Akropolis, lot blikket gli forbi knausen som på folkemunne ble kalt for pusher hill. Og lot blikket gli videre ut i tomme intet. Lyden av greske folketoner spredte seg forsiktig ut fra et sted bakom bakenfor. Lavmælt, stille blandet folketonene seg med mer moderne rytmer fra Bruno Mars fra utelivet litt nedenfor og bortenfor Plaka. Tonene druknet stille i en slags tidløs suppe og forsvant i suset fra kvelden som langsomt senket seg over gullkjedet til landsbykongen. Kanskje de gamle gudene nå var klar til å trekke seg tilbake. Kanskje de gamle gudene endelig kunne la håret falle og gullkjedet kunne legges i skuffen.

Men landsbykongen og hans nærmeste vasaller holder fortsatt stand. De klarer ikke å ta til seg de nye tidene. De klarer ikke å forlate det trygge som er, til noe som man ikke kjenner. Endring gjør vondt. Av og til er det imidlertid nødvendig. Det er nødvendig for dem av oss som vil elske tiden. For de av oss som finner gleden i det nye. For de av oss som finner endring som en livskraft. For de av oss som trenger denne livskraften for å kunne puste, leve, nyte og elske. La endring og innovasjon bli til det som er nytt og livgivende. La tiden få lov å leke seg med klokkene som ringer inn fremtid og nytenkning. La oss finne dette sammen fordi endring nødvendigvis ikke er av et onde, men av noe som gir oss muligheter til å finne kilden til nytt liv. Alt vi går igjennom er ikke alltid vellykket, men for å finne ungdomskilden som landsbykongen aldri ville lete etter, så må man kanskje vandre inn i gater man aldri har vært i før. Klart det kan være tøft, og til og med en omvei mot Akropolis nye høyder. Klart noen vil føle ubehag ved å vandre forbi pusher hill. Klart at noen må forlate noe kjent og kjært. Men det er ikke farlig å åpne dører. Man vet bare ikke alltid hva som er bak. Det som imidlertid er helt sikkert er at hvis man aldri åpner døren så vil man heller aldri finne ut hva som er bak den. Kan hende det er starten på et helt nytt liv?

I det jeg sitter der og kikker opp mot den lille utekafeen der landsbykongen i sin ermeløse t skjorte står, slår det meg med ett. Hvor mange landsbykonger er det ikke rundt omkring? Jeg tar en slurk av ouzoen og snur meg mot lysene fra Athens moderne bydeler og reiser meg rolig opp. Jeg betaler og kaster et siste blikk opp mot turistlysene på Akropolis. Landsbykongen tar med seg vasallene sine og forsvinner inn i mørket bak den lille utekafeen. Jeg ser dem aldri igjen.

Jeg sukker tungt, men med lett sinn. Fønvindene og de gode luktene fra utekafeene der nede på Plaka slår imot meg og jeg tenker på at her har noen funnet ungdomskilden. De gamle høvdinger har forstått at den gamle kulturen kan leve hånd i hånd med den nye. De kan lære av hverandre og de kan gjennom samarbeid finne nytt liv og ny glede.

Jeg trakker rolig nedover med bestemte skritt for å slå følge med dem.

 

Mvh Willy

#Gammelt #hverdagsaktiv #livsstilsendring #moderne #endring #ny #landsbykongen #høvdinger #Ungdomskilden #forandring #kultur #holdninger

Krabbefest

I dag hadde jeg neste hele familien på krabbefest. På forhånd hadde vi bestilt 25 krabber og kjøpt inn mye godt tilbehør.

Trening og aktivitet er selvsagt fint, men hvis man glemmer eller velger vekk det å kose seg innimellom, så blir livsstilsendring en særdeles vanskelig oppgave.

Så dagens klare oppfordring fra meg blir å nyte livet til det fulle. Tren jevnlig og nyt med måte innimellom.

God helg!

#krabbefest #nyte #livsstilsendring #livsnyter #livet 

Hva klager vi egentlig over?

 

 

Vi mennesker synes virkelig ikke å bli fornøyd noen gang. Vi er visst skapt for å klage på alt vi er misfornøyd med og noen ganger også på ting vi er fornøyd med. Fordi hvis vi har vært fornøyde over en viss tid, så virker det som om vi må klage for å skape en forandring. Bare litt sånn fordi vi kjeder oss når vi først har vært fornøyd en stund.

Så da klager vi. Vi klager på alt og vi klager på alle. Fordi det er stort sett alle andre som er skyld i vår ulykke, kjedsomhet, vondter og alt annet som ikke går vår vei. Ja og så alt som går vår vei også da selvsagt, bare vi har hatt det ok en tid og det er på tide med forandring som sagt.

 

Men har du tenkt over hva det er vi klager over? Har du tenkt over og faktisk rangert klagesakene dine i en rekkefølge eller i en prioritert rekkefølge der 10 er svært mye å klage over og 1 er nesten ikke noe som helst? Kanskje du burde prøve å sette ting i perspektiv? Har du prøvd å snu rangeringen der 1 er det som er mest å klage over og motsatt? Hva med å prøve å snu dette slik at du et lite øyeblikk får et litt annet perspektiv? Eller er du så innbitt at du ikke klarer å slippe taket i ting som du mener er helt forferdelig og som av prinsipp MÅ klage over? Man er da prinsippfast, ikke sant?

Så kan man spørre seg selv om klagingen har en forbedrende effekt, eller om den påfører deg ytterligere irritasjon, smerte eller om den faktisk fører til positiv endring. Kan hende du har klagd på noen eller noen før og nå skjer det samme igjen, noe som selvsagt irriterer deg grønn? Hva skjedde siste gang du klagde over dette? Ble det bedre? Fikk du redusert stresset? Forsto du hva som ble resultatet? Fikk du kanskje en god følelse av dette som førte deg fremover i livet? Ble kropp og sjel beroliget? Eller var det slik at sjelen din kun fikk tilfredsstilt hevnens søte kløe? Det store spørsmålet her er vel om det var verdt det? Å klage mener jeg. Det er ingenting som smaker bedre enn å få viljen sin mener mange. Men er det da feil når vi setter grenser for våre barn? Man kan ikke få viljen sin i alt? Eller?

Noen klager aldri. Det er også feil muligens. Kan det være slik at de har det betydelig verre enn de som klager på det meste? Er de mer eller er de mindre lykkelige enn de som hele tiden syter og klager fordi de ikke får viljen sin eller fordi de mener at de burde fått det samme som dem de tror har det bedre enn dem selv? Lykke skapes ikke av mengden snop man griner seg til eller mener seg rettmessig eier over. Eller er det et prinsipp for alle som klager at de skal ha snopet de har lyst på bare fordi? Og hva skjer når de har fått det? La oss si at de klarer å spise opp alle 2 kiloene med småsjokolade på trass bare fordi de har «krav på det?» Hva med konsekvensene av dette? Er det slik at man da får oppfylt hjernens behov for belønning av det å ha fått det man har krav på? Og at denne belønningen overgår konsekvensen av å gafle i seg to kilo sjokolade på trass med kvalme og sukkeroverdose? Man må vel tross alt lide litt bare man får viljen sin, ikke sant?

 

Livsstilsendring handler litt om belønning og endring. Det kan hende man kommer langt med et smil og evne til å endre noe fordi man hører på noen som kjenner konsekvensene av de valgene man tar. Det kan hende at man av og til bør snu belønningsmekanismen til å være motsatt det å kreve ting som man har krav på, til å kunne leve med en visshet om at det man har krav på ikke nødvendigvis er det som er best for deg?

 

Tenk litt over dette med dine prinsipper. Bør man følge sine prinsipper i alt og ett? Hva er konsekvensene av det å følge sine prinsipper? Fører det til noe bedre? Er det slik at prinsippene hindrer deg i å utvikle deg eller endre dårlige vaner? Finnes det noen grunn til at du bør kreve å få alt du er vant til å få fordi det gjør deg fornøyd med å få gjennomslag for din livsstil? Og hvis du stadig forfølger en slik vane, vil dette da føre deg fremover mot varig endring? Eller har det tidligere ført deg i rett retning? I så fall så er du fornøyd med å ri prinsippenes hvite hester, trampe over alt og alle i ditt korstog mot alle som står i veien for prinsippene dine. Hvis det gjør deg glad så bør du fortsette med det. Take no prisoners! Kjør på.

Eller? Bør man av og til se litt nærmere på egen livsstil, oppførsel og konsekvensene av prinsippenes korstog? Er det muligens slik at konsekvensene egentlig er mer ødeleggende enn oppbyggende? Jeg vet ikke. Det vet du best selv innerst inne. Jeg vet hva jeg gjør i alle fall. Jeg smiler til omverdenen og jeg sjekker alltid de langsiktige konsekvensene av de valg jeg gjør. Sjeldent ender jeg opp med å klage på mine omgivelser fordi til syvende og sist så smaker det ikke godt i lengden å putte i seg hevnens og prinsippenes oversøte sjokoladepose. Det smaker kanskje godt der og da, men i lengden blir man bare lei og kvalm. Men igjen, mitt valg, min endring. Du må som sagt gjøre det som du liker best og nyte den endring du allerede har oppnådd så langt i livet med den måten å gjøre ting på.

Jeg er fornøyd med de små tingene i livet som får meg selv og mine omgivelser, min evne til å nyte lykken og andres smilende ansikter, fordi jeg lever etter ordtaket, «Smil til verden og verden vil smile til deg»

 

Ønsker alle en nydelig kveld.

Mvh Willy

#helsevalg #helse #Livstilsendring #mot #forandring #endringsfokus #motivasjon #gjennomtenkt #smil #helsegevinst #hverdagsaktiv #aktivitet

Snublet i dørstokken?

 

Ja noen ganger kan det føles slik. Man handler ut i fra både indre og ytre motivasjon om å sette i gang med noe. Som oftest ligger det en eller annen form for belønning i andre enden som lokker deg over dørstokken. Spesielt hvis du har en eller annen unnskyldning liggende i bunn. Og med «unnskyldning» kan man velg i et hav av ubehageligheter som hjernen vår har samlet opp i løpet av kanskje år med erfaringer og dårlige vaner.

Smerter og redsel for å bli verre enn man er, kan være en ting som gjør dørstokken høg og lang, mens psykiske lidelser kan være en annen ting. Nedsatt selvtillit og selvbilde kan lede til erfaringer som hjernen tar vare på og som kan lede til ytterligere psykisk sykdom. Ved å være inaktiv kan man få ytterligere smerter og få et stadig dårligere selvbilde. Hjernen vil da oppfylle en selvforsterkende vane om at alt man gjør blir, og føles som om det er galt.

 

Så sitter man der da. Inne. Uten å orke å gå ut fordi smertene øker, fordi man føler alle ser på en på en «feil måte», fordi, fordi. Man ender i en evig sirkel av negativ utvikling. Hjernen vår lærer disse mønstrene. Hjernen belønner oss med å skille ut velfølelser når kroppen og sjelen har det greit. Og ved å ikke endre ens livsførsel eller ved å bli stående på den plassen man IKKE ønsker å stå på, unngår man det ubehagelige og belønner følelsen som da blir god. Men som egentlig er negativ for deg.

 

For å gjøre en lang historie kort. Du trenger å gi hjernen ubehag for at den skal kunne utvikle seg i riktig retning. Du trenger å kunne lære den å stå i noen situasjoner som du finner vanskelig for at mønstre i hjernen skal endres. Litt etter litt vil smertene avta og mestring av ting du før ikke klarte vil bli enklere. Alle må øve på ting de er dårlig på for å bli bedre. Det gjelder det meste i livet. Og inaktiv livsstil er ikke særlig vanskelig å endre hvis man innstiller seg på at man må igjennom en prosess der hjernen i første omgang må reprogrammeres for å kunne starte å belønne de rette tingene.

Så er du av den typen som ikke liker å ha det ubehagelig en periode inntil hjernen er reprogrammert? Spør deg selv da om du ønsker å leve livet slik du har det i dag, eller om endring kan være med å flytte deg fra den plattformen du ikke vil stå på, til et annet sted. Hvis du trives innerst inne med å ha det slik du har det, så bør du være fornøyd med tilværelsen. Men hvis du IKKE er fornøyd med hvordan du har det nå i dag, er det kanskje på tide å forandre noe? Kanskje første steget mot en ny tilværelse kan skje allerede i kveld? Kanskje du bare skal ta en liten tur ut for å glede deg over ubehagelighetene? Fordi ubehageligheten er første steg mot forandring?

 

Just do it! Kanskje bare et par minutter første gang? Eller kanskje mer? Vet ikke jeg, det må du selv føle på, men det som er sikkert er at hjernen starter en reprogrammering umiddelbart når du er i gang. Og du, Vær tålmodig.  Endring kan ta tid, så sett av det neste året og gjør litt om gangen. Det kan være dager der det er vanskelig. Det betyr ikke at toget er gått, men det er jo nettopp derfor man skal være tålmodig og sette seg en langsiktig plan for endring. Det er de daglige seirene man skal glede seg over, det er de daglige slagene som er viktige for å kunne være i stand til å vinne krigen. Man kan tape noen slag, men fokuset er å vinne krigen! Ikke gi opp, for tålmodighet er en dyd.

 

Mvh Willy

#psykiskhelse #endring #livsstilsendring #angst #hverdagsaktiv #inaktivitet #forandring #hjernen #reprogrammering #motivasjon #livsglede #livet

Du blir hva du spiser!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

  

 

Ja, slik heter i alle fall et gammelt ordtak. I dagens lille blogginnlegg skal vi ta opp et velkjent tema. Nemlig de skjulte kaloribombene. Kanskje du får noen ideer som kan hjelpe deg på veien mot en fornuftig regulering av kostholdet ditt.

Så man blir altså hva man spiser. Ja vel, men hva spiser man egentlig? Spiser man egentlig så veldig usunt? Det som overrasker meg ofte er at de fleste som jeg snakker med faktisk spiser relativt sunt. Så de tror egentlig ikke at det må så stor endring i kostholdet til for å gå ned i vekt som det som dessverre ofte er virkeligheten. De tror at bare man trener mer og hardere, så er det greit. Men nøkkelen til vektnedgang ligger i endring av kostholdet. Telling av kalorier er ikke hele sannheten, men fakta er likevel at hvis vi får for mange kalorier inn enn det vi klarer å forbrenne, så ligger vi an til vektoppgang. Er vi like opptatt av å kunne fortsette å få i oss nok av det vi er vant til, så hjelper det ikke å øke aktivitetsnivået noe hvis antallet kalorier likevel forteller kroppen at du er på stedet hvil.

Get my point?

Nå i sommervarmen er det lett å gå i kalorifellen. Vi som er veldig glad i is vet i alle fall at is kan være både godt og selvsagt litt usunt. Men neste gang du går i butikken og handler is til deg og dine, kan det være bra å sende en liten tanke til kaloriguden når du foretar ditt endelige valg.

Ved å velge slik mange gjør, nemlig størst og med mest snop på vet du at du får noe usunt. Likevel skal man jo kose seg ikke sant?

Ta en liten titt på denne listen her.

Lion King size = 419 kcal
Vaffel krone-is = 411 kcal
Gigant krone-is = 379 kcal

Ganske brutal den der ikke sant. Sett i perspektiv er dette en full middag for noen.

Men, ved å velge en annen type ser det likevel litt bedre ut. Så sommeren kan fortsatt nytes med god is hvis man for eksempel velger ulike saftis varianter.

Lollipop fra Diplom-is = 74 kcal. Med bare 74 kalorier er dette et helt klart valg i min bok.

Ja, men det er så godt sier du. Man klarer ikke helt å velge bort det å kose seg i sommervarmen. Og det er helt ok også. Bare å droppe andre ting i løpet av dagen så kommer totalen likevel opp i valgt antall kilokalorier.

Det kan være lurt å få hjelp av noen som har utvidet kunnskap til kostholdsplanlegging hvis du sliter med vekten. Å ta kontakt med fastlege for en vurdering er spesielt lurt. Han eller henne kan videreformidle ditt behov til lokale frisklivssentraler, eller til egne spesialistsentre som arbeider med denne type rådgivning. Det finnes også andre rådgivningstjenester som for eksempel ROS  Rådgivning om spiseforstyrrelser. De har også en Chat tjeneste som man kan kontakte for hjelp og råd. Se på denne nederst i høyre hjørne. Denne er anonym også.

Vel, fra gode adresser til gode vaner.

Hva du velger er altså nøkkelen til for mye eller for lite. For de som sliter med å gå ned i vekt er en tilnærming til mat og inntak verdt en gjennomgang. Jeg er klar over at det er ulike årsaker, mer enn det å telle kalorier som ofte skyldes vektøkning, men det er også derfor jeg anbefaler en gjennomgang hos fagpersoner som arbeider med dette da det nettopp er mange ulike årsaker og individuelle forskjeller.

Men noe kan man altså gjøre selv ved å ta vekk en del av de bombene som i hvert fall ikke hjelper på.

Vi har nevnt is i sommervarmen, men vi må heller ikke glemme grillmiddagen. Hm, nå skal jeg liksom ødelegge den også? Ikke nok med at jeg rakker ned på favorittisen, nå skal jeg pokker også ødelegge selve middagen? Velger du å spise sunnere som for eksempel grillet kylling, så er du reddet tenker du. Ja kylling er sunt. Ferdig snakket! Et kyllinglår inneholder ca. 160 kcal. Ah, reddet.

Men visste du at hvis du spiser kyllinglåret med skinn på så er du plutselig oppe i 350 kalorier?

Og skal du ha en kjapp liten sultstiller i form av en liten pakke nudler? Kjapt og greit, mens du venter på middagen? Ja, kjapp måte å få i seg ca. 500 kalorier! Tar du to pakker da som mange gjør er du oppe i 1000 kilokalorier! WOW!

Vel, igjen er det altså et valg man tar.

Visste du forresten at du må gå i en og en halv time for å svi av 100 gram potetgull?

Visste du at du må jogge i en time og 3 minutter for å svi av middagen du valgte på bensinstasjonen bestående av en baconpølse med brød, agurkmiks, ketchup og rekesalat (685 kcal)?

Man kan jo for eksempel unne seg en liten snickers for å døyve den verste sulten? Den inneholder «bare» 374 kcal. Her trenger man bare å løpe i 34 minutter for å forbrenne den vekk.

Jeg velger å holde et såpass høyt aktivitetsnivå at jeg fortsatt kan kose meg litt. Men bare litt. Jeg har selv kvittet meg med mye av de usunne hverdagsuvanene som er det som trekker totalen opp. Brus med sukker, bensinstasjonmat på farten, en is her og en is der samt softis er historie.

Mitt valg, min kropp, mitt tempel! Gidder ikke løpe meg i hjel fordi jeg ikke tar sunnere valg i hverdagen, men løper gjerne litt ekstra for en koselig helg med god mat og drikke. Med måte altså. Må ikke fylle magen til det gjør vondt, ikke sant?

Det er ikke det at man skal spise gress hele tiden, men heller ha et godt og fornuftig inntak av sunne matvarer. Kombinerer man dette med å ha kontroll på antall kilokalorier inn, samt å trene jevnlig, så er man faktisk inne på rett vei.

Hvis du nå fikk lyst på den muffinsen som ligger i skåla foran deg så er den, selv om den inneholder blåbær, ikke spesielt sunn. Faktisk så ligger den der full av tomme kalorier. 400 tomme kalorier.

Jeg selv har tenkt å ta den iskalde lettølen som står i kjøleskapet. Den trenger jeg etter en lang arbeidsdag med høyt tempo i frisklivssentralen. Der forbrente jeg rundt regnet 700 kilokalorier på en time, og lettølen inneholder ca. 160 kalorier. Innafor? Ja.

Men popcornet i skålen dropper jeg lett. Den inneholder forresten 476 kalorier, noe som tilsvarer rundt regnet 43 minutter med løping. Nei, da går jeg heller for en ekstra pils. Det er tross alt sommer!

Ønsker alle lesere en strålende kveld!

Mvh Willy

#kosthold #kalorier #vekt #spiseforstyrrelser #ros #kaloribomber #aktiv #hverdagsaktiv #livsstil #endring #trening #sunn

 

Jeg skal bli 167 år gammel!

Reklame | Bangerhead, iDeal

  

Jepp, og det er også innenfor rekkevidde, tenker jeg.

Dagens kontor ser forøvrig slik ut. 

 

 

Det er ikke ofte man kan blogge i slike jobbomgivelser!

Men, altså tilbake til påstanden min om å bli 167 år. Hva er det for slags mål i livet for en mann i sin beste alder som burde ha vett nok til å skjønne bedre?
Eller ligger det noe mer bak en slik påstand?

Selvsagt gjør det det. Det å bli  167 år er i dag ingen som har klart, derfor må altså noen bli den første. Og det skal altså bli meg. Det har jeg valgt som det eneste overordnede målet mitt i livet, når det gjelder liv og helse.

Et drøyt mål sier du, men tenk bare på forskningen som gjøres i dag, samt det faktum at den generelle levealderen stadig øker.  Det er ikke lenger uvanlig å bli langt over 100 år gammel. Og i dag er det også mulig å skifte organer som ikke virker lengre nesten raskere enn å skifte klær. Dette vet de fleste, men alle er likevel skeptiske når jeg slenger ut påstanden om at jeg har som mål å leve til jeg altså blir 167 år. 

Hvorfor akkurat 167, kan man spørre? Jo da lever jeg akkurat 100 år som pensjonist og jeg er selvsagt opptatt av hva som skjer med pensjonsavtalen etter passerte 150. Og jeg lurer også på om jeg blir invitert til slottet for å få en medalje som de må spesiallage fordi de bare har medaljer opp til hundre? Hva vet jeg. Spennende blir det i alle fall å følge med på.

Når jeg i ulike sammenhenger forklarer hvorfor jeg har et såpass “hårete” mål, så sier folk ofte at de ikke ønsker å bli så gammel. Hvorfor spør jeg da. Jo fordi de ikke ønsker å ligge i en sykeseng i kanskje mer enn 50 år som gammel og utslitt.

Vel, jeg har selvsagt ingen planer om å bli liggende som pleiepasient før jeg nærmer meg 165 år. Da er jeg nemlig så godt trent, så sunn og har skiftet ut alt unntatt hodet mitt, at jeg selvsagt er i relativt god form når jeg kommer så langt. Og siden eldreomsorgen innen den tid vil ha blitt fornyet til det bedre der forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende tiltak og tenkning da vil gjennomsyre alt. Både innen helse og omsorgstjenester samt alle deres støttespillere og i det tverrpolitiske landskapet. Men også blant samfunnsaktører generelt.

Jeg vil da kunne nyte de siste par årene mine godt ivaretatt i eget hjem der hjelp, varme hender og teknologi i skjønn forening ivaretar mine nå litt skrantende restfunksjoner. Men jeg vil fortsatt være sjef i eget liv!

Utopi, tenker du? Neida. Med over 100 år å gjøre det på vil vi helt sikkert klare det. Når nye generasjoner med nye innovative tanker møter gamle tanker, holdninger og teknologi,  vil de som ikke er pensjonert være dem som styrer. Kanskje på godt og vondt, men jeg tror nok at det er mest på godt. Verden beveger seg tross alt fremover. Det er vel i dag ikke mange igjen som ville ha flyttet helsevesenet 100 år tilbake i tid? Bare nevner det for perspektivet sin del.
Men jeg er jo da overbevist at det fantes like mange negative holdninger og frykt for nye ting den gangen også. Det har jo historien vist oss.

Nå, men her tyter jeg om alt mulig annet enn det som var innledningen min, nemlig det å bli 167 år. Klarer jeg nå dette? Vil det være slik at alle andre rundt meg dør og jeg lever som en syvende far i huset der jeg henger i et elektrisk og datastyrt horn oppe på veggen? Der pleier kommer en gang i timen og trykker på en knapp, hvorpå hornet mitt senkes ned i et slags elektrolysebad der jeg stelles. Så kommer pleier og legger to varme hender i syntetisk materiale på meg, smiler og går til neste hus hvorpå hornet heises opp igjen på veggen? Neh. Tror ikke det. Alle rundt meg skal selvsagt også leve like lenge.

Men målet mitt om å bli 167 år står fast. Om jeg klarer det er likevel mindre viktig så lenge jeg regulerer livet mitt slik at jeg er i best mulig form, lever i nuet, lever relativt sunt, er i aktivitet både for kropp og sjel og sist, men ikke minst, nyter det livet jeg har til det fulle! 

Som de fleste av mine blogginnlegg peker på så er det mye man kan gjøre selv for å få et lengre og friskere liv. Lever man et aktivt og sunt liv der bekymringer legges bak seg og problemer ikke ansees som problemer før de er der, samt at livet nytes så friskt og godt som mulig, så er alt mulig. Hvis man samtidig tar høyde for den utmerkede fremgangen innen legevitenskapen, og det faktum at vi i verden stadig blir eldre rent statistisk,  så er det meste mulig. Legger man til en god dose tro, håp og kjærlighet samt 4 deler placeboeffekt, så er alt mulig.

Om jeg når målet? Som sagt er det ikke viktig, men jeg skal i alle fall gjøre mitt til å ha en livsstil som gjør det mulig å leve lengst mulig, med best mulig helse. Så ved å ha et slikt mål i livet så vil andre og kortsiktige mål komme av seg selv. Å stresse for å nå en haug med ulike delmål som stadig endres og må reguleres fordi ytre eller indre påvirkninger sørger for at delmål må deles i flere delmål og mål blir forskjøvet hit og dit? Nei, det gidder jeg ikke å stresse med. For dem som må ha det slik er enhver sitt eget valg. Mitt valg er å nyte, trene og altså leve livet mitt hvert sekund frem til jeg fyller 167 år.

Mvh willy

#livsnyter #livet #livsglede #jobb #sommer #hverdagsaktiv #motivasjon #aktivitet #helse #helsegevinst #livsstilsendring #psykiskhelse #helsefordeler #helsendin #helse #motivasjonsfaktorer #aktivitetmål #hverdagsaktivitet 

 

 

Raskeste veien til bedre helse!

Reklame | Bangerhead, iDeal

 

 

Ja hva legger du i det å trene? Tror du at du er effektiv og ikke minst aktiv fordi du tutler deg avgårde en times tid hver kveld? Tenker du at det er nok hvis du soser rundt på treningssenteret og samtidig unngår å bli dyktig sliten og svært andpusten?

Sannheten er at de fleste av oss ikke tar i nok. Og de fleste av oss har “tusen unnskyldninger” for å unngå ubehaget som følger med det å “gi jernet”.

Lær deg å velge annerledes og finn en enklere og kortere vei til bedre helse enn å bruke time etter time i hard fysisk aktivitet hver eneste dag. Lær å implementere daglig trening til noe du liker, elsker og finner akseptabelt å leve med daglig, så blir livet litt bedre, litt etter litt. Lær å leve med trening og aktivitet heller enn å guffe på til du møter veggen.

 

Det er jo ingen hemmelighet at trening og fysisk aktivitet er bra for deg. På alle måter som kan finnes er det bra å bevege seg og det finnes egentlig få unntak der fysisk aktivitet ikke er tilrådelig. Det som finnes av nyere forskning er også ganske samstemt i dette. Fysisk aktivitet kan også være bra i mange av de tilfeller der vi tidligere ikke tenkte at det kunne være greit. Et eksempel er ryggsmerter. Nå vet vi at i de fleste tilfeller både kan fjerne smerter, men også gjøre ryggproblemer til noe man fint kan leve med.

«Man er tross alt ikke helt frisk før man er litt syk».

Det er noe som skjer i kroppen når vi begynner å finne formen. Det å trene gir som jeg har skrevet om tidligere, en utskillelse av endorfiner og endocannabinoider. Det kan du lese mer om her.

Som jeg tidligere har skrevet om her på bloggen er det forskjeller på disse to tingene. Med en tilførsel av naturlige endocannabinoider vil dette kunne skje på et tidligere tidspunkt i treningsforløpet enn for eksempel endorfiner.

En god regel er å tenke på at allerede etter ca. 30 minutter, med fysisk trening vil kroppen starte å skille ut endocannabinoider, mens det vil altså ta lengre tid og høyere intensitet for å oppnå at kroppen øker produksjonen av endorfiner. Begge deler gir imidlertid stimuli til kroppen i form av både smertestillende og økning av vellyst i aktiviteten. Endorfiner er et hormon og det utløses litt og litt i ulike situasjoner, men fremfor alt utløses det i kroppen ved fysisk aktivitet.

Uansett vil det altså for hjernen og kroppens del være en fordel å trene. Utskillelse av disse hormonene vil altså gi deg en følelse av vellyst og smertedemping, samt lykkefølelse. Denne følelsen sitter i lenge etter at trening er avsluttet.

Gjør det derfor til en vane å trene litt hver dag. Man trenger ikke bruke lang tid heller. 4×4 minutters intervaller der man får pulsen opp slik at man blir andpusten i såpass stor grad at man ikke klarer å prate, vil være tilstrekkelig.

Og hvis tiden er enda knappere så sørg for å bli andpusten på 20 x 4 sekunder daglig. Ved intens innsats i bare 20 sekunder, så 15 sekunder pause, gjentas 4 ganger, så har man oppnådd veldig mye mer enn ingenting. Løping på stedet med full speed de første 20, så 20 sekunder med knebøy, så mange du klarer på 20 sekunder, deretter 20 sekunder med løping på stedet, før du avslutter med så mange stjernehopp som mulig på de siste 20 sekundene. Du har altså nå brukt totalt 140 sekunder, og da klarer du utmerket å få presset inn dette i et stramt tidskjema en eller flere ganger daglig. Men husk at intensiteten må være så høy at du blir såpass andpusten at du ikke klarer å føre en normal samtale.

Du kan lese mer om dette og Borg skala her.

Altså vil dette oppsummert potensielt være den raskeste veien til bedre helse hvis du er generelt veldig inaktiv. Et sted må man begynne sitt nye liv, og det å fjerne en av de vanligste «unnskyldningene», nemlig «Jeg har ikke tid til å trene», vil altså bli eliminert ved å velge slik HIIT trening. Og er målet å gå ned i vekt så trenger man heller ikke trene seg til stumper og stykker, men konsentrere seg mer om kosten. Et godt tips her er å telle inntaket sitt av kalorier i forhold til hvor mye man forbrenner. De fleste spiser nok mer kalorier enn man tror selv, og ved å ha en inaktiv livsstil så vil kroppen ha et overskudd av kalorier i forhold til hvor mye man forbrenner. Mange tror at man må trene til kroppen er tilnærmet revet i stykker, men altså begynn med en total gjennomgang av mengden og innholdet i hva du spiser daglig, ukentlig og månedlig. Men, altså trening er også med på å akselerere forbrenningen. Det er med andre ord lurt å kombinere telling av kalorier med daglig aktivitet og trening. Man kan få god hjelp av ernæringsfysiolog til dette.

En annen ting folk flest tenker, er at siden man går en lang tur hver dag, så er man nok aktiv. Først og fremst vil jeg da si at det å gå tur er et hav bedre enn å ikke gjøre det, men jeg vil også påpeke at det nok ikke er nok å bare tutle av gårde hvis man skal få den treningen kroppen trenger. En raskere vei til bedre helse er da å ta kortere turer, men med høy intensitet. Begynne turene med powerwalking, altså det å gå så raskt du klarer, og så øke tempoet enda litt i oppoverbakkene du møter. Hvis det ikke er noen motbakker på din vei, så velg gjerne turer der dette er en mulighet. Jo mer sliten og andpusten du blir, jo større effekt har det på formen din. Altså en raskere vei til bedre helse. Man vil da kun trenge, la oss si en tur på 15 minutter og så snu å gå samme tempo hjem. Totalt 30 minutter powerwalk. I stedet for en time eller to med tutling og kosespasering uten særlig effekt.

Get my point?

Ved å øke ulike oppgaver og aktiviteters intensitet, så kortes tiden det tar å oppnå resultater som gir stor effekt, signifikant!

 Alt i alt så gir dette en mye kortere og lettere vei til bedre helse. Så slutt å lure deg selv med aktivitet som ikke føles på kroppen. Gi jernet, oppnå en kortere vei til resultater. Slutt å kosetrene i lang tid, men være intens og effektiv når du trener, så er du ferdig på mye kortere tid. Tren gjerne uten å måtte forplikte deg til noen, men lær å trene alene. På denne måten er du alltid klar uten at du er avhengig av andre. Ikke legg opp til å måtte gå hit og dit til et treningssenter, med mindre du finner ekstra god motivasjon av det. Selv har jeg lært meg at det er bedre og ikke minst tidsbesparende å bruke egen kroppsvekt, og hjemmet mitt samt nabolaget som treningssenter. Dessuten er det langt rimeligere.

Og du, ikke vent til i morgen, start i går, ta ny runde i dag og fortsett i morgen. Du er da allerede i gang, ikke sant?

 

Mvh Willy

 

  

#helsegevinst #hverdagsaktivitet #helsefordeler #livsstil #endring #motivasjon #trening #løping #hiit #aktiv #aktivitet #andpusten #borgskala

 

 

Lær å være konstant positiv

 

 

Hvordan være konstant positiv?

Ja kan vi lære å velge slik at vi blir konstant positive? Er det en automatisk ting som kommer til oss, eller er det et resultat av hvordan vi velger å takle ulike følelser?

Det er umulig sier du kanskje da. Det er ingen som kan klare det sier alle! Og er det egentlig meningen at vi skal tutle rundt  å være så inn i hampen smilende, blide og gjennomsyret positiv hele tiden?

Nei, selvsagt ikke. Da hadde menneskene ikke hatt de kognitive evnene som det innebærer å fremkalle negative følelser, gråt, sorg, sinne, frustrasjon, hat, misunnelse og alt annet man forbinder med negativitet.

Men mennesker har også en annen evne. Nemlig evnen til å være selektive. Det å kunne ta ulike valg er det hjernen vår som bestemmer over. Å være bevisst på det å velge,  er en gave vi kan bruke for alt det er verdt.

Se for deg at det ligger en tallerken foran deg med en snegle og en gulerot. Hva ville du velge hvis du måtte velge en av dem?

Kanskje du ikke hadde lyst på noen av dem? Da er nok sjansen stor for at du ville velge å stå over. Men de fleste ville nok ha valgt guleroten.

Så hva er poenget? 

Hvis man står overfor et valg, så vil man kalkulere fordeler og bakdeler av konsekvensene av det valget vi tok. Man vil som mennesker flest velge det som passer oss best der og da. Altså det vi slipper billigst unna med.

Så tilbake til følelser. Hva med å kalkulere og være selektiv i hvilke valg vi tar når følelser blir for vonde eller upassende? Igjen er det bra og stå i følelsene sine, leve dem og kjenne på livets opp og nedturer, men det er mulig å velge vekk den verste smerten og de vondeste følelsene, sinne og generelt negative vibber som plager deg mer enn det gagner deg.

Når reaksjoner man har fører til at man går konstant rundt med negative tanker og følelser, blir dette til skade for deg og ikke en berikelse i livet.

Når man har for eksempel en negativ tanke der selvtillit og selvbilde er mer i fokus enn en positiv tanke og følelse om dette, så kan man ta et kalkulert valg om å fjerne denne negativiteten og erstatte den med noe positivt.

Det kan hende noen da sier at det ikke er så lett, men dette er noe man altså må øve på. Og hver eneste gang jeg selv får et snev av dårlig selvtillit, så sier jeg det høyt til meg selv og i samme sekund sier jeg “ah og der gikk det over”

Jeg tar et bevisst valg om å fjerne denne tanken fra hodet. Og ved å ha øvd meg på dette har jeg altså kunnet styre mer av de negative tankene vi mennesker får fra tid til annen. Ikke fjerne dem, for vi trenger å føle, men å kontrollere dem via bevisste valg.

Er man drittlei en dag så kan det være greit å velge å være akkurat det. Helt greit. Men i kveld velger jeg å være i mye bedre humør. Da velger jeg å gjøre noe jeg synes får meg glad og det er mitt forbanna valg, ikke sant?

Smil selv om du er i dritthumør, still deg foran speilet og lag så mange ulike typer smil du klarer. Gå ut å tving frem et smil til alle du møter og ikke gi deg før du har fått 20 smil tilbake. Da velger du aktivt å være positiv!  Selv om det er uvant så er det faktisk herlig sprøtt og godt for humøret. 

Så velg riktig hvis humøret plager deg i dag!

Stay positive!

Mvh Willy

#positiv #psykiskhelse #empati #hverdagsaktivitet #suksess #leve #smile #valg #følelser #helsegevinst #helse #motivasjon 

Drittdager!

 

 

Alle har dem, og alle får dem.  Dager som ikke er så gode. Dager der alt eller det meste ikke fungerer slik det var tenkt når man står opp. 

I dag smilte jeg hele veien til jobb som vanlig, og jeg hadde også en god dag på jobb. Likevel ble jeg altså fullstendig slått ut etter jobb. Noen ganger er det ingen forklaring. Noen ganger er det IKKE helt allright! Noen ganger føles alt bare dritt.

Og vet du hva? Det er helt normalt. Noen dager er livet slik at man ikke orker. Tretthet og oppgitthet krydres med en følelse av uro og udefinert angst.

Det gjelder å stå i det. Forstå at det er slik, og samtidig akseptere at det er greit. Man må også kunne si til seg selv at det ser helt annerledes ut i morgen. Fordi det er viktig å ikke gi seg hen til de negative bølgene. Noen dager må man bare bla forbi. Noen dager er ark i en bok som man blar raskt forbi og går videre til nye sider og spennende kapitler.

Jeg selv blar forbi dagen og gleder meg altså til i morgen. Jeg skal stå opp tidlig, nyte en deilig kopp med kaffe og smile til alle jeg møter bare for å på den måten kunne spre litt mer glede, litt mer positivitet og gi litt mer energi til de rundt meg.

Jeg vil smile til min egen dag og til oppgaver jeg skal utføre. Når jeg kommer hjem skal jeg male en list sort og ta noen mål til taket på utestuen. Jeg skal puste, smile og leve.

Fordi i morgen vil i dag være historie. I morgen vil morgendagen være ukjent og øyeblikket være det som betyr noe. For meg og for de som er rundt meg. Fordi alle trenger at man strør om seg med de smil man har i hjertet.

Man bør forbli positiv, men også akseptere dager med nedetid. Det har vi alle fra tid til annen.

Mvh Willy

#nedetid #mestring #psykiskhelse #helsefordeler #helsegevinst #helse #motivasjon #aktivitet #hverdagsaktivitet #suksess #leve #uro #trett #sliten 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top