Angstens beinharde grep!

 

 

Jeg skal forsøke å sette ord på noen av angstens virkemekanismer og hvordan jeg selv opplevde angstens beinharde grep for noen år siden. Jeg selv tok noen grep som virket for meg og i dagens blogginnlegg forteller jeg litt om dette.

 

Først og fremst må vi se litt på hva angst er og hvordan den kan arte seg for den enkelte. Det er nemlig ikke slik at den er lik for alle selv om det finnes flere fellesnevnere innen angst. Man kan ha angst for svært mye og man kan ha angst for selve angsten også. Derfor er ikke nødvendigvis angst logisk og enkel og forstå. Behandlingen for angst er ikke nødvendigvis lik for alle selv om også her er det fellesnevnere. Det finnes altså mange typer angst og jeg skal ikke gå inn på alt her, men vil gjerne anbefale dere å lese mer om dette her.

Men i korte trekk handler dette om hvordan man kan få noen ekstra verktøy til å arbeide med sin angst og hvordan trening og aktivitet kan være en av flere veier ut av angsten.

Angst kan bekjempes!

Derom hersker ingen tvil. La det være sagt med en gang. Angst er frykt. Frykt styres av hjernen og hjernen kan vi kontrollere. Så enkelt kan det sies, og likevel vet alle som har eller har hatt angst, at det er vanskeligere i praksis.

Behandling av angst i verden domineres i all hovedsak av medisinering, samtaleterapi og eksponeringsterapi. Ofte skjer dette i kombinasjon med hverandre.

De siste årene har også trening og fysisk aktivitet blitt inkludert som tillegg til disse tilnærmingene. Egentlig ikke så veldig rart når vi vet at trening styrker selvtilliten, reduserer stress, og gir smertedemping. Altså alt som «reparerer» frykt hos mennesker. Og frykt er en stor del av angsten som nevnt.

Min egen angst er borte!

Jeg selv har slitt med angst i de siste årene av ulike grunner. Dette har i hovedsak dreid seg om sosial angst, samt mer generell angst. Dette er noe som kommer snikende og ikke plutselig og som får spesielt store konsekvenser for ens sosiale liv, og som regel følger det depresjoner med på kjøpet. Den vonde sirkelen fortsatte til tross for at man forstår fornuftig sett mekanismene bak, sånn rent faglig da. Det hjelper ingenting når angsten slår inn. Resultatet er at man sitter igjen uten kontakt med omverden og ensomheten blir en ny depresjon i tillegg. Mange som opplever å leve med angst forteller at angsten er en ting men den tunge depressive ensomheten er verst. Jeg forstår hva de mener. Man kan ha gode mennesker rundt seg som hjelper en, men når man aldri tør å slippe noen andre inn på en så vil man mangle de sosiale settinger som man gjerne savner. Det er ikke lett å leve med og mange arbeider tungt når det er slik.

Jeg selv har fått god hjelp for lengst og er i dag frisk. Jeg var nødt til å enten forgå eller å arbeide med problemene på en slik måte at jeg fikk kontroll over angsten og depresjonen min. Trening og medisiner i kombinasjon var nøkkelen for meg. Og da spesielt trening i form av løping. Det å få tilført naturlige medisiner i form av løping og trening, hadde en svært god virkning på meg, og sammen med tradisjonelle medisiner ble dette redningen for meg. Jeg sliter fortsatt med manglende selvtillit og problemer med å utrykke meg i forsamlinger, men har ingen problemer med å lede foredrag eller å snakke om ting i store forsamlinger. Rart dette med angst som ikke er logisk i det hele tatt.

Nå når jeg ser tilbake på hvordan det har vært, kan jeg lære mye om hvordan jeg skal unngå feller i fremtiden. Når jeg nå er tilbake et hundre prosent frisk har jeg kraft og overskudd til å forstå, agere og takle situasjoner med en helt annen kraft og selvtillit enn tidligere. Det er fordelen min og ikke bakdelen med å ha vært igjennom og overvunnet angst.

Hva var det jeg egentlig gjorde og hvordan kan denne erfaringen brukes til nytte for andre?

Jo, jeg var først og fremst nødt til å tømme hjernen for ulike negative tanker og følelser. Dette innebar en total gjennomgang av det som ligger i bunn av svært mange med angst, nemlig en overdreven empati for andre, der «verden skal reddes» for enhver pris. Mange med angst føler nemlig at det er viktigere at andre har det bra kontra det å ha det bra selv. Da skal man ofte gjøre alt som står i ens makt for å redde flest mulig. Til syvende og sist når man står alene i slike situasjoner, vil det gå ut over en selv. Man klarer ikke alt og tilslutt så sniker det seg inn en følelse av at man feiler.

Ved stadige tilbakefall der man føler mestringstap så faller selvtilliten litt etter litt. Her startet i praksis angsten for meg. Selv om jeg visste at ting jeg gjorde var riktig, så følte jeg meg alene likevel. Man klarer ikke å stå i stadig mer kritikk og uenigheter rundt en og man får kritikk selv om man vet at man har rett. Til slutt så gir man opp og nederlaget er totalt. Når selvtillit og selvbilde får seg en knekk, så isolerer man seg lettere. Det blir vanskeligere å si ja til å delta og slik fører det ene til det andre.

Jeg selv snudde dette når jeg fikk behandling og lærte meg å leve med at man ikke kan redde verden. Jeg mener fortsatt at man burde prøve, men innser at jeg ikke kan redde verden alene. Så da er det bedre å legge det vekk til man er flere som kan dra det lasset sammen, og felles forståelse kan fordeles på dem som ønsker å delta.

Klart råd! Velg dine kamper med kløkt og omhu. Ikke la deg forlede til å redde verden selv, fordi utakk er verdens lønn!

Ved å innse dette og samtidig handle deretter, så fikk jeg langsomt mer kontroll over meg selv og mine omgivelser. Dette fungerte fordi livet ble mindre depressivt. Livet så med ett lysere ut når problemer ble anerkjent som ting man faktisk kan velge å legge bort.

Klart råd nummer 2. Problemer vil alltid finnes. Legg dem vekk og tenk på dem som ting. Så vet man at man vil få tingene på bordet etter hvert og da må man fikse dem. Og tanken om at man ikke trenger å fikse ting alene er bra. Søk hjelp av folk som kan dette. De fleste problemer vil aldri oppstå så hvorfor fundere på ting som ikke engang oppstår? Legg vekk problemene og gled deg over livet!

 

Trening hjalp meg mye, og da som nevnt løping først og fremst. Trening frigjør kjemiske substanser i hjernen som gjør deg lysere til sinns. Dette kom ikke med en gang, men jeg måtte i gjennom en periode der trening faktisk var mer vondt enn godt før det begynte å virke. Kondisen min var på bånn og først når jeg løp en kilometer for aller første gang opplevde jeg rushet i hodet. Endorfiner og endocannabinoider gav meg en uovervinnelig følelse. Deretter fikk jeg dette hver gang jeg løp langt. Løping ble en glede. Og i tillegg gav det meg bedre generell helse og sammen med full legesjekk av hjerte og kropp, gav det meg en følelse av selvtillit. Og siden har selvtilliten og troen på meg selv bare fortsatt å vokse.

I dag er følelsen av å eie verden sterk. Ja, altså eie verden i en overført betydning da. Jeg har lært meg å være sterk og trygg på meg selv.

Klart råd nummer tre. Vær sterk! Ha tro på at trening hjelper og at selv om angsten stanser deg fra å være aktiv, så begynn i det små, tren på å klare et sekund om gangen, tenk at uansett hva som skjer så betyr det ikke noe som helst fordi det er du som bestemmer ikke hjernen din og den syke delen av angstpunktet der inne. Gi mer F. Løft blikket og gå med hode og ryggen høyt hevet. Ikke bry deg om andres negativitet, men fremelsk din egen positivitet.

Det er alltid en løsning der ute på alt i verden så le av verden så vil verden le MED DEG og ikke AV DEG. Vis at du er sjefen over din egen angst, tenk på hvor deilig det er å kunne gi mer F i ting som påvirker deg negativt. Problemer som konstrueres av andre angår i grunnen ikke deg, men du kan trygt legge det bort og ikke la deg påvirke. Husk at vi alle er verdt noe. Vi alle har en unik plass her på jorden, INGEN av oss er perfekte, og alle har godt av å kjenne på frykt, angst og glede og trygghet.

 

De som kjenner mekanismene fra alle sider, de har en verdi som ingen andre kan verken forstå eller kopiere. Fordi vi alle er unike og ingen typer angstopplevelser kan generaliseres.

Klart råd nummer fire. Lær deg hvordan din angst fungerer. Tenk over hvordan du ville hatt det hvis angsten ikke hadde kontrollert deg. Tenk over hvordan veien dit kunne sett ut. Tren på å finne veien, oppsøk gode hjelpere, gode støttespillere og øv på å klare det hver eneste dag. Angst hater konfrontering og eksponering. Angst blir svakere av det. Finn måter å trene på som passer deg og din type angst.

Masse lykke til

Mvh Willy

#psykiskhelse #angst #trening #hverdagsaktiv #selvtillit #motivasjon #psykiatri #depresjon #medisin #hjelp #aktivitet

 

 

 

Hei og velkommen til mitt lille blogghjørne. Jeg er en Ergoterapeut, fotograf, kunstner, selvstendig næringsdrivende, rørlegger, far til fire og bonusfar til to. Jeg blogger om litt av hvert men hovedfokuset er å fremme en mest mulig aktiv hverdag for ALLE! Jeg er levende opptatt av livet, hverdagsaktivitet, livsstilsendring og rehabilitering i et ergoterapeutisk perspektiv, samt kunst og trening. På bloggen her kan du følge mine tips til livsstilsendring og trening, men også en blanding av livets krydder, utfordringer, gleder og sorger. Med videreutdanning i rehabilitering og mange års erfaring med frisklivssarbeid har jeg også en formell kompetanse innen livsstilsendring og tilpasning av aktivitet. Jeg tar nå oppdrag som personlig trener og livsstilscoach og har personlig oppfølging der dette behøves. Kontakt meg på mail for nærmere informasjon. Jeg brenner for å hjelpe mennesker med ulike utfordringer i forhold til livsstilsendringer og har mange års erfaring med dette profesjonelt. Gjennom egne erfaringer fra et langt liv med mye erfaring på mange områder deler jeg det meste av råd og tips på denne bloggen. Jeg er også foredragsholder innen temaet livsstilsendring og motivasjon Mvh Willy Alle bilder og tekst på bloggen er copyrighted. Det som ytres på bloggen er mine personlige tanker og meninger. Sponse meg? Viktige budskap trenger å spres. Folkehelse er et slikt område. Ønsker du å hjelpe til med å sponse bloggen så kontakt meg på [email protected]
Posts created 565

2 thoughts on “Angstens beinharde grep!

  1. Hmm it appears like your blog ate my first comment (it was extremely long) so I guess I’ll just sum it up what I wrote and say, I’m thoroughly enjoying your blog. I too am an aspiring blog blogger but I’m still new to the whole thing. Do you have any tips for newbie blog writers? I’d certainly appreciate it.

    1. Hi. i really appreciate your comment and good words. I have no specific tip other to write about things that you know and that you want to share with the world. Peace and love!
      All the best to you
      Willy

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top