Sitter her å tenker. Strømmen er gått og kjipe følelser hagler om kapp med møkkaværet ute. Verden er på randen av storkonflikt og klimaendringer, krig og urett preger verdensbildet. Intet nytt der ute altså.
Vel i min verden har jeg ikke engang lyst til å klage på noe som helst. Jeg lever, jeg har familie, jeg har jobber jeg trives med og jeg er stort sett smilende og blid.
Men av og til så har også jeg det ræva blues.
Og vet dere? Det er faktisk lov. Å ha det dritt innimellom er veldig godt å få lov til å kjenne på iblant.
Vi går da pokker ikke leende og smilende gjennom livet? Men vi kan godt være klar over at negativitet og negative FØLELSER over tid ikke er bra. Derfor er det viktig å kjempe seg igjennom drittdager, sorg og frustrasjoner for så å bli ferdig med det. Når drittdagene blir utelukkende negativ energi for deg selv og dem rundt deg, ja så er det på tide å reise seg opp å gå videre. Langvarig dritt har en tendens til å farge livet ditt grått og det vil vi jo ikke.
Selv rister jeg av meg sinne og frustrasjon som en villet og selvvalgt fysisk og mentalt handling. Litt som Varholm før en start der han klasker seg både her og der for å få opp guffen liksom. Man kan si hva man vil, men det hjelper faktisk!
Drittdagene kommer og drittdagene går. Kanskje det aller viktigste er å sørge for å ikke gjøre andres dager til elendige møkkaværet? Har du tenkt på at hvis du som person hele tiden utstråler negativitet til dine omgivelser så er sannsynligheten stor for at du får det tifold igjen?
Så nyt dine møkkadager i trygg forvissning om at de snart går over. Kjenn på dem og lær deres natur å kjenne. Bli ett med det kjipe og legg det vekk fordi du ikke trenger det. Bare vit at de er der for å gjøre deg sterkere. Det er lov å være blid, men faen meg også lov å være sur.
Willy
